Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024 *

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 385 S (2023–2024), jf. Dokument 8:114 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 15 [18:26:32]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund og Marie Sneve Martinussen om å stille alle utvisningssaker der barn er involvert, i bero (Innst. 385 S (2023–2024), jf. Dokument 8:114 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Representanter fra Rødt har fremmet et forslag om at alle utvisningssaker der unger er involvert, stilles i bero fram til anmodningsvedtak nr. 71 (2023–2024) er fulgt opp. Anmodningsvedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 følge opp Baumann-rapportens forslag, som en samlet arbeidsgruppe stod bak, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»

Komiteens anbefaling fra alle medlemmer, unntatt representanten fra Rødt, er at forslaget ikke vedtas. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken, og videre vil jeg gjøre rede for Arbeiderpartiets og Senterpartiets syn i saken.

8. mai i år ga Justis- og beredskapsdepartementet instruks til Utlendingsdirektoratet om at i tilfeller der det vil være umulig å videreføre familielivet i den aktuelle forelders hjem, skal hovedregelen fra nå av være å vurdere å stille krav om lenger botid for at utlendingen skal få permanent oppholdstillatelse i Norge, i stedet for at det treffes vedtak om utvisning. Dette gjelder kun saker der utvisningsgrunnlaget er brudd på utlendingsloven. Departementet har sagt at høringsnotat om forslaget vil bli sendt ut før sommeren, slik at instruksen kan nedfelles i forskrift. Senterpartiet og Arbeiderpartiet anser dermed anmodningsvedtaket som oppfylt, og vil derfor ikke stemme for forslaget.

Instruksen som er gitt, er om stans av iverksettelse av utvisningsvedtak i avgrensede tilfeller. Om utlendingen uansett ikke ville bli gitt oppholdstillatelse, og om utvisning anses som et nødvendig tiltak for å holde utlendingen ute av riket, eller det er snakk om grovt forsøk på misbruk av asylinstituttet, skal det ikke gis utsatt iverksettelse.

Tillit til asylinstituttet er viktig. Derfor er rask retur av alle med avslag på asylsøknader også viktig. Jeg vil legge til at vi må unngå å utsette iverksettelse i flere saker enn nødvendig. Forlenget usikkerhetsperiode og eventuelle falske forhåpninger må unngås. Til slutt vil jeg igjen presisere: Endringen gjelder kun dersom det ikke er mulig å videreføre familielivet i den aktuelle forelders hjemland, og kun i tilfeller med brudd på utlendingsloven som utvisningsgrunn. Instruksen gjelder ikke når utlendingen blir utvist for andre former for kriminalitet.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er viktig at vi har en rettssikker behandling av utlendingssaker. Det er mange ulike grunner til at det kan være aktuelt å tilbakekalle oppholdstillatelser. Det kan f.eks. dreie seg om at utlendingen som har søkt opphold i Norge, har oppgitt uriktig identitet, har løyet i asylsaksbehandlingen eller sagt at man er fra et land man ikke kommer ifra.

Det er viktig for Høyre at brudd på utlendingsloven får konsekvenser. Hvis vi skal opprettholde tilliten til asylsystemet på sikt, er det også viktig at misbruk av ordningen får reaksjoner. En mulig reaksjon er tilbakekall og mulig utvisning, men også tilleggstid for permanent opphold er en mulig reaksjon.

Det er grunnleggende i norsk forvaltning at hensynet til barns beste skal ivaretas. I saker hvor barn blir berørt, skal det tas særlig hensyn til det. Det er bakgrunnen for at Solberg-regjeringen satte ned Baumann-utvalget, som er omtalt i dette representantforslaget fra Rødt. De har kommet med en rekke anbefalinger. Noen av dem er enstemmig, men andre er under dissens. Høyre mener det er viktig at rapporten følges opp helhetlig, og at man ser også dette i sammenheng, framfor at man tar ut enkeltelementer og behandler dem, sånn som Rødt egentlig legger opp til.

Så har vi merket oss at regjeringen har sluttet all uttransport av personer som er utvist, hvor også barn er involvert. Det er veldig viktig at man fortsatt sørger for at det får konsekvenser for brudd på utlendingsloven, selv om man har barn. Det er i og for seg positivt, som Greni var inne på rett før meg, at det ikke gjelder for andre brudd på straffeloven f.eks. utover brudd på utlendingsloven. Jeg forstår det også sånn at det ikke skal gjøres unntak når det er grove brudd på utlendingsloven. Det er veldig viktig at det får konsekvenser hvis det er sånn at man oppgir uriktige opplysninger til norske myndigheter og ikke har grunnlag for opphold her.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Noreg har forplikta seg etter FNs barnekonvensjon: at barn under 18 år skal ha eit særleg menneskerettsleg vern. Etter barnekonvensjonen er det heilt grunnleggjande at eit barn, uansett kven det er, skal ha rett til ein trygg og god oppvekst. Her heiter det:

«Handlingar som vedgår barn som vert sett i verk av styresmakter og organisasjonar, skal først og fremst ta omsyn til kva som gagnar barnet best.

Det er staten sitt ansvar å setje barnerettane ut i livet.

Barnet skal ikkje skiljast frå foreldra sine mot eigen vilje, unnateke når dette er nødvendig av omsyn til kva som gagnar barnets beste.»

Barnekonvensjonen gjeld over norsk lov.

I utlendingslova § 38 står det:

«I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Sidan barnekonvensjonen står over norsk lov, meiner eg at i enkelte saker er barnets beste viktigare enn innvandringspolitiske omsyn, som også er lista opp i § 38. Eg meiner at innvandringspolitiske omsyn ikkje skal kunne gå føre barnets beste i ein del saker. Sjølv om det skal leggjast vekt på innvandringspolitiske omsyn, er det eit stort spørsmål om ikkje mange saker der barn eller barns foreldre vert utviste, er meir til innvandringspolitisk skade enn til gagn når det snakk om menneske som både er godt integrerte, i arbeid, betalar sin skatt og har budd i Noreg lenge.

Baumann-utvalet kom i sin rapport med ei tydeleg anbefaling om å finne alternativ til utvising i saker som gjeld barn, og det er det svært gode grunnar for. Som Redd Barna skriv i sitt innspel til denne saka, er det godt dokumentert av barnefaglege sakkunnige at det å bli skilt frå foreldra kan vere ei svært traumatisk oppleving som kan få store konsekvensar og prege utviklinga til barnet, og føre til psykiske og til og med fysiske skader. Alvoret i konsekvensane for barn i utvisingssaker og dei tydelege anbefalingane i Baumann-rapporten om å finne alternativ til utvising i saker som gjeld barn, var også årsaka til at vi tok oppfølginga av rapporten inn i forhandlinga med regjeringspartia. Vårt gjennomslag i forhandlingane resulterte i ein budsjettavtale og eit vedtak om at anbefalinga skulle følgjast opp.

Eg er svært glad for at det kom 8. mai, men eg deler også bekymringa for at underpunkta i instruksen som kom, motarbeider hovudhensikta med Baumann-rapporten. Difor stemmer SV for forslaget, men går imot innstillinga, og vi vil følgje opp denne saka vidare i vårt samarbeid med regjeringspartia.

Eg tek opp forslaga frå SV og Raudt.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Nok en gang blir Stortinget forelagt et forslag som handler om å uthule norsk innvandringspolitikk, uthule vår mulighet til å styre vår egen kontroll med adgangen til riket, vår mulighet til å styre fra Stortinget. Dersom man hadde vedtatt alle disse forslagene som har kommet opp gjennom tidene, fra henholdsvis SV, Rødt og for så vidt også Venstre og Kristelig Folkeparti til tider, ja, Arbeiderpartiet også, så hadde utlendingsloven vært en lov kun i navnet, og knapt nok det. Unntakene sett i sammenheng hadde gjort det innholdsløst å drive innvandringspolitikk og ha kontroll på innvandringen til kongeriket. Dette er nok et forslag i så måte, som kun har til hensikt å uthule norsk innvandringspolitikk.

Når man ikke får flertall for de forslagene man kommer opp med, går man til neste skanse, som er å vise til internasjonale konvensjoner som har forrang foran norsk lov, og som sier at man egentlig har rett, for det man sier, det sier internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge er bundet av, og dermed er det to streker under svaret.

Jeg tør minne om at disse konvensjonene og internasjonale avtalene kun gjelder så langt som Stortinget ønsker. Det er kun så langt Stortinget ønsker – det er vi, flertallet i denne salen, dessverre, som har gitt disse konvensjonene forrang foran norsk lov. Det har stilt oss i mange vanskelige situasjoner ved svært mange anledninger. Dette er i hvert fall ikke riktig vei å gå, å uthule enda mer. Tvert om er det behov for at Stortinget igjen tar kontroll over innvandringen til kongeriket, tar kontroll over hvem som får passere norske grenser, hvem som skal få lov til å være her, ikke en eller annen internasjonal konvensjon eller internasjonal domstol som hever seg over det norske demokratiet og det norske stortinget.

Tobias Drevland Lund (R) []: For over to år siden kom Baumann-utvalget med sin rapport, der de gransket utvisningspraksis i saker som berører barn. Utvalget gikk grundig gjennom saker som gjaldt utvisning på grunn av grove brudd på utlendingsloven, og hvor den som utvises, har barn i Norge.

Rødt fremmet dette forslaget i mars, fordi vi rett og slett ikke følte vi kunne vente på regjeringen lenger. Vi ville forhindre at enda flere familier splittes, vi ville forhindre at enda flere norske barn må oppleve at foreldrene deres sendes ut av landet. Statsråden har sagt at Baumann-utvalgets samlede anbefalinger skal følges opp i løpet av 2024. Det er bra, og det haster.

Det var viktig for oss at alle saker som omhandler utvisning der barn er involvert, stilles i bero fram til et nytt regelverk er på plass, etter at Baumann-utvalgets anbefalinger er fulgt opp og gått gjennom. Siden den gang har Justisdepartementet sendt ut en instruks til UDI og UNE, men dessverre ser vi at også denne instruksen er mangelfull.

Det er særlig bekymringsfullt at forskriften innebærer flere skjønnsmessige vurderinger som er overlatt til utlendingsforvaltningen selv. Det er bekymringsfullt at en allerede snever gruppe mennesker blir ytterligere innsnevret med de unntakene instruksen faktisk gir. Jeg er redd slike skjønnsmessige vurderinger fra forvaltningens side vil utgjøre en innstramming i det Baumann-utvalget har foreslått og anbefalt. Det vil gi utlendingsmyndighetene muligheten til selv å definere hva som skal være unntakene fra hovedregelen om at det skal gis tilleggstid framfor utvisning, og hvem som skal utelukkes fra instruksen om utsatt iverksettelse.

En slik definisjonsmakt er uheldig, ettersom den endelige forskriften og et endelig regelverk ikke er på plass enda. Det vil derfor være svært uheldig om familier som til slutt kanskje omfattes av et nytt regelverk, splittes som følge av instruksen, før det nye regelverket er på plass.

For over to år siden sto jeg på denne talerstolen og fortalte om Selma og søstrene hennes i Lofoten. I likhet med altfor mange andre barn i Norge, hadde de opplevd at en forelder – i dette tilfellet faren – ble kastet ut av Norge fordi han gjorde en feil da han kom hit i 1997. Den gangen, for to år siden, skulle vi stemme over et forslag om at brudd på utlendingsloven som hovedregel skal møtes med andre reaksjonsformer enn utvisning, slik nettopp Baumann-utvalget hadde foreslått.

Nå står vi her igjen, over to år seinere. Mye har skjedd, men likevel ikke nok. For alle de barna som fremdeles kan måtte oppleve at foreldrene deres sendes ut av landet, er ikke denne instruksen god nok. Jeg er dessverre redd for at instruksen regjeringen har sendt ut om en midlertidig stans i utsendelser, ikke vil imøtekomme det som skulle være intensjonen – i hvert fall slik vi forstår det – nemlig faktisk å stanse utsendelser fram til Baumann-utvalgets anbefalinger og nytt regelverk er på plass.

Jeg vil derfor innstendig be om at man støtter forslagene fra Rødt og SV i denne saken likevel. Med det viser jeg til forslagene Rødt er en del av.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Først vil jeg begynne med å takke forslagstillerne. Venstre støtter forslaget. Det gjør vi fordi barn er spesielt sårbare, og barn på flukt har et særskilt behov for beskyttelse. Det er grunnen til at vi mener at barnas beste alltid må settes først i asylspørsmål, og at vi har et særskilt ansvar for å sørge for å sikre alle en trygg oppvekst, også barn med fluktbakgrunn og barnefamilier med fluktbakgrunn.

For å sikre barn med fluktbakgrunn en trygg oppvekst, er det grunnleggende å sørge for at de får vokse opp med sine nærmeste. Da avisen Utrop omtalte gjennomslaget SV har fått om å følge opp Baumann-utvalgets anbefalinger, fortalte de samtidig om en familie som splittes, der hensynet til barns beste nok engang ikke har veid tungt nok – akkurat som utvalget har slått fast at skjer i altfor stor grad, altfor ofte.

Den saken handlet om en mor fra Ullensaker som har to barn, og som har bodd i Norge i 12 år. Hun er gift, i jobb og godt etablert i sitt lokalsamfunn. Hun er også gravid i andre trimester. Istedenfor å glede seg over å bli storebror eller storesøster, skal de to eldste barna påføres det traumet det er å være redde for mamma og det minste søskenet i søskenflokken, redde for at mamma skal flytte, og at minstemann skal vokse opp i Pakistan istedenfor på Kløfta.

Jeg tror ikke vi klarer å forklare logikken i og konsekvensene av innvandringsregulerende hensyn til dem som gang på gang blir nedprioritert nettopp på grunn av disse hensynene, til tross for at det ikke er til barnets beste. Jeg tror det er vanskelig å forsvare. Venstre mener det er vanskelig å forsvare. Derfor mener vi at barnas beste alltid skal komme først i asylspørsmål.

Et flertall i denne salen ønsker å beholde den praksisen vi har i dag, selv når det utfordrer forpliktelser til menneskerettighetene og barnekonvensjonen. Jeg vil gi ros til SV for å utfordre regjeringen og for å få et viktig gjennomslag i budsjettforhandlingene. Det skulle bare mangle om ikke sakene stilles i bero i påvente av behandlingen av dette gjennomslaget, for det er tross alt barns liv og grunnleggende rettigheter det omhandler.

Statsråd Emilie Mehl []: I 2021 vedtok Stortinget enstemmig en bestemmelse om at det i særlige tilfeller kan ilegges krav om inntil tre års tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, framfor at det treffes vedtak om utvisning.

I forrige uke sendte departementet på høring et forslag som gir nærmere føringer for når tiltaket skal anvendes i praksis i en særskilt kategori av saker, som berører barn. Det har utgangspunkt i et anmodningsvedtak fra Stortinget.

Jeg ønsker nå på ordinær måte å avvente høringsinstansenes tilbakemeldinger før vi tar endelig stilling til om utkastet til regulering bør justeres eller ikke. Jeg viser til at Stortinget selv har satt en frist for denne prosessen, som er i løpet av 2024.

Samtidig har vi kommet til at når departementet nå har konkretisert hvordan praksis bør mykes opp av hensyn til barn, er det også riktig i mellomtiden å gi instrukser til UDI og UNE som sørger for at den nye praksisen tilpasses forslagene fram til endelig prosess er ferdig.

Vi har derfor gitt en instruks til UDI om behandlingen av sakene, samt en instruks om å utsette iverksettingen av vedtak som er truffet etter tidligere regelverk, som ligger innenfor de kriterier som er satt i instruksen til UDI.

Jeg merker meg at et mindretall i komiteen er imot at forvaltningen skal ha mulighet til å utøve skjønn, og ønsker absolutte hindringer mot utvisning i saker som berører barn, både før og etter at de planlagte forskriftsbestemmelsene er på plass. Dette er noe annet enn det som ligger i den arbeidsgrupperapporten Stortingets anmodningsvedtak bygger på. Her framgår det tydelig at forslaget fra den samlede gruppen bare gjaldt en hovedregel for de sakene hvor det ikke var reelle muligheter for å videreføre familielivet i den aktuelle forelderens hjemland.

Når tungtveiende innvandringsregulerende hensyn skal avveies mot hensynet til barnets beste, kommer man ikke utenom at det må utøves skjønn. Det er heller ingen tvil om at de avveiningene kan være krevende, og at det kan være ulike oppfatninger av hva som bør bli resultatet.

Derfor vil jeg også understreke at departementet har gjennomført flere andre tiltak for å styrke barns rettsikkerhet i de aktuelle sakene. Jeg vil særlig framheve at det har blitt gitt utvidet rett til fritt rettsråd, og at det nettopp har blitt gitt en ny forskriftsbestemmelse om at det ut fra nærmere kriterier skal gjelde en lavere terskel for rett til nemndmøtebehandling i UNE i utvisningssaker som berører barn.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund (R) []: NOAS, som jobber tett med bl.a. utvisningssaker der barn er involvert, er bekymret for at de skjønnsmessige unntakene i instruksen som er gitt fra Justisdepartementet, er overlatt til utlendingsforvaltningen å bruke skjønn. Manglende klare definisjoner av unntakene kan føre til uforutsigbare og også urimelige avgjørelser, som kan bety en inkonsekvent praksis og en svekkelse av rettssikkerheten for dem det gjelder. Kan statsråden betrygge meg om at det ikke er tilfellet?

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har, som jeg var inne på, gjort flere tiltak for å styrke barns rettssikkerhet i utlendingssaker. På generelt grunnlag mener jeg at det er et viktig både fokus og prinsipp som ligger til grunn for utlendingsforvaltningen, sånn som for andre deler av forvaltningen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Vi vet altfor godt at når utlendingsforvaltningen blir gitt et altfor stort skjønn, så er resultatet, etter min mening, at den tapende parten nettopp er de barna som får en av foreldrene sine utvist fra Norge.

Men mitt neste spørsmål er om statsråden mener instruksen som er sendt ut fra Justis- og beredskapsdepartementet, er strengere, altså at den legger til grunn en strengere praksis enn hva et flertall i Baumann-utvalget har anbefalt.

Statsråd Emilie Mehl []: Vårt forslag, som er på høring, er jo en oppfølging av utvalget, hvor det dreier seg om å åpne for en annen type reaksjon enn utvisning i saker om brudd på utlendingsretten. Det er generelt en oppmykning, hvis man kommer til at det blir ny praksis. Så mener jeg fortsatt at det i noen tilfeller vil være klart urimelig å ikke utvise noen, og derfor er det likevel fortsatt en adgang til det i de mest alvorlige sakene.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. Når man leser instruksen, får man et inntrykk av at man fortsatt – med det som kalles «grove brudd på utlendingsloven» – skal kunne gi adgang til utvisning. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva legger man i «grove brudd på utlendingsloven»?

Statsråd Emilie Mehl []: Disse sakene er sjelden like og sjelden enkle, og som jeg også var inne på i innlegget mitt, kommer man vanskelig utenom en viss grad av skjønn når man skal vurdere innvandringsregulerende hensyn opp mot barns beste.

Når det gjelder «grove brudd på utlendingsloven», så kan det være brudd som helt klart strider mot folks rettsoppfatning at man ikke reagerte med en utvisning på. Det kan være ulike former for identitetsjuks, bevisste løgner om historie eller andre ting. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sånn som er vanlig praksis i utlendingssaker.

Votering, se onsdag 5. juni

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Dermed er dagens kart ferdig debattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel