Presidenten [14:43:58 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Truls Vasvik (A) [14:44:21 ] (ordfører for saken): Denne proposisjonen
gjelder forslag til endringer i legemiddelloven og apotekloven,
og forslaget gir hjemmelsgrunnlag for å kunne iverksette ulike tiltak
når det er fare for tilgang til legemidler.
Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og
for rask behandling. Så kan jeg opplyse om at komiteen står samlet.
Vi står, som vi også har sett i mediene, overfor
et økende antall situasjoner med alvorlig legemiddelmangel i Norge,
også utenfor kriser og katastrofer. Kompleksiteten i legemiddelmangelen
øker. Det vil komme flere kritiske mangelsituasjoner framover som
ikke kan løses med andre legemidler. Årsakene til legemiddelmangel er
mange og uforutsigbare. Mye kan skje, fra råstoffmangel til produksjonsproblemer
og ulike hindre på medisinens ferd til Norge, for det meste av dette
kommer jo utenfra. Norge er et lite marked, og det gjør oss spesielt sårbare
i legemiddelsaker som rammer mange land.
Det er altså slik at bildet endrer seg i en
mer krevende retning. Selv om vi har god dialog med aktørene, er det
behov for bedre og mer effektive virkemidler, og for at vi kan være
mer proaktive. Det handler i bunn og grunn om å sikre økt trygghet
for at norske pasienter får medisinene de trenger.
Det tas flere viktige grep i denne proposisjonen. Norge
er Europas største parallelleksportør av legemidler i Europa per
innbygger. Maksprisregulering og offentlige anskaffelser bidrar
til spesielt lave legemiddelpriser i Norge, noe som gjør det lukrativt
å eksportere. Vi tar nå grep slik at vi får et rettslig grunnlag
som gir oss muligheten til å forby parallelleksport av legemidler
i situasjoner der forsyningssikkerheten er truet, og der vi må sikre
at legemidler som allerede er i Norge, forblir her. 19 av EUs medlemsland
har allerede klare regler for dette, og det er på tide at vi også
får det i Norge.
Det trengs også et rettslig grunnlag for rasjonering av
legemidler ved en kritisk mangelsituasjon, og der en ikke kan løse
dette ved å tilby andre lignende legemidler. Det kan dreie seg om
rasjonering fra grossist til apotek, fra apotek ut til pasient og
rasjonering til helseinstitusjoner. Dette handler også om jevn fordeling
til alle pasienter i hele landet.
Jeg synes det er viktig å presisere at tiltak
som gjelder både rasjonering og forbud mot parallelleksport, skal
være forholdsmessige. Det vil si at de må være egnede og nødvendige
for å håndtere en situasjon hvor det er fare for tilgangen til et
konkret legemiddel i Norge. Vi snakker altså om tiltak som kun skal
iverksettes i kritiske situasjoner. Her er det litt ulik ordlyd
i innstillingen fra komiteen, men intensjonen er lik fra alle partier.
For å få til disse endringene på en god måte
og for å møte en stadig mer krevende mangelsituasjon er det viktig
at myndighetene får løpende tilgang til lagerstatus hos grossister
og i apotek, slik at vi skal klare å få en bedre totaloversikt enn
det vi har i dag.
Med disse lovendringene er vi langt bedre rustet
i møtet med kritisk legemiddelmangel, og vi kan jobbe mer proaktivt
for å hindre kritisk legemiddelmangel. Det er til pasientenes beste.