Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 373 L (2023–2024), jf. Prop. 100 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [14:43:44]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i legemiddelloven og apotekloven (styrket legemiddelberedskap m.m.) (Innst. 373 L (2023–2024), jf. Prop. 100 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Vasvik (A) [] (ordfører for saken): Denne proposisjonen gjelder forslag til endringer i legemiddelloven og apotekloven, og forslaget gir hjemmelsgrunnlag for å kunne iverksette ulike tiltak når det er fare for tilgang til legemidler.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og for rask behandling. Så kan jeg opplyse om at komiteen står samlet.

Vi står, som vi også har sett i mediene, overfor et økende antall situasjoner med alvorlig legemiddelmangel i Norge, også utenfor kriser og katastrofer. Kompleksiteten i legemiddelmangelen øker. Det vil komme flere kritiske mangelsituasjoner framover som ikke kan løses med andre legemidler. Årsakene til legemiddelmangel er mange og uforutsigbare. Mye kan skje, fra råstoffmangel til produksjonsproblemer og ulike hindre på medisinens ferd til Norge, for det meste av dette kommer jo utenfra. Norge er et lite marked, og det gjør oss spesielt sårbare i legemiddelsaker som rammer mange land.

Det er altså slik at bildet endrer seg i en mer krevende retning. Selv om vi har god dialog med aktørene, er det behov for bedre og mer effektive virkemidler, og for at vi kan være mer proaktive. Det handler i bunn og grunn om å sikre økt trygghet for at norske pasienter får medisinene de trenger.

Det tas flere viktige grep i denne proposisjonen. Norge er Europas største parallelleksportør av legemidler i Europa per innbygger. Maksprisregulering og offentlige anskaffelser bidrar til spesielt lave legemiddelpriser i Norge, noe som gjør det lukrativt å eksportere. Vi tar nå grep slik at vi får et rettslig grunnlag som gir oss muligheten til å forby parallelleksport av legemidler i situasjoner der forsyningssikkerheten er truet, og der vi må sikre at legemidler som allerede er i Norge, forblir her. 19 av EUs medlemsland har allerede klare regler for dette, og det er på tide at vi også får det i Norge.

Det trengs også et rettslig grunnlag for rasjonering av legemidler ved en kritisk mangelsituasjon, og der en ikke kan løse dette ved å tilby andre lignende legemidler. Det kan dreie seg om rasjonering fra grossist til apotek, fra apotek ut til pasient og rasjonering til helseinstitusjoner. Dette handler også om jevn fordeling til alle pasienter i hele landet.

Jeg synes det er viktig å presisere at tiltak som gjelder både rasjonering og forbud mot parallelleksport, skal være forholdsmessige. Det vil si at de må være egnede og nødvendige for å håndtere en situasjon hvor det er fare for tilgangen til et konkret legemiddel i Norge. Vi snakker altså om tiltak som kun skal iverksettes i kritiske situasjoner. Her er det litt ulik ordlyd i innstillingen fra komiteen, men intensjonen er lik fra alle partier.

For å få til disse endringene på en god måte og for å møte en stadig mer krevende mangelsituasjon er det viktig at myndighetene får løpende tilgang til lagerstatus hos grossister og i apotek, slik at vi skal klare å få en bedre totaloversikt enn det vi har i dag.

Med disse lovendringene er vi langt bedre rustet i møtet med kritisk legemiddelmangel, og vi kan jobbe mer proaktivt for å hindre kritisk legemiddelmangel. Det er til pasientenes beste.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se onsdag 5. juni