Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 393 L (2023–2024), jf. Prop. 63 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:29:03]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i helsepersonelloven og helsetilsynsloven (administrative reaksjonar, karantenetid før søknad om ny autorisasjon mv.) (Innst. 393 L (2023–2024), jf. Prop. 63 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne viktige saken. Det er i store trekk mye enighet i komiteen om forslaget som nå ligger til behandling. Endringene er i stor grad oppfølging av forslag i en rapport fra pasientovergrepsutvalget, som ble framlagt den 29. april 2022. Hele hensikten med forslaget er å styrke pasientsikkerheten samt tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Det foreslås flere lovhjemler som gjør at man kan gi strengere administrative reaksjoner, og i helsepersonelloven § 62 andre ledd innføres en generell karantenetid når det gjelder muligheten til å søke om ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter at vedkommende har mistet autorisasjonen mv. som følge av tilbaketrekking. Forslaget betyr at det må gå minst to år etter vedtaket om tilbaketrekking før man kan søke om å få igjen autorisasjon.

Komiteen viser til at det opp gjennom årene er avdekket flere alvorlige tilfeller av overgrepssaker fra helsepersonell mot pasienter. Som tidligere nevnt fant pasientovergrepsutvalget mye bekymringsverdig i sin rapport, noe som også er påpekt videre i innstillingen til saken. Flertallet av partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, mener at karantenetiden på ti år i de alvorligste sakene er et svært inngripende tiltak, all den tid det betyr yrkesforbud for helsepersonell. Flertallet er enig i at dette er veldig inngripende, men at det likevel er riktig at man etter ti år skal ha mulighet til å kunne søke om autorisasjon igjen. Dette mener flertallet er ok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er veldig bra at lovverket strammes inn og støtter store deler av lovendringen. Fremskrittspartiet vil allikevel peke på at VG den 2. mai 2021 avdekket at psykolog Sverre Varhaug hadde forgrepet seg mot 28 pasienter over tre tiår. At han etter hvert ble dømt til å miste autorisasjonen, hindret ham ikke i å fortsette. Aftenposten skrev den 6. april om en osteopat som i vinter ble dømt for å ha misbrukt stillingen sin for å oppnå seksuell omgang. Fremskrittspartiet mener at i de tilfellene man mister autorisasjonen grunnet f.eks. seksuelle overgrep, bør det ikke være mulig å kunne søke om ny autorisasjon i det hele tatt, og at man får inndratt autorisasjonen for alltid.

Fremskrittspartiet foreslår derfor at varig inndragning av autorisasjon ikke bør være begrenset til en periode på ti år, men skal gjelde permanent. Dette forslaget er for å sikre at helsepersonell som begår alvorlige overgrep, ikke får muligheten til å gjenoppta sin praksis i framtiden. Ved å innføre en permanent inndragning av autorisasjon vil man legge et tydelig og ufravikelig krav om ansvar og konsekvenser for en slik uakseptabel atferd. Ved å fjerne tidsbegrensningen for ny søknad om autorisasjon fjerner man en mulig vei tilbake for helsepersonell som har begått alvorlige overgrep. Dette vil bidra til å sikre at autorisasjonsprosessen ikke blir misbrukt og med det gir en mulighet til å unngå å ta ansvar for sine handlinger. Fremskrittspartiet støtter derfor ikke forslag til ny § 62 tredje ledd.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Truls Vasvik (A) []: Takk for en god utgreiing fra saksordføreren. Jeg er glad for at det er et bredt flertall som stiller seg bak den viktige lovendringen. I og for seg oppfatter jeg at alle er enige i intensjonen. Spørsmålet er hvor hardt man skal stramme til.

Det har over tid vært flere saker med helsepersonell som har utført seksuelle overgrep mot pasienter og brukere av helsetjenestene. Det var bakgrunnen for at regjeringen Solberg satte ned pasientovergrepsutvalget i 2021. Nå følger nåværende regjering, regjeringen Støre, opp dette arbeidet og fremmer som nevnt en rekke innstramminger.

La meg bare være helt tydelig: Seksuelle overgrep er forbudt og skal straffes etter straffeloven. Det denne saken handler om, er administrative reaksjoner for helsepersonell etter sonet dom og avsluttet straffeprosess. Med denne saken styrker vi pasientsikkerheten med reaksjoner overfor helsepersonell som begår overgrep mot eller utviser grensekrenkende atferd overfor pasienter.

Vi vil innføre en generell karantenetid på minst to år før det kan søkes om ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, i tilfeller der helsepersonellet har mistet denne autorisasjonen. I de mest alvorlige tilfellene blir det nå varig tilbakekalling av autorisasjon, og det blir en karantenetid på ti år før det kan søkes om å få tilbake autorisasjonen. Formålet med forslaget om varig tilbakekall er ikke straff, men en administrativ reaksjon som blir vedtatt på bakgrunn av formålene med tilsyn, herunder hensynet til tillit, kvalitet og trygghet.

Det er svært viktig at en styrker pasientsikkerheten med reaksjoner overfor helsepersonell som begår overgrep mot eller utviser grensekrenkende atferd overfor pasienter. Derfor er dette en svært viktig sak. Heldigvis gjelder det ikke mange, men det er særs alvorlig for dem det gjelder. Jeg er glad for at vi her er tydelige om at sånn skal vi ikke ha det, og at det må reageres sterkt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Da Solberg-regjeringen oppnevnte det offentlige ekspertutvalget, pasientovergrepsutvalget, i 2021, var det viktig. Det var på bakgrunn av en rekke medieoppslag om tilsynsmyndighetenes håndtering av saker om overgrep mot pasienter utført av helsepersonell, og særlig av psykologer og psykiatere.

Det er helt uakseptabelt at det skjer i norsk helsetjeneste. Samtidig vet vi ganske mye om at maktforholdet ofte er asymmetrisk. Det oppleves at fagpersonen, legen eller annet helsepersonell har mer makt og myndighet enn den andre. Dette er heldigvis noe som helsepersonell selv er opptatt av. De er også selv opptatt av å jobbe godt og forebyggende mot det, bl.a. i utdanningsinstitusjonene, hvor dette er viktige temaer – det å legge vekt på etikk, det å legge vekt på rolleforståelse og det å se det asymmetriske maktforholdet som oppstår og er der, og som man må gjøre alt for å utligne.

Ekspertutvalget pekte på en rekke viktige tiltak. Et av de tiltakene er noe av det Stortinget gjør i dag, men det er også viktig å fortsette det systematiske arbeidet mot at slike overgrep skjer, at reaksjoner og saksbehandling er riktig og godt målrettet mot alvorlighetsgraden i mange av disse sakene, og, som sagt tidligere, at det skal skje et godt forebyggende arbeid for å motvirke risiko for at slikt skjer.

Høyre støtter regjeringens forslag både når det gjelder karantenetid på to år, og også når det gjelder mulighet for varig inndragning av helsepersonells autorisasjon. Det er viktige tiltak for å sikre pasienter trygghet for å bli behandlet godt i norsk helsetjeneste, at man får den hjelpen man skal, og at man skal skjermes for å utsettes for overgrep eller utilbørlig oppførsel fra helsepersonell.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Pasientar i det norske helsevesenet skal vera trygge på at den behandlinga dei får, held den høgaste faglege kvalitet, og at det er vern mot vald og krenkande behandling. Helsepersonell gjer ein utruleg viktig jobb for samfunnet vårt, og det overveldande fleirtalet gjer det med fagleg integritet og respekt for integriteten og menneskerettane til pasientar og brukarar.

Dessverre er det ikkje alltid verkelegheita. Det har bl.a. blitt stadfesta i rapporten til pasientovergrepsutvalets og Raude Kors sin rapport Omsorg under press, om fysisk og psykisk vald og forsømingar på sjukeheimen.

Funna i pasientovergrepsutvalets rapport er graverande. Eksempel på funn var at reaksjonar og sakshandsaminga i Helsedirektoratet ikkje er tilstrekkelege når ein har mistanke om overgrep, at reaksjon og sakshandsaming ikkje er godt nok målretta mot alvorsgraden i saka, at involveringa av påtalemakta må styrkast, at arbeidsgjevarar si oppfølging må betrast, at pasientar og pårørande må få styrkt sin posisjon ved mistanke om grenseoverskridande åtferd, og at det førebyggjande arbeidet for å motverka risiko for overgrep og for å rehabilitera helsepersonell må styrkast.

Rapporten til Raude Kors viser at halvparten av bebuarane på sjukeheim som har delteke i undersøkinga, sjølve har opplevd eller vore vitne til vald eller forsøming. Blant besøksvenene til Raude Kors har over ein tredjedel vore vitne til eller hatt mistanke om ei eller fleire former for forsøming eller vald på sjukeheimar. Ein høg del av bebuarane på sjukeheim som har varsla, har meldt at dei ikkje har inntrykk av at varslinga har ført til forandringar.

Ein skal vera trygg på at ein blir teken godt vare på i helsetenesta, og at behandlinga ein får, er forsvarleg. Når det ikkje skjer, skal det finnast varslingsmekanismar. Varsel skal følgjast opp, og brot skal få konsekvensar.

Dei endringane som no blir vedtekne, skal styrkja pasientsikkerheita og tilliten til helse- og omsorgstenestene. Difor er det omsynet til den ramma parten denne lovendringa legg avgjerande vekt på. Ein pasient eller brukar er i all hovudsak den svake part i relasjonen mellom helsepersonell og pasient/brukar.

Å risikera å mista autorisasjonen i to år eller i ytste konsekvens varig tilbakekall er ein streng reaksjon, men at det er brei tilslutning til endringane frå høyringsinstansane, viser at regjeringas forslag treffer rett. Eg er glad for at det er ein samrøystes komité i denne saka.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg vil understreke at overgrep mot pasienter er fullstendig uakseptabelt og alvorlig misbruk av tilliten helsepersonell er gitt av samfunnet. Når slike hendelser skjer – og de har dessverre skjedd – må vi ta all mulig lærdom av det. Dette var årsaken til at pasientovergrepsutvalget i sin tid ble nedsatt.

Regjeringen følger nå i hovedsak opp alle utvalgets anbefalinger. Lovforslagene gir Helsetilsynet flere viktige virkemidler for å kunne reagere strengere overfor helsepersonell som er til alvorlig fare for pasientsikkerheten, eller som alvorlig svekker tilliten til våre felles helse- og omsorgstjenester. Lovforslagene er generelle og kan også omfatte andre sakstyper enn seksuelle overgrep og annen grenseoverskridende atferd overfor pasienter.

Regjeringen foreslår å innføre en generell karantenetid på minst to år før helsepersonell som har fått tilbakekalt autorisasjonen, kan søke om ny autorisasjon. Vi foreslår at det kan gjøres unntak fra kravet om karantenetid i særlige tilfeller, der det er klart at vilkårene for ny autorisasjon er oppfylt før det har gått to år.

I de alvorligste sakene, der hvor det er grunnlag for varig tilbakekall av autorisasjonen, foreslår vi en karantenetid på minst ti år. Karantenetid vil være en sikkerhetsventil som tar høyde for at situasjonen kan endre seg over tid, også i de mest alvorlige tilfellene. Ved varig tilbakekall av autorisasjonen foreslår vi også at helsepersonell pålegges plikt til å levere inn sitt pasientjournalarkiv til Helsedirektoratet.

Helsepersonell som fortsetter å praktisere selv om de er fratatt autorisasjonen, og som er en alvorlig fare for pasientsikkerheten, bør kunne forbys å yte helsehjelp. Manglende etterlevelse av forbudet bør derfor kunne sanksjoneres med tvangsmulkt. Ved at forbudet registreres i helsepersonellregisteret, vil arbeidsgivere og allmennheten få kunnskap om vedkommende er en fare for pasientsikkerheten eller ikke.

Jeg er glad for at et stort flertall i komiteen støtter regjeringens forslag. Det mener jeg gir et klart og tydelig politisk signal om viktigheten av å styrke pasientrettighetene og ikke minst ivareta pasientsikkerheten. Disse endringene Stortinget nå tar stilling til, vil bedre pasientenes sikkerhet og ikke minst ivareta hensynet til befolkningens tillit til tjenestene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se onsdag 5. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel