Presidenten [17:16:44 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:17:27 ] : Saken vi har til behandling,
er en lovproposisjon fra regjeringen om midlertidige endringer i
utlendingsloven, en beredskapshjemmel for innkvartering av asylsøkere.
Grunnlaget for forslaget handler om at Norge skal ha de nødvendige
virkemidlene til å håndtere en krisesituasjon med høye ankomster
av personer som søker asyl, primært knyttet til boligsituasjonen
og kommunenes ansvar.
Som man ser av innstillingen, er det uenighet
i komiteen knyttet til det regjeringen foreslår, og jeg regner med
at de som står bak flertallsinnstillingen, selv begrunner hvorfor,
så skal jeg begrunne hvorfor Fremskrittspartiet går imot dette forslaget
og vil advare sterkt imot det.
I motsetning til regjeringen og de andre partiene ønsker
Fremskrittspartiet et annet system for asylinnvandring til Norge,
med mottak i tredjeland. Da hadde innvandringen til Norge vært kontrollert,
og slike særdeles dypt inngripende hjemler som det er snakk om her,
og som regjeringen ber om, hadde da også vært totalt unødvendig.
Regjeringen ønsket opprinnelig en hjemmel som innebar
at den i gitte situasjoner kunne rekvirere folks hus, leiligheter,
hytter o.l., for å huse asylsøkere. Etter at Fremskrittspartiet
tok opp dette, har heldigvis regjeringen moderert seg noe. Allikevel
åpner altså lovteksten som flertallet foreslår i dag, for det. Jeg
registrerer at Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt
i en merknad skriver at de ikke ønsker det, men det gjenspeiles
altså ikke i selve lovteksten, noe som selvfølgelig burde være alarmerende.
Forslaget åpner også for at næringsdrivende
skal kunne bli fratatt sine lokaler for å huse asylsøkere.
Det er paradoksalt at dette er et forslag som
fremmes av en regjering og en statsråd hvor Senterpartiet er med.
Det som foreslås, er dypt inngripende i eiendomsretten, og jeg hadde
altså forventet noe annet, særlig fra Senterpartiet. Krise og krig
– da er det alvorlig, og da kan man gripe inn i eiendomsretten,
men nå også ved høyt antall asylankomster. Det er bare å beklage.
Mari Holm Lønseth (H) [17:20:33 ] : De siste årene har Norge
tatt imot rekordmange flyktninger på grunn av krigen i Ukraina.
Vi skal fortsette å stille opp for Ukraina militært og humanitært,
og også ved å ta imot flyktninger til Norge. Samtidig som vi står
midt i en flyktningkrise, ser vi at antallet asylsøkere til Europa
fra andre land også øker. Det er nå det høyeste antallet asylsøkere
i Europa siden flyktningkrisen i 2015, og i mange land er det også
store utfordringer med mottakskapasiteten. Vi er nødt til å være
forberedt på at denne krisen også kan komme til Norge, på toppen
av den flyktningkrisen som vi allerede står i. Derfor er Høyre i og
for seg enig med regjeringen i at det er behov for bedre beredskapshjemler
enn dem vi allerede har.
Derfor har Høyre allerede fremmet forslag om
en bedre beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven, som ville ha
gitt regjeringen mulighet til å etablere innkvarteringsløsninger
på kort tid, og en helhetlig gjennomgang av hvor Norge skiller seg
fra andre land på innvandringsområdet, med en marsjordre om innstramminger.
Det er viktig for å sikre at Norge ikke regnes som et mer attraktivt
land å søke beskyttelse i enn våre naboland. Vi har også tatt til
orde for at de midlertidige endringene som ble innført i forbindelse
med asylforliket i 2016, f.eks. adgang til å instruere UNE, gjøres
permanente. Det er forslag som ville ha gjort Norge mer forberedt
på en potensiell ekstra flyktningkrise, men hvor regjeringspartiene
har stemt imot.
Den beredskapshjemmelen som regjeringen foreslår
i dag, mener Høyre ikke er god nok, og den plasserer også ansvaret
på feil sted. Regjeringens beredskap er altså at kommunene, som
ikke har ansvaret for å innkvartere asylsøkere i dag, skal overta
ansvaret når staten selv ikke klarer å løse oppgavene staten har
ansvar for. Framfor å komme med forslag om å skyve ansvaret over
på kommunene, som heller ikke er beredt på å ta dette ansvaret,
skal vi tro høringssvarene, burde regjeringen heller komme til Stortinget
med tiltak for hvordan den skal klare å stå for eget leveringsansvar.
Ansvarsprinsippet bør også være gjeldende når Stortinget
skal vedta beredskapshjemler. Det betyr at aktørene som har ansvaret
i en normalsituasjon, også skal ha ansvaret i krisetid. Det prinsippet
vil man gå bort ifra hvis det er kommunene som skal overta.
Høyre har forståelse for at det kan være behov
for å rekvirere privat eiendom i en helt ekstraordinær krisesituasjon.
Det er regelverk som regulerer det også i dag, og det er helt klart
at private boliger ikke skal kunne benyttes til det formålet.
Jeg vil også understreke at når Høyre nå stemmer mot
dette forslaget, er det fordi vi også har fremmet egne forslag med
bedre alternativ på et tidligere tidspunkt.
Heidi Greni (Sp) [17:23:49 ] : Lovforslaget som ser ut til
å bli vedtatt her i dag, handler om en lovhjemmel for en krisesituasjon
med ekstra høyt antall ankomster av personer som søker beskyttelse.
Lovhjemmelen er for en akutt og ekstraordinær situasjon. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har ingen intensjon om at denne lovhjemmelen skal
måtte benyttes. Det er en forutsetning at alle tilgjengelige løsninger
og beredskapstiltak er prøvd først.
Lovforslaget som er til behandling, er svært
inngripende overfor kommunene. Grunnen til at Arbeiderpartiet og
Senterpartiet allikevel stemmer for forslaget, er at dersom det
blir en ekstremsituasjon med ankomst av svært mange asylsøkere på
kort tid, må vi som nasjon fortsatt dekke asylsøkernes grunnleggende
behov. Det er snakk om grunnleggende rettigheter som tak over hodet,
mat og vann.
De siste årene har det vært utrolig vanskelig
å anslå ankomstnivået, og det ser dessverre ut til å fortsette framover.
Som aller siste utvei kan denne oppgaven pålegges kommunene. Flertallet
peker på at det er viktig å presisere at det må svært mye til for
at denne lovhjemmelen skal bli benyttet. Utfordringen med innkvarteringskapasitet
må søkes løst gjennom frivillige ordninger og dialog med kommunene,
og kun ved aller siste mulighet som pålegg.
Da saken var på høring i vinter, ble det stilt
spørsmål om det åpnet for rekvirering av private boliger til innkvarteringsformål.
Det vil jeg på det sterkeste avvise. Det kan ikke under noen omstendigheter
rekvireres bruksrett til hus og leiligheter der det bor folk, heller
ikke hytter eller fritidsboliger. Alle komiteens medlemmer, med unntak
av dem fra Fremskrittspartiet, presiserer i innstillingen at det
heller ikke kan rekvireres bruksrett til privateide boliger som
midlertidig ikke er bebodd. I så fall må det være samtykke fra eier.
Bygningsmasse det kan være aktuelt å bruke, er haller, lagerbygninger,
eventuelt nedlagte skoler, militærleirer, nedlagte aldershjem, leirskoler
e.l. Det må legges til at UDI har ansvar for å etablere mottakskapasitet
til erstatning for midlertidig innkvarteringstilbud så raskt som
mulig.
Jeg vil gjenta: Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har ingen intensjon om at hjemmelen skal bli brukt. Derfor har regjeringen
også varslet innstramminger for å få ned ankomstene, og det er fremmet
to proposisjoner som nå er til behandling i komiteen. Dette er viktige
tiltak for å unngå at Norge havner i en situasjon som ikke er håndterbar
for mottaksapparatet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:26:59 ] : SV støttar lovforslaget
om midlertidige endringar i utlendingslova med ein beredskapsheimel
for innkvartering av asylsøkjarar, men eg vil presisere at regelen
berre skal takast i bruk dersom det er nødvendig, og terskelen for
å setje kriseløysingar i verk må og skal vere svært høg. Alle andre
løysingar skal vere prøvde først.
Denne kriseheimelen endrar ikkje på at det
er staten som har og skal ha ansvaret for innkvartering av asylsøkjarar,
men i ein akutt og ekstraordinær situasjon må det sikrast at asylsøkjarar
får dekt heilt livsnødvendige behov, som tak over hovudet, mat og
drikke. Eg vil understreke at situasjonen sjølvsagt først må prøvast
løyst gjennom frivillige ordningar og dialog med kommunane, og eg
meiner at det er viktig å skjerme dei kommunane som har lita evne
til å levere det tilbodet som trengst.
Bygningsmassen det er aktuelt å bruke, er hallar
og lagerbygningar, nedlagde skular, militærleirar og kanskje nedlagde
aldersheimar, leirskular o.l. Beredskapsheimelen skal berre gjelde
midlertidig, og UDI har sjølv med denne heimelen ansvar for å etablere
mottakskapasitet til erstatning for midlertidig innkvarteringstilbod
så snart det er mogleg.
Det er viktig ikkje berre å vedta ein slik
kriseheimel, men også å planlegge godt for ei eventuell krise. Mange kommunar
har ikkje kompetansen som trengst for å drifte asylmottak, og å
kaste dei ut i det, brått og brutalt, utan å ha tenkt over korleis
tilsette i kommunen skal fylgjast opp, meiner vi ikkje er forsvarleg.
Difor fremjar vi vårt eige forslag om at departementet, i lag med
KS, bør leggje ein plan for korleis kommunane skal fylgjast opp fagleg
og økonomisk dersom beredskapsheimelen skal setjast i verk. Dette
er svært viktig for at samarbeidsklimaet mellom kommune og stat
skal vere godt. Føreseielege rammer for kommunane må vere tenkte
over og vere på plass raskt om krisa er eit faktum. Vi kan ikkje
ha det slik at staten berre veltar ei krise over på kommunane utan
vidare, og sånn er heller ikkje denne heimelen tenkt.
Med dette fremjar eg SV sitt forslag i saka.
Presidenten [17:29:22 ]: Da har representanten
Birgit Oline Kjerstad tatt opp det forslaget hun refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [17:29:43 ] : Når krig og konflikt
bryter ut, også andre steder i verden, testes vår beredskap. Vi
får kjenne på kroppen at vi virkelig er en del av verden. I de situasjonene
er det viktig for Venstre at vi viser solidaritet og stiller opp
for mennesker som rammes av krig og konflikt. Samtidig er det viktig
å anerkjenne at det helt klart setter kommunene på prøve i integreringsarbeidet
når vi bosetter flere enn vi pleier.
Denne bestemmelsen skal kun tas i bruk dersom
det er helt nødvendig. I praksis vil det innebære at alle andre tilgjengelige
løsninger og beredskapstiltak for innkvartering først er forsøkt,
men at dette ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta asylsøkernes
grunnleggende behov. Rekvirering kan bare skje dersom det er nødvendig for
å kunne gi et tilbud, og frivillige løsninger skal være forsøkt.
Venstre mener at dette er en viktig del av Norges beredskap.
Det er ikke tilstrekkelig i en krisesituasjon
å avvise mennesker som er på flukt, la andre land ta støyten eller å
etablere teltleirer i norske kommuner. Vi tviler på at f.eks. å
plassere en teltleir i en kommune er mer attraktivt for en kommune
– dersom alt annet er forsøkt – enn å miste disposisjon over en
kommunal lagerbygning i en kortere periode.
Vi kommer også til å støtte forslaget fra SV
og Rødt. Vi mener at det er viktig, når man oppretter en beredskapshjemmel
som får konsekvenser for kommunene, å gå i dialog, både for å sikre
forebygging av at hjemmelen faktisk må tas i bruk, og – dersom den
tas i bruk – at kommunene er trygge på hvordan eventuelle merkostnader
sikres kompensert.
Svein Harberg hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Emilie Mehl [17:32:03 ] : Russlands angrepskrig mot
Ukraina har sendt millioner av mennesker på flukt, og det har ført
til de største ankomstene av fordrevne til Europa siden annen verdenskrig.
Krigen kan fortsatt drive flere ut av Ukraina, og personer som i dag
befinner seg i nærområdene, kan komme til å flytte seg mot Norge.
Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til ankomstnivået framover.
Siden februar 2022 og fram til i dag har det
kommet om lag 79 000 fordrevne fra Ukraina til Norge, og prognosene
fra UDI for 2024 er 25 000 ankomster. Selv om det har vært en betydelig
nedgang i ankomstene de siste månedene, er det fortsatt et høyt
nivå i en norsk kontekst, og det må antas at nivået vil stige også
utover året.
I en krisesituasjon med høye asylankomster
vil behovet for innkvarteringskapasitet bli svært stort, og jeg mener
det er riktig at vi har beredskap for en situasjon hvor det statlige
mottaksapparatet bryter sammen. Derfor foreslår regjeringen en midlertidig
beredskapshjemmel for å kunne pålegge kommuner å innkvartere asylsøkere,
men kun dersom det er svært nødvendig. Det innebærer at alle andre
tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak først skal være forsøkt,
og at disse ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta asylsøkernes
grunnleggende behov, som tak over hodet, mat og drikke.
Regjeringen understreker at det skal svært
mye til for at denne beredskapshjemmelen skal kunne tas i bruk.
Dersom det anses mulig å inngå en frivillig avtale med kommunen,
som dekker behovet, skal det ikke være adgang til å benytte en slik
hjemmel. Et eventuelt pålegg om innkvartering vil dessuten bare
gjelde inntil UDI igjen kan ta over driften, og kommunene vil bli kompensert
for oppgaver som er forbundet med dette.
Regjeringen har også foreslått at det kan rekvireres bruksrett
eller annen særlig rådighet over fast eiendom. Rekvirering kan bare
skje dersom det er nødvendig for å kunne gi tilbud om innkvartering,
og frivillige løsninger skal være forsøkt først. Jeg vil understreke
at det ikke vil være adgang til å rekvirere bruksrett til hus, leiligheter e.l.
hvor folk bor, eller til hytter og fritidsboliger til privat bruk.
En slik åpning ville ha vært svært inngripende overfor privatpersoner,
og det ville også ha vært krevende å administrere, og det er verken
ønskelig eller hensiktsmessig, sett fra regjeringens side.
Presidenten [17:34:33 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [17:34:46 ] : Takk til statsråden for
innlegget.
Jeg synes det er pussig at flere, også fra
regjeringspartiene, sier at alt annet skal være prøvd før man tar
i bruk denne hjemmelen. Realiteten er at man rett etter krigsutbruddet
har stemt imot tiltak – som en bedre beredskapshjemmel i plan- og
bygningsloven – noe som kunne ha vært fint å ha i verktøykassen.
Hvis man kommer i en krisesituasjon med så høye ankomster, burde
det helt klart vært innført mange flere innvandringsregulerende
tiltak på et tidligere tidspunkt for å få ned ankomstene. Det er
viktig at regjeringen er bedre forberedt på det framover.
Mitt spørsmål til statsråden knytter seg til
terskelen for å ta i bruk dette lovforslaget: Hvor høye skal ankomstene
til Norge være for at denne midlertidige beredskapshjemmelen skal
bli tatt i bruk?
Statsråd Emilie Mehl [17:35:40 ] : Da snakker vi om en ekstraordinær
situasjon med svært høye ankomster, og selv i en sånn situasjon
er utgangspunktet at det er et statlig ansvar å innkvartere asylsøkere.
Alle andre midler må være prøvd, og det må være helt nødvendig for
at vi skal klare å dekke grunnleggende behov til asylsøkere – rett
og slett at folk har tak over hodet og noe å spise og drikke, som
jeg sa i mitt innlegg.
Utover det vil jeg si at regjeringen har gjort
mange innstrammende tiltak de siste månedene for å få ned ankomstene
fra Ukraina. Det har vært en vesentlig reduksjon i andelen vi får
av ukrainske ankomster i Norden, fra et høyt nivå før jul og gjennom
januar, og utover nå. Så vi ser at det virker. Men det er klokt
å ha beredskap for situasjoner man ikke nødvendigvis tror er sannsynlig
at vil oppstå, og som kan være svært krevende å håndtere hvis vi
ikke har tenkt på det i tide. Det er bakgrunnen for disse forslagene.
Mari Holm Lønseth (H) [17:36:39 ] : Spørsmålet mitt var hvor
høye ankomstene til Norge skulle være før det var aktuelt å ta i
bruk denne hjemmelen. Det fikk jeg egentlig ikke et svar på i det
hele tatt.
Da statsminister Gahr Støre rett etter krigsutbruddet
hadde en redegjørelse her om flyktningsituasjonen, sa han at Norge
gikk i beredskap for å klare å ta imot 100 000 flyktninger på relativt
kort tid. Det sa han vel i mars 2022. Er dette i praksis en oppfølging
av det Gahr Støre sa for to år siden?
Statsråd Emilie Mehl [17:37:13 ] : Helt siden krigen brøt ut,
har vi jobbet med en lang rekke tiltak for å møte den situasjonen,
også for å ha beredskap for ulike typer scenarioer. Nå ser vi at
vi de to siste årene har tatt imot nesten 80 000 asylsøkere. Vi
visste ikke for to år siden at det ble fasiten. Det første året
var vår øvre prognose 120 000 asylankomster. Det kan komme flere,
så det er ikke mulig å si et spesifikt antall – og at akkurat på
det antallet kommer ikke UDI til å fungere lenger. UDI har også
gode planer for hvordan man f.eks. kan ta i bruk gamle militærleirer
eller andre store steder der man eventuelt kan innkvartere folk
på kort varsel, hvis det skulle bli en akutt endring i ankomstsituasjonen. Men
vi må ha en beredskap for hva vi gjør hvis vi rett og slett må ha
hjelp av kommunene for å klare å gi folk tak over hodet, som er
et helt grunnleggende menneskelig behov.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:38:28 ] : Beredskapslovgivning
er potensielt og erfaringsmessig lovgivning som undergraver og potensielt
kan brukes mot innbyggerne til å innskrenke deres rettigheter. Da
er det særdeles viktig at man er veldig presis i den lovteksten
man legger til grunn, sånn at det ikke hersker tvil om hvordan man
skal forstå den hjemmelen som eksempelvis er til behandling i dag.
Selv om statsråden sier det fra Stortingets talerstol, og det er
for så vidt bra, fremgår det ikke tydelig av lovteksten at man ikke
vurderer i en ekstraordinær situasjon – hva nå enn det måtte være
– å rekvirere folks hus, leilighet, fritidsbolig o.l. Det er ikke en
avgrenset lovtekst som i så måte presiserer det.
Min utfordring til statsråden er: Hvorfor gjør
man ikke det, dersom man har den avgrensningen? Hvorfor kan ikke
det fremgå av lovteksten?
Statsråd Emilie Mehl [17:39:35 ] : Jeg mener lovteksten er
dekkende. Sammen med de klare føringene som kommer fra regjeringen
i proposisjonen – og også fra Stortinget i innstillingen, registrerer
jeg – er det ikke tvil om at det ikke vil bli adgang til å rekvirere
folks hus, hjem, andre steder der folk bor, eller også hytter og
fritidsboliger i privat eie. Hvis det er sånn at representanten
Amundsen prøver å skape tvil om det, kan jeg fjerne all tvil: Det
vil ikke skje.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:40:05 ] : Det denne representanten
er ute etter, er å understreke at det ikke skal herske noen tvil
om at staten ikke kan gjøre slike inngripende ting. Det bidrar debatten
her i dag til, derfor er det veldig viktig at det gjentas gang på
gang, men man kunne også gjort det i lovteksten. Man kunne vært tydeligere
på et tidligere tidspunkt. Først når debatten presser seg frem,
er man fra de øvrige partienes side klar i kommunikasjonen rundt
dette. Deri ligger problemet. Det er denne utydelige og litt vage
forståelsen man legger til grunn. Som også representanten fra Høyre
stilte spørsmål om: Hva skal til for å utløse denne bestemmelsen?
Det kommer ikke frem noen klare tall som utløser det, og det kommer
heller ikke frem hva denne ekstraordinære situasjonen skal være.
Jeg gir statsråden nok en gang muligheten til å presisere når denne
beredskapshjemmelen skal tre inn.
Statsråd Emilie Mehl [17:41:10 ] : Hvis representanten Amundsen
er ute etter å skape tvil, vil jeg bare slå klart og tydelig fast
at det ikke er noen tvil om at regjeringen ikke vil rekvirere folks
private boliger eller hjem der det bor folk, heller ikke hytter
og fritidseiendom. Det går også klart fram av det som ble lagt fram
for Stortinget, så det er ikke sånn at det har oppstått som et tvilspunkt
i debatten.
Jeg har ikke evnen til å spå i en glasskule.
Det tror jeg heller ikke representanten har. Jeg har mulighet til
å legge sammen summen av det vi vet, sette meg ned og vurdere mulige
scenarioer faglig og se på utviklingen av krigen, men det er mange
usikkerhetsfaktorer. Det er en usikker verden rundt oss. Vi vet
ikke hvordan krigen i Ukraina vil utvikle seg. Vi vet heller ikke
hvordan migrasjonen i resten av verden vil utvikle seg. Derfor sier
vi at vi planlegger for ulike scenarioer, med lave ankomster, middels
ankomster, høye ankomster. Vi må også ha beredskap for en ekstraordinær
situasjon hvor det plutselig kommer veldig mange på veldig kort
tid og det er krevende for det statlige apparatet å innkvartere.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:42:26 ] : Når folk flyktar frå
krig, er det for å kome i sikkerheit. Fyrste prioritet må då vere
å ivareta folks heilt grunnleggjande behov. Det er vel slik vi vil
bli møtte også, viss det var vi som måtte flykte.
Mange kommunar er i ein vanskeleg økonomisk
situasjon og har ikkje ledig kapasitet. Då lurar eg litt på om statsråden
kan seie litt om korleis ein tenkjer at kommunane skal følgjast
opp, både praktisk, fagleg og økonomisk, i ein slik situasjon. Legg
statsråden og departementet planar for det?
Statsråd Emilie Mehl [17:43:10 ] : Det er mange kommuner som
allerede opplever at det er krevende å håndtere spesielt bosetting,
men også asylmottak som blir plassert i deres kommune. Det har jeg
forståelse for. Det er noe av grunnen til at vi har gjort innstramminger for
å få ned ankomstnivået, fordi presset er så stort.
Vi mener at vi selv om vi ikke tror det er
sannsynlig, må ha beredskap for en situasjon som kan bli enda mer krevende
enn det den er nå. Dersom vi skulle komme dit at UDI ikke klarer
å håndtere dette gjennom egne beredskapstiltak, kan det f.eks. være
nødvendig at statsforvalterne tar et større ansvar for oppfølgingen
regionalt, og at DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
tar ansvar gjennom sin kartlegging av innkvartering osv. Som det
går fram av saken, er det også viktig for oss at kommunene kompenseres
for de utgiftene man eventuelt måtte bli pålagt i forbindelse med
en sånn situasjon.
Presidenten [17:44:04 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Greni (Sp) [17:44:27 ] : Som statsråden flere ganger
har presisert, er det helt uaktuelt å rekvirere private hus og private
fritidsboliger. Etter å ha hørt på replikken fra representanten
fra Fremskrittspartiet høres det ut som det er en samlet komité
som mener det. Jeg ble veldig bekymret da jeg leste komitéinnstillingen, der
det i et avsnitt står:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, legger
til grunn at det ikke kan rekvireres bruksrett over privateide hus,
boenheter og utleieboliger som midlertidig ikke er bebodd. Dette
flertallet anser det som lite hensiktsmessig å benytte boliger til
innkvarteringsløsninger og mener at rekvireringsadgangen ikke skal
omfatte utleieboliger eller bolighus uten samtykke fra eier.»
Det er en merknad som hele komiteen, med unntak av
Fremskrittspartiet, står bak. Det er i hvert fall godt å høre at
Fremskrittspartiet også er enig i at det er helt uaktuelt. Jeg var
en stund i tvil.
Så har jeg et spørsmål til Fremskrittspartiet
etter innlegget fra representanten Amundsen, der han snakket om
at de ikke ville støtte forslaget fordi de har fremmet forslag om
f.eks. asylmottak i trygge tredjeland i nærområdet. Alle vet at
opptakten til dette, og det som gjør denne beredskapshjemmelen nødvendig,
er situasjonen i Ukraina. Det er tilstrømmingen fra Ukraina som
gjør at det på et tidspunkt, hvis den blir mye større enn den er
i dag, kan bli for krevende for mottaksapparatet. Da er mitt spørsmål:
Hvilke trygge tredjeland burde vi sørge for å etablere mottakskapasitet
i for ukrainere hvis det blir en ekstremsituasjon med tilstrømming av
ukrainere til Norge?
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:46:42 ] : Jeg legger til grunn
at representanten Greni fra Senterpartiet er fullstendig klar over
at Fremskrittspartiet har et prinsipp som handler om å motta flyktninger
fra nærområdene. Vi hjelper folk fra nærområdene. Det er sånn den
opprinnelige flyktningkonvensjonen var tenkt. Så har den utviklet
seg og blitt misbrukt, delvis av mange partier i denne salen og
også i andre land, som har gjort at Flyktningkonvensjonen har blitt
noe helt annet, som tolkes og forstås på en helt annen måte enn
det det opprinnelig var lagt opp til. Det er en forskjell når folk
kommer fra Ukraina. Vi definerer det som vårt nærområde, og vi tar
imot og hjelper folk fra våre nærområder, men det er for folk fra
utenfor våre nærområder vi skal bruke asylmottak i tredjeland. Det
bør det ikke herske noen tvil om.
Fremskrittspartiet vil vise til at vi i mange
situasjoner har hatt problemer med store ankomster. Dette er ikke
første gang – vi har gått spesielt inn når det gjelder Ukraina,
fordi det er vårt nærområde – men vi har huset flyktninger ved store
antall ankomster f.eks. i 2008, da man måtte ta i bruk teltleirer
o.l. Skip ble leid inn fordi regjeringen Stoltenberg den gang ikke
hadde kontroll på asylinnvandringen, som vi ser over tid at skiftende
regjeringer dessverre ikke har hatt. Det var da Fremskrittspartiet
i regjering satte foten ned, at man fikk kontroll i 2015.
Så bør det ikke være særlig overraskende at
Fremskrittspartiet også i merknader er tydelig på at vi ikke støtter
et forslag og heller ikke vil innestå for tolkningen eller forståelsen
av et forslag som vi er imot, som vi stemmer imot, og som ikke kommer
til å få vår støtte i denne salen.
Presidenten [17:48:44 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se onsdag 5. juni