Presidenten [11:50:39 ]: Etter ynske
frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:51:05 ] (ordfører for saken):
Regjeringen har lagt fram en proposisjon til endringer i finansavtalelovens
regler om forbrukeres rett til å betale med kontanter. Forslaget
går ut på at en forbruker skal tilbys å betale med kontanter i salgslokale
der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester
til forbrukere, hvis det kan betales for varen eller tjenesten med
andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet.
Forslaget har til hensikt å styrke retten til kontantbetaling og
klargjøre reglene, slik at det skal være enklere å forstå og praktisere.
Jeg legger til grunn at de enkelte parti vil redegjøre for sine
synspunkt og går med dette over til SVs synspunkt i saken.
Kontanter har en helt sentral plass i samfunnet.
Selv om en økende andel transaksjoner skjer med digitale betalingsløsninger,
er det mange som fremdeles bruker kontanter, og kontanter har en
viktig beredskapsfunksjon i samfunnet. Det kan man se på DSBs anbefalinger om
at alle nettopp burde ha noe kontanter liggende i tilfelle betalingssystemer
skulle bryte sammen.
Det er positivt at reglene for kontantbetaling
klargjøres, og at reglene blir enklere å forstå og praktisere. Det
er noe flere har etterspurt i lang tid. For oss er det viktig å
understreke at mennesker som bruker kontanter, ikke skal falle utenfor
samfunnet. Kontantgrensen på 20 000 kr som er foreslått, er fornuftig,
da den gjør at bedrifter kan avvise store kontantbeløp, som igjen
kan bidra til å hindre hvitvasking.
Vi har fått et høringssvar fra Norges Blindeforbund, som
problematiserer at departementet ikke konkluderer om legekontor
skal inkluderes i plikten til å ta imot kontanter. Det er i dag
en rekke legekontor som bruker betalingsautomater som oppleves utilgjengelige.
For oss i SV er det viktig at særlig betalingsløsninger brukt av helsevesenet
må være universelt utformet, og at man bør ha en rett til å betale
kontant ved bruk av helsetjenester. Her skulle jeg ønske at regjeringen
kom Stortinget i møte, kom oss i SV i møte, og gikk lenger enn det som
er forslaget.
En rekke aktører, som Cutters og Norske frisør-
og velværebedrifter, har ønsket et videre unntak, i tråd med de
danske reglene. Der kan man vise til at regjeringen har satt ned
et utvalg som skal se på trygge og enkle betalinger for alle, betalingsutvalget.
Vi mener det vil være naturlig å se på det når de har levert sine
anbefalinger.
Jeg tar opp forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre.
Presidenten [11:53:55 ]: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har teke opp det forslaget han refererte til.
Odd Harald Hovland (A) [11:54:05 ] : I ei tid då digitale betalingsløysingar
som kort, Vipps og andre kontantlause betalingar dominerer, kan
det verke som om kontantar er i ferd med å verte overflødige. Difor
er det faktisk viktig å styrkje forbrukarane sin rett til å bruke kontantbetaling.
Kontantar representerer ikkje berre ein enkel betalingsmetode, men
er òg ein viktig del av vårt økonomiske og ikkje minst sosiale system.
For mange, spesielt eldre og sårbare grupper,
er kontantar ein trygg og kjent metode for å handtere pengar. Det
gjev dei kontroll over utgiftene sine utan risiko for teknologiske
feil eller svindel, som kan førekome med digitale metodar. Dessutan
er kontantar ein garanti for at alle, uavhengig av teknologisk kompetanse
eller tilgang til digitale einingar, kan delta i økonomien – om det
ikkje er på lik linje med oss andre, sikrar det i alle fall deltaking.
Det er òg sånn at me lever i ei tid då digitale
løysingar jamleg er utsette for regelrette angrep frå nokon som ikkje
vil oss vel, anten det er kriminelle eller andre aktørar. I tillegg
kan kriser av ulik karakter setje digitale løysingar ut av spel
i kortare eller lengre tid, og kontantar har difor ein viktig beredskapsfunksjon
i samfunnet. Her viser eg, som førre representant, til at DSB i
sine råd om eigenberedskap nettopp anbefaler alle å ha litt kontantar.
Det er positivt at reglane om kontantbetaling
vert klargjorde i lovforslaget, og at reglane vert enklare å forstå
og praktisere.
Trass i fordelane er det utan tvil visse utfordringar knytte
til framleis bruk av kontantar i eit stadig meir digitalisert samfunn.
For det første kan kontantar fremje økonomisk
kriminalitet som skatteunndraging og kvitvasking. Digitale transaksjonar
etterlét spor, som gjer det lettare å avdekkje ulovlege aktivitetar,
mens kontantar gjev anonymitet, som kan misbrukast. Difor vert kontantgrensa
no sett til 20 000 kr. Det er klokt, då det gjer at bedrifter kan avvise
store kontantbeløp, som igjen kan bidra til å hindre kvitvasking.
Ei anna utfordring er kostnaden ved å handtere kontantar.
Bankar og butikkar må bruke ressursar på sikkerheit, transport og
handtering av pengar, noko som er dyrt og ineffektivt samanlikna
med digitale løysingar. Løysinga ligg i å finne ein balanse mellom
å fremje digitale betalingsformer og samtidig sikre at kontantar framleis
er eit alternativ. Det tenkjer eg at me gjer med dette lovforslaget.
Til sjuande og sist handlar det om å beskytte
rettane til forbrukarane og sikre beredskap og økonomisk inkludering,
samtidig som me anerkjenner og tek opp utfordringane som følgjer
med kontantbruk. Me lever i ei tid då den teknologiske utviklinga
går raskt, og erkjenner at det jamleg vil vere nødvendig med lovutvikling
på dette området.
Sveinung Stensland (H) [11:57:10 ] : Som de foregående talerne
har vært inne på: Forholdet til kontanter og betalingsløsninger
er i endring. For å være litt personlig er det slik at sist jeg
fikk kontanter i hende fra en butikk, visste jeg ikke hva jeg skulle
gjøre med dem – jeg ga dem til kona. Det var i 2016. Kontantbruk
er på vei ned, men vi trenger kontanter, og Høyre er helt enig i
at vi skal ha kontanter. Det skal være kontanter i bruk – en skal
kunne bruke dem. Det er ikke minst viktig av beredskapsgrunner.
Vi vil likevel stemme imot i denne saken. Jeg
vil også ta opp forslaget vårt om å sende dette tilbake til regjeringen.
Det er to grunner til at vi stemmer imot. Den ene er at i mai i
fjor nedsatte regjeringen et betalingsutvalg. Jeg vil lese hovedpunktene
i mandatet. Der står det at utvalget skal
«beskrive og vurdere tilbudet av og
muligheten for bruk av kontanter og kontantenes bidrag til trygge
og enkle betalinger» osv.
Det er et utvalg som jobber med dette, rapporten skal
komme i høst – hvorfor skal man da vedta dette lovforslaget nå?
Representanten fra SV var inne på at vi må komme tilbake til løsninger
for de bransjene som dette blir spesielt vanskelig for, når denne
saken kommer. Jeg mener heller vi skal vente og få gjort det i én
runde, for det er ikke et presserende behov her og nå, etter vårt skjønn.
Den andre grunnen til at vi stemmer imot, er
at vi mener lovforslaget ikke går langt nok i disse unntaksbestemmelsene.
Nå ble Cutters nevnt, men også andre aktører baserer seg i dag på
løsninger uten kontanter. Det har blitt hevdet, både skriftlig til
oss og gjennom media, at f.eks. nevnte Cutters vurderer å kutte
ut også kortbetaling når dette blir vedtatt, og gå over til ren
appbetaling. Det er jo strengt tatt ikke å gå i en mer forbrukervennlig retning,
men er en tilpasning til et regelverk som vil tvinge inn kontanter.
Kontantbehandling har en kostnad, og den kostnaden er det faktisk
kundene som betaler. Det å påtvinge bransjer bruk av kontanter der
det strengt tatt ikke er helt nødvendig, vil i utgangspunktet være
fordyrende.
Vi er ikke uenige i alt i dette lovforslaget.
Det er bra at det kommer på plass, og vi støtter fullt ut, som sagt, behovet
for å kunne bruke kontanter, spesielt i en krisetid, men vi vil
altså ha bedre unntaksordninger og større fleksibilitet, slik at
vi kan få dette til å fungere i et samfunn i stadig utvikling.
Presidenten [11:59:40 ]: Representanten
Sveinung Stensland har teke opp det forslaget han viste til.
Else Marie Rødby (Sp) [11:59:59 ] : Som flere har vært inne
på allerede, er forbrukeres rett til å betale med kontanter grunnleggende
viktig. Det er også grunnleggende viktig i vårt moderne og digitaliserte samfunn.
Denne proposisjonen har som formål å styrke denne retten og klargjøre
reglene, sånn at det skal være enklere å forstå og praktisere dem.
Det å nekte å ta imot kontanter er rett og
slett ikke lov, men vi har sett en rekke eksempler på at denne retten
blir forsøkt utfordret, og at det finnes en slags oppfatning av
at dette ikke har konsekvenser. Derfor er det nå behov for en klargjøring
og understreking av gjeldende rett. Selv om det blir stadig færre
som ikke har tilgang til digital betaling, og mange av oss – som
forrige taler var inne på – kanskje ikke kan huske akkurat når vi
sist hadde behov for eller betalte med kontanter, fordi vi jevnt
over bruker elektroniske betalingsløsninger, er det viktige hensyn
bak retten til å betale med kontanter.
Det er f.eks. beredskapshensyn, som dessverre
er mer aktuelt enn på lenge. Digitaliserte betalingsløsninger kan
i verste fall ha sårbarheter som kan utnyttes i forbindelse med
digitale angrep. Det er angrep vi dessverre ikke kan utelukke i
vår tid, og som kan føre til ustabilitet i systemene, eller i verste
fall sette dem helt eller delvis ut av spill. Krigen i Ukraina har
vist nettopp dette, der befolkningen har opplevd alvorlige forstyrrelser
i både offentlige og private tjenester relatert til betaling. Det
er ikke uten grunn at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
nå anbefaler oss alle å ha noe kontanter tilgjengelig. Også i 2024
er kontanter med på å gjøre det digitale samfunnet vårt mindre sårbart.
Et annet viktig hensyn er selvfølgelig hensynet
til dem som ikke har digitale verktøy, f.eks. de som ikke kvalifiserer
til løsninger som BankID, eller som av en eller annen årsak ikke
kan nyttiggjøre seg digitale betalingsløsninger. Det kan selvfølgelig
være den typiske gruppen, som eldre mennesker, men det kan også
være mennesker med ulike utfordringer som gjør det krevende å benytte
de digitale plattformene. Dette er en sammensatt gruppe som også
har rett til å få dekket grunnleggende behov, som å kjøpe varer
og tjenester, og få gjøre opp for seg med tilgjengelige betalingsmidler.
Det mener vi er et grunnleggende likhetsprinsipp og en forutsetning
for økonomisk selvstendighet. Det å kreve en bestemt betalingsløsning
ikke alle har mulighet til å skaffe seg, er å stenge mennesker ute
fra samfunnet, og det får alvorlige konsekvenser for dem det gjelder.
Denne saken skal som sagt på en tydeligere
måte angi hvor langt retten til å betale med kontanter går. Jeg er
veldig glad for at vi får de viktige presiseringene her i dag, for
kontanter er både trygt og demokratisk, og fyller en viktig rolle
også i vårt digitaliserte samfunn.
Tor André Johnsen (FrP) [12:03:10 ] : Dette er en veldig viktig
prinsippsak for oss i Fremskrittspartiet, men jeg tror det også
er det for folk flest, og det virker som det heldigvis også er det
for regjeringen og Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så vi er glade
for at saken er kommet, og vi er glade for at det blir en styrking,
eller en klargjøring, av retten og muligheten til å kunne betale
kontant.
Jeg husker selv da jeg fikk min første konvolutt,
hvis jeg skal si det på den måten. Jeg var 12 år og plukket stein.
Jeg fikk en konvolutt med 45 kr oppi etter å ha plukket noen timer
ute på et jorde, og det var stort. Nå i helgen fikk sønnen min sin
første konvolutt, da han var 12 år og hadde plukket stein. Men jeg
må innrømme at det føles litt rart. Selv har jeg ikke brukt kontanter
på mange år – litt sånn som representanten Sveinung Stensland også
sa, at han ikke helt vet hva han skal gjøre med kontanter. Dessverre
er det også blitt litt mistenkeliggjøring – har du kontanter, er
du liksom kriminell, eller så er det svart arbeid eller noe sånn
– og det er litt synd at det har gått så langt.
Det å stå opp for retten til å bruke kontanter
er viktig, og det er også viktig når det gjelder digitalt utenforskap,
slik våre gode kollegaer i SV og Venstre påpeker. Vi har et felles
forslag om at man også må kunne få betale helsetjenester med kontanter.
Vi viser i våre merknader til at det helt klart er en bekymring
for at enkelte grupper rett og slett blir utestengt fra samfunnet
hvis de ikke har muligheten til å kunne bruke kontanter. Det står
i forslaget fra regjeringen at når det selges en vare eller en tjeneste
i et fysisk lokale, skal en kunne betale med kontanter. Derfor synes
jeg det er litt rart at regjeringspartiene ikke er med og støtter
forslaget som vi fremmer sammen med Venstre og SV, for det som tilbys
på et helsekontor, er jo absolutt en tjeneste, og da burde også dette
forslaget til endringer – i hvert fall slik jeg tolker lovverket
– innbefatte muligheten til å kunne betale kontant.
Når det gjelder personvern, privatlivets fred
eller friheten til og ønsket om å være litt anonym og ikke legge igjen
så mange digitale spor, er det faktisk nesten 20 pst. av befolkningen
som ikke bruker BankID, ikke bruker Vipps og ikke bruker smarttelefoner.
Det er viktig å ivareta disse også.
Vi har også et felles forslag med Venstre og
SV, som ble tatt opp tidligere i dag. Jeg har bare en kommentar når
det gjelder beløpsgrensen på 20 000 kr. Vi synes den virker helt
grei, men vi tar det som en selvfølge at den inflasjonsjusteres
hvert år.
Torgrim Hogstad Hallem (V) [12:06:18 ] : Retten til å betale
med kontanter ivaretar de menneskene som ikke kan bruke eller har
vanskeligheter med å bruke digitale betalingsløsninger. Det kan
eksempelvis være barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelser
og asylsøkere. Det digitale utenforskapet kan komme av manglende
digitale ferdigheter hos den enkelte, men også av tekniske, institusjonelle
og juridiske forhold, eller en kombinasjon av disse. Det må i alle
tilfeller finnes reelle betalingsalternativer for mennesker som
av ulike årsaker opplever et digitalt utenforskap. Det er viktig for
å oppnå sosial likhet.
Det er en forutsetning for velferden til mennesker
at de har tilgang til varer og tjenester i forbrukermarkedene. En
person som ikke har tilgang til å skaffe seg varer og tjenester
i forbrukermarkedene, kan i verste fall ikke få dekket sine grunnleggende
behov.
Retten forbrukere har til tilgang til viktige
varer og tjenester, er høyt prioritert i FN, som den første av elleve forbrukerrettigheter
som er vedtatt i resolusjon 70/186 av 22. desember 2015, og retten
gjelder uttrykkelig for varer og tjenester produsert i både offentlig
og kommersiell regi.
Blindeforbundet viser i sitt høringssvar til
at det er problematisk at ikke legekontor inkluderes i plikten til å
ta imot kontanter, da en rekke legekontor bruker betalingsautomater
som oppleves som utilgjengelige. Venstre mener altså, i likhet med
SV og Fremskrittspartiet, og som også forrige taler var inne på,
at det er behov for at helsetjenester plikter å akseptere kontanter
som betalingsmiddel.
Retten til å betale med kontanter er også viktig
når det gjelder vern av privatlivet. Kontanter har den fordelen
at betalingstransaksjonen kan gjennomføres anonymt og uten at man
etterlater seg informasjon om hvilke varer transaksjonen gjelder,
eller hvor man befant seg på tidspunktet da transaksjonen ble gjennomført.
Datatilsynet peker i sin høringsuttalelse på at en sammenstilling
av elektroniske spor om betalingstransaksjoner kan avsløre mye om
en persons liv.
I Forbrukerrådets rapport «Utenforskap i forbrukarmarknadene»
fra 2022 framgår det at en stor andel av de som ikke bruker digitale
hjelpemidler, begrunner det med at de ikke ønsker å bli sporet.
En undersøkelse utført av Forbrukerrådet viser at så mange som 22 pst.
av dem som ikke bruker BankID, 19 pst. av dem som ikke bruker smarttelefoner
og apper, og 17 pst. av dem som ikke bruker Vipps, nettopp oppgir
dette som begrunnelse.
Venstre støtter altså at det er behov for å
kunne gjøre opp for seg med bruk av kontanter.
Statsråd Emilie Mehl [12:09:23 ] : Siden finansavtaleloven
ble vedtatt i 1999, har vi hatt regler om forbrukernes rett til
å betale med kontanter. Det er en viktig rett, men bestemmelsen
har vært uklar, og vi har sett flere eksempler på at reglene ikke
blir fulgt. Derfor mener jeg det er en stor og viktig dag når vi
nå får på plass en regel som på en tydelig måte slår fast at forbrukerne skal
kunne gjøre opp med kontanter i alle vanlige betalingssituasjoner
der dette er praktisk.
Dette er viktig for alle forbrukere, men kanskje
særlig for utsatte grupper. Det er også et viktig beredskapshensyn.
Å kun gjøre seg avhengig av elektroniske løsninger kan øke sårbarheten
i samfunnet vårt, og det er ikke uten grunn at Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap har inntatt det å ha noen kontanter
i egenberedskapsrådene til befolkningen.
I Norge har vi et samfunn som ikke skiller
mellom ulike grupper. Det er kanskje lett å glemme i den digitale verdenen
vi lever i, at det faktisk er en ganske stor gruppe mennesker som
ikke er digitale.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen så
klart gir støtte til at vi må ivareta også dem som ellers vil falle
utenfor samfunnet. Dette blir en lovendring som bør stå seg over tid.
Høyre tar i komitéinnstillingen til orde for
at retten til kontant betaling ikke skal gjelde hvis selgeren i
salgslokalet har opplyst at man ikke aksepterer kontanter. Det forslaget
innebærer i realiteten at det skal være opp til selgeren om man
vil ta imot kontanter – med mulig unntak for livsnødvendige varer.
Etter mitt syn vil en slik regel være langt fra tilstrekkelig til
å ivareta de viktige samfunnsmessige hensynene som jeg mener ligger
bak dette forslaget, både inkludering og beredskap. Erfaringene
med dagens bestemmelse tilsier at dersom kontanter fortsatt skal
være et reelt betalingsalternativ, må dette slås fast i loven som
en tydelig rettighet for forbrukeren.
Høyre går i komitéinnstillingen inn for at
proposisjonen skal sendes tilbake i påvente av betalingsutvalgets
utredning. Med den usikkerheten som er knyttet til dagens bestemmelse,
kan jeg ikke se at man bør utsette å få på plass en klarere regel.
Jeg skal ikke foregripe utvalgets utredning, men uansett hva de
måtte komme til, har jeg vanskelig for å se at en eventuell avvikling
av kontanter som betalingsform er realistisk, i hvert fall i løpet
av de nærmeste årene.
Presidenten [12:11:59 ]: Det vert replikkordskifte.
Sveinung Stensland (H) [12:12:14 ] : Bare en liten avklaring
nå som det er åpenbart at denne loven blir vedtatt. Betyr det at
f.eks. Cutters, siden de har blitt nevnt i debatten tidligere, når
denne loven er vedtatt, må har kassaapparat og kontantbehandling
i alle sine utsalg og frisørsalonger? Det vil ikke være mulig for
dem å drive uten at de har kassaapparat og kan ta imot penger cash?
Statsråd Emilie Mehl [12:12:41 ] : Jeg kan ikke saksbehandle
enkelteksempler i denne sal, men forslaget betyr at hvis det er
mulig å betale med andre betalingsformer i et salgslokale, skal
det i utgangspunktet også være mulig å betale med kontanter. Vi
forventer at næringsdrivende innretter seg etter den loven og det
regelverket som gjelder. Det er også åpnet for at man kan risikere
overtredelsesgebyr hvis man ikke gjør det.
Sveinung Stensland (H) [12:13:10 ] : Det var ganske oppklarende.
Jeg forventer at lover som blir vedtatt, også de jeg har stemt imot,
blir fulgt – slik må vi ha det.
Statsråden var i sitt innlegg inne på betalingsutvalget,
og at denne lovendringen var så viktig at en ikke kunne vente på
dette utvalget. Men si at utvalget kommer med forslag for bedre
unntaksordninger, andre måter å gjøre dette på, eller ting som er
omtalt i proposisjonen. Vil statsråden da ta initiativ for å oppdatere
loven som i dag blir vedtatt?
Statsråd Emilie Mehl [12:13:47 ] : Jeg ser fram til betalingsutvalgets
utredning. Det handler bl.a. om at vi må være trygge på at vi har
finansiell sikkerhet, at vi har mulighet for god beredskap i en
situasjon hvor f.eks. betalingssystemene våre blir angrepet. Det
er bra at de skal gjøre en overordnet vurdering av hvordan kontantene
brukes i samfunnet vårt. Vi vil selvfølgelig ta stilling til og
vurdere de forslagene som kommer der, når det skjer.
Som jeg også sa i mitt innlegg, ser jeg ingen
grunn til å vente på å tydeliggjøre forbrukernes rett til å betale med
kontanter – som eksisterer, men som det har vært uklarhet om i flere
år. Det er nødvendig fordi vi ser at flere og flere tilpasser seg
utenfor det jeg mener bør være loven, nemlig at man ikke aksepterer
kontanter selv om det er et tvungent betalingsmiddel i Norge.
Tor André Johnsen (FrP) [12:14:50 ] : Jeg har lyst til å rose
ministeren og regjeringen for å prøve å rydde opp i systemene rundt
kontantbetaling og gjøre det enklere å stadfeste klart og tydelig
at det fortsatt skal være mulig, og at det skal være bedre enn i
dag.
Derfor lurer jeg litt på det som står her om
«salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller
tjenester». Helsetjenester, et legekontor, hører i aller høyeste
grad inn under den definisjonen. Jeg lurer på om ministeren kunne
sagt litt om hun jobber med å få inkludert også helsetjenester,
det vil si vanlige fastlegebesøk, inn under kontantbetaling. Alt
annet ville være ulogisk. Det er også fint å få bekreftet at beløpsgrensen på
20 000 selvfølgelig vil inflasjonsjusteres.
Statsråd Emilie Mehl [12:15:43 ] : Det er naturlig at vi ser
på de innspillene som har kommet når det gjelder helse, men det
passer ikke inn i reguleringen i finansavtaleloven, som er den som
diskuteres i dag. Dette handler hovedsakelig om næringsdrivende
og deres muligheter til å motta kontanter. Når det gjelder offentlige tjenester,
helsetjenester, er det også noe vi må se videre på innenfor rammen
av helselovgivningen.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:16:20 ] : Jeg er glad for at
ministeren var så tydelig fra talerstolen på at noe av det som ligger
bak dette lovforslaget, handler om inkludering, at vi skal inkludere
mennesker i samfunnet, og da mennesker som ikke kan benytte seg
av digitale løsninger. Det er ganske mange i Norge som bruker kontanter.
Ett av innspillene som kom til justiskomiteen i behandlingen av
dette forslaget, var fra Norges Blindeforbund. Man kan knapt tenke
seg en tjeneste der det er viktigere at man kan benytte kontantbetaling,
enn nettopp helsetjenester.
Jeg opplever at ministeren i sitt forrige svar
var tydelig på at det var noe regjeringen ønsket å gå videre med, så
jeg vil bare ha det enda tydeligere sagt at man vil komme det i
møte, sånn at alle kan benytte helsetjenester og ha en rett til
kontantbetaling.
Statsråd Emilie Mehl [12:17:13 ] : Dette er noe som ligger
under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde, så jeg kan ikke
forskuttere et eventuelt forslag vi vil legge fram.
Jeg vil si at jeg ser de innspillene og hensynene
bak som har kommet fra Blindeforbundet – og også fra forbrukersiden,
som jeg har sett. Det er viktig at man har mulighet til å betale
med kontanter generelt i samfunnet. Så er det litt forskjell på
hvor det er naturlig å regulere det, om det er snakk om salg, eller
om det er snakk om en offentlig tjeneste eller en offentligrettslig
ramme. Derfor er ikke det med her nå, men innspillet har også kommet
til regjeringen.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:17:55 ] : Vi i SV er glad for
at man styrker retten til kontantbetaling. Det er viktig.
Det er også noen andre aspekter i denne debatten som
det kan være greit å ta opp. Det handler om kontantenes bakside.
De kan brukes i den svarte økonomien, til kriminalitet. Økokrim
har den siste tiden løftet fram at de ønsker å se på seddelstørrelsen
i Norge, om man f.eks. burde vurdere å fjerne tusenlappen.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil man følge
opp Økokrims oppfordring og vurdere å fjerne tusenlappen?
Statsråd Emilie Mehl [12:18:37 ] : Det er helt riktig at det
hele veien er en avveining mellom hva som kan utnyttes av kriminelle
eller av personer som ønsker å hvitvaske, og hvordan vi kan sikre
inkludering og tilgjengelighet for innbyggerne våre. Det er også
bakgrunnen for beløpsgrenser og andre hensyn vi har vurdert i det
vi har fastsatt i denne proposisjonen.
Når det gjelder spørsmålet om tusenlappen konkret,
er ikke det med her, så det må vi eventuelt komme tilbake til.
Presidenten [12:19:07 ]: Då er replikkordskiftet
avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:19:27 ] : Det er ei særdeles viktig
sak som vert behandla i dag, og som regjeringa, Senterpartiet og
Arbeidarpartiet, har lagt fram, som handlar om å styrkje forbrukarane
sin rett til å betale med kontantar. Det er å klargjere og presisere
regelverket, men òg å sørgje for at det har ein konsekvens dersom
ein ikkje følgjer regelverket: at ein ved gjentekne brot kan verte
pålagt lovbrotsgebyr.
Retten til å betale med kontantar har ei lang
forhistorie, men han har vorte utfordra over tid, òg frå parti i denne
salen. Dåverande statsminister og partileiar i Høgre føreslo i 2017
at ein skulle fjerne forbrukarane sin rett til å betale med kontantar
innan 2020. Ikkje nok med det: Ein sette òg ein ambisjon om at ein
skulle fjerne kontantar frå det norske samfunnet fullstendig innan 2030.
Heldigvis har partiet Høgre kome på andre tankar enn å fjerne valfridomen
til folk og i tillegg svekkje den norske beredskapen, for det er
særdeles uklokt.
Høgre går ikkje lenger like langt, men realiteten
i det dei går inn for, er at i staden for at det skal vere ein rett for
forbrukarane at det skal vere mogleg å betale kontant i eit betalingslokale
med ulike betalingsmiddel, sånn som det er i dag, vil partiet Høgre
etablere ein rett for seljarane til å nekte å ta imot kontantar.
Det er tvert imot viktig å styrkje den moglegheita forbrukarane
har til å betale med kontantar. Éin ting er alle dei i det norske
samfunnet som av ulike årsaker synest det er krevjande å betale
med kontantar og har utfordringar med det, men 600 000–700 000 menneske
i det norske samfunnet har ulike utfordringar knytte til den digitale kvardagen
vi lever i. Det er òg ein valfridom som ligg i å kunne velje ulike
betalingsløysingar i ulike situasjonar, anten det er snakk om ungdom,
eldre eller andre av oss som faktisk framleis er vande med å betale
med kontantar i nokre samanhengar, og som ønskjer å gjere det.
Det er òg viktig av omsyn til beredskapen.
Det finst ei rekkje eksempel på at minibanksystem har vore ute av
funksjon, at Vipps har vore ute av funksjon, og at andre digitale
løysingar ikkje fungerer som dei skal. Det er difor Direktoratet
for samfunnstryggleik og beredskap har ei tydeleg anbefaling om
at folk bør ha kontantar liggjande. Det er særdeles viktig i dag
at ein presiserer retten forbrukarane har til å betale med kontantar,
og at det skal ha ein konsekvens å fråvike han.
Presidenten [12:22:33 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se voteringskapittel