Presidenten [11:30:37 ]: Etter ynske
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemmar av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Kirsti Leirtrø (A) [11:31:05 ] (ordfører for saken): Igjen
takk til komiteen for godt samarbeid, og nok en gang takk til Riksrevisjonen
for en god rapport om et viktig tema; risikostyring i de regionale
helseforetakene og i helseforetakene.
Undersøkelsen var rettet mot risikostyring
av mål om kvalitet i pasientbehandling, både på foretaksnivå og
på operativt nivå, og i mindre grad på f.eks. bygging av nye sykehus
og innføring av nye IKT-systemer. Riksrevisjonen sier at sykehusene
jobber lite systematisk med risikostyring, og at det kan få konsekvenser
for pasientbehandling, ventetider og samhandling mellom kommuner
og sykehus.
Risikostyring er ikke det eneste virkemiddelet,
men et viktig styringsverktøy for å nå de helsepolitiske målene,
sikre helsetjenester av god kvalitet og at alle får de helsetjenestene
de har behov for, og korte ned ventetidene. En skal identifisere
områder der svikt kan oppstå, og forebygge alvorlige eller uønskede
følger for pasientene.
Komiteen slutter seg også her til Riksrevisjonens konklusjoner,
kritikk og anbefalinger. Et av områdene Riksrevisjonen peker på,
er fødeavdelingene, som gjennomfører få dokumenterte risikovurderinger
for å identifisere og forebygge områder der svikt kan inntreffe.
Det er trygt å føde i Norge sammenlignet med mange andre land, men
en har også utfordringer med å rekruttere og beholde jordmødre,
og uønskede hendelser skjer i rundt 5 pst. av alle fødsler. Dette
bør ikke skje.
Statsråden mener at rapporten gir en nyttig
oversikt over risikostyringen på tvers av regioner og nivåer, med utgangspunkt
i standarder for beste praksis, og at den gir grunnlag for læring,
men påpeker også at konklusjonene gir et tidsavgrenset innblikk,
fordi det bygger på en kartlegging av hvilke områder som ble prioritert
av styrene i foretakene høsten 2022.
En samlet komité viser til at Riksrevisjonen
peker på at mange av risikovurderingene gir dårlig grunnlag for
å vurdere om risikoen bør følges opp med tiltak, samt at det er
ulik forståelse av hvilket ansvar de regionale helseforetakene har
i forhold til helseforetakene. Dette bør klargjøres. Komiteen skriver
i sin merknad at en forventer at statsråden følger opp dette, sånn
at ansvaret er tydelig plassert og rollene avklart.
SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har en egen merknad,
som jeg regner med at de selv vil gjøre rede for.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:34:37 ] : For å skape en god
helsetjeneste der pasienter får den hjelpen de trenger, pårørende
føler seg hørt og ansatte trives, må de samlede ressursene brukes
på best mulig måte.
Risikostyring er et viktig virkemiddel for
å hjelpe foretakene til å prioritere det å forebygge uønskede hendelser.
God risikostyring sikrer kvalitet i pasientbehandlingen og bidrar
til å nå de helsepolitiske målene som Stortinget vedtar. Riksrevisjonens
rapport peker på at mange av foretakene ikke arbeider systematisk
med risikostyring, og at dette kan føre til at viktige utfordringer
ikke blir identifisert, eller at nødvendige korrigerende tiltak
ikke blir gjennomført og fulgt opp. Høyre støtter derfor Riksrevisjonens
vurdering av at dette er kritikkverdig. Det fremkommer av Riksrevisjonens
rapport at de regionale helseforetakene har ulik forståelse av hvilket
ansvar de har for risikostyringssystemet i foretakene de eier. Det
gir seg utslag i at de regionale helseforetakene ikke i tilstrekkelig
grad har fulgt opp om helseforetakene har fungerende risikostyringssystemer.
Som saksordfører Leirtrø vil også jeg peke
på at Riksrevisjonen har sett særlig på norske fødeavdelinger og deres
risikostyring. En oversikt over andelen uønskede hendelser viser
stor variasjon mellom helseforetakene. Som Leirtrø også sa: I gjennomsnitt
skjedde det en uønsket hendelse i 5 pst. av alle fødslene i den
målte perioden. Riksrevisjonen viser også til at det kan være variasjoner
i meldekultur som påvirker tallene. Høyre er enig med Riksrevisjonen
i at god meldekultur kan føre til et høyere antall meldte uønskede
hendelser, men at det i seg selv er positivt for arbeidet med kvalitetsforbedring og
pasientsikkerhet.
Etter regjeringsskiftet i 2021 har ikke Stortinget
fått til behandling årlige stortingsmeldinger om pasientsikkerhet.
Det beklager Høyre. Vi vil også i behandlingen av Nasjonal helse-
og samhandlingsplan i helsekomiteen fremme forslag om at dette skal
gjeninnføres. Hovedformålet med de årlige stortingsmeldingene om
kvalitet og pasientsikkerhet har vært å identifisere og belyse områder
med risiko og utfordringer. Slik bidro meldingene til større åpenhet
og et bedre grunnlag for fortsatt innsats for kvalitetsforbedring
og økt pasientsikkerhet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten.
Ved å legge frem årlige meldinger kan utviklingen følges regelmessig
og over tid. Det er for Høyre også et selvstendig poeng at Stortinget
skal være orientert og ta stilling til kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
gjennom behandling av slike årlige meldinger.
For å skape pasientens helsetjeneste er det
avgjørende at landets sykehus arbeider systematisk med å identifisere
hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av kvalitetskrav,
og at landets sykehus implementerer korrigerende tiltak der det
er nødvendig.
Til slutt oppfordrer jeg helseministeren til
å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger om å sikre at foretaksgruppene
inkluderer risikostyringssystemet i sine årlige gjennomganger av
styringssystemene, dvs. i ledelsens gjennomgang, for å vurdere om
det fungerer som forutsatt og bidrar til forbedring av virksomhetene,
og til å følge opp sykehus som over tid ikke har tilfredstillende kvalitet
på risikostyringen.
Seher Aydar (R) [11:38:41 ] : Risikostyring har som formål
å gi en viss sikkerhet for at virksomhetenes mål nås. Det skal kunne
bidra til at foretakene tenker proaktivt, prioriterer riktig og
tar bedre avgjørelser.
Riksrevisjonens rapport viser at det er manglende systematikk
i hvordan risikostyringen gjennomføres. Dokumentasjonen er mangelfull,
retningslinjene er ikke i tråd med god praksis, og blant fødeavdelingene gjennomføres
det få risikovurderinger. Det er alvorlig.
I 2001 ble helseforetaksmodellen innført. Med
det ble sykehusene forpliktet til å følge regnskapsloven, helsebyråkratiet
vokste, og vi har sett en ansvarspulverisering. Det vitner om en
systemsvikt at det er de samme områdene som har store utfordringer
i sykehusene i dag – som psykisk helse og fødsel- og barselomsorg
– som også blir risikovurdert for lite.
Det er mye som er veldig bra med helsevesenet
vårt, men vi må også erkjenne at det er store mangler på sykehusene
våre, og at det haster med å forbedre og rette opp disse. For å
oppnå nødvendige forbedringer er det også viktig at sykehusene bruker
risikovurderinger som et av virkemidlene, i større grad og mer systematisk
enn det som gjøres i dag.
Vi vet at innsatsstyrt finansiering av sykehusene
går spesielt ut over fødsel- og barselomsorgen og psykisk helse.
Disse områdene har vært store salderingsposter i lang tid, men i
Riksrevisjonens rapport kommer det også fram at det er manglende
risikovurderinger i nøyaktig de samme avdelingene. Sett i lys av
helsepersonellmangelen, knappe ressurser og at avgjørelser blir
tatt over hodet på de ansatte altfor mange ganger, bør varsellampene
blinke rødt.
Det er viktig og helt nødvendig at Riksrevisjonen gjør
slike undersøkelser, og at vi får informasjon om hva som funker
eller ikke funker så godt på sykehusene våre, også på et overordnet
nivå. Når den informasjonen kommer fram som den gjør i denne rapporten,
tolker jeg det som – og det burde også regjeringen gjøre, og jeg
tror de gjør det – at det er en marsjordre til forbedringer.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:18 ] : Risikostyring skal
bidra til at sykehusene tenker proaktivt, slik at de kan gjøre gode
prioriteringer og beslutninger i alle deler av sin virksomhetsstyring.
Riksrevisjonen konkluderer i sin undersøkelse
med at mange av foretakene ikke arbeider systematisk med risikostyring,
og at dette kan føre til at viktige utfordringer ikke blir identifisert,
eller at nødvendige korrigerende tiltak ikke blir gjennomført og
fulgt opp slik de bør.
Som tidligere helse- og omsorgsminister viste
til i sitt svarbrev, gir Riksrevisjonens undersøkelse et tidsavgrenset
innblikk i hvilke utfordringer som legges fram for styrene i de
regionale helseforetakene og helseforetakene, som en del av risikostyringen.
Det ble videre vist til at undersøkelsen ikke vurderte øvrig informasjon
om utfordringer og svakheter som ble løftet opp til styrene gjennom
virksomhetsstyringen. Undersøkelsen fanger dermed ikke opp all helheten
– får vi vel kunne si – og kompleksiteten i det samlede styringssystemet
i helseforetaket, selv om jeg også vil understreke at rapporten gir
oss svært nyttig og verdifull innsikt.
Riksrevisjonen har i sin undersøkelse hatt
særlige vurderinger om fødeavdelingene. Det er viktig å poengtere
at det er trygt å føde i Norge, og det skal være trygt å føde i
Norge. Vi vet også at vår fødselsomsorg holder svært høy kvalitet
i internasjonal sammenheng. La oss jobbe sammen for å fortsette
å ha det slik.
Vi har kvalitetskrav i fødselsomsorgen som
gir et faglig grunnlag for utviklingen av den. Samtidig er det selvfølgelig
nødvendig med kontinuerlig og systematisk arbeid med å forbedre
både kvaliteten og pasientsikkerheten og sikre en fortsatt god og
trygg helsetjeneste.
Regjeringen har nylig lagt fram Nasjonal helse-
og samhandlingsplan. Den er nå til behandling i Stortinget. Der
er vi tydelige på målet om at kvinner skal oppleve et sammenhengende,
trygt og helhetlig tilbud gjennom både svangerskap, fødsel og barseltid.
Vi har satt i verk en rekke tiltak som skal gjøre en allerede svært
god tjeneste enda bedre.
Redusert ISF-andel er særlig blitt etterspurt
innen fødselsomsorgen. Som det går fram av den nevnte nasjonale
helse- og samhandlingsplanen, vil regjeringen endre finansieringsordningen
og innføre en finansieringsordning for fødselsomsorgen som legger
til rette for økt faglig kvalitet gjennom å redusere ISF-andelen,
som jeg vet at mange av representantene på Stortinget er opptatt
av.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer vi
også vårt nasjonale rammeverk for bedre pasientsikkerhet. Det at
ledere på ulikt nivå har oversikt over uønskede hendelser og risikoområder,
og at disse hendelsene følges opp på en systematisk måte, framheves
som sentralt for å bedre pasientsikkerheten.
Til slutt vil jeg igjen si at Riksrevisjonens
undersøkelse gir en nyttig oversikt over risikostyringen på tvers av
regioner og nivåer. Dette gir absolutt grunnlag for læring på tvers
og ikke minst forbedring av den systematiske risikostyringen. Jeg
er glad for at det i stort er en samlet komité som er enig om sine
tilrådinger, og det er selvfølgelig tilrådinger som vi kommer til
å følge opp, sammen med anbefalingene fra Riksrevisjonen.
Presidenten [11:44:43 ]: Det vert replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:44:55 ] : Det å ha god meldekultur,
god kultur for å lære av feil og god kultur for å avdekke risiko
i pasientbehandling er avgjørende viktig, og for veldig mange av
dem som har opplevd f.eks. å miste noen nære fordi det skjer feil,
fordi det vil kunne skje, også i norsk helsetjeneste, er det viktig
at man lærer av det.
Jeg nevnte i mitt innlegg at vi savner de årlige
meldingene til Stortinget om pasientsikkerhet, og grunnen til det
er at det er viktig for denne salen å forholde seg til hvordan vi
ligger an, hvordan helseforetakene følger opp, og hva som er viktige
tiltak for å sikre pasientsikkerheten i Norge. Vil statsråden ta
noen initiativ til å gjeninnføre de årlige meldingene til Stortinget?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:45:56 ] : Takk for spørsmålet.
Først: Jeg er helt enig med representanten
i at pasientsikkerhet er helt grunnleggende. Det handler både om
tryggheten for at det ikke skal skje noe, og selvfølgelig også om
at det faktisk ikke skal skje noe. Det at folk kan ha en opplevelse
av at uansett hva de har behov for, uansett hvilke ting de møter
i vår felles helsetjeneste, får de god hjelp, er helt avgjørende.
Vi har høy pasientsikkerhet i Norge. Dette
er det også stor grad av offentlighet rundt. Det er veldig bra,
det er jeg glad for. Det er bra at vi har transparens, at det er åpenhet,
og at dette er data som er tilgjengelige for alle. Det gjør også
at vi kan diskutere og sette inn tiltak der det er nødvendig. Det
viser jo også denne rapporten som vi nå følger opp.
Jeg skal ikke på nåværende tidspunkt si hva
som kommer av framtidige stortingsmeldinger og ikke, annet enn at
det er viktig at vi adresserer dette, og at Stortinget selvfølgelig
involveres på den måten som er hensiktsmessig.
Presidenten [11:46:57 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Irene Ojala (PF) [11:47:20 ] : De regionale helseforetakene
har, som nevnt av mange før, et sørge-for-ansvar for spesialisthelsetjenestene
i sin region. Det betyr at befolkningen i helseregionen skal tilbys
forsvarlige spesialisthelsetjenester. Helseforetakene skal yte god
og likeverdig spesialisthelsetjeneste til alle som trenger det, og
når de trenger det.
De norske helsetjenestene holder rimelig høyt
nivå internasjonalt. Likevel peker Riksrevisjonen på at helseforetakene
har manglende måloppnåelse innen flere områder som gjelder kvalitet
i pasientbehandlingen. Blant annet er målet om å redusere omfanget
av pasientskader ikke nådd. Pasient- og brukerombudet har også pekt
på i sin siste rapport at vi ikke klarer å nå målet om et likeverdig
tjenestetilbud i Norge. Det er også veldig alvorlig.
Stortinget fatter vedtak, og Stortinget bevilger
midler. Likevel ser vi gang på gang at styringssignalene og bevilgningene
ikke når fram dit de skal. De gjennomføres ikke av helseforetakene.
Mange av oss ser at det er helseforetaksmodellen som er problemet,
men også innenfor foretaksmodellen er det rom for politisk styring.
Det påpekte også Magnussen-utvalget i sin NOU.
Helseforetaksloven bestemmer at de regionale
helseforetakenes styremedlemmer velges av foretaksmøtet, med unntak
av ansatterepresentanten. Det er altså helse- og omsorgsministeren
som har ansvaret for styresammensetningen og at styrene gjør den
jobben de skal gjøre. Men hva skjer når de ikke gjør den jobben
de skal gjøre? Skal de fortsette i det samme helseforetaket, eller kan
man gjøre som man gjør i en vanlig bedrift: gi dem fyken?
Det kan være at helseministeren har stor tillit
til helseforetakene. Det er nok da lurt av oss stortingspolitikere
– og helseministeren – å tenke over hvorfor foretakstillitsvalgte,
leger, sykepleiere, øvrige ansatte og pasienter med pårørende stadig
mister mer tillit til sykehusene og det som benevnes som vår felles
helsetjeneste. Hvilke ris bak speilet har helseministeren på lur,
og hva kan vi folkevalgte gjøre når helseforetakene ikke gjennomfører
ROS-analyser og andre analyser med mål om uhildethet? Det ønsker
også velgerne å få svar på.
Det er faktisk sånn at Pasientfokus' eksistens
her på Stortinget er et resultat av nettopp det Riksrevisjonen har
avdekket: manglende analyse av sammenhengen mellom mål, tiltak,
mulige hendelser, utfall og risiko. Pasientfokus er, sagt på en
annen måte, en levende risikoanalyse levert av velgere i Finnmark
direkte til Stortinget. Så nå gir jeg utfordringen til helseministeren:
at vi velger en annen retning, sånn at pasientene føler seg ivaretatt og
det ikke blir Pasientfokus-lister i resten av landet. Men det er
opp til ministeren og hans regjering.
Presidenten [11:50:26 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel