Stortinget - Møte onsdag den 8. mai 2024

Dato: 08.05.2024
President: Nils T. Bjørke

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:26:14]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det vert ei rekkje endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten syner i den samanhengen til den elektroniske spørsmålslista i salappen.

Endringane var som følgjer:

Spørsmåla 1 og 2, frå høvesvis representantane Sveinung Stensland og Mahmoud Farahmand til finansministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 3, frå representanten Sveinung Rotevatn til arbeids- og inkluderingsministeren, vil verta svara på av helse- og omsorgsministeren på vegner av arbeids- og inkluderingsministeren.

Spørsmåla 9 og 10, frå høvesvis representantane Morten Wold og Frank Edvard Sve til samferdselsministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmåla 11, 12 og 13, frå høvesvis representantane Mari Holm Lønseth, Ola Elvestuen og Sveinung Stensland til justis- og beredskapsministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 14, frå representanten Sofie Marhaug til energiministeren, er trekt tilbake.

Spørsmål 15, frå representanten Geir Jørgensen til landbruks- og matministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmåla 16 og 17, frå høvesvis representantane Kari-Anne Jønnes og Margret Hagerup til kunnskapsministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmåla 18 og 19, frå høvesvis representantane Guri Melby og Grunde Almeland til kunnskapsministeren, er overført til forskings- og høgare utdanningsministeren som rette vedkomande.

Spørsmål 19 vil bli teke opp av representanten Ola Elvestuen.

Spørsmål 1

Frå representanten Sveinung Stensland til finansministeren:

«Tolletaten står i en kritisk ressurssituasjon. Tolldirektøren skriver i sin situasjonsanalyse at kontroll må prioriteres ned, om ikke etaten styrkes. En nedskalering vil bety færre tollsteder og færre ansatte, samt lavere ambisjoner for beskyttelse av samfunnet. Bare de kriminelle vinner på dette. Vi ser at Norge er et transittland, der kriminelle gjenger utnytter vår svakhet. Haugesund er ett av tollstedene som er truet.

Vil statsråden garantere at ingen tollsteder legges ned, ved å sikre mer ressurser til Tolletaten?»

Spørsmål 2

Frå representanten Mahmoud Farahmand til finansministeren:

«I desember 2023 ble Tolletatens viktighet diskutert i Stortingets spørretime. Statsråden og undertegnede var enige om etatens viktighet for den norske samfunnssikkerheten: Bemanningssituasjonen for Tolletaten er kritisk og fraværet av bevilgninger resulterer i manglende grensekontroll. Det kan virke som at regjeringen ikke følger opp ordene om Tolletatens viktigheten med handlinger.

Kan statsråden utdype når vi kan forvente en reell ressursmessig satsing på Tolletaten, som er en kritisk etat for å trygge grensene og ivareta vår samfunnssikkerhet?»

Presidenten []: Desse spørsmåla må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 3

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Sveinung Rotevatn til arbeids- og inkluderingsministeren, vil verta svara på av helse- og omsorgsministeren på vegner av arbeids- og inkluderingsministeren.

Sveinung Rotevatn (V) []: «Regjeringa er opptekne av å få fleire unge i arbeid tidlegare. I perspektivmeldinga 2021 vart det også peika på store samfunnsøkonomiske vinstar av eit slikt tiltak. Mellom anna er det vist til at dersom unge kjem eitt år tidlegare ut i arbeidslivet, vil sysselsetjinga kunne auke med 10 000 personar. Den økonomiske effekten er rekna til om lag 5 mrd. kr i løpet av ein tiårsperiode.

Korleis vil innføring av eit obligatorisk pliktår for alle 19-åringar påverke sysselsetjinga og målet om å fleire unge ut i arbeid tidlegare?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Regjeringen er særdeles opptatt av at de som kan jobbe, skal jobbe. Arbeid til alle er fortsatt jobb nummer én. Vi har nå veldig lav arbeidsledighet. Vi har aldri hatt flere i arbeid. Bare de siste to og et halvt årene har godt over 100 000 flere kommet i produktivt arbeid. Det er bra for den enkelte, det er bra for velferdsstaten, det er bra for næringslivet, og det er bra for offentlig sektor, som står overfor en rekke omstillingsbehov.

Representanten Rotevatn spør om et obligatorisk pliktår for alle 19-åringer utover dem som avtjener førstegangstjeneste. Om vi skal innføre noe slikt, er et høyst prinsipielt spørsmål. Finansministeren har, som representanten vet, tidligere redegjort i skriftlig svar for at et slikt eventuelt pliktår vil kreve betydelige ressurser og innebære kostnader for samfunnet.

Denne gangen handler representantens spørsmål om virkningen på sysselsettingen. Det er helt riktig, slik representanten antyder, at et pliktår for alle unge vil føre til at det tar lengre tid å få ungdommene våre ut i annet arbeid. Grovt regnet kan et obligatorisk pliktår redusere sysselsettingen i den aktuelle aldersgruppen med 14 000 årsverk. Tar vi hensyn til at mange også vil fullføre utdanningen sin senere, blir virkningen enda større. Da snakker vi anslagsvis om 19 000 årsverk, eller 0,7 pst., over noe tid.

Som kjent blir befolkningen vår eldre. Det blir flere personer i de eldre aldersgruppene, men ikke flere i de mest yrkesaktive aldersgruppene. Flere eldre vil gjøre at behovene for helse- og omsorgstjenester vil øke. Da trenger vi enda flere i arbeid. Derfor er som sagt vår jobb å sørge for at flest mulig er i arbeid, slik at vi kan videreføre et trygt velferdssamfunn med gode tjenester til alle over hele landet.

Min bekymring er at et pliktår for alle vil kunne forsterke en allerede krevende utvikling med mangel på arbeidskraft. Regjeringen støtter opp under arbeidslinja, der målet er at flest mulig skal kunne ta del i arbeidslivet. For ungdom er det viktigste at de tilbys en god opplæring og utdanning som er tilpasset framtidens behov, at de kommer raskt gjennom utdanningsløpet og ut i yrkeslivet, og at vi hjelper dem som har særskilte behov for hjelp, bl.a. gjennom ungdomsgarantien regjeringen har innført, og ikke minst gjennom at vi har et godt og inkluderende arbeidsliv med rom for alle mennesker.

Helt til slutt: Det at det tenkes i alle politiske partier om de omstillingsbehovene Norge står overfor, og om hvordan vi som samfunn kan ta i bruk våre samlede ressurser på en best mulig måte, hvordan vi kan både fornye, forsterke og forbedre Norge og velferdsstaten vår, synes jeg er utelukkende positivt. La oss ha lav terskel, men døren vid og porten høy, som det heter i kirken, også for å tenke nytt om utfordringer vi står overfor. Likevel er jeg, som representanten forstår, skeptisk til dette forslaget.

Sveinung Rotevatn (V) []: Ein annan variant kunne jo vere at det er høgt under taket, men kort veg til døra.

Det er bra at det vert tenkt i mange parti, men det betyr ikkje at alle tankar er like kloke. Eg synest i og for seg at svaret frå statsråd Vestre no understrekar alvoret i og konsekvensane av å skulle gå i den retninga fleire, både medlemar av regjeringa og andre politikarar, no har teke til orde for. Det er klart at viss sysselsetjinga vert redusert med 14 000 årsverk – eller 19 000, om ein tek med seinare studium, for det som vel allereie er Europas eldste studentar – vil det ha store konsekvensar.

Dette forslaget vert gjerne grunngjeve – iallfall av dei som jobbar for det – med at det særleg vil vere gunstig for helse-, omsorgs- og pleiesektoren, at ein kan sluse masse folk inn dit. Eit oppfølgingsspørsmål er då: Vil ein ikkje også då sjå at ein får vel så store utfordringar i andre enden, med at folk vert ferdig seinare som sjukepleiarar, legar og alle dei gruppene vi har mangel på i helsevesenet?

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: En kan se det slik representanten gjør det. Det er viktig å understreke at de som tar til orde for i hvert fall å kunne diskutere eller vurdere hensiktsmessigheten av et slikt pliktår, ikke mener at ungdommene våre skal gå og gjøre ingenting. Det er snakk om verdiskapende arbeid. Det kan være i næringslivet, det kan være innenfor helsetjenestene våre, det kan være i velferdsstaten, det kan være i andre deler av det norske samfunnet. Tanken med dette er å ta ressursene i bruk og også å kunne gi unge mennesker en inngang til videre arbeidsliv, hvor en får teste ut ulike yrker, får praktiske erfaringer og på den måten kan være med og bygge landet videre.

Som jeg sa, er jeg skeptisk til dette forslaget. Jeg mener at hovedprioriteten vår fortsatt skal være at vi får flest mulig raskest mulig gjennom utdanning og på den måten også får folk ut i arbeidslivet, for vi får store behov i både privat og offentlig sektor framover. Vi blir ikke nok mennesker, og da må vi bruke ressursene på en effektiv måte.

Sveinung Rotevatn (V) []: Nei, det er klart at dei som jobbar for dette forslaget, ikkje meiner at 19-åringane ein skal utkommandere til å gjere noko, skal gjere ingenting. Dei skal definitivt gjere eit eller anna, men det er heller ingen tvil om at det dei skal gjere, vil måtte vere arbeid for ufaglærte, i og med at dei er nettopp ufaglærte og høgst sannsynleg også ganske umotiverte, all den tid dei ikkje får bestemme vegen sjølv.

Då blir spørsmålet i oppfølginga her om statsråden kjem på mange gode eksempel på behov for meir ufaglært arbeidskraft, anten inn i den sektoren han svarar for her og no – altså sosial-, arbeids- og inkluderingsfeltet – eller for det han eigentleg har ansvar for, helse- og omsorgsfeltet? Er det nokre område som blinkar seg ut, der det er eit stort behov no for å få fleire ufaglærte inn i arbeid?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror ikke vi skal underslå det faktum at det er arbeidskraft i Norge også i dag som ikke har særskilt utdanning, og som likevel gjør en viktig jobb for å få samfunnet vårt til å gå rundt. Det er også mange mennesker i vårt land som har lav eller ingen formell utdanning på høyere nivå, på videregående nivå eller i yrkesfaglig utdanning, men som likevel har opparbeidet seg betydelig realkompetanse over år. Det er viktig at vi anerkjenner verdien av det.

Jeg vil ikke her og nå peke på områder hvor det er helt greit å ha faglærte eller ufaglærte, men målet vårt er selvfølgelig at vi skal ha et utdanningssystem som er tilgjengelig for alle, og som bidrar til at alle kan mestre, lykkes og bli den beste utgaven av seg selv, slik at vi får mest mulig kvalifisert arbeidskraft inn i alle deler av vårt samfunn. Samtidig med det skal vi selvfølgelig ikke underkjenne verdien av ufaglært arbeidskraft, der hvor den finnes i dag.

Spørsmål 4

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil gratulere den nye helseministeren med ny post, og eg har gleda av å stille følgjande spørsmål:

«Fleire i Arbeidarpartiet, herunder det største fylkeslaget og minst éin statsråd, ønskjer å innføre eit pliktår for alle unge som ikkje skal i førstegangsteneste. Eitt av forslaga er å bruke ufaglærte unge til å jobbe i helsevesenet. Helsevesenet slit i dag med store kapasitetsutfordringar, og mange tilsette opplever at dei ikkje får nytta tida til det dei er utdanna til.

Korleis trur statsråden eit innrykk av rundt 40 000 unge ufaglærte per år vil påverke dei allereie store kapasitetsutfordringane for dei faglærte i helsevesenet?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg vil også benytte anledningen til å takke representanten for særdeles mange gode debatter om næringspolitikk, med både engasjement og takhøyde og også til dels felles forståelse. Det setter jeg pris på og har satt pris på, og jeg håper det blir muligheter for mange gode og viktige diskusjoner også om helsepolitikk framover.

Jeg har registrert at det pågår en diskusjon om et pliktår for unge som ikke skal i førstegangstjeneste, og som jeg sa til den forrige representanten, forholder jeg meg til regjeringens politikk. Det pågår nå programprosesser i regjeringspartiene, og det er selvfølgelig positivt at det også tenkes nye tanker om hvordan vi kan løse oppgavene best mulig og rigge Norge best mulig for framtiden. Derfor må jeg si at spørsmålet fra representanten er noe hypotetisk, og det er vanskelig å kunne gi et veldig konkret og godt svar på det.

Det jeg kan si generelt, er at vi går inn i en varig samfunnsendring hvor vi vet at en høyere andel av befolkningen blir eldre. Vi vet at veksten i tilgjengelig arbeidskraft bremser opp. Vi vet at samfunnet vårt står overfor store endringer, noe som vil påvirke handlingsrommet i alle sektorer, og det er det viktig at alle politiske partier uansett farge tar på alvor. Regjeringen deler også i stort helsepersonellkommisjonens analyse av et stramt arbeidsmarked framover. Kommisjonens utredning viser nettopp at mangel på personell er en av de største utfordringene helse- og omsorgstjenestene vil stå overfor, og derfor må vi også belage oss på nye løsninger. Samtidig vil jeg understreke at det er et ufravikelig prinsipp at helse- og omsorgstjenestene, uansett hvor i landet de er, skal levere forsvarlige tjenester av høy kvalitet til befolkningen.

I arbeidet med å finne nye løsninger er det viktig at vi behandler alle forslag seriøst. Forslag må alltid utredes og vurderes nøye før det er mulig å fastslå hvorvidt det kan være gode løsninger for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det gjelder også et eventuelt forslag som representanten her refererer til, dersom det skulle komme på bordet.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg må få lov til å gjengjelde takka til næringsministeren for gode debattar. Det er heldigvis mykje politikk i skjeringspunktet helse/næring, så det er òg eit spennande område framover. Før vi snakkar oss heilt vekk om det, går eg tilbake til temaet for dagen.

Som statsråden seier, kjem mangelen på personell til å vere kritisk i helsesektoren og i samfunnet generelt. Det at folk står i jobb, det at faglærte står i jobb og får brukt mest mogleg av tida si på arbeidsoppgåvene dei har fagopplæring til, vil vere ekstremt viktig framover. Difor synest eg det er interessant at t.d. leiaren i Fagforbundet er veldig tydeleg ute og åtvarar mot ideen om å putte enorme mengder ufaglærte ungdomar inn i helsevesenet. Forbundsleiar Mette Nord seier at personellmangelen i helsevesenet ikkje kan løysast gjennom eit pliktår for ungdom.

Er statsråden einig med Fagforbundet i det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, er jeg også skeptisk til et slikt forslag, men jeg vil igjen anerkjenne verdien av at det tenkes nytt og kreativt, for framover vil vi stå overfor så store omstillingsbehov i vårt samfunn at hvis vi begynner enhver diskusjon om et potensielt politisk forslag med at en ikke kan eller vil – og egentlig ønsker å avlyse debatten før den har startet – er jeg ikke sikker på om det gjør oss til et rikere samfunn. Jeg tror heller ikke det er bra for demokratiet, så at det er diskusjon om dette, mener jeg er utelukkende positivt.

Jeg har lyst til å legge til at også helsepersonellkommisjonen, som alle har stor tiltro til, var inne på tanken om et slags allment samfunnsbidrag. De kalte det riktignok ikke et pliktår – begrepet «et allment samfunnsbidrag» ble benyttet. Det var et flertall, det var et mindretall – det er også skepsis der – men flertallet mente altså at dersom personellsituasjonen fortsatt er krevende, vil en kunne se på muligheten for i hvert fall å utrede en ordning med et allment samfunnsbidrag videre.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar igjen for svaret, og eg er jo einig med statsråden i at det ikkje er sånn at det skal vere forbode å kome med forslag og idear, men det er òg ein del av demokratiet at ein ganske raskt får meiningsbryting om desse forslaga er gode eller ikkje. Eg trur noko av det statsråden og eg i alle fall kan vere einige om, er at dette mykje omtalte pliktåret definitivt ikkje er det store soriamoriasvaret på korleis vi løyser utfordringane i helsesektoren. Eit av dei verkeleg viktige svara kan vere korleis vi sørgjer for at vi får til ei betre oppgåvedeling mellom dei ulike yrkesgruppene i helsesektoren, der ein viktig del er at dei som er eksempelvis faglærte helsefagarbeidarar, får utnytte den kompetansen best mogleg og mest mogleg.

Eg vil gjerne høyre korleis statsråden no vil gripe an arbeidet med å sørgje for at vi får meir rom til at eksempelvis faglærte helsefagarbeidarar kan få utnytte tida si betre.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Den beskrivelsen deler jeg, og det er helt opplagt slik at en del av de utfordringene – jeg vil også si mulighetene og ikke minst løsningene – vi har i helse- og omsorgssektoren framover, nettopp handler om bedre arbeidsdeling, oppgavedeling og det at ulike profesjoner kan spille godt på lag. Der er det tatt en del initiativer, det tas nye initiativer, og det kommer til å bli tatt initiativer. Det foregår mye godt utviklingsarbeid lokalt i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, også i godt samarbeid med ideelle aktører og andre. Her er jeg helt sikker på at det går an å finne gode løsninger.

Tilbake til premisset for spørsmålet: Det viktigste for Norge framover er at vi sørger for at de som kan jobbe, er i arbeid. Da må vi sørge for at flere fullfører og består videregående opplæring. Da må vi sørge for at det er gode realkompetansevurderinger for dem som først og fremst har realkompetanse – at vi i trepartssamarbeidet satser på god etter- og videreutdanning, og at vi har et inkluderende arbeidsliv hvor det er rom og takhøyde for alle mennesker. Det er en av de aller viktigste investeringene vi som nasjon kan gjøre i årene framover.

Spørsmål 5

Bård Hoksrud (FrP) []: «Ventetiden for mange pasienter med kvinnesykdommer er ekstremt lange. Det er uholdbart med så lange ventetider for å få gjennomført brystrekonstruksjon med eget vev, som er på over fire år OUS i Oslo, og faktisk over fem år (310 uker) ved SUS i Stavanger.

Er dette en akseptabel ventetid for helse- og omsorgsministeren, og hvis ikke, hvilke tiltak vil statsråden gjøre for at ventetiden skal gå ned?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

I spørsmålet refereres det til forventede ventetider på helsenorge.no. Forventet ventetid er et uttrykk for estimert maksimal ventetid for de lavest prioriterte pasientene. Mange pasienter kan og skal og vil alltid ha høyere prioritet og dermed også oppleve kortere faktisk ventetid enn det som angis på helsenorge.no.

Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus er de som gjør flest rekonstruksjoner av bryst etter kreft eller andre lidelser. Helse sør-øst oppgir at de aller fleste pasienter nå får primær eller sekundær brystrekonstruksjon med implantater, med henholdsvis ingen eller kort ventetid. Slik bør det også være.

Én gruppe pasienter egner seg riktignok ikke for dette. Denne gruppen tilbys rekonstruksjon med eget vev. Disse operasjonene er svært ressurskrevende, men Oslo universitetssykehus har likevel relativt god kapasitet og har bygget opp et solid team av kirurger, fagfolk, med mikrokirurgisk kompetanse og støttefunksjoner rundt disse. Kapasiteten per år er om lag 75 operasjoner. Dagens venteliste er på 119 pasienter. Helse sør-øst oppgir videre at dette utgjør en ventetid på om lag et og et halvt år. Samme avdeling opererer også pasienter med større traumer og skader, og dette er med på å påvirke ventetidene. Sykehuset arbeider med å optimalisere kapasiteten og med riktig prioritering av diagnosegruppene for å se på om det er mulig å øke kapasiteten noe innen brystrekonstruksjon med eget vev.

Når det gjelder Helse vest, viser også tilbakemeldingene derfra at rekonstruksjon av bryst med eget vev er krevende operasjoner. Prosedyrene utføres ofte som en del av kompliserte pasientforløp, og ventetidene kan da være vanskeligere å vurdere. I de enklere pasientforløpene oppgir Helse vest imidlertid at det har vært stor variasjon i ventetider for denne typen operasjoner i Helse Stavanger de siste årene. 50 pst. av pasientene fikk operasjon innen 72 dager fra henvisningstidspunktet, altså median ventetid.

Tilbakemeldingene fra Helse sør-øst og Helse vest viser at ventetidene for de fleste pasientene er vesentlig lavere – jeg vil understreke det – enn de maksimale ventetidene for de lavest prioriterte gruppene på helsenorge.no.

Det er også viktig for meg å understreke at både sykehusene, regjeringen og vi alle sammen skal og må arbeide aktivt for å redusere ventetidene. Innenfor flere grupper har de dessverre blitt for lange. Det vil være en svært viktig prioritet for meg å få ventetidene ned. Derfor setter jeg også pris på at det er engasjement i Stortinget for hvordan vi kan få dette til. Jeg mener også at dette er et tema som vi bør kunne jobbe sammen om å få til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg mener fortsatt halvannet år, som det er på Oslo universitetssykehus, er for lang tid. Når det gjelder tiden, synes jeg han var litt mer utydelig på hvor lang tid man faktisk må vente på Stavanger universitetssykehus.

Jeg tok en telefon for å høre om det finnes private som kan være med og levere disse tjenestene, og det er det. Hvis staten vil bruke de tjenestene, kan f.eks. Aleris bidra, men da må man ha en avtale med staten. Det er der jeg vil utfordre statsråden, for han sier at alle er opptatt av å få ned ventetidene. Ja, men da må vi handle og ikke bare prate. Muligheten er der. Vil statsråden bruke den muligheten, eller synes han at halvannet år er grei tid å vente på faktisk å få behandling for noe som jeg tror for veldig mange kvinner er svært sårt og vanskelig? Vil han nå ta i bruk denne private kapasiteten? Det hjelper ikke bare å prate om det, her må man handle, hvis statsråden mener noe med dette.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg skal handle, og jeg er opptatt av å bli målt på resultater. Vi må sørge for å få ventetidene ned. Derfor er det en stor og viktig og prioritert oppgave.

Som representanten vet veldig godt, vil det alltid kunne være kapasitetsutfordringer i vår felles helsetjeneste. Det skyldes at vi blir en eldre befolkning. Det skyldes at vi får mer sammensatte utfordringer som skal håndteres. Det skyldes teknologiske og medisinske framskritt som gjør at vi kan behandle forhold vi ikke kunne behandle før. Det vil alltid være prioriteringer. Derfor mener jeg det er viktig at vi lar fagfolkene gjøre prioriteringene. Er man akutt syk i Norge, er man alvorlig syk i Norge, kan man være trygg på at våre felles helsetjenester stiller opp, og at det skal gå raskt.

Vi vet at vi har utfordringer med ventetider enkelte steder. Dem skal vi få ned. Så lenge det er offentlig finansiert, offentlig organisert og det er det offentlige som gjør prioriteringene, har ikke jeg noe mot at det også brukes private for å få ned helsekøene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Kreftregisteret kom med nye tall i går. Rett over 20 pst. av alle som blir behandlet for brystkreft på Oslo universitetssykehus, får behandling innenfor den oppgitte og anbefalte fristen som er der. Det er i gjennomsnitt drøyt 38 pst. totalt i landet. Det betyr altså at det er litt sånn postkodelotteri med tanke på om man får kreftbehandling innenfor den tiden man skal ha det.

Vi vet at det finnes en gentest som kan avgjøre om man f.eks. trenger cellegift eller ikke – som har vært til behandling i Nye metoder i tre år, og som fortsatt venter på behandling i Beslutningsforum – som kunne være med og bidra til at kvinner som ikke trenger cellegift, ikke får det, og at de kvinnene som kanskje trenger cellegiftbehandling, får det raskere. Vil ikke statsråden i hvert fall se på sånne muligheter for å sørge for at det blir mer likebehandling, og at enda flere, egentlig alle, skal få behandling og starte behandling innenfor den angitte tidsfristen som er der? Da må man jo bruke de mulighetene som er der. Jeg synes at statsråden må ta det ansvaret og sørge for (presidenten klubber) at Beslutningsforum blir fulgt opp.

Presidenten []: Det er 1 minutts taletid her.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er stort engasjement for saken, og det er positivt. Så får vi begge passe på det røde lyset.

Som jeg sa: Jeg mener at en må ta i bruk de virkemidlene som er tilgjengelig, for å sørge for at vår felles helsetjeneste gir det beste tilbudet. Jeg er helt enig med representanten i at enten man bor i øst eller vest, i nord eller sør, i by eller på landet, skal vi sørge for at velferdsstaten stiller opp. Folk skal være trygge på at de får hjelp når de trenger det.

Jeg vil understreke at bare i fjor gjennomførte vi 2,1 millioner pasientbehandlinger, som var en økning fra året før. Det er ikke lange ventetider for alle behandlinger. Det er veldig mange av dem som bruker våre felles helsetjenester, som sier de får hjelp i verdensklasse av topp kvalifisert personell, flinke leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, alle de andre fagfolkene som jobber der. Det er også viktig at vi snakker om det som går bra, og så må vi gå målrettet til verks der hvor det er utfordringer. Ett av områdene hvor det er utfordringer, er på ventetider. Derfor understreker jeg igjen: Det blir en viktig oppgave framover. Ventetidene skal ned.

Spørsmål 6

Svein Harberg (H) []: «IOGT tilbyr med sin 24 års erfaring lavterskeltilbud til rusavhengige på fire ulike sammensentre. I statsbudsjettet for 2023 avviklet regjeringen øremerkede tilskudd og innlemmet det i søkbare ordninger. Endringen skjedde på kort varsel og frivilligheten mistet forutsigbarhet, som er avgjørende for å sikre sårbare mennesker et godt tilbud. Nå står tilbudet ved sammensentre, som har rundt 900 unike brukere, i fare for å forvitre, da de ikke lenger får midler fra Helsedirektoratet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre fortsatt drift av sammensentrene?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Aller først har jeg lyst til å si at både organisasjonslivet, frivilligheten, ideell sektor og hele sivilsamfunnet er avgjørende for at Norge skal gå rundt. Det utføres mange gode tjenester, også utenfor det offentlige, som er gode supplementer til det offentlige, og som gir hjelp og støtte til mange. Det er veldig viktig å ha med seg, og jeg har lyst til å takke alle dem som gjør en veldig stor innsats.

Over flere år har stadig større tilskuddsbeløp blitt øremerket til navngitte enkeltmottakere over statsbudsjettet. Regjeringens utgangspunkt for å sikre både kvalitet og likeverd har vært at alle bør ha lik anledning til å konkurrere om slike tilskuddsmidler. Da mener vi at tilskuddsordningene i større grad bidrar til å ivareta verdier som nettopp likebehandling. Det skal videre være transparens, og det skal også være etterprøvbarhet i forvaltningen, for det er fellesskapets midler vi forvalter på vegne av oss alle sammen.

I budsjettet for 2023 gjennomførte derfor regjeringen en større opprydding, ved å fjerne en rekke øremerkinger og innlemme midlene i søkbare tilskuddsordninger. Det er i tråd med hovedregelen i økonomiregelverket for staten, som har vært slik over tid, om at tilskudd fra en tilskuddsordning skal lyses ut og fordeles på flere mottakere på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier.

Bruken av øremerkinger resulterte i stadig mindre penger til søknadsbaserte ordninger. En fjerning av øremerkede tilskudd, sammen med tydeligere tildelingskriterier, sikrer en mer rettferdig fordeling av felleskapets midler. Jeg mener at det må være kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler man får. Når vi nå har åpnet mer opp, ser vi også at det er langt flere organisasjoner som har søkt om disse midlene, og det mener vi er en styrke i vårt demokrati.

Det er generelt stor konkurranse om tilskuddsmidler på Helse- og omsorgsdepartementets ordninger rettet mot frivillige organisasjoner og tilbud, og i tilskuddsforvaltningen er det Helsedirektoratet som må vurdere de enkelte søknadene opp mot hverandre for å få best mulig utnyttelse av de midlene som er bevilget fra Stortinget innenfor de ulike tilskuddsordningene.

IOGT er en viktig aktør innenfor det rusforebyggende arbeidet. De søker om og mottar tilskudd fra en rekke tilskuddsordninger under flere departementer. Når det gjelder tilskuddsordningen under Helse- og omsorgsdepartementet, mottar IOGT fremdeles støtte i 2024 fra de samme tilskuddsordningene som i 2022. I 2022 var dette beløpet på 15,3 mill. kr fra tre tilskuddsordninger. I år utgjør det totale tilskuddsbeløpet ca. 15,6 mill. kr, mot 15,8 mill. kr i 2023, og sammensentrene mottar 5,9 mill. kr i tilskudd i 2024, mot 6,7 mill. kr i 2023.

Jeg mener derfor det er feil, det representanten skriver om at IOGT ikke lenger mottar tilskudd, for det gjør de, basert på kvalitet og det tilbudet de tilbyr.

Svein Harberg (H) []: Jeg takker for svaret, som vel var lite svar på spørsmålet jeg hadde, nemlig hvordan en skal sikre dette tilbudet framover.

Jeg må også si at IOGT klagde på at de bare fikk delvis imøtekommet sin søknad. For ikke lenge siden fikk de beskjed om at de måtte regne med at de ikke fikk svar før etter sommeren. Så stilte jeg et spørsmål den 2. mai, og 3. mai ble det adressert et nytt brev med tilleggsbevilgning. Jeg kunne derfor tenke meg å si at det var godt jobbet av statsråden, men jeg er ikke helt sikker på om det er han som har vært inne og gjort det. Uansett er det bra at de har fått en tilleggsbevilgning.

Likevel er det et faktum at dette tilbudet en rekke steder er utsatt, og det rammer dem som trenger oss aller mest – dem som trenger trygghet i hverdagen, et sted å gå og noen å snakke med. Det rammer de svakeste. Dette må være utilsiktet. Kan statsråden bekrefte det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er Helsedirektoratet som behandler disse søknadene, basert på åpenhet, transparens, konkurranse og kvalitet. Det er ikke en sak jeg har på mitt bord, bare så det ikke skapes noen tvil om akkurat det.

Så spør representanten om hva jeg vil gjøre for å sikre fortsatt drift av sentrene. Dette er private institusjoner som søker tilskudd fra staten, som innvilges tilskudd fra staten, og som derfor også har ansvaret for å opprettholde sin egen drift. Gitt at tilbudet er godt – og jeg har ingen grunn til å tro noe som helst annet – vil dette være tiltak som en kan søke om tilskudd til framover. I 2022 var de samlede tilskuddene til IOGT på 15,3 mill. kr, i 2023 var de på 15,8 mill. kr, og i år er de altså på 15,6 mill. kr. Vi snakker altså om en nedgang i tilskudd på om lag 200 000 kr. Det håper jeg det er mulig å drive godt for også framover.

Svein Harberg (H) []: Vi sammenligner nå bananer og fruktkurver når statsråden svarer på hele IOGT som virksomhet, for det er ikke den vi snakker om. Vi snakker om tilbudet til de aller, aller svakeste, der det faktisk er ganske liten tilretteleggelse fra IOGT, men der det er mellom 70 og 80 frivillige som sørger for at disse har et sted å gå, hver dag. Når de blir urolige i kroppen, har de noen de kan gå og snakke med. Når de blir urolige i kroppen, kan de gå et sted og få en kopp kaffe eller en liten matbit. De kan til og med få noe mat med seg hjem, og de kan møte andre mennesker og bli behandlet med verdighet. Det er det tilbudet vi snakker om.

Av den bevilgede summen var det holdt igjen 43 mill. kr, mens ATROP, Sammen og flere av disse tilbudene roper om hjelp fordi de holder på å bli lagt ned. Vil statsråden nå se på hvordan han kan gi forutsigbarhet og trygge disse tilbudene framover?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg mener at det som er riktig å gjøre, er å ha gode tilskuddsordninger som er basert på åpenhet, transparens og objektive kriterier, og at det er de som har best kvalitet i tjenestene, som får støtte, og at det er lik konkurranse om disse midlene. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig at dette er noe vi skal sitte og ta stilling til prosjekt for prosjekt, utover at det er åpne konkurransearenaer som alle kan få være med på.

Jeg er helt enig med representanten i at ideell sektor og de private alternativene, de aktørene vi her snakker om, er en veldig viktig del av det norske velferdssamfunnet som vi heier på og ønsker oss mer av. Det er også grunnen til at vi hvert eneste år bruker betydelige summer over statsbudsjettet i tilskuddsordninger til dette. Den beste måten å sørge for forutsigbarhet på er at vi opprettholder det nivået, og at det også er søkbare ordninger som er like for alle. Da vet en hva en har å forholde seg til.

Spørsmål 7

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: «Fra 2018 har fastlegekontor prøvd ut organisering som primærhelseteam (PHT), der fastlege, sykepleier og helsesekretær jobber sammen om pasienten. Evaluering viser god effekt. Pilotprosjektet har fortsatt etter 31. mars 2024, med opprettholdelse av egenandel og sykepleiertakster fram til 30. juni 2024. Fra 1. juli 2024 opphører ordningen og primærhelseteamene skrotes. Samtidig varsler regjeringen at den jobber med en lignende ordning, som skal presenteres innen ett år.

Hvorfor forlenges ikke eksisterende team til ny ordning er i gang?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

I prosjektperioden 2018–2023 har totalt 17 fastlegekontor i ni kommuner prøvd ut primærhelseteam. Dette er en forsøksordning som er tidsavgrenset, hvor målet har vært å vurdere effekten av at sykepleiere og helsesekretærer jobber i team sammen med fastlegene på legekontor. Det nye forsøket har vært å øke den tverrfaglige arbeidsformen, gi større innslag av ledelse og ikke minst utprøve nye finansieringsmodeller. I forsøket har f.eks. sykepleierne hatt egne takster – den såkalte honorarmodellen – og de har også gjennomført selvstendige konsultasjoner. Leger og sykepleiere har kunnet gjennomføre samkonsultasjoner der det har vært nødvendig.

Målgruppen for dette forsøket har i hovedsak vært pasienter med kroniske sykdommer, psykiske helseproblemer, rusproblemer, utviklingshemmede og andre pasienter med store og sammensatte helseutfordringer. Målet med teamorganiseringen har vært å bedre tilgjengeligheten til tjenesten, skape større bredde i tilbudet, bedre opplæringen og oppfølgingen av målgruppene og skape mer sammenhengende og koordinerte tjenester. Alt dette er positiv utvikling av vår felles helsetjeneste. Primærhelsepiloten har uten tvil vært nyttig for å få erfaringer med en tverrfaglig allmennlegetjeneste. Resultatene fra piloten, som i stort ser ut til å være positive, tar vi med oss i det pågående arbeidet for en framtidsrettet og bærekraftig allmennlegetjeneste.

Så er det slik, som jeg tror representanten også egentlig er enig i, at når vi igangsetter et forsøk, som det i dette tilfellet hele tiden har vært klart at skal være et femårig forsøk, skal det også ha en begrenset varighet, og det ligger nettopp i et forsøks natur. Vi piloterer, vi avslutter, vi evaluerer, og vi ser hvordan vi skal ta med oss de erfaringene videre. Dette var også premisset for primærhelseteampiloten. Forsøkene med primærhelseteam ble avsluttet 31. mars i fjor. Driftsmidler til pilotkontorene ble først videreført ut 2023, inntil regjeringen hadde tatt stilling til ekspertutvalgets rapport. For å gi deltakende legekontor og kommuner tilstrekkelig forutsigbarhet også for det som skjer framover, varslet vi at midler til drift av pilotkontorene og forskrift om forsøksordning med primærhelseteam først opphører 1. juli i år.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har regjeringen beskrevet målbildet for allmennlegetjenesten med faglig bredde, kvalitet i tjenestetilbudet og faglig fellesskap for de ansatte. Det er et sentralt mål for oss, og vi vil presentere samlende og gode løsninger for allmennlegetjenesten i en egen lovproposisjon med meldingsdel, som er varslet til Stortinget våren 2025.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det som er så fortvilende for mange av disse pasientene, er at det var et stortingsvalg midt i denne forsøksperioden som gjorde at vi fikk en ny regjering, som altså ikke følger opp dette forsøket med en gang, men velger å ha en pause før de kommer med noe lignende. Jeg besøkte Sørlandsparken legesenter for en ukes tid siden. Der jobber de spesielt godt med psykisk utviklingshemmede. Det var veldig sterkt å være med sykepleier Lena Åsen Engen ut til de pårørende til en alvorlig psykisk utviklingshemmet mann som altså endelig har fått helsehjelp ved at man jobber på denne tverrfaglige måten. Det er for oss helt uforståelig at man ikke kan fortsette denne ordningen frem til ny ordning kommer, for det handler ikke bare om kommuner og fastlegekontorer. Det handler om pasienter som i dag får akkurat det de trenger, og som er de svakeste i kommunene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er utvilsomt slik at denne pilotordningen har gitt oss veldig mange gode erfaringer som jeg er helt sikker på ikke har vært bare bra for dem som bruker helsetjenestene våre, men også for dem som jobber der. Dette er et prosjekt jeg er positiv til, men så er det nå engang slik at når det settes i gang et pilotprosjekt som har en innramming på fem år, er det også viktig å ta en fot i bakken når de fem årene har gått og se hva vi lærte av dette, hva som har fungert godt, hva som kan forbedres, hvordan vi skal videreutvikle dette, og at vi ser utviklingen av allmennlegetjenestene våre under ett. Jeg vil understreke at det skjer mye innovasjon og omstilling i offentlig sektor og i feltet vårt. Vi vil bruke alle de erfaringene når vi nå skal legge rammene. Vi inviterer også til bredt samarbeid i Stortinget om hvordan framtidens allmennlegetjeneste skal se ut, nettopp for å kunne ta de beste erfaringene, løfte dem nasjonalt og sørge for at dette kan gjennomføres i alle kommunene våre. Da mener jeg det er riktig at vi nå tar en fot i bakken.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg mener likevel at den foten i bakken burde regjeringen ha tatt når man har sett dette, for denne ordningen har jo vært evaluert løpende. Man hadde ikke behøvd å vente på sluttevalueringen. Man har sett hele veien at man her klarer – på den måten vi alle ønsker – å ta bedre vare på de mest sårbare innbyggerne og pasientene i kommunen, dem som har det største helsebehovet, men som kanskje heller ikke er de største etterspørrerne. Her treffer vi virkelig de svakeste innbyggerne og pasientene på de utpekte områdene. Brumunddal legesenter har f.eks. også nå jobbet med dette i seks år. De har to og en halv sykepleier, de har én psykolog, og det er til og med en klinisk ernæringsfysiolog i teamet. Alt dette kan nå bli borte, samtidig som regjeringen her og i Nasjonal helse- og samhandlingsplan sier at dette er en flott måte å jobbe på. Det er helt uforståelig. Hvorfor ikke bare videreføre forsøksforskriften og videreføre refusjonen i den korte perioden frem til våren 2025? Det er helt meningsløst.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, vil vi ta med oss erfaringene både fra denne forsøksordningen og fra annet utviklingsarbeid som skjer over hele landet, også hos de kommunene, fastlegekontorene og aktørene som ikke har vært med i dette prosjektet. Det er nettopp for å se på hva av dette vi kan gjøre permanent, og hva vi kan gjøre nasjonalt, også for å sikre at det blir et likeverdig, godt tilbud uansett hvor i landet man bor. Da mener vi at den riktige tilnærmingen her er å se dette samlet og legge fram samlet for Stortinget hvordan vi skal bygge allmennlegetjenesten vår best mulig i årene som kommer framover, sånn at vi også sikrer at det er likeverdighet i de tjenestene som tilbys.

Jeg er helt sikker på at det utviklingsarbeidet som er satt i gang, kommer til å bære frukter. Jeg er helt sikker på at summen av all den omstillingen, innovasjonen og det gode samspillet som nå skjer i regi av det offentlige, er positivt, og at dette helt åpenbart er noe vi kan ta med oss og også gjøre nasjonalt framover, og det tar jeg sikte på.

Spørsmål 8

Erlend Svardal Bøe (H) []: «Helseforetakenes fremskrivningsmodell viser at offentlig finansiert psykisk helsevern må økes med minst 7 pst. for døgnbehandling og 15 pst. for poliklinisk behandling frem mot 2040. Stortinget vedtok i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse å stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Likevel ser vi at Helse nord bygger ned, blant annet ved å foreslå nedlegging av døgnbehandling ved DPS-ene i Troms og Finnmark og liten fremdrift i arbeidet med nytt UNN Åsgård.

Hva vil statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Helse nord har i utkastet «Tiltak for å sikre bærekraft», som har vært på høring, anbefalt at samlet døgnkapasitet for psykisk helsevern i regionen styrkes, ikke svekkes. Det blir i saken foreslått en økning innenfor psykisk helsevern ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og på Nordlandssykehuset. Disse sykehusene har hatt vedvarende overbelegg ved akutt- og sikkerhetspostene. Fristen for høringen gikk ut, som vi vet, 25. april 2024, og Helse nord vurderer nå alle høringssvar fram til styret skal behandle saken, etter planen 19. juni.

Nye erstatningsbygg for UNN Åsgård er en prioritet på planen over framtidige investeringer i Helse nord, men som vi vet, er dette foreløpig satt på vent som følge av den økonomiske situasjonen i helseregionen. Derfor er det viktig at vi får orden på økonomien i Helse nord, og at midler som er tiltenkt bygg og utstyr, kan brukes som tiltenkt.

Helse nord oppgir at de har et stort behov for å styrke sykehuspsykiatrien, og styret i Helse nord har derfor godkjent å etablere et midlertidig modulbygg på Åsgård for å øke kapasiteten. De har også satt av midler til vedlikehold av byggene på Åsgård for å redusere driftsrisikoen fram til et nybygg, som vi alle håper kan realiseres, blir realisert.

Regjeringen vil styrke hele behandlingskjeden for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi har allerede gitt føringer og lagt til rette for en styrking av disse tilbudene. I budsjettet for 2023 ble 150 mill. kr av den økte grunnfinansieringen til sykehusene øremerket nettopp styrket døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne. I budsjettet for 2024 er det bevilget 110 mill. kr til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de som har alvorlige lidelser.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er bra at en øker døgnkapasiteten samlet sett på psykisk helsevern, men en reduserer den bl.a. med 25 plasser på rus, også i det som er ute på høring. Utfordringen – når jeg snakker om at en svekker det – er at en legger ned distriktspsykiatriske sentre, noe som i en landsdel med store avstander er problematisk. Det er også en annen ting som er utfordrende. Forutsetningen det legges opp til, er at når en legger ned de distriktspsykiatriske sentrene – og jeg er godt åpen for at vi kan gjøre endringer i døgnbehandlingen der i framtiden – skal de pasientene som i dag er på de distriktspsykiatriske sentrene, overføres til UNN Åsgård, et bygg som er fra 1960-tallet, som er gammelt, som er utslitt, og som er lite egnet for dagens behov. Poenget mitt er at en overfører de pasientene til en bygningsmasse som ikke er i stand til å ta imot dem og gi dem den verdigheten de er nødt til å ha når det er snakk om den pasientgruppen.

Spørsmålet er: Ville det ikke vært mer aktuelt å se på det å stoppe nedleggelse av DPS-ene, og heller vente til en hadde fått et nytt UNN Åsgård og slik ivaretatt verdigheten til pasientene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Dette er som sagt et forslag som er på høring, og som det er stort engasjement for, og det er veldig bra. Styret i Helse nord vil ta stilling til videre framdrift og videre prioriteringer når de er klar for å gjøre det. Det er slik vi styrer både sykehusene og tilbudene våre. Det er en modell som jeg tror at partiet Høyre også slutter seg til, og at vi tar beslutninger basert på faglige råd, basert på riktige prioriteringer. Selvfølgelig er det viktig å lytte til alle, men det må også være slik at de som er satt til å ta beslutningene ut fra hva som er viktig for landsdelen, har muligheten til å gjøre det, for det vil være behov for omstilling, utvikling og innovasjon framover. Vi vet at hvem som trenger hjelp, endrer seg. Vi vet at vi kommer til å ha mangel på helsefaglig personell i årene framover. Vi må se på hvordan vi bruker ressursene våre på en best mulig måte, slik at vi kan sikre noe av det i hvert fall jeg mener er viktigst, og det er likeverdighet i tilbudet uansett hvor i landet man bor, og at vi tar mest vare på dem som trenger det aller mest.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Spørsmålet mitt var om statsråden mente det er verdig å overføre pasientene fra de DPS-ene vi har i dag, til dagens bygningsmasse ved UNN Åsgård. Det mener jeg at regjeringen bør kunne ha en mening om. Jeg er litt usikker på om statsråden har vært på besøk til UNN Åsgård, men det anbefaler jeg virkelig, for det er som sagt en bygningsmasse som er utslitt og lite egnet for å ivareta de behovene. Jeg er veldig utålmodig etter at en skal få satt i gang den byggingen. Jeg mener det er en forutsetning om en skal gjøre endringer i døgnbehandlingen og døgnkapasiteten ute på DPS-ene, å sørge for at en har et nytt UNN Åsgård.

Oppfølgingsspørsmålet mitt til statsråden blir da: Mener han at den bygningsmassen som er på UNN Åsgård i dag, er verdig for pasientene? Burde en ikke heller sørget for å ivareta de gode og moderne lokalene en i dag har på Silsand, på Storslett, i Tana og på Storsteinnes, før en overførte pasientene til dagens bygningsmasse på UNN Åsgård? Det mener jeg at statsråden og regjeringen bør kunne ha en mening om.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som sagt er dette et forslag som er på høring fra Helse nord, og som høringsinstansene kan si sin ærlige mening om. Det vil være styret i Helse nord som tar beslutningene om dette. Det er som sagt slik vi styrer tjenestene våre, og det kommer vi til å fortsette med i framtiden.

Jeg har vært på UNN, ikke Åsgård, men jeg har snakket med både ansatte, ledelse og fagfolkene som er der. De fikk på en forbilledlig klar måte, for å si det slik, fram behovet for nybygg. Det er det ingen tvil om, og derfor ligger også dette i planene. Jeg har ingen grunn til å tro noe annet enn at styret i Helse nord mener at dette bør realiseres så snart det er økonomisk forsvarlig, men vi må altså erkjenne at helseforetakene våre, især i nord, går gjennom krevende økonomiske tider. Noe av det viktigste vi kan gjøre da, er å sørge for å ha god sykehusfinansiering. Det at regjeringen nå legger om finansieringen og gjør det enklere og rimeligere å finansiere nybygg, vil bidra positivt til at disse beslutningene forhåpentligvis kan tas før heller enn senere.

Spørsmål 9

Fra representanten Morten Wold til samferdselsministeren:

«I Hallingdølen 23. april 2024 kan man lese at statsråden først etter 28 dager og fem purringer, via en statssekretær, besvarte fire spørsmål fra avisen om reguleringsplanen for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Svarene er uklare og diffuse. Planen gjelder både vei og bane. Svarene viser at det er uvisst om regjeringen mener den er gyldig, indirekte at dette ikke er avklart. Dermed risikerer man at det må gjennomføres ny reguleringsprosess – og at dette er forhold regjeringen vil avklare først etter Stortingets behandling av NTP 12. juni i år.

Mener statsråden at Stortinget ikke trenger å vite om gjeldende reguleringsplan for FRE16 fortsatt vil være gyldig hvis togdelen av fellesprosjektet skrotes?»

Spørsmål 10

Fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren:

«Heilt sidan 2021 har dagens regjering hevda at det skulle settast inn såkalla «kraftfulle tiltak» for å bevege seg mot nullvisjonsmålet for drepne og hardt skadde i trafikken. I kvart år, 2021, 2022, 2023, og no i 2024, har det i debatt etter debatt blitt hevda frå regjeringspartia at dei såkalla «dødsvegane» i Noreg skulle prioriterast i ny NTP.

Kvifor er ikkje E39 Veibust–Blindheim–Moa med i ny NTP dei neste 12 åra, og kvifor er fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 splitta, noko som fører til stor usikkerheit kring prosjektet?»

Spørsmål 11

Fra representanten Mari Holm Lønseth til justis- og beredskapsministeren:

«Norge har et ansvar for å gi beskyttelse til personer som trenger det. For å hjelpe forfulgte og for å opprettholde tilliten til asylsystemet må det få konsekvenser dersom personer lyver eller gir uriktige opplysninger for å få opphold. Avsløringer i NRK 16. april viser at flere tilbakekallssaker henlegges av ressurshensyn.

Hvordan vil statsråden sikre at UDI har tilstrekkelige ressurser til å håndtere tilbakekallssaker?»

Spørsmål 12

Fra representanten Ola Elvestuen til justis- og beredskapsministeren:

«Stortinget har vedtatt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge. Mange eritreere i Norge utsettes for slik undertrykkelse med trusler, utestengelse, krav om 2 pst. bruttoskatt og annen form for kontroll fra det eritreiske regimet. I forrige uke omtalte NRK at UDI henlegger saker der asylsøkere er mistenkt for juks. Noen av disse sakene gjelder personer som åpent støtter det regimet de flyktet fra i Eritrea.

Mener statsråden disse henleggelsene er i tråd med det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse?»

Spørsmål 13

Fra representanten Sveinung Stensland til justis- og beredskapsministeren:

«Under behandlingen av sak om ungdomsstraff i desember 2023 gikk regjeringspartiene sammen med Sosialistisk Venstreparti og stanset en lovendring som ville gi rask oppstart av hurtigspor i domstolen for unge kriminelle. Stortinget ba om sak i løpet av våren 2024, noe statsråden stadfestet i et svar til Stortinget i februar 2024. Tingretten antok dette ville komme på plass innen sommeren, men jeg tror de vil bli skuffet. Saken ble sendt på høring med frist 22. mai 2024.

Har statsråden tenkt å fremme sak i løpet av våren og således få på plass et hurtigspor i løpet av året?»

Presidenten []: Spørsmålene 9–13 er utsatt til neste spørretime, da statsrådene er bortreist.

Spørsmål 14

Fra representanten Sofie Marhaug til energiministeren:

«EU-kommisjonen har gitt regjeringen en frist til 13. mai for å vise hvordan EUs fornybardirektiv skal innføres i Norge.

Har regjeringen bestemt seg for om de skal forholde seg til denne fristen?»

Presidenten []: Spørsmål 14 er trukket tilbake.

Spørsmål 15

Fra representanten Geir Jørgensen til landbruks- og matministeren:

«Bønder, særlig i utviklingsland, lider sterkt under begrensninger satt i WTO-avtalen, og her i Norge må nå enda en vare tas ut av målprissystemet.

Kan statsråden svare på hvorvidt handlingsrommet i WTO blir tilstrekkelig brukt for å sikre Norge og andre lands matsuverenitet, og hva fremtiden til målprissystemet blir, ettersom taket på gul boks er fast?»

Spørsmål 16

Fra representanten Kari-Anne Jønnes til kunnskapsministeren:

«Regjeringen har lagt fram og Stortinget har vedtatt Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og utsynsmeldingen, og nå behandler Stortinget opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen. Alle er tydelige på et økt behov for realfagskompetanse. Likevel er det ikke spor av vilje til satsing på realfag i grunnskolen fra denne regjeringen.

Hva gjør statsråden for å nå målene om økt satsing på og rekruttering til realfag?»

Spørsmål 17

Fra representanten Margret Hagerup til kunnskapsministeren:

«Hva vil statsråden gjøre for at det skal være attraktivt å være lærer?»

Presidenten []: Spørsmålene 15–17 er utsatt til neste spørretime, da statsrådene er bortreist.

Spørsmål 18

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Guri Melby til kunnskapsministeren, er overført til forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende.

Guri Melby (V) []: «I perspektivmeldingen står det at det relativt sett blir færre personer i arbeidsdyktig alder som kan skape verdiene som skal betale for statens økende utgifter framover. Nytt opptakssystem for høyere utdanning tilrettelegger for at folk skal kunne begynne på utdanning tidligere. Et pliktår vil forsinke de unge sin inntreden i arbeidsmarkedet.

Ser statsråden at det er en motsetning mellom formålet i nytt opptakssystem for høyere utdanning, som hun selv er ansvarlig for, og forslaget om et pliktår i statlig regi for alle unge voksne?»

Statsråd Oddmund Hoel []: Takk for spørsmålet. Det er forskings- og høgare utdanningsministeren som har ansvaret for opptakssystemet til høgare utdanning, og difor er det eg som svarar.

Me har lagt fram eit opptakssystem som legg til rette for at fleire skal kome raskare ut i utdanning, og dimed ut i arbeid etterpå. Det har me behov for ut frå arbeidskraftbehovet i det norske samfunnet. Det har helse- og omsorgsministeren gjort greie for tidlegare her i dag, bl.a. på vegner av arbeids- og inkluderingsministeren.

Det står i den gjeldande perspektivmeldinga at me vil ha ein manko på personar i arbeidsdyktig alder. Det kjem ei ny perspektivmelding, men det er nok inga stor hemmelegheit at ho kjem til å leggje vekt på det same. Eg avslører inga stor hemmelegheit der. For oss som har laga opptakssystemet og gjort framlegg om det, har det vore viktig – som representanten Melby òg legg vekt på i spørsmålet – å få folk raskare ut i utdanning og arbeid.

Eg registrerer at det er ein debatt gåande der ute i fleire parti om eit pliktår for ungdom kan vere ein god idé. For å svare heilt direkte på spørsmålet: Vil det vere ei motsetjing? Ja, det vil det vere. Det vil for så vidt ikkje vere den første målkonflikten me har sett i norsk politikk, verken i år eller tidlegare. Det som eg ser positivt på, er at det går ein debatt om det spørsmålet.

Guri Melby (V) []: En av sektorene det er pekt på at kan bemannes med 19-åringer i plikttjeneste, er utdanningssektoren. Vi sliter med rekruttering. Det er færre som søker seg til lærerutdanningene. Samtidig har vi ganske mye forskning som viser hvor viktig lærerkompetanse er for elevers utvikling. Lærere er kunnskapsarbeidere, og det er elevene som blir taperne dersom vi ikke har nok godt kvalifiserte lærere. Vi vet at de som rammes hardest, er barn og unge som er i sårbare situasjoner, som kanskje ikke har hjemmeforhold som kan kompensere for manglende oppfølging på skolen.

Mitt spørsmål til statsråden er egentlig todelt: Mener statsråden det er en god idé med flere ufaglærte innenfor utdanningssektoren, og er det en risiko for at det ytterligere kan svekke rekrutteringen til en så viktig utdanning som lærerutdanningen er?

Statsråd Oddmund Hoel []: Det er først og fremst ein veldig god idé med fleire med lærarutdanning i norsk skule. Det treng me. Me har søkjartal til lærarutdanningane som er urovekkjande. Me må gjere det me kan for å få fleire til å bli lærar, til å ønskje å bli lærar, til å søkje seg til skulen – og kanskje ikkje berre som lærar, men òg som barne- og ungdomsarbeidar med fagutdanning. Det er òg viktige assistentstillingar i skulane som skal fyllast. Det er det som er hovudsporet for regjeringa.

Frå regjeringa si side har me lagt fram både ein strategi for lærarrekruttering – eg saman med kunnskapsministeren – og ei stortingsmelding om profesjonsutdanningane, der me peikar på ei rekkje tiltak for å gjere lærarutdanningane meir tilgjengelege og attraktive og for å få opp igjen søkjartala.

Ingen av tiltaka i meldinga går ut på å ta inn fleire ufaglærte i skulen. Det er eit forslag regjeringa ikkje arbeidar med.

Guri Melby (V) []: Jeg takker for et egentlig ganske tydelig svar. At regjeringen vil satse på utdanning, er jeg veldig glad for.

En annen sektor vi vet at vi mangler kompetent arbeidskraft i, er helsesektoren. Det er store utfordringer knyttet til både sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og leger. Det er ingen tvil om at denne mangelen mest sannsynlig vil øke i årene framover fordi demografien endrer seg på en sånn måte at det vil være flere som har behov for visse helsetjenester.

Nok en gang kommer jeg egentlig tilbake til det første spørsmålet jeg stilte statsråden, nemlig om at et pliktår vil gjøre at mange som tar disse utdanningene, kan bli forsinket i oppstarten av studiene sine. Ser statsråden at et pliktår kan gjøre vondt verre for bemanningsutfordringene innenfor helsesektoren?

Statsråd Oddmund Hoel []: Helse- og omsorgsministeren har tidlegare her i dag svart for arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren på ein utmerkt måte. Når det gjeld rekruttering til utdanningane, er me som sagt opptekne av at me skal fjerne dei barrierane som i dagens opptakssystem forsinkar studiestarten for mange.

Det er positivt at søkinga til sjukepleiarutdanningane har gått opp igjen med 10 pst. på nasjonalt plan etter ein urovekkjande nedgang gjennom fleire år. Me ser framleis rekrutteringsproblem til enkelte utdanningar, særleg i Nord-Noreg. Me må gjere ein stor jobb for å rekruttere fleire til helseutdanningane, og det gjeld òg helsefagarbeidarar frå vidaregåande skule, og det gjeld fagskulane. Det arbeider me med, og heller ikkje her er det eit tiltak per i dag frå regjeringa si side å hente inn fleire ufaglærte.

Spørsmål 19

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Grunde Almeland til kunnskapsministeren, er overført til forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende.

Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) []: «Statsråden vil at samtlige 19-åringer skal avtjene et pliktår for Norge. For mange unge er det en enorm frihetsfølelse å bli ferdig med videregående og selv velge hva de skal bruke hverdagen til.

Har statsråden forståelse for at unge voksne kan oppleve forslaget som en innskrenkning av deres frihet til å selv velge hva de skal gjøre etter videregående, dersom alle etter videregående må avtjene en slags lavtlønnet sivil tjeneste for staten?»

Statsråd Oddmund Hoel []: Eg må då fyrst seie at regjeringa ikkje har føreslått eit pliktår. Regjeringa har heller ikkje til utgreiing eit pliktår for unge. Regjeringa har difor heller ikkje oversikt over konsekvensar eller gode argument for eller imot ei slik ordning.

Når det gjeld den militære verneplikta – og på ein dag som dette trur eg det er fint å dra fram det – skal vi byggje Forsvaret kraftig opp, og me skal òg utvide behovet for vernepliktige. Langt fleire skal no inn til militær fyrstegongsteneste. Det kjem til å få konsekvensar, som noko utsett studiestart for fleire. Det er heilt nødvendig for å byggje opp og styrkje Forsvaret i den tida me lever i. Det trur eg me alle er einige om at er nødvendig.

Ut over det går diskusjonen om eit eventuelt pliktår for alle i fleire parti. Det går òg i partiet til den statsråden dette spørsmålet opphavleg var retta til. Eg ser det som positivt at ein luftar nye idear, ikkje minst no som det er programprosessar i partia. Eg vil tru at det vil vere enkelte røyster i partiet Venstre, som elles er kjend for å ha mange meiningar om bord, som òg luftar tanken om det. Det vil i så fall vere positivt, men det er ingen planar frå regjeringa si side per i dag om å gå vidare med å vurdere eller greie ut dette forslaget. No får den frie debatten gå sin gang, som seg hør og bør i eit fritt, liberalt samfunn.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker for svaret, og det er egentlig betryggende at det ikke pågår noe arbeid med et pliktår i regjeringen. Det som gjelder videre, er da egentlig å konsentrere seg om å la de unge voksne fortsette å ha den friheten de har i dag. Regjeringens hovedoppgave er å motivere til videre høyere utdanning der det er behov for det, og å motivere til å gå inn i yrkeslivet der vi har behov og mangler folk. Mitt neste spørsmål blir da om dette er noe statsråden er enig i – at denne friheten har en verdi i seg selv, og at vår oppgave egentlig er å både legge til rette for og motivere til videre utdanning og legge til rette for en rask inngang i yrker der vi vet at vi trenger folk.

Statsråd Oddmund Hoel []: Det er klart at me legg beslag på fridomen til unge folk på ulike vis. Me gjer det gjennom militær verneplikt. Det vil me gjere i aukande grad. Me legg for så vidt òg noko beslag på den tida gjennom å lage eit opptakssystem for høgare utdanning, som då stimulerer til at ein kjem raskare i gang med studiane og bruker færre år på å gjere noko anna imellom. Samtidig er me opptekne av at det er eit fritt land. Ein skal kunne velje å studere det ein ønskjer. Ein skal kunne velje så langt råd er, både i høgare utdanning og i vidaregåande skule. Kvar avgrensinga der går opp mot samfunnsbehova, er for så vidt ein interessant debatt som samfunnet bør ta. Der kjem diskusjonen om eit pliktår inn, men me har altså ingen planar frå regjeringa si side om å greie ut eller føreslå det.

Ola Elvestuen (V) []: Da håper jeg statsråden er enig i at det vi nå må ivareta, er den friheten som unge voksne har. Det vi trenger å styrke, er kampen for frihet og å sikre den friheten gjennom at vi har en styrket verneplikt, og at det er flere nå som også vil måtte avtjene verneplikten for at vi skal ivareta og sikre vår egen frihet og friheten i Europa i årene framover.

Statsråd Oddmund Hoel []: Det er eg fullstendig einig i. Det er den rette dagen for å dra fram behovet for å styrkje Forsvaret og minne om at fleire unge no må inn til militær verneplikt. Det no glisne frammøtet frå statsrådar her i spørjetimen i dag – bortsett frå eitt punkt der me utgjorde eit fleirtal i salen – kjem jo av at veldig mange statsrådar i dag er på 8. mai-arrangement på vegner av regjeringa, nettopp for å markere den fridomen me set så stor pris på.

Presidenten []: Den ordinære spørretimen er omme.