Tage Pettersen (H) [10:05:52]: Det er helt riktig at det er stor mangel på akuttplasser også, i tillegg til rus. Bufetat region vest forklarer nedleggelsen med at de fortsatt har 25 plasser til rusbehandling, 4 statlige og 21 gjennom avtaler med private.

Det må jo framstå som et gigantisk paradoks for statsråden at hennes egen etat forsvarer kuttet i statlige rusplasser med at de kjøper private tilbud, noe statsråden og regjeringen vil til livs. De private aktørene stilte også opp da statsråden trengte kapasitetshjelp i fjor sommer. Hun var avhengig av dem da, og hun er avhengig av dem nå, ett år senere. Likevel er målet hennes å fase dem ut. Det må jo ha en sur bismak hele tiden å reddes av aktører som man egentlig ikke ønsker.

Vil statsråden etter hvert endre politikk slik at de private aktørene, som hun er avhengig av, faktisk kan få den forutsigbarheten de trenger for å hjelpe barna i barnevernet og ivareta sine ansatte? Da slipper kanskje også statsråden å avbryte sommerferien sin i år for å invitere dem inn til et nytt krisedugnadsmøte.

Statsråd Kjersti Toppe [10:06:54]: Representanten er ikkje presis når han framstiller bakgrunnen for spørsmålet. Høgre skil ikkje mellom private kommersielle og private ideelle. Det gjer regjeringa. Vi er tydelege på at vi skal auka samarbeidet med og tilbodet av ideelle tilbydarar. Det finst òg eit anmodningsvedtak frå Stortinget frå førre periode, som den førre regjeringa faktisk styrte etter, om at vi skal opp i 40 pst. andel av ideelle tilbydarar.

Vi veit at dei ideelle tilbydarane tradisjonelt og historisk har vore store og veldig gode på rusbehandling, f.eks. Fossumkollektivet, som i dag har tilbod både i regi av barnevernet og i regi av helsevesenet. Det vert feil å hevda at vi ønskjer at dei ikkje lenger skal vera ein tilbydar innan rus, tvert imot ønskjer vi at dei framleis skal vera det, og vi skal styrkja den ideelle andelen.

Tage Pettersen (H) [10:07:55]: Både statsråden og jeg deltar i dag på Forandringsfabrikkens arrangement Mathilde-dagen. Dagen er dedikert Mathilde Hellum, som jeg og mange med meg var oppriktig glad i. Hun ga oss og hele det politiske Norge uvurderlige innspill om barnevernet, og hun ledet også ungdomsutvalget til NOU-en om institusjonsbarnevernet. Folk i hele Norge har blitt kjent med henne i NRK-serien Instukids, som forteller om mørke sider ved barnevernet. Men Mathilde er ikke her, hun døde i november i fjor – og hun er ikke alene. Tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen på 16 år og Jennie Borgersen på 13 år er andre barn som har dødd mens de har ventet på hjelp fra helsevesen og barnevern.

Kan statsråden redegjøre for hva regjeringen helt konkret har gjort for å forebygge og hjelpe barnevernsbarn som sliter med rus her og nå, i løpet av de snart 1 000 dagene hun har vært statsråd?

Statsråd Kjersti Toppe [10:08:51]: Med referanse til Mathilde gjer det sjølvsagt òg djupt inntrykk på meg at ho ikkje er her meir. Ho vart utnemnd til å sitja i ungdomsutvalet, vart vald til leiar for det og har gjort ein veldig, veldig god jobb. Vi jobbar no med oppfølging av det, i hennar ånd.

Noko av det første eg gjorde som statsråd var å planleggja og setja ned institusjonsutvalet. Dei fekk eit klart mandat om å koma med gode tilrådingar nettopp når det gjeld rus, for korleis vi kan førebyggja rus betre på norske barnevernsinstitusjonar. Det var eit klart mandat, og dei har òg levert ein rapport som har veldig mange tydelege forslag, både om å auka ruskompetansen her og no, og om å få spesialisert rusbehandling inn i eit anna spor i framtida.

Tage Pettersen (H) [10:09:54]: Utfordringen er at disse barna ikke har tid til å vente på at en NOU skal implementeres til politikk.

Vi vet også at rus blant unge raskt fører til kriminalitet, og det rammer ikke kun offeret, men er også ødeleggende for barnet selv. Barn som begår kriminalitet, må derfor ofte også beskyttes mot seg selv. Høyre foreslo i høst konkrete tiltak for å få ned ungdomskriminaliteten. Et landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, var ett av forslagene, og vi satte også av penger til det i vårt alternative budsjett. Formålet er å fjerne barnet fra et skadelig miljø, korrigere destruktiv atferd og sikre psykisk helsehjelp, skolegang og mulighet til et liv uten kriminalitet.

I april i år kunne vi imidlertid lese at justisministeren og barneministeren skulle legge fram et forslag for eget parti om etablering av et trygghetshus. Det er nok flere enn meg som er spent på om dette blir noe mer enn et presseoppslag, og om vi snart også kan se konkret handling fra Senterpartiet og/eller regjeringen når det gjelder å etablere et sånt viktig tilbud for de unge.

Statsråd Kjersti Toppe [10:10:56]: Først vil eg presisera at å førebyggja rus òg handlar om korleis vi innrettar barnevernet vårt. Viss vi får til ei ny retning, der vi kan gi ungane ro, gi dei normalitet og tryggleik, hindra så mange flyttingar som eigentleg har vore normaliteten no, og få betre helsehjelp og helseteam til kvar institusjon – då vil ein òg kunna førebyggja rus.

Når det gjeld forslaget som Senterpartiet hadde om tryggleikshus, er det faktisk ei oppfølging av det som institusjonsutvalet peikte på. Mange barn, òg dei som kan ha problem med rus og eventuelt kriminalitet, kan få hjelp i barnevernet i dag, men barnevernets rammer kan ikkje omfatta alle. Barnevernet har jo ikkje straff eller samfunnsvern som føremål. Då må vi greia ut eit nytt tilbod. Vi har gitt det namnet tryggleikshus, og det er vi i gang med å følgja opp.

Tage Pettersen (H) [10:12:00]: Jeg håper vi alle er enig i at målet må være færrest mulig flyttinger for barna i barnevernet, men forutsigbarhet er også viktig for dem som driver barnevern ute i kommunen, som leverer barnevernstjenester, som utdanner de gode fagpersonene til barnevernet, og ikke minst familiene og barna selv, som trenger bistand fra barnevernet. Vi har nå på flere områder en regjering med det jeg vil kalle en uforutsigbar kurs. Det skjer mye kunnskapsinnhenting, men endringene Stortinget vedtar, rekker knapt å møte hverdagen før nye forslag fremmes.

To av de viktige grepene Solberg-regjeringen innførte i den nye barnevernloven, var bl.a. helsekartlegging og kompetansekrav. Helsekartleggingen har blitt en kasteball mellom helse og barnevern, og de nye kompetansekravene er knapt lovfestet før statsråden nå fremmer forslag om endringer, til store protester fra bl.a. Akademikerforbundet. Mener ikke statsråden at barnevernfeltet i stort, som er så sårbart, trenger mer forutsigbarhet enn det får i dag, nettopp for å være i stand til å levere de viktige tjenestene til en sårbar gruppe som fortjener det?

Statsråd Kjersti Toppe [10:13:03]: Føreseielegheita er jo til stades. Det vi fremjar forslag om, er forbetringar i dagens system, og eg hadde ikkje tatt ansvaret mitt om eg ikkje hadde kome med forslag til forbetringar i dagens system. Helsekartlegging var det den førre regjeringa som fremma til Stortinget. Poenget er at ho ikkje fungerer i praksis – vi får ikkje helse til å koma inn fordi det vert sett som eit forvaltningsdokument, ikkje som ein helsejournal. Det er vi i gang med å rydda opp i. Barnevernsinstitusjonsutvalet er jo òg veldig tydeleg på det. Det har fått stor oppslutning i høyringa. Da tenkjer eg at om Høgre er imot det, er det greitt nok, men her meiner eg at vi har veldig faglege råd som vi no følgjer opp saman med Helse- og omsorgsdepartementet. Når det gjeld kompetansekrava, er det litt delte syn på det. Det får òg veldig mykje støtte, men det er delte tilbakemeldingar ute i fagmiljøa.

Grunde Almeland (V) [10:14:20]: Institusjonsplassering av barn er tiltak som skjer etter at man har forsøkt andre hjelpetiltak og ikke lyktes med det, nettopp fordi institusjonsplassering er såpass inngripende overfor barna det gjelder. Barn som mottar bistand fra barnevernet, har i gjennomsnitt større risiko for negative utfall senere sammenlignet med andre barn. 10 pst. av lavinntektsfamilier er mottakere av barnevernstiltak for ett eller flere barn, sammenlignet med 4 pst. av andre barnefamilier. Det er mer enn dobbelt så mange barn. Barn som mottar bistand fra barnevernet, er blant de aller mest sårbare i samfunnet. De har betydelig høyere risiko for dårligere psykisk helse og manglende fullføring av utdanning sammenlignet med andre barn. Som min kollega også nevnte: I dokumentaren Instukids ser vi helt fryktelig vonde eksempler på opphold som er ment å gjøre barn bedre, men som gjør dem sykere. Hvordan forsvarer statsråden at barn som vokser opp i fattigdom, er så overrepresentert blant dem som trenger hjelp fra barnevernet, og hva vil hun gjøre med det?

Statsråd Kjersti Toppe [10:15:29]: Som representanten viser til, er det eit faktum at barn frå låginntektsfamiliar er overrepresenterte når det gjelder hjelpetiltak og andre tilbod frå barnevernet. Vi har òg fått rapportar om at vi generelt kan seia at barnevernet ikkje er gode nok på å møta den gruppa og forstå den situasjonen som ein del familiar lever i. Det tenkjer eg er ein veldig viktig ting å ta opp. Samtidig er eg opptatt av at vi ikkje fortel ei forteljing om at det berre er barn med få ressursar som får hjelp av barnevernet. Mange av barna har fantastisk masse ressursar, men det vert kanskje ikkje tatt godt nok omsyn til. Eit nytt barnevern og ei ny retning må sørgja for å byggja på ressursane til barna, uavhengig av kva slags familie dei kjem frå.

Grunde Almeland (V) [10:16:33]: Statsråden fikk for litt siden en rapport, «En barndom for livet», fra en ekspertgruppe, som pekte på flere gode forslag til hvordan man kunne endre tilstanden for nettopp de mest sårbare, de som har minst.

I en interessant studie fra Nord-Carolina i USA, fra årene 1993 til 2003, der man testet ut en årlig utbetaling på ca. 4 000 dollar, så forskerne at det resulterte i at familiene fikk det økonomiske handlingsrommet de trengte, at det sørget for færre atferdsproblemer og færre psykiske helseutfordringer og at barn og unge begikk mindre kriminalitet og i større grad også fullførte videregående skole, for å nevne noen av resultatene. Det er nettopp ett av tiltakene i den ekspertrapporten: betydelig å øke og skattlegge barnetrygden.

Er dette et tiltak som statsråden nå er villig til å se på, i tillegg til andre tiltak, som å lovfeste barns beste i sosialtjenesteloven (presidenten klubber), samle utbetalingsdatoer fra Nav, osv.?

Statsråd Kjersti Toppe [10:17:42]: Rapporten frå Skivenes-utvalet, som representanten viser til, har vore på høyring. Regjeringa har varsla at vi skal følgja opp utvalet gjennom ei felles stortingsmelding frå ulike departement og statsrådar om sosial utjamning og sosial mobilitet, der dei forslaga som vert viste til, vert følgde opp eller iallfall skal koma med i meldinga. Vi gjer jo òg våre vurderingar av det. Det er ein klar samanheng mellom dei tiltaka og det vi må satsa på i det førebyggjande barnevernet.

Eit anna forslag frå Skivenes-utvalet er foreldrestøttande tiltak. Det er òg eit enormt viktig tiltak i barnevernet. Eg har sagt det før i spørjetimen at det er ulike prosjekt for å støtta foreldra i heimen, noko som kan verka førebyggjande, og ein kan unngå inngripande tiltak frå barnevernet.

Silje Hjemdal (FrP) [10:23:14]: Dette haster. Etter hva jeg forstår, er denne avgjørelsen skissert allerede rundt 15. mai. Det er ikke mange dager til. Det vil si at da får man stopp for inntak av nye hjelpetrengende barn. Samtidig vil man avvikle hjelpetilbudet til dem som allerede er under behandling. Hva er alternativet? Hvor skal disse barna sendes? Ingenting av dette har man fått svar på. Det er helt greit at statsråden ikke har vært inne i saken til nå, men det er aldri for sent å engasjere seg. Jeg mener at den bønnen til ministeren som Vilja hadde på vegne av seg selv, men ikke minst på vegne av alle de andre der ute uten den stemmen, bør høres. Jeg håper derfor at ministeren kan gi et litt tydeligere svar på om hun faktisk er villig til å ta den kampen med Vilja, meg og alle andre for å stoppe denne nedleggelsen.

Statsråd Kjersti Toppe [10:24:17]: Eg kan ikkje seia noko meir tydeleg her når eg ikkje har fått den saka opp. Det er òg slik at fram til i mars har det vore 68 brot på bistandsplikta i norsk barnevern. Det er iallfall 68 gonger barn ikkje har fått det tilbodet dei skal ha, og særleg er det ein enorm mangel på behandlingsplassar som er såkalla åtferdsplassar. Dei barna har eg òg eit ansvar for. Det er noko av grunngivinga for at Bufetat, region vest i det heile går inn og ser om dei kan omdisponera nokon plassar til eit område som har veldig høg prioritet, og der det står mange barn utan eit tilbod. Det må òg med i denne diskusjonen.

Silje Hjemdal (FrP) [10:25:21]: Jeg synes dette harmonerer dårlig med at statsråden for omtrent en uke siden med brask og bram sto og lanserte en ny retning for barnevernet. Vi har en helseminister som på NRK i går sto og sa at vi har sviktet disse barna, vi skal gjøre en forskjell, vi er i gang. Hvordan kan man da, samtidig som man står på NRK og har en full presselosje som dekker en pressekonferanse om denne lanseringen, et par dager etterpå ikke ville ta et tydelig standpunkt om hvorvidt dette er feil vei å gå? Det synes jeg er veldig spesielt.

Da må jeg egentlig utfordre mer direkte: Mener ministeren at den varslede nedleggelsen, denne gangen av Bjørgvin ungdomssenter, harmonerer med den nye retningen for barnevernet?

Statsråd Kjersti Toppe [10:26:21]: Eg vil gjenta at dette er eit forslag. Det er enno ikkje gjort eit vedtak. Den tredje tingen er at det er ein premiss at det ikkje skal verta færre rusinstitusjonsplassar viss eit slikt tilbod vert avvikla, men det er lettare da å kunna f.eks. kjøpa plassar andre plassar frå private ideelle. Eg har ikkje gått inn i denne saka konkret, men overordna sett er det viktig å seia at antalet rusplassar i barnevernet ikkje skal eller må gå ned, og det er ikkje noko i det som da eventuelt vert konsekvensane av dette, som er i strid med den strategien med ei ny retning for barnevernet.

Silje Hjemdal (FrP) [10:27:17]: Jeg forstår at det er utfordrende at bistandsplikten brytes, og jeg er innforstått med den situasjonen som er når det gjelder akuttplasser, men jeg kan ikke forstå at det som enkelte omtaler som å kaste andre barn under bussen, skal være løsningen på en annen propp. Det man gjør her med denne typen løsninger, er at man tar noen av de aller mest sårbare barna og familiene rundt omkring og hiver dem inn i et annet system hvor proppen er større, og hvor man ikke kan garantere når de får hjelp. Jo, etter hva jeg klarer å lese meg til, vil det da bli færre plasser, men det som undrer meg mest, er at det faktisk heller ikke er noen oversikt over hvor mange barn og unge som trenger denne hjelpen. Da synes jeg det er veldig spesielt at statsråden ikke tør å være tydeligere på når man kan forvente hjelp, og hva man kan forvente av hjelp.

Statsråd Kjersti Toppe [10:28:22]: Eg er ueinig med representanten Hjemdal når ho konkluderer med at det vert færre plassar. Det er jo ein premiss at det ikkje skal verta færre rusbehandlingsplassar i barnevernet her og no, for dei er det òg eit veldig stort behov for. Spørsmålet for tenestene da er om ein kan omprioritera innbyrdes ved å kunna kjøpa fleire rusplassar ein annan plass, men dette er jo avgjerder som ikkje er tatt, og som eg heller ikkje har fått på mitt bord.

Elles vil eg seia at den strategien som vi la fram, som fem statsrådar står bak, som er ei oppfølging av NOU-en, og som viser nettopp kva vi skal gjera både på barnevernsfeltet, innan helse og omsorg, innan kunnskap og innan justis for at vi saman skal klara å gi eit betre tilbod til desse barna, er ein viktig milepæl og veldig viktig for meg å følgja opp òg i tida framover.

Bård Hoksrud (FrP) [10:29:40]: Jeg er sikker på at NRK-serien Instukids berører alle som har sett den. Jeg vet at det ikke er unikt, det som kommer fram. På Dagsrevyen i går sa helseminister Vestre at vi bare må innse at vi ikke har vært dyktige nok og gjort nok. Derfor skal det iverksettes flere tiltak. Det etterlyses mer kompetanse og faglighet for å sikre bedre tjenester til de barna som trenger det. Da er det spesielt å oppleve at en institusjon som Allos Stiftelsen, som nettopp fokuserer på det faglige for å kunne hjelpe barna på en god måte, for kort tid siden fikk avslag fordi bygningsmassen var for institusjonspreget. Samtidig vet vi at barn og ungdommer som trenger akutt hjelp, blir plassert på glattcelle fordi man ikke har plasser. Det høres jo helt uforståelig ut. Er det bedre å ha barn og unge på glattcelle, eller er et sted i trygge omgivelser med kompetanse, selv om det ser litt mer institusjonspreget ut, det beste?

Statsråd Kjersti Toppe [10:30:41]: Eg kjenner ikkje til akkurat det eksempelet som representanten viste til, men det er eit mål at institusjonar ikkje har institusjonspreg og er meir lik ein heim. I alle fall er det det institusjonsutvalet har lagt veldig vekt på, og slik barn og unge sjølv ønskjer at ein institusjon skal vera. Når det gjeld rusbehandlingsinstitusjonar, er det eit spesialisert tilbod som kan vera både i regi av barnevernet og i regi av helsevesenet. Institusjonsutvalet var tydeleg på at spesialisert rusbehandling burde overførast til helsevesenet som ei pasientbehandling.

Bård Hoksrud [10:31:42]: Jeg skjønner at man ikke kan sette seg inn i alle institusjoner, men i statsrådens fylke blir unge mennesker plassert på glattcelle. Da er mitt spørsmål: Er statsråden enig i at det er bedre å få være et sted hvor det kanskje er litt mer institusjonspreget – selv om man diskuterer hvorvidt det er institusjonspreget eller ikke – enn å bli plassert på glattcelle fordi man ikke har plasser? Statsråden sier at vi ikke skal ha færre plasser. Vi trenger flere plasser. Det står ti ledige plasser, men da må statsråden instruere Bufetat og si at vi kan bruke disse istedenfor at barn skal plasseres på glattcelle. Mener statsråden det er bedre at de blir plassert på glattcelle enn at de får være på en institusjon hvor man har god kompetanse og kan hjelpe barna på en god måte? Det er det dette handler om.

Statsråd Kjersti Toppe [10:32:35]: Sjølvsagt skal det ikkje vera slik at barn må vera i varetekt fordi det ikkje er anna tilbod. Det er den dystre verkelegheita bak dei andre spørsmåla her – om ein skal kunna omdisponera nokre andre plassar der ein har betre kapasitet, for dei ungane som faktisk ikkje har plass her og no. Eg kjenner ikkje til eit mogleg avslag på ein institusjon, om at det skal vera for institusjonsprega, så det kan eg liksom ikkje svara på, men det finst jo ei forskrift for godkjenning av institusjonar som gjeld ulike kvalitetskrav, slik og sånn, som alle institusjonar må oppfylla. Eg kjenner ikkje til kva som har vore grunnen til at nokre institusjonar ikkje har fått den godkjenninga. Det kan eg ikkje gå inn og svara på her og no, men det er eit veldig høgt prioritert felt å få opp kapasiteten i institusjonsbarnevernet for dei barna som ikkje får plass i dag.

Kathy Lie (SV) [10:37:35]: Det mener jeg er vel anvendte fem milliarder. Men hvis vi nå tetter gapet, slik at barn over seks år får like mye som dem under seks år, er vi tilbake på det nivået vi var på i 1996. De økningene vi har gjort, og den prisjusteringen vi fikk til sammen i 2022, var jo engangshendelser forhandlet fram i det aktuelle statsbudsjettet. Hvis barnetrygden igjen ikke skal bli mindre verdt i forhold til pris- og utgiftsøkningen i samfunnet, må vi finne en måte å sørge for at barnetrygden reguleres jevnlig. Det har blitt foreslått forskjellige modeller for dette, bl.a. lovfesting av årlig prisjustering, eller å knytte barnetrygden til grunnbeløpet.

Jeg lurer på hvilke tanker statsråden har om hvordan barnetrygden bør reguleres, om hun f.eks. vil se på en kobling mot G, eller om hun har noen andre tanker rundt hvordan vi kan gjøre det.

Statsråd Kjersti Toppe [10:38:30]: Det å ha ei kopling mot G-regulering, eller på annan måte sikra at barnetrygda faktisk følgjer kostnadsutviklinga, er òg eit forslag frå Rege-utvalet, ekspertgruppa for tiltak for å hindra fattigdom i barnefamiliar. Deira rapport kom ut i fjor haust og har no vore på høyring. Vi har ikkje tatt stilling til det forslaget ennå, men det skal vi gjera. Vi har varsla ei stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjamning til neste vår, og da vil dette vera eit av dei forslaga som skal vurderast. Det er både fordelar og ulemper med det. Det vil òg binda eit storting meir i åra framover, og det er vel òg hensikta med det. Men det vert jo ein politisk diskusjon om det er den måten vi ønskjer å sikra barnetrygda på i framtida.

Kathy Lie (SV) [10:39:31]: Når vi nå sørger for at barnetrygden øker, ser vi at det kan få noen uforutsette følger. Vi opplevde jo at da vi økte barnetrygden for enslige forsørgere i fjor og samtidig fjernet særfradraget på skatten, så skjedde det noe. Andre har opplevd at barnetrygden fikk konsekvenser for andre ytelser fra Nav, f.eks. for bostøtte.

Vi klarte i statsbudsjettet for 2022 å sørge for at barnetrygden ikke skulle regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp, så det jeg lurer på, er hvordan statsråden vil sikre at økninger vi gjør i barnetrygden, faktisk kommer barna til gode, og at økt barnetrygd ikke skal føre til avkorting av andre ytelser.

Statsråd Kjersti Toppe [10:40:19]: Det representanten tar opp, er alltid eit dilemma når vi aukar slike ytingar. Vi har jo saman klart å ordna opp i ein del utilsikta konsekvensar ved ein del endringar tidlegare, og det tenkjer eg er alltid slikt vi må sjå på og følgja nøye med på. Det er òg barnetrygd opp mot andre ytingar, som kan gi avkorting. Dette er ei veldig viktig problemstilling, men eg opplever no at vi iallfall har ordna opp i det som var dei store og urimelege utslaga.

Elles: Sidan dette er ein debatt om korleis vi løftar familiar ut av fattigdom, betyr det òg enormt masse at vi har satsa stort på å redusera barnehageprisane, og det at vi saman med SV har fått til gratis SFO i kjernetida, betyr veldig mykje for familieøkonomien til familiar som har barn i barnehage- og skulealder.

Kathy Lie (SV) [10:41:23]: Som barnas minister har statsråden et ansvar for barns beste, men mange av lovene som regulerer stønader til barnefamilier som sliter, om det er med lav inntekt, store utgifter eller stor gjeld, tar ikke tilstrekkelig hensyn til at barn trenger forskjellige ting til ulike tider i løpet av oppveksten. Noen trenger briller eller tannregulering, og noen skal kanskje konfirmeres og ønsker seg en feiring av den store dagen. Mener statsråden det er viktig at vi får inn en lovfesting i flere av disse lovene av at barnets beste skal vurderes, som f.eks. i sosialtjenesteloven og gjeldsordningsloven?

Statsråd Kjersti Toppe [10:42:04]: Det er enormt viktig at alle som forvaltar den typen lover, som har så store verknader for familiar og barn, veit at dei har eit ansvar for å vurdera det beste for barnet, sjølv om det ikkje eksplisitt står i lova. No kjem vi inn på ansvarsområde som ikkje er mine. Arbeids- og inkluderingsministeren har jo ansvaret for sosialtenestelovgivinga. Det er eit forslag frå Rege-utvalet – ekspertgruppa om barn i fattige familiar – som går på at vi no treng ei forsterka formulering i lova. Eg synest iallfall at det er fortvilande at vi får rapportar på rapportar om at dette ikkje vert tatt nok omsyn til når ein skal utmåla ytingane, så det ser vi på no vidare.

Kathy Lie (SV) [10:43:09]: SIFOs rapport Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser, som ble lansert forrige uke, konkluderer med at dagens veiledende satser for sosialhjelpen er for lave og ikke ivaretar barns rett til tilfredsstillende levekår. Blant annet er ikke satsene høye nok til at barnefamilier på sosialhjelp har råd til å følge våre nasjonale kostholdsråd. Helsetilsynet har nylig avsluttet et nasjonalt tilsyn, som viser at det er brudd på ivaretakelsen av barns rettigheter ved de aller fleste Nav-kontorene. Det er alvorlig, men ikke overraskende, fordi forrige tilsyn, som ble gjennomført i 2012, hadde samme konklusjon. Det er altså ikke blitt gjort nok for å styrke det barneperspektivet i Nav. Jeg lurer på hvordan statsråden som barneminister skal sørge for at barns rettigheter også ivaretas i barnefamiliers møte med Nav.

Statsråd Kjersti Toppe [10:44:02]: Eg er veldig opptatt av å styrkja barns rettar opp mot Nav. Eg er òg opptatt av at ein i barnevernet må verta dyktigare på å samarbeida med det lokale Nav-kontoret, for økonomi har enormt stor betydning òg for å kunna vera ein trygg og god forelder. Bustad er òg viktig, og det har òg med økonomi å gjera. Det er ikkje lett å vera ein god forelder viss du ikkje veit om du kan bu i leilegheita di neste månad.

Tilbake til om vi skal lovfesta barneperspektivet, barnets beste, i sosialtenestelovgivinga opp mot Nav: Eg kan iallfall seia såpass at dette er noko som regjeringa vurderer som oppfølging av Rege-utvalet. Det vert arbeids- og inkluderingsministeren som vil føra den saka, men vi samarbeider tett om oppfølging av desse ulike forslaga.

Sofie Marhaug (R) [10:49:18]: Det er en politisk livsløgn at det går an å ta vare på naturen samtidig som vi bygger den ned. Hvis vi går tilbake til den rapporten som sier noe om de siste fem årene, har naturområder tilsvarende 116 500 fotballbaner mistet status som inngrepsfri natur, og mellom 55–60 pst. av reduksjonen i inngrepsfri natur kommer fra energiutbygging. Likevel kan vi få inntrykk av at det er fritt leide for kraftutbygging, ikke minst i Finnmark, som er det fylket som har mest villmarkspreget natur i dag. For naturen er det like ille om en ny vei går til et vindkraftverk, en hytte eller en skogsbilvei.

En måte å ta større hensyn til naturen på, er å sikre bedre konsekvensutredninger. Senest i går stemte regjeringspartiene – sammen med Fremskrittspartiet og Høyre – ned et forslag fra Rødt og flere andre partier om mer uavhengige konsekvensutredninger. Begrunnelsen var at regjeringen skal endre utredningsforskriften. Når kommer den endringen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:50:22]: For det første fikk jo ikke representanten med seg debatten i salen i går. Hadde hun vært her, hadde hun hørt at jeg helt tydelig slo fast at vi tar sikte på å sende det på høring våren 2025.

Det er helt feil at det er fritt leide for kraftutbygging. Vi skal gjøre grundige og skikkelige avveininger og vurderinger alle steder. Jeg er også glad for at vi har gitt kommunene en større rolle i beslutningen knyttet til vindkraftanlegg på land. Det tror jeg er bra for at det skal stå seg, og for at man skal gjøre gode vurderinger.

Vi er nødt til å klare å bygge ut mer fornybar energi framover. Jeg stiller meg spørsmål om hvilken fornybar energi Rødt mener det er. Man er mot landbasert vindkraft, man er mot havvind. For all del, vi kan gjøre noe gjennom energieffektivisering, men hvis vi skal klare å få til både den grønne omstillingen, videre industrialisering av Norge og samtidig sikre folk lave priser, må vi finne fram til arealer som er akseptable. De peker Miljødirektoratet på at finnes, så lenge vi gjør gode avveininger.

Sofie Marhaug (R) [10:51:26]: Det er riktig at jeg ikke var i salen i går da kommunalkomiteen diskuterte forslagene våre, for energi- og miljøkomiteen var på Vestlandet, og jeg måtte lede delegasjonen fordi Arbeiderpartiets komitéleder ikke stilte der.

I fjor stemte regjeringspartiene ned forslag om sterkt å begrense hyttebygging i fjellheimen, over skoggrensen, i strandsonen, i villreinens leveområder, i myrområder, i inngrepsfrie naturområder og i andre utsatte områder. Dette stemte regjeringen ned. Regjeringen stemte også ned forslag om å sette en maksimal tillatt størrelse på nye fritidsboliger til 200 m².

Når vi vet at hyttebygging er den største trusselen mot natur i areal, ut fra hva som er planlagt framover, synes jeg det er veldig rart ikke å komme med konkrete begrensninger. I den veilederen regjeringen har på høring, er det snakk om at det bør avgrenses, ikke at det skal avgrenses. Hvilke grenser vil statsråden sette for hyttebygging helt konkret?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:52:30]: De statlige planretningslinjene er en helt tydelig føring fra staten om hvordan vi mener kommunene skal planlegge. Der er det ingen tvil om at vi er tydelige knyttet til det som handler om hyttebygging. Der peker vi på at man ikke bør bygge ut i og over skoggrensen, at man ikke bør bygge ut på myr, og i tillegg at man bør utnytte fortettingspotensialet i eksisterende hyttefelt.

Så har jeg lyst til å si at vi har supplert det med flere andre viktige tiltak i tillegg. Jeg er veldig glad for å se den store positive tilbakemeldingen vi har fått på Natursats, der vi gir tilskudd til kommuner som ønsker å gjennomføre planvask, rydde opp i gamle arealplaner og tenke på litt andre måter enn før.

Til slutt: Det er et stort potensial for kommunene for å være med på dette selv også. Vi ser kommuner som prøver ut mer varme senger, som gir flere hyttebesøk i løpet av et år på de hyttene de har, og mer aktivitet lokalt, samtidig som man bidrar til å ta vare på naturen.

Sofie Marhaug (R) [10:53:30]: Jeg gjentar at det ikke er noen konkrete forbud om at kommunene skal stanse hyttenedbyggingen.

Tilbake til energi, som er det andre som truer naturen i årene framover: Regjeringen behandler nå EUs fornybardirektiv fra 2018. Her er et av kravene at konsesjonssøknader skal behandles i maks to år, eller opptil tre i ekstraordinære tilfeller. I tillegg er det et krav om at bare én myndighetsinstans skal behandle disse søknadene, noe som er vanskelig når vi har forankret vindkraftbehandlingen både i kommunene og i NVE. Det er et demokratisk vedtak på Stortinget.

Lovord om dialog med reindriften og grundige konsekvensutredninger og ikke minst lovord om demokratiske prosesser i kommunene frykter Rødt at er det første som ryker hvis man vedtar det fornybardirektivet, med de tingene jeg nå har referert som innhold. Er ikke statsråden bekymret for at fornybardirektivet vil gå på bekostning av utredningen av naturverdier?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:54:33]: Fornybardirektivet ligger ikke på mitt område, men jeg er helt sikker på at energiministeren følger det opp på en helt utmerket måte.

Det er i og for seg riktig at vi ikke foreslår rene forbud i vår tilnærming til areal- og naturpolitikken som hovedregel. Bakgrunnen for det er at jeg ikke tror man klarer å få til den store jobben det er å snu bit-for-bit-nedbyggingen hvis vi bare tenker at staten skal forby ting. Vi må jobbe sammen med kommunene og sammen med lokalsamfunn for å legge til rette for en samfunnsplanlegging som setter andre rammer rundt naturen vår og tenker på arealer som et knapphetsgode, som det faktisk i større og større grad er stadig flere steder. Det er den måten å beskytte naturen på som vil gi en effektiv, langsiktig beskyttelse som i tillegg har aksept ute i befolkningen, fordi vi ser at vi klarer balansen mellom det å bruke og det å ta vare på naturen på en fornuftig måte.

Ola Elvestuen (V) [10:55:46]: Det er riktig at vi må mobilisere på alle nivåer for å ta bedre vare på natur, men samtidig er det jo regjeringen som har et hovedansvar for at vi skal oppfylle ikke minst de internasjonale forpliktelsene vi har, også med tanke på å ta vare på natur. Særlig tenker jeg da på klimaavtalen som vi har med EU, som også har en del som går på arealbruk, altså at man ikke skal ha utslipp fra arealbruksendringer. Der henger vi etter.

Da blir mitt spørsmål: Hvilke tiltak kommer regjeringen med for at Norge skal oppfylle og følge opp de forpliktelsene vi har i klimaavtalen med EU? Kommer det f.eks. en oppfølging av det som nå har kommet fra Miljødirektoratet om forbud mot nedbygging av myr?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:56:41]: Forbudet mot nedbygging av myr jobber vi med. Det er jeg opptatt av at vi skal få til på riktig måte. Vi må samtidig sørge for at det blir treffsikkert og effektivt, og gjøre de gode avveiningene som trengs, f.eks. i områder hvor det trengs arealbruksendringer, og hvor det kanskje ikke er andre valg enn å vekte mellom myr eller naturskog eller kulturminner. Dette skal vi få på plass, og vi skal gjøre det på en skikkelig og ordentlig måte.

Det er ingen tvil om at vi må klare å håndtere det store gapet vi har innenfor skog- og arealbrukssektoren. Selv om vi hypotetisk sett hadde stanset all byggeaktivitet i hele landet i 2024 og 2025, ville det bare redusert gapet for perioden 2021–2025 med ca. 3,4 millioner tonn, mens det totale gapet vårt er 34 millioner tonn. Det betyr at vi må jobbe f.eks. med skogkreditter som en konkret mulighet i tillegg. Det jobber regjeringen med å følge opp på en skikkelig måte. Vi skal selvfølgelig overholde de forpliktelsene vi har, i samarbeid med våre naboer.

Une Bastholm (MDG) [10:57:48]: Både for å stanse naturtapet, for å overholde naturavtalen som Norge har forpliktet seg til, og for at regjeringen skal jobbe i tråd med sin egen regjeringsplattform som sier at naturen skal være rammen for all politikk, trenger vi en systemendring for naturen. Vi trenger ikke flikking eller pynting, vi trenger en systemendring. Det trenger vi i arealforvaltningen, og vi trenger det i forvaltningen av naturressursene, både på land og til havs.

I går hadde vi i denne salen en debatt om et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å få til endringer i skogforvaltningen, altså i skogdriften, for at den skal bli mer i tråd med naturavtalen. Landets landbruksminister sa da veldig tydelig at det ikke er aktuelt å gjøre noen endringer i skogpolitikken for å ta bedre vare på naturen. Samme statsråd var ute i VG i februar i år og sa at all nedbygging av natur i Norge har vært verdt det, og at vi skal bygge ned mer, ikke mindre.

Er statsråden enig i at det ikke skal skje noen endringer i skogpolitikken i Norge for å ta bedre vare på naturmangfoldet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:58:56]: «Systemendring» er et fantastisk vakkert ord. Det er kanskje ikke det ordet som trekker flest velgere, men det er helt klart noe vi har behov for i naturpolitikken.

Ser man på de langsiktige utviklingstrekkene helt fra Miljøverndepartementet ble opprettet på 1970-tallet, og i og for seg mye lenger tilbake enn det, er det ingen tvil om at bit-for-bit-nedbyggingen av naturen vår har fortsatt. Den krever at vi tenker annerledes, og det er regjeringen i gang med. Vi skal følge det opp helt konkret i den nye handlingsplanen for natur, som vi skal legge fram for Stortinget til høsten, og som blir vår oppfølging av den internasjonale naturavtalen.

Der kommer vi med mange endringer, også noen som vi har varslet allerede, som det å få på plass et naturregnskap, f.eks., som gir oss oversikt over den naturen vi har, sånn at vi på alle forvaltningsnivåer kan jobbe med å følge det opp. Vi har også varslet konkrete tiltak for skogen; de kommer vi med. Vi skal lage en egen meny av tiltak for skog og for økosystemet skog, og de gleder jeg meg til å kunne legge fram når de er klare.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:04:02]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg vil også berømme henne for å sette et så hårete mål som 80 pst., spesielt når en legger vekt på at det er tjenestene i seg selv som er målet, og ikke 80 pst. Det er morsomt og inspirerende å sette i gang med nye teknologiske løsninger, men man må også kunne måle effekten. OECD måler digitalisering i Norge og hvordan vi ligger an i forhold til andre europeiske land. Der har vi dessverre sakket akterut.

Hvordan vil statsråden jobbe for at vi skal kunne måle effekten av alle de tiltakene og alle de nye gode ideene som blir spilt inn, på en effektiv og god måte? Vil vi få dette tilbake til Stortinget, slik at vi kan bli informert om at det faktisk er god digitalisering, og at vi får kvalitativt gode tjenester og en god offentlig sektor ut av det?

Statsråd Karianne O. Tung [11:05:07]: Jeg er ikke opptatt av at vi skal ha flest mulig målinger, men at vi er en del av OECD, og at vi nå jobber for å komme tilbake. Å bli en del av EUs målinger som handler om digitalisering, er viktig for oss for å vite hvordan vi ligger an.

Det er helt riktig at vi har sakket litt akterut. Vi er fremdeles et av de mest digitaliserte landene, men vi går ikke like fort fram som vi ønsker. Derfor har jeg uttalt at vi trenger å få opp bruken av kunstig intelligens i offentlig sektor, og vi trenger å få fart på den bruken fordi vi vet at vi går inn i en tid da ressursmangelen treffer oss for alvor. Vi mangler folk, vi kommer til å få trangere økonomisk handlingsrom, og vi kan ikke fortsette å bruke naturen på samme måte. Da er teknologien verktøyet for nettopp å nå de målene.

Når vi skal ta i bruk kunstig intelligens i offentlig sektor, er det en del ting vi trenger å passe på – vi må vite hva teknologien handler om. Derfor er det satt av 1 mrd. kr ekstra til å forske på teknologien og til å innovere. Man må ha åpenhet om datagrunnlaget, og man må sikre likebehandling og ikke diskriminering. Alt dette skal vi selvfølgelig også ta med inn i digitaliseringsstrategien – som Stortinget kan få mulighet til å være med og diskutere.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:06:15]: Statsråden satte meg på tanken om det med kompetanse. Vi vet at det er mangel på IT-spesialister, og vi vet at det er mangel på kompetanse i offentlig sektor. Da må jeg spørre statsråden: Regjeringen har satt i verk innleieregelverket, og det er mange bedrifter som er enkeltmannsforetak eller AS, hvor det kun er eieren som er ansatt, som nå ikke lenger kan leie seg selv ut som IT-spesialist eller IT-konsulent fordi bedriften ikke blir godkjent av Arbeidstilsynet som et bemanningsselskap. For dem det gjelder – for selvstendige konsulenter – oppfattes det nesten som et næringsforbud. Det kommer på toppen av at offentlige virksomheter bruker næringslivet i stadig mindre grad til digital innovasjon enn tidligere, ifølge en undersøkelse i IT i praksis 2023. Vil statsråden ta disse innspillene fra IT-sektoren på alvor?

Statsråd Karianne O. Tung [11:07:29]: De innspillene tar vi selvfølgelig på alvor, og så må jeg minne om at innleieregelverket ikke ligger under mitt ansvarsområde. Men jeg er helt enig i viktigheten av kompetanse.

En nylig rapport fra NITO viser at bare to av ti arbeidstakere har fått opplæring eller informasjon om kunstig intelligens – som et eksempel. Hvis man ikke har informasjon eller kunnskap om teknologien, er det også veldig vanskelig å forlange at man skal ta den i bruk.

Noe av det viktigste man kan gjøre, er å sørge for at ansatte får informasjon, opplæring og kunnskap. Det er mange gode initiativ, f.eks. mikrokurs fra både Universitetet i Bergen og DigitalNorway og andre som man enkelt kan få tilgang til. I tillegg har denne regjeringen økt antall studieplasser innenfor IKT. Det er veldig gledelig å se at søkertallene til IKT-studier går opp. Det er et mål at institusjonene selv skal tilby flere av de studieplassene, slik at Norge får den kompetansen vi trenger i årene framover.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:08:31]: Da må jeg få stille et raskt, lite tilleggsspørsmål: Hvordan tenker statsråden at det innleiereglementet vi faktisk har, og som man må forholde seg til, påvirker offentlige virksomheters evne til digital transformasjon?

Statsråd Karianne O. Tung [11:08:50]: Jeg opplever at offentlige virksomheter har både høy interesse og høy kunnskap om digital transformasjon, men det er ikke nok i seg selv. Man trenger dyktige ansatte som kan jobbe med det, og derfor er tallene som viser at bare to av ti arbeidstakere har kunnskap om kunstig intelligens, fremdeles urovekkende. Man trenger flere som kan noe om teknologien, og vi skal ta innspillene fra næringen på alvor.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:13:36]: Jeg takker for svaret.

Det er spennende å høre at emballasjeforordningen representerer nytenkning, all den tid det i stor grad er å gå tilbake til et system man hadde før i Norge, som man gikk bort fra fordi man syntes det fungerte dårligere. Jeg er også klar over at bygningsenergidirektivet ikke treffer direkte hos klimaministeren, men et av formålene er jo å redusere klimagassutslippene. I EU står bygg for 36 pst. av utslippene, bl.a. på grunn av at mange eldre bygg varmes opp med fossilt brensel. Det gjøres ikke i Norge. I direktivene fra 2010 og 2012 fikk Norge enkelte unntak, og Island fikk helt unntak, begrunnet i at det med en ganske ny bygningsmasse og helt ren energiforsyning ikke var noen konkrete virkninger på klimagassutslipp og lite på energitiltak. Derfor er igjen spørsmålet, som også treffer klimaministerens mandat: Hvilke unntak jobber man med for fornybarlandet Norge, som allerede har ren, fornybar strøm, for å få tilpasninger?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:14:43]: Vi har et annerledes kraftsystem enn mange av landene rundt oss, det er klart. Ja, vi skal bygge mye mer fornybar energi, men vi skal ikke erstatte kraftproduksjonen for å bytte over fra fossil til fornybar energiproduksjon i kraftsystemet vårt på den måten som nabolandene våre trenger. Det gjør selvfølgelig at vi har noen andre utfordringer med tanke på hvordan vi videreutvikler bygningsmassen vår i årene framover.

Samtidig: Er det én ting vi har snakket mye om de siste par årene, er det energieffektivisering, og er det én ting regjeringen har satset mye på i tillegg, er det energieffektivisering. Det er fordi også vi må bruke energien vår mer hensiktsmessig enn det vi har klart hittil, og det er et stort potensial for å frigjøre energi til andre formål gjennom å oppgradere vår egen bygningsmasse.

Når vi implementerer regelverk, skal vi sikre at det skjer på en måte som er tilpasset norske forhold, at vi bidrar til å legge til rette for et regelverk som fungerer godt for oss, hvor vi avveier kostnader mot de gevinstene det gir. Det jobber regjeringen med i alle saker.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:15:45]: Jeg takker igjen for svaret. Det var egentlig det jeg hadde ønske om å komme inn på i mitt andre spørsmål, men tiden gikk fra meg. Det gjelder kost, nytte og gevinst, for det er jo der hele slaget står.

Bygningsenergidirektivet er i stor grad tilpasset sentraleuropeiske forhold. Det er i stor grad tilpasset energiforsyning som har en vesentlig større andel fossile innslagspunkt enn det vi har her i Norge, og det vil medføre enorme kostnader. Enkelte har anslått kostnadene til å være rundt en halv million per eldre enebolig. Kostnadsestimatene er usikre. Spørsmålet til statsråden og regjeringskollegiet er: Hvilke konkrete utslippsreduksjoner vil direktivet gi for Norge, og, ikke minst, hva vil dette koste for boligeiere og for næringslivet? Det virker som man tar alt som kommer fra EU, og som er tilpasset Sentral-Europa, og ikke tenker for Norge.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:16:51]: Jeg synes det er interessant at representanten, attpåtil på frigjøringsdagen, bruker begrepet «slaget står» om noe som er et regelverk som i all hovedsak skal bidra til at vi når de store målene vi har på klimaområdet. For å sette det litt i perspektiv: Det er altså innen 2050 vi skal være et lavutslippssamfunn. Det er om 26 år. Det kan høres lenge ut, særlig for en 32-åring som meg, men 26 år når vi planlegger, også innenfor bygningsmasse f.eks., er ikke spesielt lenge.

Det betyr at vi må tenke nytt. Vi må tenke hvordan bygningsmassen vår egentlig skal være utslippsfri i løpet av ganske kort tid. Ja, det kommer til å ha noen kostnader, og det kommer til å ha noen konsekvenser, men det er jeg helt overbevist om at vi skal klare å sikre på en god måte. Denne regjeringen kommer alltid til å være opptatt av at det skal skje på en måte som husholdningene kan bære, at det f.eks. ikke fører til kostnader som gjør at det ikke er mulig å oppgradere boligen sin eller bygge en ny bolig. Jeg er sikker på at vi skal klare å få det til, men formålet med regelverket er riktig, gitt den store omstillingen vi må gjennom i årene framover.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:22:01]: Hvis klimaministeren ikke hadde lyst til å skape uforutsigbarhet, lyktes han dessverre ikke med det svaret. Slik jeg forstår klimaministeren nå, mener han at det ikke er noe farlig for norsk industri om de står innenfor eller utenfor CBAM, og at de ikke kan få en avklaring fra regjeringen om hvorvidt vi skal være en del fra 2026.

Så har det selvfølgelig en betydning at vi ikke er med i prøveperioden. Det har en betydning for at vi har aluminiumsprodusenter, f.eks., som har innspill til hvordan regelverket skal utformes. Står vi utenfor, har vi ikke mulighet å påvirke før vi kommer til 2026. Det er ikke i Norges interesse eller i norske arbeidsplassers interesse.

La meg ta et annet eksempel der regjeringen også er ganske handlingslammet: Norwegian var nå ute og fortalte at hvis man ikke implementerer EUs fornybardirektiv, vil de falle utenfor en EU-ordning som gir støtte til miljøvennlig drivstoff. Det kan bety 1,3 mrd. kr i ekstra kostnader fra 2030, dyre flybilletter for folk og lavere klimaomstilling. Da er spørsmålet mitt til klimaministeren: Er han villig også her til å ikke gi avklaringer som gjør at klimaomstillingen blir effektiv? Det blir dyrere for folk.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:23:05]: Jeg er opptatt av at vi skal følge opp regelverket på en skikkelig og samtidig grundig måte. Det betyr at vi bør gjennomføre skikkelige konsekvensanalyser av hva det betyr for Norge, før vi tar stilling til regelverket. Det skal jeg være ærlig og si at er litt mer krevende med den tilslutningsformen vi har, enn noen andre tilslutningsformer ville vært, men det er samtidig å gjøre det på en ordentlig måte, som tydelig sikrer at vi tar gode beslutninger knyttet til alt regelverk.

Så synes jeg det er litt rart at representanten peker på ett regelverk, mens hun f.eks. i et annet tilfelle tidligere har kritisert oss for å være positive til en del av de endringene som f.eks. kom i emballasjeforordningen. Regelverk har alltid sine utfordringer. Det må vi følge opp på en skikkelig og grundig måte. Det gjør regjeringen, og det er jeg glad for at regjeringen gjør. Det kan norsk næringsliv og norske husholdninger være trygge på, sånn at vi ivaretar norske interesser på en god måte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:24:02]: Min kritikk går på at regjeringen på grunn av intern motstand mot EØS og EU hos et av regjeringspartiene ikke holder følge med den utviklingen som skjer i EU, f.eks. på pantereglene, der man ikke har vært på ballen og prøvd å påvirke regelverksutformingen, og at man heller ikke klarer å avklare hva Norge mener om helt sentrale regelverk som har stor betydning for norske arbeidsplasser, for norsk industri og for å kunne kutte utslipp. Bare for å ta et eksempel på det siste: Fra og med 1. januar 2025 skal alle norske kommuner ha et krav om utsortering av tekstiler. Hva de utsorterte tekstilene skal brukes til, har ikke regjeringen en plan for. Hvem som skal betale regningen for dette, har heller ikke regjeringen en plan for, for regjeringen har ikke, til tross for Høyres mange forsøk, innført en produsentansvarsordning som gjør at produsenter av tekstiler må betale regningen. Nå risikerer man høyere avfallsgebyr i norske kommuner, fordi regjeringen ikke har vært på ballen tidlig nok og planlagt for nye EU-regelverk i Norge.

Spørsmålet mitt til klimaministeren er: Synes han det er rettferdig at norske husholdninger får dyrere avfallsgebyr i årene framover fordi produsenter og netthandelaktører ikke må betale i en produsentansvarsordning?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:25:07]: Det representanten sier, er egentlig ikke en helt riktig beskrivelse av virkeligheten, for vi har vært opptatt av å få på plass et produsentansvar for tekstiler så raskt som mulig. Men EU jobber nå med hvordan produsentansvaret for tekstiler i EU faktisk skal se ut. Det blir antakeligvis EØS-relevant regelverk som vi må gjennomføre, så hvis vi gjennomfører det i dag i en egen, nasjonal ordning, risikerer vi om veldig kort tid å måtte gjennomføre det på ny. Det ville i hvert fall skapt uforutsigbarhet for næringslivet og for kommunene og i tillegg skapt mer byråkrati enn det det trenger å være i praksis.

Når det gjelder pantereglene, er det representanten sier, en uriktig beskrivelse av hva vi har ment. Der er vi uenig i sak. Jeg mener det er bra at vi er åpne for videreutvikling av vårt pantesystem, et pantesystem som i framtiden kan bidra til å håndtere mindre avfall og få mer ombruk. Det bør vi se på hvordan vi kan gjøre på en effektiv, klok og god måte i Norge. Derfor har vi i utgangspunktet vært positive til de reglene som har kommet fra EU.