Stortinget - Møte onsdag den 8. mai 2024

Dato: 08.05.2024
President: Nils T. Bjørke

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:35]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsrådane Kjersti Toppe, Karianne O. Tung og Andreas Bjelland Eriksen vil møta til munnleg spørjetime.

Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og me er klare til å byrja den munnlege spørjetimen.

Me byrjar då med fyrste hovudspørsmål, som er frå representanten Tage Pettersen.

Tage Pettersen (H) []: I 2021 kunne vi lese i tysnesbladet.no at Toppe avviste enhver mistanke om at behandlingstilbudet ved Mestringshusene ville henge i en tynn tråd dersom det ble regjeringsskifte, og hun uttalte at tilbudet lå midt i hennes ånd.

Etter at Støre-regjeringen avviklet ordningen med fritt behandlingsvalg, dekkes ikke lenger rusbehandling hos Mestringshusene og flere andre rusbehandlingstilbud av det offentlige. Institusjoner har kuttet plasser, lagt ned sin drift eller tar kun imot de som har råd til å betale for behandlingen selv. Regjeringen bidrar til at rusbehandlingen over hele landet blir nedlagt, både for voksne og nå også for barn.

I Norge finnes det seks barnevernsinstitusjoner som tilbyr behandling til barn og unge som har utviklet et alvorlig rusproblem, og kapasiteten er sprengt. TV 2 kunne i helgen melde at rusinstitusjonen Bjørgvin ungdomssenter i Bergen, som har reddet livet til mange unge de siste 15 årene, til tross for stor pågang av ungdommer nå legges ned av Bufetat. Det er komplett uforståelig. Regjeringens politikk her gjør norsk barnevern og rusomsorg dårligere, og Senterpartiet i regjering er åpenbart ikke redningen for ungdommer som sliter med rus. Varatillitsvalgt i Fellesorganisasjonen sier til TV 2:

«De siste årene har de yngste vi har fått inn vært 14 år. Barn ned i 15-årsalder er sterkt avhengige av (…) opiater. Noen av dem har også erfaring med å injisere rusmidler (…).»

Ungdommene som sliter med alvorlige rusproblemer, blir yngre og har større problemer enn tidligere. Å legge ned Bjørgvin ungdomssenter er så tragisk at jeg ikke kan forstå annet enn at dette kan være et arbeidsuhell.

Kan statsråden bekrefte at hun ikke vil legge ned Bjørgvin ungdomssenter, slik at barn og unge med rusproblemer fortsatt kan sikres god og nødvendig hjelp?

Statsråd Kjersti Toppe []: Først vil eg seia at det ikkje er rett å samanlikna fritt behandlingsval med det som eventuelt skjer når det gjeld rusbehandlingsplassar i barnevernet, for der er det jo ikkje snakk om fritt behandlingsval, men ein må ha ei avtale med Bufetat.

Når det gjeld Bjørgvin ungdomssenter, er ikkje det ei sak som eg har vore inne i, men eg har fått opplyst at dette er eit forslag. Det står òg på tv2.no at avgjerda ikkje er endeleg tatt, slik det kunne verka som representanten gav uttrykk for. Eg har òg fått opplyst at Bufetat region vest har fått mange innspel frå både tilsette og leiarar på Bjørgvin, som dei skal gå grundig gjennom før dei tar ei avgjerd.

Årsaka til at dei vurderer dette, har eit alvorleg bakteppe. Det er veldig stor mangel på akuttplassar og det som vert kalla behandlingsplassar i barnevernet, og det er gjort ei vurdering av at rusplassar eventuelt lettare kan verta gitt i andre tilbod, men det er ikkje noko som eg har gått inn i.

Når det gjeld rusbehandling, har vi fått ei NOU, ein rapport, som tar opp at rusbehandling i dag skjer både i barnevernet og i regi av helsetenesta, og eit forslag om at den spesifiserte rusbehandlinga på sikt bør verta overført til helse. Regjeringa har sagt i den strategien som vi nyleg la fram, at vi planlegg for å overføra det – på sikt – til helsevesenet.

Tage Pettersen (H) []: Det er helt riktig at det er stor mangel på akuttplasser også, i tillegg til rus. Bufetat region vest forklarer nedleggelsen med at de fortsatt har 25 plasser til rusbehandling, 4 statlige og 21 gjennom avtaler med private.

Det må jo framstå som et gigantisk paradoks for statsråden at hennes egen etat forsvarer kuttet i statlige rusplasser med at de kjøper private tilbud, noe statsråden og regjeringen vil til livs. De private aktørene stilte også opp da statsråden trengte kapasitetshjelp i fjor sommer. Hun var avhengig av dem da, og hun er avhengig av dem nå, ett år senere. Likevel er målet hennes å fase dem ut. Det må jo ha en sur bismak hele tiden å reddes av aktører som man egentlig ikke ønsker.

Vil statsråden etter hvert endre politikk slik at de private aktørene, som hun er avhengig av, faktisk kan få den forutsigbarheten de trenger for å hjelpe barna i barnevernet og ivareta sine ansatte? Da slipper kanskje også statsråden å avbryte sommerferien sin i år for å invitere dem inn til et nytt krisedugnadsmøte.

Statsråd Kjersti Toppe []: Representanten er ikkje presis når han framstiller bakgrunnen for spørsmålet. Høgre skil ikkje mellom private kommersielle og private ideelle. Det gjer regjeringa. Vi er tydelege på at vi skal auka samarbeidet med og tilbodet av ideelle tilbydarar. Det finst òg eit anmodningsvedtak frå Stortinget frå førre periode, som den førre regjeringa faktisk styrte etter, om at vi skal opp i 40 pst. andel av ideelle tilbydarar.

Vi veit at dei ideelle tilbydarane tradisjonelt og historisk har vore store og veldig gode på rusbehandling, f.eks. Fossumkollektivet, som i dag har tilbod både i regi av barnevernet og i regi av helsevesenet. Det vert feil å hevda at vi ønskjer at dei ikkje lenger skal vera ein tilbydar innan rus, tvert imot ønskjer vi at dei framleis skal vera det, og vi skal styrkja den ideelle andelen.

Tage Pettersen (H) []: Både statsråden og jeg deltar i dag på Forandringsfabrikkens arrangement Mathilde-dagen. Dagen er dedikert Mathilde Hellum, som jeg og mange med meg var oppriktig glad i. Hun ga oss og hele det politiske Norge uvurderlige innspill om barnevernet, og hun ledet også ungdomsutvalget til NOU-en om institusjonsbarnevernet. Folk i hele Norge har blitt kjent med henne i NRK-serien Instukids, som forteller om mørke sider ved barnevernet. Men Mathilde er ikke her, hun døde i november i fjor – og hun er ikke alene. Tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen på 16 år og Jennie Borgersen på 13 år er andre barn som har dødd mens de har ventet på hjelp fra helsevesen og barnevern.

Kan statsråden redegjøre for hva regjeringen helt konkret har gjort for å forebygge og hjelpe barnevernsbarn som sliter med rus her og nå, i løpet av de snart 1 000 dagene hun har vært statsråd?

Statsråd Kjersti Toppe []: Med referanse til Mathilde gjer det sjølvsagt òg djupt inntrykk på meg at ho ikkje er her meir. Ho vart utnemnd til å sitja i ungdomsutvalet, vart vald til leiar for det og har gjort ein veldig, veldig god jobb. Vi jobbar no med oppfølging av det, i hennar ånd.

Noko av det første eg gjorde som statsråd var å planleggja og setja ned institusjonsutvalet. Dei fekk eit klart mandat om å koma med gode tilrådingar nettopp når det gjeld rus, for korleis vi kan førebyggja rus betre på norske barnevernsinstitusjonar. Det var eit klart mandat, og dei har òg levert ein rapport som har veldig mange tydelege forslag, både om å auka ruskompetansen her og no, og om å få spesialisert rusbehandling inn i eit anna spor i framtida.

Tage Pettersen (H) []: Utfordringen er at disse barna ikke har tid til å vente på at en NOU skal implementeres til politikk.

Vi vet også at rus blant unge raskt fører til kriminalitet, og det rammer ikke kun offeret, men er også ødeleggende for barnet selv. Barn som begår kriminalitet, må derfor ofte også beskyttes mot seg selv. Høyre foreslo i høst konkrete tiltak for å få ned ungdomskriminaliteten. Et landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, var ett av forslagene, og vi satte også av penger til det i vårt alternative budsjett. Formålet er å fjerne barnet fra et skadelig miljø, korrigere destruktiv atferd og sikre psykisk helsehjelp, skolegang og mulighet til et liv uten kriminalitet.

I april i år kunne vi imidlertid lese at justisministeren og barneministeren skulle legge fram et forslag for eget parti om etablering av et trygghetshus. Det er nok flere enn meg som er spent på om dette blir noe mer enn et presseoppslag, og om vi snart også kan se konkret handling fra Senterpartiet og/eller regjeringen når det gjelder å etablere et sånt viktig tilbud for de unge.

Statsråd Kjersti Toppe []: Først vil eg presisera at å førebyggja rus òg handlar om korleis vi innrettar barnevernet vårt. Viss vi får til ei ny retning, der vi kan gi ungane ro, gi dei normalitet og tryggleik, hindra så mange flyttingar som eigentleg har vore normaliteten no, og få betre helsehjelp og helseteam til kvar institusjon – då vil ein òg kunna førebyggja rus.

Når det gjeld forslaget som Senterpartiet hadde om tryggleikshus, er det faktisk ei oppfølging av det som institusjonsutvalet peikte på. Mange barn, òg dei som kan ha problem med rus og eventuelt kriminalitet, kan få hjelp i barnevernet i dag, men barnevernets rammer kan ikkje omfatta alle. Barnevernet har jo ikkje straff eller samfunnsvern som føremål. Då må vi greia ut eit nytt tilbod. Vi har gitt det namnet tryggleikshus, og det er vi i gang med å følgja opp.

Tage Pettersen (H) []: Jeg håper vi alle er enig i at målet må være færrest mulig flyttinger for barna i barnevernet, men forutsigbarhet er også viktig for dem som driver barnevern ute i kommunen, som leverer barnevernstjenester, som utdanner de gode fagpersonene til barnevernet, og ikke minst familiene og barna selv, som trenger bistand fra barnevernet. Vi har nå på flere områder en regjering med det jeg vil kalle en uforutsigbar kurs. Det skjer mye kunnskapsinnhenting, men endringene Stortinget vedtar, rekker knapt å møte hverdagen før nye forslag fremmes.

To av de viktige grepene Solberg-regjeringen innførte i den nye barnevernloven, var bl.a. helsekartlegging og kompetansekrav. Helsekartleggingen har blitt en kasteball mellom helse og barnevern, og de nye kompetansekravene er knapt lovfestet før statsråden nå fremmer forslag om endringer, til store protester fra bl.a. Akademikerforbundet. Mener ikke statsråden at barnevernfeltet i stort, som er så sårbart, trenger mer forutsigbarhet enn det får i dag, nettopp for å være i stand til å levere de viktige tjenestene til en sårbar gruppe som fortjener det?

Statsråd Kjersti Toppe []: Føreseielegheita er jo til stades. Det vi fremjar forslag om, er forbetringar i dagens system, og eg hadde ikkje tatt ansvaret mitt om eg ikkje hadde kome med forslag til forbetringar i dagens system. Helsekartlegging var det den førre regjeringa som fremma til Stortinget. Poenget er at ho ikkje fungerer i praksis – vi får ikkje helse til å koma inn fordi det vert sett som eit forvaltningsdokument, ikkje som ein helsejournal. Det er vi i gang med å rydda opp i. Barnevernsinstitusjonsutvalet er jo òg veldig tydeleg på det. Det har fått stor oppslutning i høyringa. Da tenkjer eg at om Høgre er imot det, er det greitt nok, men her meiner eg at vi har veldig faglege råd som vi no følgjer opp saman med Helse- og omsorgsdepartementet. Når det gjeld kompetansekrava, er det litt delte syn på det. Det får òg veldig mykje støtte, men det er delte tilbakemeldingar ute i fagmiljøa.

Grunde Almeland (V) []: Institusjonsplassering av barn er tiltak som skjer etter at man har forsøkt andre hjelpetiltak og ikke lyktes med det, nettopp fordi institusjonsplassering er såpass inngripende overfor barna det gjelder. Barn som mottar bistand fra barnevernet, har i gjennomsnitt større risiko for negative utfall senere sammenlignet med andre barn. 10 pst. av lavinntektsfamilier er mottakere av barnevernstiltak for ett eller flere barn, sammenlignet med 4 pst. av andre barnefamilier. Det er mer enn dobbelt så mange barn. Barn som mottar bistand fra barnevernet, er blant de aller mest sårbare i samfunnet. De har betydelig høyere risiko for dårligere psykisk helse og manglende fullføring av utdanning sammenlignet med andre barn. Som min kollega også nevnte: I dokumentaren Instukids ser vi helt fryktelig vonde eksempler på opphold som er ment å gjøre barn bedre, men som gjør dem sykere. Hvordan forsvarer statsråden at barn som vokser opp i fattigdom, er så overrepresentert blant dem som trenger hjelp fra barnevernet, og hva vil hun gjøre med det?

Statsråd Kjersti Toppe []: Som representanten viser til, er det eit faktum at barn frå låginntektsfamiliar er overrepresenterte når det gjelder hjelpetiltak og andre tilbod frå barnevernet. Vi har òg fått rapportar om at vi generelt kan seia at barnevernet ikkje er gode nok på å møta den gruppa og forstå den situasjonen som ein del familiar lever i. Det tenkjer eg er ein veldig viktig ting å ta opp. Samtidig er eg opptatt av at vi ikkje fortel ei forteljing om at det berre er barn med få ressursar som får hjelp av barnevernet. Mange av barna har fantastisk masse ressursar, men det vert kanskje ikkje tatt godt nok omsyn til. Eit nytt barnevern og ei ny retning må sørgja for å byggja på ressursane til barna, uavhengig av kva slags familie dei kjem frå.

Grunde Almeland (V) []: Statsråden fikk for litt siden en rapport, «En barndom for livet», fra en ekspertgruppe, som pekte på flere gode forslag til hvordan man kunne endre tilstanden for nettopp de mest sårbare, de som har minst.

I en interessant studie fra Nord-Carolina i USA, fra årene 1993 til 2003, der man testet ut en årlig utbetaling på ca. 4 000 dollar, så forskerne at det resulterte i at familiene fikk det økonomiske handlingsrommet de trengte, at det sørget for færre atferdsproblemer og færre psykiske helseutfordringer og at barn og unge begikk mindre kriminalitet og i større grad også fullførte videregående skole, for å nevne noen av resultatene. Det er nettopp ett av tiltakene i den ekspertrapporten: betydelig å øke og skattlegge barnetrygden.

Er dette et tiltak som statsråden nå er villig til å se på, i tillegg til andre tiltak, som å lovfeste barns beste i sosialtjenesteloven (presidenten klubber), samle utbetalingsdatoer fra Nav, osv.?

Presidenten []: Då er tida ute.

Statsråd Kjersti Toppe []: Rapporten frå Skivenes-utvalet, som representanten viser til, har vore på høyring. Regjeringa har varsla at vi skal følgja opp utvalet gjennom ei felles stortingsmelding frå ulike departement og statsrådar om sosial utjamning og sosial mobilitet, der dei forslaga som vert viste til, vert følgde opp eller iallfall skal koma med i meldinga. Vi gjer jo òg våre vurderingar av det. Det er ein klar samanheng mellom dei tiltaka og det vi må satsa på i det førebyggjande barnevernet.

Eit anna forslag frå Skivenes-utvalet er foreldrestøttande tiltak. Det er òg eit enormt viktig tiltak i barnevernet. Eg har sagt det før i spørjetimen at det er ulike prosjekt for å støtta foreldra i heimen, noko som kan verka førebyggjande, og ein kan unngå inngripande tiltak frå barnevernet.

Presidenten []: Då går me til neste hovudspørsmål.

Silje Hjemdal (FrP) []: Da hun var 15 år gammel, misbrukte Vilja heroin, kokain og amfetamin. Hennes største kamp i dag, som 18-åring, er å stanse nedleggelsen av institusjonen som reddet livet hennes. Dette er en institusjon i statsrådens og min egen hjemby, som hun sikkert kjenner veldig godt til, nærmere bestemt Bønesstølen. Jeg synes det er veldig spesielt, all den tid vi har den diskusjonen rundt utfordringer i barnevernet, og spesielt i en tid da man vet at det er et økende rusproblem blant unge.

Det er ikke første gang Fremskrittspartiet tar opp dette. For rundt et år siden sto vi på akkurat den samme plassen, på den samme talerstolen, og utfordret ministrene på om de hadde lest den kronikken som en mamma skrev om bekymringen for at barnet skulle ta sitt eget liv i rus, og hennes rop om hjelp.

Ministeren svarte da at hun hadde hatt denne anonyme moren på besøk på sitt kontor og tok dette veldig alvorlig. Da vi diskuterte ulike hjelpetiltak, viste ministeren bl.a. til at hun trodde det i like stor grad handlet om kapasitet i det kommunale barnevernet og mangelen på behandlingsplasser.

Det er ett år siden. På samme tid, fra 2020 til da, hadde tolv barn – jeg gjentar: tolv barn – mistet livet i norsk barnevern. Hvordan harmonerer det da at ministeren ikke griper inn mot å legge ned disse plassene?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg tar det på aller største alvor når det skjer alvorlege hendingar i barnevernet, og barn mister livet. Eg tok sjølv initiativet til den gjennomgangen som Helsetilsynet kom med i haust, der dei fekk i oppdrag å gå gjennom dødsfall som har skjedd i tilknyting til barnevernsinstitusjonar dei siste fem åra. Dei leverte ein rapport som, saman med institusjonsutvalet, viser at vi har ting vi faktisk må gjera for å sikra at tenestene førebyggjer meir, og ikkje minst at vi lærer av fleire av feila som er gjorde. Dette handlar heller ikkje berre om forhold i barnevernet, men òg om at mange får manglande helsehjelp eller helsehjelp altfor seint.

Når det gjeld Bjørgvin, vert det litt vanskeleg for meg å svara viss ein viser til dødsfall som har skjedd, og rett opp mot denne institusjonen, men det er klart at eg òg veit om mange barn og ungdomar som har fått kjempegod hjelp på institusjonen. Eg oppfattar ikkje at debatten går ut på om vi skal ha eit slikt tilbod eller ikkje. Sjølvsagt må vi ha gode rusbehandlingsplassar for barn som treng det, og det er det heilt sikkert eit veldig stort behov for. Vi ser òg at rus er vorte veldig lett tilgjengeleg for alle barn, og spesielt for barn på institusjon.

Eg svarte representanten Tage Pettersen i stad om at eg ikkje har vore inne i akkurat denne omstillinga, men at det er eit forslag, og at Bufetat region vest no går grundig igjennom innspela dei har fått, før dei tar ei avgjerd.

Silje Hjemdal (FrP) []: Dette haster. Etter hva jeg forstår, er denne avgjørelsen skissert allerede rundt 15. mai. Det er ikke mange dager til. Det vil si at da får man stopp for inntak av nye hjelpetrengende barn. Samtidig vil man avvikle hjelpetilbudet til dem som allerede er under behandling. Hva er alternativet? Hvor skal disse barna sendes? Ingenting av dette har man fått svar på. Det er helt greit at statsråden ikke har vært inne i saken til nå, men det er aldri for sent å engasjere seg. Jeg mener at den bønnen til ministeren som Vilja hadde på vegne av seg selv, men ikke minst på vegne av alle de andre der ute uten den stemmen, bør høres. Jeg håper derfor at ministeren kan gi et litt tydeligere svar på om hun faktisk er villig til å ta den kampen med Vilja, meg og alle andre for å stoppe denne nedleggelsen.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg kan ikkje seia noko meir tydeleg her når eg ikkje har fått den saka opp. Det er òg slik at fram til i mars har det vore 68 brot på bistandsplikta i norsk barnevern. Det er iallfall 68 gonger barn ikkje har fått det tilbodet dei skal ha, og særleg er det ein enorm mangel på behandlingsplassar som er såkalla åtferdsplassar. Dei barna har eg òg eit ansvar for. Det er noko av grunngivinga for at Bufetat, region vest i det heile går inn og ser om dei kan omdisponera nokon plassar til eit område som har veldig høg prioritet, og der det står mange barn utan eit tilbod. Det må òg med i denne diskusjonen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg synes dette harmonerer dårlig med at statsråden for omtrent en uke siden med brask og bram sto og lanserte en ny retning for barnevernet. Vi har en helseminister som på NRK i går sto og sa at vi har sviktet disse barna, vi skal gjøre en forskjell, vi er i gang. Hvordan kan man da, samtidig som man står på NRK og har en full presselosje som dekker en pressekonferanse om denne lanseringen, et par dager etterpå ikke ville ta et tydelig standpunkt om hvorvidt dette er feil vei å gå? Det synes jeg er veldig spesielt.

Da må jeg egentlig utfordre mer direkte: Mener ministeren at den varslede nedleggelsen, denne gangen av Bjørgvin ungdomssenter, harmonerer med den nye retningen for barnevernet?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg vil gjenta at dette er eit forslag. Det er enno ikkje gjort eit vedtak. Den tredje tingen er at det er ein premiss at det ikkje skal verta færre rusinstitusjonsplassar viss eit slikt tilbod vert avvikla, men det er lettare da å kunna f.eks. kjøpa plassar andre plassar frå private ideelle. Eg har ikkje gått inn i denne saka konkret, men overordna sett er det viktig å seia at antalet rusplassar i barnevernet ikkje skal eller må gå ned, og det er ikkje noko i det som da eventuelt vert konsekvensane av dette, som er i strid med den strategien med ei ny retning for barnevernet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg forstår at det er utfordrende at bistandsplikten brytes, og jeg er innforstått med den situasjonen som er når det gjelder akuttplasser, men jeg kan ikke forstå at det som enkelte omtaler som å kaste andre barn under bussen, skal være løsningen på en annen propp. Det man gjør her med denne typen løsninger, er at man tar noen av de aller mest sårbare barna og familiene rundt omkring og hiver dem inn i et annet system hvor proppen er større, og hvor man ikke kan garantere når de får hjelp. Jo, etter hva jeg klarer å lese meg til, vil det da bli færre plasser, men det som undrer meg mest, er at det faktisk heller ikke er noen oversikt over hvor mange barn og unge som trenger denne hjelpen. Da synes jeg det er veldig spesielt at statsråden ikke tør å være tydeligere på når man kan forvente hjelp, og hva man kan forvente av hjelp.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er ueinig med representanten Hjemdal når ho konkluderer med at det vert færre plassar. Det er jo ein premiss at det ikkje skal verta færre rusbehandlingsplassar i barnevernet her og no, for dei er det òg eit veldig stort behov for. Spørsmålet for tenestene da er om ein kan omprioritera innbyrdes ved å kunna kjøpa fleire rusplassar ein annan plass, men dette er jo avgjerder som ikkje er tatt, og som eg heller ikkje har fått på mitt bord.

Elles vil eg seia at den strategien som vi la fram, som fem statsrådar står bak, som er ei oppfølging av NOU-en, og som viser nettopp kva vi skal gjera både på barnevernsfeltet, innan helse og omsorg, innan kunnskap og innan justis for at vi saman skal klara å gi eit betre tilbod til desse barna, er ein viktig milepæl og veldig viktig for meg å følgja opp òg i tida framover.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er sikker på at NRK-serien Instukids berører alle som har sett den. Jeg vet at det ikke er unikt, det som kommer fram. På Dagsrevyen i går sa helseminister Vestre at vi bare må innse at vi ikke har vært dyktige nok og gjort nok. Derfor skal det iverksettes flere tiltak. Det etterlyses mer kompetanse og faglighet for å sikre bedre tjenester til de barna som trenger det. Da er det spesielt å oppleve at en institusjon som Allos Stiftelsen, som nettopp fokuserer på det faglige for å kunne hjelpe barna på en god måte, for kort tid siden fikk avslag fordi bygningsmassen var for institusjonspreget. Samtidig vet vi at barn og ungdommer som trenger akutt hjelp, blir plassert på glattcelle fordi man ikke har plasser. Det høres jo helt uforståelig ut. Er det bedre å ha barn og unge på glattcelle, eller er et sted i trygge omgivelser med kompetanse, selv om det ser litt mer institusjonspreget ut, det beste?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg kjenner ikkje til akkurat det eksempelet som representanten viste til, men det er eit mål at institusjonar ikkje har institusjonspreg og er meir lik ein heim. I alle fall er det det institusjonsutvalet har lagt veldig vekt på, og slik barn og unge sjølv ønskjer at ein institusjon skal vera. Når det gjeld rusbehandlingsinstitusjonar, er det eit spesialisert tilbod som kan vera både i regi av barnevernet og i regi av helsevesenet. Institusjonsutvalet var tydeleg på at spesialisert rusbehandling burde overførast til helsevesenet som ei pasientbehandling.

Bård Hoksrud []: Jeg skjønner at man ikke kan sette seg inn i alle institusjoner, men i statsrådens fylke blir unge mennesker plassert på glattcelle. Da er mitt spørsmål: Er statsråden enig i at det er bedre å få være et sted hvor det kanskje er litt mer institusjonspreget – selv om man diskuterer hvorvidt det er institusjonspreget eller ikke – enn å bli plassert på glattcelle fordi man ikke har plasser? Statsråden sier at vi ikke skal ha færre plasser. Vi trenger flere plasser. Det står ti ledige plasser, men da må statsråden instruere Bufetat og si at vi kan bruke disse istedenfor at barn skal plasseres på glattcelle. Mener statsråden det er bedre at de blir plassert på glattcelle enn at de får være på en institusjon hvor man har god kompetanse og kan hjelpe barna på en god måte? Det er det dette handler om.

Statsråd Kjersti Toppe []: Sjølvsagt skal det ikkje vera slik at barn må vera i varetekt fordi det ikkje er anna tilbod. Det er den dystre verkelegheita bak dei andre spørsmåla her – om ein skal kunna omdisponera nokre andre plassar der ein har betre kapasitet, for dei ungane som faktisk ikkje har plass her og no. Eg kjenner ikkje til eit mogleg avslag på ein institusjon, om at det skal vera for institusjonsprega, så det kan eg liksom ikkje svara på, men det finst jo ei forskrift for godkjenning av institusjonar som gjeld ulike kvalitetskrav, slik og sånn, som alle institusjonar må oppfylla. Eg kjenner ikkje til kva som har vore grunnen til at nokre institusjonar ikkje har fått den godkjenninga. Det kan eg ikkje gå inn og svara på her og no, men det er eit veldig høgt prioritert felt å få opp kapasiteten i institusjonsbarnevernet for dei barna som ikkje får plass i dag.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Kathy Lie (SV) []: I går fikk barneministeren en stor sekk. En stor samling organisasjoner som jobber med barns levekår, leverte et opprop med to tydelige krav. Det ene var å tette gapet i barnetrygden mellom små og store barn, og det andre var å sørge for at barnetrygden ikke sakker akterut igjen når prisene stiger.

Hvorfor er dette så viktig for disse organisasjonen at de tropper opp på statsrådens kontor med en stor sekk? Jo, det vi har sett, er at hver gang vi de siste årene har økt barnetrygden, har antall barn som vokser opp i fattigdom, gått ned, men siden forrige regjering økte barnetrygden for de minste barna, har de store barna sakket akterut. Nedgangen i barn som vokser opp i fattigdom, har hovedsakelig skjedd for barn under seks år.

Store barn spiser mer, og fritidsaktivitetene og klærne er dyrere. Derfor har vi i SV jobbet iherdig for å sikre barn over seks år mer barnetrygd, men det er fortsatt et gap på 256 kr per måned mellom barn over og under seks år.

Vi vet at barn som vokser opp i fattigdom, skårer dårligere på mange dystre statistikker, som psykisk helse, utenforskap, gjennomføring av utdanning og faktisk også arbeidsliv. Det å løfte barn ut av fattigdom har derfor stor betydning for muligheten til et godt liv og for at fattigdommen ikke skal gå i arv.

Er statsråden enig i at barnetrygden er viktig for å løfte flere barn ut av fattigdom, og at styrking av barnetrygden derfor er vår tids største velferdsreform?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er heilt einig med representanten i at barnetrygda er ei enormt viktig velferdsteneste for barnefamiliar og er med på å utlikna forskjellar i samfunnet mellom dei som har eit forsørgeransvar, og dei som ikkje har eit forsørgeransvar. Ho har òg vist seg å verka omfordelande. Ho klarar å løfta familiar ut av fattigdom – det har vi fått eksempel på seinast no – særleg då familiar med barn under seks år, der barnetrygda er høgast i dag.

Når det gjeld å tetta gapet, var alle dei organisasjonane som kom med eit opprop til meg i går, tydelege på at vi burde få til det løftet på 200 kr, som er gapet mellom barn under og barn over seks år i dag. Dei hadde veldig gode argument for det. 200 kr i ein familie kan høyrast lite ut for oss, men det kan bety at dei får råd til ein fotball, at dei får ein god lunsj, osv., så det kan faktisk bety noko i kvardagen til barn og unge.

No er det slik at det er i budsjettet vi kjem fram med våre prioriteringar. Eg er glad for at vi saman med SV dei siste åra har gjort eit veldig stort løft i barnetrygda. Vi har auka ho for einslege forsørgjarar, vi har auka ho for dei over seks år. Til saman utgjer dette 4,3 mrd. kr. I tillegg har vi gjort den viktige endringa med å endra lova slik at ein ikkje kan irekna barnetrygd når ein skal rekna ut sosialhjelp. Det betyr enormt mykje for dei som har aller minst frå før. Til saman utgjer dette 5 mrd. kr på dei snart tre åra vi har sete i regjering, og det tenkjer eg er eit viktig løft til ei veldig god sak.

Kathy Lie (SV) []: Det mener jeg er vel anvendte fem milliarder. Men hvis vi nå tetter gapet, slik at barn over seks år får like mye som dem under seks år, er vi tilbake på det nivået vi var på i 1996. De økningene vi har gjort, og den prisjusteringen vi fikk til sammen i 2022, var jo engangshendelser forhandlet fram i det aktuelle statsbudsjettet. Hvis barnetrygden igjen ikke skal bli mindre verdt i forhold til pris- og utgiftsøkningen i samfunnet, må vi finne en måte å sørge for at barnetrygden reguleres jevnlig. Det har blitt foreslått forskjellige modeller for dette, bl.a. lovfesting av årlig prisjustering, eller å knytte barnetrygden til grunnbeløpet.

Jeg lurer på hvilke tanker statsråden har om hvordan barnetrygden bør reguleres, om hun f.eks. vil se på en kobling mot G, eller om hun har noen andre tanker rundt hvordan vi kan gjøre det.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det å ha ei kopling mot G-regulering, eller på annan måte sikra at barnetrygda faktisk følgjer kostnadsutviklinga, er òg eit forslag frå Rege-utvalet, ekspertgruppa for tiltak for å hindra fattigdom i barnefamiliar. Deira rapport kom ut i fjor haust og har no vore på høyring. Vi har ikkje tatt stilling til det forslaget ennå, men det skal vi gjera. Vi har varsla ei stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjamning til neste vår, og da vil dette vera eit av dei forslaga som skal vurderast. Det er både fordelar og ulemper med det. Det vil òg binda eit storting meir i åra framover, og det er vel òg hensikta med det. Men det vert jo ein politisk diskusjon om det er den måten vi ønskjer å sikra barnetrygda på i framtida.

Kathy Lie (SV) []: Når vi nå sørger for at barnetrygden øker, ser vi at det kan få noen uforutsette følger. Vi opplevde jo at da vi økte barnetrygden for enslige forsørgere i fjor og samtidig fjernet særfradraget på skatten, så skjedde det noe. Andre har opplevd at barnetrygden fikk konsekvenser for andre ytelser fra Nav, f.eks. for bostøtte.

Vi klarte i statsbudsjettet for 2022 å sørge for at barnetrygden ikke skulle regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp, så det jeg lurer på, er hvordan statsråden vil sikre at økninger vi gjør i barnetrygden, faktisk kommer barna til gode, og at økt barnetrygd ikke skal føre til avkorting av andre ytelser.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det representanten tar opp, er alltid eit dilemma når vi aukar slike ytingar. Vi har jo saman klart å ordna opp i ein del utilsikta konsekvensar ved ein del endringar tidlegare, og det tenkjer eg er alltid slikt vi må sjå på og følgja nøye med på. Det er òg barnetrygd opp mot andre ytingar, som kan gi avkorting. Dette er ei veldig viktig problemstilling, men eg opplever no at vi iallfall har ordna opp i det som var dei store og urimelege utslaga.

Elles: Sidan dette er ein debatt om korleis vi løftar familiar ut av fattigdom, betyr det òg enormt masse at vi har satsa stort på å redusera barnehageprisane, og det at vi saman med SV har fått til gratis SFO i kjernetida, betyr veldig mykje for familieøkonomien til familiar som har barn i barnehage- og skulealder.

Kathy Lie (SV) []: Som barnas minister har statsråden et ansvar for barns beste, men mange av lovene som regulerer stønader til barnefamilier som sliter, om det er med lav inntekt, store utgifter eller stor gjeld, tar ikke tilstrekkelig hensyn til at barn trenger forskjellige ting til ulike tider i løpet av oppveksten. Noen trenger briller eller tannregulering, og noen skal kanskje konfirmeres og ønsker seg en feiring av den store dagen. Mener statsråden det er viktig at vi får inn en lovfesting i flere av disse lovene av at barnets beste skal vurderes, som f.eks. i sosialtjenesteloven og gjeldsordningsloven?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er enormt viktig at alle som forvaltar den typen lover, som har så store verknader for familiar og barn, veit at dei har eit ansvar for å vurdera det beste for barnet, sjølv om det ikkje eksplisitt står i lova. No kjem vi inn på ansvarsområde som ikkje er mine. Arbeids- og inkluderingsministeren har jo ansvaret for sosialtenestelovgivinga. Det er eit forslag frå Rege-utvalet – ekspertgruppa om barn i fattige familiar – som går på at vi no treng ei forsterka formulering i lova. Eg synest iallfall at det er fortvilande at vi får rapportar på rapportar om at dette ikkje vert tatt nok omsyn til når ein skal utmåla ytingane, så det ser vi på no vidare.

Kathy Lie (SV) []: SIFOs rapport Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser, som ble lansert forrige uke, konkluderer med at dagens veiledende satser for sosialhjelpen er for lave og ikke ivaretar barns rett til tilfredsstillende levekår. Blant annet er ikke satsene høye nok til at barnefamilier på sosialhjelp har råd til å følge våre nasjonale kostholdsråd. Helsetilsynet har nylig avsluttet et nasjonalt tilsyn, som viser at det er brudd på ivaretakelsen av barns rettigheter ved de aller fleste Nav-kontorene. Det er alvorlig, men ikke overraskende, fordi forrige tilsyn, som ble gjennomført i 2012, hadde samme konklusjon. Det er altså ikke blitt gjort nok for å styrke det barneperspektivet i Nav. Jeg lurer på hvordan statsråden som barneminister skal sørge for at barns rettigheter også ivaretas i barnefamiliers møte med Nav.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er veldig opptatt av å styrkja barns rettar opp mot Nav. Eg er òg opptatt av at ein i barnevernet må verta dyktigare på å samarbeida med det lokale Nav-kontoret, for økonomi har enormt stor betydning òg for å kunna vera ein trygg og god forelder. Bustad er òg viktig, og det har òg med økonomi å gjera. Det er ikkje lett å vera ein god forelder viss du ikkje veit om du kan bu i leilegheita di neste månad.

Tilbake til om vi skal lovfesta barneperspektivet, barnets beste, i sosialtenestelovgivinga opp mot Nav: Eg kan iallfall seia såpass at dette er noko som regjeringa vurderer som oppfølging av Rege-utvalet. Det vert arbeids- og inkluderingsministeren som vil føra den saka, men vi samarbeider tett om oppfølging av desse ulike forslaga.

Presidenten []: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Sofie Marhaug (R) []: Miljødirektoratet kom denne uken med en ny rapport som viser all planlagt utbygging i Norge. Det er snakk om 4 000 km² – eller som NRK formulerte det: like mye som en eneboligtomt per innbygger i Norge. To av de formålene som tar mest nytt areal, er hytter og kraft. For en drøy uke siden kom det også en rapport fra Miljødirektoratet om nedbygging i inngrepsfri natur de siste fem årene, der såkalte energiformål sto for halvparten av naturødeleggelsene. Statsråden sier at energi likevel skal være en prioritet å bygge ut – altså bygge mer – og NRK skriver at statsråden ikke varsler noen krig mot hytteutbyggingen. Begge uttalelsene er skuffende, for det vitner om at regjeringen ikke tar naturkrisen på tilstrekkelig alvor, verken med tanke på nedbyggingen de siste fem årene eller med tanke på hva som er planlagt framover. Regjeringen har riktignok lagt fram forslag til nye retningslinjer for arealbruk i kommunene, men disse inneholder ikke noen konkrete pålegg til kommunene om å stanse f.eks. hyttelandsbyer, på tross av at statsråden altså selv sier til NTB:

«Tallenes tale er tydelig: Det er planlagt for mye utbygging på naturareal i Norge i årene som kommer.»

Derfor er mitt spørsmål om statsråden kan love at regjeringen vil sette ned foten for flere utbyggingsprosjekter framover, både med tanke på hytter og med tanke på kraft – altså at flere prosjekter skal stoppes enn det vi har sett de siste fem årene. Kan statsråden love meg det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første: Takk for et godt spørsmål om en viktig sak. Jeg synes likevel spørsmålsstillingen reflekterer hvor uenige vi er om tilnærmingen til den store jobben vi har foran oss for å få ned bit-for-bit-nedbyggingen av naturen vår.

Det er ingen tvil om at vi i og for seg deler felles visjon om den planen som ligger i mengden nedbygging av areal framover. Når vi ser i bakspeilet, ser vi i og for seg at den mengden areal som er blitt bygd ned allerede, er altfor stor, og det er vi som samfunn nødt til å klare å få gjort noe med. Mitt mål er ikke først og fremst at vi skal stoppe det gjennom å sette ned foten, men at vi skal klare å planlegge samfunnsutviklingen på en annen måte enn det vi har fått til så langt. Sagt på en annen måte: Vi skal legge til rette for at vi fortsatt kan ha utvikling av lokalsamfunnene våre, men på en måte som sikrer naturen, og dermed planlegge på en måte som sørger for at vi tar vare på den naturen vi har. Derfor ønsker jeg f.eks. ikke å gå til krig mot hyttebygging, for jeg mener at det er feil perspektiv. Vi kan bygge hytter, f.eks. gjennom å fortette noe i eksisterende hyttefelt. Men jeg er veldig tydelig – og regjeringen er veldig tydelig i forslagene til statlige planretningslinjer som er sendt ut på høring – på at vi må få ned trykket fra hytter, og at vi må bygge færre av dem. Jeg tror heller ikke representanten kan ha fått med seg det Miljødirektoratet sa i en annen rapport som de kom med for ikke så veldig lenge siden, nemlig at det er rom for å bygge mye fornybar energi framover, med akseptabel påvirkning på biologisk mangfold, men hvor vi bygger det, har mye å si. Sagt på en annen måte: Vi skal få til fortsatt samfunnsutvikling. Målet er ikke å sette ned foten, men å planlegge annerledes enn det vi har klart å få til så langt.

Sofie Marhaug (R) []: Det er en politisk livsløgn at det går an å ta vare på naturen samtidig som vi bygger den ned. Hvis vi går tilbake til den rapporten som sier noe om de siste fem årene, har naturområder tilsvarende 116 500 fotballbaner mistet status som inngrepsfri natur, og mellom 55–60 pst. av reduksjonen i inngrepsfri natur kommer fra energiutbygging. Likevel kan vi få inntrykk av at det er fritt leide for kraftutbygging, ikke minst i Finnmark, som er det fylket som har mest villmarkspreget natur i dag. For naturen er det like ille om en ny vei går til et vindkraftverk, en hytte eller en skogsbilvei.

En måte å ta større hensyn til naturen på, er å sikre bedre konsekvensutredninger. Senest i går stemte regjeringspartiene – sammen med Fremskrittspartiet og Høyre – ned et forslag fra Rødt og flere andre partier om mer uavhengige konsekvensutredninger. Begrunnelsen var at regjeringen skal endre utredningsforskriften. Når kommer den endringen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første fikk jo ikke representanten med seg debatten i salen i går. Hadde hun vært her, hadde hun hørt at jeg helt tydelig slo fast at vi tar sikte på å sende det på høring våren 2025.

Det er helt feil at det er fritt leide for kraftutbygging. Vi skal gjøre grundige og skikkelige avveininger og vurderinger alle steder. Jeg er også glad for at vi har gitt kommunene en større rolle i beslutningen knyttet til vindkraftanlegg på land. Det tror jeg er bra for at det skal stå seg, og for at man skal gjøre gode vurderinger.

Vi er nødt til å klare å bygge ut mer fornybar energi framover. Jeg stiller meg spørsmål om hvilken fornybar energi Rødt mener det er. Man er mot landbasert vindkraft, man er mot havvind. For all del, vi kan gjøre noe gjennom energieffektivisering, men hvis vi skal klare å få til både den grønne omstillingen, videre industrialisering av Norge og samtidig sikre folk lave priser, må vi finne fram til arealer som er akseptable. De peker Miljødirektoratet på at finnes, så lenge vi gjør gode avveininger.

Sofie Marhaug (R) []: Det er riktig at jeg ikke var i salen i går da kommunalkomiteen diskuterte forslagene våre, for energi- og miljøkomiteen var på Vestlandet, og jeg måtte lede delegasjonen fordi Arbeiderpartiets komitéleder ikke stilte der.

I fjor stemte regjeringspartiene ned forslag om sterkt å begrense hyttebygging i fjellheimen, over skoggrensen, i strandsonen, i villreinens leveområder, i myrområder, i inngrepsfrie naturområder og i andre utsatte områder. Dette stemte regjeringen ned. Regjeringen stemte også ned forslag om å sette en maksimal tillatt størrelse på nye fritidsboliger til 200 m².

Når vi vet at hyttebygging er den største trusselen mot natur i areal, ut fra hva som er planlagt framover, synes jeg det er veldig rart ikke å komme med konkrete begrensninger. I den veilederen regjeringen har på høring, er det snakk om at det bør avgrenses, ikke at det skal avgrenses. Hvilke grenser vil statsråden sette for hyttebygging helt konkret?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: De statlige planretningslinjene er en helt tydelig føring fra staten om hvordan vi mener kommunene skal planlegge. Der er det ingen tvil om at vi er tydelige knyttet til det som handler om hyttebygging. Der peker vi på at man ikke bør bygge ut i og over skoggrensen, at man ikke bør bygge ut på myr, og i tillegg at man bør utnytte fortettingspotensialet i eksisterende hyttefelt.

Så har jeg lyst til å si at vi har supplert det med flere andre viktige tiltak i tillegg. Jeg er veldig glad for å se den store positive tilbakemeldingen vi har fått på Natursats, der vi gir tilskudd til kommuner som ønsker å gjennomføre planvask, rydde opp i gamle arealplaner og tenke på litt andre måter enn før.

Til slutt: Det er et stort potensial for kommunene for å være med på dette selv også. Vi ser kommuner som prøver ut mer varme senger, som gir flere hyttebesøk i løpet av et år på de hyttene de har, og mer aktivitet lokalt, samtidig som man bidrar til å ta vare på naturen.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg gjentar at det ikke er noen konkrete forbud om at kommunene skal stanse hyttenedbyggingen.

Tilbake til energi, som er det andre som truer naturen i årene framover: Regjeringen behandler nå EUs fornybardirektiv fra 2018. Her er et av kravene at konsesjonssøknader skal behandles i maks to år, eller opptil tre i ekstraordinære tilfeller. I tillegg er det et krav om at bare én myndighetsinstans skal behandle disse søknadene, noe som er vanskelig når vi har forankret vindkraftbehandlingen både i kommunene og i NVE. Det er et demokratisk vedtak på Stortinget.

Lovord om dialog med reindriften og grundige konsekvensutredninger og ikke minst lovord om demokratiske prosesser i kommunene frykter Rødt at er det første som ryker hvis man vedtar det fornybardirektivet, med de tingene jeg nå har referert som innhold. Er ikke statsråden bekymret for at fornybardirektivet vil gå på bekostning av utredningen av naturverdier?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Fornybardirektivet ligger ikke på mitt område, men jeg er helt sikker på at energiministeren følger det opp på en helt utmerket måte.

Det er i og for seg riktig at vi ikke foreslår rene forbud i vår tilnærming til areal- og naturpolitikken som hovedregel. Bakgrunnen for det er at jeg ikke tror man klarer å få til den store jobben det er å snu bit-for-bit-nedbyggingen hvis vi bare tenker at staten skal forby ting. Vi må jobbe sammen med kommunene og sammen med lokalsamfunn for å legge til rette for en samfunnsplanlegging som setter andre rammer rundt naturen vår og tenker på arealer som et knapphetsgode, som det faktisk i større og større grad er stadig flere steder. Det er den måten å beskytte naturen på som vil gi en effektiv, langsiktig beskyttelse som i tillegg har aksept ute i befolkningen, fordi vi ser at vi klarer balansen mellom det å bruke og det å ta vare på naturen på en fornuftig måte.

Ola Elvestuen (V) []: Det er riktig at vi må mobilisere på alle nivåer for å ta bedre vare på natur, men samtidig er det jo regjeringen som har et hovedansvar for at vi skal oppfylle ikke minst de internasjonale forpliktelsene vi har, også med tanke på å ta vare på natur. Særlig tenker jeg da på klimaavtalen som vi har med EU, som også har en del som går på arealbruk, altså at man ikke skal ha utslipp fra arealbruksendringer. Der henger vi etter.

Da blir mitt spørsmål: Hvilke tiltak kommer regjeringen med for at Norge skal oppfylle og følge opp de forpliktelsene vi har i klimaavtalen med EU? Kommer det f.eks. en oppfølging av det som nå har kommet fra Miljødirektoratet om forbud mot nedbygging av myr?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Forbudet mot nedbygging av myr jobber vi med. Det er jeg opptatt av at vi skal få til på riktig måte. Vi må samtidig sørge for at det blir treffsikkert og effektivt, og gjøre de gode avveiningene som trengs, f.eks. i områder hvor det trengs arealbruksendringer, og hvor det kanskje ikke er andre valg enn å vekte mellom myr eller naturskog eller kulturminner. Dette skal vi få på plass, og vi skal gjøre det på en skikkelig og ordentlig måte.

Det er ingen tvil om at vi må klare å håndtere det store gapet vi har innenfor skog- og arealbrukssektoren. Selv om vi hypotetisk sett hadde stanset all byggeaktivitet i hele landet i 2024 og 2025, ville det bare redusert gapet for perioden 2021–2025 med ca. 3,4 millioner tonn, mens det totale gapet vårt er 34 millioner tonn. Det betyr at vi må jobbe f.eks. med skogkreditter som en konkret mulighet i tillegg. Det jobber regjeringen med å følge opp på en skikkelig måte. Vi skal selvfølgelig overholde de forpliktelsene vi har, i samarbeid med våre naboer.

Une Bastholm (MDG) []: Både for å stanse naturtapet, for å overholde naturavtalen som Norge har forpliktet seg til, og for at regjeringen skal jobbe i tråd med sin egen regjeringsplattform som sier at naturen skal være rammen for all politikk, trenger vi en systemendring for naturen. Vi trenger ikke flikking eller pynting, vi trenger en systemendring. Det trenger vi i arealforvaltningen, og vi trenger det i forvaltningen av naturressursene, både på land og til havs.

I går hadde vi i denne salen en debatt om et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å få til endringer i skogforvaltningen, altså i skogdriften, for at den skal bli mer i tråd med naturavtalen. Landets landbruksminister sa da veldig tydelig at det ikke er aktuelt å gjøre noen endringer i skogpolitikken for å ta bedre vare på naturen. Samme statsråd var ute i VG i februar i år og sa at all nedbygging av natur i Norge har vært verdt det, og at vi skal bygge ned mer, ikke mindre.

Er statsråden enig i at det ikke skal skje noen endringer i skogpolitikken i Norge for å ta bedre vare på naturmangfoldet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: «Systemendring» er et fantastisk vakkert ord. Det er kanskje ikke det ordet som trekker flest velgere, men det er helt klart noe vi har behov for i naturpolitikken.

Ser man på de langsiktige utviklingstrekkene helt fra Miljøverndepartementet ble opprettet på 1970-tallet, og i og for seg mye lenger tilbake enn det, er det ingen tvil om at bit-for-bit-nedbyggingen av naturen vår har fortsatt. Den krever at vi tenker annerledes, og det er regjeringen i gang med. Vi skal følge det opp helt konkret i den nye handlingsplanen for natur, som vi skal legge fram for Stortinget til høsten, og som blir vår oppfølging av den internasjonale naturavtalen.

Der kommer vi med mange endringer, også noen som vi har varslet allerede, som det å få på plass et naturregnskap, f.eks., som gir oss oversikt over den naturen vi har, sånn at vi på alle forvaltningsnivåer kan jobbe med å følge det opp. Vi har også varslet konkrete tiltak for skogen; de kommer vi med. Vi skal lage en egen meny av tiltak for skog og for økosystemet skog, og de gleder jeg meg til å kunne legge fram når de er klare.

Presidenten []: Då går me til neste hovudspørsmål.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Norge trenger flere ben å stå på, og skal vi lykkes med å skape framtidens gode digitale tjenester og attraktive tek-arbeidsplasser, må vi ha en regjering som spiller på lag med teknologigründerne. Statsråden selv har sagt at 80 pst. av offentlig sektor skal bruke KI innen 2025, men de som skal bidra til at dette eventuelt skal bli en realitet, er nettopp tek-talenter, gründere som tør å satse, og et innovativt næringsliv.

Da statsråden var i Silicon Valley, møtte hun norske teknologigründere og gründere som vi heier på i USA, men som vi absolutt skulle hatt langt flere av i Norge. I Finansavisen har vi kunnet lese om 64 gründere som nå vurderer å flytte ut fordi de opplever politisk risiko og uforutsigbare skatter. Regjeringen har innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift, exit-skatt og utleieforbud, de har kuttet i Stimulab, Datafabrikken og StartOff, de har kuttet 5 mill. kr til digitalt utenforskap, for ikke å snakke om at de har kuttet i Digdirs budsjetter, som nettopp skulle gå til samarbeid mellom offentlige virksomheter og næringslivet for å få til den digitale innovasjonen vi er så avhengig av. Disse tiltakene treffer altså høykompetente teknologiarbeidsplasser med kirurgisk presisjon, eller for å si det med deres egne ord: som en «kill switch».

På hvilken måte mener statsråd Tung at exit-skatten og de andre tiltakene regjeringen har innført, bidrar til økt innovasjon og digitalisering i offentlig sektor og etablering av nye, framtidsrettede tek-arbeidsplasser i Norge.

Statsråd Karianne O. Tung []: Tusen takk for spørsmålet. Nå ligger ikke skatte- og avgiftspolitikken under mitt område, men jeg har allikevel lyst til å benytte anledningen til å kommentere og svare på noen av spørsmålene som representanten tar opp.

For meg er det viktig og riktig å sette et mål om 80 pst. bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor innen 2025, ikke fordi kunstig intelligens i seg selv er målet, men fordi målet er å få en bedre og fornyet offentlig sektor, som vi så sårt trenger. Det mener jeg er et realistisk mål. Stadig flere velger å ta teknologien i bruk. Vi ser at det brukes på sykehus, det brukes i saksbehandling. Trondheim kommune har brukt det som verktøy for å fastsette nivået på eiendomsskatten. Det synes jeg er kjempebra. Derfor oppfordrer jeg alle offentlige virksomheter til å ta i bruk den teknologien i enda større grad.

Jeg og næringsministeren har lansert og startet arbeidet med et veikart for teknologinæringen. Og da må jeg nesten få lov til å korrigere representanten, for aldri før har det jobbet flere i teknologinæringen i Norge. Men det er helt riktig som det ble sagt: Vi trenger flere ben å stå på, og vi trenger flere bedrifter som evner å nyttiggjøre seg avanserte teknologier når de skal ha større verdiskaping.

Kunstig intelligens er en del av de avanserte teknologiene som flere kan danne næringsgrunnlag ut fra. Når det veikartet nå blir lansert, er det fordi vi ønsker flere bedrifter som kan starte, som kan skaleres, men som også kan bli lokomotiver i næringslivet i årene framover.

Man har også mange andre gode ordninger, og jeg jobber også nå, som representanten vet, med å legge fram en ny digitaliseringsstrategi, som også skal sørge for at offentlig sektor tar i bruk teknologien, at næringslivet får opp verdiskapingen, og at vi som samfunn kan nyttiggjøre oss teknologien i enda større grad.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg vil også berømme henne for å sette et så hårete mål som 80 pst., spesielt når en legger vekt på at det er tjenestene i seg selv som er målet, og ikke 80 pst. Det er morsomt og inspirerende å sette i gang med nye teknologiske løsninger, men man må også kunne måle effekten. OECD måler digitalisering i Norge og hvordan vi ligger an i forhold til andre europeiske land. Der har vi dessverre sakket akterut.

Hvordan vil statsråden jobbe for at vi skal kunne måle effekten av alle de tiltakene og alle de nye gode ideene som blir spilt inn, på en effektiv og god måte? Vil vi få dette tilbake til Stortinget, slik at vi kan bli informert om at det faktisk er god digitalisering, og at vi får kvalitativt gode tjenester og en god offentlig sektor ut av det?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg er ikke opptatt av at vi skal ha flest mulig målinger, men at vi er en del av OECD, og at vi nå jobber for å komme tilbake. Å bli en del av EUs målinger som handler om digitalisering, er viktig for oss for å vite hvordan vi ligger an.

Det er helt riktig at vi har sakket litt akterut. Vi er fremdeles et av de mest digitaliserte landene, men vi går ikke like fort fram som vi ønsker. Derfor har jeg uttalt at vi trenger å få opp bruken av kunstig intelligens i offentlig sektor, og vi trenger å få fart på den bruken fordi vi vet at vi går inn i en tid da ressursmangelen treffer oss for alvor. Vi mangler folk, vi kommer til å få trangere økonomisk handlingsrom, og vi kan ikke fortsette å bruke naturen på samme måte. Da er teknologien verktøyet for nettopp å nå de målene.

Når vi skal ta i bruk kunstig intelligens i offentlig sektor, er det en del ting vi trenger å passe på – vi må vite hva teknologien handler om. Derfor er det satt av 1 mrd. kr ekstra til å forske på teknologien og til å innovere. Man må ha åpenhet om datagrunnlaget, og man må sikre likebehandling og ikke diskriminering. Alt dette skal vi selvfølgelig også ta med inn i digitaliseringsstrategien – som Stortinget kan få mulighet til å være med og diskutere.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Statsråden satte meg på tanken om det med kompetanse. Vi vet at det er mangel på IT-spesialister, og vi vet at det er mangel på kompetanse i offentlig sektor. Da må jeg spørre statsråden: Regjeringen har satt i verk innleieregelverket, og det er mange bedrifter som er enkeltmannsforetak eller AS, hvor det kun er eieren som er ansatt, som nå ikke lenger kan leie seg selv ut som IT-spesialist eller IT-konsulent fordi bedriften ikke blir godkjent av Arbeidstilsynet som et bemanningsselskap. For dem det gjelder – for selvstendige konsulenter – oppfattes det nesten som et næringsforbud. Det kommer på toppen av at offentlige virksomheter bruker næringslivet i stadig mindre grad til digital innovasjon enn tidligere, ifølge en undersøkelse i IT i praksis 2023. Vil statsråden ta disse innspillene fra IT-sektoren på alvor?

Statsråd Karianne O. Tung []: De innspillene tar vi selvfølgelig på alvor, og så må jeg minne om at innleieregelverket ikke ligger under mitt ansvarsområde. Men jeg er helt enig i viktigheten av kompetanse.

En nylig rapport fra NITO viser at bare to av ti arbeidstakere har fått opplæring eller informasjon om kunstig intelligens – som et eksempel. Hvis man ikke har informasjon eller kunnskap om teknologien, er det også veldig vanskelig å forlange at man skal ta den i bruk.

Noe av det viktigste man kan gjøre, er å sørge for at ansatte får informasjon, opplæring og kunnskap. Det er mange gode initiativ, f.eks. mikrokurs fra både Universitetet i Bergen og DigitalNorway og andre som man enkelt kan få tilgang til. I tillegg har denne regjeringen økt antall studieplasser innenfor IKT. Det er veldig gledelig å se at søkertallene til IKT-studier går opp. Det er et mål at institusjonene selv skal tilby flere av de studieplassene, slik at Norge får den kompetansen vi trenger i årene framover.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Da må jeg få stille et raskt, lite tilleggsspørsmål: Hvordan tenker statsråden at det innleiereglementet vi faktisk har, og som man må forholde seg til, påvirker offentlige virksomheters evne til digital transformasjon?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg opplever at offentlige virksomheter har både høy interesse og høy kunnskap om digital transformasjon, men det er ikke nok i seg selv. Man trenger dyktige ansatte som kan jobbe med det, og derfor er tallene som viser at bare to av ti arbeidstakere har kunnskap om kunstig intelligens, fremdeles urovekkende. Man trenger flere som kan noe om teknologien, og vi skal ta innspillene fra næringen på alvor.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: I forrige uke var det en EU- og EØS-debatt, og da hev jeg meg selvfølgelig med, for det som EU vedtar og beslutter å implementere, har jo meget store effekter på Norge. Media dekker det dessverre kanskje ikke nok med hensyn til hvor viktig det EU driver med, er for Norge, men det er annen sak. Vi er i hvert fall full sal her nå som lytter til dette spørsmålet.

I forrige ukes debatt var det også en del forskjellige synspunkter på hva EU kommer med. Det gikk fra mye skepsis til full aksept og servilitet. Det er her problemene starter, for ikke alt som kommer fra EU, er fornuftig.

Vi har nå emballasjeforordningen, som de aller fleste parter mener er en dårligere og dyrere løsning for Norge enn dagens løsning, uten at regjeringen virker å ha gjort noe for å få tilpasninger. Vi har det reviderte bygningsenergidirektivet, der hovedmålet med direktivet er at alle nybygg skal gå ned til nullutslippsbygg innen 2030 og eksisterende bygningsmasse skal oppgraderes og renoveres i stor grad. Problemet er at dette i stor grad er tilpasset sentraleuropeiske forhold, og det er vanskelig for Norge.

Det er mildt sagt knyttet bekymringer til kostnadene dette vil medføre for boligeiere. Og ikke minst: Folk som allerede sliter, risikerer en stor framtidig ekstraregning. Direktivet har heldigvis blitt revidert noe fordi en del EU-land stilte seg på bakbena, og man fikk en del tilpasninger. Før jul ble egentlig EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om det såkalte bygningsenergidirektivet, men da saken skulle vedtas, stilte flere land seg på bakbena.

Da er spørsmålet – for vi i Norge har så og si kun ren, fornybar energi som vår energiforsyning: Hvilke grep, hvilke tiltak og hvilke verktøy bruker nå regjeringen for å få tilpasninger og unntak i bygningsenergidirektivet og andre EU-direktiv?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg har gledet meg hele dagen til å kunne si at det er en topptung spørretime i dag, og det er i hvert fall sant nå, når det er like mange regjeringsmedlemmer som det er stortingsrepresentanter i salen, som representanten gjorde meg oppmerksom på før vi gikk opp.

Så får jeg bare si at generelt jobber Norge alltid inn mot EU for å være med og forsvare norske interesser og fremme norske synspunkter i regelverksprosessene som pågår. Det har vi gjort på flere av de områdene som representanten nevner i tillegg.

Nå ligger selve bygningsenergidirektivet hos en annen statsråd enn meg, men også emballasjeforordningen ble nevnt, for å ta det som et konkret eksempel. Det er klart at den stiller krav om at vi videreutvikler oss, og at vi tenker annerledes enn før. Det kan være noen utfordringer, og jeg skjønner at for det norske pantesystemet kommer det til å føre til at vi kanskje må tenke litt nytt i framtiden sammenlignet med akkurat den løsningen vi har i dag.

Samtidig mener jeg at det er i alle lands interesse og i Norges interesse å være med og få til de tre store tingene som vi prøver å få til på mitt felt, nemlig å kutte utslipp, å klare å ta bedre vare på naturen og ikke minst å ha en sirkulær økonomi, få ned avfallet vårt. Da stilles det krav om at også vi må videreutvikle oss over til mer ombruk, f.eks., som gjør at mindre emballasje blir avfall, at mengden avfall som må håndteres i et avfallshåndteringssystem, blir lavere, og at vi kanskje finner måter som krever at vi bruker mindre energi for å ha den emballasjen vi trenger, og med mindre påvirkning på miljøet vårt. Det mener jeg er klokt.

Vi skal alltid delta aktivt. Vi gjennomfører konsekvensanalyser av alle regelverk før det fremmes forslag om å implementere det i Norge, og vi bidrar selvfølgelig til å fremme synspunkter om tilpasninger der det er behov for det. Det er jeg sikker på at vi skal klare i disse regelverkene også.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret.

Det er spennende å høre at emballasjeforordningen representerer nytenkning, all den tid det i stor grad er å gå tilbake til et system man hadde før i Norge, som man gikk bort fra fordi man syntes det fungerte dårligere. Jeg er også klar over at bygningsenergidirektivet ikke treffer direkte hos klimaministeren, men et av formålene er jo å redusere klimagassutslippene. I EU står bygg for 36 pst. av utslippene, bl.a. på grunn av at mange eldre bygg varmes opp med fossilt brensel. Det gjøres ikke i Norge. I direktivene fra 2010 og 2012 fikk Norge enkelte unntak, og Island fikk helt unntak, begrunnet i at det med en ganske ny bygningsmasse og helt ren energiforsyning ikke var noen konkrete virkninger på klimagassutslipp og lite på energitiltak. Derfor er igjen spørsmålet, som også treffer klimaministerens mandat: Hvilke unntak jobber man med for fornybarlandet Norge, som allerede har ren, fornybar strøm, for å få tilpasninger?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Vi har et annerledes kraftsystem enn mange av landene rundt oss, det er klart. Ja, vi skal bygge mye mer fornybar energi, men vi skal ikke erstatte kraftproduksjonen for å bytte over fra fossil til fornybar energiproduksjon i kraftsystemet vårt på den måten som nabolandene våre trenger. Det gjør selvfølgelig at vi har noen andre utfordringer med tanke på hvordan vi videreutvikler bygningsmassen vår i årene framover.

Samtidig: Er det én ting vi har snakket mye om de siste par årene, er det energieffektivisering, og er det én ting regjeringen har satset mye på i tillegg, er det energieffektivisering. Det er fordi også vi må bruke energien vår mer hensiktsmessig enn det vi har klart hittil, og det er et stort potensial for å frigjøre energi til andre formål gjennom å oppgradere vår egen bygningsmasse.

Når vi implementerer regelverk, skal vi sikre at det skjer på en måte som er tilpasset norske forhold, at vi bidrar til å legge til rette for et regelverk som fungerer godt for oss, hvor vi avveier kostnader mot de gevinstene det gir. Det jobber regjeringen med i alle saker.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker igjen for svaret. Det var egentlig det jeg hadde ønske om å komme inn på i mitt andre spørsmål, men tiden gikk fra meg. Det gjelder kost, nytte og gevinst, for det er jo der hele slaget står.

Bygningsenergidirektivet er i stor grad tilpasset sentraleuropeiske forhold. Det er i stor grad tilpasset energiforsyning som har en vesentlig større andel fossile innslagspunkt enn det vi har her i Norge, og det vil medføre enorme kostnader. Enkelte har anslått kostnadene til å være rundt en halv million per eldre enebolig. Kostnadsestimatene er usikre. Spørsmålet til statsråden og regjeringskollegiet er: Hvilke konkrete utslippsreduksjoner vil direktivet gi for Norge, og, ikke minst, hva vil dette koste for boligeiere og for næringslivet? Det virker som man tar alt som kommer fra EU, og som er tilpasset Sentral-Europa, og ikke tenker for Norge.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg synes det er interessant at representanten, attpåtil på frigjøringsdagen, bruker begrepet «slaget står» om noe som er et regelverk som i all hovedsak skal bidra til at vi når de store målene vi har på klimaområdet. For å sette det litt i perspektiv: Det er altså innen 2050 vi skal være et lavutslippssamfunn. Det er om 26 år. Det kan høres lenge ut, særlig for en 32-åring som meg, men 26 år når vi planlegger, også innenfor bygningsmasse f.eks., er ikke spesielt lenge.

Det betyr at vi må tenke nytt. Vi må tenke hvordan bygningsmassen vår egentlig skal være utslippsfri i løpet av ganske kort tid. Ja, det kommer til å ha noen kostnader, og det kommer til å ha noen konsekvenser, men det er jeg helt overbevist om at vi skal klare å sikre på en god måte. Denne regjeringen kommer alltid til å være opptatt av at det skal skje på en måte som husholdningene kan bære, at det f.eks. ikke fører til kostnader som gjør at det ikke er mulig å oppgradere boligen sin eller bygge en ny bolig. Jeg er sikker på at vi skal klare å få det til, men formålet med regelverket er riktig, gitt den store omstillingen vi må gjennom i årene framover.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Norge har noen store utfordringer i årene framover. Vi skal kutte utslippene betydelig på få år, vi skal omstille industrien og næringslivet til nullutslipp uten at arbeidsplasser flagges ut, og vi må få folk med oss, ikke mot oss. Da trenger vi en regjering som gir folk og næringsliv forutsigbarhet, slik at klimaomstillingen ikke blir dyrere og vanskeligere for folk og industri enn den hadde trengt å bli. Nå har vi det motsatte. Fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet krangler på bakrommet om EØS og EU, klarer ikke regjeringen å avklare hva Norge mener om helt sentrale energi- og klimasaker som har betydning for næringslivet, for grønn omstilling og ikke minst for lommeboken til folk.

Et eksempel på dette er den såkalte klimatollen til EU, CBAM. For å hindre at europeisk industri flagger ut på grunn av høyere CO2-avgift, skal EU fra 2026 innføre en toll på import av sement, jern, aluminium og gjødsel fra land som har dårligere klimapolitikk enn Norge. En toårig prøveperiode er i gang. Norge, som er en stormakt innenfor aluminium, ble spurt om å være med i en arbeidsgruppe, men regjeringen har ikke engang svart på den forespørselen. Nylig, på et møte i Europautvalget på Stortinget, sa utenriksminister Barth Eide at det nesten er hevet over tvil at det vil lønne seg for Norge å være på innsiden. Men finansminister Vedum er uenig. Nå går toget, og Norge står igjen på perrongen uten mulighet til å påvirke et regelverk som har stor betydning for norske arbeidsplasser og for klimaomstillingen.

Mitt spørsmål til klimaministeren er: Kan han svare på hvem han er enig med? Er han enig med finansminister Vedum, som mener at Norge skal stå utenfor, eller er han enig med utenriksminister Barth Eide, som mener at det er i Norges interesse å være en del av EUs karbontoll?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et godt og viktig spørsmål.

Jeg får innlede med å si at jeg er helt uenig med representanten i at vi har en tilnærming som gjør det dyrt og uforutsigbart for både innbyggere og næringsliv i Norge. Det er sikkert ikke så overraskende i seg selv, men la meg begrunne det veldig kort.

For det første: Vi har fått på plass Grønn bok, som altså gir forutsigbarhet for hvilke tiltak vi ønsker å gjennomføre i klimapolitikken framover, i motsetning til den forrige regjeringen, som la fram én helhetlig klimaplan i løpet av åtte år. Vi har i alle saker en tilnærming om hvordan vi kan bygge forutsigbarhet og vise hva vi har tenkt å gjøre, og hvordan vi har tenkt å støtte opp om utviklingen slik at vi sikrer at omstillingen kan skje på en måte som både næringslivet og husholdningene kan leve godt med.

CO2-kompensasjonsordningen og innretningen på den, som vi er blitt enige med partene i arbeidslivet om, er et annet eksempel på det samme. I tillegg til å få forutsigbarhet for utbetalingen i ordningen i årene framover får vi nå store klima- og energikrav som både kommer til å bidra til mer investeringer i utslippskutt og også skape nye arbeidsplasser i Norge.

Når det gjelder CBAM, er min tilnærming at jeg mener det er bra at EU nå får på plass CBAM som regelverk. Hovedgrunnen til at det er bra for Norge at det kommer på plass, er at når vi produserer aluminium, er vi i konkurranse med land utenfor EØS-området som ikke har den typen offensivt klimaregelverk som det vi har. Det vil gjelde uansett om Norge spesifikt deltar i CBAM eller ikke, for i det markedet vi leverer våre produkter til, kommer Norge til å være fritatt fordi vi er en del av EØS-området og en del av klimapolitikken i EU, mens andre land kommer til å få skjerpede krav.

Så om det samme skal gjelde for varer som må importeres til Norge: Der mener jeg det er klokt å ha samtaler med EU om hvordan det i så fall skal se ut, sånn at vi får konsekvensene på bordet før vi tar stilling til den konkrete saken.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Hvis klimaministeren ikke hadde lyst til å skape uforutsigbarhet, lyktes han dessverre ikke med det svaret. Slik jeg forstår klimaministeren nå, mener han at det ikke er noe farlig for norsk industri om de står innenfor eller utenfor CBAM, og at de ikke kan få en avklaring fra regjeringen om hvorvidt vi skal være en del fra 2026.

Så har det selvfølgelig en betydning at vi ikke er med i prøveperioden. Det har en betydning for at vi har aluminiumsprodusenter, f.eks., som har innspill til hvordan regelverket skal utformes. Står vi utenfor, har vi ikke mulighet å påvirke før vi kommer til 2026. Det er ikke i Norges interesse eller i norske arbeidsplassers interesse.

La meg ta et annet eksempel der regjeringen også er ganske handlingslammet: Norwegian var nå ute og fortalte at hvis man ikke implementerer EUs fornybardirektiv, vil de falle utenfor en EU-ordning som gir støtte til miljøvennlig drivstoff. Det kan bety 1,3 mrd. kr i ekstra kostnader fra 2030, dyre flybilletter for folk og lavere klimaomstilling. Da er spørsmålet mitt til klimaministeren: Er han villig også her til å ikke gi avklaringer som gjør at klimaomstillingen blir effektiv? Det blir dyrere for folk.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er opptatt av at vi skal følge opp regelverket på en skikkelig og samtidig grundig måte. Det betyr at vi bør gjennomføre skikkelige konsekvensanalyser av hva det betyr for Norge, før vi tar stilling til regelverket. Det skal jeg være ærlig og si at er litt mer krevende med den tilslutningsformen vi har, enn noen andre tilslutningsformer ville vært, men det er samtidig å gjøre det på en ordentlig måte, som tydelig sikrer at vi tar gode beslutninger knyttet til alt regelverk.

Så synes jeg det er litt rart at representanten peker på ett regelverk, mens hun f.eks. i et annet tilfelle tidligere har kritisert oss for å være positive til en del av de endringene som f.eks. kom i emballasjeforordningen. Regelverk har alltid sine utfordringer. Det må vi følge opp på en skikkelig og grundig måte. Det gjør regjeringen, og det er jeg glad for at regjeringen gjør. Det kan norsk næringsliv og norske husholdninger være trygge på, sånn at vi ivaretar norske interesser på en god måte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Min kritikk går på at regjeringen på grunn av intern motstand mot EØS og EU hos et av regjeringspartiene ikke holder følge med den utviklingen som skjer i EU, f.eks. på pantereglene, der man ikke har vært på ballen og prøvd å påvirke regelverksutformingen, og at man heller ikke klarer å avklare hva Norge mener om helt sentrale regelverk som har stor betydning for norske arbeidsplasser, for norsk industri og for å kunne kutte utslipp. Bare for å ta et eksempel på det siste: Fra og med 1. januar 2025 skal alle norske kommuner ha et krav om utsortering av tekstiler. Hva de utsorterte tekstilene skal brukes til, har ikke regjeringen en plan for. Hvem som skal betale regningen for dette, har heller ikke regjeringen en plan for, for regjeringen har ikke, til tross for Høyres mange forsøk, innført en produsentansvarsordning som gjør at produsenter av tekstiler må betale regningen. Nå risikerer man høyere avfallsgebyr i norske kommuner, fordi regjeringen ikke har vært på ballen tidlig nok og planlagt for nye EU-regelverk i Norge.

Spørsmålet mitt til klimaministeren er: Synes han det er rettferdig at norske husholdninger får dyrere avfallsgebyr i årene framover fordi produsenter og netthandelaktører ikke må betale i en produsentansvarsordning?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det representanten sier, er egentlig ikke en helt riktig beskrivelse av virkeligheten, for vi har vært opptatt av å få på plass et produsentansvar for tekstiler så raskt som mulig. Men EU jobber nå med hvordan produsentansvaret for tekstiler i EU faktisk skal se ut. Det blir antakeligvis EØS-relevant regelverk som vi må gjennomføre, så hvis vi gjennomfører det i dag i en egen, nasjonal ordning, risikerer vi om veldig kort tid å måtte gjennomføre det på ny. Det ville i hvert fall skapt uforutsigbarhet for næringslivet og for kommunene og i tillegg skapt mer byråkrati enn det det trenger å være i praksis.

Når det gjelder pantereglene, er det representanten sier, en uriktig beskrivelse av hva vi har ment. Der er vi uenig i sak. Jeg mener det er bra at vi er åpne for videreutvikling av vårt pantesystem, et pantesystem som i framtiden kan bidra til å håndtere mindre avfall og få mer ombruk. Det bør vi se på hvordan vi kan gjøre på en effektiv, klok og god måte i Norge. Derfor har vi i utgangspunktet vært positive til de reglene som har kommet fra EU.

Presidenten []: Dermed er den munnlege spørjetimen omme.