Stortinget - Møte tirsdag den 30. april 2024

Dato: 30.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 272 S (2023–2024), jf. Dokument 8:70 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:37]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Dagfinn Henrik Olsen om fullfinansiering av statlig påførte utgifter til kommunene (Innst. 272 S (2023–2024), jf. Dokument 8:70 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er Lene Vågslid, for sakens ordfører.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Takk for det, president. Eg held innlegget i staden for Terje Sørvik, som er saksordføraren.

Komiteen har motteke eitt skriftleg høyringsinnspel til denne saka, som gjeld eit forslag frå Framstegspartiet om å fullfinansiere statleg påførte utgifter til kommunane. Det er eit fleirtal i komiteen, beståande av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, SV og Raudt, som ikkje støttar forslaget frå Framstegspartiet.

Me veit at asylinnkomstane er prega av store svingingar, noko som krev ei evne til raskt å kunne oppskalere mottakskapasiteten. Staten er forplikta, etter lova og internasjonale forpliktingar, til å gje asylsøkjarar eit tilbod om innkvartering. Justis- og beredskapsdepartementet stiller i dag tydelege krav til UDI om dialog med potensielle vertskommunar. UDI skal òg sørgje for at kapasitetsutfordringar i vertskommunane blir tekne med i vurderinga av lokalisering av mottak.

Så har eg lyst til å seie at eg er kjend med at det nok har variert litt kor god denne dialogen har vore med alle vertskommunar i alle tilfelle, i ein situasjon då det har vore nødvendig å etablere nye mottak i eit høgt tempo og eit stort omfang. Det er likevel viktig at det blir kommunisert godt med kommunane i forkant av etableringar. Me veit at dette samspelet er avgjerande for at det skal gå så bra som råd i alle kommunar som skal etablere mottak.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet er likevel imot at ein skal ha ein vetorett for kommunar mot å etablere asylmottak. Dette vil kunne avgrense beredskapsevna staten har for å sikre at alle som kjem, får eit innkvarteringstilbod. I verste fall kan det føre til fare for liv og helse.

Eg er glad for at statsråden vil vurdere om det er behov for endringar når det gjeld kostnadsdekning for vertskommunane. Vi er òg klar over at det for enkelte kommunar har vore større kostnader knytte til dette enn tidlegare. Når departementet no har gjeve berekningsutvalet i oppdrag å kartleggje desse utgiftene for 2023, vil me få ei betre oversikt over dei faktiske utgiftene kommunane har, og kan fylgje opp med eventuelle tiltak ut frå dette.

I tillegg vil eg avslutte med at det har vore heilt nødvendig og riktig av Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering å gjennomføre fleire grep for å få tala på kor mange som kjem til Noreg, ned på eit meir berekraftig nivå. Me ser no at det har hatt effekt, og at tala har gått ned.

Mari Holm Lønseth (H) []: La meg starte med å takke representantene fra Fremskrittspartiet for at de tar opp en viktig problemstilling. Selv om vi ikke slutter oss til forslagene her i dag, er vi også enig med forslagsstillerne i at regjeringen må være tydeligere i sin støtte til kommunene, som nå står i den største flyktningkrisen vi har opplevd siden annen verdenskrig.

Akkurat nå står vi en situasjon der IMDi har bedt kommunene om å bosette omtrent 37 000 flyktninger i år, som er omtrent det samme antallet som UDI også anslår at det kommer til å komme i år. Samtidig har vi et statsbudsjett hvor regningen er tatt for omtrent 25 000 flyktninger totalt sett. Det gjør at kommunene har veldig lite forutsigbarhet med tanke på hvordan de skal klare å håndtere situasjonen framover.

Det vises også tydelig hvis vi ser på svarene fra kommunene på anmodningen fra IMDi. Godt ut i året ser vi at kommunene har gitt beskjed om at de kan bosette i overkant av 27 000. Det er altså gode 10 000 færre enn det anmodningen er på. Det er bekymringsfullt, og det krever nye tiltak. Det er bekymringsfullt at regjeringen ikke gjør mer, men heller fjerner f.eks. tilskudd til utleieboliger, som er noe av det kommunene varsler at de har størst behov for. Det er det stikk motsatte av det kommunene trenger nå.

I tillegg mener Høyre at det også trengs mer støtte til norskopplæring, digital og fleksibel. Kommunene må også følge opp det ansvaret de har for å gi et godt, arbeidsrettet introduksjonsprogram, sånn at flere kan komme seg raskere ut i jobb enn vi ser i dag.

Så har jeg lyst til å gi noen korte kommentarer til selve forslagene som fremmes av Fremskrittspartiet her i dag.

For det første er det veldig viktig at vertskommunetilskuddet er på et sånt nivå at det svarer til kostnader som kommunene har ved asylmottak, men det skal også dekke de gjennomsnittlige kostnadene en kommune har knyttet til helse, barnevern og annet i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Det er regjeringen som har ansvaret for å se til at vertskommunetilskuddet er på et sånt nivå at det dekker de gjennomsnittlige kostnadene – som Stortinget også behandler i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Vi forventer at regjeringen kommer tilbake i forbindelse med det.

Så til det andre: Det å ha et asylmottak i en kommune krever naturlig nok mye av kommunen det gjelder. Derfor er det, selv om det er et statlig ansvar å drive mottaket, også viktig at kommunene er med på laget og har et ord med i laget når man skal bestemme hvor mottaket skal plasseres, hvis vi skal lykkes med det høye antallet ankomster. Selv om utgangspunktet er at et asylmottak skal etableres etter dialog med kommunen, må også staten ha beredskap for å etablere asylmottak i en kommune dersom situasjonen tilsier det. Derfor stemmer vi mot en sånn vetorett som Fremskrittspartiet foreslår her i dag.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er lett for denne sal å vedta mottak av flyktninger eller å ha en naiv asylpolitikk, for her på Stortinget er det kun snakk om et tall på et papir. For kommunene, som faktisk skal bosette flyktningene eller være vertskommune for et asylmottak, er situasjonen annerledes. De merker realitetene. Det er de som sitter med alle de reelle kostnadene, det er de som må prioritere ned andre viktige velferdstjenester for eventuelt å finansiere kostnadene dette medfører, og det er også de som merker konsekvensene mest av en eventuelt mislykket integreringspolitikk. Altså er det de som får byrdene og noen av utfordringene. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet har fremmet dette representantforslaget. Det er ikke sånn at det bare er Fremskrittspartiet som mener dette. Stortinget har blitt bedt om det av Nordland fylkesting – et flertall der, deriblant flere av partiene som her i dag kommer til å stemme imot sine partifeller – for Nordland fylkesting er bekymret for kostnadene det medfører for kommunene å være vertskommune for asylmottak. Det ser vi at også KS har påpekt tidligere, og da må vi ta det på alvor.

Det er to forslag i representantforslaget fra Fremskrittspartiet. Det ene handler om å gi kommunene vetorett i etablering av asylmottak. Skal man få til god integrering, og skal man få til at kommunene er gode vertskommuner ved etablering av asylmottak, er det viktig at det skjer i et godt samspill, og at man faktisk lytter til kommunene – om de mener at de har kapasitet til det. Det er derfor det burde være en selvfølge at vi lytter til de lokalt folkevalgte, som faktisk har skoen på og kjenner sin kommune best. Derfor bør det være en selvfølge at vi gir kommunene det avgjørende ordet ved etablering av asylmottak.

Det andre er at hvis man først skal pålegge en kommune å ha asylmottak, burde det også være en selvfølge at staten, som pålegger kommunene å være vertskommune, også tar kostnadene – sånn at de ikke skyves over på innbyggerne i kommunen.

Med det tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Erlend Wiborg tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Først vil eg understreke den viktige jobben kommunane gjer og har gjort ved å ta imot flyktningar. Mange kommunar er dyktige og får mykje ut av ressursane. Eg har møtt fleire ordførarar som også har snakka om det positive som har følgt med det å ta imot flyktningar, sjølv om det er krevjande når talet aukar brått, slik det har gjort etter Ukraina-krigen. Dette har vi veldig stor forståing for, og det er noko som må følgjast opp i budsjettprosessane.

SV er heilt einig med forslagsstillarane i at det er viktig at kommunar og fylke får dekt dei ekstra kostnadene det medfører å ta imot og huse asylsøkjarar og flyktningar, men vi støttar ikkje ein vetorett. Auka flyktningstraumar er ein av mange grunnar til at vi i fleire budsjettrundar for fylke og kommunar – og også i vårt alternative budsjett i fjor – har føreslått at dei skal få auka rammene sine.

I høyringa til integreringsmeldinga var KS tydelege på at det er særleg kommunale tenester i fylkeskommunen som er underfinansierte med tanke på mottak av fordrivne frå Ukraina. I dette forslaget er det berre snakk om kommunane. Finansiering er ei budsjettsak, så ein får sjå om Framstegspartiet er like ivrige etter å få ei kostnadsdekking for mottak av flyktningar i forslaget sitt til alternativt revidert budsjett om ein månads tid. Det er i budsjettrundane ei underdekking i tilfelle må handterast.

Flyktningar på mottak vil ha behov for kommunale og fylkeskommunale tenester, både helsetenester, opplæring og skulegang for barn og unge. Vi er heilt einige i at det må vere eit mål å ha ein så god dialog som mogleg med kommunane og utlendingsmyndigheitene i prosessen med å opprette asylmottak.

Det er sjølvsagt viktig at det er forsvarlege økonomiske rammer for drift av asylmottak, og helst hadde vi sett at det var fleire kommunale mottak eller asylmottak drivne av ideelle organisasjonar med god kompetanse i arbeidet. Difor fremjar vi saman med Raudt eit eige forslag om det i denne saka.

Som statsråden gjer greie for i svarbrevet sitt, stiller departementet allereie i dag krav om at utfordringar i kapasiteten i tenestetilbodet til vertskommunane skal takast med i vurderingane UDI skal gjere i anbodsprosessane. At dette ikkje kan skje før etter anbodsprosessane på grunn av anskaffingslova, er ikkje ideelt. Kanskje burde det også forventast at tilbydarane som planlegg asylmottak i ein kommune, har god dialog med kommunen. Tilbydarane har eit soleklart ansvar for å oppfylle kvalitetskrava i driftsavtalen, og dei er såleis indirekte avhengige av kommune og fylkeskommune i tilrettelegginga. Noko av dialogen og planleggingsansvaret må også liggje her.

Med det tek eg opp forslaget SV er med på.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: På to år har norske kommuner bosatt over 70 000 flyktninger, og prognosene viser tydelig at vi må forberede oss på å ta imot og bosette enda flere. Solidaritet koster, men det har heldigvis ikke vært mangel på solidaritet i Kommune-Norge og blant den norske befolkningen. Viljen til å bidra er fremdeles høy. Det skal vi være veldig stolte av som samfunn, men nå, vel inne i det tredje året med Russlands folkerettsstridige og brutale krig mot Ukraina, begynner norske kommuner å merke at både økonomien og tjenestetilbudet er under press.

Rødt støtter derfor forslaget om at regjeringen fremmer forslag for Stortinget om en kompensasjonsordning for å dekke alle ekstra kostnader som kommunene får ved å være vertskommune for asylmottak. En slik ordning vil kunne lette noe av den økonomiske byrden kommunene nå opplever, slik at de fremdeles kan opprettholde det tjenestetilbudet de skal tilby overfor øvrige innbyggere. Det er også viktig for den videre solidariteten overfor det ukrainske folket at man fullt ut kompenserer de ekstra kostnadene som Kommune-Norge nå har.

En annen sak er at de fleste asylmottak som har blitt opprettet siden februar 2022, driftes av kommersielle velferdsprofitører som prioriterer å øke sin egen profitt snarere enn å gi tilbud til beboerne på mottaket. Det er få kommunale eller ideelle aktører, slik stoda er nå, som klarer å konkurrere med de kommersielle på pris uten at det går på bekostning av kvaliteten på tilbudet til dem som skal bo der. Rødt mener at man derfor må legge om anbudsprosessen og tildelingen av kontrakter fra UDI for drift av asylmottak, slik at det legges bedre til rette for ideelle og kommunale driftsoperatører for framtiden. Dette burde vi ha lært mye av fra forrige gang vi sto i en flyktningkrise, men dessverre viser det seg at man ikke har lært så veldig mye.

Med det viser jeg til de forslagene Rødt er en del av.

Statsråd Emilie Mehl []: Vi opplever et historisk høyt asylankomstnivå i Norge. Jeg er veldig imponert over den jobben som kommuner har gjort og gjør som vertskommuner for asylmottak og i bosettingsarbeidet. For at det ikke skal bli for krevende framover, har regjeringen gjort flere tiltak for best mulig håndtering av det store antallet ukrainere som kommer nå, og for å bidra til at antallet kommer mer ned på et likt nivå med de andre nordiske landene rundt oss. Vi skal likevel fortsatt stille opp for ukrainske fordrevne som trenger hjelp.

Jeg har stor forståelse for at kommuner ønsker å bestemme om de skal være vertskommune for et asylmottak, men vi er nødt til å kunne gi et innkvarteringstilbud til asylsøkere som har behov for det. Hvis vi skal klare det, også i perioder med høye ankomsttall, kan ikke kommunene ha vetorett med hensyn til om de skal ha et asylmottak i sin kommune.

Når det gjelder utgiftsdekning for kommunene, mener jeg vi må vente på resultatet av kartleggingen før vi konkluderer. Rapporten fra kartleggingen med endelige resultater og analyse skal etter planen foreligge i løpet av 2024, og på bakgrunn av dette vil jeg eventuelt vurdere endringer i tilskuddsordninger under Justisdepartementet.

Jeg har også stor forståelse for forslaget fra SV og Rødt, om å legge bedre til rette for ideelle og kommunale driftsoperatører. Til det vil jeg si at UDI har en føring om å tilstrebe en god og hensiktsmessig balanse mellom kommunale, ideelle og private driftsoperatører. Det er slik at lov og forskrift om offentlige anskaffelser og annet relevant regelverk legger føringer for arbeidet med å opprette mottak. I tillegg er det flere andre hensyn å ta, som beredskap og god ressursutnyttelse. Det betyr at jeg ikke vil gå videre med de forslagene som er satt fram.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg hører statsråden si hun vil vente på gjennomgangen før man finner ut om dette egentlig er et problem, men statsrådens partifeller i Nordland fylkesting har vedtatt at de ønsker at storting og regjering sørger for at staten kompenserer for alle ekstra kostnader for kommunene når de er vertskommune for mottak. De sier også i samme uttalelse at konsekvensen av den politikken regjeringen fører i dag, der kommunene ikke blir kompensert for merkostnadene, kan være at barn ikke får oppfølgingen de trenger i skolen, at ventetidene ved fastlegekontoret øker, og at eldreomsorgen blir dårligere.

Mitt spørsmål er: Tar statsrådens lokal- og fylkespolitikere feil?

Statsråd Emilie Mehl []: For å være sikker på hvor mye utgifter vi skal dekke, må vi også ha oversikt over de utgiftene. Vi gjør en kartlegging for å få klarhet i hva som er kommunenes faktiske nettoutgifter, så vi får et så riktig bilde som mulig av de faktiske utgiftene kommunene har, av de utgiftene vertskommunetilskuddet er ment å dekke. Det gjelder helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med opprettelse og drift av mottak i kommunene.

Erlend Wiborg (FrP) []: De som faktisk har skoen på, altså lokal- og fylkespolitikerne, er klare på at disse kostnadene ikke dekkes fullt ut. Det er også godt dokumentert; man kan gå inn og se på bl.a. KOSTRA-tallene.

Eksakt hvor mye man skal få, har jeg forståelse for at statsråden ikke kan svare på her og nå, men det Fremskrittspartiet inviterer Stortinget til å slå fast, er at utgiftene skal dekkes, og så får man finne ut hvor store de er.

Hva er utfordringen for statsråden med å si at alle merkostnadene kommunene har som vertskommune for et asylmottak, skal dekkes?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er ulike utgifter som finansieres under ulike tilskuddsordninger. Det kan være sånn at dette ser ulikt ut i de forskjellige kommunene. Det er viktig for oss å få en god oversikt over hva som er de faktiske utgiftene til kommunene, nettopp sånn at vi har mulighet til å gjøre eventuelle endringer der hvor det er en underdekning som kan slå ut feil for enkelte kommuner.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Kommunen er grunnmuren i velferdstenestene våre, også for flyktningar og asylsøkjarar som oppheld seg i kommunane. Eg er glad for at statsråden seier at det blir gjort eit arbeid for å kalibrere dette.

Kan statsråden utdjupe meir kva som blir gjort, og kva slags tilbakemeldingar departementet får om graden av underfinansiering av tenester knytte til dei store flyktningstraumane som har kome dei siste åra?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi står i en veldig krevende flyktningsituasjon. Som jeg sa i innlegget mitt, har vi de høyeste ankomstene i nyere tid. Det er mange kommuner som har tatt en stor belastning med det. Vi har både store og små kommuner som er vertskap for asylmottak. Det kan være forskjellig hvordan de innretter sine offentlige tjenester, og hva slags belastning det har på øvrig budsjett.

Det er viktig for regjeringen at vi har et godt kunnskapsgrunnlag for å vite hvordan belastningen med mottak påvirker den enkelte kommune. Derfor ønsker vi å gjøre en kartlegging. Jeg vet at det er mange kommuner som er opptatt av hvordan det å ta imot flyktninger kan påvirke andre tjenester de skal levere til sine egne innbyggere, f.eks. Det er kanskje den tilbakemeldingen jeg får oftest, og det er en del av grunnen til at vi gjør dette nå.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Undertegnede er en av medforslagsstillerne til dette representantforslaget, og undertegnede er fra den landsdelen hvor uttalelsen ble vedtatt i fylkestinget. Utgangspunktet for den uttalelsen er jo at svært mange kommuner opplever disse problemene nært på seg. De kommunene som har opplevd dette, roper varsku om at det går ut over det resterende tjenestetilbudet i kommunen når man opplever slike kostnadsøkninger, fordi man ikke får alle utgiftene dekket.

Mange partier, også Senterpartiet, forfekter jo et standpunkt om vedtak nærmest mulig folk. Da tenker jeg at det mest fornuftige må være å lytte til lokaldemokratiet. Det er absolutt det som er nærmest folket, og som kjenner best hvor skoen trykker. Mange av disse kommunene som har ropt varsku, er ROBEK-kommuner og står på ROBEK-listen. Enkelte av dem opplever kanskje også at prosessen med å komme seg ut av ROBEK-listen blir forskjøvet med ett til to år fordi man får uforutsette utgifter som man rett og slett ikke har mulighet til å dekke inn selv. Det er utgangspunktet.

Jeg synes det rett og slett er trist, for vi har alle ambisjoner om å hjelpe når det er et behov for hjelp. Hvis det da skal bli en debatt i lokalsamfunnene om hvorvidt dette går ut over det resterende tjenestetilbudet, og at man får en debatt som tilsier at man ikke skal ha døren åpen for å hjelpe dem som har behov for det, synes jeg det er trist.

Det er jo det som må være hovedelementet i dette: å sørge for at man ikke har det som utgangspunkt at en kommune velger å si nei på grunn av den økonomiske situasjonen. Jeg tenker at det er trist at man rett og slett ikke velger det. Jeg velger ennå å si at det er fornuftig å få en sak som legger til rette for at man kompenserer for dette, og det er det vi ber om. Vi sier ikke at vi har løsningen på dette. Vi ber rett og slett om å få en sak om det. Så om noen venter på at vi skal komme med det i vårt alternative budsjett, kan vi ikke gjøre det med mindre vi vet hva de faktiske kostnadene er.

Lene Vågslid (A) []: Eg synest at opposisjonen bør lytte til det som blir sagt frå statsråden, for statsråden – og eg, i innlegget mitt – sa veldig tydeleg at ein skal sjå på kostnadene som ligg for inneverande år, og vurdere dei på nytt.

Og så klarer eg ikkje å la vere å peike på eit faktum: Når Framstegspartiet viser til kva lokalpolitikarar i Nordland fylkeskommune meiner, bør ein òg sjå til kva Framstegspartiet gjer i sitt alternative budsjett. Eg trur fylkespolitikarane i Nordland hadde vore svært misnøgde dersom Framstegspartiets alternative statsbudsjett hadde blitt vedteke, for då hadde me kutta over 1 mrd. kr til fylkeskommunane. Birgit Oline Kjerstad frå SV har rett i kva bl.a. KS peikte på i høyringa for integreringsmeldinga, om kva slags tenester som kanskje ser ut til å vere dårlegast finansierte. Så ein bør feie litt for eiga dør før ein tøffar seg veldig frå talarstolen, når ein leverer slike alternative statsbudsjett.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel