Stortinget - Møte tirsdag den 30. april 2024

Dato: 30.04.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering og starter med sakene fra gårsdagens møte i Stortinget, dagsorden nr. 75.

Votering i sak nr. 2, debattert 29. april 2024

Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til Nordisk råd samt til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid (Innst. 279 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2, mandag 29. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Som nytt medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd velges: Kirsti Leirtrø.

Som nye varamedlemmer av Stortingets delegasjon til Nordisk råd velges: Ragnhild Male Hartviksen og Siri Gåsemyr Staalesen.

Som nytt medlem av Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid velges: Tove Elise Madland.

Som nytt varamedlem av Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid velges: Nils-Ole Foshaug.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 29. april 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling (Innst. 264 S (2023–2024), jf. Meld. St. 7 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3, mandag 29. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem 20 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 4–14, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 15, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 16, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 17–19, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 20, fra Geir Adelsten Iversen på vegne av Per Olaf Lundteigen og Geir Adelsten Iversen

I tillegg har representanten Geir Adelsten Iversen under debatten foreslått at innstillingen sendes tilbake til komiteen, jf. Stortingets forretningsorden § 41 første punktum.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 81 representanter hadde stemt mot forslaget om tilbakesending til komiteen og 18 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.03)

Flere (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: Vi tar den på nytt.

Votering:

Forslaget om tilbakesending til komiteen ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Per Olaf Lundteigen og Geir Adelsten Iversen. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at havressurslovas og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner gjennomføres i praksis, og fremme nødvendige forslag om å avsette en viss prosentandel av totalt tillatt fangst (TAC) av alle fiskeslag til uomsettelige distriktskvoter som tildeles av Fiskeridirektoratet og forvaltes av de fiskeriavhengige kommuner. Regjeringen fremmer en årlig regnskaps- og budsjettmelding til Stortinget om resultatet av kvotefordelingen i henhold til havressurslovens formål.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Per Olaf Lundteigen og Geir Adelsten Iversen ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17–19, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at avsetning til tredjelandskvotene tas fra havfiskeflåten, ikke fra toppen.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at tredjelandskvota blir fordelt i tråd med den til enhver tid gjeldende kvotefordeling mellom fartøygruppene.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at åpen gruppe får tildelt minimum 6,62 pst. av norsk torskekvote.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fase ut CO2-kompensasjonsordningen for havfiskeflåten innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre meterskillet mellom kyst- og havfiskeflåte hvor faktisk lengde på 28 meter er utgangspunktet, og komme tilbake til Stortinget med konkretisering av konsekvenser for blant annet kvoterettigheter og havdeling.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–14, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en stortingsmelding om hvordan mer norsk fisk kan leveres i egnet stand til norsk fiskeindustri og hvordan sikre en spredt mottaksstruktur for å utnytte fiskeressursene bedre.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord slik at eier og minoritetseier gjennom person, selskap eller sammenslutning maksimalt kan eie 1 pst. av den relevante gruppekvoten.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en trålstige med et andelsintervall på 20–26 pst. for trålflåten.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at strukturering av kystfiskeflåten opphører. Ved strukturperiodens utløp tilbakeføres strukturkvotene til den flåtegruppen de ble hentet fra ved struktureringstidspunktet.

Strukturgevinst fordeles relativt til grunnkvote, etter modell 2 i høringsnotatet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at åpen gruppe skal inngå i trålstigen i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 grader nord.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avsette 10 pst. av nasjonal kvote på torsk nord for 62 grader nord til åpen gruppe.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid i samarbeid med Sametinget for å styrke og på sikt utvide kystfiskeordningen, og for å sikre anerkjennelse av kystbefolkningens rett til å fiske, som oppfølging av NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom instruks, anmodning eller pålegg sikre at torsketrålere som fisker på pliktkvoter, faktisk leverer til fiskeindustrien, og at brudd på pliktene må føre til bortfall av kvoter.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre kvotetrekk for ubearbeidet eksportert torsk for fartøy med pliktkvoter.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan fiskeriressursene kan brukes til å skape og ta vare på arbeidsplasser og industri i tilknytning til fiskerinæringen for å sikre bosetting, sysselsetting og verdiskaping langs kysten, herunder hvordan landingen kan spres ut over året.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som har som mål å redusere klimautslipp og naturpåvirkning fra fiskeriene i tråd med Norges vedtatte mål og internasjonale forpliktelser.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen våren 2025 legge fram en plan med forpliktende mål og tiltak for å gjøre fiskerinæringen, inklusive fartøy i oppdrettsnæringen, til en del av det nasjonale arbeidet for å kutte nasjonale klimagassutslipp med 55 pst. innen 2030.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen våren 2025 legge fram en melding for Stortinget om en føre-var-basert norsk fiskeriforvaltning i lys av pågående økosystemendringer som følge av global oppvarming og de endrede sikkerhetspolitiske forholdene i Arktis.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enovas program «Batteri i nullutslippsskip» tilpasses fiskefartøy med lengde under 15 meter, eller opprette et tilsvarende program for denne fartøygruppen.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord slik at eier og minoritetseier gjennom person, selskap eller sammenslutning maksimalt kan eie 1,5 pst. av den relevante gruppekvoten.

II

Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i tråd med Meld. St. 7 (2023–2024).

III

Stortinget ber regjeringen utarbeide særskilte regler i forbindelse med innføring av eierskapsbegrensninger for kystgruppen som blant annet sikrer at de som lå over på dato for fremleggelse av Meld. St. 7 (2023–2024), kan beholde eierandel med nødvendig fleksibilitet. Reglene skal også inneholde tidsbegrensninger for hvor lenge man kan ha redusert andel før denne gjøres gjeldende som ny maksimalgrense.

IV

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny vurdering av leiefartøyordningen med sikte på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye og mer miljøvennlige fartøy, herunder ta hensyn til ulike fartøyklasser.

V

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre hjemmelslengde som gruppeinndeling av kvotegrunnlaget for kystfiskeflåten.

VI

Stortinget ber regjeringen vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene.

VII

Stortinget ber regjeringen fordele strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X), etter opprinnelig hjemmelslengde.

VIII

Stortinget ber regjeringen etablere en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meters hjemmelslengde, der eier av to fartøy som fisker torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord, får tillatelse til å slå sammen kvotegrunnlaget for to fartøy og fiske den samlede kvoten på ett fartøy, og utarbeide nærmere bestemmelser for bruken av ordningen, herunder aktivitetskrav.

IX

Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere innføring av sammenslåingsordning som også omfatter fartøy som fisker i pelagiske fiskerier under 11 meters hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot).

X

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske trålstigen i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 grader nord.

XI

Stortinget ber regjeringen prioritere berørte flåtegrupper i henhold til avtalen av 19.04.2024 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i år der det er ubrukt tredjelandskvote som tilbakeføres til nasjonal kvote.

XII

Stortinget ber regjeringen sørge for at åpen gruppes andel av torsk tas fra toppen som avsetning av norsk totalkvote, og at andelen fastsettes til 6,62 pst.

XIII

Stortinget ber regjeringen omfordele 2 pst. av kvoteandelen fra den konvensjonelle kystflåten, lukket gruppe over 11 meter, til lukket gruppe under 11 meter.

XIV

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

XV

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske kvotefordelingsmekanismen (sildestigen) for norsk vårgytende sild.

XVI

Stortinget ber regjeringen anmode salgslagene om å gjøre styrene sine mer representative og inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden, og at slike medlemmer bør utgjøre minst 25 pst. av styret.

XVII

Stortinget ber regjeringen i en etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser også kontrollere om samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av sin myndighet.

XVIII

Stortinget ber regjeringen innføre årlige forventningsbrev i dialogen med fiskesalgslagene.

XIX

Meld. St. 7 (2023–2024) – Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over I, V, VII og XI.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.50)

Presidenten: Det voteres over II, III, X, XIV og XV.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over IV og VI.

Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.20)

Presidenten: Det voteres over VIII og IX.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 92 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.37)

Presidenten: Det voteres over XII og XIII.

Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 89 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.57)

Presidenten: Det voteres over XVI, XVII og XVIII.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.15)

Presidenten: Det voteres over XIX.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.39)

Votering i sak nr. 4, debattert 29. april 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise (Innst. 261 S (2023–2024), jf. Dokument 8:85 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4, mandag 29. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Geir Jørgensen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Rasmus Hansson på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 7 og 8, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en miljøfleksibilitetsordning som gir mulighet for å øke produksjonen innenfor eksisterende oppdrettstillatelser hvis økningen skjer med konvertering av åpne merder til produksjonsteknologi som sikrer null rømming, null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver og oppsamling av avfall.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024, senest i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd, fastsette faglig baserte øvre grenser for dødelighet i sjøfasen som sikrer at dyrevelferdslovens krav ivaretas for all fisk i oppdrett.»

Votering:

Forslagene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav til oppdrettsnæringen om nedtrekk i maksimal tillatt biomasse (MTB) ved dødelighet i sjøfasen over 5 pst.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre innretningen av produksjonsavgiften på fisk på en måte som premierer mer bærekraftig drift, for eksempel ved å gjøre om deler av avgiften til en gradert miljøavgift som premierer lave utslipp, null rømmingsrate og null utslipp av luseegg/luselarver.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en ordning som sikrer at slam fra havbruksnæringen samles inn og kommer i bruk som ressurs for næringsutvikling og produksjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å kun tillate landbasert oppdrett på allerede nedbygde arealer for å unngå at landbasert oppdrett fører til nedbygging av natur.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et moratorium på torskeoppdrett inntil det er avklart om torskeoppdrett er økologisk akseptabelt i områder med lokal villtorsk, og til det eventuelt er tatt i bruk teknologi som reelt garanterer mot rømming, gyting i merd og utveksling av parasitter og sykdom med villtorsk.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innrette Havbruksfondet på en måte som tilfører kommunene inntekter fra havbruk, men som samtidig sikrer en rask overgang til bærekraftige driftsformer med mål om null lus, null rømming og null utslipp.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024, i forbindelse med den varslede Dyrevelferdsmeldingen, vurdere om det er hensiktsmessig å sette en faglig basert grense for dødelighet i sjøfasen gitt næringens komplekse biologi og utsatte lokasjoner.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.20)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 fremme forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalingene fra Havbruksutvalget (NOU 2023:23).

Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for arbeidet med en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk:

  • Ordningen må være teknologinøytral for å sikre utvikling og innovasjon

  • Ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk

  • Ordningen må bidra til å redusere lusepresset på både oppdretts- og villfisk

  • Ordningen bør gjennom insentiver sikre at det tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi i områder hvor det er nødvendig å redusere utslippene

  • Ordningen bør omfatte alle eksisterende og fremtidige tillatelser

  • Ordningen bør kunne benyttes på det produksjonsvolum som er trukket inn som følge av rødt trafikklys i et produksjonsområde. Det vil i de tilfellene ikke være mulig å eventuelt konvertere tilbake til tradisjonell teknologi før dette volumet er retildelt som følge av grønt trafikklys. Dette må gjøres i tråd med intensjonen bak trafikklyssystemet.

Presidenten: Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 29. april 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad og Sylvi Listhaug om endringer i markedsregulatorordningene i landbruket for å bidra til et rettferdig system som både sikrer produksjonsgrunnlag og sunn konkurranse (Innst. 262 S (2023–2024), jf. Dokument 8:91 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5, mandag 29. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Linda Hofstad Helleland på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 4, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer slik at ordningen med en markedsregulator i landbruket avvikles, og at eksisterende målprismodeller fjernes på en måte som sikrer tillit i verdikjeden og rettferdige konkurransevilkår.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:91 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad og Sylvi Listhaug om endringer i markedsregulatorordningene i landbruket for å bidra til et rettferdig system som både sikrer produksjonsgrunnlag og sunn konkurranse – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–3, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen grundig gjennomgå og evaluere eksisterende reguleringer knyttet til markedsregulatorene for å sikre at ikke konkurransen begrenses unødvendig, eller at det hindrer nye aktører i å komme inn på markedet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en mer uavhengig markedsregulering gjennom å legge kompetansen for markedsregulering som TINE, Felleskjøpet og Nortura har i dag, til Landbruksdirektoratet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen på egg og i stedet tilrettelegge for at det legges om til kontraktproduksjon tilsvarende som for kylling.»

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær tilslutning til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre og Venstre ble innstillingen vedtatt med 64 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.05)

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 30. april 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Dagfinn Henrik Olsen om fullfinansiering av statlig påførte utgifter til kommunene (Innst. 272 S (2023–2024), jf. Dokument 8:70 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre anbudsprosessen og tildeling av kontrakter for drift av asylmottak slik at det legges bedre til rette for private ideelle aktører og kommunale driftsoperatører fremfor private kommersielle aktører.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kompensasjonsordning som dekker alle ekstra kostnader som kommunene får ved å være vertskommune for asylmottak, slik at kommunene ikke blir økonomisk skadelidende.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:70 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Dagfinn Henrik Olsen om fullfinansiering av statlig påførte utgifter til kommunene – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den enkelte kommune gjennom politisk behandling får vetorett i spørsmål om etablering av asylmottak innenfor kommunens grenser.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 88 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.13)

Votering i sak nr. 2, debattert 30. april 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Birgit Oline Kjerstad og Ingvild Wetrhus Thorsvik om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap (Innst. 277 S (2023–2024), jf. Dokument 8:77 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

  • forslagene nr. 7–10, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

Presidenten gjør oppmerksom på at det foreligger en beriktiget versjon av forslagene nr. 7–10.

Det voteres over forslagene nr. 7–10, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 63, slik at oppholdstillatelse som hovedregel ikke skal trekkes tilbake i de tilfellene utlendingen var barn første gang uriktige opplysningene ble gitt av barnets omsorgspersoner.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre utlendingsloven § 70 om krav til forholdsmessighet i saker om utvisning etter §§ 66-68, slik at en utlending som hovedregel ikke skal utvises på bakgrunn av at uriktige eller villedende opplysninger er blitt gitt om personens opphold i riket, dersom utlendingen var barn første gangen disse opplysningene ble gitt av barnets omsorgspersoner.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en bestemmelse i utlendingsloven kapittel 1 om barnets beste, hvor det fremgår at barn som hovedregel ikke skal lastes for hva foreldre/voksne omsorgspersoner har opplyst til utlendingsmyndighetene i deres sak. Dette vil også gjelde i de tilfellene opplysningene er blitt gjentatt etter barnet ble voksent, hvor det kan få konsekvenser for omsorgspersonen som ga opplysningene første gang når utlendingen var barn, og under omsorg av vedkommende.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utsette iverksettingen av vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, dersom vedkommende kom til Norge som barn, har bodd i riket i mer enn 15 år, og grunnen til utkastelse beror på en falsk forklaring gitt av en omsorgsperson. Vedtaket skal settes i bero i påvente av en forskriftsendring som vil gjøre det mulig å søke opphevelse av innreiseforbud for mennesker som kom til Norge som barn og har bodd i riket i mer enn 15 år dersom innreiseforbudet springer ut av en falsk forklaring som ble gitt av en omsorgsperson.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti – med de foretatte rettelser – ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 63.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Venstre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:77 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Birgit Oline Kjerstad og Ingvild Wetrhus Thorsvik om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 2–6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en momentliste for hva som skal vurderes ved tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap hvor forhold som barnets beste, at uriktige opplysninger ble gitt som barn og om personen har samarbeidet ved identitetsavklaring, skal tillegges vekt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre foreldelsesfrist på ti år for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en saksbehandlingsfrist for utlendingsforvaltningen i tilbakekallssaker etter utlendingsloven § 63 og tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerskapsloven § 26, fortrinnsvis på 15 måneder.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet gjennom retningslinjer for grunnlaget for når det skal åpnes tilbakekall saker etter utlendingsloven § 63 og statsborgerskapsloven § 26, hvor dagens terskel heves.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke rettshjelpen i tilbakekallssaker etter utlendingsloven § 63 og statsborgerskapsloven § 26, jf. stykkprisforskriften § 5 annet ledd 1a og sikre at det gis rettshjelp i undersøkelsesfasen, herunder i forbindelse med forvaltningsintervju, slik at den det gjelder får en reell mulighet til kontradiksjon.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 79 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.43)

Votering i sak nr. 3, debattert 30. april 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i trygderettsloven (rettens sammensetning, aktiv saksstyring og krav til kjennelser) (Innst. 276 L (2023–2024), jf. Prop. 53 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i trygderettsloven (rettens sammensetning, aktiv saksstyring og krav til kjennelser)

I

I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven) gjøres følgende endringer:

§ 7 skal lyde:
§ 7 Rettens sammensetning i den enkelte sak

(1) Retten settes med ett juridisk kyndig rettsmedlem i den enkelte sak, hvis ikke annet er bestemt. Rettsmedlemmet er rettens administrator.

(2) Når forsvarlig behandling av saken tilsier det, skal administrator beslutte å utvide retten med ett medisinsk kyndig rettsmedlem, ett attføringskyndig rettsmedlem eller begge deler.

(3) Når saken reiser særlig kompliserte faktiske eller rettslige spørsmål, kan administrator beslutte å utvide retten med ett eller to juridisk kyndige rettsmedlemmer.

(4) Når retten utvides etter både andre og tredje ledd, kan den likevel ikke settes med mer enn tre rettsmedlemmer.

(5) Er rettsmedlemmene uenige i en sak med to rettsmedlemmer, settes retten med tre rettsmedlemmer.

(6) Trygderettens leder kan beslutte at retten settes med tre eller fem rettsmedlemmer når det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde. Når retten skal settes med fem rettsmedlemmer, skal alle medlemmene være faste.

(7) Administrator og de øvrige medlemmene av retten oppnevnes tilfeldig med mindre saklige grunner tilsier at dette må fravikes.

Ny § 13 a skal lyde:
§ 13 a Aktiv saksstyring

Administrator har ansvaret for saksstyringen og sakens framdrift. Avgjørelser om saksbehandlingen og om saken skal avvises eller heves, skal treffes så tidlig som mulig under saksforberedelsen. Administrator kan sette frister for prosesshandlinger og treffe avgjørelser som er nødvendige for behandlingen av saken.

§ 21 skal lyde:
§ 21 Kjennelser

(1) Rettens avgjørelser av krav som er tvistegjenstand, om avvisning og om tilleggskjennelser og gjenopptak treffes ved kjennelse med alminnelig flertall blant de rettsmedlemmene som deltar i saken. Kjennelsen skal inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet for de avgjørelsene som treffes. For øvrig gjelder tvisteloven § 19-6 første til fjerde ledd tilsvarende for Trygde-rettens kjennelser så langt de passer.

(2) Kjennelsens begrunnelse skal stå i et rimelig forhold til tvistens tema og sakens viktighet.

(3) Dersom retten finner avgjørelsen klar, er det tilstrekkelig at kjennelsen inneholder en kort beskrivelse av hva saken gjelder og en redegjørelse for momentene som det er lagt avgjørende vekt på.

(4) Andre kjennelser skal begrunnes som dommer. Det kan i begrunnelsen siteres fra tidligere vedtak eller oversendelsesbrev.

(5) Kjennelser nevnt i fjerde ledd, skal for øvrig inneholde:

  • a. en saksframstilling og redegjørelse for påstandsgrunnlagene som konsentrert beskriver rettsforholdet som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn og partenes rettslige og faktiske anførsler så langt det er nødvendig for å forklare avgjørelsen

  • b. en redegjørelse for bevisvurderingen og rettsanvendelsen avgjørelsen bygger på.

(6) Når retten avgjør realiteten i saken, kan avgjørelsen gå ut på stadfestelse eller omgjøring. Hvis det ikke foreligger et forsvarlig grunnlag for å avgjøre realiteten, kan retten oppheve vedtaket og henvise saken til ny behandling. Dersom det er grunnlag for det, kan retten også henvise til ny behandling uten å oppheve vedtaket.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 30. april 2024

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker, som ble holdt i Stortingets møte den 23. april 2024, vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel