Stortinget - Møte mandag den 29. april 2024

Dato: 29.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 262 S (2023–2024), jf. Dokument 8:91 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [15:34:23]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad og Sylvi Listhaug om endringer i markedsregulatorordningene i landbruket for å bidra til et rettferdig system som både sikrer produksjonsgrunnlag og sunn konkurranse (Innst. 262 S (2023–2024), jf. Dokument 8:91 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Første talar er Lene Westgaard-Halle, ordførar for saka. Ho er ikkje i salen. Då er det visst representanten Hofstad Helleland som skal representera ordføraren for saka, men det er det ikkje gjeve beskjed om på førehand.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg beklager at det ikke er gitt beskjed om det.

Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid. Vi er enige om at norsk landbruk i mange år har vært en bærebjelke i samfunnet, og at denne rollen bare vil bli enda viktigere i årene som kommer. Med stadig mer uforutsigbare klimaforhold og globale handelsutfordringer er det desto viktigere å ha et sterkt innenlandsk landbruk som kan tilpasse seg og opprettholde produksjonen uavhengig av ytre påvirkninger.

For Høyre er det viktig å understreke at bøndene, som kanskje er de fremste representantene for norsk landbruk, er nøkkelen til å opprettholde denne beredskapen og selvforsyningen, men dersom Norge skal klare å møte de store utfordringene landbruket og norsk matproduksjon står overfor, er det viktig ikke å låse norsk landbruk til eksisterende mønstre som hindrer det i å finne en god balanse mellom nødvendige reguleringer og fleksibilitet for innovasjon og vekst. Det handler om å forandre for å bevare. Derfor er det viktig for Høyre å sørge for en dynamisk og konkurransedyktig landbruksøkonomi. Det er avgjørende for å sikre den langsiktige økonomiske veksten, innovasjonen og velferden.

Markedet og verdikjedene for jordbruksvarer skiller seg fra en del andre varemarkeder. Det er derfor et behov for et balanseringssystem for dette markedet, akkurat som det er behov for et importvern. Samtidig bør målet om økt konkurransekraft understrekes i større grad, og markedsreguleringene bør i større grad ta sikte på å forbedre konkurransen i verdikjeden. Konkurranse parallelt med aktørenes innovasjonsevne utgjør en vesentlig katalysator for implementeringen av nye bærekraftige produksjonsmetoder, effektive markeder og utvikling av nye og forbedrede produkter gjennom hele verdikjeden.

Høyre mener at konkurransen i industrileddet bør styrkes. Det krever en tydelig regulering av regulatorenes forsyningsplikt, med en uavhengig regulator, f.eks. etter modell av telemarkedet. Kompetansen kan legges til Landbruksdirektoratet, og det foreslår Høyre i denne saken. Høyre foreslår også, sammen med Venstre, at regjeringen grundig gjennomgår og evaluerer eksisterende reguleringer knyttet til markedsregulatorene, for å sikre at konkurransen ikke begrenses unødvendig, eller at det hindrer nye aktører i å komme inn på markedet.

De senere årene har vi sett utfordringer med markedsregulering av egg. Denne markedsreguleringen hemmer den frie konkurransen og aktørenes muligheter for å etablere seg og vokse i markedet. Eggsektoren har samtidig en rekke likheter med fjørfesektoren, som ikke har vært under markedsregulering siden 2007. Derfor foreslår vi også å avvikle markedsreguleringen for egg.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Linda Hofstad Helleland har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Solveig Vitanza (A) []: Markedsregulering handler om å balansere tilførsel og etterspørsel av jordbruksvarer. Det handler om å sikre råvareprodusentene stabil avsetning og stabile priser i tråd med jordbruksavtalen, og – minst like viktig for det norske folk – å sikre stabil forsyning av varer i hele landet, til en om lag lik pris.

Representantene fra Fremskrittspartiet som har fremmet dette forslaget, mener at markedsordningen for jordbruket bør endres, men hva er deres løsning? Det er jeg litt usikker på.

Vi i Arbeiderpartiet mener at vi har en god norsk modell der bøndene selv tar ansvar for å unngå overproduksjon og selv finansierer tiltak som balanserer markedet, en ordning som sikrer tilgang til råvarer både for forbruker og for næringsmiddelindustrien. Vi kan erkjenne at markedet ikke alltid er 100 pst. forutsigbart. Noen ganger blir etterspørselen høyere eller lavere enn antatt. Eksterne forhold i situasjonen som har vært rundt egg, kan være fugleinfluensa, som påvirker det internasjonale markedet, eller det kan være at man har gjort feil i prognosene. Dette kan skje i alle typer produksjon, og selvsagt skal man dra lærdom av slike erfaringer og sette inn nødvendige tiltak.

Jeg vil, i likhet med flertallet i komiteen, understreke at markedsregulator har et betydelig ansvar for å følge med på svingningene i markedet, slik at markedet balanseres og forbrukerne sikres tilgang til norske jordbruksprodukter. Allikevel: Å foreslå å skrote en ordning som bidrar til matproduksjon i hele landet, og sikrer stabilitet i pris, mottak og leveranse i hele verdikjeden – fra bonde til forbruker – er for meg uforståelig. Vi har akkurat vedtatt en strategi som sikrer Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser. Da mener jeg at vi trenger den modellen der vi har en markedsregulator som har mottaksplikt, som gjelder uavhengig av driftsomfang og hvor i landet produsentene er lokalisert.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Fremskrittspartiet har i sitt representantforslag foreslått for Stortinget å avvikle markedsordningen i landbruket. Partiet foreslår endringer slik at ordningen avvikles, og har et ønske om at eksisterende målprismodeller fjernes. Representantene bak forslaget mener at et slikt grep vil sikre tillit i verdikjeden og skape rettferdige konkurransevilkår.

Komiteen har mottatt høringsinnspill i saken, og jeg deler mye av undringen til mange av de aktørene som har gitt sine innspill. Det er ikke lett å forstå hva bakgrunnen for forslaget egentlig er. Er det regelverket forslagsstillerne mener er feil, eller er det kort og godt et ønske om å frikoble tryggheten til norsk matsikkerhet og beredskap?

Omsetningsrådet involverte nylig Konkurransetilsynet og aktørene i markedsreguleringen i en gjennomgang av regelverket. Forslag til justeringer og forenklinger ble enstemmig vedtatt av Omsetningsrådet. Fremskrittspartiet tar altså ikke slike råd til følge og ønsker å demontere virkemidlene som Stortinget har etablert for nettopp å sikre produksjonsgrunnlag og konkurransenøytralitet.

Jeg er glad for at komiteens flertall viser til at et uregulert marked for jordbruksprodukter ville ha skapt utfordringer for både produsenter og forbrukere.

Dagens markedsordning er basert på at bonden selv dekker kostnadene for overproduksjon gjennom omsetningsavgift og regulering av avregningspriser, for til enhver tid å kunne balansere markedet. Jeg vil minne om at markedsreguleringens hensikt er å sikre et landbruk over hele landet, og at virkemidlene skal kunne håndtere bondens risiko med å produsere mat i et marked som svinger.

I vinter har vi erfart mangel på egg og enkelte melkeprodukter, men vi har langt fra noen matkrise av den grunn. Derfor mener jeg det er feil å skrote markedsordningen når forhold langt unna norsk marked og produksjon endrer etterspørselen raskt, eller at det oppstår et avvik på 1 pst. i melkeleveransen. Her er jeg sikker på at markedsregulatoren har tatt lærdom av situasjonen.

La meg avslutte med markedsbalanseringsutvalgets konklusjon i sin rapport fra 2015:

«Markedsordningene fungerer etter hensikten: De sikrer avsetning for bondens produkter, gir bonden sikkerhet for pris og demper prissvingninger. Evalueringen påviser heller ingen negative effekter av markedsordningene, verken for forbruker eller for konkurransen i markedet.»

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Alle i denne salen er stolte over det arbeidet bøndene legger ned. De legger ned mange arbeidstimer, sånn at vi enkelt får kvalitetsmat på middagsbordet hver eneste dag. For det arbeidet de gjør, fortjener de også rammevilkår som sikrer lønnsom drift, der heltidsbonden kan leve av egne inntekter, uten statlige overføringer.

Vi har lenge snakket om fornying og innovasjon i landbruket. Det er viktig for utviklingen av norsk jordbruk, men vel så viktig er det at vi får fornying og innovasjon i landbrukspolitikken. Som presidenten veldig godt vet, er det norske jordbruket gjennomsyret av statlige reguleringer, monopoler og mangelfull konkurranse, som har stått som et direkte hinder for bønders frihet til å utvikle egen næringsproduksjon. Konsekvensene er at bøndene sitter igjen med lite, matproduksjonen er lavere enn den kunne vært, prisene er høye, og behovet for statlige overføringer er stort.

Når man ser regjeringens politikk, er det tydelig at de ikke har fått nok planøkonomi i landbrukspolitikken. Utfordringen knyttet til overregulering skal løses med ytterligere reguleringer, og det lille vi har av konkurranse i sektoren, skal feies av banen. Konsekvensen er et redusert tilbud til forbrukeren, og vi kan med trygghet si at de positive konsekvensene for bøndene ikke har vært å oppdrive.

For kort tid siden måtte Norge importere melkepulver fra Tyskland fordi markedsregulatoren feilberegnet etterspørselen. Samtidig som melkemangelen pågikk, kunne vi lese om melkebonden Margrethe, som få måneder i forveien måtte slakte kyr og betale titusener i avgift fordi hun produserte for mye melk. Man skulle tro det var en gammel historie fra Sovjet, men dette er altså realiteten i Norge i dag.

For å fullføre sirkelen med uheldig markedsregulering har markedsregulatoren egne kommersielle interesser i markedet de regulerer. Man kan spørre seg om folk hadde hatt tillit til at Coca-Cola skulle regulere brusmarkedet, eller at Mercedes skulle regulere bilmarkedet. Hvorfor skal folk da ha tillit til at TINE skal regulere meierisektoren og Nortura kjøttmarkedet? Jeg vil ikke spekulere i at TINE eller Nortura utnytter posisjonene til sin egen kommersielle vinning, men at folk der ute kan tenke det, tviler jeg ikke på.

For å ha et bærekraftig landbruk der bøndene kan leve av sine egne inntekter, er vi avhengig av et friere marked der bøndene kan utvikle egen næringsvirksomhet. Dagens overregulering stikker kjepper i hjulene for utvikling og innovasjon, og dagens markedsregulering motarbeider et marked forbrukeren kan ha tillit til.

Jeg vil ta opp forslaget vi står bak i innstillingen, og varsle at vi subsidiært vil stemme for forslagene nr. 1–3.

Presidenten []: Representanten Sivert Bjørnstad har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Geir Pollestad []: Forslaga i denne saka vil ta makt vekk frå den norske bonden. Den norske bonden vil få mindre å seia. Det er ikkje definert i forslaget kven som skal få denne makta ein ønskjer å ta vekk frå bonden, om det er daglegvarekjedene eller andre industriaktørar.

Når ein i innlegg her samanliknar det me diskuterer i dag, med Coca- Cola og Mercedes, og me veit at det i innstillinga vert vist til regulering av telesektoren, har ein ikkje forstått kva matproduksjon i Noreg er. Det handlar om titusenvis av bønder, spreidd rundt om i heile landet, som produserer mat ein sel i ein marknad.

Desse bøndene har av eigen fri vilje teke avgjerda og bestemt at dei går saman om å gjera denne jobben, dei har danna samvirke. Dei aktørane det vert snakka med forakt om i denne salen frå enkelte parti, er eigde av norske bønder. TINE er eigd av norske bønder. Nortura er eigd av norske bønder. Felleskjøpet er eigd av norske bønder. Samvirka er ein av dei viktigaste grunnane til at bonden greier å oppretthalda si makt i ei verdikjede der kampen om makta er beinhard. I den situasjonen ønskjer altså Høgre, Framstegspartiet og Venstre å ta frå bonden makt. Eg meiner det er feil.

Det er éin ting med Framstegspartiet, dei veit me kor er hen. Dei vil vraka marknadsreguleringsordninga, dei vil ta frå samvirka makt. Noko anna er at Høgre og Venstre i innstillinga føreslår å ta dette ansvaret for å regulera marknaden frå private aktørar og gje det til Landbruksdirektoratet. Ein tek altså makt frå dei private og gjev til byråkratar. Det er fine byråkratar i Landbruksdirektoratet, men det er ikkje dei som har denne innsikta, det er ikkje dei som representerer norske bønder.

Dette forslaget vil gje ei kraftig avgrensing i moglegheitene til å bruka pris i reguleringa for å få balanse i marknaden, og det vil vera slutten på mottaks- og tilbodsplikta, som er heilt avgjerande faktorar for at me skal ha eit landbruk i heile landet.

Konsekvensen av forslaget Høgre, Framstegspartiet og Venstre her har fremja, er at dei vil sentralisera produksjonen, meir av makta vil verta samla på færre hender, bondens posisjon vert kraftig svekt, me får mindre mangfald til forbrukarane, og me får meir import av mat. Difor er forslaga som er lagde fram, dårlege. Regjeringa sin politikk er å styrkja marknadsreguleringa, ikkje svekkja den.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se tirsdag 30. april