Stortinget - Møte mandag den 29. april 2024

Dato: 29.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 261 S (2023–2024), jf. Dokument 8:85 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [14:53:04]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise (Innst. 261 S (2023–2024), jf. Dokument 8:85 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Linda Hofstad Helleland (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Jeg vil også takke Miljøpartiet De Grønne for et forslag som har veldig mye bra i seg.

Havbruksnæringen er en viktig kyst- og distriktsnæring som bidrar til betydelige eksportinntekter. Høyre ønsker at vi som politikere skal sørge for å legge til rette for at denne næringen bidrar til å løse de globale utfordringene knyttet til matforsyning og mer bærekraftig matproduksjon.

Høyre mener at akvakulturnæringen fortjener anerkjennelse for sin innsats for bærekraftig vekst og innovasjon i en relativt ung næring. På noen tiår er den blitt en av Norges største eksportnæringer, og nå bør vi legge til rette for videre positiv utvikling og vekst.

Åpenhet og debatt om at veksten i næringen også har medført utfordringer knyttet til fiskevelferd og miljøpåvirkninger, er viktig. Likevel har jeg et behov for å understreke at næringen arbeider aktivt for å begrense fotavtrykk, produsere trygg sjømat og sikre god dyrevelferd. Det er ikke så ofte at det kommer frem i debatten.

Industrien har i løpet av de siste årene gjennomført betydelige investeringer i ny teknologi, innovativt fôr, oppgradert utstyr og utvikling av nye vaksiner og støtte til flere forskningsprosjekter for å utvikle en mer bærekraftig næring. Høyre er opptatt av at havbruksnæringen spiller en viktig rolle for sysselsetting og økonomisk vekst og utvikling av leverandørindustrien, spesielt i kystsamfunnene.

Det er viktig for Høyre å fremheve at havbruksnæringen bør være i frontlinjen for å møte de globale utfordringene relatert til matforsyning, og vi anerkjenner og støtter den innovative kapasiteten i næringen som skal bidra til matsikkerhet på en miljøvennlig måte. Forvaltningssystemer for akvakultur må gi sterke insentiver for bærekraftige valg som tar hensyn til biosikkerhet og miljø.

Jeg er veldig glad for at et flertall i denne salen – et bredt flertall bortsett fra Rødt – stiller seg bak Høyres forslag om at regjeringen i løpet av 2024 skal komme tilbake med en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning. Det vil motivere til å investere i mer fornybar teknologi og en mer bærekraftig næring.

Jeg håper også at den nye fiskeriministeren vil være veldig tydelig på at vi i løpet av noen få måneder vil se forslaget til ordning her i salen.

Runar Sjåstad (A) []: Vi har diskutert en stor og viktig næring i flere timer i salen i dag. Havbruksnæringen er også en av Norges aller viktigste næringer, som bidrar til arbeidsplasser, bosetting og ikke minst verdiskaping langs hele kysten. Vi ser at eksportverdien på norsk sjømat aldri før har vært høyere. Samtidig vet vi også at medaljen har en bakside. Det siste halvåret har det blitt avdekket en rekke uakseptable forhold hos enkelte oppdrettsselskap i Norge. De siste måneders medieoppslag tegner et bilde av en næring som ikke klarer å bekjempe sykdommer, sår og død laks i egne merder i tilstrekkelig grad. Enkeltsakene er ikke nødvendigvis representative for en hel bransje. men vi ser en bekymringsfull utvikling når dødeligheten ligger altfor høyt, og sånn kan vi selvfølgelig ikke ha det. Det er derfor positivt at vi, med et bredt flertall i næringskomiteen, nå ønsker å se på muligheten for å sette en faglig basert øvre grense for dødelighet i sjøfasen.

Oppdrettsnæringen skal drive med bærekraftig matproduksjon, hvor dyrene skal ha gode forhold før de havner på norske og utenlandske middagsbord. Det er næringens ansvar å følge regelverket, og det opplever jeg at de tar på aller største alvor. Mange selskaper ønsker å investere i ny teknologi som kan bidra til færre lus, mindre utslipp og bedre dyrevelferd, og det er vi nødt å legge til rette for.

Gjennom havbruksforliket gikk regjeringspartiene sammen med Venstre og Pasientfokus inn for en miljøteknologiordning. I ettertid har det blitt varslet en havbruksmelding, hvor regjeringen har ønsket å se på helheten i tillatelsessystemet før det etableres nye særordninger. Dette har vi hatt med oss når vi har behandlet forslaget fra Miljøpartiet De Grønne som nå ligger på bordet. Jeg er veldig fornøyd med at vi i næringskomiteen derfor har kommet fram til en bred løsning som slår fast noen prinsipper som kan ligge til grunn i en miljøfleksibilitetsordning for havbruk. Ordningen skal bidra til å redusere miljøavtrykket og lusepresset hos næringen, og samtidig må den være teknologinøytral.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder): Oppdrettsnæringen er en næring som har stor betydning for landet vårt. Den bidrar til levende lokalsamfunn og arbeidsplasser langs kysten, og den står for stor og viktig verdiskaping og eksportinntekter. Jeg vil understreke viktigheten av at det er et bredt flertall som kan sende tydelige signaler om ønsket utvikling gjennom tilrådingen i komiteens innstilling.

Vi har i den siste tiden vært vitne til en rekke eksempler på fiskedød vi gjerne skulle ønske vi ikke måtte være vitne til. Det at noen ikke følger reglene, setter alle som gjør en skikkelig jobb i næringen, i et dårlig lys. Det er derfor viktig for Senterpartiet at vi kommer sammen politisk for å signalisere tydelige krav og forventninger til næringen framover. Det handler om å legge til rette for en bærekraftig utvikling, en næring som balanserer økonomisk vekst og hensyn til miljø og dyrevelferd på en god måte.

I påvente av den varslede dyrevelferdsmeldingen, og ikke minst havbruksmeldingen som skal komme, mener jeg derfor det er klokt at man allerede nå signaliserer viktige standpunkt, bl.a. at dødeligheten må ned.

Et aktivt og nyskapende arbeid er helt nødvendig. Da må vi også legge til rette for at næringen har et godt rammeverk som stimulerer til nettopp dette. Det er da viktig at vi kan komme sammen om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalinger fra havbruksutvalget. Disse kan bli viktige i denne sammenheng.

Selv om vi i dag kommer med tydelige signaler, er det nå engang sånn at vi også må se dette i en større helhet. Dyrevelferdsmeldingen og havbruksmeldingen vil være et riktig sted å ramme inn de øvrige problemstillingene på en helhetlig og balansert måte. Det fortjener næringen, og det kommer også til å skape grunnlag for videre teknologi, vekst og utvikling basert på den fantastiske kunnskapen – og ikke minst mulighetene – mange historisk har sett, og som de har brukt. Det er grunnlaget for bosetting langs kysten, og det kommer også til å være grunnlaget framover. Da må regelverket og mulighetene være der.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er bra at Stortinget nå går sammen og ber regjeringen legge fram forslag til en ny miljøfleksibilitetsordning i løpet av året. Det er forståelig at avtalepartene bak lakseskatten er skuffet, det er det for så vidt mange grunner til, men i denne sammenheng er det grunn til å være skuffet over at den delen av avtalen som omhandler miljøfleksibilitetsordningen, at den skulle legges fram i løpet av 2023, ikke har blitt fulgt opp. Det er klassisk regjeringsarroganse, og det er veldig uheldig. Vi får håpe at den nye fiskeri- og havministeren er bedre til å følge opp Stortinget enn hva den forrige var.

Dessverre er dette litt symptomatisk. I løpet av de siste to og et halvt årene har det i grunnen ikke skjedd så mye positivt for havbruksnæringen fra regjeringshold. Vi har ikke fått nytt regelverk eller ny politikk som legger til rette for vekst i næringen. Vi har ikke fått nytt regelverk eller politikk som legger til rette for bedre lønnsomhet, og vi har ikke fått noe som bedrer miljøpåvirkningen for næringen. Det eneste vi har fått, er lakseskatten, som fremdeles – snart to år etter at den ble varslet – framstår som helt i det blå for oppdretterne. Hva som skal skattes av, og hvordan normpriser på forskjellige kvalitetsprodukter skal fastsettes, vet ingen.

Det er ingen bakgårdsnæring vi snakker om. Vi snakker riktignok om en ung næring, men vi snakker også om Norges nest største eksportnæring, en næring som inkludert ringvirkninger står for en verdiskaping på over 75 mrd. kr i året, og som i fjor betalte 7 mrd. kr i selskapsskatt. Nettopp fordi det er en ung næring, bør staten som regulatorisk virksomhet forsøke å ligge foran og legge forholdene til rette for ytterligere vekst og verdiskaping. Det er mange måter å gjøre det på, og jeg skal ikke nevne alle her, men man kan i hvert fall gjøre det Stortinget nå for andre gang ber regjeringen om, nemlig legge til rette for en miljøfleksibilitetsordning som kan både skape vekst og gi mindre fotavtrykk. Det burde være et kinderegg for alle – kanskje bortsett fra Finansdepartementet, som garantert har innsigelser mot alt som er nytt, spennende og nyskapende.

Det er viktig at dette faktisk gjøres på en teknologinøytral måte. Det vil være lite verdt hvis vi får et forslag fra regjeringen som legger til grunn en snever tolkning av de punktene som vedtas her i dag. Det må være næringen selv som skaper løsningene, og staten – de regulatoriske myndighetene, altså oss – må legge til rette for at de kan lykkes. Sånn vil vi alle lykkes.

Geir Jørgensen (R) []: Det er en stor utfordring for havbruksnæringen med den store dødeligheten og den dårlige dyrevelferden vi har sett dokumentert nå gjennom flere år, altfor mange ganger.

Det kommer av noe at dødeligheten er så stor, og det kommer problemer også for annet liv i de fjordene der oppdretten drives. Det kommer av en utstrakt bruk av lusegifter som går videre i økosystemet, det kommer av en utstrakt bruk av hydrogenperoksid som svekker fiskehelsen ikke bare til laksen, men til alt annet som lever i havet.

Vi i Rødt støtter dette forslaget om å få dødeligheten ned på 5 pst. Driver man med oppdrett, enten det er av kalver eller av fisk, må det ligge noen krav til grunn. Dette har fått utvikle seg så altfor, altfor lenge, så vi er glade for det forslaget.

Likevel støtter vi ikke – som det eneste partiet – miljøfleksibilitetsordningen. Det kan sikkert for mange synes merkelig at vi ikke gjør det, all den tid vi står hardt på for å få denne næringen innenfor gode og bærekraftige rammer og står for en nullutslippspolitikk, men denne miljøfleksibilitetsordningen, slik den er lagt fram, kommer med mer vekst. Vi vet hvordan fôrsituasjonen er, hvordan fôrkjeden er, hva det er vi fôrer opp laksen på per i dag. Det er landbruksprodukter fra Sør-Amerika som godt kunne ha vært brukt til menneskemat. Vi vet også at svært mange bestander av både store og små fisk i verdenshavene er overfisket, og havbruksnæringen er en stor avtaker av marint råstoff som også kunne ha vært brukt til menneskeføde.

Som rødt parti mener vi at det her ikke er bærekraftig drift, og derfor mener vi at denne næringen ikke trenger å vokse. Det er heller ikke store vanskeligheter for denne næringen. De leverer milliardutbytter til sine aksjonærer, både kvartalsvis og på halvårig basis. I tillegg er det på kysten nå slik at det store problemet – også for denne næringen – ikke er arbeidsledigheten, men faktisk å få nok folk til å komme og jobbe på de arbeidsplassene som allerede finnes.

Jeg tar opp forslagene Rødt er med på.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Lat meg først av alt rose Miljøpartiet Dei Grøne for å ha sett denne saka på dagsordenen, altså behovet for å få fart på miljøomstillinga i havbruksnæringa.

Det er viktig på grunn av dei heilt reelle miljøproblema og dyrevelferdsproblema denne næringa har, men også fordi dette er ei næring Venstre er oppteke av skal vere ei av våre store framtidsnæringar. Vi er avhengige av, bl.a. for å tette verdiskapingsgapet i Noreg når olje- og gassproduksjonen går ned, å få opp eit mangfald av store, nye næringar som òg kan vere store utover i Distrikts-Noreg og langs kysten. Havbruksnæringa er ei av dei. Vi må jobbe på lag med næringa for å utvikle ho vidare, men med strenge miljø- og dyrevelferdskrav – strengare enn i dag. Vi må setje fart på den omstillinga og vere tydelege på det òg i våre krav til næringa, for her har det gått for seint. Det trur eg vi alle i denne salen kan vere einige om.

Eit av dei punkta eg må seie på vegner av Venstre at eg er overraska over at ikkje eit fleirtal i komiteen, kanskje ein samla komité, stiller seg bak, er det som no er eit mindretalsframlegg frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, forslag nr. 8, at Stortinget ber regjeringa i løpet av 2024, seinast i forbindelse med den varsla stortingsmeldinga om dyrevelferd, fastsetje fagleg baserte øvre grenser for dødelegheit i sjøfasen som sikrar at krava i dyrevelferdslova blir ivaretekne for all fisk i oppdrett. Dette er for meg sjølvsagt. Eg synest det er merkeleg at det fleirtalet i denne salen vel å gå for, er berre å vurdere om det skal setjast fagleg baserte grenser for dødelegheit.

For Venstre er det ei sjølvfølgje at det skal setjast slike grenser. Så meiner vi det ikkje er riktig at vi i denne salen skal sitje og vedta eit prosenttal. Det må gjerast på ein ryddig og fagleg måte, men at det skal og må kome fagleg baserte øvre grenser for dødelegheit, er ei sjølvfølgje, og det overraskar meg at eit stort fleirtal i denne salen ikkje tør å seie det.

Vi er veldig glade for eit forslag som no får fleirtal, men som burde ha vore totalt unødvendig, nemleg at vi no gjev regjeringa ordre om å kome opp med ei teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretek anbefalingane frå havbruksutvalet. Dette vedtaket burde ikkje ha vore nødvendig, for dette vedtok Stortinget allereie i samband med lakseskatteforliket våren 2023, då regjeringspartia gav som ei innrømming til Venstre og Pasientfokus at ei sånn ordning skulle på plass. Problemet er at den førre fiskeriministeren har synt seg totalt uinteressert i å følgje opp vedtaket. Det har vore null interesse for å følgje det opp frå regjeringa si side. Difor er det vedtaket som blir gjort no i dag, nødvendig. Venstre er glad for det, og vi kjem kvar einaste dag til å følgje med på at den nye fiskeriministeren utviser ein annan vilje enn den førre til å lytte til Stortinget.

Eg vil gjerne ta opp forslaga Venstre har saman med Miljøpartiet Dei Grøne.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har teke opp dei forslaga han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Oppdrettsnæringen i Norge er en imponerende teknisk-økonomisk maskin – det er masse folk der som gjør flott arbeid, det er en næring med all grunn til og alle forutsetninger for å være selve gullstandarden på miljø og dyrevelferd. Det er også en næring med voldsom vekst og inntjening, men hva er resultatet av veksten? Av 13 områder i trafikklyssystemet tillates nå bare 6 videre vekst, og 2 må til og med kutte. Næringen har fortsatt ikke styr på lakselusa, og selv oppdrettsnæringens opphav, villaksen, har havnet på rødlista. Dyrevelferden i oppdrettsnæringen er regelrett hårreisende – nær 17 pst. dødelighet i snitt og milevis unna dyrevelferdslovens intensjoner.

Dette er en næring i krise. Oppdrettslaksen har det vondt, villaksen har det vondt, og mens det politiske flertallet fortsetter å skryte og bortforklare, er sannheten at norsk oppdrettsnæring nå har klart å skaffe seg et elendig omdømme. Veksten og milliardene har gjort næringen og det politiske flertallet så fartsblinde og så grådige at de i årevis har fritatt næringen fra det den trenger aller mest: miljøkrav som sikrer en sunn framtid.

Derfor foreslo Miljøpartiet De Grønne en miljøfleksibilitetsordning som forutsetter null rømming, null utslipp av lakselus og oppsamling av alt avfall, nedtrekk i biomasse ved dødelighet over 5 pst., at kommunenes inntekter fra havbruksfondet skal knyttes til bærekraftig oppdrett, en produksjonsavgift som premierer bærekraft, at slam fra havbruk tas i bruk som en ressurs, at landbasert oppdrett bare tillates på allerede nedbygde arealer, og et moratorium på torskeoppdrett til vi vet om det skader villtorsken eller ikke.

Det er en trist dag for oppdrettsnæringen at så lite av dette blir vedtatt. Flertallet nøyer seg med ett viktig skritt – en miljøfleksibilitetsordning. Der er forutsetningene som er knyttet til vedtaket, bra, men de er så vagt formulert – i kjent stil – at det blir veldig vanskelig å måle dem. Flertallet ber også om en vurdering av «om det er hensiktsmessig å sette en faglig basert grense for dødelighet i sjøfasen.» 65 millioner laks gjør sikkert et ekstra sprell av lykke over en slik formulering før de synker døde til bunns i merden.

Oppdrettsnæringens krise er politisk. Stortingsflertallet sitter fast i en forestilling om at det er god næringspolitikk å bagatellisere problemer og dempe krav, men det oppdrettsnæringen trenger, er høye miljø- og velferdskrav som premierer de gode og ambisiøse aktørene i næringen, som skaper marked og forbedret teknologi, og som gjør det ulønnsomt å ødelegge næringens omdømme.

Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønne og SVs forslag.

Presidenten []: Representanten Rasmus Hansson har teke opp dei forslaga han viste til.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Oppdrettsnæringen er viktig for Norge. Regjeringen ønsker at næringsaktivitet fra havbruksnæringen skal bidra til arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Samtidig må vi sikre god helse og velferd for oppdrettsfisken og ivareta miljøet, for veksten i næringen skal være bærekraftig. Min jobb er å sørge for at vi har et regelverk som legger til rette for dette. Oppdretterne har ansvaret for å etterleve gjeldende regelverk.

Næringskomiteen deler i stor grad de samme bekymringene jeg har om utfordringene havbruksnæringen står overfor. Fiskevelferden er ikke god nok, og dødeligheten er for høy. Dette er ikke i samsvar med det havbruket vi ønsker i Norge. Jeg enig i at det bør vurderes å sette en grense for dødelighet. Dette arbeidet er i gang, og regjeringen kommer tilbake til dette i dyrevelferdsmeldingen.

Jeg tror vi er enige om at vi først og fremst må rette reguleringen av havbruksnæringen inn mot påvirkningen havbruket har på miljø, natur, biosikkerhet og velferd. Videre må vi ta inn over oss at insentivstrukturen i trafikklyssystemet ikke har fungert som forventet.

Regjeringen ønsker å finne løsninger som kan stå seg over tid. Derfor vil regjeringen legge fram en melding med forslag til hvordan havbruksnæringen skal forvaltes i framtiden. Der skal vi bl.a. vurdere insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og produksjonsmetoder som fremmer mer miljøvennlig drift og bedre fiskehelse og -velferd. Innstillingen fra næringskomiteen viser at vi stort sett er enige om mye, og at det er flere som ser behov for å styrke insentivene for bedre drift.

Jeg har forståelse for at næringskomiteen er utålmodig. Vi må klare å finne løsninger på kort sikt som hjelper oss på veien til det langsiktige målet. Jeg vil derfor i løpet av 2024 sende på høring et forslag til en teknologinøytral ordning som gir oppdrettere mulighet til å unngå nedtrekk, mot at kapasiteten utnyttes i mer miljøvennlige anlegg. Målet er å øke investeringer i miljøteknologi som vil bidra til raskere omstilling av havbruksnæringen, og som igjen vil sikre framtidig aktivitet og verdiskaping.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Først vil jeg gratulere fiskeriministeren som nyutnevnt statsråd!

Det fiskeriministeren her sier, vil i så fall være et brudd med det Stortinget skal vedta i denne saken. Stortinget sier at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak i løpet av 2024. Det betyr ikke at regjeringen skal sende saken på høring.

Kan statsråden stå her og love at den saken vi nå diskuterer, den beslutningen Stortinget fatter i denne saken, om at en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning skal legges frem for Stortinget innen 31. desember, er noe statsråden vil stå ved?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg kan i hvert fall forsikre representanten om at jeg selvfølgelig skal følge opp Stortingets vedtak.

Når det gjelder miljøfleksibilitetsordning, er vi i veldig stor grad enige om viktigheten av den. Innstillingen fra næringskomiteen viser at det er behov for å øke insentivene for en mer miljøvennlig drift. Jeg skal som sagt følge opp de vedtakene som fattes her i Stortinget, og komme tilbake til Stortinget på riktig måte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Siden fiskeriministeren nå skapte veldig stor forvirring fra talerstolen, må jeg gjenta spørsmålet mitt.

Jeg trenger faktisk et klart løfte og en veldig tydelig tale fra statsråden, for næringen har ventet på den såkalte miljøteknologiordningen nå i et halvt år. Det ble varslet at den skulle komme i 2021. Dessverre har denne statsrådens to forgjengere brukt tre år og ikke klart å levere, men Stortinget skal nå igjen vedta – alle partiene på Stortinget bortsett fra Rødt – at regjeringen må komme tilbake til Stortinget i løpet av 2024. Kan statsråden bekrefte at saken ikke skal sendes på høring, men legges frem for Stortinget innen 31. desember 2024?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som sagt er jeg opptatt av å følge opp de vedtak som fattes her i denne sal. Det vil jeg også gjøre i denne saken.

Til det representanten spør om: Som sagt vil de vedtak som fattes her, bli fulgt opp, og så får vi eventuelt komme tilbake hvis det skulle bli forsinkelser, eller at det skjer noe jeg ikke har oversikt over per nå.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg må også si jeg syntes det var litt overraskende at statsråden skaper forvirring rundt akkurat dette, for det Stortinget ber om i vedtaksform – i morgen – er ikke at noe skal sendes på høring. Det er at noe skal komme tilbake til Stortinget i en sak i løpet av 2024. Det er veldig tydelig hva Stortinget ber om i det vedtaket som sannsynligvis fattes i morgen.

Jeg har lyst til å spørre om en annen ting. En del partier foreslår i dag en grense på 5 pst. nesten uten forbehold, altså at forhold utenfor oppdretters kontroll som gjør at dødeligheten periodevis kan være høy, ikke skal ha noen betydning. Det foreslås en konsekvent grense på 5 pst. – om det er hver lokalitet eller hver konsesjon er litt usikkert. Jeg lurer litt på om statsråden vil si hvilke konsekvenser det ville få om det forslaget fikk flertall.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg vil starte med å si at det er ingen tvil om at dødeligheten må ned, og at vi er nødt til å få dyrevelferden opp. Som jeg sa i mitt innlegg, vil vi komme tilbake med en dyrevelferdsmelding som også vil belyse det med dødelighet. Det er viktig å få fram at det ikke er alle oppdrettere som har så høye dødelighetstall som det er vist til, på rundt 15 pst. Som sagt er det selvfølgelig altfor høyt, men når ikke alle aktører har det, viser det også at det faktisk er mulig å få ned den dødeligheten.

Det er ulike grunner til dødelighet. Jeg tenker det er viktig at vi følger opp og sørger for at vi får ned dødeligheten. Derom er det ingen tvil. Jeg skal som sagt komme tilbake til hvordan innretningen for det blir, i dyrevelferdsmeldingen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det kan hende det er litt uventa for statsråden at vi frå Stortinget si side er så nær sagt mistenksame på smånyansar i formuleringane, men det har sin grunn. Det er rett og slett at vi i halvtanna år har opplevd å ha ein fiskeriminister som ikkje i det heile har vore interessert i å følgje opp Stortinget sine nesten likelydande vedtak frå 2023. Våren 2023 vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.»

Det gjorde ikkje regjeringa. Vi har ikkje sett snurten av den – om det er eit parlamentarisk uttrykk. Når Stortinget no på nytt ber om at den ordninga kjem i løpet av 2024, er det viktig for oss å vite om departementet er i rute. Har ein i alle fall kome så langt med oppdraget ein opphavleg fekk for halvtanna år sidan, at ein er klar med eit forslag ein eventuelt kan sende på ein rask høyringsrunde, og så leggje fram for Stortinget i løpet av 2024? Er oppfølginga av det opphavlege vedtaket våren 2023 komen så langt at det no er mogleg å få ei ferdig sak til Stortinget i 2024?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som sagt er jeg opptatt av å følge opp de vedtakene som fattes her i Stortinget. Som det blir henvist til, er det satt noen føringer for når det skal skje. Jeg skal informere og holde god dialog med Stortinget i den videre oppfølgingen, og jeg vil gjøre det som er mulig for at det skal kunne la seg realisere.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for det svaret. Eg trur i alle fall eg kan love at fleire parti kjem til å følgje det rimeleg tett opp i tida framover for å sjå om vi no har fått ein statsråd som har forstått kva Stortinget ber om, og har tenkt å følgje det opp.

Mitt andre spørsmål gjeld dødelegheit for oppdrettsfisk. Statsråden seier det er eit naturleg tema i den komande stortingsmeldinga om dyrevelferd. Eg vil stille eit litt enkelt spørsmål. I eit mindretalsforslag i dag ber Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne regjeringa om å kome med ei fagleg basert øvre grense for dødelegheit i sjøfasen som sikrar at krava i dyrevelferdslova blir ivaretekne for all fisk i oppdrett.

Ser statsråden i det heile nokon argument mot at det skal fastsetjast ei slik fagleg basert øvre grense? Er det nokon gode grunnar for ikkje å gjere det? Eg har respekt for at det å fastsetje prosenttal i dei grensene er noko ingen av oss kan gjere her i dag, men er statsråden einig i prinsippet?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg må bare gjenta og være tydelig på at det ikke skal være noen tvil om at dødeligheten må ned og dyrevelferden opp. Skal vi fortsatt kunne ha en vekst for havbruksnæringen, må den være bærekraftig, og da handler det om god fiskehelse og om fiskevelferd. Det er viktig for produsentene, for fisken i merdene og for villfisken.

Som jeg sa i mitt innlegg, er det i gang et arbeid med å sette en grense for dødelighet. Det er som sagt i gang, og vi skal komme tilbake til hvordan det vil lande, og hvilken innretning det får.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg vil gratulere statsråden med en fin jobb. Som alle andre politikere uttaler statsråden at dødeligheten i oppdrett er altfor høy. Det er den jo – nærmere 17 pst. i snitt. Det innebærer at det ikke er noen unnskyldning at noen oppdrettere har lavere dødelighet, for det er også oppdrettere som har innmari mye høyere dødelighet – unnskyld uttrykket, president.

Tiden går. Dette har vi visst lenge. Dødeligheten øker og øker og øker. Den ene statsråden etter den andre lar være å gjøre noe med det, og Miljøpartiet De Grønne og Venstres forslag om å sette en konkret grense blir nedstemt. Det vises til en stortingsmelding som skal komme en eller annen gang. I en stortingsmelding er det ikke nødvendigvis konkrete tiltak. Der er det vurderinger. Kan statsråden svare på når det vil bli satt en konkret, faglig basert øvre grense for dødelighet i oppdrett?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som sagt vil vi levere en melding, en dyrevelferdsmelding, og den kommer om ikke altfor lenge – før sommeren, hvis jeg erindrer rett. Jeg må ta et lite forbehold med tanke på min korte tid som utnevnt statsråd. I dyrevelferdsmeldingen er det som sagt ment å sette en grense for dødelighet, så det vil komme tilbake til Stortinget.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Olve Grotle (H) []: Det blir produsert ca. 1,5 millionar tonn laks i oppdrettsnæringa i løpet av eit år – god og sunn mat. Det gjev verdiskaping, og det gjev aktivitet og arbeidsplassar langsmed heile kysten.

Ein gong i tida, i alle fall for to år sidan, hadde vi også store vyar for at denne oppdrettsnæringa kunne vekse, og at ein – slik FN òg ber om – kunne produsere meir mat i havet. Det er nettopp der vi må hente mesteparten av den maten som ei veksande befolkning i verda treng, og då mest frå oppdrett. Desse vyane har forsvunne. Vi fekk lakseskatten. Det tok all merksemd, og det blei ein negativ diskusjon.

Vi har dessverre kunna konstatere at regjeringa har hatt manglande oppfølging både når det gjeld landbasert oppdrett, når det gjeld havbruk til havs, og når det gjeld teknologiløysingar. Når dette i tillegg blir overskygga av store, reelle utfordringar i havbruket knytte til dødelegheit og miljø, har det på sett og vis vore to tapte år i den offentlege debatten om havbruk. Men no ser eg ei lita lysning, for no har altså eit fleirtal kome fram til at ein vil påleggje regjeringa å kome med ei miljøteknologiløysing.

Miljøteknologiordninga var ei ordning som den førre regjeringa lanserte i 2021. Ho låg to år i regjeringskontora før ho blei send over til havbruksutvalet, der ho hamna i havbruksutvalets rapport 28. september i fjor – då omdøypt til miljøfleksibilitetsordninga, sjølv om det også er reelle endringar. No har fleirtalet samla seg om at ein skal leggje fram dette forslaget innan utgangen av året – slik forstår eg det også, minister – og det er godt nytt.

Etter nyleg å ha vore på sjømatmessa i Barcelona var det éin ting havbruksnæringa sjølv tok opp, og det var nettopp kor positivt og bra det var at vi no fekk denne miljøfleksibilitetsordninga. Eg går ikkje inn på dei enkelte elementa i ho, men eg berre nemner at det at ho skal vere miljøteknologinøytral, er eit viktig poeng, for elles kan vi risikere at vi politikarar i vår visdom fastset noko som i ettertid viser seg ikkje å vere det smartaste, og det må vi unngå.

Irene Ojala (PF) []: Jeg sitter fortsatt ikke i næringskomiteen, men siden jeg var med på å vippe laksesaken 31. mai i fjor, skal si jeg si noen ord.

Enigheten vi da kom fram til, var mellom de to regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet på den ene siden, og Venstre og Pasientfokus på den andre. Rødt stemte subsidiært for forslaget.

I avtalen vi inngikk med regjeringen, lå det fire konkrete anmodningsvedtak om skjerpet fiskevelferd og raskere omstilling til et mer bærekraftig havbruk. Disse anmodningsvedtakene var svært viktige, bl.a. fordi omfanget av laksedød i oppdrettsanleggene langs kysten var stigende, og det økte kraftig i 2023. Til sammen ble det innrapportert hele 65 millioner døde lakseindivider ved norske anlegg, og det utgjør en gjennomsnittlig dødelighet på godt over 15 pst., ifølge Havforskningsinstituttets uttalelser til NTB i februar i år.

De avtalene vi inngikk, var ganske klare på at man skulle sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet skulle være på plass ved auksjonsrunden i 2024. Det skulle innføres en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres ved lukkede anlegg, og – for å nevne det tredje – det skulle legges fram et forslag om miljøteknologiordning i løpet av 2023.

Deretter hørte vi ingenting fra regjeringen. Ved årsskiftet begynte vi å etterlyse svar, og da fikk vi i mars et forslag om at det ikke kunne innfris før i 2025. Det er uakseptabelt av en regjering. Når jeg inngår avtaler, holder jeg de avtalene, og det forventer jeg også blir gjort i denne sammenhengen. Det må i det minste være et krav at regjeringen vet konsekvensene av avtaler når de skrives under på.

Jeg er veldig glad for at Miljøpartiet De Grønne la fram det forslaget vi i dag behandler, om rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise. Det rare er at samtidig som regjeringen forhandlet med Venstre og Pasientfokus om anmodningsvedtaket de ikke hadde innfridd, og som de skjøv foran seg til 2025, klarte altså andre partier på Stortinget, gjennom et Dokument 8-forslag fra Miljøpartiet De Grønne, å forhandle seg til en betraktelig bedre avtale som regjeringen nå må forholde seg til. Det er godt jobbet av næringskomiteen, men jeg må bare si at min tillit til regjeringen har fått en kraftig ripe i lakken. De forslagene vi stemmer over i morgen, må følges opp av samtlige i denne salen som er med på å stemme for dem. Hvis ikke kan dette gå riktig galt for næringen. Jeg kan ikke skrive «Irene Ojala, Pasientfokus» på noe som ikke blir innfridd, det må være helt klart.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 30. april
Forrige kapittel
Neste kapittel