Margret Hagerup (H) [13:12:28]: Jeg vil takke både forslagsstillerne og komiteen for godt arbeid i denne saken, en spennende og viktig sak.

Det er bra at komiteen er samstemt om behovet for å styrke arbeidet med veiledning til barnehage- og skoleeiere om etterlevelse av personvernregelverket, men det er synd at regjeringspartiene ikke er tydeligere på behovet for et filter. Høyre mener – i likhet med forslagsstiller Kristelig Folkeparti – at dette bør innføres, og vi stiller spørsmål ved om det at det skal anbefales sterkt, er et tydelig nok signal og god nok handlingskraft. Kommunene har lenge etterspurt et bedre nasjonalt rammeverk fordi det er krevende å gå opp grensegangene alene.

Digitale enheter skaper utfordringer som må løses, og også muligheter vi må gripe. Som politiker bekymrer det meg at debatten om skolen i stor grad ser ut til å skulle løse mange av foreldres utfordringer på hjemmebane, og at den polariseres unødig. Skjermbrukutvalget har så langt konkludert med at det finnes lite forskning om bruk av ulike digitale læremidler, og at mye av forskningen som foreligger, omhandler bruk, tid, sted og rom. Det er forskjell på om en iPad brukes som en hammer, til å se på YouTube eller til å lese inn leseleksen.

På sitt beste kan et læringsmiljø hvor digitale ressurser omformer undervisningen, få fram elevenes kreative sider og bidra til å fremme kritisk tenkning, selvregulert læring og variert undervisning. I læreplanene fra 2020 tydeliggjøres det at elevene ikke bare skal bruke digitale verktøy, men også ha en kritisk holdning til dem, og lesing og skriving skal gjøres både analogt og digitalt.

Debatten om læring i skolen bør omhandle hvordan en etablerer differensierte undervisningsformer hvor alle typer analoge og digitale verktøy har en plass i undervisningen, snarere enn å handle om hvorvidt en skal innføre ulike digitale læremidler i skolen. Vi mener at valg av læremidler må basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger av hva som best fremmer læring.

Høyre er enig med Skolelederforbundet i at det må være opp til skoleeier og -ledere sammen med faglærere å avgjøre hvilket behov den enkelte skole har for læremidler. Det er store forskjeller i landet på hvor mye trykte og digitale læremidler skolene har. Det kan imidlertid være en utfordring at skoler ikke har ressurser til å få tilgang til et mangfold av læremidler. Det er den enkelte skoleeiers ansvar å prioritere, og det må være en klar plan for behov for læremidler, bruk av disse, og hvordan de innføres og tilgjengeliggjøres.

Videre ber vi, sammen med Kristelig Folkeparti, regjeringen om å legge fram en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen, både for lærerutdanningene og for videreutdanningen, slik at de har kompetanse til å ta i bruk et mangfold av læremidler.

Høyre deler Skolelederforbundets syn når de skriver i sitt høringssvar at vi skal åpne dørene mot framtiden, ikke lukke dem. Det håper jeg ministeren og regjeringen er med på, og sørger for at barn og unge får et best mulig tilbud i norske klasserom i årene framover.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:15:44]: Digitalisering og teknologi har definitivt kommet for å bli. Samtidig har vi tydelig kunnskap om hva fysiske læremidler betyr for læring. De digitale verktøyene, som i økende grad inkluderer kunstig intelligens, brukes bedre om vi har lært hva og hvordan vi løser ulike oppgaver, før vi tyr til digitale og teknologiske hjelpemidler som gjør at vi kan løse dem raskere eller automatisk.

Lesing og leseferdighet er i høyeste grad en veldig viktig problemstilling i denne sammenhengen, hvor det bl.a. er grunn til bekymring for hvor mye små barn leser, og hvor mye barn leser sammen med foreldrene sine. Vi vet også at det er viktig å bli introdusert for lesing og leseglede tidlig, og at det bidrar til en god og sunn utvikling av fantasi, interesse og nysgjerrighet hos barn og unge.

Forslagsstillerne er opptatt av ulike problemstillinger i dette Dokument 8-forslaget. Jeg nevner bl.a. læremidler, skolebibliotek og filter for å filtrere hva som kommer på skjermene til elevene i norsk skole. Regjeringen er så i aller høyeste grad i gang med å ta tak i disse problemstillingene, noe jeg regner med at også saksordføreren vil komme inn på. Vi venter nå med spenning både på stortingsmeldingen om trygg, digital oppvekst, som ligger under Barne- og familiedepartementet, og selvsagt på digitaliseringsstrategien, som Digitaliseringsdepartementet holder i.

Her er det mange store, tunge, parallelle prosesser som også berører kunnskapsfeltet, men kunnskapsministeren er selvsagt vår statsråd, som holder i problemstillingene for elevene og norsk skole sin del.

Stortinget legger i dag opp til vedtak knyttet til å styrke veiledningen for barnehage- og skoleeiere om å etterleve personvernregelverk for å hindre misbruk av barn og unges personopplysninger, og i tillegg anbefale å følge opp barnehage- og skoleeiers bruk av Kripos' blokkeringsfilter eller vurdere andre filtre. Det er dette det ligger an til flertall for i dag. Ellers vil jeg si at Senterpartiet ikke støtter det løse forslaget eller de andre forslagene som er fremmet, men vi ser fram til at regjeringen fortsatt gjør en god innsats på dette feltet og har dette i de tryggeste hender.

Elise Waagen (A) [13:18:25] (ordfører for saken): Det er en samstemt komité som understreker i innstillingen at det er viktig at det finnes både digitale og trykte læremidler i skolen. Digitaliseringen i norsk skole har gått raskt, og i grunnskolen har nesten hver eneste elev en digital enhet som man enten bare har på skolen, eller også får sendt med seg hjem.

Det er en samstemt komité som understreker lærernes metodefrihet om at det er læreren som skal kunne velge det læremiddelet som gir mest læring. Jeg vil nå gå over til Arbeiderpartiets innledning i saken, men jeg vil understreke at jeg er glad vi har hatt en god behandling i komiteen, og at forslagsstillerne har reist denne saken.

Norge er på topp i OECD når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Jeg er glad for at vi har en regjering som har satt dette på dagsorden nettopp for å løfte læringen og trivselen i skolen. Det er et problem når digitaliseringen har gått så langt at man for enkelte klasser ikke nødvendigvis har lærebøker, men kun får utlevert digitale enheter. Det er ikke en reell metodefrihet for lærerne da man blir henstilt til å bruke det man har tilgjengelig.

Det er grunnleggende bekymringsfullt når vi ser resultatene av PISA- og PIRLS-undersøkelsene, der vi gjør det dårligst på leseglede av alle de 65 landene som deltok. Det burde det ikke være grunn til. Vi burde ha de beste forutsetninger for å kunne ha elever som scorer på topp i verden.

Nettopp derfor er jeg så glad for at vi har en regjering som har tatt initiativ til å få en riktig balanse mellom skjerm og bøker i skolen. Denne regjeringen har styrket midlene til trykte lærebøker, selv om det egentlig er skoleeiers ansvar. Vi har styrket pengene til Nasjonalt lesesenter, kompetansetiltak for lærere, leselystprosjekter og skolebibliotekene, og om ikke så lenge kommer det en ny leselyststrategi. Det er helt nødvendig når vi nå ser hvordan det står til i norsk skole.

Jeg er glad for at vi i dag har en innstilling som viser at vi får flertall for en sterk oppfordring og henstilling til at kommunene må ha trygge filtre på enhetene man gir til sine unger. Kripos har utformet et filter, og selv om det ikke er noen garanti, burde det i hvert fall være et minimum når vi nå gir enheter til våre unger, å sørge for at de er trygge. Derfor er det bra at dette forslaget får flertall i salen i dag, i tillegg til en henstilling om personvern for ungene våre.

Grete Wold (SV) [13:21:32]: Det er vel få saker om skole som har fått mer oppmerksomhet enn dette med skjerm i skolen og den utviklingen vi har vært med på de siste årene. Ofte blir diskusjonene noe unyanserte, og de blir lett preget av et ja eller nei til skjerm i skolen. Det er viktig at denne debatten tas med innestemme, og at vi baserer oss på fakta, på erfaringer og på den virkeligheten vi lever i.

Vi har blitt et høyst digitalt samfunn, kanskje også litt mer enn vi har godt av. Det er derfor ikke vanskelig å møte forslagstillerne på ønsket om en økt satsing på bøker i skolen. Uansett hva vi måtte mene om skjermen, er det helt nødvendig at lærerne har gode læremidler tilgjengelig. Vi trenger fortsatt boka. Vi trenger å få opp leselyst og leseevne og fortsatt klare å konsentrere oss om lengre tekster. Våre elever nå er framtidens studenter, og de må kunne tilegne seg ferdigheter som trengs.

For å få til en bedring her må skolebibliotekene framheves. Det er hevet over enhver tvil at et godt bibliotek på skolen som er lett tilgjengelig og har gode lokaler, godt utvalg og ikke minst en kvalifisert bibliotekar, er gull verdt for å sikre at barn og unge skal bli glad i å lese. I tillegg har det selvsagt en sosial gevinst.

Læreren er nøkkelpersonen i skolen. En kvalifisert lærer som har det teamet og de støttefunksjonene hen trenger rundt seg, er nettopp den løsningen vi ser etter. Læreren kjenner sine elever, kjenner fagstoffet og har en utdannelse som sikrer at valg av læremiddel og metode kan og må tas i samspillet mellom elev og lærer.

Den digitale utviklingen har gått fort, og raskere enn vi har klart å henge med, men det betyr ikke at motstand mot å følge utviklingen vil gjøre det bedre. Tvert imot er det nettopp økt kunnskap, økte ferdigheter og det å sette læreren og skolelederen i stand til å ta disse valgene som sikrer en adekvat opplæring – en opplæring som ruster elevene til å håndtere en digital verden, men også har med seg grunnleggende ferdigheter i språk og matematikk, Noe kan kun læres i trykte bøker, annet kun på en digital enhet. Det ene kan ikke gis forrang. Utdanningsforbundet skriver i sitt høringsinnspill: «Tanken om at én type læremidler er ‘det sentrale’ – og andre er usentrale eller mindre sentrale – er uheldig.» Læreren vil ha en kombinasjon, en miks av analoge og digitale læremidler. Læreren vil ha metodeansvar og bestemme hvilke læremidler som egner seg best.

Til slutt: Det er mye som må reguleres i dette markedet. Det å sikre filtre som skjermer barna våre mot skadelig innhold, er vi selvsagt enige om, og at personvernregelverket skal sikres også for barna våre, er helt åpenbart. SV er glad for at de forslagene får flertall i dag. SV kommer ikke til å støtte det løse forslaget om at vi skal bestemme politisk hvilket læremiddel som er mer sentralt, som kom fra Kristelig Folkeparti i dag.

Grete Wold (SV) [13:24:24]: Det vil representanten.

Hege Bae Nyholt (R) [13:24:43] (komiteens leder): «Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole» skrev en tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i en kronikk. Mangel på lærebøker har over tid ført til en praksis med klipp og lim og sekken full av løse ark. Og mellom krøllete ark, kladdebøker og gamle matpakker ligger iPaden, som for en del skoleeiere kan framstå som løsningen på nettopp mangel på lærebøker – ene og alene.

iPad og andre skjermløsninger er læremidler på lik linje med andre, men det er bekymringsfullt at skjerm fortrenger bok. Vi skal ikke frykte den digitale utviklingen, digitale læremidler har vært og er til god hjelp og støtte for både elever og lærere, men det er all grunn til å være kritisk.

Vi i Norge er på OECD-toppen når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Mange elever rapporterer at de blir distrahert når de jobber på skjerm, og flere forskere har tatt til orde for at vi husker bedre når vi bruker penn og papir framfor tastatur og mus.

I dag er Verdens bokdag, og det passer godt at vi har denne debatten i dag. Vi vet at trang kommuneøkonomi fører til at elever sitter med gamle, utdaterte klassesett. På en barneskole jeg vet om, hadde halve klassen fått nye bøker i samfunnsfag, mens den andre delen hadde lærebøker hvor det sto at ytterst til venstre var Rød Valgallianse. Det begynner å bli en stund siden jeg var med og oppløste det partiet.

I møte med utdaterte og slitte bøker skjønner jeg godt at lærere velger digitale løsninger, men det er ikke godt nok. Digitale læremidler må være et valg, ikke en nødvendighet i mangel av oppdaterte og nok bøker. Derfor fremmer Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa føreslå ei kraftig auke i middel til trykte lærebøker i statsbudsjettet for 2025.»

Vi mener også at det må være trygt for barna våre når de bruker digitale læremidler. Derfor har vi gått inn i flertallsmerknaden om at man anbefaler å følge opp filtre.

Ned en trapp på Gamlebyen skole ligger det en helt annen verden. Der er hyllene fylt av bøker, det er myke stoler og puter som innbyr til å krølle seg sammen, mens Albert, Fantorangen og Alveprinsen ser ned på deg. Elisabeth og hennes team av bibliotekassistenter sørger for at det er hyggelig å være der, og at bokhyllene inneholder bøker som frister. Her er det både klassikere som de fleste av oss har lest, og helt nye bøker som ingen av oss har åpnet permene på.

Dessverre er ikke alle landets skoleelever like heldige som elevene på Gamlebyen skole. Vi har lyttet til Norsk Bibliotekforening, Aksjon skolebibliotek og NFFO, og alle peker på at dagens tilbud er svært varierende, og at formålet i forskriften ikke er tydelig nok. Vi har i vårt alternative statsbudsjett lagt opp til økning, og jeg er overbevist om at bedre og mer aktive skolebibliotek vil spille en avgjørende rolle i å styrke leselysten og lesekompetansen i skolen. Derfor har vi også fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa føreslå ei betydeleg auke i middel til skulebiblioteka i statsbudsjettet for 2025 for å styrka trykte bøker sin plass i opplæringa.»

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Himanshu Gulati (FrP) [13:27:58]: Jeg vil først berømme forslagsstillerne for at de tar opp en viktig problemstilling. Digitale virkemidler er et tegn på samfunnets framgang og kan gi både store muligheter og fortrinn. Samtidig er det viktig med en balanse og vurdering av hva som gir pedagogisk gevinst. Bruk av fysiske skolebøker er viktig for barns evne til å lese og ikke minst for forholdet til andre virkemidler enn digitale skjermer, for digitale virkemidler dominerer så mye av livene våre på andre områder enn i skolen. Fremskrittspartiet har også tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til kjøp av skolebøker i noen tilfeller kan være medvirkende til økt skjermbruk i skolen. Det mener vi i så fall er feil grunn til å øke bruken av digitale virkemidler i skolen.

Fremskrittspartiet er opptatt av en forskningsbasert og erfaringsbasert tilnærming til dette spørsmålet. Vi må være varsomme med radikale omlegginger i komplekse systemer, som skolen. Den siste PISA-målingen viste et fall i elevenes beherskelse av matte, lesing og naturfag. Det er nok en rekke sammensatte årsaker til dette, men økt bruk – eller kanskje viktigere: feil bruk – av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og lesing trekkes fram som én av faktorene.

Tilgjengelig forskning viser at skolebøker fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene bedre. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett fører til distraksjoner, kan skolebøker gi mer fokuserte og uavbrutte leseopplevelser. Flere studier har indikert at dybdelesing er mer effektivt når det blir brukt skolebøker – sammenliknet med digitale skjermer.

Det er også forskere som viser hvordan det å lese fra bøker er med på å øke elevenes leseforståelse og konsentrasjon. Poenget er at digitale virkemidler er positivt, men må brukes med pedagogisk begrunnelse, slik at de digitale virkemidlene ikke blir en distraksjon, men faktisk bidrar til økt læring. Brukt riktig er slike virkemidler veldig bra.

Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet i tidligere forslag har vist til at det kan være fornuftig med en melding med en mer helhetlig og gjennomtenkt strategi for hvordan digitale virkemidler skal brukes, slik at vi bruker dem riktig og det ikke går ut over fokuseringen, konsentrasjonen og leseopplæringen i skolen. Vi mener fortsatt det vil være en god idé.

Abid Raja (V) [13:31:05]: Opplæringsloven er tydelig på at skolen skal åpne dørene mot verden og framtiden. Da blir det store spørsmålet om dette forslaget bidrar til å gjøre nettopp det. Hvis vi skal lykkes med å sørge for at skolen åpner dørene mot verden og framtiden, må skolen også reflektere det samfunnet elevene er en del av. Det livet og arbeidslivet elevene møter, er ikke utelukkende basert på trykte bøker og fysiske læremidler.

Vi i Venstre har stor sympati for at forslagsstillerne er opptatt av skolebibliotekene og bekymrer seg for elevenes læring, men vi er også bekymret for at debatten rundt digitale hjelpemidler i skolen blir polarisert, litt svart-hvit. Den blir litt tabloidisert og føres gjerne av oss politikere på en måte som antagelig ikke kommer verken elever, lærere, skolen, arbeidslivet eller framtiden til gode.

Vi i Venstre er bekymret for en polarisert debatt som oppfattes som et spørsmål om hvorvidt man skal bruke det som omtales med samlebetegnelsen «skjerm i skolen», og som en konsekvens av det utgangspunktet skal det hoppes til konklusjoner kanskje uten at man lener seg på den kunnskapen vi har om hvilken rolle digitale hjelpemidler allerede har i skolen og ikke minst kan ha i skolen i framtiden.

Jeg vil kanskje si at det også inkluderer statsråden, som innimellom har kommet med utspill om dette der man nærmest resolutt sier at man skal redde skolen gjennom å håndheve mobilforbudet. Samtidig vet vi at det er en del fagfolk som jobber med hvordan man kan bruke digitale læremidler i skolen, hvordan de kan være en del av undervisningen når de også er et forstyrrende element og således som en konsekvens ikke hører hjemme i undervisningen.

Skjermbrukutvalget har konkludert med at det så langt finnes lite forskning om bruk av ulike digitale hjelpemidler, og mye av forskningen som foreligger, omhandler bruk, sted, tid og rom. Som representanten Hagerup sa, er det f.eks. forskjell på om en iPad brukes til å se på YouTube eller til å lese inn en leselekse.

I likhet med Kristelig Folkeparti heier vi i Venstre fram skolebibliotek og valgfrihet i læremidler som er tilpasset fag, den enkelte elev og læringsmålet som ligger foran barn og unge. Slutningen om at vi skal hoppe til en forenklet løsning der den såkalte skjermen skal få skylden for det meste som er galt i norsk skole, der fagfolkene i skolen skal være fratatt friheten til å planlegge og gjennomføre undervisningen i klasserommet, og der klasseledelsen dermed også blir detaljstyrt fra denne talerstolen på Stortinget, er vi i Venstre derimot ikke med på.

Jeg hadde en fin prat med en skoleleder for en tid tilbake. Han sa det fint: Vi går rundt med verdens beste maskin i lomma, med enormt potensial, og så har man resolutt bestemt seg for at det er et stort problem.

Derfor mener Venstre at valg av læremidler bør basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger, og vi har tillit til at lærerne bruker det læremiddelet som best fremmer læring.

Jeg tar opp de forslag Venstre er en del av.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [13:34:29]: Jeg vil først takke Kristelig Folkeparti for å ha fremmet dette forslaget og statsråden for det viktige arbeidet som statsråden har gjort på dette feltet de siste månedene. Det er bra, men vi må gjøre mer. Vi er, i likhet med Kristelig Folkeparti, bekymret for at digitaliseringen i skolen har løpt løpsk, selv om intensjonene har vært gode. Barna våre er rett og slett blitt et eksperiment, og det kan vi ikke fortsette med.

Vi vet at mange foreldre sliter med å sette grenser for barna når iPaden blir med hjem i skolesekken. Det er vanskelig å vite hva de ser på YouTube, eller hva de googler. En foreldreundersøkelse gjort av Climbr viste at det ved nesten alle skoler var mulig for barn å få opp skadelig innhold som vold, porno, selvmord og dyremishandling. Det er sjokkerende, og vi kan ikke ha det sånn.

Jeg er glad for at det i dag blir flertall for sterkt å oppfordre alle skoleeiere til å bruke Kripos' overgrepsfilter. Det er utrolig at så mange som en av tre kommuner ikke benytter seg av det, og det bør ikke være valgfritt. Det kan ikke være slik at det er ren bingo om barn får tilgang til skadelig innhold på skjermene sine eller ikke. Dette forslaget handler om trygghet, og en garanti for denne tryggheten er et filter.

Miljøpartiet De Grønne er også glad for at en enstemmig komité går inn for å styrke veiledningen til barnehage- og skoleeiere for å hindre misbruk av barns personopplysninger. Vi vet at dette skjer i stort omfang, og at data brukes til å skreddersy reklame rettet mot barn og unge. Det betyr at jenter kan få opp reklame for slankepiller eller kosmetisk kirurgi, og det kan bidra til å forsterke et usunt kroppspress.

Dette er en start, men vi kan og bør gjøre mer. Det må stilles krav til leverandørene, slik at enhetene leveres med filtre mot skadelig innhold, og det kan ikke være opp til kommunene alene. Jeg mener at kommunene bør pålegges blokkeringsfilter. Tilsynet må styrkes, slik at loven som beskytter barn mot reklame, håndheves bedre. Inntil dette er på plass, mener vi at praksisen med hjemsending av digitale enheter må avsluttes.

Ett år er langt i et barns liv, og vi kan ikke vente på flere utredninger før vi tar grep. Derfor stemmer Miljøpartiet De Grønne i dag for et krav om Kripos' blokkeringsfilter, for en forpliktende plan for opplæring av lærere, for mer midler til lærebøker og til skolebibliotek og for at trykte læremidler skal være det sentrale læremiddelet i skolen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:37:33]: Først vil jeg takke komiteen for både en god innstilling og gode innlegg. Jeg er stort sett enig i det meste som blir sagt.

Som nevnt er det verdens bokdag i dag. Jeg synes det er litt fint at vi har denne debatten parallelt med det, selv om tallene som kom fram i dag, er ganske bekymringsfulle. I 2017 leste 93 pst. av foreldrene for barn under 10 år. I 2021, som er sammenligningsåret, var det bare 75 pst. som leste for ungene sine. Det er en trend i samfunnet som jeg synes er bekymringsfull.

Grunnen til det er at det påvirker både forståelse og ordforråd, men også læring i senere instans. Derfor har Kristelig Folkeparti, da vi fremmet dette forslaget, bygd forslaget på tydelig forskning og den kunnskapen vi har, som viser veldig tydelig at for mye bruk av skjerm, spesielt til langlesing, påvirker muligheten for å lære og resultatene. Som flere har vært inne på, har vi dessverre hatt en nedgang i resultatene i PISA-undersøkelsen på både matte, naturfag og lesing, noe som er ganske dramatisk, og som er dårligst i Norden.

Kan jeg stå her og si at det er på grunn av økt skjermbruk? Nei, jeg kan ikke si det eksplisitt, men tallene fra PISA er veldig tydelige på at det er en sammenheng mellom mye skjermbruk og dårlige resultater. De landene som bruker mindre skjerm, får bedre resultat. Jeg skal ikke trekke konklusjonen fullt ut, men det er ingen tvil om at det i alle fall i en del sammenhenger er viktig at man har lærebok. Det er, som mange har vært inne på, mange skoler som dessverre ikke har muligheten til å velge mellom skjerm og lærebøker. Det er det dette forslaget handler om – det handler om en kraftig økning i midler til trykte læremidler.

Jeg kan ikke unngå å ta en liten sving innom min gode kollega Abid Raja, for Venstres søsterparti har skolestatsråden i Sverige, og de har gått tydelig inn for å bytte ut skjerm med perm. Hvert år skal de bruke en halv milliard kroner. Sammen med Kristdemokraterna og Moderaterna mener de det er et stort behov for å få en økning i trykte lærebøker, fordi det er klokt, fordi forskningen viser det, og fordi kunnskapen viser det. Så til min gode medkollega: Et kunnskapsparti skal bygge på den kunnskapen.

Styrking av både lærebøker og skolebibliotek er viktig med tanke på den lesingen som jeg var inne på i starten – det handler om å ha både gode bøker og tilrettelagte bibliotek, men også å ha ansatte som kan hjelpe ungene med å finne de gode bøkene og skape leseglede og leselyst.

For å hoppe raskt inn på filter og personvern er jeg veldig glad for at komiteen tar noen skritt i riktig retning. Når det gjelder digital trygghet, er jeg også veldig spent på den meldinga som er blitt nevnt, og som forhåpentligvis kommer i høst, der regjeringa varsler gode tiltak når det gjelder regulering på sosiale medier. Jeg vil bare understreke at når det gjelder filter, gjorde en tidligere kunnskapsminister en god jobb med å skape en veileder. Men tallene viser at den ikke blir brukt nok. Derfor må et forbud til. Sammen med slike tiltak må vi ha opplæring av ungene for at de lærer å håndtere det på en god måte.

Med tar jeg opp forslaget som Kristelig Folkeparti har i saken.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:40:56]: La meg først få gratulere alle sammen med Verdens bokdag. Jeg synes det er passende for i dag, for lærebøker, læremidler og digitalisering av skolen er tema som med rette opptar mange av oss. I regjeringen står arbeid med dette høyt på vår agenda.

Mine alarmklokker har for lengst begynt å ringe, for norske barn leser både mindre og dårligere enn før. I desember fikk vi, som flere har vært inne på, en nedslående PISA-undersøkelse, som viste stor tilbakegang i leseresultatene til norske elever, og PIRLS-tallene, som viser at norske elever har lavest leseglede av samtlige 65 land som er med i undersøkelsen. Dette er alvorlig, og det er en utvikling vi må og skal snu. Men det krever ny mobilisering rundt læring, rundt lesing og rundt konsentrasjonen i skolen. Regjeringens mål er at flere elever skal lære både mer og bedre, og da trenger vi krafttak for lesing.

Når vi gjør ungene våre til gode lesere, gir vi dem også bedre muligheter til å leve livet de ønsker. Gode lesere lærer mer, de uttrykker seg bedre og deltar mer aktivt i samfunnet vårt. Denne våren legger vi fram en ny leselyststrategi, som skal bidra til å løfte lesegleden hos ungene våre. og i statsbudsjettet for i år bevilger vi 20 mill. kr ekstra til å styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon. Vi har økt støtten til skolebibliotekene i flere omganger, der vi i år gir totalt 30 mill. kr, og i 2023 ga vi Nasjonalt lesesenter et engangstilskudd på 10 mill. kr.

Våre unger møter en helt annen verden enn den vi vokste opp i. Kampen om oppmerksomheten og konsentrasjonen blir stadig hardere, både i og utenfor klasserommet. Gjennom skjermbrukutvalget er vi i gang med å finne en bedre balanse mellom skjerm og bok og mellom penn og tastatur. Skjermen skal ha en plass i skolen, men kun – kun – når den gir god læring, og vi skal være bevisst på når vi bruker hva. Utvalgets konklusjoner kommer i november, men allerede før jul pekte de på noe viktig i sine temanotater. Sammenlignet med skjerm øker leseforståelsen betraktelig – betraktelig – på papir når man leser lengre og komplekse tekster. La meg derfor være klar: Vi må få flere fysiske lærebøker inn i skolen, og i fjor bevilget regjeringen et større beløp til nettopp det.

Norske skoler skal være et sted der elevene våre lærer, mestrer, trives og utvikler seg i et trygt skolemiljø. La det ikke være noen tvil: Digitale eller analoge verktøy – det skal alltid være elevenes læring som står i sentrum.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:55:09]: Nå har mange vært innom at det er verdens bokdag i dag, og det er flott. Det gleder jo oss i Høyre at statsråden nå sier hun skal ta et krafttak for lesing, for i mange, mange år har regjeringspartiene kritisert Høyre for et snevert kunnskapssyn, så det er flott at også regjeringspartiene nå tar inn over seg hvor viktig det å kunne lese er for å åpne kunnskapsuniverset.

Representanten Hagerup har tidligere referert til et brev som alle vi i komiteen har mottatt i dag, og jeg velger å referere noe fra det. Det er altså Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget og KS som ønsker seg en god og åpen debatt om bruken av digitale verktøy i opplæringen, og de skriver:

«Vi ønsker at alle som er kritiske til bruken av digitale verktøy i skolen også skal anerkjenne og berømme de gode, etiske og pedagogiske valgene som tas i bruken av digitale verktøy i opplæringen.»

Videre skriver de:

«For det ligger en strategi bak innføringen av digitale hjelpemidler i undervisningen. I stortingsmelding 23 (2012/13) ble «Digital agenda for Norge» vedtatt i Stortinget.»

Det var altså under Stoltenberg-regjeringen. Så skriver de:

«Strategier og retning ble staket ut, og i st mld 27 (2015/2016) «Digital agenda for Norge» ble det presentert fem prinsipper for hvordan vi skulle arbeide med digitalisering.»

De skriver også:

«Dersom en tar innover seg at våre nasjonale politikere både har gitt overordnet retning for samfunnet, strategi og retning for skoler og barnehager, blir spørsmålet hvor det har vært «hodeløst»?»

I debatten tidligere her i dag har man vært innom at ansvaret for digitalisering av Norge, også norske skoler, er fragmentert. Det påligger både familie- og kulturkomiteen, kommunal- og digitaliseringskomiteen og selvfølgelig Kunnskapsdepartementet et stort ansvar, men jeg vil jo si at kunnskapsministeren har et stort ansvar i å balansere debatten. Det handler om framtiden vår.

Statsråden sa at som politiker må hun balansere og se på den samfunnsmessige helheten når hun gjør sine vurderinger. Da er mitt spørsmål: Når vi oppfatter det sånn at skjermen i størst mulig grad skal ut av skolen og bøkene skal inn, hvordan ønsker statsråden da å bidra til at framtidens industriarbeidere, som kommer ut i en heldigital industri, skal være forberedt på sin arbeidshverdag?

Øystein Mathisen (A) [13:58:29]: En god skole, der alle unger lærer, trives og opplever mestring, er vel målet for oss alle når vi diskuterer skolepolitikk. De siste ti årene har det skjedd mye innenfor digitalisering i norsk skole. Jeg gikk selv ut av ungdomsskolen i 2007, og skolehverdagen jeg hadde da, er svært annerledes enn den skolehverdagen elever har nå. Mulighetene for å hente inn kunnskap er mye større, men det kommer også med store utfordringer. Kritisk tenkning og kildekritikk er blitt viktigere og mye mer utfordrende. Samtidig ser vi en bekymringsfull nedgang i norske elevers resultater innenfor lesing.

Etter åtte år med Høyre har vi fått noen svake PISA-resultater som viser at leseferdighetene til norske elever har gått ned. Lesing er en grunnleggende ferdighet og nøkkelen til å lykkes i mange fag. Derfor er en god balanse mellom fysiske bøker og digitale læremidler svært viktig. Når vi hører historier fra mange skoler om lærere som sier at de har nesten ikke – eller ingen – fysiske bøker i klasserommene sine, er det vanskelig å si at man har en reell mulighet til å velge hvilke læremidler man skal gi ungene.

Dette har vi lyst til å gjøre noe med. Det handler om å oppnå balanse, ikke at de fysiske lærebøkene skal ta helt over. Og hvis man ser på de store midlene som bevilges fra alle kommuner og fra oss her nasjonalt, ser man at det vi gjør, er helt nødvendig. Det er ikke en radikal endring som drastisk kommer til å endre balansen der ute, men det kan oppnås balanse i norsk skole.

Regjeringen har gjort mange tiltak i det siste for å styrke lesing og for å gi reell mulighet til å bruke varierte læremidler. Ministeren gikk igjennom noen, og jeg skal gjenta fort: Vi har gitt 20 mill. kr til å styrke elevers leseferdigheter og lesemotivasjon, samtidig som det senere i år kommer en leselyststrategi. Nasjonalt lesesenter har fått 10 mill. kr i en engangsbevilgning. Man har økt bevilgningen til skolebibliotekene, som nå får 30 mill. kr totalt. Regjeringen har også styrket Kulturrådets skolebibliotekordning. Man har gitt 15 mill. kr til et målrettet forskningsprosjekt på kunnskap om digitale læremidler i skolen, samtidig som man har nedsatt et skjermbrukutvalg, og regjeringen har bevilget 115 mill. kr til fysiske lærebøker i skolen i revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Det er viktige tiltak og reell satsing for å ha både fysiske og digitale læremidler. Mange har startet sine innlegg med å nevne at dette er bokdagen. Jeg kan avslutte mitt med å si at det er veldig fint at vi kan feire den uten at Høyres momsforslag på bøker ble innført. Det gjør det litt morsommere å feire denne dagen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:01:42]: Det er en interessant debatt å følge, og flere har tatt opp hvor variert dette landskapet vi diskuterer, for så vidt er. Jeg må kommentere noen momenter som er tatt opp i debatten.

La meg starte med Høyres Hagerup. Jeg mener det er en feilslått polemikk å bruke det brevet vi har fått inn i dagens debatt, mot statsråden. Det er et nyttig og godt innspill som også tar inn over seg mange av de sammensatte problemstillingene som vi står i. Statsrådens linje er god, og jeg er stolt over det arbeidet som gjøres, bl.a. for mobilforbud, for der ser man hvor verdifullt det er for unger å faktisk se hverandre i øynene og ha glede av å være sammen både i klassen og i fritimer i skolehverdagen.

Jeg har lyst til å nevne mitt besøk på Gausdal ungdomsskole i går. Der har de mobilhotell, de har arbeidslivsfag, og de har ingen atferdsproblemer. Det går an å si veldig, veldig mye mer om det, for det er så imponerende, det som skjer på den skolen.

Rødt er innom spørsmål knyttet til de ulike forslagene i saken, og da er det fristende å trekke fram at vi nå for et døgn siden fikk nyheten fra NRK om at over 400 anmodningsforslag og -vedtak fra Stortinget til regjeringen ligger ubehandlet og på vent. Det er ikke sånn at Stortinget må vedta enkeltforslag for at det skal skje. Vi vet at regjeringen gjør et meget bredt og godt arbeid her, og ikke minst har vi et godt samarbeid med SV gjennom budsjett. De er med på å stramme opp og følge opp mye av regjeringens arbeid også på dette feltet.

Så gjelder det et innlegg fra Høyre – nå har riktignok den representanten gått – men det er interessant også å betrakte hva som skjer i Oslo. Der har kunstig intelligens blitt rullet ut på enkelte skoler. Det blir argumentert med at det er et forskningsprosjekt. Man har rullet ut iPader i stort, men må kjøpe inn løsninger for å styre funksjonene på den enkelte iPad. Jeg mener at det i seg selv er en fallitterklæring når vi må gjøre store innkjøp, bruke store ressurser og gjøre en kjempejobb på å implementere det pedagogisk, og så bruke midler og tunge ressurser etterpå på å kjøpe inn løsninger for å faktisk å kunne håndtere det og bruke det på en god måte i undervisningen.

Forbrukerrådet har jeg også lyst til å trekke fram i denne debatten. De peker på utfordringer knyttet til foreldre og skole–hjem-samarbeid, der man typisk forventer at man har en viss styring og kontroll med læremidler. Likevel blir mange av begrensningene skrudd av etter skoletid, for da er jo elevene hjemme, mens foreldrene ikke nødvendigvis har innsikt i alle funksjonene og mulighetene på disse digitale hjelpemidlene.

Jeg har også lyst å trekke fram lærere på Lillehammer videregående skole, som roper varsko knyttet til gjennomføring av eksamen og bruk av kunstig intelligens. Det er altså en bredde av utfordringer, som jeg opplever at denne debatten delvis er innom. Strategi for digital kompetanse og infrastruktur er godt på ballen, og det er midler i 2024 for å følge opp.

Margret Hagerup (H) [14:04:55]: Det brevet som kom fra store deler av Skole-Norge, var et lykke til med debatten i dag og en innstendig bønn om at vi skulle få debatten litt tilbake på sporet. Dit håper jeg vi kommer etter hvert.

Jeg la merke til at statsråden sa at det er sterkt når Stortinget så tydelig sier at det trengs en sterk anbefaling, og at en håper at kommunene følger opp. Kommunene har nettopp etterspurt et nasjonalt rammeverk, og derfor er det egentlig uforståelig, med den bekymringen som statsråden viser for dette temaet, at en ikke viser handling og setter i gang og får dette filteret på plass.

Statsråden sa også at læring er lesing og konsentrasjon. Læring er mer enn lesing og konsentrasjon, men begge deler er avgjørende for all annen læring. Så viste statsråden til skjermbrukutvalget og forskning som viser at når det gjelder langlesing, fungerer det bedre med bok. Det visste vi jo lenge før skjermbrukutvalget kom med denne rapporten, men det viser også at det er motsetninger i denne debatten. Det er noen ganger et læremiddel fungerer bra til noe, mens det er andre ganger et læremiddel ikke fungerer.

Når en henviser til å bytte ut skjerm med perm, viser det egentlig hvor vanskelig denne debatten er. Hvis en skal bytte ut skjerm med perm, kan ikke min niåring lese inn leseleksen sin og få læreren til å lytte på den leseleksen på iPad-en, for det løser en ikke med å bytte ut skjerm med perm.

Min gode kollega Jønnes leste opp strategien og det som er gjort for å innføre digitale læremidler. Hvis en ser til krigen i Ukraina nå: Hadde ikke de hatt digitale læremidler, hadde de ikke kunnet ha kritisk undervisning for de barna som har måttet flykte. Dette er også et tankekors som vi skal ha med oss i denne debatten: Kunnskap er noe av det viktigste et samfunn har, og rammes skolene, har en begrensede muligheter til å få gjort dette.

Det som aktørene i dette brevet også sier, er at kommuner som faktisk fulgte den nasjonale strategien i sin digitalisering av grunnskolen og videregående skole, i dag har et fortrinn – i motsetning til dem som bare kjøpte inn og delte ut fordi de verken hadde tilstrekkelig finansiering eller kompetanse for god implementering. Dette kan vi være enige om, men da må vi snakke om det: hvordan sikre en god implementering, hvordan sikre en god finansiering, og ikke minst hvordan sikre at lærerne klarer å utnytte dette på en god nok måte?

De ber om at pedagogiske vurderinger skal ligge til grunn. Også i høringsinnspillene er både Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet helt tydelige på at vi ikke må lukke dørene og ha et enten–eller i denne debatten.

Kunnskapsministeren har et ansvar for å få denne debatten på sporet. Skjermbrukutvalget har ennå ikke kommet med sin konklusjon. Likevel konkluderer en på enkelte områder istedenfor å avvente. Jeg deler ministerens bekymringer, men mine alarmklokker ringer mest fordi debatten ikke er på rett spor.

Jeg vil avslutte med Skolelederforbundet, som henstiller til oss at vi ikke må forhaste oss inn i beslutninger som setter oss tilbake innen digital utvikling og gjør oss dårlig rustet i internasjonalt samarbeid og i møte med framtidens arbeidsmarked. Det er å gjøre elevene og skolen en bjørnetjeneste.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:08:15]: Igjen vil jeg benytte anledningen til å takke for denne viktige debatten, selv om det kanskje blir litt mye debatten om debatten, men det er viktig at vi også har det.

Jeg har noen korte merknader, og den ene er knyttet til representanten Hagerup, som tok opp dette med skjermbruk i fritiden – at en måtte se separat på det, hvis jeg forsto det riktig. Det vi vet, er at norske barn er blant de fremste forbrukerne av digitale enheter generelt, og mer enn i andre land, som saksordføreren var inne på i sitt innlegg. I fritiden har barn oftere og oftere øynene i skjermen framfor å se og snakke med hverandre, lese hverandres kroppsspråk og bygge relasjoner til hverandre. Vi balanserer ikke stor skjermbruk i fritiden ved å gi elevene mer skjerm i skolen. Vi balanserer skjermbruk i skolen gjennom å gi lærere og rektorer best mulig kunnskap om konsekvensene av skjermbruk, ikke gjennom å la dem stå alene. Først da kan lærerne ta de gode pedagogiske valgene.

Representanten Hagerup var i det siste innlegget også inne på at lesing fungerte bra med bok. Det visste en veldig godt fra tidligere. Jeg stiller meg derfor veldig undrende til hvorfor ikke Høyre-regjeringen, som satt i åtte år, da man rullet ut de digitale enhetene, gjorde en større innsats for å satse på bøker – hvis det ikke var noen ny kunnskap for representanten – og at en ikke gjorde noe med det.

Representanten Jønnes var inne på viktigheten av at framtidens arbeidstakere skal klare seg godt med de digitale verktøyene som framtidens arbeidsliv krever. Det er jeg helt enig i at er viktig; i likhet med veldig mange andre kunnskaper er det noe som er viktig å tilegne seg. Jeg synes likevel vi må balansere det bildet litt, for i den argumentasjonen en velger, kan en dra det litt langt og si at folk blir bedre sjåfører hvis de begynner kjøreopplæringen som femåringer. Når vi argumenterer i den debatten, må vi tenke på å gjøre det som sikrer mest mulig læring, bedre faglige resultater og større vektlegging av sosiale og emosjonelle ferdigheter, og satse på det for elevene våre – trygge dem i det og bygge trygge, hele mennesker og bevisste samfunnsborgere for framtiden.

Margret Hagerup (H) [14:10:56]: Jeg glemte å takke for debatten, og da ga statsråden meg en fin anledning til å si noen siste ord.

Når det gjelder skjermbruken som skjer på privat basis, mener jeg nettopp at vi ikke må blande den med den skjermbruken som skjer i skolen, for der bruker en det læremiddelet som best fremmer læring, og det er en pedagogisk hensikt bak. Jeg tror veldig mange foreldre som hører denne debatten, tenker på barnet sitt som ser på YouTube eller gjør andre ting som de ikke skal gjøre på en skjerm.

Jeg mener at vi skal gjøre begge deler. Vi skal se hvordan vi kan bruke det på en best mulig måte i skolen, men vi må heller ikke glemme å snakke med ungene våre om hva mobiltelefonen gjør med konsentrasjonen deres, om det går an å skru av varsler, og hvordan de kan bruke tiden sin mer effektivt, for den glemmer vi.

Jeg vil avslutte med å si at bøkene forsvant ut av hjemmet lenge før de forsvant ut av skolen. Vi som foreldre har en viktig rollemodelljobb. Det er viktig å huske. Hvis en skal ha trafikkbildet som en avslutning: Vi slipper jo ungene ut i trafikken selv om de ikke kan alle trafikkreglene, men vi guider dem på veien. Det mener jeg vi også må gjøre i denne saken.