Stortinget - Møte tirsdag den 23. april 2024

Dato: 23.04.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:39]

Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker

Talere

Utenriksminister Espen Barth Eide []: EØS-avtalen har tjent Norge godt i 30 år. For to uker siden mottok jeg utredningen fra EØS-utvalget, som hadde i oppdrag å vurdere Norges erfaringer med EØS-avtalen i et tiårsperspektiv. Utvalget, som ble ledet av Line Eldring, leverte en rapport som satte et grundig søkelys på hva det ville bety for norske interesser dersom vi gikk inn for en svakere tilknytningsform enn den vi har. Utvalgets konklusjon er at EØS-avtalen gir Norge et bredt, dypt og forutsigbart samarbeid med EU. Den tjener våre nasjonale interesser.

Ingen avtale er perfekt, og vi skal være ærlige på at noen deler av samfunnet ser tydeligere fordeler ved den enn andre. Samtidig skal vi være ærlige om konsekvensene for norsk økonomi og nasjonale interesser dersom vi fikk en svakere tilknytningsform enn den EØS-avtalen gir oss til det indre markedet. Regjeringen har lyttet til diskusjonen i fagbevegelsen og tatt denne på alvor. Det var noe av kjernen i hvorfor vi søkte ny kunnskap. Utvalget understreker betydningen av å ivareta den norske arbeidslivsmodellen innenfor EØS og ha sterkere tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

En aktiv og kraftfull arbeidslivspolitikk har vært en prioritet for denne regjeringen siden første dag. Den gir norsk næringsliv tilgang til et marked med 30 land og rundt 450 millioner mennesker, på like vilkår med EUs medlemsland. Resultatet er økt verdiskaping og høyere velstand i hele Norge. Folk har fått rettigheter til å jobbe, studere, etablere seg og leve i andre europeiske land, uten unødig byråkrati. Kommune-Norge, universitetene våre og bedrifter i det ganske land får ta del i felles europeiske tiltak for å gjøre samfunnet vårt tryggere, smartere og grønnere.

Norge står i dag overfor store og krevende oppgaver som best kan løses i fellesskap. Det handler om vår sikkerhet, kampen mot klimaendringene og å sikre en bærekraftig framtid. Med avtalen er det lettere for oss å løse de store oppgavene sammen. EØS-avtalen er med andre ord langt mer enn en handelsavtale. Den gir Norge et viktig ankerfeste i en urolig verden. Den bidrar til å sikre våre interesser og verdier i et samarbeid med våre naboland – land som deler våre verdier.

Det spesielle ved EØS-avtalen er at den oppdateres i takt med at EU utvider sitt regelverk. Slik sikrer vi bedrifter, kommuner og innbyggere i Norge like rettigheter i Europa. EU har vedtatt regelverk i stor hastighet og stort omfang de siste årene. Dette er en respons på de krisene vi har hatt og står i nå. Køen av rettsakter som venter på å bli innlemmet i EØS-avtalen, er stor. Regjeringen har trappet opp innsatsen for å redusere dette etterslepet. For Norge er dette en folkerettslig forpliktelse. Det er også viktig for å styrke vår forhandlingsposisjon overfor EU. Uten framdrift på etterslepet har vi mindre sjanse for å få gjennomslag for norske interesser i den videre utviklingen av samarbeidet med EU. Alle departementer prioriterer derfor arbeidet med å redusere etterslepet.

Europa og EU har endret seg mye i EØS-avtalens 30-årige levetid. EU var primært et felles marked, men har også blitt et fellesskap for å ivareta medlemslandenes interesser på bred front. Dramatiske endringer i og rundt Europa de siste ti årene har satt ytterligere fart på denne utviklingen. Stikkord er Russlands angrepskrig mot Ukraina, energikrise, pandemi, klimaendringer og stormaktsrivalisering. EUs svar er å styrke samarbeidet og mobilisere på tvers av politikkområder. Det gir mening.

Verden, Europa og Norden står i en brytningstid der globaliseringen avtar og regionenes betydning øker. Krigen i Ukraina, pandemien og utviklingen i Europa understreker behovet for å se grundig på hvordan vi best sikrer norske interesser. Dette var noe av bakgrunnen for Eldring-utvalgets NOU, som ble lagt fram for to uker siden. Sammensatte utfordringer knyttet til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og grønn omstilling krever brede, helhetlige tiltak som spenner over mange sektorer. Utviklingen innebærer at EUs initiativer stadig oftere faller helt eller delvis utenfor våre eksisterende samarbeidsavtaler. Det gjør det mer krevende å ivareta norske interesser.

Handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes best ved å komme tidlig inn i prosesser, mens vi ennå kan påvirke. Det understrekes også av Eldring-utvalget. Dette jobber regjeringen med hver dag – i Oslo, i Brussel og i EU-landenes hovedsteder. Vi søker samarbeid med EU-land som har sammenfallende interesser, så tidlig som mulig.

Grensedragningen mellom hva som faller innenfor og utenfor EØS, skaper særlige problemstillinger i skjæringspunktet mellom det indre marked og EUs handelspolitikk. EU vedtar i større grad enn tidligere regler som ser disse to politikkområdene i sammenheng. Målet er å hindre at bedrifter utenfor Europa får tilgang til det indre marked på andre vilkår enn bedrifter fra EØS-området. Dette gjelder lavere miljø- og klimastandarder, skjulte subsidier eller andre konkurransefortrinn.

EU har som mål å kunne gjennomføre den digitale og grønne omstillingen samtidig som det sikres at europeiske bedrifter ikke mister konkurransekraft i det indre marked. EU har tatt initiativer for å redusere Europas avhengighet av kritiske råstoffer og innsatsfaktorer for grønn og digital omstilling. EU vedtar også i økende grad politikk og lovgivning innenfor rammen av sin felles handelspolitikk, som altså ikke er en del av EØS-avtalen. Slike initiativer vil likevel kunne få betydning for det indre marked og EØS-samarbeidet. Sammen med Island og Liechtenstein har Norge derfor nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan vi best forholder oss til denne utviklingen. Gruppen vil legge fram sine anbefalinger før sommeren.

Innenfor-utenfor-problematikken viser seg også i programsamarbeidet. Samarbeid om helseberedskap og sikker satellittkommunikasjon er to eksempler på at EØS-avtalen må suppleres med andre ordninger for å ivareta norske interesser. Regjeringen mener det beste alternativet er å knytte seg opp til EUs samlede samarbeid om helseberedskap. Enkelte deler av dette samarbeidet kan vi knytte oss til gjennom EØS-avtalen. Andre deler går utover rammene for EØS, og vi trenger en separat avtale for å delta.

Før formelle forhandlinger om en tilknytningsavtale kan starte, må EUs medlemsland vedta et forhandlingsmandat. Kommisjonen er nå i gang med å formulere et slikt mandat. Dersom Rådet vedtar mandatet under det belgiske formannskapet, kan vi gjennomføre forhandlingene i høst. Mens vi venter, fortsetter vi den uformelle dialogen om norsk tilknytning.

Regjeringen legger også ned en betydelig innsats for å knytte Norge til EUs program for sikker satellittkommunikasjon. Det er nødvendig for at vi skal kunne kommunisere trygt, ikke minst med våre nordiske naboer, f.eks. i forbindelse med krisehåndtering. Deltakelse vil også gjøre det lettere for norsk rom- og forsvarsindustri å bidra til å styrke norsk og europeisk forsvarsevne og motstandskraft. Det er viktig for både Norge og EU. Også i dette programmet har det vært tidkrevende å sikre norsk deltakelse. Regjeringen står klar til å starte forhandlinger så snart EU har vedtatt sitt forhandlingsmandat.

Behovet for å styrke samarbeidet om sikker satellittkommunikasjon skriver seg inn i et generelt behov for å trappe opp Europas evne til å håndtere kriser og forsvare seg. Russlands angrepskrig mot Ukraina truer hele Europas sikkerhet. Det er viktigere enn noen gang å videreutvikle samarbeidet med EU for å trygge Norge. Det handler ikke om å velge mellom EU og NATO, men snarere om å styrke vår totale evne til å ivareta Europas sikkerhet. Krigen i Ukraina har vist at EU og NATO utfyller hverandre i krisehåndteringen. Vi trenger mer av begge.

Det har gått ti år siden det første angrepet mot Ukraina – Russlands fordekte militære okkupasjon av Krym. Det forteller mye om det russiske regimets langsiktighet, men også om Ukrainas utholdenhet. Vi må også være langsiktige og utholdende. Vi må ta inn over oss alvoret og hva som står på spill.

Russland har store militære lagre. Russisk økonomi er for lengst rettet inn mot krigsproduksjon. Deres lederskap viser klart at menneskeliv – både ukrainske og russiske – er uten betydning sett opp mot Kremls krigsmål. Ukraina er avhengig av omfattende støtte for å stå imot. Landet trenger dette sterkere, raskere og mer effektivt enn i dag, noe vi for øvrig kommer tilbake til i debatten om Nansen-programmet.

Transatlantisk samhold er viktig. Samtidig må Europa ta et enda større ansvar. Norge står sammen med våre europeiske venner i å bidra. Noen ganger kan vi også gå foran. Den norsk-britiske koalisjonen som skal styrke Ukrainas sjøforsvar, er et eksempel. Den 1. februar vedtok EU sin flerårige støttepakke til Ukraina. Pakken gir 50 mrd. euro i sivil støtte til Ukraina ut 2027. Det er et kritisk viktig bidrag, ikke minst for å sikre Ukrainas økonomiske bæreevne i forsvarskampen. I mars opprettet EU et nytt fond for militær støtte til Ukraina. Fondet har i første omgang et omfang på 5 mrd. euro. Dette er en viktig og velkommen beslutning.

Norsk støtte til Ukraina skjer gjennom Nansen-programmet. For å bidra til å styrke Ukrainas forsvarsevne på kort og lang sikt har Storbritannia, Frankrike, Tyskland og andre land inngått avtaler om sikkerhetsforsikringer med Ukraina. Under mitt nylige besøk i Kyiv kunngjorde president Zelenskyj og jeg at Norge og Ukraina har blitt enige om en tiårig sikkerhetsavtale. Vi vet at vår støtte redder liv og styrker Ukrainas evne til å stå imot Russlands angrep.

NASAMS skyter ned russiske missiler. Ukrainske soldater er bedre rustet i felt etter trening på Værnes. Vår økonomiske støtte går bl.a. til drift av sykehus og skoler og utbetaling av pensjoner. Gjennom EUs ordning for sivil beredskap transporterer Norge pasienter fra Ukraina til sykehus over hele Europa. Etter forespørsel fra EU har vi forlenget avtalen om medisinsk evakuering til ut november. Norge har også sluttet seg til EUs 13. sanksjonspakke. Den inneholder nærmere 200 nye listeføringer av personer og selskaper med bånd til det russiske militærkomplekset. Pakken utvidet også listen over selskaper det ikke er lov å handle spesifiserte varer med, for å unngå at disse havner i Russland.

Det regionale perspektivet er også viktig. Moldova – det lille landet med det store hjertet – har tatt imot et svært stort antall ukrainske flyktninger. President Maia Sandus regjering gjennomfører reformer i høyt tempo, med EU-medlemskap som mål. Norge støtter denne prosessen. Vi trapper opp bistanden kraftig og styrker våre diplomatiske forbindelser gjennom å etablere et norsk ambassadekontor i Chisinau. Vi gjør det fordi Moldova er viktig for Europa – verdimessig, politisk og sikkerhetspolitisk. Støtte til reformer for å styrke rettssikkerheten og god forvaltning står også sentralt i vårt engasjement i landene på Vest-Balkan.

Ukraina kjemper en frihetskamp som er avgjørende for hvordan Europa skal se ut framover. Det er en kamp som forsvarer norske verdier, og som er i norske interesser. Derfor skal vi snu hver stein for å bidra til at Putin ikke lykkes med sin plan om å utslette Ukraina fra kartet. Det koster, men kostnadene ved å gjøre for lite er mye høyere. Europeisk samarbeid, samhold og solidaritet er avgjørende for å lykkes.

Siden invasjonen av Ukraina har regjeringen styrket det praktiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet med EU betraktelig. Norge yter som første og eneste tredjeland militær bistand til Ukraina gjennom EUs eget støtteprogram, European Peace Facility. Vi deltar også sammen med EU-land for å utdanne ukrainske soldater. Norge har sluttet seg til EUs ammunisjonssamarbeid og bidrar med betydelige midler for å stimulere til økt nasjonal ammunisjonsproduksjon. Dette er en investering i norsk og europeisk sikkerhet. EØS-avtalen har sikret norsk deltakelse i EUs program for økt produksjonskapasitet i europeisk ammunisjonsindustri, det såkalte ASAP-programmet, og programmet for felleseuropeiske forsvarsanskaffelser, som kalles EDIRPA. Dette er viktige initiativer som bidrar til at europeiske allierte skal være i stand til å opprettholde støtten til Ukraina og samtidig bygge opp egen forsvarsevne.

Første tildelingsrunde under ASAP-programmet viser hvor viktig det er at Norge deltar. Norsk forsvarsindustri fikk full uttelling for sine søknader og kan trappe opp produksjonskapasiteten for bl.a. missiler, ammunisjon og eksplosiver. EUs støtte til disse prosjektene utgjør over 1 mrd. kr. Norske myndigheter bidrar med 950 mill. kr, bedriftene med resten. Det betyr anslagsvis 3 mrd. kr til investeringer i økt produksjonskapasitet for norsk forsvarsindustri og europeisk kampkraft.

Regjeringen så tidlig programmets betydning for norsk sikkerhet og forsvarsindustri. Norge er viktig for Europas samlede forsvarsindustri, og vi ser med glede på interessen for og ønsket om å ha oss med som deltaker i samtlige nye initiativer og programmer, der også USA og Canada er med. Gjennom kombinasjonen av aktiv innsats fra norsk hold og ønske om samarbeid fra EUs hold har vi sikret norsk deltakelse allerede i startfasen. Vi inntar den samme offensive innstillingen til EUs arbeid med en overordnet strategi for europeisk forsvarsindustri – European Defence Industrial Strategy, EDIS. Tilsvarende følger vi tett utviklingen av EUs utvidede program for felles forsvarsinvesteringer og -anskaffelser – European Defence Investment Programme, EDIP – og vi jobber som nevnt for å sikre Norge en plass i Secure Connectivity. Europeisk forsvarsmateriell må i framtiden kunne kommunisere med dette systemet. Deltakelse er derfor svært viktig for norsk forsvarsindustri.

Dette illustrerer en bevisst og målrettet politikk – en politikk som binder sammen norske sikkerhetsinteresser med Ukrainas forsvarskamp og behovet for et sterkt og handlekraftig Europa. Norges medlemskap i NATO er fundamentet for norsk sikkerhet og forsvar. I tillegg har samarbeidet med EU blitt stadig viktigere. Dette handler ikke om EU eller NATO, men om å styrke begge samtidig. Målet er å trygge norske interesser i en geopolitisk brytningstid hvor Russland, vår nabo, fører en brutal erobringskrig i Europa. Europeisk og transatlantisk samhold er limet i vår felles sikkerhet. Det er grunnleggende for Norge at dette samholdet opprettholdes og aktivt styrkes. En forutsetning er en bedre og mer rettferdig byrdefordeling i NATO. I klartekst betyr det at europeiske allierte må ta et større ansvar for sikkerheten i Europa. USAs strategiske dreining mot Indo-Stillehavsregionen er tverrpolitisk, systemisk og varig.

USA vil forbli en atlanterhavsmakt, men vil avhenge av at partnere tar større ansvar. Europeiske allierte står med andre ord foran en omfattende opprustning som ligner et maratonløp. Det vil kreve store politiske og ressursmessige anstrengelser over tid. Europeisk samarbeid vil spille en sentral rolle i dette. Det betyr at det er i Norges og NATO-alliertes interesse at europeisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid lykkes. Norge må innta en aktiv posisjon som støttende partner og bidragsyter. Det er i denne sammenheng viktig å understreke betydningen av et effektivt samspill mellom EU og NATO.

Etter at Russland gikk til fullskala angrep på Ukraina, så vi en ny og tettere form for samarbeid mellom NATO og EU. Erfaringen er at de to organisasjonene samarbeider godt og utfyller hverandre. Framfor å bygge parallelle strukturer skaper man nå synergier som totalt sett styrker alliansen. Rollefordelingen som avtegner seg, gir økt kollektiv styrke i en ny sikkerhetspolitisk tid. Norge må legge til grunn at EUs plass i europeisk sikkerhetsarkitektur vil bestå, og at utviklingen sentralt i Europa vil fortsette.

Hele Norden står nå samlet i NATO. Vårt forsvar integreres gjennom felles planverk, kommandostruktur og bruk av felles ressurser i krise og krig. Framover blir det viktig å styrke infrastrukturen mellom vest og øst i Norden. Slik legger vi til rette for alliert forsterkning. Det gir muligheter for enda tettere sivilt samarbeid nord i EØS-området innen næringsliv, utdanning og forskning, transport, teknologiutvikling og offentlige tjenester. Styrket samarbeid nord i Norden gir også viktige bidrag til Europas grønne omstilling. Stikkord er fornybar energi, kraftlinjer, mineralutvinning, integrerte verdikjeder for bærekraftig industri, batteriproduksjon og hydrogen. Målet er å øke bosettingen og livskvaliteten i nord, altså nord i Norden – i Sverige, Finland og Norge.

Samarbeidet om grønn omstilling er viktig i vårt samarbeid med EU. Både EU og Norge har satt seg ambisiøse mål. Grønn omstilling er EUs sentrale vekststrategi. Det er derfor viktig at vi kobler oss på dette samarbeidet. Denne vinteren har EU jobbet i høyt tempo for å få ferdigstilt utestående regelverk på klima-, miljø- og energiområdet før europaparlamentsvalget i juni. Samtidig har det de siste månedene vært en dreining i de politiske diskusjonene i Europa. Hensynet til europeisk konkurransekraft, innovasjon, arbeidsplasser og sosial inkludering er blitt mer framtredende. Gjennom sin respons på energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina klarte EU å unngå energimangel og reduserte klimaambisjoner, men økte strøm- og gasspriser tærer på europeisk industri, næringsliv og forbrukere. Kombinert med strengere miljøkrav og økt global konkurranse er det bekymring for europeisk konkurranse- og produksjonsevne. Protestene fra europeiske bønder har vært særlig synlige. Det protesteres mot administrative byrder, billige importvarer og kostbare miljøkrav, som medfører lavere priser og høyere kostnader for jordbruket i EU.

Misnøyen tas alvorlig blant EUs ledere. De er opptatt av matvaresikkerhet og produksjonskapasiteten i landbruket. De diskuterer i hvilken grad landbruket skal bidra til å nå EUs klimamål. I Norge er dette også en aktuell problemstilling, men med et mye lavere konfliktnivå. God dialog og medvirkning i den norske landbrukspolitikken skaper nærhet mellom beslutningstakere og dem som blir påvirket av politikken. Et godt eksempel er klimaavtalen mellom staten og landbruket. Når nytt regelverk som treffer landbruket i Norge, nå diskuteres i EU, er regjeringen proaktiv med innspill for å bidra til å ivareta norske interesser.

Ved siden av støtte til Ukraina og oppfølgingen av Europas grønne giv har særlig innsatsen for å utvikle et bedre migrasjonsregelverk stått høyt på EUs agenda de siste månedene. Etter lange forhandlinger har EUs institusjoner lyktes med å bli enige om en pakt for migrasjon og asyl. Det er en historisk milepæl og gledelig også sett fra norsk side. Pakten er viktig for at Europa skal kunne møte migrasjonsutfordringene framover. De nye reglene vil samlet gjøre EUs asylsystem mer effektivt og bedre kontrollen med yttergrensene. Det er også Norge tjent med.

Pakten legger opp til bedre balanse mellom ansvar og solidaritet. Hvis et land opplever migrasjonspress, må andre land bidra, enten ved å relokalisere asylsøkere eller gjennom finansielle bidrag. Pakten gir også økte rettigheter til asylsøkere, spesielt til juridisk bistand og familiegjenforening. Samlet sett er reglene i tråd med Norges ønske om å redusere sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt en mer effektiv saksbehandling. Den nye pakten innebærer justeringer av mulighetene for innføring av indre grensekontroll, en ny overføringsprosedyre og mulighet for å ilegge felleseuropeiske reiserestriksjoner ved en storskala helsekrise.

Norge omfattes kun av deler av reglene i pakten, og da i hovedsak knyttet til hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, som også følger av Dublin-systemet. Den nye screeningforordningen omfattes av Schengen-avtalen og innebærer regler for identitetsavklaring, vurdering av sikkerhetsrisiko, helse og sårbarhet for personer som unndrar seg grensekontroll, og ved søknad om asyl ved grensen. Norge bindes ikke av den obligatoriske solidaritetsmekanismen, men det legges opp til at vi skal kunne delta frivillig. Dette må vi komme tilbake til dersom det blir aktuelt.

Asyl- og migrasjonspakten rakk å komme i mål før valget til nytt Europaparlament, som er 6.–9. juni. Det utgjør også starten for valg av ny Europakommisjon for de neste fem årene. Meningsmålinger tyder på noe mindre oppslutning til moderate og grønne partier og mer oppslutning til ytterliggående høyrepartier. Det vil kunne ha stor betydning på sentrale områder. For eksempel vil det kunne svekke EUs klimaambisjoner og den grønne omstillingen. En framgang for ytterliggående høyrepartier vil også kunne få betydning for EUs politikk overfor Ukraina og andre sentrale områder, som f.eks. migrasjon.

Europaparlamentsvalget er viktig for Norge, ikke minst fordi Europaparlamentet vedtar EØS- og Schengen-relevante rettsakter sammen med Rådet, altså medlemslandene. Europaparlamentet har ofte betydelig politisk innflytelse i andre viktige saker for Norge, og det inntar gjerne tydelige standpunkt, slik vi så i spørsmålet om utvinning av mineraler på havbunnen tidligere i år. Jeg vil derfor benytte anledningen til å oppfordre alle partier på Stortinget til å følge valgkampen og ha dialog med sine europeiske søsterpartier. Regjeringen på sin side vil være raskt ute med å knytte kontakter med nye europaparlamentarikere og nye kommissærer når de er på plass.

Demokratiske tilbakeslag og angrep på rettsstaten har preget flere europeiske land de siste 10–15 årene. Heldigvis er det også lyspunkter. Polen er i ferd med å reversere utviklingen, men i flere land undergraves uavhengigheten til rettsvesenet. Sivilsamfunnet møter stadig større hindre for utøvelse av et mangfoldig og aktivt engasjement. Manipulering av informasjon med ulike motiv foregår i alle land og initieres av både interne og eksterne krefter. Angrep på frie og uavhengige medier og journalister har samtidig ført til økt oppmerksomhet om betydningen av ytringsfrihet og beskyttelse av journalister og frie medier.

Det er et kontinuerlig arbeid å fremme og beskytte grunnleggende rettigheter. Vi ser det tydelig i Europa i dag: Det finnes ikke noe bærekraftig alternativ til demokratiet. Norge skal fortsette å være en sterk forsvarer av rettsstat og demokrati. Når vi samarbeider så tett i Europa, må vi kunne stole på hverandres rettsvesen. Uten den tilliten vil det indre markedet ikke kunne fungere, for ikke å snakke om justis- og politisamarbeidet. Vår sikkerhet trues om vi lar autoritære og antidemokratiske krefter vokse fram.

Norge bruker EØS-midlene aktivt for å bidra til løse samfunnsutfordringer i Europa – utfordringer ingen land kan løse alene. Midlene gjør en forskjell. Et eksempel er justissektoren. Her har midlene bidratt til å styrke vår felles evne til å bekjempe transnasjonal og organisert kriminalitet. Vi har ikke bare styrket mottakerlandenes kapasitet, vi har også bidratt til bedre samarbeid mellom Norge og organisasjoner som Interpol og Europol. Bidrag til grønn omstilling er et annet viktig satsingsområde. Det er i norsk interesse at alle land i Europa evner å gå over til klimavennlige løsninger.

EØS-midlene hviler på felles europeiske verdier nedfelt i Europarådets konvensjoner og EUs traktater. Dette har mottakerlandene forpliktet seg til. Vi kom til enighet med Kommisjonen om en ny periode med EØS-midler i november i fjor. Vi er rede til å underskrive avtalene om en ny periode, men forhandlingsresultatet er fremdeles til vurdering blant EUs medlemsland. Fremme av menneskerettigheter, demokrati og rettsstat er en hovedprioritering i samarbeidet framover. Vi legger opp til en enda sterkere støtte til sivilt samfunn. Vi styrker også samarbeidet med Europarådet, OECD og EUs byrå for grunnleggende rettigheter. Dette er viktige bidrag for å kunne støtte og bevare demokratiet i Europa.

Vårt arbeid i Europa for å styrke demokrati og grunnleggende menneskerettigheter er en fundamental norsk interesse. Det gir ikke bare bedre, tryggere liv og økt samhold, men også bedre naboer. Vi skal ikke lenger enn til Russland for å se at autoritært lederskap fort utvikler seg til fiendskap og aggresjon. Derfor jobber Norge aktivt innad i det europeiske politiske fellesskapet med demokratisk anlagte land i Europa, både innenfor og utenfor EU. Vi styrker demokratiet i møte med kunstig intelligens gjennom forhandlinger i Europarådet om en ny konvensjon om kunstig intelligens. Skal vi møte utfordringer mot verdier vi setter aller høyest, må Norge praktisere solidaritet i Europa på alle akser.

Å hegne om felles verdier er en forutsetning for at vi i Europa skal kunne håndtere de store utfordringene vi står overfor. Når vi skal oppsummere hovedsakene i det europeiske samarbeidet det siste halvåret, står Ukrainas forsvarskamp, grønn omstilling og det nye migrasjonsregelverket helt sentralt. Jeg har derfor valgt å vie disse tre sakene særlig oppmerksomhet i denne redegjørelsen. EUs politikk på disse områdene illustrerer godt at EU i dag er mer enn et fellesmarked. Virkemidler på mange politikkområder mobiliseres for å hegne om medlemslandenes økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser. Ofte er disse interessene sammenfallende med norske interesser.

EØS-avtalen, Schengen-avtalen og de nær hundre andre avtalene vi har inngått med EU, er grunnplankene for vårt samarbeid med EU. Sammen med vår deltakelse i Europarådet, Nordisk råd, EFTA og samarbeidet med andre europeiske land er det uttrykk for vår tilhørighet i det europeiske verdi- og interessefellesskapet. Regjeringen prioriterer å holde disse avtalene i god hevd. Vi fortsetter innsatsen for å redusere etterslepet av regelverk som venter på å bli innlemmet i EØS-avtalen. Samtidig fortsetter vi å videreutvikle samarbeidet, både innenfor og utenfor EØS. Regjeringen har høye ambisjoner for europeisk samarbeid innenfor vår nåværende tilknytningsform til EU og europeiske land utenfor EU, og vi leverer på helt konkrete norske interesser. Det skal vi fortsette med.

Presidenten []: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker føres opp til behandling i et senere møte. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel