Stortinget - Møte onsdag den 20. mars 2024

Dato: 20.03.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:20:38]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmålene l og 2, fra henholdsvis representantene Andreas Sjalg Unneland og Morten Stordalen til samferdselsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 4, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Spørsmål 8, fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren, vil bli tatt opp av representanten Charlotte Therkelsen.

Spørsmål 1

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Andreas Sjalg Unneland til samferdselsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: «Mer enn tusen Oslo-bilister får et tosifret antall parkeringsbøter hvert år. En håndfull får over femti. Oslo kommune har bedt regjeringen om flere verktøy, og undertegnede har også løftet saken tidligere.

Når det åpenbart er et segment av befolkningen som ikke endrer adferd etter gjentatte parkeringsbøter, ser statsråden et behov for å gi kommuner flere verktøy, som for eksempel forhøyde bøter ved gjentatte overtredelser av parkeringsreglene?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Spørsmålet er stilt til samferdselsministeren, men det er avklart at jeg svarer på vegne av samferdselsministeren.

Jeg vil innledningsvis vise til at samferdselsministeren 4. mars svarte på skriftlig spørsmål nr. 1340 fra representanten Unneland om temaet.

Etter dagens regelverk kan feilparkerte biler enten ilegges kontrollsanksjon på 330, 660 eller 990 kr eller parkeringsgebyr på 900 kr, avhengig av hvilken parkeringsovertredelse det er snakk om. Videre kan politiet straffeforfølge alvorlige parkeringsovertredelser. Kommunen kan også om nødvendig fjerne feilparkerte kjøretøy som står til hinder – eksempelvis dersom trikken blokkeres. Bileieren må betale kostnaden for dette. I Oslo er det 5 100 kr.

Det er med andre ord et omfattende system for både kontroll og reaksjon ved feilparkerte kjøretøy for å sikre trafikksikkerhet og framkommelighet.

Ved særskilte utfordringer vinterstid kan kommunen også iverksette forebyggende tiltak, som parkeringsforbud og prioritert brøyting. Disse reglene er de samme i hele landet, og det er overtredelsens karakter som er avgjørende, ikke i hvilken kommune den er begått. Det er derfor ikke hensiktsmessig å vurdere særregler for en spesifikk kommune, som enkelte har trukket fram.

Det er ingen regler for forhøyet reaksjon ved gjentatte overtredelser av parkeringsreglene eller ved andre avkriminaliserte overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Det er det gode grunner til. Overtredelsene er masseovertredelser av mindre alvorlig karakter som kan avgjøres på en forenklet og standardisert måte, hvor dette gjenspeiles i nivået på reaksjonen, og der eier og fører i stor grad er solidarisk ansvarlig for betalingen.

Det kan være mange grunner til at samme person overtrer parkeringsreglene flere ganger uten at gjentakelse i seg selv medfører at overtredelsen er mer alvorlig. Samme person kan også bruke ulike kjøretøy. Nivået på reaksjoner ved feilparkering må også sees i sammenheng med nivået ved andre avkriminaliserte overtredelser av vegtrafikklovgivningen.

Oslo kommune har ønsket seg en mulighet til forhøyet gebyr mot bilister som notorisk bryter reglene, men har ikke vist til noen sammenheng mellom gjentakende overtredere og feilparkeringens alvorlighet, eksempelvis at den hindrer trikken.

Som samferdselsministeren tidligere har svart representanten Unneland skriftlig, er det ikke grunn til å vurdere særlige regler for forhøyede reaksjoner ved gjentatte overtredelser av parkeringsreglene.

Det er imidlertid sånn at kontrollsanksjonene reguleres hvert femte år, i takt med endringer i konsumprisindeksen, og ble oppjustert i 2022.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg må si at jeg blir veldig overrasket over ministerens svar på noe som åpenbart er et problem for kommuner i Norge, og som Oslo har henvendt seg til regjeringen for å få hjelp til å løse. En skulle i hvert fall tro at en sosialdemokratisk regjering forsto at flate bøter betyr straff for vanlige folk, og at de på toppen egentlig kan gjøre som de vil.

Dagens bøtenivå ligger på 600 kr, med makssats på 900 kr, som er langt under det man får i bot hvis man sniker på kollektivtransporten, så der er det også en forskjell i systemet som jeg tror påvirker rettferdighetsfølelsen til folk. Mener ministeren at systemet fungerer i dag, når vi har over et tusentalls bilister i Oslo som får mer enn én bot i måneden, og flere som får mer enn én i uken?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg ber om noe forståelse for at dette ikke er mitt ansvar til daglig. Dette blir «buss for tog», for å si det på en måte som forstås i sektoren.

Jeg vil bemerke at for kontrollsanksjoner som ikke betales, er det særlige regler som muliggjør fjerning av kjøretøyet – ved ubetalte kontrollsanksjoner fra samme virksomhet på over 6 000 kr. Så tror jeg ikke akkurat det er i tråd med den problemstillingen representanten drar opp. Jeg oppfatter at det her er et ønske om å kunne være mer skjerpende overfor dem som er gjentakende, og som kanskje også har råd til å betale dette gebyret.

Så langt har vi ikke sett noen grunn til å vurdere det særskilt. Byrådet i Oslo vil også få svar fra samferdselsministeren på sin henvendelse, hvor disse vurderingene vil bli gjentatt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er sånn i dag at enkelte åpenbart ser på en parkeringsbot eller et parkeringsgebyr som i praksis en parkeringsbillett, for de 600 eller 900 kronene betyr ingenting for dem. Hvis man har en klokke på hånden til 100 000 kr, er det klart at 600 kr eller 900 kr ikke betyr noe. For vanlige folk betyr det imidlertid veldig mye. Flate bøter betyr straff for vanlige folk, mens for dem som har stor lommebok, betyr det at de rett og slett kan betale seg ut av problemet og bruke Oslos gater eller andre byers gater som sin egen parkeringsplass.

Jeg skjønner at ministeren svarer på vegne av samferdselsministeren, så jeg kan jo spørre mer politisk, som sosialdemokrat, om ministeren og regjeringen ser problemet med dagens system.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen står bak det systemet vi har. Henvendelsen fra Oslo kommune handler om å kunne ta gjengangerne. I begrunnelsen til representantens spørsmål nr. 1340 har man sett på rundt 255 feilparkerte biler, hvor man viser til at 30 pst. av disse er oppført med mer enn én bot. Det må eventuelt være det som er begrunnelsen for at man skulle ha differensiert det. Det har ikke regjeringen ment er nødvendig, så det er regjeringens politikk.

Spørsmål 2

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Morten Stordalen til samferdselsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Morten Stordalen (FrP) []: «Det har i lengre tid vært diskusjoner og møter om ny ruteplan for 2025, som Jernbanedirektoratet har lagt frem for Vestfoldbanen. Dette har skapt stor debatt fordi fylket praktisk talt blir delt i to. InterCity var ment slik at man skulle kunne togpendle fra by til by. Det har i etterkant av møter som lokale representanter har hatt med departementet, blitt hevdet at de har blitt møtt med forståelse. Det Vestfolds innbyggere trenger er handlekraft.

Vil statsråden garantere for at forslaget til ny ruteplan endres i tråd med Vestfolds ønsker?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg viser til svaret samferdselsministeren ga representanten på spørsmålet til skriftlig besvarelse, som representanten sendte 26. januar 2023. De reisende langs Vestfoldbanen vil få et langt bedre togtilbud enn i dag når dobbeltsporet fra Tønsberg til Oslo etter planen står ferdig i 2025 og rutetilbudet kan justeres. Reisetiden mellom Oslo og Tønsberg vil bli redusert med om lag ti minutter på regionekspresstogene. Ambisjonen om fire tog i timen i grunnrute oppnås ved å forlenge de eksisterende pendlene med regiontogene mellom Dal–Drammen og regionekspresstogene mellom Lillehammer–Drammen til Tønsberg. Siden vi forlenger eksisterende avganger, vil vi heller ikke binde opp mer kapasitet på Drammensbanen og i Oslotunnelen.

Reisende fra stasjonene Horten, Holmestrand og Sande vil få to nye avganger i timen i grunnrute mot én avgang i timen i dag. Ny rutemodell vil medføre at reisende til Torp eller Oslo lufthavn fra disse togstasjonene vil måtte bytte tog, eksempelvis i Tønsberg eller Drammen. Det er ikke mulig å hente ut hastighetseffektene som den nye infrastrukturen legger til rette for, dersom regionekspresstogene også skal stoppe på disse stasjonene. Det er ulike syn på om toget fra Skien også skal stoppe på disse tre stasjonene. Grenlandssamarbeidet har eksempelvis i sitt innspill til ny NTP vært tydelig på at de ønsker et rutetilbud med kortere reisetid mellom Grenland og Oslo.

Staten har brukt store milliardbeløp på å bygge dobbeltspor. Da er det også viktig at kapasiteten i nettet og tilgangen til tog og personell brukes på en måte som gir størst nytte for flest mulig reisende.

Jeg gjentar forventningen om at Jernbanedirektoratet skal arbeide for at ulempen for de som blir omfattet av endringen i stoppmønster, blir så liten som mulig, eksempelvis ved at ventetiden mellom avganger ikke blir lengre enn nødvendig, og at det blir korte avstander på stasjonene der togbytte er mest aktuelt.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er trist at samferdselsministeren ikke prioriterer Stortinget og heller reiser til Innlandet. Jeg håper ikke det betyr at han skal selge ut noe som allerede kommer på fredag med NTP, men nok om det.

Svaret er ikke beroligende. Det er beviselig feil, det statsråden her svarer. Tilbudet blir ikke bedre for dem som skal bruke Skoppum stasjon, Holmestrand stasjon eller Sande stasjon. Med den nye planen må de reise sørover til Tønsberg, for så å reise til Oslo igjen. Det kortslutter også tilbudet når man reiser direkte til Oslo lufthavn, som man kan i dag, eller direkte til Torp lufthavn, som i dag. Det er ganske spesielt. Da kan det jo ikke bli bedre, for i dag går det to tog i timen med ujevne mellomrom. Det er bare at grunnruten blir fast hver halvtime. Det blir altså et dårligere tilbud, ikke bedre, som statsråden her svarer.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har forståelse for at reisende fra sør for Tønsberg som skal av i Horten, Holmestrand eller Sande, mener at de får et dårligere tilbud når de må vente på nytt tog i Tønsberg. Tilsvarende må reisende fra Horten, Holmestrand eller Sande bytte tog i Tønsberg hvis de skal videre sørover. Jernbanedirektoratet mener at gevinsten for de reisende samlet sett vil være størst ved at togene fra Skien er regionekspressavganger som går direkte fra Tønsberg til Drammen. Det er samme løsning som brukes i Østfold, der regionekspresstogene ikke betjener de fire stasjonene mellom Moss og Ski.

Morten Stordalen (FrP) []: Strekningen Drammen–Tønsberg, som er indre intercity, var ment for fire avganger i timen. Det var det intercity handlet om – by til by og fire ganger i timen. Ytre intercity var to avganger i timen. Det er Tønsberg ned til Skien. Det er brukt om lag 47 mrd. kr fra Drammen til Tønsberg. Det bygges ny stasjon – Skoppum stasjon. Det er bygd en tidligere. Det kostet nesten 7 mrd. kr i Holmestrand. Det er bygd ny stasjon i Sande. De stasjonene skal en altså kjøre forbi.

Mener statsråden det er fornuftig samfunnsplanlegging og fornuftig bruk av skattebetalernes penger å gi dem et dårligere tilbud, og kun hvile seg på det direktoratet sier om at det faglig er det man mener? Jeg minner om at da Vestfold og Telemark var ett fylke, sto man samlet om at det var helt avhengig av at man skulle kunne pendle fra by til by, mellom de gamle fylkene. Mener statsråden fortsatt at dette er god planlegging og god bruk av pengene? Mener hun det gjør hverdagen lettere eller vanskeligere for disse togpendlerne?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen mener at når staten har brukt store milliardbeløp for å bygge dobbeltspor, er det viktig at kapasiteten i nettet og tilgangen til tog og personell brukes på en sånn måte at det gir størst nytte for flest mulig reisende. Det vil kunne bety noen ulemper for noen stoppesteder og noen reisestrekninger, men vi har en forpliktelse til å utnytte de investeringene som er gjort, på en best mulig måte, for å sikre at ressursene kommer flest mulig reisende til gode.

Spørsmål 3

Fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren:

«Mange kvinner med brystkreft stilles overfor vanskelige valg, nemlig om de skal velge cellegift eller ikke. Nå finnes det tilgjengelig en godt dokumentert gentest (Oncotype DX) som med stor sikkerhet kan forutsi hvem som har nytte av cellegift og dermed bidra til å styre riktig (persontilpasset) behandling. Igjen er behandlingen av denne saken blitt utsatt.

Hvorfor prioriteres ikke slike viktige nyvinninger, slik at norske kvinner med brystkreft kan få tilgang til denne testen uten forsinkelser?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 4

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Sørsamisk helsenettverk har, sammen med kommunene Røros og Snåsa og St. Olavs hospital, gjennomført et pilotprosjekt i tre år, fra 2020 til 2023. Målet med prosjektet var å pilotere om et samisk helseteam i det sørsamiske området vil kunne være med på å gi likeverdige helsetjenester. De har jobbet på tvers av kommuner og forvaltningsnivå. Slik har de sikret samiske pasienter gode pasientforløp mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, bidratt med kompetanseheving og senket terskelen for samiske pasienter til å kontakte helsevesen.

Samisk helseteam har en god organisering og er en enkel og gjennomførbar måte å sikre likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen i sør- og lulesamiske områder der de bor. Det krever en regional tilnærming til helsetjenestene, for samer bor spredt i dette området.

Vil ministeren sørge for at vi får på plass permanente samiske helseteam i sør- og lulesamiske områder?

Presidenten []: Presidenten vil vise til at det spørsmålet som skal stilles, er det som er sendt inn til Stortinget på forhånd.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til befolkningen, og kommunene står fritt til å organisere sine tjenester etter lokale behov. Det er mange tiltak som er igangsatt for å sikre samiske pasienter likeverdige helse- og omsorgstjenester. Helse Midt-Norge RHF og Sametinget inngikk en samarbeidsavtale i 2023. Den skal bidra til å gi den samiske befolkningen et tilbud om likeverdige helsetjenester tilpasset pasientens språklige og kulturelle bakgrunn.

Helse nord RHF har i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene utarbeidet strategidokumentet Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Strategien følges opp av de regionale helseforetakene gjennom egne regionale handlingsplaner. I regional handlingsplan for Helse Midt-Norge RHF er det bl.a. et mål å sikre bedre samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om våre samiske pasienter. Regjeringen bidrar over statsbudsjettet med midler til finansieringen av SAMINOR 3. SAMINOR-undersøkelsene vi har gjort der, bidrar til å følge utviklingen og gir bedre innsikt i forhold som påvirker den samiske befolkningens helse og livskvalitet.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, som nettopp ble lagt fram, skal se hele helse- og omsorgstjenesten samlet. I planen framgår det at regjeringen vil gjennomføre en utredning for å vurdere behov for tiltak, sånn at statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen blir godt ivaretatt. Regjeringen foreslår også å innføre et samhandlingstilskudd for å styrke sammenhengende tjenester som sykehusene og kommunene må være enige om for å kunne søke midler fra.

Regjeringen la 18. mars fram en stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder – det hadde jeg gleden av å gjøre i Karasjok på mandag – og prosjektet Samisk helseteam har også høstet mange gode erfaringer, som representanten viser til. Det er imidlertid de aktuelle kommunene i Trøndelag og Helse Midt-Norge som har ansvaret for å videreføre og finansiere Samisk helseteam dersom de ønsker dette som en permanent ordning. Regjeringen heier på alle initiativ der kommunehelsetjenesten og sykehusene våre går sammen om gode tiltak for innbyggerne som bedrer samhandlingen og bidrar til en mer sammenhengende helsetjeneste. Jeg har tillit til at de aktuelle kommunene i Trøndelag og Helse Midt-Norge velger løsninger som kommer den samiske befolkningens helse og levekår til gode.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Helse Midt-Norge er kun ansvarlig for spesialisthelsetjenesten, og samisk helseteam er i primærhelsetjenesten.

Jeg vil takke for veldig gode svar, og så lurer jeg på: I stortingsmeldingen om folkehelse og levekår som ministeren selv nylig la fram, som også blir nevnt her, står det noe viktig, nemlig at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med levekår og helse. For at kommunene kan innta den nøkkelrollen og gi likeverdige helsetjenester til en spredt samisk befolkning, trenger man de rette ressursene, som har kunnskap og kulturforståelse, og som kan møte pasientene på deres språk. Det er nettopp det samisk helseteam er.

Dette er et eksempel på en fellesskapsordning som stiller opp for folk der de lever livet sitt i praksis, og det er akkurat det som er prioriteringen til regjeringen. Om man ikke har fått til å gi helsetjenester i minoritetsområdene, i de sørsamiske og lulesamiske områdene, er svaret samisk helseteam. Hva tenker ministeren om det? Hvordan vil hun ellers sikre likeverdige helsetjenester i sør- og lulesamiske områder?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er veldig enig med representanten i at det som det samiske helseteamet har fått til i sørsamisk og lulesamisk område, er et veldig godt tiltak for å bidra til å styrke likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen.

Kommunene og helseforetakene skal bidra til at samiske pasienter får gode og likeverdige tjenester, og det er mange gode tiltak som er satt i gang for å sikre våre samiske pasienter tilgang til det. På mandag hadde jeg gleden av å besøke Sámi klinihkka i Karasjok, som er et flott spesialisthelsetjenestetilbud. Varianten i de sørsamiske og lulesamiske områdene er jo en mer – hva skal jeg si – samhandlingsorientert modell, hvor man tar ut det beste fra kommunehelsetjenesten, som er «i lyd» på dette teamet, og hvor spesialisthelsetjenesten skal sørge for å tilby de tjenestene som etterspørres. Dette er et godt arbeid som vi håper videreføres, men ansvaret for det er plassert i Helse Midt-Norge og kommunene.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Ja, samisk helseteam mener jeg er et konkret svar på likeverdige helsetjenester i primærhelsetjenesten, der folk bor. Det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt. Når det gjelder løsninger for å kunne tilby likeverdige helsetjenester og oppnå god folkehelse og gode levekår, er det bare å se til hvordan samisk helseteam har jobbet og utviklet sitt arbeid opp mot den sørsamiske befolkningen.

Prinsippet er veldig enkelt: Samisk helsepersonell gir helsetjenester til sitt eget folk, til den samiske befolkningen. Samisk helseteam har i sitt arbeid gitt helsehjelp til barn og unge og den eldre generasjonen, innen fysisk og psykisk helse, til helsestasjoner, legevakt, legekontor og skoler, og i reingjerdet, altså der ute hvor den samiske befolkningen lever og bor.

Jeg vil gjerne at helseministeren selv skal få oppleve dette, og da har jeg et siste spørsmål til henne: Vil du bli med meg hjem til vårt fantastiske Trøndelag og treffe det samiske helseteamet og selv hente erfaringer?

Presidenten []: Presidenten minner om at talen skal gå via presidenten.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vil gjerne besøke det samiske helseteamet og lære mer om hva de har fått til, så den invitasjonen takker jeg ja til.

Helse Midt-Norge og Sametinget underskrev en samarbeidsavtale i 2023 hvor de forplikter seg til sammen å bidra til å gi den samiske befolkningen et likeverdig tilbud av helsetjenester. I den regionale handlingsplanen for Helse Midt-Norge er det et mål å sikre dette samarbeidet.

Jeg drar veldig gjerne til Snåsa. Kjerkol-navnet kommer fra Snåsa, så vi kan på mange måter reise hjem og lære mer om hvordan man har fått til dette gode samarbeidet mellom de ulike ansvarsnivåene for å ivareta den sørsamiske befolkningen, hvor språkbarrieren er en enda større utfordring enn i de nordsamiske områdene, med tanke på hvor truet det sørsamiske språket faktisk er.

Spørsmål 5

Sofie Marhaug (R) []: «Om beslutninger knyttet til EUs fjerde energimarkedspakke, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre til NRK 8. mars 2024 at regjeringen «vurderer dem en for en».

Betyr dette at pakken ikke vil bli behandlet samlet, men hvert direktiv og hver forordning for seg, og kan vi forvente at disse beslutningene vil bli gjenstand for politisk debatt og vedtak i Stortinget i denne stortingsperioden?»

Statsråd Terje Aasland []: Som representanten vet, har EU vedtatt flere direktiver og forordninger på energiområdet de siste årene, herunder regelverket i Ren energi-pakken fra 2018 og 2019. Jeg forstår det slik at det er sistnevnte regelverk det vises til i spørsmålet.

Flere av rettsaktene henger sammen, og innholdet i dem og konsekvensene ved gjennomføringen i Norge er blant spørsmålene som vurderes.

I tråd med EØS-avtalen er jeg opptatt av å redusere etterslepet av saker som er vedtatt i EU, men som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Samtidig er jeg opptatt av at vi skal gjøre gode vurderinger av innholdet og konsekvensene av regelverket før det innlemmes. Det omfatter også spørsmål om eventuelle EØS-tilpasninger, i den grad det er behov for dette.

Det er så langt ikke truffet vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av regelverket i Ren energi-pakken. Jeg er innstilt på at vi skal jobbe videre med sikte på reduksjon av etterslepet i rettsaktene om energi sammen med våre EFTA-partnere og i dialog med EU-siden. Jeg må komme tilbake til spørsmålet om framleggelse av saker for Stortinget på et senere tidspunkt, men jeg kan forsikre representanten om at det kommer til å bli debatt i denne stortingsperioden.

Sofie Marhaug (R) []: Debatt kommer det til å bli, det skal også Rødt sørge for.

Jeg kan spørre litt mer spesifikt om en del av fjerde energimarkedspakke, eller Ren energi-pakken, som tilhengerne av pakken ofte kaller det, og EU selv kaller det, men det er da den pakken som kommer etter tredje markedspakke.

Ministeren har tidligere uttalt til norsk presse at endringer i fornybardirektivet om å hastebehandle konsesjoner for vindkraft på land er uaktuelt i Norge, og det er Rødt helt enig i. Vi har jo innført en ordning der kommunene kan si nei til vindkraft, og det er bra. Det er en sikring for naturen og for demokratiet. Det som bekymrer meg og Rødt, er at dette fornybardirektivet vil innebære at demokratiske vedtak på Stortinget blir tilsidesatt, at vi er nødt til å sette av områder til vindkraftutbygging mot kommuners vilje. Er statsråden bekymret for det samme?

Statsråd Terje Aasland []: Kommunene kan ikke bare si nei, de kan også si ja. Det at kommunene er den sentrale – skal vi si – forvalteren av areal i Norge, synes jeg er et veldig fint prinsipp som vi har innført i Norge, at det er lokaldemokratiet som bestemmer over det. Det er noe vi hegner om. Derfor innførte vi også plan- og bygningsloven som en del av konsesjonsbehandlingen i tilknytning til vindkraftanlegg, for vi ønsker at kommunene skal være trygge på at det de sier ja til, er det som faktisk blir resultatet i en eventuell utbygging av vindkraft.

Vi trenger mye vindkraft, men jeg mener at det systemet vi har innført, står seg veldig godt. Det er et veldig godt demokratisk system som vi har til hensikt å videreføre, fordi vi trenger trygge kommuner og trygge kommunepolitikere når vi skal fatte beslutning om f.eks. vindkraftutbygging i Norge.

Sofie Marhaug (R) []: Fjerde energimarkedspakke inneholder en rekke begrensninger på norsk kraftpolitikk. Det blir begrensninger på politisk styring av prisen. Det kan få konsekvenser for norske lokalsamfunn der vi har konsesjonskraft, altså makspris på strøm, i kommuner som Tokke og Jølster. Jeg vil gjerne at statsråden kommenterer de konsekvensene.

En annen konsekvens er at ACER skal få økt myndighet over inndelingen i prisområder. Vi har et strømprisutvalg som diskuteres, og der noen tar til orde for ett prisområde. Vil det være lov hvis vi får fjerde energimarkedspakke? Det vil jeg også gjerne ha svar på.

Så vil jeg ha svar på det jeg prøvde å stille spørsmål om i sted: Når statsråden tidligere har sagt at det er uaktuelt med deler av fornybardirektivet, vil statsråden stå ved det og legge ned veto mot fornybardirektivet? Det mener vi i Rødt at staten og regjeringen bør gjøre.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg synes jeg svarte utmerket på det forrige spørsmålet, hvem jeg mener i prinsippet bør bestemme over arealforvaltningen i Norge. Det er kommunene. Det er de som der har et stort ansvar i tilknytning til plan- og bygningsloven. Det har vi introdusert i konsesjonsbehandlingen for vindkraft, som jeg synes er glimrende. Det gir trygghet og forutsigbarhet for kommunene hvis de ønsker å engasjere seg i det, noe jeg mener kommunene bør gjøre, så det svarte jeg tydelig på.

Så til styringen av pris: Nå mener ikke jeg at vi politikere skal styre prisen, men vi har noen historiske kontrakter i Norge, f.eks. om konsesjonskraft, som er viktige også i fortsettelsen, med dem som har avstått areal, enten gjennom vindkraftutbyggingen nå på 2,3 øre per kWh, eller tidligere gjennom vannkraft. Det er historiske avtaler mellom storsamfunnet på den ene siden og lokalsamfunnet på den andre som skal stå seg også i ettertid.

Spørsmål 6

Frank Edvard Sve (FrP) []: «I svar på skriftleg spørsmål seier kommunal- og distriktsministeren: «Regjeringa og eg er opptekne av lokaldemokratiet og lokalt handlingsrom for kommunane. Statsforvaltarane skal ta omsyn til det lokale sjølvstyret ved behandlinga av plansaker og enkeltsaker etter plan- og bygningslova. Dette går fram både av lovgivinga og av signal regjeringa har gitt til statsforvaltarane». I svar på to spørsmål om Stranda sentrum og ladestasjon, har statsråden unnlate å svare på spørsmåla.

Meiner statsråden fortsatt at statsforvaltaren praktiserer lokalt sjølvstyre i denne saka?»

Statsråd Erling Sande []: Det lokale sjølvstyret er svært viktig, og i nokre tilfelle kolliderer lokale omsyn med andre omsyn. I denne saka har Statsforvaltaren vurdert saka annleis enn kommunen. Statsforvaltaren har vurdert at det ikkje er grunn til å vektleggje ein del av dei omsyna som kommunen har lagt stor vekt på. Eit døme på det er trafikktryggleik, å leggje like tungt vekt på det som kommunen gjer. Statens vegvesen, som er sektorstyresmakt på dette området, hadde ikkje hatt merknader til det aktuelle tiltaket.

Statsforvaltaren skal vere varsam med å overprøve avgjersler som ligg til det lokalpolitiske skjønnet, men i dispensasjonssaker etter plan- og bygningslova skal dei bidra til rettstryggleik – det skal vere likebehandling – og til at nasjonale og viktige regionale interesser ikkje blir vesentleg sette til sides. Eit eksempel der kan vere auka elektrifisering.

Eg kan ikkje sjå at det er feil at trafikkomsyna ikkje fekk avgjerande vekt i denne saka. Kommunen har lov, slik eg har forstått det, til å leggje vekt på forhold som eksisterande ferjedrift i seg sjølv bidreg til. Saka frå Stranda kommune er ikkje handsama av departementet, så eg har ikkje noko grunnlag for å uttale meg nærmare om forhold ved det heilt konkrete ladeanlegget. Så langt eg kan sjå saka no, er det ikkje grunnlag for å gjere om på dette vedtaket. Eg kan heller ikkje sjå at dispensasjonen vil forhindre framtidig byutvikling eller tettstadutvikling og omplassering av ferjekai. Sjølv om dispensasjonen for ladeanlegget er gjeven, kan kommunen starte opp eit arbeid med ny arealplan for sentrum og eventuelt flytte ferjekaia dersom ein skulle gå inn for det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I alle andre saker i heile Noreg vert det nei frå Statsforvaltaren når det er snakk om avvik med omsyn til gang- og sykkelareal. Det er absolutt det viktigaste folk har fokus på, og det er ikkje rart når ein ser antalet drepne og hardt skadde i trafikken. Midt i Stranda sentrum er det mange hundre tusen som ferdast på veg til ferjene. Det er skuleveg, og det er med godkjenning frå departementet planlagt cruisekai og ilandstigingsanlegg frå båt. Det vil kunne vere mange titals tusen i sentrum. Der skal ein altså ta vekk gangvegen ved eit sånt bygg.

Problemet er i tillegg at ein brukar argument om at det ikkje er mogleg å flytte den ladestasjonen fordi kablane er så lange. På den andre sida av fjorden, i det same området ferja skal gå til, er det over 50 meter til ladestasjonen, i Furneset i Vestnes er det over 80 meter, men i Stranda sentrum er det ikkje mogleg. Det er saksbehandlingsfeil, og det er ikkje tvil om at kommunen her har rett til å seie nei, for det er reelt å kunne flytte den ladestasjonen. Vil statsråden kunne vurdere at dette er saksbehandlingsfeil?

Statsråd Erling Sande []: Det har eg ikkje noko grunnlag for å seie her eg no står. Dette er ei sak som ikkje har vore til behandling i departementet, og eg registrerer at Statens vegvesen som sektorstyresmakt ikkje har hatt merknader til dette aktuelle tiltaket.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Kommunen er jo planmyndigheit – statsråd Aasland stod her for nokre få minuttar sidan og sa at det er kommunen som er planmyndigheit. Her overkøyrer Statsforvaltaren på vegner av kommunalministeren eit samrøystes kommunestyre, som seier at dette kan flyttast 60–70 meter. E-verket seier det ikkje er noko problem, og på den andre sida av fjorden i same sak viser Fjord1 at det faktisk er mogleg, for kablane er 50–60 meter. På Furneset i Vestnes kommune var det 80 meter – eigentleg 100 meter, for kabelen går litt i sikksakk. Der er det fullt mogleg å gjere det, men i Stranda sentrum er det ikkje mogleg. Korleis kan det hengje i hop med lokalt sjølvstyre?

Eg spør igjen: Kva moglegheit har kommunen for å krevje at dette er saksbehandlingsfeil? Ønskjer kommunalministeren å kunne sjå på denne saka viss kommunen sender ho til han?

Statsråd Erling Sande []: La meg berre understreke det eg starta med: For meg er det lokale sjølvstyret viktig. Det betyr ikkje at ein i hundre prosent av sakene følgjer det lokale sjølvstyret. Det gjorde heller ikkje representanten Sves parti då dei sat i regjering. Tvert om valde ein i mange saker ikkje å følgje det lokale sjølvstyret, for det var andre omsyn som vog tyngre. Slik er det også i enkelte saker i denne regjeringa.

Spørsmål 7

Sveinung Rotevatn (V) []: «Kommunal- og distriktsdepartementet sitt vedtak om å godkjenne detaljreguleringsplan for Aksla steinbrot og utskipingshamn ved Inste Bårdvikneset i Bremanger vil rasere eit område med den sjeldne naturtypen boreonemoral regnskog. Departementet skriv i grunngjevinga for å tillate naturøydelegginga at det finst to andre lokalitetar med boreonemoral regnskog i Bremanger.

Stemmer det, og kvifor er det at skogområdet ligg utanfor kjerneområdet for naturtypen, eit argument for å rasere det, i staden for eit argument som skjerpar verneverdien?»

Statsråd Erling Sande []: I fjor kom regjeringa med nye nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging for perioden 2023–2027. Dokumentet gjer greie for regjeringa sine viktigaste prioriteringar for planområdet.

Vi veit at arealplanlegging er ei viktig og krevjande oppgåve for kommunane. Gjennom planprosessar skal det sikrast at omsynet til m.a. natur- og kulturverdiar blir vareteke, samtidig som kommunane gjer gode val for arealutviklinga av omsyn til eigne innbyggjarar og til samfunnsutviklinga generelt.

Eg har tru på at kommunane gjer sitt beste for å ha eit godt fagleg grunnlag før dei fattar vedtak i plansaker. Der nasjonale og regionale interesser blir påverka, vil òg dei faglege vurderingane til sektorstyresmaktane liggje til grunn for dei avvegingane som skal gjerast. I saka i Bremanger har kommunen gjennom planprosessen gjort tilpassingar i planen for å kome sektorstyresmaktene i møte, og avgrensa størrelsen på kaianlegget for å redusere det arealet som blir påverka.

I avgjerder der naturmangfald blir påverka, set naturmangfaldlova rammer for vurderingane som skal gjerast. Naturverdiane ved Inste Bårdvikneset har vore ei heilt sentral problemstilling i saka om steinbrotet på Aksla og utskipingskaia knytt til anlegget. Statsforvaltaren har lagt til grunn for si motsegn at Inste Bårdvikneset er eit av dei største områda med naturtypen rik boreonemoral regnskog i tidlegare Sogn og Fjordane fylke. Desse opplysningane kjem òg tydeleg fram av saksomtalen i vedtaket frå departementet.

I Miljøfaglig Utredning, Rapport MU2018-10, Naturfaglige registreringer av kystfuruskog, sammenstilling av kartleggingsresultater 2012–2017, er det gjeve ei nærmare omtale av status for naturtypen, m.a. av registrerte lokalitetar i Bremanger. Det er desse opplysningane departementet har meint å gjere greie for i vedtaksbrevet.

Etter mi vurdering ligg det føre eit godt kunnskapsgrunnlag for vedtaket i saka. Den endelege planen påverkar naturmiljøet ved Inste Bårdvikneset. I saka om detaljregulering for Aksla er likevel omsynet til ei god samfunnsutvikling i kommunen lagt avgjerande vekt på.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg takkar for svaret, men eg synest likevel ikkje statsråden svarar på det som er det mest konkrete i det eg spør om, nemleg om det finst to andre eksempel på denne typen boreonemoral regnskog i Bremanger kommune. Når departementet i sitt vedtak skriv nettopp det, «Bremanger kommune har opplyst at det er vedteke frivillig skogvern av to andre lokalitetar av naturtypen i kommunen», klarer eg ikkje å sjå at det stemmer. Dei det er snakk om, er då eit område som heiter Gaddeskogvatn og eit som heiter Bugen. Gaddeskogvatn er registrert som gammal kystskog, og det er noko anna. Når det gjeld Bugen, er det iallfall så langt eg klarar å sjå i det som finst av fagleg grunnlag, snakk om så marginale førekomstar at det ikkje er registrert offisielt som ein førekomst av denne naturtypen. Det er ganske alvorleg viss det stemmer.

No seier statsråden at han legg til grunn vurderinga frå kommunen, men er dette riktig?

Statsråd Erling Sande []: Dei miljøfaglege rapportane frå kartlegginga både i 2016 og 2017 viser at Bremanger kommune har fleire førekomstar av regnskog. Det er likevel stor forskjell på dei, både knytt til storleik og verdien av dei ulike førekomstane. Kartlegginga skil også mellom rik og fattig kystregnskog, og i Bremanger er det berre lokaliteten på Inste Bårdvikneset som fell innanfor den fyrste kategorien. Eg ser at dette kunne ha kome tydelegare fram i saksutgreiinga frå departementet, men det hadde ikkje hatt noka betydning for sjølve vedtaket. Departementet har vore klar over dette, og så har ein vege naturomsyna opp mot andre omsyn og landa på det vedtaket ein har gjort i saka.

Sveinung Rotevatn (V) []: Viss departementet har vore klar over at dei to eksempla departementet sjølv viser til som «andre lokalitetar av naturtypen», ikkje er den naturtypen vi her snakkar om – og iallfall ikkje i den grad at det på nokon måte kan vege opp for å ta eit så stort område – er det ganske oppsiktsvekkjande i eit vedtak frå eit departement. Då meiner eg at det ikkje er gjort ein god nok jobb.

Ei anna grunngjeving frå departementet, i tillegg til at det finst to andre lokalitetar, er at dette ikkje er eit kjerneområde for denne naturtypen. Då lurer eg på: Kvifor er det eit argument for å øydeleggje det? Dette er ein av dei største førekomstane av denne naturtypen som finst i landet, og sjølv om kjerneområdet er definert som lenger sør, er det vanskeleg å forstå at dette skal vere noko mindre verdifullt og unikt fordi det ligg lenger nord, når førekomsten er større enn – iallfall så vidt eg kjenner til – dei andre førekomstane.

Statsråd Erling Sande []: Eg veit ikkje heilt om eg forstår spørsmålet. Eg har ikkje brukt det at det ligg ein slik førekomst der, som eit argument for å seie ja til tiltaket. Tvert om har eg vist til at det ligg ein verdifull førekomst der. Det har gjort saka vanskeleg, men eg har vege konsekvensane for den opp mot måla om samfunnsutvikling og funne ut at eg i dette tilfellet vil tillate tiltaket.

Samtidig er det sjølvsagt slik at denne førekomsten har vore med og gjort den avveginga krevjande, og det er alltid fordelar og ulemper i denne typen saker, men her har ein vege ulike interesser opp mot kvarandre og landa på at tiltaket samla sett er akseptabelt med tanke på dei samla måla ein ønskjer å nå i lokalsamfunnet.

Spørsmål 8

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren, vil bli tatt opp av representanten Charlotte Therkelsen.

Charlotte Therkelsen (R) []: «I kommuneoppropet regjeringen har mottatt med krav om et mer rettferdig inntektssystem, står det at 3,8 millioner innbyggere bor i en kommune hvis inntekter er under landsgjennomsnittet per innbygger. Innbyggerne har krav på likeverdige tjenester, og kommunene plikter å levere dem. Forskjellene mellom kommunene oppstår uavhengig av geografi og kommunestørrelse; skillet går mellom skattesterke- og svake kommuner.

Er statsråden bekymret for de økende forskjellene mellom kommunene?»

Statsråd Erling Sande []: Eg er heilt einig i målet om at alle innbyggjarar skal ha gode og likeverdige tenester, uansett kor i landet ein bur. Vi har varsla at vi skal leggje fram ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane i løpet av våren, og akkurat dette med omsynet til likeverdige tenester er ein grunnleggande premiss for den gjennomgangen.

Skatteinntektene utgjer i dag 40 pst. av dei samla inntektene til kommunesektoren, og desse inntektene er ujamt fordelt mellom kommunane. Ein viktig del av inntektene er difor inntektsutjamninga av skatteinntektene til kommunane. Skatteinntekter som er omfatta av inntektsutjamninga, er skatt på alminneleg inntekt, formuesskatt og naturressursskatt frå vasskraft.

I dag sikrar inntektsutjamninga at alle kommunar blir løfta opp til minst 93 pst. av landsgjennomsnittet, for dei skatteinntektene som er omfatta av inntektsutjamninga. Samtidig får kommunar med høge inntekter framleis behalde ein stor del av den verdiskapinga som skjer lokalt. Vi har altså eit system som både skal gje ei lokal forankring av inntektene, og som skal bidra til likeverdige tenester over heile landet.

Når vi no går gjennom heile inntektssystemet på nytt, vurderer vi også balansen mellom den lokale forankringa av inntektene og omsynet til likeverdige tenester. Eg forstår både dei som vil behalde dei inntektene dei har i dag, og dei som krev ei sterkare utjamning av skatteinntektene. Målet vårt er ei jamnare inntektsfordeling mellom kommunane. Vi har sagt at vi vil ha eit inntektssystem som legg til rette for at alle kommunar skal kunne levere gode og likeverdige tenester, og det har vi tenkt å følgje opp gjennom den gjennomgangen vi er i gang med.

For å oppnå det målet må vi også sjå på ein annan viktig del av inntektssystemet, nemleg utjamninga av kostnadsforskjellar mellom kommunane. Kommunane er forskjellige når det gjeld m.a. levekår, alderssamansetning og avstandar. Det gjev også forskjellar i kostnadene til leveransar av dei kommunale tenestene, og så kompenserer ein det gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet.

Vi legg til grunn at vi framleis skal ha eit inntektssystem med full utgiftsutjamning, som kompenserer for ulike forhold som påverkar kostnadene til kommunane. Målet vårt er at den samla utjamninga som skjer gjennom inntektssystemet, skal setje alle kommunar i stand til å tilby gode og likeverdige tenester til innbyggjarane sine, også i framtida.

Charlotte Therkelsen (R) []: Når jeg ikke er her, er jeg ordfører i en helt vanlig norsk kommune, med det som dessverre har blitt en ganske vanlig norsk kommuneøkonomi, nemlig en ganske dårlig økonomi. Kommunen jeg kommer fra, blir innmeldt til ROBEK-registeret i år, og der ser vi ikke ut til å bli alene de neste årene. I 2023 gikk 157 kommuner i minus, dvs. at nesten 44 pst. av kommunene våre ikke klarer å levere tjenester innenfor de rammene de er tildelt av staten.

Jeg lurer på om statsråden frykter at fryktelig mange sykehjemsplasser, grendeskoler, kulturskoler og svømmehaller kommer til å bli nedlagt for å få kommunebudsjettene i balanse de neste årene, og da på Senterpartiets vakt.

Statsråd Erling Sande []: Lat meg først rose spørsmålsstillaren for jobben ho gjer som ordførar – ho gjer i lag med alle dei andre ordførarane ein kjempeviktig jobb for lokaldemokratiet vårt. Det er viktig for oss, og det er også ei viktig rolle å formidle dei utfordringane ein ser, inn til sentrale politikarar. Dei forteljingane eller historiene som kjem frå fleire kommunar nå, gjerne inntektssvake kommunar, får direkte innverknad på vårt arbeid med nytt inntektssystem, for vi ser at det er ein del kommunar som har låge skatteinntekter, og har utfordringar med tenestetilbodet sitt. Då er det, som eg sa i det første svaret mitt, eit mål for oss å sjå om vi kan jamne dette meir ut, slik at vi løftar fleire av dei kommunane som no har låge inntekter, og set dei betre i stand til å gje eit godt tilbod til innbyggjarane sine. Då er ein inne på akkurat den utjamningsbiten eg sa litt om i mitt svar.

Charlotte Therkelsen (R) []: Som sikkert statsråden også tror heller ikke jeg at folkevalgte og administrasjonen i 157 kommuner i Norge er håpløse på økonomistyring, og det er heller ikke sånn at alle har bygd altfor dyre stupetårn eller kulturhus. Jeg mener at norske kommuner er skjevfinansiert, og at det er et demokratisk problem, for når økonomien ikke strekker til, blir det lokale selvstyret – som både spørsmålsstilleren og statsråden er veldig glad i – umyndiggjort. Det vil si at innbyggerne fratas påvirkningsmuligheter på sine lokalsamfunn og sine tjenester i ganske store deler av landet. Tror statsråden at han får sikret at norske innbyggere får likeverdige tjenester i årene som kommer?

Statsråd Erling Sande []: Det er iallfall mitt oppriktige mål i den rolla eg har no, å vere med og sikre at kommunane kan gje eit likeverdig tenestetilbod. Det er viktig, og det er viktig at vi då har eit system som utjamnar inntektene til kommunane også, slik at vi bidrar til det.

Eg trur det er ein fordel at systemet gjev ei lokal forankring av inntektene. Det er ein del av det lokale sjølvstyret, så vi må leite etter og finne den balansen. Eg er einig med spørsmålsstillaren i at den balansen ikkje er optimal i dag, så då må vi skru på systemet og sjå korleis vi kan oppnå ei større grad av utjamning enn det dagens system klarer.

Spørsmål 9

Kari-Anne Jønnes (H) []: «Svar i høringen om endringer i barnehageloven er svært tydelige. Bare én av ti kommuner støtter regjeringens forslag til de mest radikale endringene i barnehageloven; avskaffelse av nasjonal sats for finansiering og kommunenes makt til nedtrekk i plasser. I sitt svar på mitt skriftlige spørsmål nr. 1 343 antyder statsråden at mange har misforstått.

Med så tydelig motbør hos kommuner, eiere, ansatte og foreldre – kan det være at det er regjeringen som har misforstått betydning av likebehandling i barnehagesektoren?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Høringen om forslaget til nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren ble avsluttet 1. februar. Kunnskapsdepartementet går nå gjennom høringsinnspillene, og jeg kan forsikre representanten om at jeg er opptatt av å sette meg grundig inn i de ulike synspunktene. Målet er at unger i hele landet skal ha et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.

Først må jeg oppklare en feil. Det er feil at private barnehager i dag finansieres etter nasjonal sats for driftstilskudd. Det store flertallet av private barnehager har et driftstilskudd som gjenspeiler gjennomsnittskostnaden med å drive en kommunal barnehageplass i den aktuelle kommunen. Nasjonal sats brukes i noen svært få kommuner som ikke har kommunale barnehager.

Regjeringen vil at et nytt og forbedret regelverk skal likebehandle ungene i barnehagene, herunder at barnegrupper med like behov skal behandles likt uavhengig av eier. At barn ikke skal forskjellsbehandles, håper jeg de fleste er enige i. Jeg finner det underlig at dette vekker så sterk motstand hos representanten Jønnes og de borgerlige partiene.

Forslaget som har vært på høring, er at tilskuddet til barnehager kan differensieres basert på saklige kriterier, uavhengig av om barnehagen er privat eller kommunal. Dette vil sikre reell likebehandling av barnehager i samme situasjon. I høringen foreslår regjeringen å videreføre dagens regler om at foreldre skal kunne søke om plass i de barnehagene de ønsker. Kommunene skal fortsatt legge stor vekt på foreldrenes ønsker og behov ved barnehageopptaket.

Det er en utfordring at det fødes for få barn her i landet. En del kommuner kan komme i en situasjon der de får behov for å redusere antall barnehageplasser for å ivareta et godt barnehagetilbud nær der folk bor. Regjeringen er opptatt av likebehandling, også når det er behov for å redusere barnehageplasser. Forslaget som har vært hørt, er at kommunene ved overkapasitet skal ha en begrenset mulighet til å fordele reduksjonen av barnehageplasser jevnt.

Ja, det er en reell uenighet om noen av de foreslåtte endringene i regelverket, og igjen vil jeg understreke at det er viktig å basere den videre debatten på riktig informasjon om hva som faktisk er foreslått, sånn at debatten ikke bidrar til unødvendige bekymringer for foreldre og ansatte i private barnehager.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg kan ikke se at statsråden svarte på mitt spørsmål, men jeg hører at statsråden er overrasket over at det har vakt motstand eller bekymring hos de borgerlige partiene. Jeg tror jeg må gjenta spørsmålet, for det er ikke bare Høyre-styrte kommuner som er mot endringer i tilskudd og nedtrekk av plasser. Mener statsråden at også Arbeiderparti- og Senterparti-styrte kommuner har misforstått i denne saken?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er en del overordnede innspill og bekymringer som går igjen i høringsinnspillene. Hvordan noen av høringsforslagene omtales, synes for meg å bero på misforståelser, f.eks. en oppfatning av at vi vil frata foreldrene mulighet til å velge barnehage, selv om dette er en bestemmelse vi ikke foreslår å endre.

Jeg er selvsagt opptatt av å ta bekymringene som har kommet inn, på alvor. Samtidig mener jeg at det i det videre arbeidet er viktig å vurdere hva som er reelle bekymringer, og hva som er bekymringer som stammer fra misforståelser om hva regjeringen faktisk har foreslått.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Denne regjeringen har jo faktisk foreslått å begrense foreldrenes valgfrihet. For eksempel vil det i Stjørdal kommune være en stor og reell begrensning av foreldrenes valgfrihet når plasser i en populær barnehage som foreldrene søker seg til, legges ned og kommunen vil opprettholde plasser i en kommunal barnehage.

Det til side: Denne regjeringen har i det store skapt en betydelig uro i barnehagesektoren. Nå har statsråden en enestående mulighet til å skape ro. Det hadde vært fint. Spørsmålet er om hun vil legge ned stridsøksen, for det er tross alt ikke sånn at det bare er et fargerikt politisk landskap som er sterkt kritisk til regjeringens forslag – også Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne uttrykker betydelig skepsis.

Da blir mitt spørsmål: Mener statsråden at Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne også har misforstått i denne saken?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vårt forslag om at kommunene skal ha mulighet til å redusere antall barn en barnehage er godkjent for, skal kun gjelde når det er nødvendig for å hindre overkapasitet i hele eller deler av kommunen. Kommunen skal kun ha mulighet til å redusere plasser hvert tiende år, og barnehagen skal varsles minimum to år før ikrafttredelse. Kommunen skal også likebehandle private og kommunale ved reduksjon av plasser, så dette vil ikke ramme ansatte i private barnehager noe mer enn ansatte i kommunale barnehager.

Tidlig varsling gir stabilitet for dem som jobber i barnehagene, og når kommunen får mulighet til å gjøre helhetlige vurderinger av behovet i sin kommune, er det også mindre sannsynlig at antall barn i barnehagene varierer veldig fra år til år. Det er i seg selv med på å skape forutsigbarhet for de ansatte og foreldre.

Spørsmål 10

Hege Bae Nyholt (R) []: «Fagbladet har avdekket at leieprisene på barnehagebygg som er solgt til utlandet, i gjennomsnitt er dobbelt så høye som på bygg eid av barnehagekjeden selv. Allerede i 2022 varslet Viceroy Research Kunnskapsdepartementet om dette i forbindelse med Læringverkstedets salg til SBB. Etter dette har Udir også selv avdekket feilprising i transaksjonene for tre av de solgte barnehagene.

På grunnlag av det som nå er kommet fram, vil statsråden nå instruere Udir om å føre tilsyn med leieprisene på barnehagebygg som eies av utenlandske selskaper?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg kan ikke uttale meg om enkeltsaker, men utviklingen de siste årene, med den typen tilpasning som har vært på eiendomssiden, er bekymringsfull. Barnehagene våre skal ikke være investeringsobjekter for kommersielle interesser. Det skal ikke være sånn at barnehagene belastes kunstig høye husleier som må tas fra tilskudd og foreldrebetaling som skulle gått til barnas pedagogiske tilbud.

For å motvirke dette har regjeringen sendt på høring forslag om bl.a. mer nøkterne tilskudd til eiendom, og vi har også bedt om høringsinstansenes syn på om det bør settes tak på hvor mye av driftstilskuddet barnehagene kan bruke på kostnader til eiendom.

Den 1. januar 2022 ble oppgaven med å føre økonomisk tilsyn med private barnehager flyttet fra kommunene til Utdanningsdirektoratet. Formålet med denne flyttingen var bl.a. å gjøre det enklere å føre tilsyn med barnehager i konsern på tvers av kommunegrenser. Utdanningsdirektoratet gjør løpende vurderinger av hvilke barnehager og lovkrav det er grunnlag for å føre tilsyn med, herunder om det bør føres flere tilsyn med barnehager som eies av utenlandske selskaper. Jeg har tiltro til de vurderingene Utdanningsdirektoratet gjør.

Jeg viser til at regjeringen gjennom kravet om at hver privat barnehage skal være et eget rettssubjekt, har innført nye krav til regnskap. Disse gir oss helt nødvendig åpenhet om hva pengene i barnehagene brukes til. Tydelige krav til regnskap, dokumentasjon og rapportering for alle private barnehager er helt avgjørende for at Utdanningsdirektoratet skal føre tilsyn med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med regelverket.

Jeg viser videre til våre forslag til endringer i barnehageloven, som nettopp har vært på høring. Forslagene skal bidra til at offentlig tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift og stimulerer til mangfold og kvalitetsutvikling over tid. Regjeringen ønsker også et mer effektivt tilsynssystem, som legger godt til rette for god etterlevelse av regelverket i barnehagesektoren. Regjeringen har derfor foreslått å gi både kommunene og det nasjonale tilsynet flere virkemidler for å sikre at tilskudd og foreldrebetaling går til det pedagogiske tilbudet i barnehagene.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg må med respekt å melde si at det ikke er snakk om enkeltsaker, men tilsyn som gang på gang viser at barnehagesektoren blør ut til private eiere. Statsråden gjentar ofte og gjerne at alle penger bevilget til barnehagen skal komme barna til gode, og der er vi enige. Nå er det etter hvert godt dokumentert at økningen i husleie for barnehageeiendommer som skilles ut som eget selskap, ofte tas fra de vanlige tilskuddsmidlene. For kjedebarnehagene gjelder dette tre av fire barnehager, og det er altså nettopp de pengene ministeren snakker så varmt om, pengene som er ment å gå til ansatte, mat og bleier. Jeg vet at ministeren er like godt kjent med disse tallene som meg, men hva tenker ministeren om dette?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i barnehageloven om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager er oppfylt, og jeg har tillit til de vurderingene Udir gjør.

Kunnskapsdepartementet fikk våren 2022 et varsel fra Viceroy Research om Læringsverkstedets salg av 138 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB. Viceroy varslet om at de inngåtte salgsavtalene kunne ha til hensikt å hente ut offentlige tilskudd fra barnehagene, bl.a. gjennom høye husleier. Læringsverkstedet sendte et innspill til departementet der de bestrider den omtalte rapporten. Departementet oversendte rapporten og informasjonen fra Læringsverkstedet til det økonomiske tilsynet for private barnehager, og det er tilsynet som skal vurdere om det er behov for å åpne tilsyn basert på opplysningene de får oversendt.

Hege Bae Nyholt (R) []: Statsråden og jeg deler både ønsket om hva pengene skal gå til, og tilliten til Udir, bl.a. fordi tilsynet som sagt viser at barnehagesektoren blør. Eierne av kjempekonsernet Læringsverkstedet, Randi og Hans Jacob Sundby, er gode for 2,1 mrd. kr hver etter å ha solgt barnehageeiendommer – de samme der man i dag betaler skyhøye leiepriser. Udir har nylig tatt Læringsverkstedet i å tappe penger fra barnehagene til konsernet, gjennom bevisst feilprising av byggene, for høy franchiseavgift og for å ha latt kostnaden av oppkjøpet gå på bekostning av barna og driften. Fra sitt nye hjem i Sveits sa de nylig til TV 2 at det å drive privat barnehage er tøft, og at det er en kamp for å unngå å gå i null. Hva tenker statsråden om dette?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg opplever at jeg deler engasjementet til representanten i denne saken. For å forhindre at barnehageeiendom skal være spekulasjonsobjekter, har vi på høring et forslag om mer nøkterne tilskudd til eiendom. Vi kan ikke ha en situasjon der husleien bestemmes ut fra hvor mye barnehagen får i tilskudd, og ikke ut fra reelle eiendomskostnader. Dette er også bakgrunnen for at vi foreslår nye og tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Barnehagene skal ikke belastes kunstig høye huslån sånn at det blir for lite penger til det pedagogiske tilbudet. Vi har også bedt om høringsinstansenes syn på om det bør settes et tak på hvor mye av driftstilskuddet barnehagene kan bruke på kostnader til eiendom. Viser fram til de innspillene vi får, og å gå gjennom det grundig nå i høringen, sånn at vi kan lande det på en god måte.

Presidenten []: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.

Forrige kapittel
Neste kapittel