Lene Westgaard-Halle (H) [10:06:36]: Det vil bli nok egg, har Nortura altså gitt beskjed om til landbruksministeren. Landbruksministeren har tidligere uttrykt en slags misnøye med at det har vært varslet at det kanskje blir tomt i egghyllene. Nortura varslet faktisk dette selv allerede i fjor, så eggmangelen har vart lenge allerede. Det vil overraske meg veldig om vi plutselig nå har løst dette i påskehøytiden, hvor det faktisk er mer etterspørsel etter egg.

Tidligere har landbruksministeren sagt at han har klare forventninger om at Nortura ikke sender egg med dagligvarekvalitet til industrien, men til butikkhyllene og forbrukerne. Statsråden har samtidig sagt at han skal ta seg god tid – veldig god tid. Han skal faktisk bruke tiden helt fram til sommeren 2025 for å drive informasjonsinnhenting som skal danne grunnlag for en vurdering av om det kanskje skal gjøres noe med forskriftene på dette feltet.

Mitt spørsmål er derfor: Hvis det blir tomt for egg i butikkhyllene påsken 2024 – som jeg nok tror det blir – hvem er det da som har sviktet? Er det Geir Pollestad, eller er det Nortura?

Statsråd Geir Pollestad [10:07:41]: No opplever eg at representanten her blandar eggekvite og -plomme i sitt spørsmål. Det som er vurderingstemaet no, er: Har Nortura i ein situasjon med litt lite egg, prioritert dei egga rett, eller har dei prioritert dei feil? Det har vore behandla i Omsetningsrådet, og det har òg nyleg vore behandla i ein dom i Oslo tingrett. Det løpet som går fram til våren 2025, er å sjå på om den forskrifta som regulerer dette, bør endrast.

Eg kjem til å vera oppteken av å sjå på om forskrifta kan forbetrast, men me må gjera det på ein måte som framleis sikrar at me har 100 pst. dekning av norske egg, som bidrar til at forbrukarane får egg, og som òg bidrar til at industrien får egg, pluss at me ikkje kjem i ein situasjon som me har vore i dei siste 15 åra, med ein for høg produksjon av egg.

Lene Westgaard-Halle (H) [10:08:45]: Det er jo interessant. Statsråden har tidligere sagt at regelverket er veldig enkelt, og at forbrukerne skal prioriteres ved knapphet på egg. Til dommen i Oslo tingrett: De slo faktisk fast i går, når det gjelder markedsreguleringsforskriften, at det at Nortura prioriterer å levere A-egg, kjent som konsumegg, til egen eggproduktfabrikk framfor å sikre at disse kommer til butikkhyllene i påsken, er helt ok. Med andre ord er tingretten uenig med statsråden i hvor enkelt dette regelverket er i dag.

Mitt spørsmål er derfor: Når Nortura som markedsregulator kan forsyne sin egen eggfabrikk framfor forbrukerne – med loven i hånd etter dommen i går – er det kanskje nødvendig med endringer i lovverket litt tidligere enn om halvannet år?

Statsråd Geir Pollestad [10:09:37]: Eg kjem ikkje til å gå inn i den dommen frå Oslo tingrett. Ein må ta eit steg tilbake: Norske egg er fantastiske. For det første inneheld dei alle næringsstoffa ein treng, med unntak av vitamin C. For det andre er norske egg frie for salmonella. Eg meiner det er bra at norske industriaktørar ønskjer å bruka norske egg i sine produkt. Spesielt når det gjeld produkt som ikkje er varmebehandla, treng me ei sikkerheit for at dei ikkje har salmonella i seg. Det kan ingen av importegga gje. Difor er det så viktig at me tek vare på den norske landbruksmodellen, at me tek vare på den norske eggproduksjonen, sånn at både industri og forbrukarar kan få egg.

Eg meiner at ei løysing der målet berre er å ha fulle butikkhyller utan at industrien får egg, men må basere seg på import, er ei dårleg løysing. Difor skal eg finna ei betre og meir balansert løysing.

Lene Westgaard-Halle (H) [10:10:43]: Her mener jeg at statsråden legger alle eggene i én kurv, for dette er faktisk et symptom på noe som er veldig mye større. Vi har først hatt melkerunden hvor det har vært melkemangel, og det er den samme situasjonen med Tine: De sitter og regulerer sitt eget marked og klarer ikke å få det til å funke. Nå har vi hatt Nortura og egg, og de sitter og regulerer sitt eget marked og bestemmer selv om de har gjort feil eller ikke. Det er en ganske stor utfordring. At statsråden da sier at dette markedet fungerer godt nok, og at landbrukspolitikken er helt perfekt, må jeg innrømme at overrasker meg ganske mye.

Mitt spørsmål er da: Mener statsråden at markedsregulatorordningen fungerer helt ufeilbarlig, at det ikke er noen utfordringer, og at det ikke er behov for å se på en modernisering av det systemet vi har i dag?

Statsråd Geir Pollestad [10:11:28]: Eg vil aldri bruka ein feilslått landbrukspolitikk i andre land og eit salmonellautbrot i Sverige til å endra noko som har tent norske forbrukarar og norske bønder godt over tid. Marknadsreguleringa skal bestå. Det er ein viktig del av den norske landbruksmodellen. Eg forstår at Høgre er ueinig i det, og det er eit politisk spørsmål, men eg meiner det er eit mål å styrkja marknadsreguleringa, og at marknadsreguleringa er viktig for å ha eit landbruk i heile landet.

Så er det slik at i ei ordning ein er glad i, er det alltid rom for forbetringar. Difor har Omsetningsrådet vurdert dette, men eg har òg sagt at me må sjå på om den forskrifta som sørgjer for å fordela egga, er god nok eller ikkje. Mitt mål er at det skal vera nok egg til norske forbrukarar, og det skal vera nok norske egg til norsk industri.

Une Bastholm (MDG) [10:12:35]: Det er ikke bare egg som må knuses for å lage omelett, det må også hanekyllingene. Over lang tid har det vært en veldig spesialisert avl i fjørfeproduksjonen – man har én type avl for eggproduksjon, og så har man en annen type avl for kjøttproduksjon. Det gjør at alle hanekyllingene som blir produsert av mødrene til verpehønsene, har vi ikke bruk for – de blir kvernet umiddelbart. Det har Rådet for dyreetikk uttalt seg om, det er stor utvikling på det internasjonalt, og flere land har forbudt maserasjon – som det heter – av hanekyllinger.

Når jeg har stilt skriftlig spørsmål om dette til regjeringen tidligere, har svaret vært at Nortura jobber med saken. Argumentet mot å innføre et forbud mot kverning av nyfødte hanekyllinger har gjerne vært at det ikke har vært teknologi til stede.

Foretar statsråden seg noe overhodet for å prøve å få framdrift i teknologiutviklingen for å unngå kverning av hanekyllinger i Norge, og vil det komme avklaringer på dette i dyrevelferdsmeldingen?

Statsråd Geir Pollestad [10:13:39]: For det fyrste trur eg det er viktig å vera klar over at det at ein har éin type fjørfe til kjøttproduksjon og éin til eggproduksjon, er rasjonelt. Det gjev mindre behov for fôr, det gjev mindre behov for areal, og det gjev produkt forbrukarane vil ha.

Det er òg viktig å seia at spørsmålet om avliving av hanekyllingar for verpehøns ikkje er eit dyrevelferdsspørsmål, det er eit etisk spørsmål. Det trur eg det er viktig å halda fast på, og det meiner eg det er viktig å diskutera.

Eg er klar over at Nortura jobbar med å sjå på teknologien som no har kome for å kjønnssortera egga før dei er klekte, og dei er i gang med å implementera han i Noreg. Dette er eit spørsmål næringa jobbar med, men som vi òg vil koma tilbake til i den varsla dyrevelferdsmeldinga.

Une Bastholm (MDG) [10:14:44]: Da var statsråden inne på det essensielle helt på slutten, hva vi kan forvente at kommer i dyrevelferdsmeldingen, for her er det som sagt stor utvikling internasjonalt. Noe av utfordringen er kanskje at der man har kommet lengst i teknologiutviklingen, er for andre hønseraser enn de som er vanlige i Norge. Man kunne sett for seg at man gjør noe der for å få framdrift i teknologiutviklingen for å kjønnssortere tidligere, slik at vi slipper kverning av flere millioner hanekyllinger hvert år. Man kan også se for seg at man rett og slett gjør noe i forbrukerleddet og fremmer den typen egg for norske forbrukere – noe som er lettere å forsvare etisk og dyrevelferdsmessig.

Dyrevelferden betyr noe selv om det er nyklekkede hanekyllinger. Det er en ganske plutselig død, for å snakke litt om hva det faktisk handler om her. De er inne i en kvern, men før de kommer dit, er de på samlebånd. Det er heller ikke veldig lett å forsvare dyreetisk. Jeg håper at statsråden også ser det som sitt ansvar som øverste statsråd for dyrevelferd.

Statsråd Geir Pollestad [10:15:49]: La det ikkje vera tvil om at dette er noko eg ønskjer å løysa. Eg håpar teknologien kan bidra til at me slepp å gjera dette, og helst at det er mogleg å kjønnssortera egga så tidleg at dei egga som inneheld hanekyllingar, kan brukast til andre og mest mogleg høgverdige føremål. No er me ikkje der at dei er eigna til noko anna enn dyrefôr med den teknologien som er i dag.

Eg skal gje representanten rett i at livet frå klekking til avliving er ei belastning for kyllingen. Det er slik sett eit dyrevelferdsspørsmål, men i hovudsak er det eit etisk spørsmål. Mitt poeng med å seia det eg sa, var at eg meiner sjølve avlivingsmetoden er innafor det akseptable. Det er ikkje der hovudutfordringa ligg, ho ligg meir i det etiske spørsmålet, at så mange kyllingar vert avliva så tidleg.

Terje Hansen (FrP) [10:17:02]: Høsten 2022 brukte Nortura 10 mill. kr på en reduksjon der 13 eggprodusenter fikk 850 000 kr for å sette produksjonen på hold. Vi har sett vedvarende mangel på egg i butikkene mellom 2022 og 2023. Samtidig ser vi at fire land i Europa eksporterer egg for ca. 1,2 mrd. kr.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor er ikke norsk landbruk i stand til å ha en produksjon som imøtekommer de behovene som er i Norge, og hvorfor er det ikke mer eksportrettet når det er et stort marked der ute?

Statsråd Geir Pollestad [10:17:54]: Sett i ettertid meiner eg det var ei feil avgjerd å ta ned produksjonen, men eg trur òg det var rett avgjerd på det tidspunktet ho vart teken. Det er litt vanskeleg. Eg innser at marknadsregulator har ei veldig krevjande oppgåve fordi me har sagt at me ønskjer å ha norske egg i Noreg, me ønskjer å ha salmonellafrie egg i Noreg, og me ønskjer å ha 100 pst. dekning av norske produkt. Det er viktig for forbrukarane, og det er viktig av sjølvforsyningsomsyn. Det har vore ein ganske lang periode med overproduksjon, og så har forbruket stige. Enkelte aktørar som har importert egg, har på grunn av ting som har skjedd i Europa, gått over til å kjøpa norske egg, og det er denne endringa som har ført oss inn i den situasjonen me er i no.

Terje Hansen (FrP) [10:18:59]: Vi har snakket veldig mye om matsikkerhet. Jeg synes det er litt uforståelig at man ikke kan øke produksjonen sånn at man ivaretar et eksisterende marked. Markedet vil jo regulere seg selv, også i og med at det er et betydelig marked for eksport, spesielt med den eggkvaliteten Norge har, ved at de er salmonellafri. Jeg synes i hvert fall det bør være et innspill i debatten å se på muligheten for å kunne eksportere. Det er jo et prima produkt vi har.

Spørsmålet er: Kan man gjøre det? Vil man øke norsk produksjon av egg også for eksport?

Statsråd Geir Pollestad [10:19:45]: Mitt fyrste mål er å få balanse i den norske marknaden – at me klarar å forsyna norske forbrukarar. Eg har lyst til å vera veldig tydeleg overfor industrien om at me er opptekne av at dei skal få norske egg, men det føreset òg at dei ikkje berre kan velja norske egg når det passar dei. Dei må over tid bruka norsk råvare, og då meiner eg at norsk landbruk fint skal kunna levera og produsera det.

Når det gjeld spørsmålet om eksport av norske egg, skulle eg ønskt at heile verda etterspurde og ville ha norske egg – det er eit fantastisk produkt, ein kan eta det rått. Salmonella er noko me ikkje ønskjer, og norske egg er frie for det. Eg skal ikkje stå på talarstolen i Stortinget og gjera vurderingar av marknadsmoglegheitene ute for norske egg. Mi oppgåve no er fyrst og fremst å bidra til å gje marknadsregulator verkemiddel som gjer at ein kan ha balanse i den norske marknaden, og så håpar eg at alle vil eta egg til påske og nyta det.

Silje Hjemdal (FrP) [10:24:43]: Jeg takker for svaret. Det er imidlertid sånn at et land som har innført lovforbud mot kjønnslemlestelse – Gambia, som gjorde det i 2015 – nå har hatt en votering der man ønsker å oppheve dette forbudet. Det vil bety at det er det første landet som reverserer kvinners og barns rettigheter på dette feltet. Den nye loven skal sikre religiøs lojalitet og kulturelle normer og verdier, sa representanten Gibba under debatten. Det var han som fremmet forslaget om lovendring. Forbudet mot omskjæring av kvinner er et direkte brudd på innbyggernes rett til å praktisere sin egen kultur og religion, uttalte han.

Norge har gjennom mange år vært engasjert i arbeidet for å bedre kvinnehelse og forby kjønnslemlestelse. Hvordan vil statsråden da jobbe for at Gambia fortsatt skal ha et forbud mot omskjæring av kvinner – for vi har jo opp gjennom tidene gitt mye bistand til Gambia?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:25:47]: Det er fint at representanten løfter Gambia-eksempelet. Dette er et høyaktuelt case fordi man i disse dager diskuterer reversering av denne lovgivningen. Det er viktig å understreke at den reverseringen ennå ikke er endelig vedtatt. Det foreligger et privat lovforslag som er behandlet av parlamentet, uten at dette ennå er støttet av Gambias regjering.

Jeg vil understreke at gjennom fortsatt økonomisk og politisk støtte internasjonalt fra Norge, inkludert gjennom globale fond som er rettet mot utryddelse av kvinnelig kjønnslemlestelse og andre uheldige praksiser, har Norge dyrket sterke forhold til nøkkelpartnere som jobber med dette.

Silje Hjemdal (FrP) [10:26:48]: Jeg og statsråden er enig i at det gjøres veldig mye godt ute. Likevel er det en bekymring over den utviklingen man nå ser, og for om det er realistisk å kunne nå målet om avskaffelse av kjønnslemlestelse innen 2030.

Neste måned feirer vi 30 år siden Kairo-konferansen med en stor IPCI-konferanse i Oslo, der et av hovedtemaene er «gender based violence» og «harmful practices». Da tenker jeg at det er viktig at regjeringen også er på overfor disse landene som nå igjen vurderer å gjøre svært inngripende og skadelige skikker tillatt i sitt land, og at man bruker det diplomatiet man har.

Derfor lurer jeg på om regjeringen har noen strategi for å se på muligheter for negative sanksjoner mot land som ikke aktivt jobber for å redusere vold mot kvinner og barn, i form av f.eks. kjønnslemlestelse.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:27:51]: Jeg deler bekymringen til representanten. Kjønnslemlestelse er et eksempel på en skikk og en undertrykkelse av kvinner som har gått i feil retning de siste årene, og vi er dessverre lenger unna enn på lenge å oppnå bærekraftsmålet om likestilling mellom kjønnene. Det burde bekymre alle i denne sal og i hele verden.

Jeg mener at Norge står seg godt på to hovedtilnærminger til å jobbe med dette internasjonalt. Den første er selvfølgelig en tydelig beskjed til landene hvor dette diskuteres, om hvor Norge står, og å bruke diplomatiet aktivt. Den andre er å jobbe konstruktivt gjennom krefter på grasrota som står for de riktige verdiene. Ofte tror jeg at de er bedre posisjonert enn vestlige myndigheter, f.eks. Norge, til å kunne rette en pekefinger mot egne myndigheter. Derfor støtter vi aktivt opp om kvinneorganisasjoner, andre sivilsamfunnsorganisasjoner og gode krefter i landene det gjelder, for at de kan påvirke egne myndigheter.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [10:32:09]: Nå ber jeg opp til en liten runddans. Det neste spørsmålet går nemlig til landbruks- og matministeren. I det omtalte VG-intervjuet sier statsråden:

«Alle inngrepene har vært verdt det. Det har vært til gode for samfunnet.»

Mener han virkelig at den massive nedbyggingen av matjord i Norge, til bl.a. kjøpesenter og parkeringsplasser, har vært til gode for samfunnet?

Statsråd Geir Pollestad [10:32:37]: Lat meg starta med å seia at eg støttar det klimaministeren seier i sitt svar. Det eg gav uttrykk for, er at når me byggjer ein ny og trygg veg for å hindra at folk vert drepne i trafikken, eller når me byggjer ei ny jernbanestrekning, vil det medføra eit naturinngrep, men det er inngrep me har vurdert, som ein lokalt eller nasjonalt har vurdert, og som det har vore ønskjeleg å gjennomføra.

Så gjeld spørsmålet jordvern. I ein definisjon av natur er det å etablera matjord òg eit inngrep i natur. Eg er oppteken av å ta vare på matjorda, eg er oppteken av at me skal nå det nye, offensive jordvernmålet. Eg ønskjer ikkje at det skal etablerast kjøpesenter eller annan bustadindustri på matjord i Noreg.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [10:33:41]: Jeg vil i mitt neste spørsmål tilbake til klima- og miljøministeren.

Sist uke kom regjeringen med nye retningslinjer for bygging av hytter. I retningslinjene står det bl.a. at det ikke bør bygges på myr. I budsjettavtalen fra høsten 2022 fikk SV gjennomslag for at det skal komme et forbud mot bygging på myr. Regjeringen har også varslet at det snart skal sendes ut et lovforslag på høring som forbyr nedbygging av myr.

Kan statsråden forsikre at forbudet mot nedbygging av myr også vil gjelde nye hyttefelt, slik at man ikke baserer seg på milde oppfordringer til hytteutbyggerne om at det ikke bør bygges på myr?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:34:27]: Jeg har respekt for at representanten ønsker seg en «sneak peek» i det regjeringen skal sende på høring. Det kommer på høring når regjeringen er klar for å sende det på høring.

Det er ingen hemmelighet at vi har mottatt et faggrunnlag fra Miljødirektoratet. Det jobber vi ordentlig og skikkelig med, slik vi gjør i alle høringsspørsmål.

Jeg har lyst til å si at jeg synes regjeringen har truffet veldig godt på de statlige planretningslinjene vi har sendt på høring. Vi har stilt noen tydeligere forventninger til kommunene om hvordan de f.eks. tar tak i en del av den problematikken som er knyttet til hytter, bl.a. at man skal kartlegge fortettingspotensialet i eksisterende hyttefelt før man bygger ut nye hyttefelt, og at man f.eks. ikke bør etablere nye hytter i og over skoggrensen og på myr. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig har vi laget mer fleksibilitet for kommunene, som gjør at de innenfor de rammene kan planlegge på en fornuftig og klok måte, i tråd med lokaldemokratiet.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [10:35:29]: I går kom en illevarslende nyhet fra Verdens meteorologiorganisasjon. De varsler nå «kode rød» for klodens klima. I 2023 ble det satt rekorder for havtemperaturer, havnivåstigninger, issmelting i Antarktis og tilbaketrekking av isbreer. Det haster å kutte utslippene og ta vare på de delene av norsk natur som lagrer store mengder karbon, så derfor haster det med å få på plass et forbud mot å bygge i myr.

Jeg prøver å stille spørsmålet litt annerledes: Kan statsråden love at det er et mål for regjeringen å fremme et lovforslag som forbyr nedbygging av myr, i 2024?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:36:15]: Som representanten vet utmerket godt, skal vi følge opp det anmodningsvedtaket vi er blitt bedt om å følge opp, bl.a. av representantens parti, om å få på plass et forbud mot nedbygging av myr.

Jeg er helt enig med representanten i at den rapporten som kom, er illevarslende. Den bør vi alle ta på alvor. Det er en påminnelse om at når det globale været endrer seg, er det ingen steder å gjemme seg. Alle samfunn, store og små, må omstille seg i de 26 årene vi har til å bli et lavutslippssamfunn i 2050, og det tar denne regjeringen virkelig på alvor.

Jeg hørte av landbruksministerens svar her tidligere i dag at han har en tydelig eggløsning, og jeg har en tydelig klimaløsning. Vi har en Grønn bok som viser år for år framover hvordan vi skal kutte våre utslipp og nå våre forpliktelser etter Parisavtalen, og der har vi lagt til rette for en omstillingstakt som er en helt annen enn det vi noensinne tidligere har sett i Norge.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [10:37:17]: Da er vi nok ganske samkjørt på både eggløsning og klimaløsning (munterhet i salen), så den er grei.

Avslutningsvis i denne runddansen vil jeg invitere landbruks- og matministeren igjen og spørre ham: Vil han helhjertet støtte opp under et forbud mot nedbygging av myr og heie på klima- og miljøministeren i hans arbeid på vei mot et forbud?

Statsråd Geir Pollestad [10:37:42]: Lat meg fyrst seia at eg hadde tenkt at i spørjetimen skulle spørjaren setja meg ut og ikkje min gode statsrådskollega, men dette må eg la søkka litt.

Til svaret på spørsmålet: Eg vil ta ein del som gjeld nedbygging av myr. Der har Stortinget tidlegare vedteke eit lovforslag som opnar for omdisponering av myr til jordbruksareal, i tråd med kommunal plan. I budsjettavtale med SV er ein bedt om å gå tilbake på det punktet, og proposisjonen om å oppheva den lovendringa vil koma til Stortinget snart. På det feltet vil me følgja opp det som er budsjettavtalen med SV.

Eg meiner at me skal ta diskusjonen om myr i regjering, og så skal Stortinget få eit klart svar frå regjeringa og eit forslag frå oss på dette feltet.

Geir Jørgensen (R) [10:42:49]: Jeg konstaterer at statsråden sterkt tar avstand fra at dette er et effektiviseringskrav og et nedtrekk, men situasjonen ute i landbruket er sånn at statsråden har store deler av landbruket imot seg i den tolkningen. I tillegg inneholder denne meldingen et arbeidstimetall for yrkesutøverne, bøndene, som er høyere enn sammenligningsgruppene.

Regjeringen mener at bønder fortsatt skal arbeide 145 timer mer enn andre for å oppfylle et helt årsverk. Begrunnelsen er at bøndene er selvstendig næringsdrivende og bor på arbeidsplassen. Vi har forandret yrkeslivet i Norge etter pandemien. Det er svært mange som bor på sin egen arbeidsplass, men de blir ikke trukket i lønn selv om de har hjemmekontor. Hvordan rimer dette med situasjonen for bønder? Dette er jo det samme.

Statsråd Geir Pollestad [10:43:54]: Det er rett at den historiske grunngjevinga for eit ulikt timetal har vore at ein har budd på arbeidsplassen og i motsetning til arbeidstakarar ikkje har arbeidsreise. Eg ser at det kan vera argument som seier at det er annleis i dag, la meg vera heilt open på det. Det har i denne meldinga vore viktig for oss å seia kva me gjer og ikkje gjer, på ein veldig konkret måte, så Stortinget kan halda seg til det.

Me har valt å rekna inn årsverka utførte av barn og foreldre i årsverksberekninga, og har lagt dei inn som fullverdige timar. I tillegg er det sånn at mange yrkesgrupper stemplar inn og stemplar ut. Det gjer ikkje den norske bonden, han rapporterer kvart tredje år kor mange timar som er brukte i året som har gått, så det er stor grad av usikkerheit der. På den bakgrunn og som ei samla vurdering har me kome til at me opprettheld timetalet uendra.

Geir Jørgensen (R) [10:44:59]: Vi har også et normeringskrav, vi i Rødt vil kalle det nedtrekk. Vi har altså et høyere timetall for bonden enn sammenligningsgruppene. I tillegg ser vi at den andre delen av dette, som er å lage en plan for selvforsyningen, ikke holder mål. Rødt er enig i at selvforsyningsgraden skal økes til 50 pst. og gjerne mer. Regjeringens forslag til tiltak som vi ser her, med optimaliserte avlingsnivå, mindre matkasting osv., er enkle tiltak, men det er altså ikke nok. Skal selvforsyningsgraden økes, må vi øke planteproduksjonen. Denne planteproduksjonen skal altså erstatte import av mat og fôrråvarer.

Vi er også nødt til å gjøre noe med norskprodusert frukt og grønt, slik at vi får bedre vilkår for dem som driver med det. Hvorfor ligger ikke det mest opplagte tiltaket her, det å ta vekk momsen på norskprodusert frukt og grønt?

Statsråd Geir Pollestad [10:46:03]: Når det gjeld sjølvforsyningsplanen, trur eg at me treng fleire tiltak enn dei som ligg i planen, for å nå måla. Eg ser fram til stortingsbehandlinga på det feltet og meiner at me skal vera veldig lydhøyre for forslag som kjem i den prosessen. Når det f.eks. gjeld frukt og grønt, handlar det som nemnt om å få betre metodar for lagring, sånn at me kan ha norske eple ein større del av sesongen. Har norske epleprodusentar tilgang til dei verkemidla av teknologi som andre land har, osv.?

Når det gjeld det konkrete forslaget om å redusera momsen på frukt og grønt, er det eit budsjettspørsmål eg ikkje skal svara på her, men det eg er heilt overbevist om, er at bl.a. offentleg sektor i mykje større grad enn i dag kan etterspørja norsk frukt og grønt. Norskandelen for offentleg sektor er lågare enn han er for folk som går i butikken.

Geir Jørgensen (R) [10:47:10]: Jeg takker for svaret, og så ser jeg fram til regjeringens støtte når Rødt på nytt vil komme med forslaget om å ta bort momsen på norskprodusert frukt og grønt – og gjerne med en kontrollmekanisme som sørger for at ikke dagligvarekjedene så å si tar bort det politiske målet en har med en sånn politikk.

I tillegg ser vi ingen gode, kraftfulle tiltak for å øke selvforsyningen ved å ta i bruk mer jord. Vi må ha et ny-jord-program. Hva har regjeringen tenkt for å få i gang mer nydyrking og få økt produksjonen på den måten?

Statsråd Geir Pollestad [10:48:03]: For det første var mi hensikt med det førre svaret å vera inviterande og imøtekomande. Eg saksbehandla ikkje om eit forslag som er svært kostbart og praktisk vanskeleg å gjennomføra.

Når det gjeld spørsmålet om auka bruk av jord, er eg òg bekymra for jord som ikkje vert teken i bruk. Heile strategien om auka sjølvforsyning byggjer på at me skal auka planteproduksjonen i Noreg både til mat og til fôr, det er liksom fundamentet for det me skal gjera. Der meiner eg at ein allereie i vårens jordbruksoppgjer bl.a. må ha ein diskusjon med Bondelaget og Småbrukarlaget om korleis ein kan greia å ta i bruk ein større del av jordbruksarealet i Noreg, og i alle fall hindra at dei jordbruksareala som ikkje vert brukte i dag, gror igjen. Eg er bekymra for at Noreg gror igjen, det må me hindra.

Nikolai Astrup (H) [10:53:02]: Da har vi også lært i dag at statsråden og regjeringen helt konkret ikke gjør noen ting for å påvirke EU politisk for å sikre gode rammevilkår for norsk kraftkrevende industri i fremtiden. Det er urovekkende, men det er vel en stadfesting av regjeringens passive europapolitikk og at den gjør seg gjeldende også på dette området.

CBAM skal hindre karbonlekkasje når industrien legger om, men en av de viktigste tingene industrien trenger for å legge om, er tilgang på ny fornybar kraft. Det er vel om lag tre fjerdedeler av utslippskuttene vi må gjennomføre i Norge, som er betinget av tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft. Siden regjeringen tiltrådte, har den gitt konsesjon til 0,3 TWh ny kraftproduksjon i Norge. Er statsråden enig i at mangel på kraft er i ferd med å kortslutte hele klimaomstillingen i Norge?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:53:57]: Representanten er glad i å stille spørsmål på områder som ligger på andre statsråders konstitusjonelle ansvarsområde, og kraftpolitikken er energiministerens fagfelt.

Det er viktig for meg å understreke at tilgangen på kraft er en helt avgjørende del for at vi skal klare å gjennomføre omstillingen, kutte nok utslipp raskt nok, skape nye jobber og sikre at omstillingen skjer på en rettferdig måte. Derfor har denne regjeringen tatt helt tydelige grep. Vi har styrket energimyndighetene betydelig, som gjør at man kan konsesjonsbehandle på en helt annen måte enn før. Vi har fått opp tempoet i energieffektivisering på et helt annet nivå enn før. Vi har lagt til rette for mer solkraft, mer vannkraft, fått tilbake igjen den landbaserte vindkraften som strandet helt i konsesjonsbehandlingsprosessene under den forrige regjeringen, og ikke minst har vi fått i gang en kraftfull satsing på havvind, en havvindsatsing representanten har dømt nord og ned, men hvor det nå har vært budrunder i løpet av to fulle dager. Vi skal gjøre tvilen til skamme når det gjelder energipolitikken.

Nikolai Astrup (H) [10:55:00]: Et par år etter at vi hadde tenkt å ha auksjon på Sørlige Nordsjø II, har regjeringen kommet i gang med auksjonen, og den håper jeg blir vellykket, men resultatene av regjeringens kraftpolitikk og det taktskiftet regjeringen ofte snakker om, er som sagt 0,3 TWh i konsesjoner til ny kraftproduksjon – altså ingenting.

Kraft alene er imidlertid ikke nok til å kutte utslippene tilstrekkelig. Denne uken ble det bekreftet at Enova tilføres 1,5 mrd. kr til et nytt punktutslippsprogram, i tråd med Høyres alternative statsbudsjett. Det er vi glad for. Det kommer til være nødvendig for å skalere opp utslippsreduserende tiltak så det monner tilstrekkelig. Selv om punktutslippsprogrammet tilføres mer penger, er Enovas mandat det samme. Det er ingenting i Enovas mandat for punktutslippsprogrammet som gjør det mulig å gi støtte til skalering av utslippsreduserende tiltak med kjent teknologi.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden sørge for at innretningen på punktutslippsprogrammet endres slik at det faktisk bidrar til å kutte utslipp i tråd med intensjonen, og når kan vi forvente at denne endringen kommer?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:56:04]: For det første er det ikke riktig at vi har gjennomført punktutslippsprogrammet i tråd med Høyres alternative budsjett, for i Høyres alternative budsjett rapper de litt frekt og freidig 1,5 mrd. kr fra de øvrige budsjettpostene til Enova for å finansiere punktutslippsprogrammet sitt. Vi har i budsjettenigheten med SV finansiert vårt punktutslippsprogram med friske penger, som betyr at Enova kan gjøre mer enn de ellers ville ha gjort.

Jeg mener det er riktig, i tråd med styringsavtalen for Enova som ligger fast, at Enova skal være en spydspiss for å være med og sørge for å utvikle umoden teknologi eller umodne markeder. Det betyr at Enova kan være med og støtte moden teknologi i umodne markeder, og det tror jeg er en riktig innretning. Man kan ikke se det isolert, for 40 pst.-kravet i CO₂-kompensasjonsordningen kommer også til å bety at modne tiltak kommer til å få en helt annen form for finansieringsevne framover enn det de har hatt med den politikken som er bak oss.

Nikolai Astrup (H) [10:57:08]: De friske pengene statsråden har hentet, har han hentet fra bl.a. bedrifter som nettopp trenger de pengene for å kunne omstille seg for å nå 2030-målene. Vi mener det er fullt mulig å innrette Enovas pengebruk på en slik måte at vi får bedre resultater, høyere utslippskutt, innenfor den rammen Enova faktisk har.

Spørsmålet er jo: Hva tenker statsråden at punktutslippsprogrammet skal oppnå av resultater? Er dette en engangssatsing på 1,5 mrd. kr? Vil det videreføres? Vil det skaleres opp, og vil det settes i stand til å bidra til at Norge faktisk kutter utslippene i tråd med de målsettinger man har satt seg, gitt at regjeringen klarer å levere på det kraftbehovet de samme bedriftene har for å kunne komme i mål?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:57:55]: For det første kan man ikke med respekt å melde gjøre like mye innenfor Enovas virkemiddelbruk hvis man hadde hatt 1,5 mrd. kr mindre. Det er klart at det vil gå ut over et eller annet. Det kan godt være at det er nullutslippsløsninger i tungtransporten Høyre vil litt mindre for. Det kan godt være at det er energieffektivisering for folk og bedrifter der ute Høyre vil litt mindre for. Likevel er det klart at dette er friske penger, og at man får gjort mer ut av de friske pengene enn man ellers ville kunne gjøre. Det er det ingen tvil om.

Man skal i framtidige statsbudsjett komme tilbake til hva Enovas bevilgninger skal være. Jeg er stolt over at denne regjeringen har økt budsjettet til Enova med 150 pst. siden vi tok over i 2021. Det gjør at den spydspissen Enova skal være, får en helt annen virkningsgrad enn før, og det betyr bl.a. at man gjennom punktutslippsprogrammet kan bidra til å få fortgang i den utviklingen som er avgjørende for at vi skal omstille oss raskt nok, kutte utslipp og skape jobber for framtiden.

Sveinung Rotevatn (V) [10:59:13]: Eg vil tilbake til det opphavlege spørsmålet om karbongrensejusteringsmekanismen, for i svaret sitt sa klima- og miljøministeren at regjeringa har bestemt at det ikkje er EØS-relevant. Det er jo freistande å spørje kva synet til klima- og miljøministeren var i den diskusjonen, men det går eg ut frå at eg ikkje får svar på. Eg vil difor stille eit anna spørsmål.

Det er jo ikkje Noreg som bestemmer om dette er EØS-relevant eller ikkje, det må vere ein felles diskusjon, og då vert spørsmålet: Kva meiner eigentleg Island om det spørsmålet? Kva meiner Liechtenstein om det spørsmålet? Men ikkje minst: Kva meiner EU om det spørsmålet – om karbongrensejusteringsavgifta er EØS-relevant eller ikkje?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:59:58]: Jeg har kost meg tidligere morgener med å lese litt juss og amatørstudere litt juss på siden av de jobbene jeg har hatt i løpet av mitt liv, men det er jo ikke sånn at det er jeg eller regjeringen som juridisk har vurdert om dette er EØS-relevant eller ikke. Det er det våre fagfolk som har kompetanse på dette, som har vurdert. Det er de som har kommet til den slutningen at hvis man skal implementere det, skal dette i utgangspunktet gjøres gjennom frivillig samarbeid med EØS.

Nå er som sagt ikke saken primært under mitt ansvarsområde, men jeg er ikke kjent med at den avgjørelsen eller den tolkningen er blitt utfordret, og da forholder jeg meg også til den frivillige prosessen og den grundige prosessen vi skal ha for å vurdere hvorvidt Norge frivillig skal samarbeide om det regelverket eller ikke.

Sveinung Rotevatn (V) [11:00:55]: Så vidt underteikna er kjent med, har iallfall EU markert dette som eit EØS-relevant direktiv.

Vi kan ta dette litt vidare, til noko iallfall klima- og miljøministeren har direkte ansvar for, som heng saman med dette, og det er CO₂-kompensasjonsordninga. Der har ein no, så vidt eg har forstått det, inngått ein avtale med aktørar i industrien om at ho skal vidareførast til 2030 og innanfor gjevne parametrar, men heile grunngjevinga for den ordninga er jo å unngå karbonlekkasje og urettferdig konkurranse. Det er den same grunngjevinga som ligg til grunn for CBAM.

Då er spørsmålet: Har det vore ein del av den vurderinga om Noreg skal gå inn i CBAM frivillig eller ikkje fram mot 2030, og dersom ein gjer det, vil avtalen om CO₂-kompensasjon då liggje fast, eller vil det påverke han?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:01:48]: Jeg har vært opptatt av å komme fram til en enighet med industrien for å sikre forutsigbarhet – forutsigbarhet i klimapolitikken og i det rammeverket vi skal ha i årene framover, og ikke minst forutsigbarhet for de betydelige investeringene industrien er nødt til å gjennomføre for å kutte utslipp og skape jobber framover.

EU har ikke varslet at man umiddelbart skal fjerne muligheten for å ha CO₂-kompensasjonsordninger bare fordi man har kommet med CBAM-regelverket. Det handler om at det kommer til å være betydelig grad av innfasingstid for å sørge for at det regelverket treffer riktig. Det tror jeg er klokt. Det betyr også at uavhengig av en eventuell norsk beslutning om hvorvidt man skal ha CBAM i Norge eller ikke, mener jeg at CO₂-kompensasjonen, sånn som enigheten nå er, bør ligge fast, men det er det selvfølgelig Stortinget som har siste ordet i, og som har rett til å ta stilling til til slutt.

Terje Halleland (FrP) [11:06:50]: Takk for svaret. Det er veldig bra og veldig positivt å høre at det er dialog mellom partene.

Etter bortfallet av russisk gass er Norge nå Europas største leverandør av gass. Vi står for omtrent 25 pst. av gassebehovet i EU, og vi eksporterer gass for omtrent 1 500 TWh årlig, mens hele krafteksporten i 2022 var på 25 TWh. Eksporten av vannkraft til EU er altså bare peanøtter i forhold til de enorme mengdene med gasskraft vi sender ut. EU er helt avhengig av norsk gass og vil være det i mange år framover, både for å klare sitt energibehov og for å nå sine klimamål.

Jeg er interessert i å høre statsrådens vurderinger av forhandlingsevnen til norske myndigheter, når vi er i en situasjon der EU er helt avhengig av norske gassleveranser, helt avhengig av Norge, for å nå sine klimamålsettinger. Hvordan kan regjeringen føle seg presset til å inngå avtaler som er på EUs premisser, ikke på Norges?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:07:56]: Jeg må få lov til å minne representanten om at det samarbeidet vi har med våre naboland, er et frivillig samarbeid. Det er et samarbeid Norge har valgt å ta på seg fordi vi mener at det er i våre interesser. Hvis vi ønsker det, kan vi når som helst velge en annen retning, med de konsekvensene det får.

Energisystemet vårt er egentlig et ganske godt eksempel på det. Vi har siden 1960-tallet bygd ut forbindelser med våre naboland, knyttet oss sammen med kraftsystemene i landene rundt oss, fordi vi har vurdert det til å være den beste og mest formålstjenlige måten å sikre vår egen forsyningssikkerhet på, sikre den i de årene hvor det er lite vann i norske vannmagasiner.

Likevel er det den norske befolkningens rett å vurdere at man ønsker en annen retning for kraftsystemet vårt framover, hvis vi ønsker det. Det er en suverenitet og en beslutningsmakt vi har helt og holdent selv, og det er også bakgrunnen for at vi konkret vurderer alt det regelverket som kommer, og vår oppfølging av det regelverket her hjemme i Norge.

Terje Halleland (FrP) [11:08:59]: Det er jo litt det svaret jeg forsøker å få ut. Hvilke konsekvenser vil det få hvis Norge velger å gå en annen retning? Jeg undrer meg når vi får besøk av en kommissær som under besøket uttaler at det er veldig viktig å få flere kraftkabler mellom Norge og EU. Både folk flest i Norge og minst halve regjeringen øser seg opp over en sånn uttalelse. Regjeringen sier at det er helt uaktuelt med flere utenlandskabler. Den sier at det er Norge alene som skal ta disse avgjørelsene. Så kommer altså Simson og EU og sier at det er helt nødvendig med flere mellomlandsforbindelser for å klare det grønne skiftet. Snakker dere sammen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:09:45]: Jeg er uenig i representantens tolkning av energikommissærens svar på det spørsmålet. Jeg oppfattet at hun kommenterte generelt at det er behov for flere forbindelser i Europa, og at det særlig i Nordsjøen er et behov for å bygge ut flere forbindelser i framtiden dersom man skal klare å integrere en stor mengde med havvind, men det var ikke noe pålegg i det om at Norge ensidig måtte bli tvunget til å ta andre beslutninger.

Vi har full makt til å velge om vi ønsker flere utenlandsforbindelser eller ikke. Det ønsker ikke denne regjeringen. Det har vi aktivt tatt stilling til, og vi har signalisert at vi ikke skal bygge ut. Det er vår politikk. Vi mener forsyningssikkerheten vår er god nok sånn den ligger fast i dag, og vi ønsker å videreutvikle det norske kraftsystemet med utgangspunkt i kraftproduksjonen i Norge. Det er bakgrunnen for at vi f.eks. har fått fortgang på havvind nå og sagt at det skal være med en radial til Norge, sånn at vi får den kraften inn i Sør-Norge. Det kommer til å være bra for utviklingen her hjemme og skape jobber og kutte utslipp i Norge.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:13:50]: Da er det enda merkeligere at det ikke er noen interesse for å holde en utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget, når endringene er så store som utviklingsministeren sier. Ja, vi har diskutert saker av substans i Stortinget knyttet til utviklingspolitikken, men da er det altså fordi representanter og partier har fremmet representantforslag om det, ikke fordi regjeringa har kommet med saker.

Jeg syns det er veldig rart at den eneste saken som har befatning med utviklingspolitikken av de vi har fått til Stortinget, er stortingsmeldinga om Nansen-programmet – og det er isolert til Ukraina og noen av nabolandene. Hele innretningen på de 51,7 mrd. kr, som nå er i en helt annen situasjon enn det bistand og utvikling var tidligere, er ikke noe regjeringa legger opp til diskusjon om. Det syns jeg er merkelig.

Jeg spør derfor igjen: Er det andre i regjeringa som ikke ønsker at utviklingsministeren skal holde en utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:14:48]: Vi kommer til å diskutere muligheten for en utviklingspolitisk redegjørelse i regjering. Dette er en pågående diskusjon, og jeg kan love at det kommer et svar snart. Jeg setter pris på etterspørselen etter mer informasjon og diskusjon om utviklingspolitikken. Samtidig må jeg si at jeg føler at nettopp de store omskiftelighetene vi står overfor, har blitt tatt opp i en rekke budsjettdiskusjoner gjennom året. Det har jo vært en ekstraordinær situasjon når det gjelder også omskifteligheten knyttet til ekstraordinære utgifter til flyktninger i Norge og til behov i Ukraina, og vi ser nå situasjonen i Gaza osv., som har gjort at man kanskje oftere har fått disse diskusjonene opp i denne sal i forbindelse med budsjett.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:15:47]: Jeg er veldig fascinert over at det har vært en pågående diskusjon i to et halvt år om regjeringa kan tenke seg å komme til Stortinget og holde en utviklingspolitisk redegjørelse. Som statsråden selv sier, har det vært to et halvt år med såkalt stor omskiftelighet. Nettopp derfor syns jeg det er veldig merkelig.

Utenriks- og forsvarskomiteen var nettopp på reise i Sør-Afrika og Mosambik – en veldig interessant og lærerik reise, som også viste hvordan Norge driver bistanden, f.eks. med samarbeid mellom Norges Bank og sentralbanken i Mosambik, hvordan vi investerer i fornybar energi i Sør-Afrika osv.

Regjeringa oppnevnte i desember 2022 et ekspertutvalg som foreslo et nytt rammeverk for utviklingspolitikken, det såkalte Sending-utvalget. Man kan være enig eller uenig i konklusjonene og anbefalingene de kommer med, men utviklingsministeren avviste veldig raskt konklusjonene og egentlig diskusjonen om utvalget. Rapporten fra utvalget er altså bare avspist med et kort, kort avsnitt i budsjettproposisjonen for 2024.

Hva er grunnen til at statsråden ikke er mer framoverlent for å få til en debatt med Stortinget om utviklingspolitikken?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:16:52]: Jeg er klar for en substansiell debatt om utviklingspolitikken i denne sal, og jeg ser fram til det i det formatet den vil komme.

Når det gjelder ekspertutvalget, er jeg uenig i at dette ikke har vært underlagt seriøse vurderinger og også oppfølging fra regjeringens side. Flere av forslagene fra denne ekspertgruppen har vi tatt videre. Det som har skapt litt oppmerksomhet de siste dagene, er det konkrete forslaget om å todele bistandsbudsjettet med en andel på 0,7 pst. av BNI til fattigdomsbekjempelse og på sikt en tilsvarende del til globale fellesgoder. Det er et forslag jeg er uenig i, og jeg har forbeholdt meg retten til å si at jeg ikke ønsker å ta det videre i regjeringens budsjettarbeid.

Ingjerd Schie Schou (H) [11:17:54]: 51,7 mrd. kr er ikke småpenger. Jeg er glad for at tre av statsrådens kollegaer sitter i salen og hører at vi etterlyser en utviklingspolitisk redegjørelse. Det høres veldig tydelig ut som at det egentlig ikke står på statsråden, men på de andre i regjeringen.

Regjeringen har bl.a. lagt om bistandsforvaltningen betydelig og flyttet veldig mye – det meste – av forvaltningen av bistandsbudsjettet på 51,7 mrd. kr til Norad. Argumentene for å flytte er flere. Det blir mindre fleksibilitet og politisk kontroll med bistandsmidlene. Norad har også ansvaret for resultatportalen, som Solberg-regjeringen lanserte i november 2020. Dagens regjering har ikke prioritert å ferdigstille den, og den er derfor lite effektiv til å undersøke hvor norske bistandsmidler går, og hvilke resultater den gir på bakken. Det er klart at det svekker tilliten.

Hvordan sikrer regjeringen kontroll med bistandsmidlene og resultatene av norsk bistand?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:19:02]: Den pågående reformen med arbeidsdeling mellom direktoratet og departementet er begrunnet hovedsakelig med kontroll. Jeg mener det er veldig viktig at vi nå rendyrker oppgavene med forvaltning, som Norad har sin ekspertise i, i og med at vi skal inn i et nytt og relativt ukjent område, nemlig forvaltning av bistand til Ukraina. Dette er et land vi ikke har tradisjon for å ha en stor bistandsportefølje i, og jeg mener det er helt avgjørende at dette forvaltes av det ypperste miljøet på bistandsforvaltning i Norge, nemlig Norad.

Samtidig har vi, grunnet et ønske om en mer helhetlig innsats mellom nødhjelp og langsiktig bistand, også flyttet den humanitære forvaltningen over til Norad. Dette er en stor reform, en krevende reform, men en helt riktig retning. Jeg er ikke enig i at det fører til mindre politisk kontroll – snarere tvert imot.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:20:11]: Da gjør jeg et siste forsøk. Vil utviklingsministeren nå ta et initiativ overfor Stortinget om å få holde en utviklingspolitisk redegjørelse dette året?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:20:25]: Regjeringen vil snart komme tilbake til Stortinget med ønske om en egnet måte å diskutere utviklingspolitikk på i denne sal.