Stortinget - Møte fredag den 15. mars 2024

Dato: 15.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 227 S (2023–2024), jf. Dokument 8:35 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:35:12]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Kristine Linnestad, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Liv Kari Eskeland om tiltak for lavere gebyrer innen vann- og avløpssektoren (Innst. 227 S (2023–2024), jf. Dokument 8:35 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rune Støstad (A) [] (ordfører for saken): Denne saken handler om å sikre rent vann fra springen og gode løsninger for avløp. Vannet er jo den mest grunnleggende og livsnødvendige ressursen vi har, som vi ikke kan ta for gitt. Innledningsvis takker jeg komiteen for samarbeidet om saken. Jeg kommer til å legge fram Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn, og så redegjør forslagsstillerne for sine syn.

Det er behov for enorme investeringer i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene. Organisasjonen Norsk Vann har beregnet at det er behov for investeringer på rundt 330 mrd. kr. Økte kostnader på området har sammenheng med stort etterslep og nye krav som kommer i revidert avløpsdirektiv. Kommunale tjenester innen vann og avløp blir i all hovedsak finansiert gjennom selvkostprinsippet. Det betyr at det er innbyggerne som bruker tjenestene, som også betaler for dem.

Vi har visst om etterslepet i mange år, og derfor er det bra at vår regjering tar tak. Regjeringen la nylig fram en ny, offensiv plan med nasjonale mål for vann og helse. Det er en stor, viktig nasjonal satsing, og målet med planen er klart: sikre tryggere vannforsyning, bedre avløpssystem og ta att det enorme vedlikeholdsetterslepet. Sentrale tiltak i gjennomføringsplanen inkluderer å styrke fagmiljøene i kommunene, fremme interkommunalt samarbeid og utforske og implementere ny teknologi. Et hovedgrep er å starte arbeidet med å utarbeide tiltaksplaner for vann og avløp i tett dialog med kommunene. Det er viktig at selvkostprinsippet står fast, men det er klokt med en gjennomgang av regelverket.

Regjeringens arbeid på dette området handler ikke bare om infrastruktur og teknologi, men om folks liv og folks helse. Det krever stor innsats og et sterkt samarbeid på mange områder, og jeg er glad for at regjeringen er så godt i gang med arbeidet. Jeg merker meg òg at bransjen, representert ved Norsk Vann, har uttalt seg positivt om den framlagte gjennomføringsplanen, og at regjeringen med dette arbeidet følger opp den nasjonale handlingsplanen Norsk Vann og vannbransjen har etterspurt.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det er store etterslep i vann- og avløpssektoren i de aller fleste kommunene landet over. Det er en situasjon som er godt beskrevet i mulighetsstudien Solberg-regjeringen bestilte, og som ble overlevert regjeringen Støre i 2022. Norsk Vann har estimert et behov på 330 mrd. kr, og det var før de store prisstigningene vi har sett de siste to årene.

Selvkostprinsippet pålegger innbyggerne kostnadene for vann og avløp gjennom kommunale gebyrer, og de utgjør en betydelig del av husholdningens utgifter. Gebyrene vil i enkelte kommuner øke så mye som 60 pst. fra dagens nivå de neste fire årene, dersom en legger tall fra Huseierne til grunn, når investeringer i nye renseanlegg osv. tas med. Behovet for fagfolk og evaluering av selvkostprinsippet som finansieringsmodell understrekes av flere høringsinstanser og presiseres av KS' landsting. Vi er altså ikke imot selvkostprinsippet, vi ønsker en evaluering.

Økt avskrivningstid på renseanlegg kan redusere årlige gebyrer betydelig. Ved å øke avskrivningstiden fra 40 år til 80 år vil et lån på 100 mill. kr. gjøre at gebyret til innbyggerne kan reduseres med 1,2 mill. kr det første året, og vi vet hvor langt vi kommer med 100 mill. kr for et renseanlegg.

Organiseringen er avgjørende for hvordan effektiv drift av vann- og avløpssektoren kan bli. Mulighetsstudien viser at regional organisering anses som det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme, med potensiell effektivisering på 10 pst. og bedre tjenestekvalitet, med det resultat at det kan spare innbyggerne for unødvendig høye gebyrer.

Høyre vil gi kommunene mulighet til å velge mellom bruk av kalkylerente og reell bankrente i budsjetteringen av investeringer på selvkostområdet. Det vil også kunne bidra til lavere gebyr for innbyggerne. Enkelttiltak vil hjelpe noe på situasjonen, men vann- og avløpssektoren har behov for en helhetlig reform. Høyre vil derfor se til Danmark for inspirasjon, selv om tiltakene selvsagt må tilpasses norske forhold.

Høyres forslag vil kunne bidra til at mange innbyggere vil få jevnere og lavere gebyr, og dermed fritt kunne disponere mer av egen lommebok. Med det tar jeg opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Vi står overfor en alvorlig utfordring når det gjelder å sikre trygt drikkevann til befolkningen vår. Nøkkelen til å møte denne utfordringen ligger i en solid infrastruktur for vann og avløp i norske kommuner. Dessverre ser vi en økende nødvendighet for investeringer i denne sektoren, noe som vil få store konsekvenser for innbyggerne i form av økte kommunale gebyrer og avgifter. Det er estimert at behovet for investeringer i vann- og avløpssektoren vil være enormt i årene fremover. Ifølge Norsk Vann vil dette føre til betydelige økninger i gebyrer, med estimater på mellom 3 500 kr og 7 500 kr.

Fremskrittspartiet er opptatt av å finne løsninger som kan effektivisere vann- og avløpssektoren uten å belaste vanlige husstander for mye. Vi har tidligere fremmet forslag om å etablere en benchmarking-modell for å utnytte sektorens effektiviseringspotensial samt utrede en rentekompensasjonsordning for å lette den økonomiske byrden for kommunene. I tillegg har vi foreslått å innføre et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som pålegges nye rensekrav. Dette skyldes at mange kommuner langs Oslofjorden må gjøre store investeringer i forbindelse med nitrogenrensing.

Dette vil føre til økte gebyrer for innbyggerne som bor i disse områdene, og da er det synd at forslagene Fremskrittspartiet fremmet, dessverre ble nedstemt. I november i fjor debatterte denne sal forslag fra Fremskrittspartiet om at vi skulle sikre at det nye avløpsdirektivet skulle bli tilpasset særnorske forhold. Dette forslaget fikk heller ikke flertall, og realiteten er – som nettavisen Energi og Klima for halvannen måned siden publiserte en artikkel om – at EU nå skjerper kravene for å rense avløp. Norge fikk bl.a. ikke medhold i sitt ønske om unntak fra EUs avløpsdirektiv. Dette vil føre til at tettsteder ned til 1 000 innbyggere omfattes av nye og strengere rensekrav. Dette vil føre til økte kostnader for mange kommuner – som skyves over på innbyggerne i form av økte gebyrer.

Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for å unngå at økte kommunale gebyrer rammer vanlige husstander urimelig hardt. Derfor har vi fremmet en rekke forslag, vi har vært med på forslag, og vi er med på dagens forslag. Det er på tide å handle for å sikre en bærekraftig vann- og avløpsinfrastruktur uten å ruinere innbyggernes privatøkonomi.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I svært mange kommunar er det store etterslep på investeringar i vatn og avløp. Difor fremja også SV eit forslag om å styrkje satsinga på vatn og avløp i fjor.

Velfungerande vass- og avløpsanlegg er avgjerande for helse, miljø og trivsel. I Noreg er nærare 90 pst. av innbyggjarane knytte til kommunale vass- og avløpsanlegg. Dette er felles samfunnskritisk infrastruktur som det er svært viktig å ruste opp i åra som kjem. Auka folketal, handtering av klimaendringar, auka krav til forsyningssikkerheit, strengare praktisering av miljøkrav og stort behov for å fornye eit aldrande leidningsnett vil koste.

Investeringsetterslepet er enormt i VA-sektoren. Ifylgje Norsk Vann er det snakk om over 330 mrd. kr. Det betyr at det trengst investeringar på minst 17 mrd. kr i året i 20 år for å kome à jour. Klimaendringane og meir ekstremnedbør kombinert med auka fortetting i byar og tettstader fører til hyppigare og store overvasskadar på bygningar og infrastruktur. Utan førebyggjande tiltak forventar overvassutvalet i NOU 2015: 16, Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs, at dei totale skadekostnadene i løpet av dei neste åra kan bli mellom 45 mrd. kr og 100 mrd. kr. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av å setje opp farta med førebyggjande tiltak er difor stor. Det statlege regelverket må leggje til rette for nødvendige overvasstiltak og føreslå korleis det skal finansierast, og kven som skal ha ansvaret for skade som likevel vil kunne oppstå.

Med andre ord: Det er mykje som må gjerast. Difor er det bra at regjeringa no endeleg har lagt fram ein samordna nasjonal gjennomføringsplan for vassmiljø og helse, med tidsfristar og ansvarsfordeling.

SV synest at fleire av forslaga til Høgre i denne saka er bra, men vi ser ikkje nokon grunn til at Stortinget skal vedta noko som allereie ligg i den framlagde planen. No blir det viktig å fylgje opp denne i budsjetta framover. Eg vil likevel understreke at det må takast grep som kan vere med på å redusere kostnader for innbyggjarar og kommunar, og avskrivingstid, som Høgre har forslått, er eit godt eksempel på noko som ikkje kostar noko å endre. SV meiner at ein må leite etter kostnadsreduserande tiltak, og vi meiner at rentekompensasjonsordning bør vurderast for å redusere risikoen for skyhøge gebyr i ei vanskeleg dyrtid for folk.

SV støttar ikkje forslaga, men vi er svært opptekne av at tiltak i den framlagde planen til regjeringa må setjast i verk og finansierast i dei årlege budsjetta.

Tobias Drevland Lund (R) []: I Rødt er vi svært bekymret for det enorme og økende investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren i kommunene. Som flere har vært inne på, er investeringsbehovet de neste 20 årene estimert til en kostnad på over 330 mrd. kr, ifølge Norsk Vanns rapport fra 2021, og det gir behov for en årlig investering på 16,6 mrd. kr.

Det store investeringsbehovet som mange steder er helt nødvendig, for både folk, natur og klima, gir likevel veldig store utslag på de kommunale avgiftene som folk betaler, og det midt i en tid da alle typer livsnødvendige utgifter øker kraftig.

I Dagsavisen tidligere denne måneden kunne vi lese om Kristine Steen-Andreassen i Skiptvet kommune som på to år fikk en kvartalsvis økning fra 1 197 kr til 5 113 kr i kommunale avgifter. Det er en økning på over 300 pst., og som Steen-Andreassen sa:

«Først ble jeg forbannet, deretter fortvilet. Litt økning må man jo regne med, men dette er horribelt. Vi er to uføre i husstanden og har ikke mulighet til å betale hele regningen (…).»

Vann- og avløpssektoren er samfunnskritisk fellesfinansiert infrastruktur som er avgjørende for både helse og miljø. Det er derfor ikke et alternativ å la være å gjøre nødvendige investeringer framover. Det er derimot helt nødvendig å vurdere statlige finansieringsordninger og insentiver som kan hjelpe kommunene med å få fart på nødvendige investeringer i vann- og avløpssystemet.

I Rødt stiller vi oss positive til alle gode forslag som kan redusere gebyrtrykket for husholdningene framover, og derfor fremmet også Rødt i fjor et representantforslag om å ta nasjonalt ansvar for å demme opp for et gebyrsjokk for innbyggerne som følge av EUs revidering av avløpsdirektivet. I den samme innstillingen fremmet vi også en rekke forslag, og vi støttet forslag fra andre partier.

Forholdsvis små justeringer, som å endre avskrivningsreglene for investeringer og også å harmonisere gebyrsatser over kommunegrenser der det er inngått forpliktende interkommunalt samarbeid, er forslag som kan dempe gebyrtrykket for innbyggerne mange steder. Dette er noe flere skriftlige innspill til denne saken også støtter.

Jeg registrerer at regjeringen har lagt fram nasjonale mål for vann og helse, og at det er utarbeidet en gjennomføringsplan, og det er veldig bra, la meg understreke det. Det er likevel ingenting i veien for å stemme for forslagene fra Rødt, Høyre og Fremskrittspartiet her i dag – og med det viser jeg til de forslagene som Rødt er med på.

Ola Elvestuen (V) []: Vi står overfor veldig store etterslep innenfor vann og avløp. Det er store summer det går på, over 300 mrd. kr. Jeg har lyst til å minne om at én av grunnene til at vi står overfor så store utfordringer og så store investeringer, er at vi henger etter med å investere innenfor vann og avløp. Her er det ingen tvil om at politikere lokalt mange steder ikke har foretatt de nødvendige investeringene som man trenger.

Jeg har selv sittet med dette ansvaret, som byråd i Oslo. Dette mener jeg er et viktig poeng, for det handler ikke bare om de kostnadene som innbyggerne får, det handler om de resultatene vi skal oppnå: Der gjorde vi en større investering, bl.a. ned mot Bjørvika, den store Midgardsormen. Jeg husker ikke hvor mange milliarder det kostet, dette er en sektor hvor milliarder jo ikke er mye penger. Men det er viktig å huske på at resultatet av investeringen er at en nå kan bade utenfor Operaen og på Sørenga-utstikkeren. Det ville ikke vært mulig uten den investeringen og den opprydningen det innebar.

Som flere trekker fram med Oslofjorden, er dette viktig å ha med. Dette er helt nødvendige investeringer i vann og avløp for å få livet tilbake i fjorden. Når vi nå mobiliserer for å få på plass nitrogenrensing, henger vi langt etter Sverige og Danmark, som gjorde dette i stor grad på 1990-tallet. Vi var i gang, men det ble stoppet opp. Det er nå bare helt innerst i fjorden, altså ved Oslo, Asker og Bærum, man har den nitrogenrensingen som vi må få på plass.

Venstre vil støtte alle de seks forslagene. Det er viktig nå å se på hvordan man kan gjøre dette på en måte som gjør at avgiftene ikke blir for høye. Én av grunnene er altså at vi er for sent ute, og dermed får vi et større løft nå enn det ville vært behov for hvis vi hadde hatt en jevnere satsing på vann og avløp gjennom de siste to tiårene.

Dette er et viktig tema. Det er helt nødvendig å gjennomføre disse investeringene, og vi må, ut fra situasjonen vi er i, se på hvordan vi skal få det til uten at kostnadene blir for høye. Vi må også gjøre en løpende vurdering av hva som skal være statens rolle for å få dette på plass – fordi en må redde Oslofjorden, og selvfølgelig hele kysten, for nå får en strengere krav også på tettsteder ned til 1 000 innbyggere, noe som gjør at det blir krevende mange steder. Mer, bredere og større samarbeid er ett grep som vi trenger å ta.

Statsråd Erling Sande []: Innanfor vass- og avløpsområdet er det eit etterslep i vedlikehaldet. Mange system er overbelasta, og det trengst store investeringar for å fornye og utvide infrastrukturen. Nokre kommunar har òg utfordringar med å rekruttere kompetansen dei treng. Regjeringa ønskjer å møte desse utfordringane vi står overfor på feltet, på ein heilskapleg måte.

Regjeringa har over tid arbeidd med dei problemstillingane som representantane tek opp i forslaget. Allereie vinteren 2022 tok helse- og omsorgsministeren initiativ til at dei nasjonale måla for vatn og helse, som blei fastsette i 2014, skulle reviderast, og til at det skulle utarbeidast ein gjennomføringsplan på tvers av sektorane og departementa.

Regjeringa la 16. februar 2024 fram dei nasjonale måla og planen for å gjennomføre dei. Tiltaka er grupperte under følgjande: målretta innsats for prioritering og ressursar; statlege verkemiddel og insentiv; teknologiutvikling og utdanning; rettleiing og tilsyn; regelverksarbeid. Dette arbeidet omfattar både finansiering, sjølvkostprinsippet, insentivordningar for samarbeid og meir interkommunalt samarbeid. Eg meiner at dei nye måla og den nasjonale gjennomføringsplanen er eit godt grunnlag for vidare arbeid på dette feltet.

For vatn og avløp er det sjølvkostprinsippet som gjeld, og vi som brukar vass- og avløpstenestene, betalar for velfungerande tenester. Både det store etterslepet og behovet for nye investeringar og nye krav som kan kome i revidert avløpsdirektiv, tilseier at kostnadene på vass- og avløpsområdet vil auke endå meir framover. Korleis kommunane skal berekne og praktisere sjølvkost, som set den øvre ramma for dei samla gebyrinntektene, ligg under regelverket som Kommunal- og distriktsdepartementet forvaltar. Dette regelverket blei først lovfesta med ny kommunelov frå og med 2020. Det er naturleg å evaluere dette regelverket no som det har verka ei stund. Eg er godt kjend med problemstillingane representantane som fremja forslaget, tek opp rundt avskrivingstid, kalkylerente og framføringsperiode, og alle desse punkta vil vere ein naturleg del av ei slik evaluering.

Eg vil i løpet av kort tid setje ut eit utgreiingsoppdrag som tek for seg m.a. desse punkta. Oppdraget skal avsluttast i løpet av året og vil bidra inn i departementet si evaluering. Endringar i regelverket vil måtte skje i tråd med utgreiingsinstruksen, der eventuelle endringar i forskrifta blir fastsette av departementet etter ei høyring, på vanleg måte. Dette arbeidet, i lag med gjennomføringsplanen, varetek forslaga i denne saka på ein god måte, slik eg ser det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Takk til statsråden for svaret, som ikke var så voldsomt overraskende. Til det aller siste først: Når denne evalueringen og dette skal settes i gang nå, skal det svares til høsten, til vinteren, kanskje litt forsinket. Betyr det da at vi ikke kan se noen endringer i reglement eller lovverk før tidligst i 2026–2027?

Statsråd Erling Sande []: Utgangspunktet når ein set i gang eit slikt arbeid, er å få inn kunnskap og få eit godt kunnskapsgrunnlag innanfor dei punkta eg viste til her. Det gjev – eigentleg i alle saker – eit betre utgangspunkt for vidare justeringar i regelverk. Når vi set i gang eit slikt arbeid, er det med tanke på å få bygd det kunnskapsgrunnlaget som skal gje grunnlag for framtidige endringar og justeringar i regelverket.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det betyr altså at dersom vi legger statsrådens svar nå og også Huseiernes nye tall til grunn, vil ikke regjeringen gjøre noen ting for å redusere muligheten for at innbyggere i enkelte kommuner skal kunne få en økning på 60 pst. av gebyret sitt. Det synes jeg er fryktelig leit og trist, på deres vegne.

Over til det jeg egentlig hadde tenkt å spørre om: Mange distriktskommuner har allerede i dag demografiske utfordringer. Jeg kunne tenke meg å høre statsrådens vurdering av hvilken effekt økte gebyrer vil kunne ha på bosettingsmønsteret i Distrikts-Norge. Vil f.eks. økte bokostnader, som disse gebyrene kan gi, avhjelpe eller forsterke det at innbyggere i yrkesaktiv alder flytter fra distriktskommuner, noe som igjen vil kunne sende regningen for gode vann- og avløpstjenester til enda færre innbyggere og bety at deres gebyr må økes ytterligere?

Statsråd Erling Sande []: Eg har lyst til å gripe litt fatt i premissen som representanten avslutta det førre spørsmålet med, for viss kommunen ønskjer å leggje til grunn ei rente eller andre føresetnader i berekningar som gjev innbyggjarane f.eks. lågare gebyr og då også kommunane lågare gebyrinntekter enn sjølvkost, er det ikkje noko i vegen for det. Det er heller ikkje noko hinder for at kommunane kan fordele kostnader ved ei investering over ein lengre periode enn avskrivingstida i budsjett- og rekneskapsforskrifta til kommunane.

Når det gjeld dei demografiske utfordringane: Det er heilt klart at demografiske endringar utfordrar kommunane på mange område, så det må vi ha eit vakent auge for. Desse gjennomgangane og alt det arbeidet vi no legg ned på dette området, det kunnskapsgrunnlaget vi får fram, må også ha som mål at vi får ei betre vass- og avløpsforvalting generelt sett.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er venta at gebyra på vatn og avløp vil stige kraftig framover på grunn av høgare investeringar. Sjølv om det er sjølvkostprinsippet som gjeld, vil mange kommunar ha store utfordringar med å greie nødvendige investeringar på infrastrukturen, og stor gjeld vil kunne vere særleg tungt å handtere i distriktskommunar med låge inntekter og aldrande befolkning, slik representanten Wiborg også var inne på.

Kva grep ser regjeringa er mogleg å ta for å redusere den økonomiske belastninga for befolkninga? Og når kan sånne grep eventuelt setjast i verk?

Statsråd Erling Sande []: Eg har jo vore litt inne på det. Eg startar no ganske kjapt med å setje ut eit prosjekt, eit arbeid, på dette for å få eit kunnskapsgrunnlag. Eg sa litt om kva vi ønskjer å samle inn kunnskap om. Målet er samla sett å få fram kunnskap på mange område, også dette som representanten er oppteken av, slik at vi veit at vi i forvaltninga av dette området framover gjer riktige val, tek riktige grep og formar riktige reglar på området. Det er eit faktum at dette er eit krevjande område for oss no framover. Det ligg store investeringar framfor oss som det er nødvendig å ta, og så må vi manøvrere gjennom dette landskapet på ein slik måte at det ikkje får utilsikta konsekvensar.

Tobias Drevland Lund (R) []: De foregående replikantene har vært litt inne på det temaet jeg vil ta opp. Det var den saken jeg også nevnte fra talerstolen, et eksempel på en person, nemlig Kristine Steen-Andreassen, som rammes veldig hardt av de store gebyrøkningene, og som i sitt tilfelle får en økning på over 300 pst. – altså 300 pst. økning i kvartalet på de kommunale avgiftene. Det er ganske mye penger, og det i en tid da renten øker og vi vet at flere sliter med å få endene til å møtes. Én ting er at man har lagt fram en handlingsplan. Det er veldig bra, jeg må berømme statsråden og regjeringen for det. Mitt spørsmål er om det er noe strakstiltak man vurderer å gjøre for å bøte på den vanskelige økonomiske situasjonen som bl.a. økte kommunale avgifter utgjør for innbyggerne.

Statsråd Erling Sande []: Eg har full forståing for at desse avgiftene kan opplevast som belastande i privatøkonomien til folk. Det må vi har stor forståing for. Akkurat som representanten Drevland Lund seier, er vi inne i ei tid der mange andre kostnader også aukar, og renta er høg. Så vil dette vere veldig forskjellig frå kommune til kommune. Sjølv om det samla sett er behov for investeringar framover, vil det vere mange forskjellige historier. Det vil bli opplevd på veldig mange forskjellige måtar alt etter kva kommune ein bur i, og etter kva investeringar den kommunen står framfor. Då er det viktig for meg å seie at der har kommunane også nokre moglegheiter for å jamne ut kostnadene for innbyggjarane noko meir over tid – viss dei ønskjer det. Det kan vere eit rett verktøy å bruke, men det må kommunane ha ei formeining om.

Ola Elvestuen (V) []: Behovene er så store at vann- og avløpsgebyrene kommer til å gå opp. Det tror jeg ikke det er noen tvil om. Det det handler om, er hvordan man kan begrense dette samtidig som man oppnår resultatene.

Én måte å begrense investeringene på er å gjøre mer oppå bakken, med overvannshåndtering, og få mange flere tiltak innenfor det. Tilbake i 2015 var det en NOU som anbefalte innføring av et overvannsgebyr, så man skal finansiere flere av de mindre tiltakene, men som man sparer investeringer under bakken på. Mitt spørsmål er: Det overvannsgebyret og innføringen av det var egentlig klart for noen år siden, så hvordan er status for det nå? Vil vi få innført mulighet for å innkreve overvannsgebyr, eller er det andre måter staten og statsråden ser for seg at disse tiltakene oppå bakken, som er helt nødvendige, kan finansieres og gjennomføres på?

Statsråd Erling Sande []: Eg kjem ikkje til å varsle noko slikt gebyr her i dag, men representanten tek opp ei viktig problemstilling, for dette er det ein heilskap rundt. Difor er det viktig òg å møte det heilskapleg, og tiltak på nokre område kan dempe behovet for tiltak på andre område og faktisk redusere kostnader.

Når vi har varsla ei heilskapleg tilnærming til dette, er det nettopp for også å trekkje inn andre moment og sjå på breidda i denne saka – korleis vi best mogleg og med best mogleg kunnskap formar det regelverket som vi skal ha framover på dette området.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) []: Dette er en sak som angår veldig mange innbyggeres privatøkonomi. Det er ikke noen hemmelighet at Høyre i lokalvalget gikk til valg på å holde summen av kommunale skatter, avgifter og gebyrer nede. Vi har hele tiden vært åpne om at det ikke ville være mulig alle steder, bl.a. på grunn av kostnader knyttet til rensing av fjorder, men det har vært helt tydelig for oss at når folk flest må snu hver eneste krone for å få økonomien til å gå opp, må også politikerne gjøre det samme. Det gjør våre lokalpolitikere, som mange steder har tatt over kommuner som før har vært styrt av andre partier, og som har gjort store beslutninger om investeringer eller ikke tatt beslutninger om riktige investeringer. Det vil det ta tid å snu, men de gjør en jobb med det hver dag. Det samme gjøres her i Stortinget, når Høyre nå fremmer forslagene i denne saken.

Særlig Senterpartiet har brukt i hvert fall starten av dette året til å komme med mange angrep på Høyre i denne saken – om at Høyre ikke gjør nok. Da blir det litt rart at når man nå har anledning til å stemme for forslagene, ligger det an til, i hvert fall i innstillingen, at man stemmer alt sammen ned. Det synes jeg er synd, for jeg tror at dersom flere partier kunne vært åpne for å støtte de forslagene Høyre nå legger på bordet, kunne vi alle ha bidratt til at innbyggernes kostnader kan holdes nede på dette feltet.

For meg er det egentlig ikke noe kjempepoeng å fortsette å ha en skarp debatt mot Senterpartiet – den har vart i nok uker i landets lokalaviser som det er – men når man bruker så mye tid på kritikk og ikke så mye tid på politikk, og sjansen byr seg til faktisk å ta noen reelle grep, hadde jeg håpet at man på tvers av partigrensene i en så stor og viktig sak hadde valgt å støtte noen av forslagene fra Høyre. Dette er forslag som både lokalpolitikere og etter hvert innbyggere kommer til å få vite om. Da håper jeg at særlig Senterpartiet i denne saken har noen gode svar på hvorfor de har kritisert opposisjonen og særlig Høyre for sine løfter, men samtidig ikke støtter gode forslag som kunne vært med på å løse utfordringene.

Jeg vil komme med en høflig og vennlig anmodning om at man revurderer forslagene og kanskje stemmer for noen av dem.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Takk til saksordføraren for eit godt arbeid.

Dette er ei veldig viktig sak. Det er også viktig at me er ærlege på kva me står overfor. Eg synest bl.a. representanten Elvestuen er inne på det i debatten: Det er heilt nødvendige investeringar. Det er heller ikkje «berre» ein debatt om gebyr – det handlar om folkehelse, det handlar om det saksordføraren starta med, at det vatnet som renn ut i springen, må me sikre at er trygt og godt.

Eg trur representanten Kapur kanskje blir litt skuffa, for eg meiner me må ha ein litt ordentleg debatt om dette når eit parti som Høgre går så hardt til verks i ein lokalvalkamp, med løfte om at avgiftene skal ned i dei kommunane Høgre styrer. I 43 kommunar som til saman har 2 millionar innbyggjarar, har avgiftene gått opp etter at Høgre kom til makta. Det er ikkje så rart, for dette er ikkje ein kvikkfiks. Det verkar det eigentleg som alle partia forstod, unnateke Høgre. Me må i alle fall vere ærlege om kva det er me kan gjere, og ikkje.

Om ein høyrer etter på det statsråden seier, og les det som står i innstillinga, er me einige i fleire av dei temaa som no er til debatt, og fleire av dei er nemnde i den planen regjeringa har vist til i saka. Det var ein alvorleg rapport frå Riksrevisjonen som kom i fjor, som viste til handteringa til myndigheitene. Det at ein ikkje har gjort nok heilt sidan 2014, er òg noko av problemet me står i no, når det gjeld å redusere lekkasjar og fornye vassleidningsnettet.

Difor er i alle fall eg veldig oppteken av at me i denne debatten gjer det me kan for å sjå kva me kan gjere for å redusere belastninga, men samtidig er ærlege på at det ikkje er ein kvikkfiks. Eg er òg oppteken av at me kjem med løysingar som ikkje fører til at ein utset nødvendige investeringar på eit så viktig område som me snakkar om her.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 19. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel