Presidenten
[10:35:37 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Rune Støstad (A) [10:36:10 ] (ordfører for saken): Denne saken
handler om å sikre rent vann fra springen og gode løsninger for
avløp. Vannet er jo den mest grunnleggende og livsnødvendige ressursen
vi har, som vi ikke kan ta for gitt. Innledningsvis takker jeg komiteen
for samarbeidet om saken. Jeg kommer til å legge fram Arbeiderpartiet
og Senterpartiets syn, og så redegjør forslagsstillerne for sine
syn.
Det er behov for
enorme investeringer i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene.
Organisasjonen Norsk Vann har beregnet at det er behov for investeringer
på rundt 330 mrd. kr. Økte kostnader på området har sammenheng med
stort etterslep og nye krav som kommer i revidert avløpsdirektiv.
Kommunale tjenester innen vann og avløp blir i all hovedsak finansiert
gjennom selvkostprinsippet. Det betyr at det er innbyggerne som
bruker tjenestene, som også betaler for dem.
Vi har visst om
etterslepet i mange år, og derfor er det bra at vår regjering tar
tak. Regjeringen la nylig fram en ny, offensiv plan med nasjonale
mål for vann og helse. Det er en stor, viktig nasjonal satsing,
og målet med planen er klart: sikre tryggere vannforsyning, bedre
avløpssystem og ta att det enorme vedlikeholdsetterslepet. Sentrale
tiltak i gjennomføringsplanen inkluderer å styrke fagmiljøene i
kommunene, fremme interkommunalt samarbeid og utforske og implementere
ny teknologi. Et hovedgrep er å starte arbeidet med å utarbeide
tiltaksplaner for vann og avløp i tett dialog med kommunene. Det
er viktig at selvkostprinsippet står fast, men det er klokt med
en gjennomgang av regelverket.
Regjeringens arbeid
på dette området handler ikke bare om infrastruktur og teknologi,
men om folks liv og folks helse. Det krever stor innsats og et sterkt
samarbeid på mange områder, og jeg er glad for at regjeringen er
så godt i gang med arbeidet. Jeg merker meg òg at bransjen, representert
ved Norsk Vann, har uttalt seg positivt om den framlagte gjennomføringsplanen,
og at regjeringen med dette arbeidet følger opp den nasjonale handlingsplanen
Norsk Vann og vannbransjen har etterspurt.
Anne Kristine Linnestad (H) [10:39:16 ] : Det er store etterslep
i vann- og avløpssektoren i de aller fleste kommunene landet over.
Det er en situasjon som er godt beskrevet i mulighetsstudien Solberg-regjeringen bestilte,
og som ble overlevert regjeringen Støre i 2022. Norsk Vann har estimert
et behov på 330 mrd. kr, og det var før de store prisstigningene
vi har sett de siste to årene.
Selvkostprinsippet
pålegger innbyggerne kostnadene for vann og avløp gjennom kommunale
gebyrer, og de utgjør en betydelig del av husholdningens utgifter. Gebyrene
vil i enkelte kommuner øke så mye som 60 pst. fra dagens nivå de
neste fire årene, dersom en legger tall fra Huseierne til grunn,
når investeringer i nye renseanlegg osv. tas med. Behovet for fagfolk
og evaluering av selvkostprinsippet som finansieringsmodell understrekes
av flere høringsinstanser og presiseres av KS' landsting. Vi er
altså ikke imot selvkostprinsippet, vi ønsker en evaluering.
Økt avskrivningstid
på renseanlegg kan redusere årlige gebyrer betydelig. Ved å øke
avskrivningstiden fra 40 år til 80 år vil et lån på 100 mill. kr.
gjøre at gebyret til innbyggerne kan reduseres med 1,2 mill. kr
det første året, og vi vet hvor langt vi kommer med 100 mill. kr
for et renseanlegg.
Organiseringen
er avgjørende for hvordan effektiv drift av vann- og avløpssektoren
kan bli. Mulighetsstudien viser at regional organisering anses som
det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme, med potensiell effektivisering
på 10 pst. og bedre tjenestekvalitet, med det resultat at det kan
spare innbyggerne for unødvendig høye gebyrer.
Høyre vil gi kommunene
mulighet til å velge mellom bruk av kalkylerente og reell bankrente
i budsjetteringen av investeringer på selvkostområdet. Det vil også kunne
bidra til lavere gebyr for innbyggerne. Enkelttiltak vil hjelpe
noe på situasjonen, men vann- og avløpssektoren har behov for en
helhetlig reform. Høyre vil derfor se til Danmark for inspirasjon,
selv om tiltakene selvsagt må tilpasses norske forhold.
Høyres forslag
vil kunne bidra til at mange innbyggere vil få jevnere og lavere
gebyr, og dermed fritt kunne disponere mer av egen lommebok. Med
det tar jeg opp forslagene Høyre er med på.
Presidenten
[10:41:46 ]: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [10:42:00 ] : Vi står overfor en alvorlig
utfordring når det gjelder å sikre trygt drikkevann til befolkningen
vår. Nøkkelen til å møte denne utfordringen ligger i en solid infrastruktur
for vann og avløp i norske kommuner. Dessverre ser vi en økende nødvendighet
for investeringer i denne sektoren, noe som vil få store konsekvenser
for innbyggerne i form av økte kommunale gebyrer og avgifter. Det
er estimert at behovet for investeringer i vann- og avløpssektoren
vil være enormt i årene fremover. Ifølge Norsk Vann vil dette føre
til betydelige økninger i gebyrer, med estimater på mellom 3 500 kr
og 7 500 kr.
Fremskrittspartiet
er opptatt av å finne løsninger som kan effektivisere vann- og avløpssektoren
uten å belaste vanlige husstander for mye. Vi har tidligere fremmet
forslag om å etablere en benchmarking-modell for å utnytte sektorens
effektiviseringspotensial samt utrede en rentekompensasjonsordning
for å lette den økonomiske byrden for kommunene. I tillegg har vi foreslått
å innføre et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann
i områder som pålegges nye rensekrav. Dette skyldes at mange kommuner
langs Oslofjorden må gjøre store investeringer i forbindelse med nitrogenrensing.
Dette vil føre
til økte gebyrer for innbyggerne som bor i disse områdene, og da
er det synd at forslagene Fremskrittspartiet fremmet, dessverre
ble nedstemt. I november i fjor debatterte denne sal forslag fra
Fremskrittspartiet om at vi skulle sikre at det nye avløpsdirektivet
skulle bli tilpasset særnorske forhold. Dette forslaget fikk heller
ikke flertall, og realiteten er – som nettavisen Energi og Klima
for halvannen måned siden publiserte en artikkel om – at EU nå skjerper
kravene for å rense avløp. Norge fikk bl.a. ikke medhold i sitt
ønske om unntak fra EUs avløpsdirektiv. Dette vil føre til at tettsteder
ned til 1 000 innbyggere omfattes av nye og strengere rensekrav.
Dette vil føre til økte kostnader for mange kommuner – som skyves
over på innbyggerne i form av økte gebyrer.
Fremskrittspartiet
vil fortsette å kjempe for å unngå at økte kommunale gebyrer rammer
vanlige husstander urimelig hardt. Derfor har vi fremmet en rekke
forslag, vi har vært med på forslag, og vi er med på dagens forslag.
Det er på tide å handle for å sikre en bærekraftig vann- og avløpsinfrastruktur
uten å ruinere innbyggernes privatøkonomi.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:45:17 ] : I svært mange kommunar
er det store etterslep på investeringar i vatn og avløp. Difor fremja
også SV eit forslag om å styrkje satsinga på vatn og avløp i fjor.
Velfungerande
vass- og avløpsanlegg er avgjerande for helse, miljø og trivsel.
I Noreg er nærare 90 pst. av innbyggjarane knytte til kommunale
vass- og avløpsanlegg. Dette er felles samfunnskritisk infrastruktur
som det er svært viktig å ruste opp i åra som kjem. Auka folketal,
handtering av klimaendringar, auka krav til forsyningssikkerheit,
strengare praktisering av miljøkrav og stort behov for å fornye
eit aldrande leidningsnett vil koste.
Investeringsetterslepet
er enormt i VA-sektoren. Ifylgje Norsk Vann er det snakk om over
330 mrd. kr. Det betyr at det trengst investeringar på minst 17 mrd. kr
i året i 20 år for å kome à jour. Klimaendringane og meir ekstremnedbør
kombinert med auka fortetting i byar og tettstader fører til hyppigare
og store overvasskadar på bygningar og infrastruktur. Utan førebyggjande
tiltak forventar overvassutvalet i NOU 2015: 16, Overvann i byer
og tettsteder – Som problem og ressurs, at dei totale skadekostnadene
i løpet av dei neste åra kan bli mellom 45 mrd. kr og 100 mrd. kr.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten av å setje opp farta med førebyggjande
tiltak er difor stor. Det statlege regelverket må leggje til rette
for nødvendige overvasstiltak og føreslå korleis det skal finansierast,
og kven som skal ha ansvaret for skade som likevel vil kunne oppstå.
Med andre ord:
Det er mykje som må gjerast. Difor er det bra at regjeringa no endeleg
har lagt fram ein samordna nasjonal gjennomføringsplan for vassmiljø
og helse, med tidsfristar og ansvarsfordeling.
SV synest at fleire
av forslaga til Høgre i denne saka er bra, men vi ser ikkje nokon
grunn til at Stortinget skal vedta noko som allereie ligg i den
framlagde planen. No blir det viktig å fylgje opp denne i budsjetta
framover. Eg vil likevel understreke at det må takast grep som kan vere
med på å redusere kostnader for innbyggjarar og kommunar, og avskrivingstid,
som Høgre har forslått, er eit godt eksempel på noko som ikkje kostar
noko å endre. SV meiner at ein må leite etter kostnadsreduserande tiltak,
og vi meiner at rentekompensasjonsordning bør vurderast for å redusere
risikoen for skyhøge gebyr i ei vanskeleg dyrtid for folk.
SV støttar ikkje
forslaga, men vi er svært opptekne av at tiltak i den framlagde
planen til regjeringa må setjast i verk og finansierast i dei årlege
budsjetta.
Tobias Drevland Lund (R) [10:48:21 ] : I Rødt er vi svært bekymret
for det enorme og økende investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren
i kommunene. Som flere har vært inne på, er investeringsbehovet
de neste 20 årene estimert til en kostnad på over 330 mrd. kr, ifølge
Norsk Vanns rapport fra 2021, og det gir behov for en årlig investering
på 16,6 mrd. kr.
Det store investeringsbehovet
som mange steder er helt nødvendig, for både folk, natur og klima,
gir likevel veldig store utslag på de kommunale avgiftene som folk betaler,
og det midt i en tid da alle typer livsnødvendige utgifter øker
kraftig.
I Dagsavisen tidligere
denne måneden kunne vi lese om Kristine Steen-Andreassen i Skiptvet
kommune som på to år fikk en kvartalsvis økning fra 1 197 kr til
5 113 kr i kommunale avgifter. Det er en økning på over 300 pst., og
som Steen-Andreassen sa:
«Først ble jeg forbannet, deretter
fortvilet. Litt økning må man jo regne med, men dette er horribelt.
Vi er to uføre i husstanden og har ikke mulighet til å betale hele
regningen (…).»
Vann- og avløpssektoren
er samfunnskritisk fellesfinansiert infrastruktur som er avgjørende
for både helse og miljø. Det er derfor ikke et alternativ å la være
å gjøre nødvendige investeringer framover. Det er derimot helt nødvendig
å vurdere statlige finansieringsordninger og insentiver som kan
hjelpe kommunene med å få fart på nødvendige investeringer i vann-
og avløpssystemet.
I Rødt stiller
vi oss positive til alle gode forslag som kan redusere gebyrtrykket
for husholdningene framover, og derfor fremmet også Rødt i fjor
et representantforslag om å ta nasjonalt ansvar for å demme opp
for et gebyrsjokk for innbyggerne som følge av EUs revidering av
avløpsdirektivet. I den samme innstillingen fremmet vi også en rekke
forslag, og vi støttet forslag fra andre partier.
Forholdsvis små
justeringer, som å endre avskrivningsreglene for investeringer og
også å harmonisere gebyrsatser over kommunegrenser der det er inngått forpliktende
interkommunalt samarbeid, er forslag som kan dempe gebyrtrykket
for innbyggerne mange steder. Dette er noe flere skriftlige innspill
til denne saken også støtter.
Jeg registrerer
at regjeringen har lagt fram nasjonale mål for vann og helse, og
at det er utarbeidet en gjennomføringsplan, og det er veldig bra,
la meg understreke det. Det er likevel ingenting i veien for å stemme
for forslagene fra Rødt, Høyre og Fremskrittspartiet her i dag –
og med det viser jeg til de forslagene som Rødt er med på.
Ola Elvestuen (V) [10:51:21 ] : Vi står overfor veldig store
etterslep innenfor vann og avløp. Det er store summer det går på,
over 300 mrd. kr. Jeg har lyst til å minne om at én av grunnene
til at vi står overfor så store utfordringer og så store investeringer,
er at vi henger etter med å investere innenfor vann og avløp. Her
er det ingen tvil om at politikere lokalt mange steder ikke har
foretatt de nødvendige investeringene som man trenger.
Jeg har selv sittet
med dette ansvaret, som byråd i Oslo. Dette mener jeg er et viktig
poeng, for det handler ikke bare om de kostnadene som innbyggerne
får, det handler om de resultatene vi skal oppnå: Der gjorde vi en
større investering, bl.a. ned mot Bjørvika, den store Midgardsormen.
Jeg husker ikke hvor mange milliarder det kostet, dette er en sektor
hvor milliarder jo ikke er mye penger. Men det er viktig å huske
på at resultatet av investeringen er at en nå kan bade utenfor Operaen
og på Sørenga-utstikkeren. Det ville ikke vært mulig uten den investeringen
og den opprydningen det innebar.
Som flere trekker
fram med Oslofjorden, er dette viktig å ha med. Dette er helt nødvendige
investeringer i vann og avløp for å få livet tilbake i fjorden.
Når vi nå mobiliserer for å få på plass nitrogenrensing, henger
vi langt etter Sverige og Danmark, som gjorde dette i stor grad
på 1990-tallet. Vi var i gang, men det ble stoppet opp. Det er nå
bare helt innerst i fjorden, altså ved Oslo, Asker og Bærum, man
har den nitrogenrensingen som vi må få på plass.
Venstre vil støtte
alle de seks forslagene. Det er viktig nå å se på hvordan man kan
gjøre dette på en måte som gjør at avgiftene ikke blir for høye.
Én av grunnene er altså at vi er for sent ute, og dermed får vi
et større løft nå enn det ville vært behov for hvis vi hadde hatt
en jevnere satsing på vann og avløp gjennom de siste to tiårene.
Dette er et viktig
tema. Det er helt nødvendig å gjennomføre disse investeringene,
og vi må, ut fra situasjonen vi er i, se på hvordan vi skal få det
til uten at kostnadene blir for høye. Vi må også gjøre en løpende
vurdering av hva som skal være statens rolle for å få dette på plass
– fordi en må redde Oslofjorden, og selvfølgelig hele kysten, for
nå får en strengere krav også på tettsteder ned til 1 000 innbyggere,
noe som gjør at det blir krevende mange steder. Mer, bredere og
større samarbeid er ett grep som vi trenger å ta.
Statsråd Erling Sande [10:54:37 ] : Innanfor vass- og avløpsområdet
er det eit etterslep i vedlikehaldet. Mange system er overbelasta,
og det trengst store investeringar for å fornye og utvide infrastrukturen.
Nokre kommunar har òg utfordringar med å rekruttere kompetansen
dei treng. Regjeringa ønskjer å møte desse utfordringane vi står
overfor på feltet, på ein heilskapleg måte.
Regjeringa har
over tid arbeidd med dei problemstillingane som representantane
tek opp i forslaget. Allereie vinteren 2022 tok helse- og omsorgsministeren initiativ
til at dei nasjonale måla for vatn og helse, som blei fastsette
i 2014, skulle reviderast, og til at det skulle utarbeidast ein
gjennomføringsplan på tvers av sektorane og departementa.
Regjeringa la
16. februar 2024 fram dei nasjonale måla og planen for å gjennomføre
dei. Tiltaka er grupperte under følgjande: målretta innsats for
prioritering og ressursar; statlege verkemiddel og insentiv; teknologiutvikling
og utdanning; rettleiing og tilsyn; regelverksarbeid. Dette arbeidet
omfattar både finansiering, sjølvkostprinsippet, insentivordningar
for samarbeid og meir interkommunalt samarbeid. Eg meiner at dei
nye måla og den nasjonale gjennomføringsplanen er eit godt grunnlag
for vidare arbeid på dette feltet.
For vatn og avløp
er det sjølvkostprinsippet som gjeld, og vi som brukar vass- og
avløpstenestene, betalar for velfungerande tenester. Både det store
etterslepet og behovet for nye investeringar og nye krav som kan
kome i revidert avløpsdirektiv, tilseier at kostnadene på vass- og
avløpsområdet vil auke endå meir framover. Korleis kommunane skal
berekne og praktisere sjølvkost, som set den øvre ramma for dei
samla gebyrinntektene, ligg under regelverket som Kommunal- og distriktsdepartementet
forvaltar. Dette regelverket blei først lovfesta med ny kommunelov
frå og med 2020. Det er naturleg å evaluere dette regelverket no
som det har verka ei stund. Eg er godt kjend med problemstillingane
representantane som fremja forslaget, tek opp rundt avskrivingstid, kalkylerente
og framføringsperiode, og alle desse punkta vil vere ein naturleg
del av ei slik evaluering.
Eg vil i løpet
av kort tid setje ut eit utgreiingsoppdrag som tek for seg m.a.
desse punkta. Oppdraget skal avsluttast i løpet av året og vil bidra
inn i departementet si evaluering. Endringar i regelverket vil måtte
skje i tråd med utgreiingsinstruksen, der eventuelle endringar i forskrifta
blir fastsette av departementet etter ei høyring, på vanleg måte.
Dette arbeidet, i lag med gjennomføringsplanen, varetek forslaga
i denne saka på ein god måte, slik eg ser det.
Presidenten
[10:57:24 ]: Det blir replikkordskifte.
Anne Kristine Linnestad (H) [10:57:41 ] : Takk til statsråden
for svaret, som ikke var så voldsomt overraskende. Til det aller
siste først: Når denne evalueringen og dette skal settes i gang
nå, skal det svares til høsten, til vinteren, kanskje litt forsinket.
Betyr det da at vi ikke kan se noen endringer i reglement eller
lovverk før tidligst i 2026–2027?
Statsråd Erling Sande [10:58:17 ] : Utgangspunktet når ein
set i gang eit slikt arbeid, er å få inn kunnskap og få eit godt
kunnskapsgrunnlag innanfor dei punkta eg viste til her. Det gjev
– eigentleg i alle saker – eit betre utgangspunkt for vidare justeringar
i regelverk. Når vi set i gang eit slikt arbeid, er det med tanke
på å få bygd det kunnskapsgrunnlaget som skal gje grunnlag for framtidige
endringar og justeringar i regelverket.
Anne Kristine Linnestad (H) [10:58:49 ] : Det betyr altså at
dersom vi legger statsrådens svar nå og også Huseiernes nye tall
til grunn, vil ikke regjeringen gjøre noen ting for å redusere muligheten
for at innbyggere i enkelte kommuner skal kunne få en økning på
60 pst. av gebyret sitt. Det synes jeg er fryktelig leit og trist,
på deres vegne.
Over til det jeg
egentlig hadde tenkt å spørre om: Mange distriktskommuner har allerede
i dag demografiske utfordringer. Jeg kunne tenke meg å høre statsrådens
vurdering av hvilken effekt økte gebyrer vil kunne ha på bosettingsmønsteret
i Distrikts-Norge. Vil f.eks. økte bokostnader, som disse gebyrene
kan gi, avhjelpe eller forsterke det at innbyggere i yrkesaktiv
alder flytter fra distriktskommuner, noe som igjen vil kunne sende regningen
for gode vann- og avløpstjenester til enda færre innbyggere og bety
at deres gebyr må økes ytterligere?
Statsråd Erling Sande [10:59:58 ] : Eg har lyst til å gripe
litt fatt i premissen som representanten avslutta det førre spørsmålet
med, for viss kommunen ønskjer å leggje til grunn ei rente eller
andre føresetnader i berekningar som gjev innbyggjarane f.eks. lågare
gebyr og då også kommunane lågare gebyrinntekter enn sjølvkost, er
det ikkje noko i vegen for det. Det er heller ikkje noko hinder
for at kommunane kan fordele kostnader ved ei investering over ein
lengre periode enn avskrivingstida i budsjett- og rekneskapsforskrifta
til kommunane.
Når det gjeld
dei demografiske utfordringane: Det er heilt klart at demografiske
endringar utfordrar kommunane på mange område, så det må vi ha eit
vakent auge for. Desse gjennomgangane og alt det arbeidet vi no
legg ned på dette området, det kunnskapsgrunnlaget vi får fram,
må også ha som mål at vi får ei betre vass- og avløpsforvalting
generelt sett.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:01:15 ] : Det er venta at gebyra
på vatn og avløp vil stige kraftig framover på grunn av høgare investeringar.
Sjølv om det er sjølvkostprinsippet som gjeld, vil mange kommunar
ha store utfordringar med å greie nødvendige investeringar på infrastrukturen,
og stor gjeld vil kunne vere særleg tungt å handtere i distriktskommunar
med låge inntekter og aldrande befolkning, slik representanten Wiborg også
var inne på.
Kva grep ser regjeringa
er mogleg å ta for å redusere den økonomiske belastninga for befolkninga?
Og når kan sånne grep eventuelt setjast i verk?
Statsråd Erling Sande [11:01:56 ] : Eg har jo vore litt inne
på det. Eg startar no ganske kjapt med å setje ut eit prosjekt,
eit arbeid, på dette for å få eit kunnskapsgrunnlag. Eg sa litt
om kva vi ønskjer å samle inn kunnskap om. Målet er samla sett å
få fram kunnskap på mange område, også dette som representanten
er oppteken av, slik at vi veit at vi i forvaltninga av dette området
framover gjer riktige val, tek riktige grep og formar riktige reglar
på området. Det er eit faktum at dette er eit krevjande område for
oss no framover. Det ligg store investeringar framfor oss som det
er nødvendig å ta, og så må vi manøvrere gjennom dette landskapet
på ein slik måte at det ikkje får utilsikta konsekvensar.
Tobias Drevland Lund (R) [11:02:59 ] : De foregående replikantene
har vært litt inne på det temaet jeg vil ta opp. Det var den saken
jeg også nevnte fra talerstolen, et eksempel på en person, nemlig
Kristine Steen-Andreassen, som rammes veldig hardt av de store gebyrøkningene,
og som i sitt tilfelle får en økning på over 300 pst. – altså 300 pst.
økning i kvartalet på de kommunale avgiftene. Det er ganske mye
penger, og det i en tid da renten øker og vi vet at flere sliter
med å få endene til å møtes. Én ting er at man har lagt fram en
handlingsplan. Det er veldig bra, jeg må berømme statsråden og regjeringen
for det. Mitt spørsmål er om det er noe strakstiltak man vurderer
å gjøre for å bøte på den vanskelige økonomiske situasjonen som
bl.a. økte kommunale avgifter utgjør for innbyggerne.
Statsråd Erling Sande [11:03:49 ] : Eg har full forståing for
at desse avgiftene kan opplevast som belastande i privatøkonomien
til folk. Det må vi har stor forståing for. Akkurat som representanten
Drevland Lund seier, er vi inne i ei tid der mange andre kostnader
også aukar, og renta er høg. Så vil dette vere veldig forskjellig
frå kommune til kommune. Sjølv om det samla sett er behov for investeringar
framover, vil det vere mange forskjellige historier. Det vil bli
opplevd på veldig mange forskjellige måtar alt etter kva kommune
ein bur i, og etter kva investeringar den kommunen står framfor.
Då er det viktig for meg å seie at der har kommunane også nokre
moglegheiter for å jamne ut kostnadene for innbyggjarane noko meir
over tid – viss dei ønskjer det. Det kan vere eit rett verktøy å
bruke, men det må kommunane ha ei formeining om.
Ola Elvestuen (V) [11:05:06 ] : Behovene er så store at vann-
og avløpsgebyrene kommer til å gå opp. Det tror jeg ikke det er
noen tvil om. Det det handler om, er hvordan man kan begrense dette
samtidig som man oppnår resultatene.
Én måte å begrense
investeringene på er å gjøre mer oppå bakken, med overvannshåndtering,
og få mange flere tiltak innenfor det. Tilbake i 2015 var det en
NOU som anbefalte innføring av et overvannsgebyr, så man skal finansiere
flere av de mindre tiltakene, men som man sparer investeringer under
bakken på. Mitt spørsmål er: Det overvannsgebyret og innføringen
av det var egentlig klart for noen år siden, så hvordan er status
for det nå? Vil vi få innført mulighet for å innkreve overvannsgebyr,
eller er det andre måter staten og statsråden ser for seg at disse
tiltakene oppå bakken, som er helt nødvendige, kan finansieres og
gjennomføres på?
Statsråd Erling Sande [11:06:10 ] : Eg kjem ikkje til å varsle
noko slikt gebyr her i dag, men representanten tek opp ei viktig
problemstilling, for dette er det ein heilskap rundt. Difor er det
viktig òg å møte det heilskapleg, og tiltak på nokre område kan
dempe behovet for tiltak på andre område og faktisk redusere kostnader.
Når vi har varsla
ei heilskapleg tilnærming til dette, er det nettopp for også å trekkje
inn andre moment og sjå på breidda i denne saka – korleis vi best
mogleg og med best mogleg kunnskap formar det regelverket som vi
skal ha framover på dette området.
Presidenten
[11:06:50 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [11:07:07 ] : Dette er en sak som angår
veldig mange innbyggeres privatøkonomi. Det er ikke noen hemmelighet
at Høyre i lokalvalget gikk til valg på å holde summen av kommunale
skatter, avgifter og gebyrer nede. Vi har hele tiden vært åpne om
at det ikke ville være mulig alle steder, bl.a. på grunn av kostnader
knyttet til rensing av fjorder, men det har vært helt tydelig for
oss at når folk flest må snu hver eneste krone for å få økonomien
til å gå opp, må også politikerne gjøre det samme. Det gjør våre
lokalpolitikere, som mange steder har tatt over kommuner som før
har vært styrt av andre partier, og som har gjort store beslutninger
om investeringer eller ikke tatt beslutninger om riktige investeringer.
Det vil det ta tid å snu, men de gjør en jobb med det hver dag.
Det samme gjøres her i Stortinget, når Høyre nå fremmer forslagene
i denne saken.
Særlig Senterpartiet
har brukt i hvert fall starten av dette året til å komme med mange
angrep på Høyre i denne saken – om at Høyre ikke gjør nok. Da blir
det litt rart at når man nå har anledning til å stemme for forslagene,
ligger det an til, i hvert fall i innstillingen, at man stemmer
alt sammen ned. Det synes jeg er synd, for jeg tror at dersom flere
partier kunne vært åpne for å støtte de forslagene Høyre nå legger
på bordet, kunne vi alle ha bidratt til at innbyggernes kostnader
kan holdes nede på dette feltet.
For meg er det
egentlig ikke noe kjempepoeng å fortsette å ha en skarp debatt mot
Senterpartiet – den har vart i nok uker i landets lokalaviser som
det er – men når man bruker så mye tid på kritikk og ikke så mye
tid på politikk, og sjansen byr seg til faktisk å ta noen reelle grep,
hadde jeg håpet at man på tvers av partigrensene i en så stor og
viktig sak hadde valgt å støtte noen av forslagene fra Høyre. Dette
er forslag som både lokalpolitikere og etter hvert innbyggere kommer
til å få vite om. Da håper jeg at særlig Senterpartiet i denne saken
har noen gode svar på hvorfor de har kritisert opposisjonen og særlig
Høyre for sine løfter, men samtidig ikke støtter gode forslag som
kunne vært med på å løse utfordringene.
Jeg vil komme
med en høflig og vennlig anmodning om at man revurderer forslagene
og kanskje stemmer for noen av dem.
Lene Vågslid (A) [11:10:18 ] (leiar i komiteen): Takk til
saksordføraren for eit godt arbeid.
Dette er ei veldig
viktig sak. Det er også viktig at me er ærlege på kva me står overfor.
Eg synest bl.a. representanten Elvestuen er inne på det i debatten:
Det er heilt nødvendige investeringar. Det er heller ikkje «berre»
ein debatt om gebyr – det handlar om folkehelse, det handlar om
det saksordføraren starta med, at det vatnet som renn ut i springen,
må me sikre at er trygt og godt.
Eg trur representanten
Kapur kanskje blir litt skuffa, for eg meiner me må ha ein litt
ordentleg debatt om dette når eit parti som Høgre går så hardt til
verks i ein lokalvalkamp, med løfte om at avgiftene skal ned i dei kommunane
Høgre styrer. I 43 kommunar som til saman har 2 millionar innbyggjarar,
har avgiftene gått opp etter at Høgre kom til makta. Det er ikkje
så rart, for dette er ikkje ein kvikkfiks. Det verkar det eigentleg
som alle partia forstod, unnateke Høgre. Me må i alle fall vere ærlege
om kva det er me kan gjere, og ikkje.
Om ein høyrer
etter på det statsråden seier, og les det som står i innstillinga,
er me einige i fleire av dei temaa som no er til debatt, og fleire
av dei er nemnde i den planen regjeringa har vist til i saka. Det
var ein alvorleg rapport frå Riksrevisjonen som kom i fjor, som
viste til handteringa til myndigheitene. Det at ein ikkje har gjort nok
heilt sidan 2014, er òg noko av problemet me står i no, når det
gjeld å redusere lekkasjar og fornye vassleidningsnettet.
Difor er i alle
fall eg veldig oppteken av at me i denne debatten gjer det me kan
for å sjå kva me kan gjere for å redusere belastninga, men samtidig
er ærlege på at det ikkje er ein kvikkfiks. Eg er òg oppteken av
at me kjem med løysingar som ikkje fører til at ein utset nødvendige investeringar
på eit så viktig område som me snakkar om her.
Presidenten
[11:12:24 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se tirsdag 19. mars