Stortinget - Møte onsdag den 6. mars 2024

Dato: 06.03.2024
President: Nils T. Bjørke

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:54]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsråd Trygve Slagsvold Vedum, utanriksminister Espen Barth Eide og statsråd Cecilie Myrseth vil møta til munnleg spørjetime.

Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og me er klare til å byrja den munnlege spørjetimen.

Me byrjar då med det fyrste hovudspørsmålet, frå representanten Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

For å nå klimamålene og bygge ny industri må vi produsere langt mer fornybar kraft enn i dag. Slik det ser ut nå, styrer vi mot et kraftunderskudd. Miljødirektoratet anslår at vi trenger 34 TWh med ny kraft innen 2030 for å nå klimamålene våre. Vi trenger mer kraft for å etablere ny grønn industri, og vi trenger mer kraft for å elektrifisere gammel industri, slik at det er mulig for industrien og de store punktutslippene å faktisk kutte utslipp, og ikke minst for å bevare det som har vært et konkurransefortrinn for næringsliv og et gode for innbyggere i Norge i alle år, nemlig lave energipriser.

Investeringene i kraftproduksjon falt dramatisk i fjor. Under Solberg-regjeringen ble det godkjent i gjennomsnitt om lag 2,5 TWh ny fornybar kraft i året. Under Støre-regjeringen så langt har det ifølge NVE kun blitt gitt konsesjon til 0,3 TWh – og det i en tid hvor energi har blitt en mangelvare og både folk og næringsliv opplever ekstreme strømpriser. En av forklaringene er mangel på søknader etter store endringer i skatteregimet. I 2022 presenterte regjeringen nye skatter, økte skatter og midlertidige skatter: et høyprisbidrag på kraft som var dårlig innrettet og uten en klar dato for når det skulle bort, økt grunnrenteskatt på vannkraft og ny grunnrenteskatt på vindkraft, som riktignok ble utsatt innført fordi motstanden mot forslaget var stor.

Høyre skal være med på å ta sin del av ansvaret for at utbyggingen av vindkraft på land stoppet opp en periode fordi Solberg-regjeringen stanset all konsesjonsbehandling i påvente av et nytt konsesjonsbehandlingssystem, men det var riktignok etter et enstemmig vedtak i Stortinget hvor vi ble bedt om å gjøre nettopp dette. Uansett hva som har skjedd før, vet vi at det vi trenger nå, er mer kraft, og vi trenger det raskt.

Vil finansministeren ta sin del av ansvaret for at det ikke ligger an til at vi får bygd ut nok kraft, ved å erkjenne at de store og brå skatteøkningene han har gjennomført, har hatt betydning for dette?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er hyggelig å kunne svare på det spørsmålet til Tina Bru, som også var med på å lage forliket om grunnrenteskatt på vindkraft, som jeg mener var et veldig framtidsrettet og godt forlik. Hva er det som skjer der? En hovedprioritering regjeringen har gjort, er at lokalsamfunnene skal sitte igjen med mer penger, sånn at de kommunene som setter av areal til vindkraft, skal få en større lokal inntekt av det.

Noe av hovedproblemet har vært at kommune etter kommune begynner å si nei fordi de ser at ulempene er større enn inntektene. Derfor var det så viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet da vi la fram den reformen, at vi skulle øke produksjonsavgiften. Tina Bru startet også med en produksjonsavgift da hun var olje- og energiminister. Vi mente at skulle vi gjennomføre en sånn reform, måtte vi øke produksjonsavgiften kraftig, slik at de kommunene som allerede har satt av areal til vindkraft, skal få bedre betalt for det. Alle de kommunene som det siste året har satt av areal, med de ulempene det har gitt, får nå større fordeler og økte inntekter allerede i år – massivt økte inntekter.

Vi gjorde det på en måte som gjør at staten ikke får økte inntekter nå i starten, fordi man får fradrag for de investeringene man har hatt tidligere. Det gjør at staten ikke sitter igjen med noen netto gevinst, men vi mente at lokalsamfunn rundt omkring i Norge skulle få det med en gang. Det tror vi er et godt og framtidsrettet grep. Punkt én: Fellesskapet skal sitte igjen med en større del av inntektene til norsk vindkraft. Punkt to: Vi skal gjøre det mer attraktivt for dem som faktisk etablerer vindkraft i sitt nabolag, i sin kommune, for det er krevende. Da må iallfall de lokalsamfunnene som har tatt den belastningen, sitte igjen med en større andel av verdiskapingen. Det skjer nå, og det er klokt.

Tina Bru (H) []: Jeg er veldig enig i at en produksjonsavgift som gjør at mer av verdiene tilfaller dem som faktisk setter av areal til vindkraft, er viktig. Det var også derfor vi innførte det da vi satt i regjering.

Det jeg egentlig spurte om, var om finansministeren har lyst til å erkjenne at de brå og store skatteøkningene som kom på tampen – veldig uforutsigbart, ingen visste om det, ingen hadde sett det for seg – har hatt noe å si? Det er ikke i min fantasi dette har oppstått. Dette er en klar tilbakemelding også fra næringen selv. Senest i går fikk vi en ny rapport fra Thema Consulting, som har vurdert rammevilkårene for utbygging av ny fornybar kraft i Norge, Danmark, Sverige og Finland, hvor Norge igjen er nederst på pallen. Vi får ikke dette til.

Som jeg sa i innledningsspørsmålet mitt: Vi trenger massivt med ny fornybar kraft, så jeg må rett og slett spørre igjen: Vil finansministeren, selv om jeg er enig i at lokalsamfunnene også skal få noe igjen, ta ansvar for at vi nå er i en situasjon hvor det ikke er særlig attraktivt å investere i den kraften vi trenger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Høyre har gjort det til en sport å snakke ned Norge, snakke ned investeringene og alt det gode som skjer i landet vårt. Det investeres massivt i Norge. Investeringene i norske fastlandsbedrifter var på rekordnivå i fjor. Det er det høyeste man har målt. Jeg vet at Høyre ikke liker den virkeligheten, for den passer ikke helt inn i bildet av at alle norske bedrifter gjør det dårlig, men det var rekordinvesteringer i fjor. Over 130 000 flere har kommet i jobb.

Til kraftpolitikken: Det virker som om Høyre ikke har fått med seg at Statkraft nå har lansert store, nye investeringspakker i størrelsesordenen – hvis jeg ikke husker helt feil – mellom 40 mrd. kr og 60 mrd. kr. Vi mente det var rett at kraftselskapene, da prisene gikk så mye opp som de gjorde i fjor, skulle bidra mer tilbake til fellesskapet. Vi ønsket å innføre en strømstøtte, vi ønsket å styrke bostøtten, vi ønsket å styrke Forsvaret, og vi ønsket å gi lettelser i skatten for lave pensjonsinntekter. Da mente vi at de store kraftselskapene med disse kraftprisene hadde rygg til å være med på å betale den regningen.

Tina Bru (H) []: Det er helt umulig å få svar på det jeg prøver å spørre om. Jeg er også glad i å snakke om alt det gode i landet vårt. Jeg synes Norge er et fantastisk land, det er kjempebra. Jeg er veldig for at det skal være det i fremtiden også, men hvordan skal det være det i fremtiden? Da må vi ha kraft til å gjøre det som gjør Norge så bra, f.eks. at strømprisene er lave. Det er bra i Norge. Strømprisene er ikke lave nå. De kommer ikke til å være lave i fremtiden hvis vi ikke bygger mer kraft.

Det investeres i Norge. Det er fint, men rapportene viser oss at tallene går i feil retning. Investeringene antas å falle, og særlig på kraft, der har vi ikke hatt en boom i investeringer. Så jeg skjønner at finansministeren heller har lyst til å snakke om helt andre ting i norsk økonomi. Men det jeg er bekymret for, er: Hvordan skal vi få tak i den kraften vi trenger? Det er oppsiktsvekkende ikke å kunne være med på å si at det har skjedd en del som har skapt uro. Nå skal vi sammen jobbe for at vi får den uroen vekk, at vi ser fremover, og at det blir attraktivt å investere i Norge og ikke i Sverige, Finland og Danmark, for vi trenger den kraften. Jeg vil gi finansministeren en sjanse til til å være med på å ta det ansvaret.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er i hvert fall veldig bra at Høyre nå sier at det er investeringsboom i store deler av norske fastlandsbedrifter. Jeg ville ikke brukt så sterke ord, men at det er rekordinvesteringer, det er det. Og det er bra. Det gleder vi oss over, og så får vi velge litt ulike ord om det.

Når det gjelder kraft, har vi tatt et annet valg enn Høyre. For eksempel ønsket Høyre å bygge en hybridkabel i Sørlige Nordsjø. Da man skulle bygge ut mer kraft, skulle det kunne gå til eksport. Vi ønsket at den store, første kraftutbyggingen av havvind skulle gå til det norske kraftmarkedet for å få strømprisen ned i Norge. Det var Høyre veldig imot, for de mente det var mye lurere da man skulle bygge ut, at man skulle bruke det til eksport. Vi tenkte mer på nasjonale bedrifter og norske forbrukere.

Tina Bru var også veldig imot at vi satte ned elavgiften. Vi mente man burde redusere elavgiften, for det styres politisk. Det mente Tina Bru var feil. Høyre mente også i starten at det var feil å innføre en strømstøtte som gjaldt alle. Det skulle bare være et sosialhjelpstiltak. Vi mente at alle norske forbrukere skulle få lavere strømpris, og det er et godt og målrettet tiltak.

Tina Bru (H) []: Det hadde vært fristende å ta et oppgjør med alt det finansministeren sier her som jeg mener er feil, men jeg velger å fortsette å snakke om fremtiden, for det er faktisk det som er viktigst nå.

2030 er rett rundt hjørnet. Får vi ikke den kraften vi trenger, er det for sent. Jeg er også for havvind; jeg har vært for noen andre løsninger enn denne regjeringen har vært for på havvind. Men det er ingen ting som kommer til å hjelpe oss med å nå de målene vi har satt for 2030. Det er ingen ting som kommer til å gjøre oss i stand til å få ned klimagassutslippene, eller sikre at vi har den kraften som Miljødirektoratet selv sier at vi trenger.

Da finansministeren la frem forslaget til ny grunnrenteskatt på vindkraft, var vi med på og inngikk et forlik, ikke fordi vi syntes resultatet var helt perfekt, men fordi vi tok signalene fra næringen om at de trengte ro, på alvor. Det var vi med på. I den proposisjonen og i den pressemeldingen om den skatten sier jo regjeringen selv at dette skal legge til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene fremover. Så jeg vil gi finansministeren en sjanse til å si at ja, det trenger vi – at de er for det, og at han har lyst til å oppfordre kommunene, hvor Senterpartiet er med og styrer, til å ta det ansvaret og legge til rette for det.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det var også noe av poenget med den måten vi utformet grunnrenteskatten på vindkraft på, og det er nettopp at de lokalsamfunnene som setter av areal, skal få en større kompensasjon. Så kan de bruke det på idrett, helse, skole og andre ting. Setter man av areal, får man betalt for det. Det er rett og rimelig – det er den norske modellen.

Fordi det er en grunnrenteskatt, blir det et lavere investeringsløft, en lavere kapitalkostnad for de bedriftene som skal investere, for man får større fradrag. Det er en investeringsvennlig skatt. Det er poenget med den grunnrenteskattemodellen vi har lagd. De får også fradrag for produksjonsavgiften, så det er en god modell. Det som er bra nå, er at vi vet at vi får en langsiktig finansiering av det norske fellesskapet, vi får mer penger til lokalsamfunn, og vi har gjort det på en måte som gjør at det er mer investeringsvennlig for dem som ønsker å investere i norsk vindkraft. Men skal vi få det til, må man spille på lag med lokalsamfunn og også ta på alvor den lokale motstanden som er mange steder, så man får en mest mulig skånsom utbygging.

Tina Bru (H) []: Jeg er helt enig i at vi er nødt til å ta lokalsamfunnene på alvor hvis vi skal få dette til. Det var mye av det som var kjernen i den stortingsmeldingen vi la frem da vi satt i regjering, om et nytt konsesjonsbehandlingssystem for å få bedre lokal forankring, for det er ingen vei fremover uten det.

Som jeg sa i mitt første spørsmål, er jeg veldig opptatt av at vi skal nå de klimamålene vi har satt oss. Nå vet ikke jeg om finansministeren egentlig deler det synet, men det jeg egentlig spurte om her, var følgende: Nå har vi rammene på plass i form av et nytt konsesjonsbehandlingssystem. Vi har en ny skatt på plass. Det er avklart. Nå vet vi hvordan det skal se ut fremover, som også finansministeren redegjør fint for på talerstolen her. Det som gjenstår da, er en oppfordring til å få dette til. Vi trenger at politikere i ledende posisjoner, som f.eks. finansministeren, er tydelige og sier at vindkraft er bra. Uten vindkraft kommer vi ikke til å nå de målene. Vi trenger en snuoperasjon i den tilstanden som har vært, hvor man ikke snakker dette ned, men heller snakker det opp. Så mitt siste spørsmål til finansministeren vil være: Vil han bidra til det? Vil han oppfordre sine kommuner og gå i bresjen for at det blir bygd vindkraft, nå som ting er på plass?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringen er opptatt av å bygge ut mange fornybare energikilder. Det er selvfølgelig vindkraft, der det er lokalt ønske om det. Det er solkraft, og det kan være småkraft og andre løsninger som får fram ny fornybar energi. I tillegg til det må vi klare å få ned energiforbruket i eksisterende bygninger, for der er det et stort potensial. Det som kanskje er aller billigst og skaper minst motstand, er enøktiltak. Det høres kjedelig ut, men det er utrolig effektivt. Så vi må gjøre en miks: få fram ny fornybar kraft, men også redusere energiforbruket i bygninger, i både private og offentlige.

Det er et veldig klart skille mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og Høyre. Der Høyre hadde en ukritisk tenkning om bare å få kraftprisen opp ved å bygge utenlandskabler, har denne regjeringen sagt at nei, vi må regulere det på en annen måte. Derfor stoppet vi bl.a. hybridkabel til Sørlige Nordsjø II, for vi ønsker at når vi skal bruke så store offentlige skattepenger på utbygging av kraft, må også norske innbyggere få glede av det. Da mener vi det var lurt å sørge for at den første kraften går til det norske fastlandet.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Miljødirektoratet anslår at vi trenger 34 TWh med fornybar kraft for å innfri målet om 55 pst. utslippskutt i eksisterende aktivitet i Norge fra 1990-nivå innen 2030. Ny næringsaktivitet kommer i tillegg og gjør bildet enda vanskeligere. Regjeringens nedsatte energikommisjon kom med et enda høyere tall, og NHO og LO styrtet en flaske med Møller’s tran da de med sitt kraftløfte kom med ekstreme tall.

Men tilbake til virkeligheten: Vi ser at utbygging av ny kraft lar vente på seg, og sannsynligheten for å nå selvpåførte klimamål blir stadig mindre. Man var milevis unna å nå 50 pst.-klimamålet, og hva gjør man da? Da øker man det tydeligvis til 55 pst., samtidig som man skrur til beskatningen av kraftproduksjonen man trenger for å nå målene. Hvordan synes finansministeren samspillet mellom energi- og skattepolitikken har virket så langt for å nå regjeringens mål?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg er konstitusjonelt ansvarlig for skattepolitikken, og jeg slutter ikke å forundre meg over Fremskrittspartiets enorme bekymring for at de største norske kraftkonsernene skal betale mer skatt. Det mener jeg er helt riktig – at Statkraft, Eidsiva, Hafslund, de store konsernene, skal betale mer skatt sånn situasjonen var i fjor. Vi ga skattekutt, f.eks. til dem som hadde lav pensjon. En pensjonist som hadde 300 000 kr i pensjon, fikk 4 500 kr lavere skatt, mens Statkraft fikk mer skatt. Det er selvfølgelig et rett valg. At Fremskrittspartiet har gjort det til sin hovedkampsak å gråte for norske kraftdirektører, det fatter jeg ikke. Det var en riktig vurdering av oss – når vi trengte så mye penger til bostøtte, lavere skatt for arbeidsfolk og andre typer grep, som å styrke det norske forsvaret – at det var de store kraftselskapene som tok størstedelen av den regningen. Men jeg har skjønt at Fremskrittspartiet er uenig i det, og det får være deres valg.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret, som ikke ga svar på det jeg spurte om i det hele tatt. Det jeg spurte om, var: Man har et klimamål på 50 pst., og man velger å øke det til 55 pst. Samtidig skrur man til kraftbeskatningen. Om det så rammer Statkraft og de store kraftselskapene eller ei, får nå være, men det reduserer realiseringen av ny kraftproduksjon. Det har man erfart. Det er kommet rekordfå konsesjoner til ny kraftproduksjon, det er rekordfå prosjekter på gang, og man er ikke i nærheten av å nå disse målene. Da vil man få en konsekvens som er høyere konkurransepriser, og man vil få et konkurranseforhold for norske bedrifter som gjør at de mister konkurransekraft og fortrinnet med lavere strømpriser overfor utlandet.

Jeg spør igjen: Har man funnet suksessoppskriften mellom skatte- og finanspolitikk og energipolitikk for å få realisert regjeringens mål om mer kraft og ikke minst om å nå klimamålene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Grunnrenteskatt har den fordelen at de også får direkte fradrag for investeringene de gjør. Når vi har økt grunnrenteskatten, får kraftselskapene høyere fradrag. Når det er innført, er det derfor investeringsvennlig. Det er helt riktig at det norske fellesskapet og norske lokalsamfunn også skal få en stor andel av pengene som kommer fra norsk kraftutbygging.

Men dette er Fremskrittspartiet, og Fremskrittspartiet var også imot en egen særskatt på norsk olje- og gassnæring på 1970-tallet, for de var redd det skulle stoppe investeringene i norsk olje- og gassektor. Fremskrittspartiet fikk heldigvis ikke gjennomslag, og vi har fått oljefondet, som bidrar til velstand for det norske folk. Nå er Fremskrittspartiet igjen helt på feil side og er mer bekymret for skatteregnskapet til norske kraftselskaper enn finansieringen av det norske fellesskapet. Vi mener det grepet vi gjorde i kraftsektoren, er i god norsk tradisjon. De som tjener veldig, veldig mye penger og utnytter våre naturressurser, skal bidra tilbake til fellesskapet.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Mitt spørsmål går også til finansministeren.

Det nærmer seg vårens lønnsoppgjør, og Fremskrittspartiet har stor forståelse for at alle nå, etter flere tøffe år, ønsker seg økt kjøpekraft. Det er derfor vi gjennom tiltak i våre alternative budsjett i denne stortingsperioden har lagt til rette for at folk skal få beholde mer av sin inntekt. Det er kanskje ikke så rart at folk forventer reallønnsvekst etter at finansministeren tre år på rad har sagt at folk skal få mer å rutte med – det motsatte har skjedd.

Nå har også statsministeren i sin nyttårstale lovet at det skal bli bedringer i 2024, men det er fortsatt veldig stor usikkerhet knyttet til utviklingen i økonomien. Vi har fortsatt høy inflasjon, og et for godt lønnsoppgjør kan bidra til at presset på økonomien øker, og at vi dermed bidrar til å holde renten på et høyt nivå lenger enn nødvendig. En gjeldsbelastning på over fire ganger inntekten er vanlig blant unge, småbarnsfamilier og enslige forsørgere, viser tall fra SSB. Selv om teknisk beregningsutvalg forventer en prisvekst på 4,1 pst., anslo Norges Bank før jul at prisveksten i 2024 vil bli 4,4 pst., og SSB tror den blir 4,5 pst. Forutsetningen for budsjettene er på 3,8 pst.

Nå er ikke lønnsoppgjøret noe tema for Stortinget, men det er jo mange ulike virkemidler en regjering kan benytte seg av for å tilrettelegge for et moderat lønnsoppgjør. Og ettersom det nå er kun få dager igjen til regjeringen samles til sin årlige budsjettkonferanse for 2025, foran det som kanskje blir det siste statsbudsjettet til denne regjeringen, kunne det vært interessant om finansministeren kunne informere Stortinget om hvilke tiltak han mener er aktuelle for å kompensere for redusert kjøpekraft og bidra til at det blir bedre for de fleste i 2024, i tråd med det statsministeren har lovet tidligere.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg takker for spørsmålet.

Hele målet med den økonomiske politikken er å gi trygghet for Norge som land og trygghet for dem som bor i Norge. Det er hele målsettingen. Så har det vært helt spesielle tider, og det har vært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å prioritere opp forsvar og nasjonal kontroll og sikre landets grenser. Vi har brukt store ressurser på det. Det er helt avgjørende viktig, og vi kommer til å bruke enda mer ressurser på forsvar og nasjonal kontroll og å sikre landets grenser i årene som kommer. Det må vi gjøre i den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi er i.

Punkt to: Forrige gang man hadde en så høy prisvekst som vi har hatt de siste par årene, var egentlig i overgangen 1980–1990-tallet. Da hadde man også veldig høy arbeidsledighet. Kombinasjonen av høy arbeidsledighet og høy prisvekst er gift og skaper enorme problemer. Heldigvis har antallet i jobb gått opp. Det er litt over 130 000 flere i jobb nå enn i 2021. Sysselsettingsgraden har gått opp, og det er en større andel av befolkningen som er i jobb. I tillegg har vi også sett at fastlandsbedriftene i Norge i fjor investerte på et rekordhøyt nivå – veldig, veldig bra.

Det har vært viktig for oss at skal man føre en økonomisk politikk for folk flest, må man fortest mulig – i tillegg til å holde folk i arbeid – komme tilbake til en tid der man kan få økt inntekt og lavere regningsbunke. Derfor er det så viktig det vi nå ser, at prisveksten heldigvis er på vei ned. Heldigvis ser vi at de tunge, store prognosemiljøene mener at det kommer til å bli en reallønnsvekst i år. Norges Bank sier at rentetoppen er nådd, og det er veldig mye som tyder på at 2024 blir et lysere år enn 2023. Det må vi glede oss over, og så skal vi ta på alvor at det fortsatt er mye uro rundt oss, men den norske båten ligger et mye tryggere sted nå enn den gjorde for ett år siden.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg er helt enig med finansministeren i at trygghet er viktig. Det er dessverre veldig mange nordmenn som nå føler på utrygghet, ikke minst på grunn av utfordringer i sin private økonomi. Det finnes tiltak som regjeringen kan gjennomføre, bl.a. ved å redusere avgiftene. Man kunne gjort som i Sverige, hvor tiltak fra regjeringen har bidratt til å senke drivstoffprisene med ca. 4 kr per liter.

Det regjeringen i Norge har gjort, er i realiteten også å svekke strømstøtteordningen, ved å øke innslagspunktet, til tross for at norske husholdninger i Sør-Norge i fjor betalte 8 000–10 000 kr mer i strøm enn i et normalår, og det er inklusiv strømstøtten. Det er ingenting som tilsier at strømprisene skal ned, i hvert fall ikke på kort og mellomlang sikt, så da er det interessant å vite hva regjeringen planlegger med strømstøtteordningen utover 2024.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå valgte Hans Andreas Limi selv å trekke inn Sverige. Jeg synes egentlig ofte at sånne sammenligninger ikke hjelper folk så mye, men hvis en først gjør det, er det viktig å huske at i Sverige har konsumet til folk gått kraftig ned. Det har vært mye røffere, mye tøffere på arbeidsmarkedet, og kjøpekraften har blitt svekket kraftig. Det er ingen trøst for dem i Norge som har opplevd at også deres kjøpekraft har gått lite grann ned, men vi er i en helt annen virkelighet. Vi må glede oss over det: at det er en helt annen virkelighet for nordmenn enn det har vært for svensker – men røft nok, uansett, for dem som opplever innstramming i sin hverdag.

Det har det brede lag gjort, og derfor er målet med den økonomiske politikken at 2024 skal bli et bedre år enn 2023. Vi tok et tøft grep i 2023 som skapte mye bråk: grunnrenteskatt på havbruk. I år får man gleden av det, ved at vi setter ned barnehageprisen for alle norske barnefamilier. Nettopp fordi vi gjorde tøffe grep i fjor, får vi det bedre i år.

Når det gjelder strømstøtten, kommer denne regjeringen til å videreføre den, for vi mener det er riktig og viktig at vi har en god norsk strømstøtte.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Byggebransjen opplever nå en kraftig økning i antall konkurser, og i februar i år økte antall konkurser i bransjen med 40 pst. Antall permitteringsvarsler økte i 2023 med 400 pst. ifølge tall fra Byggenæringens Landsforening. Det er fordi salget av nye boliger har gått ned. Boligproduksjonen har i realiteten stoppet opp. Det får store konsekvenser på lang sikt, og spesielt i de største byene, hvor det allerede er boligmangel.

Det er mange av de tiltakene som regjeringen har gjennomført på skatte- og avgiftssiden, bl.a. med økt arbeidsgiveravgift, som har bidratt til å forsterke utfordringene for bransjen. Man har også kuttet i boligsparing for ungdom og fjernet muligheten til innleie av arbeidskraft, som er veldig viktig for byggenæringen.

Spørsmålet mitt til finansministeren, hvis han – jeg hadde nær sagt for en gang skyld – kan svare konkret, er: Hva vil han gjøre for å gjenopprette tilliten i bygge- og anleggsnæringen og bidra til at bransjen beholder sin kompetanse, ikke bare gjennomfører permitteringer, som kan svekke bransjen på lang sikt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Norsk bygge- og anleggsbransje er en utrolig viktig næring som har aktivitet rundt omkring i alle deler av landet. Situasjonen er imidlertid litt todelt. I anleggsbransjen har det vært mer aktivitet hele veien. Vi har vært i veldig tett kontakt med både bygg og anlegg. Jeg har møtt alle de tillitsvalgte i de store, tunge bedriftene, nettopp for å diskutere hvordan situasjonen er. Vi fjernet grunnavgiften på mineralolje i fjor, nettopp for å redusere kostnadene i anleggsbransjen.

Så har vi, sammen med SV, vært opptatt av å styrke Husbanken og Enova – for å klare å få til mer enøktiltak og offentlige prosjekter som holder byggenæringen i gang.

I går var det heldigvis noen positive nyheter også på nyboligsalget, der man så at det var en vekst i år kontra i fjor på rundt 12 pst. Det er jo bra, men det var fra et altfor lavt utgangspunkt. På anleggssiden er det heldigvis mer aktivitet, og innenfor bygg er det litt lysning, men vi skal selvfølgelig også se på nye tiltak. Spesielt det vi har gjort på Husbanken, mener vi vil hjelpe.

Presidenten []: Då går me til neste hovudspørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Fredag i forrige uke kom det nok en gang nye tall som viser at bankene har fortsatt å øke marginene sine, særlig utlånsmarginene på nye boliglån. Bankene håver rett og slett inn på sentralbankens renteøkning og velter hele byrden over på lånekundene.

Rekordresultatene og -tallene taler for seg selv. I fjor ble det samlede resultatet for bankene etter skatt på 88,5 mrd. kr, en økning på over 17 mrd. kr fra 2022. Det er mer enn hele forsvarsbudsjettet på 82 mrd. kr. Samtidig er nesten en av seks husholdninger bekymret for de økte boutgiftene, og mange merker de høye renteutgiftene på økonomien sin. Over 100 000 norske hjem må velge mellom strøm eller mat, eller oppsøke matkø. Stadig flere dropper tannlegebesøk eller annen nødvendig helsehjelp, eller må si nei til fritidsaktiviteter for ungene.

Det er familier med barn som rammes hardest av de økte renteutgiftene. Det er fra disse familiene bankene henter de enorme overskuddene sine. Bankene tjener penger på forskjellen mellom renter som de får på penger i banken, og renter på boliglån. Når folk har store lån, kan selv små renteforskjeller gi enorme renteinntekter til banken, og nordmenn er et folkeslag med nettopp store lån – så store at vi er i verdenstoppen på gjeld. Det, i kombinasjon med differansen mellom renter på lån og innskudd, gir enorme overskudd til bankene.

Bankmarkedet i Norge er dominert av noen få, store aktører. Bankene i Norge har høyere markedskonsentrasjon enn tilfellet er i land som Sverige og Danmark. Spørsmålet mitt til finansministeren er derfor: Hvordan skal finansministeren og regjeringen sikre bedre konkurranse i bankmarkedet for å motvirke de enorme overskuddene i bankene på bekostning av folk flest?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er egentlig ett hovedgrep som vil hjelpe norske bankkunder i stort. Det er at vi må klare å få kontroll på prisveksten, og gjennom det vil også Norges Bank gjennom sitt mandat kunne bekrefte det de sa for en måned siden: at rentetoppen er nådd.

Hvis vi sammen, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, klarer å føre en ansvarlig økonomisk politikk, slik vi har gjort, der flere har kommet i jobb, der det faktisk var investeringsrekord i 2023 – det var ikke noe vi så som en selvfølge i 2022 da vi lagde budsjettet – og der fastlandsbedriftene investerer veldig, veldig mye, da kan Norges Bank igjen begynne å sette renten ned. Det er det som reelt sett kommer til å bety noe.

Så er jeg opptatt av at vi skal ha et velfungerende bankmarked og en velfungerende sparebanksektor. Derfor satte vi også ned et eget sparebankutvalg for å se på hvordan man sikrer den norske sparebanksektoren, og at vi har mange store og små banker som skal konkurrere mot hverandre. Jeg var imot det forslaget som bl.a. Rødt og SV snakket litt om før jul, om at vi skulle innføre nye skatter for banknæringen, for det trodde vi fort kunne føre til enda mer økte kostnader for norske bankkunder.

Hovedgrepet er trygg økonomisk styring, å få ned prisveksten – som vi har klart å få til sammen med SV. Det gjør at rentetoppen er nådd, ifølge Norges Bank, og at vi igjen kan begynne å snakke om rentenedsettelser i stedet for renteøkninger. Det er det viktige grepet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Rentetoppen er overhodet ikke nådd for forbrukerne, for selv om sentralbanken varsler at de kanskje ikke vil ha behov for å øke renten mer, er det for forbrukerne fortsatt ikke på det verste ennå. Det kommer fram i tid, for konsekvensene av sentralbankens renteøkning har jo ikke slått ut fullt for norske husholdninger.

Det jeg spurte om, var bankenes overskudd. Det hjelper ikke bekjempelsen av inflasjon at bankene får enorme overskudd som følge av de renteøkningene, og så bare deler det ut i utbytte til dem som er så heldige å eie aksjer i en bank. Det skal lønne seg å arbeide, sier vi, men i praksis er det sånn at det lønner seg både å være en bank og å eie en bank. Jeg tenker at det er viktig at vi tar flere grep for å regulere nettopp banksektoren, sånn at vi ikke sitter og ser på de enorme overskuddene. Det er direkte overføringer fra norske lånekunder – som følge av feilslått boligpolitikk – og til aksjonærene i bankene. Det må vi regulere.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi har en veldig strengt regulert banknæring i Norge. Det tjener oss godt, ikke minst i de urolige tidene vi har vært igjennom nå. Det er hele tiden press på meg som finansminister om at vi bør slippe opp reguleringen mer, for at det skal bli enda lettere for ulike grupper å få større lån. Heldigvis har man hatt en tilbakeholden politikk her. Det gjør at norske husholdninger har klart en ganske røff runde. Det har vært røft for mange, men allikevel har de hatt soliditet til å bære den runden.

Målet mitt er å føre en økonomisk politikk som gjør at prisveksten demper seg. Det gjør at folk igjen vil kunne få høyere inntektsvekst enn utgiftsvekst, og i neste omgang at Norges Bank kan sette ned renten når de ser at prisveksten er på rett vei. Det er den kombinasjonen vi må få til. Det er en hard jobb, men dette skal vi få til sammen. Det gjør at folk vil oppleve at når man går ut av 2024, ser man at det er et lysere år enn 2023 var, og man ser at man gradvis er på rett vei.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det jeg hører her, er en finansminister som tilsynelatende mener at det ikke er behov for tiltak for å regulere bankene bedre, og som dermed setter et slags godkjentstempel på de enorme overskuddene og utbytteutbetalingene vi ser for norsk banksektor, i en tid hvor folk flest sliter under de økte rentene. Dette er jo en direkte formuesoverføring fra norske forbrukere, som har måttet ta opp skyhøye boliglån for å komme inn i boligmarkedet, og til bankaksjonærene. Skal vi sitte og se på det? Det undrer jeg meg over når vi vet at det er mulig å regulere. Det er mulig å regulere hvor stor differansen skal være mellom innskuddsrente og lånerente. Det er mulig å regulere at man må øke innskuddsrenten like mye som man øker lånerenten. Bankmarginene øker jo samtidig som sentralbanken øker sin lånerente. Det er også mulig å øke finansskatten på overskudd i bankbransjen. Dette er i realiteten en stor subsidie fra staten i dag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Ved første øyekast kan tanken om at man skal regulere differansen, framstå gunstig, men det kan også medføre at man øker boliglånsrenten, hvis en bank har lyst til det. Så det er ikke noen garanti for at de som har boliglån, får en lavere rente av det.

Det som er det viktige, er at man også har et velfungerende bankmarked, at man har mange banker som kan konkurrere mot hverandre, og at du også kan skifte bank hvis din bank ikke gir deg gode lånebetingelser. Men med bare et slags reguleringsgrep, at man skal regulere, at uansett skal renten på innskudd følge lånerenten, er det ingen garanti for at det blir lavere boliglånsrente for folk. Først og fremst er det nok en garanti for at det blir litt høyere innskuddsrente for noen, men da kan også bankene fort velge å skru opp begge deler. Det vet man ikke.

Innføring av en ny finansskatt vil i utgangspunktet ikke være kostnadsdempende for norsk banksektor, det vil fort være kostnadsdrivende, og det er heller ingen garanti for at det blir billigere for norske kunder, snarere tvert imot. Kanskje staten kunne tjent lite grann mer penger, men det ville ikke hjulpet norske bankkunder.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I svaret til finansministeren i forrige spørsmålsrunde argumenterte han godt for hvorfor det er viktig nettopp å bruke skatt som et virkemiddel når det er enorm profitt og enormt overskudd i kraftbransjen. Det samme skjer i banksektoren.

SV tar ikke til orde for å innføre en ny skatt, vi tar til orde for å øke finansskatten på overskudd fordi den er for lav i dag. Finansdepartementet har tidligere regnet ut at det er en skatteutgift for befolkningen på over 5 mrd. kr. Det tallet er antakeligvis utrolig mye høyere nå, når man ser de enorme overskuddene som er i bankbransjen.

Bankene er i en helt særegen situasjon i norsk økonomi. Det er ingen andre som kan trykke sine egne innsatsfaktorer og produkter slik bankene kan. De trykker sine egne penger, de har nytt godt av tiden med lav rente til å øse ut boliglån til landets forbrukere, som er prisgitt en feilslått boligpolitikk, og som nå betaler prisen når bankene høster inn profitten av den økte sentralbankrenten. Det kan vi velge å regulere. Vi kan ikke sitte og akseptere de store overskuddene i bankbransjen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi må føre en politikk, og det gjør Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV, der vi nå ser at prisveksten er på vei ned, der Norges Bank igjen kan si at rentetoppen er nådd, og man varsler at det er lettelser som er neste steg. Det er det aller, aller viktigste.

Så er det punkt to, som jeg også var inne på i mitt første svar. Det er at vi må ha et velfungerende bankmarked. Der har vi DNB som den store, og så har vi mange mellomstore og mindre sparebanker – hvis man grovt deler inn den norske banksektoren. Det å ha det markedet er kjempeviktig, og også å ha konkurranse. Jeg tror ikke at sånne rent planøkonomiske grep der vi går inn og styrer altfor mange ting, vil redusere kostnadene, det kan fort øke kostnadene. Vi må bare sørge for at markedet fungerer, og at også norske kunder tør – jeg tror mange ikke tør det – å si til sin bank: Min rente er for høy, jeg skal ha en bedre rente, hvis ikke kan jeg bytte bank. Det må vi jobbe med for hele tiden å bedre konkurransen i den norske banksektoren, men å gå inn for et helt målrettet grep akkurat når båten rister, det tror jeg er feil medisin.

Presidenten []: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Då statsbudsjettet for 2023 vart lagt fram, føreslo regjeringa, heilt ut av det blå, ei ekstra arbeidsgjevaravgift på inntekter over 750 000 kr. Det var ei ekstrarekning på arbeidskraft som ramma om lag 400 000 bedrifter i privat sektor over heile landet. Det var ingen konsekvensanalyse eller høyring på førehand, anna enn at finansministeren la til grunn at ekstra arbeidsgjevaravgift ville redusere etterspurnaden etter arbeidskraft. Det er no også eit mål.

Trass i store protestar har regjeringa valt å vidareføre den ekstra arbeidsgjevaravgifta også i år. Det er det ingen som støttar regjeringa i, anna enn partiet Raudt. Det har f.eks. null støtte hos partane i arbeidslivet, for dette er eit direkte inngrep i lønsdanninga. Konsekvensen er at ein trekkjer inn 8–10 mrd. kr frå norske arbeidsgjevarar som kunne og burde verte brukte i lønsoppgjeret, nettopp for å sikre det som regjeringa sjølv snakkar om på inn- og utpust, nemleg at alle skal få det betre gjennom auka kjøpekraft.

Finansministeren har varsla at arbeidsgjevaravgifta skal fjernast – det er bra – før stortingsvalet i 2025. Det er jo ikkje eit veldig presist tidspunkt, så då er spørsmålet: Skal avgifta fjernast frå 1. januar 2025, eller 1. september 2025, eller er det slik at ein skal varsle før stortingsvalet at avgifta skal fjernast frå 2026 – og dermed sende rekninga over til neste storting? Dette er mildt sagt ikkje av lita interesse, verken for denne sal eller for dei partane som skal setje seg ned og forhandle lønsoppgjeret, for det har noko å seie om ein veit om det finst 8–10 mrd. kr meir å gå på eller ikkje, når ein skal få eit viktig lønsoppgjer i mål. Så eg vil gjerne utfordre finansministeren til å skape litt meir føreseielegheit både for Stortinget, for arbeidsgjevarar og for arbeidstakarar og avklare kva ein meiner med at denne avgifta skal fjernast før stortingsvalet i 2025.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Da vi la fram høyprisbidraget og arbeidsgiveravgiften høsten 2022, sa vi to ting. Vi sa at høyprisbidraget skulle avvikles i løpet av det året vi er inne i. Det har vi gjort litt før, så vi gjorde akkurat det vi sa. Så sa vi at den høyere arbeidsgiveravgiften skulle være situasjonsbestemt, og at den skulle avvikles, men vi satte ikke en dato på den måten. Jeg har gått ut og klargjort at det skal vi gjøre senest i løpet av 2025, nettopp fordi vi mener at vi kommer til å gjøre akkurat det vi sa høsten 2022. Det er grunnfakta.

Så ble det nesten en beskrivelse av dommedag fra Venstre og Høyre da dette skjedde. En skulle tro at det nå ble helt stopp i investeringer i norske fastlandsbedrifter. Faktum er at 2023 er det året med høyest investering i norske fastlandsbedrifter. Det er veldig bra. Og når en ser på høytlønnsgruppa, var det knapt registrert ledige. Det var veldig, veldig høy sysselsetting, det var egentlig ikke ledighet i den gruppa, og det var nyansettelser i stort monn – over 130 000 flere nyansettelser i løpet av de to årene vi har styrt. Så den skremselen som Venstre og Høyre valgte å bruke veldig mye tid på, og svartmalingen av norsk økonomi og hvordan ting ville gå, har slått helt feil.

Regjeringen har vært veldig opptatt av én ting: at vi må gi lettelser til dem som har lav inntekt og kjenner på høy prisvekst, ved å få ned barnehageprisen, få billigere SFO, hjelpe mange av dem som virkelig merker dette, som pendlere, få billigere ferjer, lavere pris på kortbanenettet – mange grep for mange av dem som har kjent denne kostnadsveksten veldig. Det har vært et målrettet grep fra oss. Så kommer vi til å avvikle den høyere arbeidsgiveravgiften – nå på inntekter over 850 000 kr, selv om Rotevatn sier 750 000 kr – akkurat som vi har sagt.

Sveinung Rotevatn (V) []: Problemet er at «akkurat som vi har sagt», er det fortsatt ganske upresist, og det var det spørsmålet mitt gjekk ut på. Skal denne avgifta fjernast frå budsjettåret neste år, skal ho fjernast i delar av budsjettåret neste år, eller snakkar vi om budsjettåret 2026?

Det er ganske vesentleg informasjon, for dette er store summar. Det er viktig for Stortinget å vite det, når regjeringa først seier at dei skal gjere det, og det er ikkje minst viktig for partane i arbeidslivet som skal inn i eit viktig lønsoppgjer. Den avklaringa fekk eg ikkje no, så eg vil gjerne utfordre finansministeren ein gong til. Når han først seier a, kvifor kan han ikkje seie b?

Det er også forskjell på høgprisbidraget og ekstra arbeidsgjevaravgift. Høgprisbidraget burde for så vidt heller ikkje ha vorte innført, det var ein diskusjon om det tidlegare i denne spørjetimen, men det var trass alt knytt til å finansiere straumstøtteordninga. Når behovet for å finansiere ho har gått ned, er også behovet for dei inntektene mindre. Den ekstra arbeidsgjevaravgifta går til å finansiere alt mogleg anna, og det vil med andre ord måtte medføre at ein gjer store endringar i budsjettet for å fjerne ho. Det er også interessant.

Spørsmålet vert framleis: Når skal ho fjernast?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det svarte jeg på i stad. Vi skal gjøre det senest i løpet av 2025.

Alt mulig annet er f.eks. at vi reduserte skatten for pensjonister. Det er alt mulig annet. Jeg synes det var et veldig målrettet og godt grep. Det vi gjorde, var f.eks. å redusere skatten for en pensjonist som har 300 000 kr i pensjon, med 4 500 kr. Alt mulig annet er at vi sammen med SV har innført gratis kjernetid i SFO. Jeg synes egentlig det var veldig lurt. Det gjør at en barnefamilie som har barn i SFO, får rundt 20 000 kr mindre i årlige kostnader. Det er godt. Alt mulig annet er at vi har økt barnetrygden – vi synes det er riktig at barnefamilier får det bedre i en periode med så høye priser – at vi reduserer barnehageprisen, styrker Forsvaret eller gjør andre typer målrettede grep. Det er alt mulig annet.

Vi har sagt at vi kommer til å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. Det har vært helt spesielle tider, og vi tar det inn da. Vi ser også at arbeidsledigheten i den gruppen der man har fått ekstra arbeidsgiveravgift, er lik null, og at investeringsvilligheten er veldig høy, og det gleder oss.

Sveinung Rotevatn (V) []: Alt finansministeren nemner no, er jo varige utgiftsaukar for staten, så det vert interessant å sjå kva som skjer når ein fjernar inntektsposten. Det får vi tydelegvis ikkje svar på når skal skje. Dette er ganske uklar kommunikasjon.

Eit anna område der finansministeren har kommunisert ganske uklart i det siste, gjeld formuesskatten. For eit par veker sidan sa han til VG: «Det er noe unorsk ved tanken om å fjerne formuesskatten.» I og med at det er ein ganske særnorsk skatt, kan ein jo forstå det, sjølv om det er vanskeleg å forstå fordelen med han.

Han sa også: «Den norske modellen er bygd på at de med sterkest rygg må bidra til spleiselaget.» Det er eg einig i, men kven som har sterkast rygg, er openbert relativt, for regjeringa har gjort nokre endringar i formuesskatten, f.eks. forsterka rabattane ein får i formuesskatten når ein eig landbrukseigedom.

Då er spørsmålet: Kvifor er det sånn at dei som eig landbrukseigedom, slik finansministeren sjølv for så vidt gjer, skal betale ingen eller nesten ingen formuesskatt – og tilsynelatande ikkje har sterk rygg – samanlikna med dei som eig verdiar i andre bedrifter?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når det gjelder viljen fra Venstre, Høyre og Miljøpartiet De Grønne til enhver tid å innføre nye avgifter: Hvis det er landbruksnæring, synes en fra Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet det er veldig artig å angripe.

Hva er hovedgreia? Jo, norske boligeiere har heldigvis, og det synes Senterpartiet og Arbeiderpartiet er helt riktig, rabatt på sitt bolighus – lavt formuesgrunnlag. Sånn er det også for norske landbrukseiendommer, der bor det også folk, og de har lavt formuesgrunnlag. Det vil være helt riktig.

Så har vi gjort et grep der vi har redusert verdsettelsen av driftsmidler for alle enkeltpersonforetak. Om det er gravemaskinføreren, bonden, rørleggeren eller andre, mener vi at man skal ha lavere verdsettelse av driftsmidler. Det trodde jeg egentlig Venstre var for, men det virker som de er imot det. Vi er for det, for vi mener det er bra at vi har selvstendig næringsdrivende i Norge, og har redusert det Venstre ofte snakker om: skatt på arbeidende kapital. Vi mener det var et riktig grep at de skulle likebehandles mer med aksjeeiere.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Russlands brutale krig mot Ukraina fortsetter med uforminsket styrke, og Russland har gått over til en krigsøkonomi med en betydelig evne til å produsere krigsmateriell og spesielt ammunisjon. Tall fra NATO i januar antyder at Russland bruker opptil 20 000 artillerigranater i Ukraina hver eneste dag.

For Ukraina er situasjonen alvorlig. De må rasjonere med artillerigranater, delvis fordi Europa bare kan levere ca. halvparten av det som var forespeilet. Som vi har diskutert mange ganger før, har regjeringen vært altfor treg med å utløse støtte til økt produksjonskapasitet i Nammo. Det er også stor usikkerhet rundt hvorvidt USA kommer til å utløse støttepakken nå før valget, og i så fall når. Dette understreker hasteaspektet.

Jeg spurte forsvarsministeren i spørretimen forrige uke om det tsjekkiske initiativet for å skaffe Ukraina 800 000 artillerigranater fra land utenfor Europa. Da hadde 15 land sluttet seg til. I går signerte Frankrike på initiativet. Det haster som kjent voldsomt med å få ammunisjon til Ukraina.

Det er et sterkt hasteaspekt, nettopp fordi Ukraina nå forsvarer seg mot stadig sterkere russiske angrep. Selvfølgelig er signaleffekten av fullt europeisk samhold utrolig viktig, og nå står Norge etter hvert ganske alene igjen på perrongen. I forrige uke sa forsvarsministeren: «Det er aktuelt for Norge å vurdere det tsjekkiske initiativet, og vi har nær dialog med våre allierte og med Tsjekkia om akkurat det.»

Da er spørsmålet til utenriksministeren: Har regjeringa nå i løpet av den siste uka vurdert seg ferdig og bestemt seg for å slutte seg til det tsjekkiske initiativet for å gi Ukraina artillerigranater som Europa ikke klarer å produsere og levere? Hvis ikke, hva er grunnen til at Norge holder igjen?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: For det første vil jeg si at problemstillingen representanten Eriksen Søreide tar opp, er helt riktig. Det er et svært alvorlig problem at vi akkurat nå står i en situasjon hvor Russland, på grunn av sin omstilling til krigsøkonomi, produserer mer materiell og ammunisjon. Det er av dårligere kvalitet, men det er et mye høyere volum enn det man har klart fra vestlig side. Den problemstillingen er vel kjent, og den har vi også diskutert en rekke ganger i Stortinget.

Det har vært tatt grep for å øke også norsk produksjon, nettopp ved å gå inn med støtte til at Nammo kan produsere mer samtidig. Hele spørsmålet her dreier seg om samtidig produksjon. Det er ikke bare et spørsmål om penger, for penger alene vil fort føre til at man legger den nye ordren bak den forrige i ordreboken. Man må ha mer samtidig produksjon. Derfor er det tsjekkiske initiativet velkomment.

Det var et møte i Paris i forrige uke, hvor statsministeren deltok, som hadde en rekke problemstillinger på bordet, bl.a. dette med hvordan vi kan få opp mer samtidig produksjon og anskaffelser. Dette skal følges opp – i første omgang med et møte allerede i morgen, hvor vi legger opp til at vi deltar fra både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, og hvor disse problemstillingene blir drøftet videre.

Vi er positive til det tsjekkiske initiativet, og det var vel, så vidt jeg vet, også det forsvarsministeren sa forrige uke. Man er nødt til å snu hver stein for å sørge for at Ukraina får nok ammunisjon. Om vi går direkte inn i det, tror jeg vi kommer til å avklare i nær framtid, men dette er et hovedtema i både NATOs og EUs diskusjoner om hvordan man helt konkret kan sørge for mer ammunisjon, som er tilfellet også nå.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Her er jo steinen snudd. Artillerigranatene ligger tilgjengelig for Ukraina hvis bare tilstrekkelig antall land går inn og løser ut de 800 000 artillerigranatene.

Nettopp på grunn av den intensiverte russiske krigføringen i Ukraina vedtok EU den 23. februar i år den 13. sanksjonspakken. Norge implementerte den ellevte sanksjonspakken 2. oktober i fjor. Det betyr at det fortsatt er to sanksjonspakker som ikke er implementert i Norge. Det er problematisk når Norge som ikke-EU-medlem heller ikke er med på å utforme sanksjonspakkene, og det er selvfølgelig et problem at det kan bli en tidsforskjell mellom EUs implementering og iverksetting og vår. Det gjør jo at vi kan komme i en situasjon hvor vi blir et land som brukes for å omgå sanksjoner.

Hvordan holder regjeringen til enhver tid kontroll med at Norge ikke blir et land der sanksjoner omgås, eller der vår infrastruktur, som f.eks. havner, brukes til bl.a. å omgå eksportkontroll, sanksjoner eller annet?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Hovedregelen er at vi slutter oss til EUs sanksjonspakker, og så ligger det i hele samarbeidet med EUs natur – det er jo et kjent forhold, som tidligere utenriksminister Eriksen Søreide vet godt – at EU tar sine beslutninger først og Norge tilpasser seg etterpå. Det er en strukturell del av måten vi har valgt å koble oss til Europa på. Det gjør vi uten ugrunnet opphold når vi er enig, og de aller fleste av sanksjonspakkene til EU slutter vi oss også til.

Det er svært lite økonomisk samkvem med Russland, så det er ikke så veldig mye mer å ramme, men vi er opptatt av å være konsistente på tvers. Så er det noen særegne spørsmål knyttet til at vi er naboland, og at vi faktisk har et fiskerisamarbeid med Russland, som jeg har oppfattet det slik at Stortinget er enig i at vi skal videreføre. Det gjør at det er noen andre føringer for havner i Norge. Det har ikke endret seg, så det er noen havner som er åpne av rent fiskerifaglige spørsmål knyttet til det nødvendige samarbeidet med Russland. Bortsett fra det er vi enig i EUs sanksjonspakker på de aller fleste områder.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går til fiskeri- og havministeren.

Omgåelse av sanksjonene er en høyst relevant problemstilling, og Russland er blant de landene som har utviklet en slags parallell skipsflåte, der skipene typisk frakter sanksjonert last, gjerne olje, direkte fra russiske havner til land i Østen. Flere av skipene i denne skyggeflåten seiler i Arktis, de seiler nå langs norskekysten, og de er på vei enten til eller fra havner nord i Russland eller i østersjøområdet. Flere av disse skipene er gamle, de har dårlige eller svake skrog, de har ingen eller utilstrekkelig forsikring, og risikoen for en skipsulykke eller en hendelse med eksempelvis oljeutslipp vil kunne få katastrofale konsekvenser for Norge.

Som kjent er fiskeri- og havministeren ansvarlig for beredskapen mot akutt forurensning langs kysten. Hvilke helt konkrete tiltak utover generell dialog med næringen har statsråden iverksatt for å kunne håndtere en eventuell hendelse med skip som seiler uten forsikring eller med sanksjonert last?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg takker for spørsmålet. Det er ingen tvil om at den situasjonen vi nå er i, og den situasjonen verden er i, er krevende. Utfordringen med skyggeflåten er reell. Det har vært opptil flere møter og dialog med næringen om det. Det betyr at vi selvfølgelig følger med på situasjonen. I det det skulle være behov for tiltak, vil man iverksette tiltak. Men tiltak iverksetter man jo idet det er behov for det, og som situasjonen er nå, er det ikke behov for å iverksette noen nye tiltak.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det syns jeg er en fryktelig defensiv holdning. Hvis det skjer noe med et skip som frakter olje langs norskekysten, er det for sent å begynne å vurdere å iverksette tiltak når ulykken inntreffer. Spørsmålet er på hvilken måte Norge er forberedt på at dette kan skje, for det er, som statsråden sier, en helt reell problemstilling at Russland sender skip med dårlige skrog som er uforsikret eller har lite forsikring, også langs norskekysten. Hvis noe skulle skje, er det ansvaret statsråden har mot akutt forurensning, et ansvar som ikke bare inntrer i tilfelle noe skjer. Hvis noe skjer, må alt være klart. Hva er de konkrete tiltakene for å håndtere det dersom det skjer?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Svaret mitt var ikke at vi skulle iverksette tiltak idet noe har skjedd. Mitt svar er at vi selvfølgelig følger med på den situasjonen som er. Skulle det være behov for å iverksette ytterligere tiltak utenfor vår kyst eller i våre farvann, gjør vi selvfølgelig det. Det er et ansvar som deles av flere. Vi har Kystvakta som følger med, og flere som har kompetanse dersom det skulle oppstå noe, eller en skulle ha behov for ytterligere tiltak. Poenget mitt er at akkurat nå er det ikke behov for å iverksette akutte tiltak ut fra den situasjonen som vi ser.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Russland har i dag 190 mrd. euro frosset ned i verdipapirsentralen i Euroclear. Dette skyldes at betalingsbalansen med den russiske sentralbanken ikke er gjort opp. Avkastningen på disse pengene var i 2023 på 4,4 mrd. euro. Det er ca. 50 mrd. kr. Det betyr at dagens politikk sikrer Russland en avkastning på sanksjoner – en underlig idé. På konferansen for overvåkning av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk i Brugge på mandag var det mange parlamentarikere som tok til orde for å konfiskere denne avkastningen og gi pengene til Ukraina. En slik overføring ville være av betydelig hjelp for Ukraina i deres forsvarskamp og gjenoppbygging av infrastruktur. Er konfiskering av denne avkastningen et tiltak som den norske regjering vil støtte, og vil utenriksministeren være en pådriver overfor sine kollegaer for å få en slik ordning på plass?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det som det i hvert fall ikke må være noen tvil om, er at Ukraina trenger mer støtte, og at de trenger mer støtte nå, som jeg også var inne på i forrige svar. Vi ser hele tiden på innretningen når vi utløser de ulike midlene i Nansen-programmet, og vi samarbeider med andre om å få den støtten så konkret som mulig.

Så gjelder spørsmålet konfiskering av russiske eiendeler eller verdier i utlandet. Det er et veldig komplisert spørsmål. Det er på mange måter lett å ha sympati for tanken om at man konfiskerer det og donerer det til Ukraina. Det er en pågående diskusjon, men den har en god del prinsipielle virkninger, for det man gjør her, vil det fort bli aktuelt at vi eller andre gjør i en annen situasjon i framtiden. Derfor er det også en del land som vi tenker likt med, som har vært litt reserverte mot å gå rett inn i den ordningen, ikke av noen som helst form for sympati for dagens regime i Russland, men med tanke på hva de langsiktige konsekvensene av det er. Derfor har vi helt ærlig ikke et svar på det. Det tror jeg vi skal tenke ganske grundig igjennom. Men jeg kjenner godt til den dialogen, og vi følger den.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg vil tilbake til hovudspørsmålet om artillerigranatane, for det framstår framleis mildt sagt uklart for meg kva som er grunnen til at Noreg ikkje berre kan seie at ja, dette vil vi støtte og bidra til. Eg får ta atterhald om at det kan vere vurderingar utanriksministeren ikkje kan dele i Stortinget, men iallfall ut frå den informasjonen vi sit på, verkar det som dette er noko som Noreg openbert bør vere med og støtte.

Eg vil på eit litt meir generelt nivå også følgje opp det utanriksministeren nettopp sa – at det er eit stort behov for meir pengar til Ukraina. Det er det. Det er verdt å ha med seg at det no er over eitt år sidan eit breitt storting vedtok Nansen-programmet, men ein har eigentleg ikkje vedteke noko sidan det. Det vart sagt, i alle fall frå vår side, at dette skal vere eit golv og ikkje eit tak, og ut frå mi vurdering verkar det meir og meir openbert at dette er noko ein no berre fyller på. Det vart det ikkje sagt nokon ting om i stortingsmeldinga om Nansen-programmet, så det er også eit spørsmål – om ikkje utanriksministeren no ser behovet for å fylle på Nansen-programmet.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Vi er nå i sluttfasen i forhandlinger med Ukraina om en avtale om sikkerhetsforsikringer, som kommer til å strekke seg betydelig lenger enn Nansen-programmets tidshorisont, og tydeliggjøre at det vil være støtte også utover Nansen-programmets varighet. Det er helt riktig forstått at Nansen-programmet er et gulv og ikke et tak. I den innebygde fleksibiliteten i Nansen-programmet er det både en fleksibilitet mellom f.eks. militær og sivil sektor, og det er en fleksibilitet i når i år man leverer midler. Det som er fullt mulig innenfor rammene av programmet, slik det nå er vedtatt, er å bruke mer penger nå, som i prinsippet da tas fra 2027 eller 2028, men som man kan fylle på senere. Problemstillingen nå er at man innenfor rammene av Nansen-programmet har rom for å gi mer. Vi diskuterer hele tiden hva som er riktig bruk av de pengene. For øvrig støtter vi det tsjekkiske initiativet i den forstand at vi mener det er bra. Spørsmålet som jeg opplevde kom fra tidligere spørrer, Eriksen Søreide, er om det er der vi skal bruke våre penger, og det er til vurdering.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Regjeringen har i nærmere to og et halvt år jobbet med en kvotemelding 2.0, og la etter hvert fram en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling. I etterkant har flere aktører anbefalt at «forutsigbarhet» bør byttes ut med «forvirring», bl.a. om hvordan regjeringens forslag om eierskapsbegrensninger i kystfiskeflåten skal forstås.

Regjeringen foreslår at kvotegrunnlag for fartøy som en person, et selskap eller en sammenslutning har direkte eller indirekte eierandel i, skal tilordnes personen, selskapet eller sammenslutningen i henhold til faktisk eierandel. I næringen har dette vært tolket slik at beregningene skal foretas både hos de bakenforliggende fysiske eierne, hos de selskapene som er direkte eiere av fartøyet som er tildelt en del av gruppekvoten, og hos eventuelle konsernselskaper – der disse eierne eier flere underliggende rederi med fartøy som er tildelt kvote.

Næringen er ikke trygg på hvordan dette skal forstås. Jeg ber derfor statsråden forklare nærmere om det er en riktig forståelse, eller om det skal tolkes på en annen måte.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg takker for spørsmålet. Forhåpentligvis er forhandlingene godt i gang her i Stortinget, så akkurat nå ligger det til Stortinget å foreta avklaringer om hvordan man mener kvotemeldingen endelig skal se ut. Akkurat nå ligger ansvaret i denne salen og i dette huset, og jeg er veldig spent på hva som blir resultatet av det.

Når det gjelder eierskapsbegrensningen, er det ett punkt Riksrevisjonen var veldig tydelig på at man burde innføre. Det har vi også foreslått. Målet med det er ikke at det skal ramme mange, det handler om å være føre var for å sikre at ikke for store deler av ressursene havner på for få hender. Det er en utvikling vi dessverre har sett over tid.

Jeg er nok ikke enig i representanten Strifeldts beskrivelse av at det er så stor usikkerhet rundt dette spørsmålet. Det har også vært presisert fra min side opptil flere ganger. Det er altså, med de beregningene som har ligget til grunn i høringen i meldingen, de samme modellene som er sendt over til Stortinget, som sendte over rimelig mange spørsmål om kvotemeldingen – dette må beregnes ut fra selskap og person. Det betyr at det ut fra de beregningene er ytterst få, om noen, som vil bli rammet – ut fra dagens situasjon. Men det er opp til Stortinget nå å bestemme hvilken innretning man skal ha på eierskapsbegrensningen. Det vil jeg tro skal være tema også i forhandlingene.

Jeg vil også si at store deler av næringen har sagt at denne meldingen kan bidra til forutsigbarhet – i motsetning til den som ble lagt fram fra den forrige regjeringen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Forhenværende fiskeripolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Cecilie Myrseth, kritiserte høylytt den forrige kvotemeldingen og hevdet at ting var dårlig konsekvensutredet og uavklart da Stortinget fattet sine vedtak. I Myrseths egen kvotemelding er det så mange løse tråder og uavklarte problemstillinger at Stortinget vil ha store utfordringer med å vedta forslagene fra regjeringen. Det gjelder bl.a. ID-kvoteordningen, hvor regjeringen i etterkant skal utforme innretning og kriterier for å delta og videreføring av en hjemmelslengde som gruppeinndeling og samtidig nedsette en arbeidsgruppe for å se på andre begrensninger.

Når det gjelder eierskapsbegrensninger, opplever både næringen og fiskerimedia å få forskjellige svar fra embetsverket og statsråden i saken. Det vil være vanskelig for Stortinget å vedta dette uten å være trygg på hva vedtakene innebærer. Statsråden har i møtene langs kysten garantert at eierskapsbegrensningene kun gjelder eier i siste ledd. Kan statsråden legge ballen død og bekrefte overfor Stortinget at eierskapsbegrensningen kun gjelder eier i siste ledd?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå må jeg innrømme at det framstår som om representanten konstruerer mange problemer ut fra hva som egentlig er situasjonen. Det er ikke slik at det er mye som ikke er utredet i denne meldingen, eller at det gjør det vanskelig å vedta denne meldingen slik den foreligger i Stortinget. Det er jeg helt uenig i.

Det som var situasjonen med forrige kvotemelding, var at representanten Strifeldt måtte være med på at man gikk inn i denne salen og sa at konsekvensene av meldingen og politikken som skulle vedtas, måtte utredes etter at man hadde fattet vedtaket i salen. Det er en høyst uvanlig måte å behandle en hvilken som helst politisk sak på. Jeg mener at man med denne kvotemeldingen vil kunne sikre forutsigbarhet og mer rettferdig fordeling, og jeg har svart når det gjelder spørsmålet om eierskapsbegrensninger.

Nå ligger ansvaret og makten her i denne salen. Man kan velge den veien man ønsker, når det gjelder eierskapsbegrensninger, men min forutsetning er at jeg skal være føre var, og at ikke mange skal bli plaget med det forslaget.

Presidenten []: Då får Strifeldt ordet igjen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: President, jeg var ikke klar over at jeg får et spørsmål til, men jeg får fyre løs (munterhet i salen).

Presidenten []: Det er frivillig.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fiskeridirektoratet sendte på høring en eierskapsbegrensning på 2 pst. og anbefalte en eierskapsbegrensning på 1,5 pst. Hva er årsaken til at statsråden og regjeringen velger å lande på en eierskapsbegrensning på 1 pst., som får konsekvenser ved at folk faktisk er nødt til å selge kvoteandeler for å kunne drive videre? For majoritetseiere har det utfordringer ved at de kan ha flere minoritetseiere som må selge unna, og som vil medføre at også majoritetseiere må selge unna sine kvoteandeler.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå er ikke jeg enig i den faktabeskrivelsen til representanten Strifeldt om at det er tilfellet. Jeg mener at det som representanten nå beskriver, ikke trenger å skje, og det har jeg svart både Stortinget, fiskerimedia og særlig en reder på Senja som også er medlem i Høyre, og som har hatt mange spørsmål om eierskapsbegrensninger. Målet vårt er ikke at det skal ramme på den måten som representanten beskriver, men en regjering står fritt i å foreta de vurderingene man gjør. Vi mener at 1 pst. er rettferdig for å sikre at ikke mer av ressursene fortsetter å havne på færre hender, slik som de fortsatte å gjøre under forrige regjering. Her ønsker vi en annen kurs for næringen. Jeg mener det er god politikk som er lagt på bordet, og jeg er veldig spent på hva som blir resultatet når dette skal behandles her i salen om ikke så lenge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Den fiskaren på Senja har nok mange båtar, om vi tenkjer på den same – i alle fall finst det fiskarar på Senja som sit på mange båtar med masse kvotar. Det har aldri vore meininga med norsk fiskeripolitikk at ein skulle ha ein slik konsentrasjon av rettar på få hender. At eigarskapsavgrensingar får ei betydning, at ein i større grad spreier eigarskap, og at det er fiskarar som sit på desse rettane, som faktisk er fiskarar, er veldig viktig.

Det er mange ting ein må kome tilbake til i Stortinget etter denne meldinga, og det blir bra. Ein ting som ikkje er uavklart, er open gruppe og at open gruppe, altså rekrutteringsarenaen for unge fiskarar, ikkje får større kvote. Det betyr at med mindre fisk framover vil det bli veldig vanskeleg å overleve i den gruppa. Ser statsråden problemet i at open gruppe ikkje blir styrkt med forslaget?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Regjeringen har lagt på bordet den meldingen vi mener er riktig, med den fordelingen vi mener er riktig. Det er helt riktig at åpen gruppe i seg selv ikke blir styrket, men hvem som må betale til åpen gruppe, endrer seg. Det betyr at de aller største båtene nå må avgi kvantum også til åpen gruppe. I tillegg tar vi flere omfordelende grep. Det ene er at vi gjeninnfører trålstigen, som jeg mener vil føre oss tilbake til der vi burde ha vært hele tiden. Den burde aldri vært fjernet. I tillegg flytter vi 2 pst. fra konvensjonell kyst ned til lukket gruppe under elleve meter. Det er også med på å styrke grunnlaget til den minste flåtegruppen. Jeg mener at vi gjør flere grep, men vi skaper også en balanse. Det at kvoten går ned med 20 pst. i år – og det kommer sikkert til å fortsette neste år – har selvfølgelig betydning for flåten, men det har betydning for hele flåten. Jeg mener likevel at vi har funnet en god balanse, som kan stå seg.

Geir Jørgensen (R) []: I går kom det interessante tall for oss som er interessert i bosettingen i distriktene og særlig nordpå. Indeks Nordland har tatt pulsen på mitt hjemfylke, Nordland, som er fiskeriavhengig. Kortversjonen er at det går veldig bra med næringslivet i Nordland. Vi har de største marginene på bunnlinjen. Vi har de rikeste rikingene, men vi har også noe av den største fraflyttingen som er.

Fiskerinæringen er av en sånn karakter at jo færre det blir igjen, jo bedre blir det for næringen, men vi ser mange eksempler på fiskeriavhengige samfunn som helt har mistet sin fiskeindustri og sin flåte. Det kan være Røst, det kan være Andøya, det kan være Værøy, og vi kan også inkludere mange steder i Troms og Finnmark.

I Fiskeribladet 5. mars sa statsråd Myrseth at regjeringen ikke har noen planer om å stoppe struktureringen, den såkalte sentraliseringen. Hvordan skal man oppfylle målene om spredt bosetting i Hurdalsplattformen ved å videreføre denne politikken?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Svarene i Fiskeribladet er direkte svar på de spørsmålene som næringskomiteen har stilt angående kvotemeldingen som er lagt fram. Det var ikke noen ny informasjon i det svaret. Det var et svar på spørsmål om hva som ligger i kvotemeldingen. Vi har lagt fram våre forslag til kvotepolitikk. Våre kort er på bordet. Akkurat nå er det opp til Stortinget å legge sine kort på bordet når det gjelder hvordan fiskeripolitikken skal se ut framover. Det vi har sagt, er at vi ikke ønsker å endre dette totalt, men vi har heller ikke sagt at vi f.eks. ønsker å øke strukturtakene. Vi har lagt det på bordet, og dersom Stortinget er enig i det, har man alle muligheter til å legge fram forslag om det. Jeg mener at med den meldingen vi har lagt fram, vil man også styrke den distriktspolitiske dimensjonen. Det er viktig for regjeringen å sikre bosetting langs hele kysten, men da må vi sørge for at vi har en variert flåte som kan sikre råstoff til industrien, som igjen skaper helårige arbeidsplasser langs hele kysten.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg takker for svaret og setter pris på at statsråden legger ansvaret for fiskeripolitikken framover til Stortinget. Det kan likevel ikke bortforklare at man i den kvotemeldingen vi nå skal behandle, som er regjeringens forslag til ny politikk, har valgt en modell i struktureringspolitikken – det at man kan samle flere og flere kvoter på færre og færre fartøy – som i stor grad baserer seg på et svært skjørt kompromiss fra Norges Fiskarlag. Man har ikke valgt å ta hensyn til Norges Kystfiskarlag, som har en helt annen innretning, som er mer i tråd med både regjeringens egen plattform og det som var intensjonen da man begynte politikken med å strukturere flåten. Man har heller ikke svart ut hvordan man skal få stanset kvotegaloppen med stadig dyrere inngangsbillett for folk i næringen. Hvordan skal man klare dette når politikken i stor grad er en videreføring av den som ligger der?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det var mange ting på en gang. Det som er viktig med kvotemeldingen, er at det er en helhet i den fiskeripolitikken vi har lagt fram, hvor alle tingene samspiller med hverandre. Det er viktig her. Vi må ha med oss at det var en tid da fiskerinæringen ikke var lønnsom, hvor folk langs hele kysten sto med hua i handa og ikke kunne tjene en inntekt som var til å leve av. Oppigjennom har man gjort grep for å sikre lønnsomhet for flåten, og det har vært en villet politikk gjennom skiftende regjeringer.

Jeg er av den oppfatning – slik det også kommer fram i Hurdalsplattformen – at utviklingen har gått for langt når det gjelder hvordan ressursfordelingen har vært. Derfor tar vi i denne meldingen grep for å omfordele, hvor de store må gi til de mindre. Det er grunnlaget. Samtidig må vi sikre forutsigbarhet, og det trenger hele kysten.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Nesten før fiskeriministeren har rukket å presentere ny fargelegging av trafikklyssystemet for havbruk, har det kommet mange bekymringsmeldinger fra vestlandskysten. De må redusere sin produksjon, samtidig som regjeringen ikke gir noen insitamenter til å gå over til en mer bærekraftig produksjon. Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor regjeringen ikke har presentert verktøy som næringen kan ta i bruk for å få dødeligheten ned og bærekraften opp. Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor regjeringen vil ramme lønnsomme jobber langs hele kysten vår, verdiskaping ute i distriktene, ikke minst en hardt rammet leverandørindustri.

I Solberg-regjeringen presenterte vi miljøteknologiordningen i 2021. Havbruksutvalget har presentert miljøfleksibilitetsordningen for økning i tillatelseskapasitet ved oppfyllelse av særskilte miljøkrav, men ingenting har skjedd. Denne regjeringen gikk på høsten 2021. Ingenting har skjedd – i en tid da alt ligger til rette for å muliggjøre store investeringer for å løse utfordringen med dødelighet, med rømming, med lakselus. Det krever en regjering som handler.

Så forstår jeg at fiskeriministeren sikkert vil vise til både dyrevelferdsmelding og en havbruksmelding som kanskje kommer i løpet av neste år en gang, men verken vi politikere eller næringen har råd til å vente i flere år før en ordning med miljøfleksibilitet kommer på plass. Når vil statsråden innføre en miljøteknologiordning, miljøfleksibilitetsordning, for å få dødeligheten ned og bærekraften opp?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Først må jeg si: Dødeligheten i havbruksnæringen er altfor høy, den er på et uakseptabelt nivå, men det er vitterlig næringens ansvar å få ned den dødeligheten. Det er ikke vi som politikere i storting og regjering som kan sitte og bestemme hvilke tiltak de skal innføre for å få det til. De har alle muligheter til å gjøre det. Det er mange oppdrettere i dag som har lav dødelighet. Så det handler også om å ansvarliggjøre næringen for den situasjonen som vi nå står i.

Så er det helt riktig – det er ikke bare noe man sier – at en melding om dyrevelferd faktisk er på trappene. Det har ikke skjedd på over 20 år. Det gjelder både på land og til havs. Det ser jeg fram til, og der må vi også vurdere tiltak nå, f.eks. om man skal sette et måltall på dødelighet når det gjelder hva som er akseptabelt. Så vi jobber med dette.

I tillegg kom NOU-en om havbruk nå i høst, med høringsfrist i starten av januar, og det var allerede i desember varslet fra meg – etter ikke så veldig lenge i statsrådsstolen – at det vil komme en melding om havbruk. Så det er ikke riktig at ting ikke skjer, men det er mulig å ta i bruk annen teknologi. Det er mulig å sette inn tiltak for å få ned dødeligheten og gjøre næringen mer bærekraftig, også av næringen selv. Jeg tror ikke man gjør næringen en tjeneste med å ta alt ansvaret over på politikerne og dermed frata næringen det ansvaret. Det vil iallfall ikke jeg være med på.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Høyre er helt enig i at dette er et ansvar næringen har. Dødeligheten er for høy, men næringen har også mange andre miljøutfordringer, og der må vi som politikere legge til rette for at innovasjonen og de nye teknologiene som det er kostbart å investere i, får fart.

Den sendrektigheten vi nok en gang hører fra fiskeriministeren – der man bare skyver problemene foran seg – er bekymringsfull. Nå fikk vi nettopp en rapport fra NHHS Consulting som anslår at prosjekter for 30 mrd. kr står klare til å investeres i. Det er prosjekter som kommer til å fremme dyrevelferden. Det er teknologi som kommer til å gjøre næringen mer bærekraftig.

Vil fiskeriministeren fremme en ordning med miljøteknologi eller miljøfleksibilitet uavhengig av havbruksmeldingen og i forkant av den?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg sier det igjen: Det er ingen sendrektighet fra min eller regjeringens side. Vi må gjøre ting skikkelig. Det er jeg ganske sikker på at man også ville sagt hadde man vært statsråd fra Høyre – at man må gjøre ting skikkelig. Man kommer ikke bare med det ene tiltaket etter det andre ut fra hva noen ønsker. Man ser på det som en helhet.

Skal man se på hele tillatelsessystemet for havbruksnæringen, burde man gjøre det helhetlig og vite konsekvensene av helheten og ikke fremme bare ett enkelt forslag. Jeg er usikker på om det er Høyres politikk at man skal drive med havbrukspolitikk stykkevis og delt. Det tror jeg ikke ville vært veldig bra, heller ikke for forutsigbarheten.

Jeg vil komme tilbake til det første spørsmålet, for man kritiserte fargeleggingen. Da er spørsmålet jeg må stille meg: Er Høyre nå gått bort fra den enigheten man har om hvordan trafikklyssystemet skal utvikles? Det er krevende for dem som nå kommer til å være i rød sone, men det er også en grunn til at man er der, og det har vært stor enighet om at man skal ha det systemet.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det er nettopp det dette er – det er bare flikking på et system som ikke er godt nok, og man gjør det stykkevis og delt. Det er det regjeringen gjør når man setter i gang med fargelegging uten å se det i sammenheng med en miljøteknologiordning eller fleksibilitetsordning.

For dem som nå rammes langs vestlandskysten, er det 18 pst. nedtrekk. Det er krevende, for samtidig har de nesten 100 pst. av de samme utgiftene til båtene sine, til fiskeforedlingen og til landanleggene – i tillegg til at denne regjeringen har påført dem en kraftig eierbeskatning og en omfattende endring av grunnrenteskatten. Det er ingen avklaring om landbaserte anlegg, og det er ingen avklaring om en miljøfleksibilitetsordning.

Summen av dette, og igjen sendrektigheten fordi man bare skyver ting foran seg, er at man har ventet på en avklaring siden 2021. Og nå ser vi at fiskeriministeren driver og flikker på et system som ikke fungerer. Man ser ikke en helhet. (Presidenten klubber.) Og igjen har man mulighet til å fremme … (Presidenten klubber igjen.)

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det kan godt hende jeg har vanskelig for det, men jeg klarer ikke helt å forstå hva representanten Helleland spør meg om. Spør representanten meg om vi skal endre trafikklyssystemet? Skal vi ikke ha det? Skal ikke regjeringen følge opp Stortingets vedtak når det gjelder å følge opp trafikklyssystemet? Det er ikke flikking på et system når vi fargelegger. Vi følger opp vedtakene fra Stortinget. Vi følger opp det som er trafikklyssystemet. Fram til man har et annet system, må man gjøre det Stortinget har bedt regjeringen om å gjøre.

Det er selvfølgelig krevende for det området som vil være rødt, men det er en grunn til at det er rødt. Det handler om at det er for mye lus i det området. Da må det også ha noen konsekvenser. Det er en utfordring, og det bekymrer meg selvfølgelig når man f.eks. ser at det produksjonsområdet som heter PO 8, altså Helgeland til Bodø, nå går over til gult fordi man ser at det kommer mer lusepåvirkning også nordover. Vi må jo ta disse utfordringene på alvor.

Så har vi sagt: Helhet, og derfor kommer havbruksmeldingen.

Presidenten []: Den munnlege spørjetimen er no omme, og me går over til den ordinære spørjetimen.