Stortinget - Møte tirsdag den 5. mars 2024

Dato: 05.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 204 L (2023–2024), jf. Prop. 13 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [14:42:21]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven (utdelinger fra finansforetak mv.) (Innst. 204 L (2023–2024), jf. Prop. 13 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [] (ordfører for saken): Saken vi debatterer i dag, gjelder endringer i finansforetaksloven. Som saksordfører vil jeg takke komiteen for godt samarbeid.

Det er en samlet komité som støtter opp om tilrådingen på de vesentligste punktene. Det er et mindretall bestående av SV og Rødt som går imot tilrådingen på ett punkt, og jeg regner med at de eventuelt redegjør for sitt syn selv.

Bakgrunnen for saken er vurderinger av egenkapitalbevis og sparebankers kapitalstruktur foretatt av den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA. Mer spesifikt har EBA i sin dialog med norske myndigheter stilt spørsmål ved om norske aksjer og egenkapitalbevis fullt ut oppfyller kravene til ren egenkapital, etter relevante EU-regler. Per i dag står disse på EBAs liste over godkjente rene kjernekapitalinstrumenter, og det ligger som en underliggende forutsetning for dette at norske myndigheter følger opp EBAs vurderinger av nødvendige endringer i regelverket.

Egenkapitalbeviset, som er et sparebankspesifikt egenkapitalinstrument, er avgjørende for at sparebanker skal kunne hente inn ny egenkapital som grunnlag for sin virksomhet. For komiteen er det et viktig hensyn å sikre at egenkapitalbeviset også i framtiden kan regnes som ren kjernekapital.

Vi er kjent med at myndighetene har hatt dialog med EBA om disse spørsmålene over tid, og at departementet med de begrensede endringene som foreslås i proposisjonen, har ment å skape ro og forutsigbarhet i påvente av det arbeidet sparebankutvalget skal gjøre.

Saken har vært på skriftlig høring. Høringsuttalelsene og -innspillene vi har fått, er alle kritiske til forslaget om at utdelinger fra utjevningsfondet skal godkjennes av Finanstilsynet, det vil si endringene i § 10-18.

Komiteen er opptatt av at norske sparebanker skal ha gode rammevilkår, og i den forbindelse at norske myndigheter gjør det som er nødvendig for å sikre egenkapitalbevisets stilling som ren kjernekapital. Vi er samtidig opptatt av at denne typen tilpasninger må være tilstrekkelig godt begrunnet, og at de ikke går lenger enn det norske finansforetak er forpliktet til etter EØS-reglene. Vi må ikke gjøre endringer som svekker sparebankenes utviklingsmuligheter uten at vi er helt sikre på at det er påkrevd.

For å sikre en helhetlig og koordinert tilnærming til reguleringen av sparebankene har komiteen derfor kommet til at vurderingen av om Finanstilsynet skal godkjenne utdelinger fra utjevningsfondet, bør utsettes til etter at sparebankutvalget har levert sin utredning 27. september. Slik kan vi få en grundig vurdering av alle relevante aspekter knyttet til egenkapitalbevisets stilling og sparebankenes kapitalstruktur.

Oppsummert støtter komiteens flertall lovendringene, med unntak av det framlagte forslaget til lovendring i § 10-18, som en samlet komité går imot.

Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet er opptatt av rammevilkårene for de små og mellomstore bankene i hele landet vårt. Det er viktig for både privatkunder og næringslivskunder at man skal ha tilgang på kapital uansett hvor man holder til. Jeg tror at lokalkunnskap fortsatt har en verdi, og sparebankene bidrar til attraktive arbeidsplasser i distriktene.

Mangfold i banksektoren er særlig viktig i en tid der rentene har økt og behovet for konkurranse og alternativer er viktigere enn på mange år når det gjelder både lån og innskudd. I behandlingen av denne saken om endringer i finansforetaksloven har vi, som saksordføreren var inne på, fått entydige innspill fra Finans Norge og sparebankene våre. De har uttrykt bekymring for at endringene som var foreslått i reglene for utbetaling av utbytte i finansforetak, kunne få en negativ påvirkning på vurderingen av egenkapitalbevisets verdi. Det kunne igjen gjort det vanskeligere for de små og mellomstore bankene å reise nødvendig kapital og således gjort tilgangen på lån til akseptable betingelser dårligere for kundene i disse bankene. Det ville igjen kunne medføre økt risiko for oppkjøp og sammenslåinger i sektoren. Dårligere konkurranse og sentralisering i banksektoren er ikke denne regjeringens politikk.

Samtidig har altså – som også saksordføreren var inne på – regjeringen satt ned et eget sparebankutvalg. Regjeringspartiene mener derfor det er klokt å avvente endringer i reglene for kapitalstruktur i sparebankene til etter at sparebankutvalget har gjort ferdig sitt arbeid. Jeg er glad for at det er en samlet komité som støtter dette i sine merknader, for det er av vesentlig betydning for sparebankene og derfor også for kundene, for flere vil kunne være i stand til å konkurrere om deres lån.

Finansministeren har tidligere varslet at den nye og langt bedre standardmetoden Basel IV skal komme på plass allerede ved årsskiftet. Det er også viktig, for når de små og mellomstore bankene blir mer konkurransedyktige med de store, vil det forhåpentligvis også kunne komme kundene til gode. I en dyrtid er det kanskje nettopp rentene på huslånet som svir mest, og da må vi ha god konkurranse i bankmarkedet i hele landet, slik at folk flest ikke betaler en unødvendig høy pris på sine banktjenester. Den konkurransen bidrar vi til å opprettholde ved å følge opp Finans Norges og sparebankenes innspill i forslag til vedtak i denne saken.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg vil først takke komiteen for arbeidet med innstillingen.

Dette lovforslaget innebærer flere mindre endringer i bankregelverket, og noen av endringene innebærer gjennomføring av EØS-regelverk. For det første foreslår regjeringen å forenkle bankenes meldeplikt ved konsernetablering med datterforetak i en annen EØS-stat. Forenklingen innebærer at foretakene vil kunne sende samme melding til Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i den EØS-staten hvor datterforetaket skal etableres. Det er viktig at Finanstilsynet får tidlig informasjon om sånne konsernetableringer, slik at tilsynet kan følge opp det norske foretaket og gjøre vurderinger av den foreslåtte konsernetableringen.

For det andre fremmer vi et forslag som presiserer rekkefølgen for dekning av krav ved krisehåndtering eller ved avvikling av banker. Forslaget gjennomfører en regel i krisehåndteringsdirektivet og gir økt forutsigbarhet for dekningsrekkefølgen av krav hvis et finansforetak får problemer. For det tredje har regjeringen fremmet forslag til endringer i finansforetaksloven for å bidra til at norske bankaksjer og egenkapitalbevis skal være godkjente kapitalinstrumenter etter EØS-regelverket. Dette har vi gjort for at bankene skal kunne oppfylle soliditetskrav og drive virksomhet.

Bakgrunnen for forslagene er at den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, har vurdert våre regler opp mot EØS-regelverket. I tillegg har regjeringen nedsatt et sparebankutvalg. Utvalget har fått mandat til å gjøre en bred vurdering av alle sider ved kapitalstrukturen i sparebanker, også de elementene som lå i denne proposisjonen. Utredningen fra utvalget og oppfølging av den blir enda viktigere dersom en avventer endringene i reglene om utjevningsfondet, slik komiteen nå legger opp til. Regjeringens mål er at sparebankutvalgets utredning skal bidra til løsninger og sikre gode og lønnsomme sparebanker også i framtiden, samtidig som sparebankenes egenart og viktige samfunnsfunksjon ivaretas.

Lovforslaget i denne proposisjonen bidrar til forenkling og klargjøring av enkelte av reglene, som finansforetakenes kapital og virksomhet. Klarere regler er viktige bidrag til økt forutsigbarhet og et velfungerende finansmarked.

Votering, se torsdag 7. mars

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Det ringes til votering.