Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:06:50 ] : Pasienter som går inn
i livets siste fase, er i en ekstremt sårbar og vanskelig situasjon.
De har rett og slett ikke tid til å vente. De må ha hjelp til å
skape liv til de dagene som er igjen. Å gi lindrende omsorg er krevende,
både på sykehus, i sykehjem og hjemme hos pasienten. Komplekse behov
må møtes med sterk faglig kompetanse og sammenhengende tjenester.
Derfor vil Høyres mål alltid være å bygge en faglig sterk helsetjeneste.
De fleste pasienter
dør på sykehus og sykehjem i Norge, og noen dør hjemme. For å møte
den enkeltes behov for en trygg og verdig avslutning må vi kunne
sikre den enkelte en reell valgmulighet. Vi trenger gode, palliative
senger og enheter i kommunene. Vi trenger god palliativ, lindrende
omsorg i hjemmetjenestene, og vi bør se til land som England og
Danmark, som har kommet svært langt i å bygge egne hospicer for
pasienter som skal behandles og få lindring ved livets slutt. Verdigrunnlaget
i hospicefilosofien er optimal behandling, pleie og omsorg rettet
mot pasientenes fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle
behov. Vi vet at gode, gjennomtenkte tilbud skaper tillit og trygghet
for pasientene, men også for pårørende og for helsepersonell. Å møte
en helsetjeneste som kombinerer kompetanse og omsorg, slik som i
hospicefilosofien, gjør at det er mulig å finne ro og aksept i livets
siste fase.
I januar 2014,
altså helt i starten av sine åtte år som helseminister, ba Bent
Høie Helsedirektoratet om å utarbeide en fagrapport om tilbudet
til personer med behov for lindrende behandling. Da var det hele
15 år siden det forrige gang ble tatt en gjennomgang av hvordan
vi ivaretar omsorgen til mennesker ved livets slutt. Rapporten ga
viktige svar på hva som måtte tas tak i, etter mange år uten god
nok oppmerksomhet på dette viktige området. Det var for lite kunnskap
om kvaliteten på den lindrende behandlingen og omsorgen i kommunene,
men også på eksisterende lindrende enheter. Det var behov for å
finne ut hva som hindret kommunene i å satse på styrking av faget
og oppbygging av tilbudet om lindrende behandling. Det var lite
kunnskap om hvorvidt hospicefilosofien var implementert, og om hvordan
man jobbet tverrfaglig, i det spesialiserte og i det grunnleggende
palliative tilbudet. Rapporten var også tydelig på behovet for å
bygge opp fagkompetanse i grunnleggende palliasjon og styrke samhandlingen med
tjenestenivåene mellom institusjon og hjem og med de pårørende.
Fagrapporten viste behov for en grundig utredning, og vår regjering
satte derfor ned et offentlig utvalg som la frem sin NOU, På liv
og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende, i 2017. Deretter
fulgte Solberg-regjeringen opp med en stortingsmelding, Meld St.
24 for 2019–2020, Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle
dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Stortinget behandlet
den i november 2020. Meldingen hadde seks hovedprioriteringer: åpenhet om
døden; en helhetlig tilnærming; medvirkning og valgfrihet; barn
og unge; familie, pårørende og frivillige; kompetanse og kunnskap.
Mens vår regjering
mottok både en fagrapport og en NOU, gjorde vi allikevel mye. Vi
styrket innsatsen på lindrende behandling da vi satt i regjering
– både kunnskapsoppbygging og selve tilbudet og forskning på det. På
slutten av forrige periode ga en samlet helsekomité regjeringen
i oppdrag å legge frem en handlingsplan for lindrende behandling
og omsorg. Den skulle tydeliggjøre og operasjonalisere ambisjonsnivået
og utfordringsbildet ved å inneholde konkrete mål med tilhørende
aktiviteter, ansvarsfordeling og tidsfrister for gjennomføring.
Komiteen ga regjeringen et tydelig oppdrag om fem viktige elementer
som planen skulle sikre. Jeg bruker ikke tid på å liste dem opp
nå, for jeg forventer at statsråden tar en gjennomgang av dette
og i dag orienterer Stortinget om regjeringens arbeid med handlingsplanen
og dette viktige området – lindrende behandling og omsorg ved livets
slutt.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:11:47 ] : Palliasjon er et viktig
område for regjeringen. I Hurdalsplattformen står det at vi skal
styrke omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre tilbudet om palliativ
pleie. Vårt mål er at alle mennesker skal oppleve en verdig død
og få god smertelindring og omsorg i tråd med sine ønsker og behov.
Meld. St. 24 for
2019–2020, Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag.
Men alle andre dager skal vi leve, inneholder en rekke tiltak for
å bedre tilbudet både til mennesker i livets siste fase og til deres
pårørende. Regjeringen følger opp disse tiltakene. Noen av tiltakene
handler om åpenhet og tidlig og god dialog rundt døden og lindrende
behandling. Det er bl.a. publisert en temaside, «Døden – en del
av livet», på helsenorge.no., og nye nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler
og planlegging ved begrenset forventet levetid. Dette bidrar til
styrket planlegging og medvirkning både for den som er syk, og for
de pårørende.
Jeg er opptatt
av at familier med barn som har livstruende eller livsbegrensende
sykdom, skal få nødvendig støtte i eller nært eget hjem. I tråd
med Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for palliasjon
til barn og unge har regjeringen styrket de regionale barnepalliative
teamene. Hensikten er å sikre et likeverdig tilbud i hele landet
for disse familiene. I tillegg til å gi spesialisthelsetjenester
til barn og unge i hjemmet, bidrar de barnepalliative teamene med
opplæring og veiledning av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette
bidrar til en likeverdig helsetjeneste.
At helsepersonell
har god kompetanse og kunnskap, er viktig for å gi god omsorg og
helsehjelp ved livets slutt. I oppfølgingen av meldingen er det
etablert flere nye kompetansehevende tiltak. Et eksempel er e-læringskurs
i palliasjon for helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Regjeringen
har utvidet Tørn-programmet til å gjelde hele helsetjenesten. Utprøving
av modeller for hensiktsmessig oppgavedeling og god organisering
av arbeidsprosesser er en del av programmet og skal bidra til bærekraft
ved mer heltidsstillinger og ansatte med formell helsefaglig kompetanse.
Frivillighet er
et viktig supplement til vår felles helsetjeneste, også på palliasjonsfeltet.
Regjeringen vil, som meldt i Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap
og meistring – Bu trygt heime, sette ned et utvalg for å utrede
nye muligheter og modeller for å skape velferd sammen. Regjeringen
vil fortsette å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste
slik at vi også i årene som kommer, er i stand til å gi god hjelp
og omsorg til dem som trenger det. Regjeringen har økt bevilgningene
med 375 mill. kr i oppfølgingen av Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap og
mestring – Bu trygt heime. De som er i den siste fasen av livet,
trenger trygge og kompetente tjenester, både i dag og i framtiden.
Vi legger nå snart fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Samhandling
innad og mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgssektoren er et sentralt
tema. Dette er arbeid og tiltak som vil komme palliasjonsfeltet
til gode.
Jeg vil takke
interpellanten for å rette oppmerksomheten mot et viktig område
som Stortinget hadde et stort engasjement for i forrige periode,
da man behandlet stortingsmeldingen, og jeg vil understreke at vi
tar arbeidet med oppfølgingen av stortingsmeldingen på stort alvor.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:15:49 ] : Takk til statsråden
for hennes svar på denne interpellasjonen. Jeg er allikevel ganske
skuffet over at helseministeren svarer så lite konkret på dette
feltet. Det er fint med en gjennomgang i Stortinget – nok en gang
– av hva regjeringen generelt gjør på hele helsefeltet, men det
er veldig stor forskjell på Arbeiderpartiet og Senterpartiet når
de sitter i opposisjon, og når de sitter i posisjon. Da Stortinget
behandlet stortingsmeldingen som vi la frem, etter å ha hatt et
sterkt engasjement for dette i åtte år i regjering, hadde Arbeiderpartiet
og Senterpartiet svært mange forslag. Jeg satt ikke i komiteen på
det tidspunktet, men det gjorde helseministeren, så jeg regner med
at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet var veldig delaktige i
det kravet hele komiteen ga til Stortinget om å lage en konkret
handlingsplan. Jeg vil derfor veldig gjerne nå i denne interpellasjonsdebatten
få et svar på om det er et arbeid som er igangsatt.
Statsråden var
ikke inne på det i sitt innlegg, men det er altså fem konkrete bestillinger
fra Stortinget i denne handlingsplanen:
Sykehusene
skal ha en plan for å forhindre overbehandling mot livets slutt.
Helseforetakene
skal ha en plan for hvordan de i et samarbeid med kommunene kan
forhindre uverdig transport av pasienter i livets sluttfase.
Ingen
som mottar hjelp fra helsetjenestene, skal, i den grad det er mulig,
dø alene eller være alene i livets sluttfase, og det målet gjelder
også i pandemier og tilsvarende kriser.
En
skal ha bedre samarbeid om den alvorlig syke pasienten gjennom samarbeidsavtaler.
En
skal ha en plan for å styrke kompetansen til å ivareta menneskers
åndelige og eksistensielle behov.
Det er en veldig
tydelig bestilling. I tillegg hadde Arbeiderpartiet og Senterpartiet
sju øvrige forslag i den saken man behandlet rett før valget. Så
at det endte opp med én setning i Hurdalsplattformen som lyder,
som statsråden sa, «styrke omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre
tilbudet om palliativ pleie», er jo ikke akkurat å sette dette området
høyt på den politiske dagsordenen.
Jeg skulle ønske
regjeringen hadde en tydeligere ambisjon for dette området. Det
er et utrolig viktig fagområde innen helsetjenesten. Det er den
mest sårbare fasen i menneskers liv, men også for alle dem som er rundt
mennesker som opplever å bli rammet av en alvorlig sykdom, og som
går inn i en palliativ fase, altså en sluttfase av livet. Mitt hovedspørsmål
til statsråden er: Hvordan følger man opp den bestilte handlingsplanen som
Stortinget har vedtatt?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:19:01 ] : Jeg reagerer litt på
harmen fra interpellanten over at det ikke blir gjort noen ting.
Det er kanskje en forskjell på denne regjeringen og den forrige
regjeringen når det gjelder hvor opptatt vi er av planer, og hvor
opptatt vi er av handling. Vi har fulgt opp en rekke av tiltakene
fra stortingsmeldingen Lindrende behandling og omsorg – Vi skal
alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.
Vi har prioritert
de barnepalliative teamene ved landets sykehus. Vi styrket dem med
30 mill. kr i 2023. Da stortingsmeldingen var behandlet, skjedde
det ingen ting på to år på det feltet fra den forrige regjeringen.
Dette gjør vi
for å gi et likeverdig tilbud i hele landet til barn med livstruende
eller livsbegrensende sykdommer og deres familier. Dette har vært
etterspurt lenge. Organisasjoner som Løvemammaene og andre som representerer
barn med forutsetninger for å leve et kort og til dels smertefullt
liv, har etterspurt denne satsingen i mange år – et godt samarbeid
mellom sykehusene og tilbud om hjemmesykehus til barn, barnepalliative
team og kommunal helse- og omsorgstjenestes behov for å styrke seg
kompetansemessig og ikke minst spille på lag med de dyktige fagfolkene
som nå bygger opp disse viktige barnepalliative teamene rundt omkring.
Vi har også tilskuddsordninger
til kunnskap og informasjon om lindrende behandling som en tydelig
prioritering i stortingsmeldingen. Der har vi lyst ut midler som
organisasjoner som jobber frivillig med barn og unge mot livets
slutt, kan søke på. Det er også bevilget penger gjennom tilskuddsordningen
til lindrende enheter utenfor vår felles helsetjeneste. Igangsatte
prosjekter under disse tilskuddsordningene har blitt prioritert
så lenge måloppnåelsen er god og vilkårene for tilskuddene er oppfylt.
Dessverre har vi noen eksempler på at det ikke har vært tilfellet
i noen av disse prosjektene.
Vi kommer til
å følge opp dette, og på fredag legger jeg fram Nasjonal helse-
og samhandlingsplan, hvor vi også kommer tilbake med konkrete planer,
men dem har jeg ikke tenkt å lansere i dag – de kommer på fredag når
hele meldingen legges fram.
Bård Hoksrud (FrP) [11:21:49 ] : Jeg vil takke interpellanten,
for dette er en veldig viktig sak, og den gjelder mange. Det er
ikke tvil om at vi har gjort en god del, men det er definitivt fortsatt
et langt lerret å bleke. Man prater med folk som sliter, ofte folk
med barn, og som opplever at koordinering og samordning og hvor
man skal kunne få være, ikke alltid er som man gjerne ønsker.
Jeg er glad for
at statsråden også nevner Løvemammaene, som gjør en viktig jobb,
og som er aktive bidragsytere for å hjelpe personer og mennesker
som står i en veldig vanskelig situasjon. Jeg er også glad for at
interpellanten tar opp dette med ikke å måtte dø alene. Det var
dessverre altfor mange som opplevde det under pandemien, man gikk
bort alene, og det er tøft både for de pårørende og selvfølgelig
sikkert for den det gjelder – definitivt for pårørende som ikke
får mulighet til å være sammen med kanskje en av de aller kjæreste
de har. Regelverket gjorde at man ikke fikk den muligheten.
Jeg vet at noen
er glad i planer, og noen er glad i å sette ned utvalg. Jeg er egentlig
mest glad når vi kan gjøre konkrete tiltak som betyr noe. Derfor
liker jeg også det statsråden nå sier om at det faktisk er bevilget
mer penger, det synes jeg er bra. Hvis jeg ikke husker veldig feil, satt
nåværende statsråd i helsekomiteen og var med til England, hvor
vi så på hospiceløsningen man hadde der. Jeg er litt usikker, men
jeg tror statsråden var med og så på tilbudene man har der. Jeg
mener at det er spennende ting som jeg gjerne skulle sett at man
også hadde kommet videre med i Norge.
Det er én dag
igjen, og så kommer Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Statsråden
sier at det kan komme noen tiltak, så jeg tenker at jeg skal være
mer spent og se hva som da kommer. Jeg håper at den setningen som står
i Hurdalsplattformen, blir fulgt opp, ikke med flere setninger,
men med flere handlinger som faktisk betyr noe for alle dem som
kommer til å gå bort om ikke lenge – kanskje spesielt for unge og
små barn og deres familier.
Jeg er veldig
glad for at denne interpellasjonen ble fremmet, og jeg synes det
har vært en god runde. Jeg skulle kanskje sett at det var litt flere
fra komiteen som hadde hatt anledning til å være med på den viktige
runden dette er – med tanke på alle de menneskene som dette berører
hver eneste dag, og som er opptatt av denne problemstillingen.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:24:46 ] : La det være sagt veldig
tydelig: Jeg er glad for at den nye regjeringen følger opp det arbeidet
som stortingsmeldingen om lindrende behandling ved livets slutt
la til rette for. Jeg er også glad for at helseministeren er tydelig
på at dette er et område regjeringen ønsker å følge opp videre.
Så er det kanskje den teknikken jeg ofte møter i debatter med helseministeren,
at jeg uttrykker harme hvis jeg påpeker at hun ikke har levert på
ting Stortinget faktisk har vedtatt. Mitt spørsmål om hvorfor man
egentlig ikke har fulgt opp handlingsplanen, handler rett og slett
om at det var et stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen
av stortingsmeldingen. Det viktigste er at ting skjer, og at det
som skjer, gagner godt dem som trenger det, i denne veldig viktige
og alvorlige delen av vår helsetjeneste.
Som sykepleierstudent
jobbet jeg noen ekstravakter på en lindrende enhet på Lillestrøm,
og det ga meg mer læring enn jeg kunne lese i noen fagbok på det
studiet. Det å se på nært hold hva hospicefilosofi innebærer for
å gi pasienter og pårørende den helt nødvendige, helhetlige omsorgen,
har preget meg, og det har også inspirert meg til å jobbe for at
dette er et viktig fagfelt innen helse som vi må løfte, og hvor
vi må gjøre stadig mer. Ordet «flerfaglig» er svært viktig – det
å se hele mennesket, det å møte den som er syk og de pårørende på
en måte som gjør at de føler seg ivaretatt som mennesker, med alle
de helhetlige behov vi har når vi er i en krisefase. Samtidig som
de på Skedsmotun ga svært kompetent helsehjelp, klarte de også å
hjelpe mennesker gjennom denne fasen av livet. Det er derfor jeg
er opptatt av at vi også skal hegne om hospicefilosofien i palliasjon.
Jeg er opptatt av at vi må huske at Hospice Lovisenberg og andre
hospicer klarer å gi en svært god helhetlig tjeneste.
Det skjer veldig
mye godt arbeid også ellers i norsk helsetjeneste. Det finnes mange
dyktige fagfolk i kommunene, i sykehusene og i hjemmetjenestene
som er gode på å lindre og behandle når livet er i ferd med å gå inn
i den mest krevende fasen. Jeg ønsker at etterlatt inntrykk etter
denne debatten skal være at dette er et område vi er opptatt av
tverrpolitisk, at det ikke er noen pekelek om hvem som gjør mest,
og hvem som gjør minst. Det må likevel være lov å etterspørre konkret
hva som følges opp, etter den stortingsmeldingen Stortinget vedtok.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:28:04 ] : Jeg vil også takke for
en god debatt. Engasjementet for temaet var nok større i forrige
periode, da vi først fikk NOU-en og så stortingsmeldingen, men det
betyr jo ikke at det er meldinger og engasjement som er lagt bort.
Vi viderefører det i denne regjeringen og kommer til å la Stortinget
få ta stilling til nye veivalg innen palliasjonsfeltet ganske snart.
Det at vi styrker
den generelle helsetjenesten, står på ingen måte i motsetning til
å styrke palliasjonsfeltet – tvert imot, vil jeg si. At fagfolkene
våre har god kompetanse og kunnskap, er viktig for å gi god omsorg
og helsehjelp ved livets slutt. I oppfølging av stortingsmeldingen
er det etablert flere nye kompetansehevende tiltak. Et eksempel
jeg nevnte i mitt første innlegg, er e-læringskurs i palliasjon
for helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. I tillegg er det viktig
at vi prøver ut nye modeller, og at vi har en hensiktsmessig oppgavedeling,
sånn at det ikke er knyttet til profesjon hvem som kan være til stede
og gi god omsorg ved livets slutt, når kanskje ro og behovene til
pårørende kan være vel så viktig som akkurat hvilke fagfolk som
møter pasienten.
Til Bård Hoksrud:
Vi har også tro på og hjerte for hospicefilosofien. Derfor har vi
tilskuddsordninger hvor de kan søke midler til sine tilbud. Dette
er også tilbud vi ikke skal gå inn og detaljregulere for mye, for
de er basert på en filosofi som har vokst ut fra frivillig engasjement og
et verdigrunnlag hvor det er medmenneskelighet, ro og kanskje andre
ting som bidrar til å gi den helhetlige og gode omsorgen mot livets
slutt.
Vi kommer til
å fortsette å videreutvikle palliasjonsfeltet som fag, men vi kommer
også til å styrke vår felles helsetjeneste sånn at den er rigget
for å kunne ivareta alle typer pasienter i alle aldersgrupper. Jeg
er særlig opptatt av at barnefamiliene som opplever livstruende eller
livsbegrensende sykdom, kan få nødvendig støtte og oppfølging nær
hjemmet. Derfor er jeg glad for at vi sammen med SV har prioritert
å styrke de barnepalliative teamene med opplæring og veiledning
også i den kommunale helsetjenesten, sånn at disse familiene ikke opplever
at det er skott mellom sykehus og kommune i en sårbar fase.
Jeg vil igjen
berømme interpellanten for å ta opp dette viktige temaet.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten
[11:31:02 ]: Då er debatten i sak nr. 5 avslutta.