Presidenten
[13:31:25 ]: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Silje Hjemdal (FrP) [13:31:57 ] (ordfører for saken): I dag
behandler vi et representantforslag om en verifiserbar aldersgrense
for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot
barn. Jeg vil gjerne starte med å takke komiteen for et godt samarbeid,
men vil samtidig understreke at Kristelig Folkeparti ikke har medlem
i komiteen.
Forslagsstillerne
argumenterer for at det kan være en sammenheng mellom bl.a. barn
og unges økende bruk av sosiale medier og en sterk økning i psykisk
uhelse. De viser også til undersøkelser om økning i angst og depresjon
og svakere psykisk helse blant unge. Forslagsstillerne kobler disse
funnene sammen med bruken av sosiale medier, som har økt blant barn
og unge.
De tre forslagene
går bl.a. på at man ønsker en minste aldersgrense på 13 år, som
skal verifiseres med sikker digital registrering og innlogging.
Videre foreslås det at unge under 16 år må ha foreldre eller foresattes
samtykke for bruk av sosiale medier. Til slutt foreslås det at sosiale
medier skal forbys å bruke barns personlige informasjon til anbefaling
om innhold eller reklame.
Komiteen har merket
seg kommentarene til representantforslaget fra barne- og familieministeren,
som ble sendt i brev av 29. september 2023, samt de skriftlige høringsinnspillene
fra bl.a. Forbrukerrådet, Hyperion, Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Redd Barna, stiftelsen Barnevakten og Teknologirådet. Tilbakemeldingene var
veldig gode, og man trakk også fram at det var en rekke problematiske
sider ved disse forslagene, selv om intensjonen var aldri så god.
Jeg viser derfor
til de utdypende merknadene som en samlet komité har skrevet, og
som partiene har vist til, for her er det godt debattert og skrevet
om hvorfor en samlet komité ikke støtter de forslagene som representantene
fra Kristelig Folkeparti har fremmet.
På bakgrunn av
det har også en samlet komité blitt enig om et felles forslag til
vedtak. Med det ønsker jeg å anbefale komiteens tilråding.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:34:52 ] : Å skjerme barn og unge
på digitale flater er noko vi alle er, og bør vere, opptekne av,
for det er jo på sosiale medium dagens barn og unge lever store
delar av sitt sosiale liv. Dette gjev moglegheiter, men det utfordrar
oss òg, det trur eg vi er einige om – særleg når vi veit at sjølve
forretningsmodellen bak sosiale medium ikkje er laga med tanke på
barns beste. I dag er realiteten at det blir samla inn store mengder
data om deg og meg, som igjen blir brukte til å skreddarsy innhald
og reklame.
Vi ønskjer alle
å beskytte barn og unge, og barns sosiale behov og moglegheiter
må òg balanserast mot behovet for privatliv. Samtidig skal dei skjermast
frå skadeleg innhald og vere trygge på nett.
Regjeringa jobbar
i dag langs fleire spor for å sikre ein trygg digital kvardag for
barn og unge. Skjermbrukutvalet og personvernkommisjonen sine anbefalingar er
to viktige grunnlag for det. Det blir jobba med ei stortingsmelding
om trygg digital oppvekst – medan vi står her og pratar – og ein
går gjennom forbrukarvernet til barn i digitale medium. Så det er
mykje arbeid som er på gang.
Barn må beskyttast
på nett, og eg trur heile komiteen deler det same ønsket. Samtidig
stemmer ein samla komité no ned forslaga frå Kristeleg Folkeparti
fordi desse rett og slett ikkje er arbeidde nok med og treffsikre nok
for å hjelpe barn og unge med deira utfordringar i dag.
Eg vil så kort
kommentere nokre av forslaga. Det eine er eit krav om at ein skal
logge inn med BankID på sosiale medium. Det høyrest kanskje fint
og flott ut for å ha ei grense, men i praksis vil eg seie at det
er ei dårleg løysing. Mange har ikkje BankID, og det vil gjelde
oss alle.
Så til forslaget
om åtferdsbasert marknadsføring retta mot barn, som er noko personvernkommisjonen òg
har føreslått, og som det blir arbeidd med. Vi stemmer ned forslaget
frå Kristeleg Folkeparti fordi vi ikkje trur at eit særnorsk forbod
er løysinga på eit så stort problem. Gjennom DSA, forordning om
digitale tenester, som skal implementerast i norsk rett, ligg det
òg eit slikt forbod. Der har regjeringa allereie teke eit tydeleg
standpunkt.
Vårt felles mål
er å skjerme barn og unge og la dei få vere trygge på nett og i
sosiale medium, og det står ein samla komité bak.
Til slutt vil
eg seie at det heller ikkje er enkeltståande tiltak som vil sikre
ein trygg digital kvardag for barn og unge. Vi må jobbe langs fleire
spor for å tryggje barn og unge på nett og i sosiale medium.
Turid Kristensen (H) [13:38:00 ] : Dette er et representantforslag
hvor komiteen er enig i det aller meste, og jeg må si det er bra
at det også kan være tilfellet.
Jeg skal ikke
gjenta det talere før meg her har tatt opp fra denne talerstolen,
men det er én ting jeg har lyst til å trekke fram. Det handler om
hvordan influensere gjennom sosiale medier og også i andre kanaler
påvirker barn og unge.
Jeg er veldig
klar over at jeg åpenbart ikke er i målgruppen til mange av disse
influenserne – de fleste, kanskje – men jeg er mamma, og jeg har
fulgt med mine barn. Jeg møter mange barn og unge som kan fortelle meg
om hvordan dette påvirker dem, fra deres ståsted. Det blir også
hyppig diskutert i mediene. Som folkevalgt er det da vanskelig å
unngå å se de konsekvensene noen av influenserne bidrar til gjennom
sin virksomhet.
Høyre deler intensjonen
til forslagsstillerne om at det er behov for å få på plass en bedre
regulering av denne bransjens bruk av sosiale medier. Forbrukertilsynet griper
inn i noen tilfeller, og det er veldig bra, men det er behov for
bedre oppfølging, sterkere virkemidler og også virkemidler som treffer
dem som står bak influenserne – deres byrå, deres management. Det
er svært store beløp i omløp i denne bransjen, både for influenserne og
for deres byråer. Virkemidlene og reaksjonene som tildeles i dag
når det oppdages brudd, tror jeg dessverre i mange tilfeller er
for svake.
Jeg vil få presisere
at jeg nå ikke snakker om alle influensere, men det er for mange
som ikke bare blir tatt i å bryte de lovene og reguleringene vi
har, men som også har en svært uheldig påvirkning, og som fraskriver
seg det ansvaret de har som forbilder for veldig mange barn og unge.
I kampen for bedre psykisk og fysisk helse for barn og unge må det
kanskje sterkere lut til. Brudd på lover og forskrifter bør kunne
straffes strengere, både økonomisk og gjennom andre sanksjoner.
Dette handler om å beskytte barn og unge fra usunn og i noen tilfeller direkte
skadelig påvirkning. Dette er et arbeid som bør gjøres.
Margrethe Haarr (Sp) [13:40:36 ] : Representantforslaget løfter
en bekymring som jeg tror de fleste politiske partier deler. Vi
ser at flere barn og unge sliter med psykisk uhelse. Samtidig ser
vi også at mobbetallene øker, og vi ser en negativ utvikling knyttet
til økt bruk av ulovlige rusmidler, vold og kriminalitet. Denne
utviklingen må vi ta på alvor, og vi må sette inn tiltak for å bidra
til å sikre barn og unge en best mulig oppvekst.
Vi må likevel
erkjenne at det ikke finnes en enkel løsning på de utfordringene
vi ser at barn og unge har. Vi må vurdere en rekke tiltak innenfor
ulike områder. Det er fordi det ikke er en enkel forklaring på den
utviklingen vi ser, og det er heller ikke kun én årsak til den.
Jeg er glad for
at vi har en regjering som ser de utfordringene, og som jobber med
en rekke tiltak på flere områder. For å nevne det som er mest relevant
for temaet som er løftet i dette representantforslaget, ønsker jeg å
vise til at regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk
helse. Planen inneholder forpliktende og langsiktige tiltak, med
særlig fokus på barn og unge. Regjeringen har i tillegg satt ned
et skjermbrukutvalg som jobber med en stortingsmelding om trygg
digital oppvekst. Her vil regjeringen komme med tiltak knyttet til
barn og unges skjermbruk og personvern på digitale flater, og vil
der vurdere anbefalingene som personvernkommisjonen har foreslått.
Representantforslaget
fremmer forslag som begrenser barn og unges tilgang til sosiale
medier. Intensjonen bak forslagene er uten tvil gode, men vi mener
at forslagene ikke nødvendigvis er de riktige. Flere av forslagene vil
være enkle å omgå, kan gi en falsk trygghet, kan skape digitalt
utenforskap og ikke minst utfordre barns personvern. Komiteen har
også bedt om innspill på forslagene, og de har i liten grad fått
støtte. I tillegg omhandler noen av forslagene tiltak som allerede
er varslet at vil komme.
Jeg vil minne
om at regjeringen snart vil legge fram EUs forordning om digitale
tjenester, som vil ha tiltak som vil sikre barn og unge beskyttelse,
ivareta deres ytringsfrihet og sikre tilgang til informasjon på
digitale flater. Det er derfor ikke nødvendig å sette i gang et
arbeid med et særnorsk forbud, ettersom forordningen om digitale
tjenester også vil kunne gjelde i Norge. Den nye forordningen om
digitale tjenester inneholder et forbud mot atferdsbasert markedsføring
mot barn og unge, og regjeringen har allerede varslet at de ønsker
å støtte et slikt forbud. Derfor har en samlet komité støttet regjeringen
i å gjøre det.
Helt avslutningsvis
ønsker jeg å påpeke at det er en samlet komité som stemmer imot
samtlige forslag som blir fremmet i representantforslaget. Jeg synes
derfor det er i overkant freidig at forslagsstillerne i media framstår som
at de har fått gjennomslag for sine forslag og tar æren for de forbud
som allerede er kjent at vil komme i forordningen om digitale tjenester,
og som regjeringen har varslet at vil komme.
Aram Karim (SV) [13:43:49 ] : For meg er det tydelig at intensjonen
i forslagene fra Kristelig Folkeparti er god, men at de i praksis
bærer med seg store utfordringer som gjør at vi kommer til å stemme
imot dem.
Det ene forslaget
handler om en 13-årsgrense for sosiale medier med krav om registrering
og verifisering av identitet. I dag er det svært få mellom 13 og
18 år som har sikker digital ID. En tilsvarende løsning finnes ikke og
må utvikles fra null. Det er også verdt å nevne at om det skulle
utvikles en løsning for barn for å verifisere sin identitet digitalt,
vil potensialet og konsekvensene av misbruk av barnets digitale
ID åpenbart være et enormt problem. Vi vet i dag at det dessverre
er altfor mange voksne som gir BankID-passordene sine til f.eks.
samboer, og at det kan få store konsekvenser. Derfor må vi legge
til grunn at barn ikke nødvendigvis forstår den store risikoen det
har at andre kan identifisere seg med deres navn digitalt, og at
det kan komme til å få store konsekvenser.
Når det gjelder
forslaget om at foreldre skal bestemme hvorvidt deres barn kan ha
konto på ulike sosiale medier, ser jeg det som et enormt inngrep
i barns privatliv. Konsekvensen av å ha foreldre som sier nei til
at man kan være på sosiale medier, vil også være store for barnets
sosiale liv.
Faren er også
stor for at unge som utsettes for sosial kontroll, kan bli skadelidende
av dette forslaget, for de vil ikke få lov til å be om hjelp eller
til å uttrykke seg på en arena som foreldrene ikke har kontroll
over. Dette er spesielt viktig når vi vet hvor viktig digitale arenaer
er for at barn og unge skal komme i kontakt med hverandre, for kommunikasjonen
i deres hverdag osv.
Jeg har selv vokst
opp i en tid med sosiale medier. Det har vært sentralt i mitt liv.
Det har hatt sine ulemper, men det har definitivt også hatt mange
fordeler og vært en viktig arena for mitt sosiale liv med jevnaldrende.
Barnekonvensjonen
stadfester at barn har rett til privatliv, noe som bl.a. Redd Barna
og Forbrukerrådet har pekt på i debatten om dette. Barn har også
rett til å søke nøytral informasjon uavhengig av hva foreldrene skulle
synes om det. I noen saker kan denne informasjonen være svært viktig
med tanke på barnas identitet. For eksempel kan et barn være nysgjerrig
på egen legning og ønsker kanskje ikke å snakke med familien sin
om det. Da vil sosiale medier være en god plattform for videre undersøkelser
om temaet.
Så vil jeg avslutte
med å si at vi selvfølgelig er enig i at det må gjøres noe med at
teknologigiganter samler inn barns data, og at de reklamerer direkte
til barn. Det er vi helt enig i.
Grunde Almeland (V) [13:46:35 ] (komiteens leder): Den digitale
utviklingen har mange positive følger for barn og unge. Den har
tilrettelagt for tilgang til informasjon, underholdning, læring
og sosialt samvær.
Jeg var nylig
og så den prisbelønte filmen Ibelin på kino, som forteller historien
til gameren Mats Steen, som døde av en muskelsykdom bare 25 år gammel.
Filmen gir oss et unikt innblikk i det rike sosiale livet en digital
spillverden kan skape for den enkelte. Foreldrene til Mats trodde
at sønnen hadde levd et ensomt og isolert liv, men i World of Warcraft
hadde han venner verden over.
Digitaliseringen
har også bidratt til å forsterke rettigheter, som retten til ytringsfrihet
og retten til informasjon. Barn og unge har en informasjonstilgang
vi bare kunne drømme om da jeg vokste opp.
På den andre siden
kommer vi ikke unna at den digitale utviklingen har ført til et
økt press mot barns rett til personvern. Barn er i mange tilfeller
mer sårbare enn voksne på grunn av manglende erfaring, økt impulsivitet
og lavere nivå av konsekvenstenkning. Selv om barn og unge i dag
kan ha høy digital kompetanse, innebærer ikke dette nødvendigvis
kunnskap om hvordan personopplysninger behandles, eller hvorfor
personvern er viktig.
Venstre deler
selvsagt Kristelig Folkepartis bekymring rundt økningen i barn og
ungdoms psykiske uhelse. Vi deler også Kristelig Folkepartis oppfatning
av at barns personvern ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt i
sosiale medier, men vi deler ikke synet på deres forslag til løsninger
i dette Dokument 8-forslaget.
For litt over
et år siden fremmet Venstre en rekke forslag som tok sikte på å
styrke barns personvern på digitale flater. Vi fremmet bl.a. forslag
om å forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn. Hadde det
vært opp til Venstre, hadde det blitt forbudt allerede i fjor. Vi kunne
vedtatt det prinsippet i fjor. Da hadde vi sluppet denne ekstrarunden.
Det hadde vært til barnas beste. Jeg er likevel glad for at vi alle
i dag stemmer for det, selv om man ikke ville stemme for det i fjor.
Venstre har derimot
liten tro på at aldersgrenser i sosiale medier og registrering og
innlogging med BankID e.l. vil være veien å gå for å få bukt med
utfordringene vi står overfor i sosiale medier. Det er få unge mellom
13 og 18 år som har BankID e.l. i dag, og det vil kunne høyne terskelen
for at unge kan bruke sosiale medier. Det er en menneskerett for
unge over 13 år å ha et privatliv, og derfor kan det være problematisk
å kreve samtykke fra foreldre eller foresatte for bruk av sosiale medier
og rett og slett tilgang til sosiale fellesskap.
Venstre ønsker
at barn og unge skal kunne være til stede i sosiale medier og leve
et godt og veldig trygt digitalt liv.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:49:44 ] : Jeg vil takke komiteen
for en grundig innstilling. Selv om en ikke støtter Kristelig Folkepartis
forslag, og jeg for så vidt ikke er enig i all argumentasjonen,
synes jeg iallfall det har blitt jobbet godt med forslagene. Det
synes jeg er bra, og jeg håper at representantforslaget kan være
med på å bearbeide og være et viktig innspill i det arbeidet som
kommer til å bli gjort i departementet videre.
Kristelig Folkepartis
utgangspunkt er, som vi skriver tydelig i representantforslaget,
at forskning viser at det er en tydelig sammenheng mellom bruk av
sosiale medier og psykisk uhelse blant barn og unge, spesielt blant de
yngste og blant jenter. Noen forskningsrapporter og forskere vil
hevde at en ikke er sikker, eller at det er tidlig å konkludere,
men de vil heller ikke utelukke at det er sammenheng mellom sosiale
medier og psykisk uhelse.
Det er psykisk
helse, folkehelse og barn det er snakk om. I nesten alle andre sammenhenger
ville vi vært føre var: Var vi usikre, eller var det noe som tydet
veldig på at det skjedde en veldig økning i uhelse akkurat samtidig med
innføringen av sosiale medier, ikke minst da liker-knappen og bildene
kom, ville vi sagt at her er vi faktisk så usikre at vi må være
føre var, vi må ha noen begrensninger. Derfor mener jeg at vi i
dag virkelig burde vedtatt en høyere terskel for de yngste ungene
som kan være på sosiale medier. Kristelig Folkepartis utgangspunkt
er i forslagene at 13 år skal være en verifiserbar aldersgrense som
ikke skal kunne omgås.
Bare for å presisere
det: Det er veldig tydelig i forslaget at det er BankID e.l., men
vi har ikke hengt oss opp i at det skal være BankID. Jeg ser fra
statsråden at eID kan være på trappene, og at det kan være andre
løsninger. Poenget er at en får en løsning som sikrer at en må være 13 år.
Veldig mange av de sosiale mediene er alderstilpasset, så når en
bruker en feil aldersgrense for å omgå det som er en relativ aldersgrense
i dag på 13 år – hvis en er 10 år og lyver på alderen med noen år
– vil en få tidligere tilgang til det stoffet som er ment for dem
som er eldre.
Utgangspunktet
er at vi må verne om ungene. Det er altfor mye som tyder på at sosiale
medier bidrar til angst, depresjon og spisevegring – det har vi
sett mange tilfeller av – men også at det misbrukes til seksuelle
overgrep, og at det er mange som ender opp med selvmord etter bruk
av sosiale medier. Det må vi ta på stort alvor.
Så må jeg bare
nevne en inkurie – er det ikke det vi sier? Vi har ikke fremmet
forslagene, så vi får ikke votert over dem i dag, men de ville vel
ikke blitt vedtatt uansett. Men jeg er helt overbevist om at dette
vil tvinge seg fram. Land etter land vedtar det. Stater i USA vedtar
det på tvers av partilinjene. Det handler om digital trygghet. Jeg
vet at departementet jobber med en stortingsmelding om digital trygghet,
og jeg håper virkelig at denne tematikken opptar statsråden, og
at en får fortgang i beskyttelse av barn mot sosiale medier og det
som kan misbrukes der.
Statsråd Kjersti Toppe [13:53:02 ] : Eg vil først takka representantane
for forslaget, for eg tenkjer at dette er ein veldig viktig debatt.
Vi kan vera bekymra for både dei positive og dei negative sidene
ved barns nettbruk, men vi ser at dette er noko som vi må jobba
for, korleis vi kan regulera det til barns beste. Intensjonen bak
forslaga trur eg alle kan vera einig i.
Forslagsstillarane
føreslår ei reell 13-årsgrense for sosiale medium. Det med reell
grense trur eg mange kjenner seg igjen i. Vi veit at grensa ikkje
vert respektert, og det er mange unge barn som brukar sosial medium dagleg.
Når det gjeld innlogging med BankID, er det sant at representantane
skriv «eller tilsvarende». Eg viser i svaret mitt til at dette er
det vanskeleg å gjennomføra i Noreg aleine, men at EU-forordninga
om elektronisk identifisering no vert revidert, og da kan dette
verta enklare, sjølv om det òg er viktig å tenkja på at vi skal
vera varsame med å verifisera identifikasjon overalt på nettet.
I dag har jo foreldre høve til å samtykkja til at barn under 13
år kan dela personopplysingar. At teknologiplattformene har eit
stort ansvar når det gjeld upassande innhald, slik komiteen skriv,
er eg òg einig i.
Å heva aldersgrensa
frå 13 til 16 år for samtykke til deling av personopplysningar er
òg eit spørsmål det er god grunn til å debattera. Det er klart at
foreldra har ei viktig rolle i å beskytta barna sine, men når ein
er ungdom og 16 år, gir kravet til sjølvstende, eigne rettar og behov
ein annan diskusjon enn når barnet er yngre. Foreldrekontroll kan
verta ein reiskap for sosial kontroll, og det kan òg for nokon auka
utanforskapet. Så det er mange omsyn å ta her.
Når det gjeld
forbodet mot åtferdsbasert marknadsføring overfor barn, er det eit
veldig flott forslag som regjeringa og eg er heilt einig i. Vi har
allereie tatt standpunkt og varsla at dette er vi for. No kjem det
ei forordning om digitale tenester, der dette vert ein del av det.
Eg har vore tydeleg lenge på at i alle fall denne typen marknadsføring
må verta forbode opp mot barn og unge, for det er veldig skadeleg.
Presidenten
[13:56:06 ]: Det blir replikkordskifte.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:56:19 ] : Jeg takker statsråden
for et godt innlegg. Jeg har sett engasjementet til statsråden tidligere,
og jeg synes det er veldig bra. Så vil jeg bare understreke, ut
fra det som ble sagt i debatten, at jeg også vil takke komiteen
og statsråden for at en går inn for et forbud mot adferdsbasert
markedsføring rettet mot barn og unge. Kristelig Folkepartis forslag
ville gått litt lenger, men jeg er glad for det komiteen og regjeringa
har gjort.
Statsråden har
varslet en stortingsmelding om digital trygghet. Nå er ikke det
nødvendigvis en revolusjon, men det er en gjennomgang av feltet
for å få bedre kunnskap og ikke minst peke ut en vei videre. Vi
har ventet veldig lenge på den meldinga, så mitt første spørsmål
er: Kan statsråden si noe om når den meldinga er ventet?
Statsråd Kjersti Toppe [13:57:05 ] : Ja, vi jobbar med ei stortingsmelding
om den digitale oppveksten til barn, eller det å vera trygg på nett.
No har jo ein annan barne- og familieminister fremja ein strategi
om det same, og den ligg der. Stortingsmeldinga vil òg byggja på og
vera ei vidareføring av den. No er framlegginga av meldinga litt
forseinka, og eg er ikkje heilt sikker på om eg skal seia akkurat
kva tid ho kjem. Ho er litt forseinka, men det er eit høgt prioritert
felt i departementet. Så har det vore ein del ting som har vore
litt krevjande, f.eks. det med personvernet til barn. Det har vore
ein del andre kommisjonar og sånt, så vi må òg samordna ein del
ting i departementet for å få til ei god melding.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:58:07 ] : Jeg takker for svaret.
La meg understreke
at det er dilemmaer her. Det å regulere på nett er et spørsmål i
seg selv, og personvern er et viktig spørsmål. Men som jeg sa i
mitt innlegg, er det også et veldig stort alvor over det jeg mener
er en veldig tydelig sammenheng mellom psykisk uhelse og det som
skjer på sosiale medier, med tanke på hvordan sosiale medier er
skrudd sammen – det er ikke med tanke på barns beste, det er enten
penger bak, eller det er iallfall rettet mot voksne. Det er viktig
at en får fortgang på hvordan en skal klare å ta tak i det.
Til slutt vil
jeg spørre om hvordan statsråden jobber internasjonalt, og hvordan
regjeringa tenker internasjonalt, for det er jo, som hun var inne
på, sånn at dette ikke nødvendigvis er lett å gjøre alene. Jeg ser
at det er mange initiativ i ulike land, der en både ønsker og også
vedtar aldersgrenser. Så Norge kan i hvert fall påvirke og bidra internasjonalt
for at en skal gi plattformene tydelig ansvar, men også til og med
være villig til å sette aldersgrenser.
Statsråd Kjersti Toppe [13:59:03 ] : Eg kan vera veldig einig
i at det er mange dilemma, og eg synest det er vanskeleg å vera
veldig bastant på kva som er dei heilt riktige løysingane. Det kunne
ha vore veldig enkelt å setja klare aldersgrenser, og så gjorde
vi berre det, men det er nokre atterhald, og det er nokre vurderingar,
særleg rundt barn sin eigen rett til personvern og til å vera sjølvstendige
individ – og òg faktisk med tanke på foreldrekontroll, som vi òg
må ta omsyn til.
Vi må jobba internasjonalt,
for det er ikkje rett, eller det vert ikkje bra, viss Noreg berre
har nokon særeigne reglar. Det er ikkje så ofte eg snakkar positivt
om EU, men det som er bra i EU, tar vi imot med opne armar. Her
er det gode reguleringar på gang som vi òg har sagt at absolutt
er viktige, f.eks. dette med marknadsføring, som det er viktig å
få best moglege reglar for.
Presidenten
[14:00:05 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9, og det ringes til votering.
Votering, se tirsdag 5. mars