Stortinget - Møte onsdag den 17. januar 2024

Dato: 17.01.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:26:13]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Marius Arion Nilsen til energiministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 4, fra representanten Alfred Jens Bjørlo til kultur- og likestillingsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Erlend Svardal Bøe (H) []: «Høyre vil styrke rehabiliterings- og habiliteringsområdet. Det handler om at pasientene kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter til å mestre livet. Nå kommer det meldinger fra flere steder i landet om at rehabilitering, habilitering og arbeidsrettet rehabilitering bygges ned. Blant annet i Helse Sør-Øst, der 60 pst. av rehabiliteringen tilbys av ideelle og private, og der ny behovsvurdering vil redusere disse tilbudene betraktelig.

Mener regjeringen det er riktig at behandlingskapasiteten innen rehabilitering og habilitering bygges ned?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kan forsikre om at regjeringen vil sikre gode og likeverdige helsetjenester innen rehabilitering. Rehabilitering kan styrke pasientens evne til mestring, og rehabiliteringstilbud er nødvendig for å møte tjenestebehovet med et økende antall eldre i årene framover.

Jeg svarte representanten Hoksrud for en uke siden på spørsmål om arbeidet med avtaler om rehabiliteringstjenester i Helse sør-øst RHF. I forberedelse av ny anbudskonkurranse har foretaket sagt opp eksisterende avtaler med 29 private leverandører til en verdi av 1 500 mill. kr. Helse sør-øst ønsker å styrke tidlig rehabilitering fordi det er påvist å gi bedre livskvalitet hos pasientene, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mens de mener at rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten sent i forløpet kan reduseres. Helse sør-øst understreker at arbeidet med ny anskaffelse er i startfasen, og at det ikke er tatt endelig stilling til volumet på kjøp av private rehabiliteringstjenester eller hvilke tjenester som skal etterspørres.

Representanten spør om regjeringen mener det er riktig at behandlingskapasiteten innen rehabilitering og habilitering bygges ned. Det er helseregionenes oppgave å sørge for å planlegge for å møte behovet for rehabilitering. Helseregionene må dimensjonere kapasiteten i egne sykehus og inngå avtaler med andre tilbydere. Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene sikrer forsvarlige og gode tjenester innen både rehabilitering og habilitering.

Habiliteringstjenestene gir tilbud til barn og voksne som er født med funksjonsnedsettelser eller fikk sykdom eller skade som barn. I foretaksmøtet i 2022 ba regjeringen de regionale helseforetakene om å følge opp Riksrevisjonens rapport om barn og unge med funksjonsnedsettelser. Riksrevisjonen konkluderte med at det er store forskjeller og utilstrekkelig kapasitet i sykehusenes habiliteringstilbud til barn. Etter dette har Helse sør-øst utarbeidet en fagplan for habilitering for barn, unge og voksne. Den ble vedtatt høsten 2023.

Målet med fagplanen er å gi habiliteringstjenestene et løft og peke på innsatsområder med særlig behov for ressursøkning, tjenesteutvikling og forbedring. De prioriterte tiltakene i perioden 2023–2025 omfatter bl.a. tidlig intensiv behandling av barn, tilbudet til barn med autisme, tilbudet til voksne som har alvorlig følgetilstand av sin funksjonshemming og tilbudet til mennesker med utfordrende atferd. Styret i Helse sør-øst ber om at innsatsområdene i den regionale fagplanen prioriteres, og at forventningene tydeliggjøres overfor helseforetakene i helseregionen.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Statsråden slo fast i sin sykehustale i går at det er statsråden som har det overordnede ansvaret for utvikling av spesialisthelsetjenesten i Norge, og det er bra at en tar det ansvaret. Når det kommer bekymringer fra organisasjoner – fra Norske Kvinners Sanitetsforening, Hovedorganisasjonen Virke, Norsk Revmatikerforbund og flere andre – om at brukere og fagmiljø ikke er godt nok tatt med i den behovsvurderingen som er, må en jo ta det på alvor. Det som er deres største frykt, er at en nå bidrar til å redusere den totale og samlede behandlingskapasiteten innen rehabilitering og habilitering.

Jeg tenker at den bekymringen må også statsråden og regjeringen ta på alvor, så mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir da: Vil statsråden sikre, i den prosessen som nå foregår – ikke bare i Helse sør-øst, men også i resten av landet – at den samlede kapasiteten innen rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ikke går ned?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er hyggelig å høre at representanten Svardal Bøe fikk med seg sykehustalen i går. Hvis representanten Svardal Bøe har interesse – og det mistenker jeg at han har – kan han også lese foretaksprotokollen, for der ble det spesifisert et eget oppdrag på det som handler om å anskaffe rehabiliteringstjenester.

Så vil jeg igjen bare understreke at Helse sør-øst er i startfasen med sin nye anskaffelse, og de har ikke tatt endelig stilling til volum på kjøp av private tjenester.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Den bekymringen som handler om nedbygging av rehabilitering, er ikke bare i Helse sør-øst, men også andre steder i landet, bl.a. i Helse nord, som er mitt eget helseforetak. I forrige uke var jeg på besøk til Områdegeriatrisk tjeneste for Midt-Troms på Finnsnes, som er en spesialisert rehabiliteringspost for eldre mennesker med sammensatt geriatrisk problematikk, som en del av UNN. De har nå seks sengeposter. De har en poliklinikk som bl.a. utreder eldre for demenssykdom, og de bidrar til at eldre kommer seg etter slag eller etter fall. Det er en viktig rehabiliteringspost som nå er foreslått nedlagt, noe som gjør at kommunene blir dårligere rustet til å møte det at det blir flere eldre, og de har nå utredet konsekvensene av det i en egen redegjørelse. Regjeringen har også kuttet bl.a. i trygghetsboliger for eldre i distriktene, og nå kommer det også forslag om kutt i rehabiliteringstjenesten for eldre i distriktene. Hva tenker statsråden om at en kan få mindre rehabilitering for eldre i distriktene, bl.a. i Helse nord, med det forslaget som foreligger?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå er oppdraget til alle helseregionene gitt. Der er det presisert et særskilt oppdrag på det som går på å anskaffe rehabiliteringstjenester, sånn at man ivaretar et desentralt tilbud av den type behandling og oppfølging.

Så til prosessen i Helse nord: Jeg synes det er litt trist at Høyre ikke ser ut til å ta inn over seg den alvorlige situasjonen Helse nord står i. Det å ha et driftsunderskudd på nærmere en halv milliard kroner, og det å ha en så stor andel innleie, gjør at Helse nord er nødt til å se på hvordan de gir tilbud og tjenester i dag. Det er per i dag 30 000 pasienter som venter på nødvendig behandling i Helse nord, og når Høyre ikke mener at vi skal gjøre noen som helst endringer de neste ti årene, er jeg bekymret for pasientene i Nord-Norge. Det som så langt er utredet fra administrasjonen i Helse nord – det har ikke kommet til mitt bord ennå – er et behov for en sterkere kompetanse innen rehabilitering i egne sykehus. Så må man se hva som blir igjen av andre typer tilbud når prosessen i Helse nord har gått sin runde.

Spørsmål 2

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: «Politiet fikk fem nye drapssaker på bordet i løpet av den første uken i år. Flere av ofrene har hatt voldsalarm eller besøksforbud. Stortinget vedtok i 2017 å endre reglene om omvendt voldsalarm og har gjentatte ganger vedtatt at man ønsker endringer, uten at det har blitt fulgt opp med det tempoet alvoret i saken krever. Før jul vedtok Stortinget endelig nye regler, men regjeringen legger opp til ikrafttredelse 1. juli i år.

Hva vil regjeringen gjøre for å sikre voldsutsatte i Norge, og vil man arbeide for en raskere ikrafttredelse?»

Statsråd Emilie Mehl []: Starten på 2024 har vært vond. Det har berørt meg sterkt, og det tror jeg gjelder samtlige, å se hvor mange drap vi har hatt. Jeg har også vært utrolig takknemlig for og imponert over det engasjementet som veldig mange, særlig kvinner, de siste ukene har vist for å synliggjøre utfordringen med vold i nære relasjoner.

Dette er en kamp som det er utrolig viktig at vi tar alvorlig hele tiden, ikke bare i lys av en slik serie med drap som den vi har sett nå, for partnervold er – dessverre – noe som i ytterste konsekvens tar liv. Jeg tror, og vet, at dette er noe mange aktører har jobbet mye med over tid. Samtidig ser vi at vi ikke lykkes helt. Vi er nødt til å gjøre mer, og det skal vi gjøre.

Jeg er glad for at det er Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering som har lagt fram endringer som skal gjøre det mulig å bruke omvendt voldsalarm raskere og oftere. Det tror jeg er en kjempeviktig endring for kvinners trygghet – og for folks trygghet; dette kan også ramme menn. Det er et stort framskritt, som forrige regjering med Høyre m.fl. valgte ikke å komme i mål med.

Jeg er helt enig i at det er viktig at vi får dette ut i praksis så raskt som mulig. Vi fikk jo disse lovendringene like før jul, og det er mitt klare ønske og mål å få det til. Jeg vet også at engasjementet hos politiet og de andre som skal være med på dette, er stort. Derfor har vi sagt at vi gjør alt vi kan for å få det til så raskt som mulig før påske. Så har vi tatt et forbehold, fordi vi ikke ønsker å skape forventninger det ikke er grunnlag for, om at det skal være mulig i hvert fall til sommeren. Det er praktiske grunner til at det tar noe tid å omsette et lovvedtak som Stortinget har gjort, og få det ut i praksis. Jeg har i hvert fall tro på at det skal skje så fort som det går.

Så vil jeg legge til at vi gjør mange ting for å sikre voldsutsatte bedre. Vi la også i desember fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. Den inneholder over 100 tiltak under 9 departementer, for vi må ha innsats på et bredt område i samfunnet hvis vi skal lykkes her. Det handler om både forebygging, det å avdekke pågående partnervold, det å hjelpe folk ut av situasjonen og ikke minst det å ivareta ofre som har kommet seg ut, eller som står i en veldig vanskelig situasjon. Vi ønsker også helt spesifikt å etablere RISK-enheter i alle politidistrikter. Det er en modell som har vært veldig god i politiet i Oslo, og jeg mener det må på plass i hele Norge.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg takker for ministerens svar.

Jeg er veldig glad for at regjeringen girer opp tempoet i dette arbeidet, for jeg er helt enig i at det skjedde ganske lite mens Høyre satt med makten, til tross for at Stortinget hadde fattet en rekke vedtak. Omvendt voldsalarm redder liv, og jeg er glad for at vi har høye ambisjoner, som storting og som regjering, om å få dette raskt på plass. Men når omvendt voldsalarm skal rulles ut i betydelig større omfang enn i dag, vil det være nødvendig å gå til innkjøp av utstyr eller styrke det materiellet man bruker. Har politiet de midlene de trenger? Vil det være tilstrekkelig med materiell for å rulle dette ut i den skalaen man nå ønsker?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vet at flere fotlenker som skal brukes, er i bestilling eller er levert for å øke kapasiteten på dette i politidistriktene. Det er også viktig at det er flere folk som jobber med det. Dette er jo et nytt regelverk. Det at politiet og påtalemyndigheten nå selv skal kunne ilegge en omvendt voldsalarm umiddelbart, er en forskjell fra tidligere, hvor man har måttet vente ganske lenge på en domstolsbehandling som en del av en straffesak. Det gjør også at det er flere og nye personer som må lære seg detaljene i dette regelverket for å kunne vurdere om vilkårene er til stede.

Vi har satt av ressurser til dette gjennom opptrappingsplanen som vi la fram. Den var finansiert i budsjettet før jul. Vi jobber også hele tiden med å møte en krevende økonomisk situasjon i politiet. Selv om det er krevende for politiet nå, er det viktig for oss at vold og overgrep er blant de sakene som prioriteres høyest.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Stortinget vedtok som sagt nylig endringer i reglene for omvendt voldsalarm, og det har den siste tiden blitt løftet en usikkerhet rundt reglene for utilregnelige lovbrytere. Det vil jo framstå som urimelig dersom personer som utsettes for handlinger begått av utilregnelige lovbrytere, skal ha dårligere beskyttelse enn ofre for tilregnelige lovbrytere. For offeret vil begge handlinger oppleves like ille, og behovet for tiltak som kan beskytte og forebygge, er like stort. Vil ministeren presisere at personer som mangler skyldevne på grunn av utilregnelighet, kan ilegges omvendt voldsalarm?

Statsråd Emilie Mehl []: Detaljene i det spørsmålet er jeg nødt til å komme tilbake til, men på generelt grunnlag vil jeg si at det kan være veldig vanskelig, det kan være frustrerende, det kan være vondt og framstå uforståelig, tror jeg, når man vet at kriminalitet har skjedd, eller man tror det kan komme til å skje, og det ikke er noen å klandre i strafferettslig forstand fordi lovbryteren ikke har skyldevne. Vi har den utilregnelighetsmodellen vi har, fordi vi som samfunn mener det er prinsipielt riktig. Det er jeg glad for. Akkurat hvordan det slår ut i forhold til eventuell bruk av omvendt voldsalarm, må vi komme tilbake til.

Spørsmål 3

Fra representanten Marius Arion Nilsen til energiministeren:

«Helt siden strømpriskrisen startet har vi hatt tilnærmet europeiske priser i Norge, hvor Sør-Norge, som er tettest tilknyttet kontinentet, har hatt de desidert høyeste prisene. Samtidig har regjeringen forsvart dagens system med storstilt krafteksport og storstilt prisimport.

Kan statsråden gjøre rede for hvordan det gikk til at Norge har gått fra å ha blant Europas laveste strømpriser i tiår etter tiår, til tidvis å ha Europas høyeste strømpriser – på regjeringen Støres vakt?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 4

Fra representanten Alfred Jens Bjørlo til kultur- og likestillingsministeren:

«Nynorskhuset i Førde i Vestland er Noregs leiande nynorske medie- og kulturhus. NRK er per i dag ein sentral aktør i Nynorskhuset, med både eit stort og variert redaksjonelt miljø i NRK Vestland og Nynorsk mediesenter, som er NRK sitt viktigaste fagmiljø for å lære opp nynorskbrukande journalistar for radio, TV, nett og sosiale media.

Kva vil statsråden gjere for å ta vare på og styrke NRK sitt nynorske fagmiljø i Førde, og er statsråden samd med ordføraren i Sunnfjord om at vi no ser starten på ei nedbygging av dette fagmiljøet?»

Presidenten []: Spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Den ordinære spørretimen er dermed omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel