Anna Molberg (H) [11:15:41]: Det var optimistisk fra statsråden. Jeg ser nå at regjeringen har avgrenset mulighetene for innleie i arrangementsbransjen ganske kraftig, også i det forslaget som ble sendt på høring. Hvis det som ble sendt på høring, blir reglene, er det ganske mange som fremdeles vil slite. Aktivitetsnivået i denne sektoren svinger fra dag til dag. Det ligger litt i sakens natur i arrangementsbransjen – Bruce Springsteen har ikke konsert fast hver mandag i uken her i Norge. Administrerende direktør i Olavshallen i Trondheim, Ann Elisabeth Wedø, sier rett ut til oss at hvis hun ikke får leid inn fast ansatte gjennom bemanningsbyråer, men heller må øke grunnbemanningen, må hun permittere disse igjen i ti måneder av året. Det er litt absurd når hele målet til regjeringen er flere faste ansettelser. Hva tenker statsråden om denne typen innspill som vi får fra bl.a. Olavshallen?

Statsråd Tonje Brenna [11:16:39]: Jeg er enig med representanten i at det å gjennomføre arrangementer egentlig er ganske komplekse operasjoner. Vi trenger de som jobber med logistikk og teknikk. Vi trenger mat og drikke. Vi trenger kulturutøvere og veldig mange andre yrkesgrupper for å få gode arrangementer. Jeg er opptatt av at i framtiden i Norge skal vi også ha gode arrangementer. Vi har fantastisk flinke konsertarrangører og andre, både frivillige og profesjonelle, som gjør en enorm innsats, veldig sesongvariert, for at alle vi andre skal få mulighet til å få gode kulturopplevelser. De skal få mulighet til å drive godt i Norge i framtiden.

Så er jo poenget med en høring å få innspill og tilbakemeldinger. Jeg er opptatt av at vi klarer to ting på en gang, både å ha et godt, ryddig og anstendig arbeidsliv, hvor målet er tryggest mulig forhold for de ansatte, og samtidig ha den fleksibiliteten som trengs i en bransje som skal gjennomføre gode arrangementer, ofte midlertidig, fordi de reiser f.eks. fra sted til sted på turné. Vi må finne en løsning som forener disse to hensynene.

Anna Molberg (H) [11:17:41]: Jeg har egentlig store problemer med å forstå hvordan det kan være en bedre løsning å øke grunnbemanningen dersom det uansett ender med permitteringer. Så jeg håper statsråden tar det godt i betraktning når de nye reglene for arrangementsbransjen legges fram. Jeg har også problemer med å forstå hvorfor det kun er rigg- og scenearbeidere som foreslås unntatt i det som nå har vært på høring, for det hjelper veldig lite når det er ganske mange andre yrkesgrupper som bidrar til å få et arrangement til å gå rundt.

Jeg er også bekymret for at vilkåret om enkeltstående arrangement rett og slett blir for snevert, og at det er ganske mange helårsarrangører som vil falle utenfor det viktige unntaket som vi venter på. Spørsmålet er egentlig bare om statsråden kan berolige en bekymret politiker med at disse problemstillingene blir tatt hensyn til når de nå utformer de nye reglene.

Statsråd Tonje Brenna [11:18:40]: Undertegnede er både en ivrig konsertentusiast og opptatt av å være effektiv, og jeg har egentlig lyst til å svare ut alt det representanten nå spør om. Så er min jobb å legge fram dette på en helhetlig og god måte. Jeg kan bekrefte at jeg er opptatt av de samme tingene som representanten peker på, og som for øvrig veldig mange av dem som har uttalt seg i høringen, også har vært opptatt av, nemlig at vi må anerkjenne fullt ut at det å gjennomføre en konsert eller festival eller en annen form for kulturarrangement er en kompleks operasjon som krever ulike typer yrkesgrupper som jobber på ulike måter, og som må hensyntas, bl.a. gjennom at mange av dem er midlertidig på et fysisk sted, f.eks. fordi man er på turné eller gjennomfører en festival. Dette skal vi gjøre på en god og ordentlig måte som sørger for at vi kan ha gode arrangementer i Norge i framtiden og samtidig ta godt vare på arbeidstakere, som skal ha anstendige forhold på jobb.

Rasmus Hansson (MDG) [11:23:43]: Takk for et langt og på mange måter lovende svar.

Statsråden har på en god måte ofte argumentert mot for mye subsidier til grønn satsing med en standardbegrunnelse om negative konsekvenser av en overdreven subsidiebruk.

Som statsråden nettopp var inne på, er det sånn at i ly av mange andre lands lojale begrensning av egen subsidiepolitikk har Kina stjålet veldig mye av verdensmarkedet for grønne produkter. Resultatet av det er det vi nå snakker om, at akkurat mens regjeringen vil satse mer på sol, ryker norsk solcelleindustri, som har vært stor og god.

USAs og EUs svar på dette har vært så stor støtte at de klarer å berge og bygge opp egen industri. Så med all respekt for subsidieproblematikken – hva er det som gjør det sannsynlig at Norge nå kan bygge opp igjen en solindustri som andre land satser mye mer på å støtte?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:24:49]: Det er at vi har verdensledende produksjonsteknologi, kompetansemiljøer og flere tiårs erfaring som Europa trenger. Det er ikke bare–bare å starte opp inngått produksjon, avansert silisiumproduksjon eller produksjon av avanserte wafere. Her er Norge helt ledende. Det vet Europa.

Det er ikke sånn at vi ikke bistår gjennom virkemiddelapparatet. I NorSun i Årdal er Nysnø den største eieren, og Nysnø er deg og meg og alle andre skattebetalere i Norge. Selskapet har fått over 120 mill. kr i tilskudd de siste årene og over 242 mill. kr i lån og garantier. EUs innovasjonsfond bevilget også i fjor sommer flere hundre millioner kroner i støtte til selskapet for å bygge ut produksjonskapasitet. Så her bruker vi hele virkemiddelapparatet, og det mobiliseres privat kapital. Problemet er at når det ikke er etterspørsel i Europa etter europeiskprodusert fordi et annet land egentlig har ødelagt dette markedet, må vi igjen finne felleseuropeiske løsninger. Vi kan ikke produsere paneler for lager. Det blir ikke lønnsom næringsutvikling over tid.

Rasmus Hansson (MDG) [11:25:51]: Problemstillingen er, som statsråden påpeker, at tross gode intensjoner og støtteordninger går det helt feil vei med den eksisterende norske solcelleindustrien. Og selv om kompetansen er høy og teknologien er god, hjelper ikke det når disse bedriftene blir stengt ned.

Som statsråden var inne på, er det mange andre, inklusiv EU, som satser betydelig på solcelleindustri. Kunne statsråden utdype litt mer om hvordan Norge vil følge opp initiativet overfor den europeiske solsatsingen på å bygge en felles verdikjede for sol i Europa?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:26:36]: Ja, det gjør jeg med glede, for jeg mener det er det diskusjonen bør handle om. Her har vi felles interesser i å bygge og ta vare på og styrke denne verdikjeden i Norge.

Norge er nå invitert inn som permanent medlem i den europeiske solalliansen på ministernivå, og vi var allerede med i den europeiske batterialliansen. Jeg vet ikke om andre ikke-EU-medlemsland som er med der. Der har Norge målbåret de samme argumentene jeg nå har kommet med og forklart. Vi har dette høyt på agendaen i industripartnerskapet både med EU, med Tyskland og det som etter hvert nå blir inngått med Frankrike. Og vi må se på europeisk stimulans av etterspørsel.

Hvis Europa mener alvor med de ambisjonene jeg innledet med, vil det bety å bygge opp en betydelig produksjonskapasitet i Europa, og da må også Europa, de viktigste landene, Kommisjonen, også lage virkemidler som gjør at man forplikter seg til å kjøpe europeiskprodusert. Det skal Norge jobbe sammen med dem om i tett samarbeid med norsk industri. Jeg har håp og ambisjoner om at vi skal lykkes med dette.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:29:44]: Eit samrøystes fylkesting, alle kommunane, alt av næringsliv og befolkninga elles i fylket har i årevis prioritert eksportvegen E136 Ålesund–Dombås og E39 Veibust–Blindheim–Moa. Statens vegvesen gjev blaffen i dette og legg fram såkalla faglege råd til samferdselsministeren – og skal framleis byggje Møreaksen til 2 292 bilar i døgnet over Romsdalsfjorden. Dei har altså skrota både E136 frå Moa til Vestnes og E39 – dødsvegen – gjennom Blindheimstunnelen, som elles er ein av eittløpstunnelane med høgast trafikk, på over 20 000 bilar i døgnet.

Kan samferdselsministeren forklare kva fagleg grunnlag dette er basert på? Statsråden må då ha såpass oversikt over eigne etatar at han faktisk kan svare på kva faglege vurderingar dette er?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:30:35]: Som representanten er kjent med, består politikk av både faglige råd og utredninger som et grunnlag, og av politiske prioriteringer, og begge deler er viktig.

Så er det, som representanten påpekte, brukt en del penger på planlegging av Møreaksen, over 500 mill. kr – 370 mill. kr i den perioden da Fremskrittspartiet hadde samferdselsministeren. Det må jo være en grunn til at Fremskrittspartiet har vært ivrig etter å sette i gang planprosesser for Møreaksen, historisk sett. Jeg kjenner ikke forhistorien der, men jeg konstaterer at det er et faktum.

Så er det viktig å gjenta at Møreaksen, i likhet med andre prosjekter som ikke er startet opp, vil bli vurdert på nytt gjennom NTP-en, og det kommer vi til å synliggjøre når vi legger fram ny Nasjonal transportplan.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:31:27]: Heldigvis tok Framstegspartiet til vettet i 2017 og endra meining, som gjorde at vi gjekk mot Møreaksen. La no det liggje.

I 2023 er det igjen skyhøge dødstal på norske vegar, 118 er trafikkdrepne. Når det gjeld tiltak frå statsråden, har ein frå 2021 peika på NTP. I 2022 er det peika på NTP. I 2023 er det peika på at det skal kome i NTP, og ein har òg, sannsynlegvis, gjeve styringssignal til Vegvesenet som skal kome med dei faglege råda i forhold til NTP. Dei faglege råda frå Statens vegvesen i Møre og Romsdal er å ta E39 Veibust–Blindheim–Moa heilt ut av Nasjonal transportplan dei neste tolv åra.

Då er mitt spørsmål: Har statsråden tenkt å snart gå imot desse faglege råda som seier nei til å gjere noko med desse dødsvegane, og faktisk gjere noko med talet på drepne i trafikken? Vil han snart begynne å gå imot desse såkalla faglege råda?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:32:31]: Når vi skal lage ny Nasjonal transportplan, som vi holder på med nå, vil det være basert på faglige råd og anbefalinger, men det vil også være politiske vurderinger av hvilke prosjekter som vi i så måte velger å legge fram. Det er ikke noe nytt. Det skjer i alle sammenhenger. Alle regjeringer har gjort det til enhver tid, og det kommer også vi til å gjøre.

Det er ikke sånn, mener jeg, at man må ta som utgangspunkt at man har som ambisjon å overprøve faglige tilrådinger, men man kan gjøre andre vurderinger. Det mener jeg at enhver statsråd bør gjøre – og også Stortinget være med på – i denne sammenhengen.

Så må jeg bare gjenta enda flere ganger, for det blir ikke mer sant når representanten sier her i salen at vi ikke har gjort noen ting og bare peker på NTP. Som representanten vet utmerket godt, har vi styrket drifts- og vedlikeholdsbudsjettene gjentatte ganger siden vi tiltrådte, og vi har gjort grep for å bidra til økt trafikksikkerhet i Norge. Vi er også åpne for å bruke automatisk trafikkontroll. Det var jo ikke Fremskrittspartiet tilhenger av, og det var selvfølgelig ikke spesielt kostnadseffektivt for å ta ned ulykker.

Roy Steffensen (FrP) [11:36:40]: Til det siste som statsråden tar opp, vil jeg minne om at det var en ordning som Fremskrittspartiet i regjering innførte, og som Arbeiderpartiet stemte imot. Men det er sikkert flott å stå her og skryte av tiltaket nå.

Ellers registrerer jeg at statsråden «har forståelse», sier at «det er dyrt» og er opptatt av å holde det på lavest mulig nivå, men jeg opplever ikke at jeg får noe svar på spørsmålet om han føler ansvar og forpliktelse for å prøve å redusere prisene.

Jeg lurer på: Er det sånn at folk som bruker Ryfast-tunnelen, må belage seg på at det er disse prisene som nå skal gjelde, eller er regjeringen opptatt av å forsøke å få til løsninger som sørger for reduserte kostnader, enten i form av økt statlig andel, økt rabatt for pendlere eller andre tiltak? Jobbes det med konkrete tiltak for å redusere bompengebelastningen for brukerne av Ryfast?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:37:37]: Det er riktig, som representanten sier, at denne ordningen kom på Fremskrittspartiets vakt, men det er nå sånn at vi også har fremmet noen statsbudsjett med denne ordningen som en del av helheten. Det er viktig å understreke.

Når det gjelder dette prosjektet, som alle andre bompengefinansierte prosjekter i Norge, er det basert på lokalpolitisk vilje og også en vurdering av hva slags kostnader man er villig til å legge på trafikantene i prosjektet. Her har man et prosjekt som ligger omtrent på det kostnadsnivået som i sin tid ble foreskrevet. Som representanten er godt kjent med, har det vært betydelig prisvekst siden 2012, og disse satsene ligger om lag på det nivået.

Så har man nå etter en del diskusjon kommet fram til en mer rettferdig byrdefordeling mellom elbilister og de som kjører ordinære bensin- og dieselbiler, og det tror jeg kanskje også er et gode i en sammenheng som dette. Det gjør at man i så måte ikke får en urimelig høy belastning for dem som kjører bensin- og dieselbiler.

Roy Steffensen (FrP) [11:38:38]: Jeg oppfatter ikke noen signaler om at det jobbes for å redusere bompengebelastningen. Det er litt rart. «Ryfast har blitt for dyrt, og det tar jeg tak i.» Det var overskriften i et debattinnlegg i Aftenbladet 4. januar i år skrevet av Hadia Tajik. Hun skriver:

«Jeg tok opp prisnivået på Ryfast-passeringene i forbindelse med årsmøtet til Rogaland Arbeiderparti i fjor, og har flere ganger tatt det opp med regjeringens representanter.»

Da lurer jeg på: Forstår ikke samferdselsministeren hva Tajik forsøker å ta opp, eller er samferdselsministeren rett og slett uenig med Tajik i at prisnivået er for høyt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:39:18]: Jeg har nettopp beskrevet at her har det vært en pågående prosess som har medført endringer i byrdefordelingen mellom de ulike brukergruppene. Det man har kommet fram til nå, er en løsning som gjør at elbilistene betaler noe mer, og de som bruker bensin- og dieselbiler, betaler noe mindre – altså en bedre byrdefordeling mellom ulike typer bilsegmenter. Det mener jeg er bra.

Det ligger ingen umiddelbare planer her om å gjøre konkrete grep for å redusere belastningen i én bompengeordning i Norge. Det er sånn at når man har lagt fram en bompengeproposisjon med noen forutsetninger, og Stortinget har sluttet seg til det, er det det som i utgangspunktet gjelder. Det er det som gjelder også i dette prosjektet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:43:27]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Dette er kjempeviktig. Vi har dessverre sett den siste tiden at det har vært begått grove handlinger og voldskriminalitet mot mennesker av svært syke personer som egentlig burde ha vært innlagt. Statsråden har et ansvar for å sørge for at vi får flere døgnplasser og ha bedre kapasitet til faktisk å hjelpe svært syke mennesker. Jeg opplever at det nå er sprengt, man klarer ikke å få plass. Regjeringen har sagt at man skal stoppe nedbyggingen, men det må jo være en ambisjon at man skal bygge flere plasser for å sikre at mennesker som er til fare for seg selv og andre, ikke går fritt rundt i samfunnet, men faktisk får den plassen, behandlingen og hjelpen de trenger.

Jeg vil utfordre statsråden, for jeg mener at hun før hun ble statsråd, var tydelig på at hun mente at de endringene som ble gjort i 2017, burde ha vært reversert til slik de var før 2019, da de nye reglene trådte i kraft. Mener statsråden fortsatt det, eller er hun nå overbevist om at det utvalget har kommet med, er det som er det rette?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:44:30]: Jeg vil følge opp utvalgets anbefalinger, men grunnen til at jeg satte ned dette utvalget, er at jeg har bekymringer for om personer mottar nødvendig helsehjelp, og om deres pårørende opplever at de får tilgang til den helsehjelpen de kunne hatt nytte av. Den lovendringen som ble gjennomført, ble lagt fram av regjeringen med Fremskrittspartiet og Høyre, og det var usikkerhet da saken gikk gjennom i Stortinget. Jeg er glad for at utvalget nå har sett helhetlig på dette, og de anbefaler både lovendring og endring av praksis, så det skal vi følge opp.

Bård Hoksrud (FrP) [11:45:09]: I tillegg til dette får jeg også bekymringsmeldinger om pleie- og omsorgssektoren fra pårørende til personer som åpenbart ikke kan ta ansvar for verken egen helse eller eget liv, som opplever at helsepersonellet, kommunene og spesialisthelsetjenesten sier at man ikke kan gjøre noe, og at disse personene faller mellom stolene. Det mener jeg er alvorlig, spesielt med bakgrunn i at samtykkekompetansen for den enkelte er styrket. Det har svekket muligheten til faktisk å hjelpe mennesker som har et stort behov for å få hjelp, men som altså ikke får det, og vi ser at resultatet – dessverre – er at man begår handlinger som man ikke skulle ha begått.

Det er der jeg vil utfordre statsråden. Det hjelper ikke å si at man bare vurderer og ser på dette. Når kan vi forvente at vi faktisk kommer til å få noe konkret fra statsråden som vi kan få behandle, nettopp for å ivareta både dem som er alvorlig syke og trenger behandling, og ikke minst samfunnet og den enkelte rundt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:46:15]: Som jeg sa i svaret mitt, har utvalgets anbefalinger vært på alminnelig høring i høst. Det betyr at de er hørt, og at departementet nå jobber med å oppsummere høringssvarene og ta stilling til hvordan vi skal følge opp dette med en proposisjon til Stortinget. Så det har vi tenkt å gjennomføre.

Bård Hoksrud (FrP) [11:49:35]: Min klare bekymring og frykt er i hvert fall at dette egentlig handler om å spare penger og ikke noe annet fra Helse sør-øst.

Under debatten om Helse- og omsorgsdepartementets budsjett før jul uttrykte statsråden bekymring for arbeidsrettet rehabilitering. Ved nyttår feiret det ideelle rehabiliteringssenteret AiR i Vinje at man har hatt 25 000 deltakere i de forskjellige programmene. Det er fantastisk. Dette er tilbud som har hjulpet mange mennesker som har slitt med helseplager, og som derfor er i ferd med å falle ut av arbeidslivet, men på bakgrunn av tilbudet på AiR har mange – faktisk 80 pst. – klart å få hjelp og komme seg tilbake i jobb. De fleste har fått en kraftig forbedring av livskvaliteten. Nå står dette viktige tilbudet i fare for å kunne bli kraftig redusert eller bli borte. Jeg frykter at dette vil kunne bidra til å splitte opp fagmiljøer og ramme pasientene.

Kan statsråden garantere at pasientene ikke blir skadelidende, og er statsråden enig i at disse tilbudene er så unike at det er viktig å sikre solide fag- og kompetansemiljøer for å gi best mulig tilbud til pasientene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:50:39]: Jeg mener at det er viktig å se til den kunnskapen vi har. Forskningen viser i stadig tydeligere grad at tidlig rehabiliteringsinnsats gir gevinster for pasientenes livskvalitet, og det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Jeg synes det er ganske underlig. Når man gjør endringer som handler om å bruke fellesskapets ressurser bedre, til beste for pasientene, basert på forskning og det vi vet om pasientenes utbytte av behandlingen, synes jeg det er merkelig at representanten Hoksrud stiller seg imot. Det er tross alt fellesskapets midler. Fremskrittspartiet pleier ofte å snakke om at det er skattebetalernes penger. Når forskningen sier at vi må bruke disse pengene annerledes for at pasientene skal få et bedre utkomme, er jeg for det.

Dette er som sagt en anskaffelse som er i startfasen, og det er ikke tatt stilling til verken volum eller hvilke tjenester som skal etterspørres.

Bård Hoksrud (FrP) [11:51:45]: Det er spesielt å høre på statsråden når man har 80 pst. suksessrate ved å være på AiR på Rauland.

Jeg observerer også en trend hvor etterspørsel etter sengekapasitet f.eks. når det gjelder spiseforstyrrelser, i anbudene nå ser ut til å være synkende over tid, når anbudskonkurranse utlyses, på tross av at behovene øker kraftig. I dagens konkurransegrunnlag har man et belegg på 17,8 plasser i Helse sør-øst, mens det i den nye anbudskonkurransen er nedjustert til 17.

Hvordan vil statsråden gjøre noe med denne trenden og sikre at sengekapasiteten samsvarer med den reelle økningen i behovet for psykisk helsevern, hvor vi ser det er kraftig økning innenfor spiseforstyrrelser? Det er mange flere som trenger behandling nå, og da er vel ikke svaret fra Helse sør-øst å redusere behandlingskapasiteten. Det burde være å øke kapasiteten, sånn at flere får hjelp raskere, nettopp med bakgrunn i det statsråden sa om at tidlig innsats er viktig innenfor rehabilitering. Jeg tror det ikke minst også innenfor spiseforstyrrelser er viktig å komme raskt i gang med behandling.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:52:50]: Jeg har svart representanten Hoksrud på et skriftlig spørsmål om anbudskonkurranse for rehabiliteringstjenester, hvor Helse sør-øst forbereder et nytt kjøp, basert på forskningen og hva den viser med tanke på pasientenes nytte av hvordan vi innretter rehabiliteringen.

Jeg skulle gjerne svart på det anbudet representanten Hoksrud viste til, men jeg må bare innrømme at jeg ikke fikk med meg hvilket anbud det var, om spiseforstyrrelser. Det må være anbud som er knyttet til psykisk helsevern, så det må jeg bare komme tilbake til.

Seher Aydar (R) [11:56:50]: I går dro heldigvis styret i nødbremsen, og styrelederen måtte gi seg. Det viser at et flertall i styret har valgt å lytte til bekymringene fra ansatte, tillitsvalgte og ikke minst lokalbefolkningen. Spørsmålet mitt handler egentlig ikke om det er behov for å gjøre noe med strukturer og organisering. Spørsmålet mitt er om helseministeren kan garantere og være tydelig på at ingen akutt- eller fødetilbud i Helse nord skal bli lagt ned. Det handler ikke om hva styret i Helse nord etter hvert foreslår. Det handler om hva regjeringens standpunkt er, og hva den tydelige beskjeden fra helseministeren er. Det handler om at den usikkerheten og utryggheten som befolkningen i Nord-Norge og de ansatte ble utsatt for, ikke skal gjenta seg, for det skaper frykt, og det skaper også usikkerhet for det helsepersonellet som vi trenger, som skal bosette seg og forhåpentligvis arbeide ved sykehusene i Helse nord.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:57:54]: Det som er viktig for pasientene i nord, er at noen tar ansvar for sykehustilbudet deres. Nå øker antall fristbrudd, og nå øker ventetiden. Det gir det vi kaller prognosetap for den enkelte pasient. Vi kan ikke ha det sånn i Nord-Norge at noen fagfolk er fast ansatt, de forhandler solidarisk om sine betingelser, sin arbeidstid og sin lønn, mens dem de går på jobb sammen med, er innleid av et dyrt vikarbyrå. Det vil ikke gi den kvaliteten og pasientsikkerheten som pasientene i Nord-Norge har like stor rett på som de som bor i Oslo, hvor det er bedre tilgang på fagfolk.

Det er greit å si at man er for omstillingen, men jeg har ikke hørt at partiet Rødt er for et eneste forslag til endringer. Hvis man anerkjenner behovet for omstilling, er man velkommen til å foreslå endringer som kan ivareta pasientene.

Seher Aydar (R) [11:58:58]: Det er en ansvarsfraskrivelse som vi ser gang på gang, og ansvaret skal alltid tilskrives noen andre enn helseministeren.

Det er ingen tvil om at Rødt mener at utviklingen som har vært når det gjelder innleie, er feil vei å gå. Det har vi også fremmet flere forslag om på Stortinget, men som bl.a. Arbeiderpartiet dessverre har stemt imot. Det er behov for heller å stille spørsmål om hvordan vi både rekrutterer og beholder helsepersonell og gode arbeidsvilkår. Det at våre sykehus er gode arbeidsgivere, er en veldig viktig del av det. Til det har også de ansattes organisasjoner, fagforeningene, kommet med mange gode forslag, som det bare er å lytte til.

Jeg må understreke at det jeg spør om, er om folket i Lofoten eller Narvik skal miste akuttberedskapen, om de skal miste fødeavdelinger. Det er det som var spørsmålet. I akuttmedisin er tid og avstand helt avgjørende. Så kan helseministeren snakke rundt det som hun vil, men det er det konkrete spørsmålet: Kan alle i Nord-Norge være sikre på at de ikke mister akuttfunksjoner og fødeavdelinger?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:00:02]: Jeg tror representanten Seher Aydar snur dette litt på hodet. Helseministeren har gitt et oppdrag til Helse nord om å ivareta pasientene på kort og lang sikt (...).

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:00:28]: Jeg tror vi kan slå fast at det fungerer.

Det oppdraget er gitt for å ta det ansvaret Stortinget har gitt meg, og som jeg synes representanten Seher Aydar overser når hun ikke klarer å foreslå en eneste løsning for det som har blitt en formidabel utfordring i Nord-Norge. En halv milliard i underskudd i 2023 blir fort én milliard neste år. Når de ikke har tilgang på fagfolk, må man være villig til å se på endringer, og representanten Seher Aydar og partiet Rødt er velkommen til å komme med sine forslag.

Geir Jørgensen (R) [12:04:20]: Det hører med til historien at dette spørsmålet er sendt inn før styremøtet i Helse nord i går. Kortversjonen av det lange møtet er at det kom forslag om å ikke sende på høring de mest dramatiske pakkene, 1, 2 og 3, og møtet endte med at styrelederen trakk hele saken.

Spørsmålet til statsråden er: Var det på noe tidspunkt i går under styremøtet i Helse nord kontakt mellom Helsedepartementet, statsråden eller andre og styret i Helse nord eller direktøren?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:05:07]: Det var det ikke. Etter styremøtet deltok jeg i Dagsnytt 18 sammen med styrelederen. Det var ikke en samtale mellom oss, men det var en intervjusituasjon. Så vil jeg bare presisere for protokollens skyld at det var administrerende direktør som trakk saken hun hadde lagt fram for styret.

Det er utfordringer i Nord-Norge, og representanter fra den nordlige landsdelen står nok fremst i køen med vilje og ønske om å løse dem. Mellom 1995 og 2022 sank fødselstallene i Nord-Norge med over 40 pst. Det gjør at behovet for helsehjelp endrer seg. Mitt ansvar som helseminister er å sikre at vi har riktig kompetanse, sånn at vi ikke har en helsetjeneste med en annen kvalitet og med dårligere prognoser for pasientene i nord sammenlignet med de andre regionene.

Geir Jørgensen (R) [12:06:18]: Så langt jeg kjenner mine medborgere fra nord, har de på ingen måte tenkt å slutte å føde, verken i Lofoten, i Narvik eller på Helgeland.

Vi er i den situasjonen at denne saken, som har vakt atskillig debatt over flere måneder, er trukket. Da er spørsmålet til statsråden, som også har ansvaret for helseforetaket: Har hun tillit til dem hun har utpekt til å gjennomføre denne prosessen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:07:03]: Styret i Helse nord er valgt for to år. Deres valgperiode går ut i neste uke, og styret vil bli reoppnevnt. Jeg synes det er riktig å avklare tilliten til styret når det utnevnes, så det er mitt svar på det. Jeg har tillit til dem som sitter inntil det velges nye.

Tobias Drevland Lund (R) [12:11:29]: Jeg takker for svaret.

I 2020 kom partnerdrapsutvalget med NOU 2020: 17 Varslede drap?, som statsråden er vel kjent med. I denne pekte utvalget på hele 70 anbefalinger og tiltak som de mente kunne forhindre partnerdrap. Flertallet av anbefalingene gikk ut på å bruke eksisterende virkemidler og verktøy og bruke dem på en bedre måte, bl.a. bruk av voldsalarm, omvendt voldsalarm og nedsettelse av en permanent partnerdrapskommisjon, som også statsråden var inne på. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva gjør regjeringen for å følge opp de konkrete tiltakene og anbefalingene i den NOU-en, og vil vi se en del av de forslagene videreført av regjeringen?

Statsråd Emilie Mehl [12:12:12]: Det som presenteres i den NOU-en, er jo alvorlig, og det er også noe av bakteppet for nettopp opptrappingsplanen vi nå har lagt fram. For eksempel blir det trukket fram at man må styrke det som allerede eksisterer. Jeg mener også vi trenger noen nye ting, som f.eks. omvendt voldsalarm, som lå i bakgrunnen for spørsmålet – at man utvider muligheten til å bruke det. Permanent partnerdrapskommisjon er også en oppfølging der. Det håper vi at vi skal klare å få på plass i løpet av 2024. Der er det et arbeid som gjenstår, knyttet til at det f.eks. må på plass lovhjemler for at denne kommisjonen skal kunne gå inn i sakene uten å bli hindret av taushetsplikt og den typen ting. Det er jo derfor det tar noe tid, men jeg ser fram til at vi kommer et viktig skritt videre når opptrappingsplanen nå skal settes i verk, fra 2024 til 2028.

Tobias Drevland Lund (R) [12:13:07]: Det haster med å få satt ned en partnerdrapskommisjon, så det håper jeg skjer så raskt som mulig. Et av ofrene den siste tiden, som media har omtalt, var en kvinne med voldsalarm. Et annet var en kvinne som hadde bedt om voldsalarm, men som ikke fikk det. Gjerningsmannen i dette tilfellet var ilagt besøksforbud, og vi ser dessverre gang på gang hvordan voldsutøvere som har blitt ilagt besøksforbud, bryter besøksforbudet. Når kvinner med voldsalarm risikerer å bli drept, er det åpenbart at man må til med mye kraftigere grep, som å øke bruken av nettopp omvendt voldsalarm. Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang i alle politidistriktene for å kartlegge kvinner som kan ha bruk for omvendt voldsalarm eller andre sikkerhetstiltak, samt en gjennomgang av politiets helhetlige arbeid med vold mot kvinner?

Statsråd Emilie Mehl [12:13:55]: Nå jobber politiet på spreng for å få de nye reglene om omvendt voldsalarm som gjør at vi kan bruke det raskere og mer, ut i praksis. I den sammenheng vil jo en konsekvens egentlig bli det representanten spør om, nemlig at i en del saker hvor man tidligere ikke har hatt mulighet å bruke det fordi det ikke har vært lov til å gjøre det, vil man nå kunne se til omvendt voldsalarm som et alternativ når politiet og påtalemyndigheten jobber med en sak, uten at man må gå og vente på at en hel straffesak skal være gjennomført og at domstolen skal komme med en avgjørelse hvor omvendt voldsalarm eventuelt er en del av det. Jeg vet også at politiet jobber med å se på om det er noe de kan gjøre enda bedre knyttet til å følge opp dem som har voldsalarm. Det er viktig at man har tillit til at man kan få hjelp hvis man kommer til det at man må utløse den. Jeg vil også si at dette er to av flere beskyttelsestiltak. For noen er det eneste alternativet å leve på skjult adresse. Dette er grusomme saker, og jeg er glad for at vi nå får flere verktøy.

Ingunn Foss (H) [12:18:17]: Takk for svaret. Det blir interessant å se fasiten etter avstemningen.

Så til et annet spørsmål: Senterpartiet er, så vidt jeg vet, imot å senke stemmerettsalderen.

Hvilke vurderinger ligger bak at de som fyller 16 år i inneværende år, får stemme akkurat i denne konkrete saken?

Statsråd Erling Sande [12:18:38]: Eg opplever at representanten no rotar litt i hop det som er den allmenne røysterettsalderen i Noreg ved stortingsval, for så vidt òg ved kommuneval, som er eitt politisk tema, og det vi opnar for i andre samanhengar, t.d. innbyggjarhøyringar og folkeavrøystingar lokalt om kommunestruktur. Der har mitt parti og regjeringa sagt at det er heilt ok at ein eksempelvis set grensa ved 16 år, slik vi sjølve òg har gjort i dette tilfellet. Så det er to forskjellige saker. Eg meiner at det er ein prinsipiell forskjell på å ta stilling til eitt spørsmål, som t.d. kommunegrenser og kommunestruktur, og det å velje dei som skal sitje i nasjonalforsamlinga i landet og vareta heile breidda av dei politiske saksfelta og mange små og store spørsmål, altså velje ei politisk retning.

Ingunn Foss (H) [12:19:34]: Takk for svaret. Jeg er redd det kan bli mye rot hvis det blir en oppløsning. Jeg er også redd for at de som er unge i dag, får et dårligere og dyrere tilbud i framtida hvis kommunene splittes opp. Vi vet jo at det er store oppgaver som skal løses med mindre ressurser, både økonomiske og menneskelige, i framtida. Det er anslått at en oppsplitting vil koste 0,5 mrd. kr.

Mener statsråden det er rett å bruke så mye penger på en reversering når det er så mange store og viktige oppgaver som skal løses i kommunene?

Statsråd Erling Sande [12:20:08]: Eg trur det er viktig å lytte til folk. Det har Arbeidarpartiet og Senterpartiet sagt at vi skal gjere, og det er difor vi gjennomfører dette. Det er òg difor vi har ei heilt anna tilnærming til dette enn Høgre hadde då dei sat i regjering, då dei i mange tilfelle overkøyrde lokalbefolkninga for å få til ein kommunestruktur ein her, sentralt, meinte var den riktige, men som folk i mange kommunar var imot.

Eg er glad for at representanten er oppteken av legitimiteten til folkeavrøystingar – det er viktig for demokratiet vårt – men, med respekt å melde, ein føresetnad er at vi lyttar til det folk vil. Det valde Høgre mange gonger ikkje å gjere. Det kan svekkje både deltakinga i og legitimiteten til folkeavrøystingar at ein ber om meininga til folk og så i ettertid vel å overkøyre, slik Høgre gjorde ved fleire anledningar.