Presidenten
[16:08:32 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:09:02 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke forslagstillerne for et viktig forslag
og også takke komiteen for god behandling. Det ligger ikke et flertall
bak noen forslag i dag, men jeg opplever stor støtte til tanken
og intensjonene bak å kartlegge forbruket bedre.
For at vi skal
ta sunne og gode miljø- og klimavennlige valg, må bevisstheten rundt
forbruk og bærekraftig forbruk opp. Et viktig tiltak kan være forbruksbaserte klimaregnskap.
Av de nordiske landene har Sverige og Danmark allerede fått på plass
slike klimaregnskap. På verdensbasis har flere land innført det
samme, deriblant Storbritannia, EU, Tyskland, Frankrike, OECD, New
Zealand, Canada og noen stater i USA.
Selv om Norge
ikke har et forbruksbasert klimaregnskap, har en rekke norske byer
og kommuner allerede strategier for å kutte utslipp knyttet til
forbruk. Eksempler på dette er Oslo, Viken, Asker osv. Her viser kommunene
vei, og Norge kan gjøre mer for å løfte og fokusere på dette. Det
understrekes også i OECDs rapport fra 2022, der Norge blir kritisert
for ikke å gjøre nok for å sikre et mer bærekraftig forbruk i Norge.
Det er viktig
å peke på at forbruksbaserte klimaregnskap, som vi diskuterer i
dag, bruker en annen metodikk for å telle utslipp enn det som brukes
for å måle de territorielle klimamålene vi har meldt inn i samarbeid
med EU. Et forbruksbasert klimaregnskap er ikke ment å erstatte
det eksisterende klimaregnskapet, men det skal supplere det for
å synliggjøre årsakssammenhenger og potensial for utslippskutt utover
de innmeldte målene i Parisavtalen. Miljødirektoratet framhever
i sin rapport «Klimagassutslipp globalt som følge av økonomisk aktivitet
i Norge» at «det vil ha stor verdi om det etableres en felles forståelse
av hvilke forbruksgrupper og aktiviteter i Norge som genererer størst
utslipp i et globalt perspektiv».
I går publiserte
Miljødirektoratet for første gang estimatet for forbruksbaserte
utslipp, og det viser at forbruket av varer og tjenester i norske
husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et
samlet klimagassutslipp på 70 millioner tonn. Samlet sett utgjør
det 13 tonn per innbygger, og det er mye. I overkant av 60 pst.
av disse forbruksbaserte utslippene, også kalt klimafotavtrykket,
fant sted i andre land. Det betyr at vi har et stort potensial for
utslipp.
Forslagene i
dag får ikke flertall, men jeg opplever, som sagt, bred støtte i
komiteen for å jobbe mer med tematikken. Miljødirektoratet har nettopp
lagt fram en ny rapport, og jeg håper regjeringspartiene og regjeringa kan
bruke den rapporten som en inspirasjon og som et påskudd til å fremme
en sak for Stortinget.
Jeg tar opp forslagene
i saken.
Presidenten
[16:12:09 ]: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Linda Monsen Merkesdal (A) [16:12:29 ] : Først vil eg starta
med å takka Miljøpartiet Dei Grøne og Une Bastholm for å løfta opp
denne diskusjonen og denne debatten, for dette er ein debatt vi
absolutt må ta. Dei rikaste i verda er òg dei som set dei djupaste
klimaspora. Me i Noreg har eit stort klimautslepp per innbyggjar, og
me må våga å ta den debatten.
Miljødirektoratet
publiserte i går rapporten med den første versjonen av eit offisielt
forbruksbasert klimarekneskap for Noreg. Samla sett utgjer det 13 tonn per
innbyggjar. I overkant av 60 pst. av desse forbruksbaserte utsleppa,
også kalla klimafotavtrykk, fann stad i andre land, på kostnad av
det den norske forbrukaren brukar. Forbruket til hushaldningane
står for om lag halvparten av klimafotavtrykket, og 59 pst. av forbruksutsleppet
deira kjem frå importerte varer. Dette er utslepp i andre land frå
produksjon og transport til Noreg.
Nordisk ministerråd
har som visjon at Norden skal bli verdas mest berekraftige region
gjennom å gjera det mykje enklare og meir attraktivt for nordiske
forbrukarar å prioritera sunne og miljø- og klimavenlege val, med ei
felles satsing på berekraftig forbruk. Dette kan ha eit stort potensial.
Noreg har eit
høgt forbruk, som bidreg til auka utslepp i andre land og påverkar
utslepp i andre land direkte. Miljødirektoratets rapport blir eit
viktig arbeid framover.
For Arbeidarpartiet
er det vesentleg å ha eit heilskapsbilde. Forbruksbaserte klimautslepp
er eit viktig prinsipp å diskutera, men me må òg diskutera det ut
frå eit sosialt rettferdig politisk bilde. Det kan ikkje vera sånn
at dei med minst skal ta den største byrda. Her må me òg ha med
oss forureinar betalar-prinsippet. Tidlegare rapportar viser òg
at utslepp følgjer inntekt.
Miljødirektoratets
analyse er eit viktig grunnlag for arbeidet vidare med vurdering
av ulike tiltak for å få ned forbruk innan næringsliv og offentlege
myndigheiter, sånn at ein får betre berekningar på eigne utslepp.
Eg ser fram til
vidare diskusjonar om dette, og at me saman skal vera med og få
ned det forbruksbaserte utsleppet i Noreg.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:15:26 ] : Jeg vil også starte
med å takke forslagsstillerne, heriblant Une Bastholm, for et viktig
representantforslag. Høyre støtter absolutt intensjonen i forslaget,
og vi ser fram til at Miljødirektoratet publiserer den første rapporten
om globale utslipp som følge av aktivitet i norsk økonomi. Høyre
er tydelig på at vi vil at dette arbeidet skal legge grunnlaget
for å jobbe videre med å etablere forbruksbaserte klimaregnskap,
og det krever betydelig bedre statistikk enn vi har i dag.
Det er i utgangspunktet
bra og nødvendig at grunnlaget for Norges klimamål er det territorielle
regnskapet for klimagasser i Norge. Det ansvarliggjør stater, og
vi unngår pulverisering av ansvar. Det er også i tråd med retningslinjene
fra FNs klimapanel. Men det er også svakheter dersom dette alene
er førende for klima- og miljøpolitikken. Da risikerer vi å falle
etter i omstillingen av vår økonomi, våre produksjonsmetoder og
vårt næringsliv.
Et eksempel på
det som vi ser allerede i dag, er Grønn bok. Der nevner regjeringen
utslipp fra fossile bygg- og anleggsplasser i Norge, men man nevner
ikke utslipp fra det høye materialforbruket knyttet til byggesektoren
eller at mange byggematerialer fra bygg som rives, går til deponi
framfor gjenbruk og gjenvinning. Denne sløsingen av naturressurser
fører til betydelige klimautslipp, men siden det meste av byggematerialene er
importert, har ikke dette fått tilstrekkelig politisk oppmerksomhet,
i hvert fall ikke de siste årene. Man har fremdeles ikke har fått
framlagt noen nye forslag innen sirkulær økonomi, som er viktig
for å omstille også byggenæringen til at deres konkurranseevne i
framtiden er basert på å ha et lavt klimafotavtrykk.
På FNs rangering
over land som er best stilt i å nå bærekraftsmålene, faller nå Norge
fra fjerde til syvende plass, med begrunnelsen at vi ikke har tilstrekkelig
politikk for ansvarlig forbruk og konsum, særlig håndtering av elektronisk
avfall. Det minner oss på at et nullutslippssamfunn ikke bare krever
avkarbonisering, elektrifisering og utslippskutt, men også at vi
skaper lønnsomme sirkulære verdikjeder og utvikler og tar i bruk datateknologi
som bedrer logistikk og gir mer effektiv produksjon av naturressursene
våre. Det er også viktig for konkurranseevnen til norsk næringsliv.
Nå er EU ganske langt foran, både gjennom taksonomien og gjennom
en egen handlingsplan for mer sirkulær økonomi. Næringslivet rapporterer
allerede på indirekte utslipp gjennom scope 1, 2 og 3, og også de
vil ha nytte av at Norge får et bedre statistisk grunnlag for vårt
totale klimafotavtrykk.
Det er en krevende
øvelse å beregne vårt forbruk og indirekte utslipp. Det vil kreve
ressurser hos Miljødirektoratet, SSB og i forvaltningen, men i dag
får regjeringen i hvert fall tydelige signaler fra Stortinget om
at dette er et arbeid og en retning man ønsker velkommen, og det er
også nødvendig for den større omstillingen av Norge.
Hans Inge Myrvold (Sp) [16:18:34 ] : Takk til forslagsstillarane
og takk for ein så langt verdibasert og god klimadebatt.
Bakgrunnen for
dette forslaget omhandlar innføring av eit forbruksbasert klimarekneskap
i Noreg. Forslagsstillarane syner til at eit slikt tiltak vil vera
eit viktig verktøy for enkeltpersonar og myndigheiter for målretta
tiltak som bidrar til direkte utsleppskutt.
Det er ingen
tvil om at det ligg eit stort potensial for store utsleppskutt med
dagens forbruksmønster. Forbruksmønsteret er samansett og handlar
om alt me gjer i kvardagen, både som sjølvstendige individ og ikkje minst
som del av dei fellesskapa me er ein del av, i både næringsliv og
det frivillige mv. Vår felles klimainnsats innanfor alle sektorar
set difor kritiske og viktige søkjeljos på korleis ein skal driva
samfunnet i riktig retning. Dette handlar t.d. om ein ny og forsterka
sirkulær økonomi. Det handlar om å redusera matsvinn og utnytta dei
råvarene som vert produserte, berre for å nemna noko.
Like fullt handlar
det om varer og forbruk som vert importert frå og via andre nasjonar,
og produksjon utanfor våre landegrenser. Det er eit viktig prinsipp knytt
til utsleppsmåla at klimagassutslepp vert målte og førte til eit
nasjonalt klimarekneskap innanfor der utsleppet er faktisk og reelt.
Desse prinsippa er heimla gjennom Parisavtalen og FN.
Eit nytt forbruksbasert
klimarekneskap vil kunna bety større usikkerheit og moglegheit for
ulik praksis mellom nasjonar i klimaarbeidet. Statsråden syner i
svaret sitt til komiteen at det vil vera særs arbeidskrevjande og
ha potensielt høg feilmargin basert på det statistiske grunnlaget
ein har i dag.
Difor meiner
Senterpartiet at innføring av eit nytt nasjonalt forbruksbasert
klimarekneskap ikkje aleine løyser det som er kjernen i desse spørsmåla.
Ein bør heller leggja til rette for at me som individ, og ikkje
minst næringslivet, har gode verktøy og hjelpemiddel for å kartleggja
vår aktivitet på ein betre måte. I mange delar av næringslivet driv
ein allereie mykje godt arbeid og kartlegging av klimagassutslepp,
gjennom m.a. GHG-protokollen og modellen scope 1, 2 og 3. Dette
dannar eit heilskapleg bilete for direkte og indirekte klimagassutslepp
knytt til verksemdene. Med bakgrunn i dette støttar ikkje Senterpartiet
representantforslaget, men me kjem til å jobba hardt for ein sterk
reduksjon i dei forbruksbaserte klimagassutsleppa og sikra eit godt, oppdatert
kunnskapsgrunnlag for gode vedtak.
Ola Elvestuen (V) [16:21:50 ] : Også jeg vil begynne med å
takke for et godt forslag. Et slikt regnskap trenger vi. Det står
ikke i motsetning til at vi har en klimaforpliktelse gjennom den
klimaavtalen vi har med EU, der vi skal nå målene om konkrete utslippskutt
i Norge, og sammen med EU innenfor kvotemarkedet. Dette har vi også
meldt inn til FN. Som flere andre EU-land har vi samtidig et eget
nasjonalt mål, med 55 pst. utslippskutt. Det er ikke noen motsetning
mellom å ha de målene – og de må nås, og det med EU er også juridisk
bindende – og samtidig sette opp et eget regnskap, et mål, og få
på plass en plan med tiltak for å få ned de utslippene vi har internasjonalt,
basert på det forbruket vi har. Jeg ser virkelig ingen motsetning
her. Det vil bare supplere.
Selv om det er
vanskelig, er dette tiltak der man må utvikle verktøy over tid.
Sverige har det, Danmark har det, og det virker. Dette er noe som
vi også må kunne jobbe med. Ser vi på mange av de tiltakene som
gjøres innenfor EU, treffer det også innenfor det som har å gjøre
med å få ned utslippene fra forbruk – så tiltakene er vi delvis
med på.
Jeg mener at
vi også fra Norges side må følge opp det som Nordisk ministerråd
står bak: en visjon om at Norden skal være verdens mest bærekraftige
region. Vi skal ha en felles satsing på bærekraftig forbruk. Nå
har vi en verden som beveger seg veldig fort også innenfor dette området,
og hvis dette ikke bare skal stå igjen som tomme ord, må vi altså
begynne å handle. Danmark og Sverige ligger foran oss. De har disse
forbruksbaserte klimaregnskapene, de har mål, og de har planer for
hvordan de skal nå disse målene.
Til slutt: Vårt
eget klimautvalg 2050 peker også på behovet for at vi må måle våre
forbruksbaserte utslipp. Vi må ha et tydelig mål for hvordan vi
skal redusere dem, og vi må gjennomføre tiltak for å få utslippene
ned. Det vil bidra til en positiv omstilling i Norge og være med
på å gjøre det enklere å få redusert utslipp internasjonalt, og
det er noe vi har en ren egeninteresse i å bidra til.
Une Bastholm (MDG) [16:25:04 ] : Takk for mange fine innlegg
og en hyggelig debatt. Nå er jeg motivert til å fremme veldig mange
flere representantforslag om redusert forbruk i Stortinget denne
våren. Takk for det!
Klimagassutslipp
og klimaendringer kjenner ingen landegrenser. Skal vi klare å nå
verdens klimamål, teller hver handling, hvert individ og hvert land.
Men noen land er større pådrivere enn andre og bør derfor ta et større
ansvar – for med stor frihet følger også et større ansvar.
Nordmenn er på
forbrukstoppen i verden, og det aller meste av maten og varene vi
forbruker, produseres utenfor våre landegrenser. Den blodferske
rapporten fra Miljødirektoratet som kom i går, «Carbon Footprint
of the Economic Activity of Norway», viser at når vi tar med utslipp
knyttet til vårt forbruk, er Norges klimafotavtrykk på svimlende
70,2 millioner tonn CO2 -ekvivalenter,
som altså tilsvarer 13 tonn per innbygger. Det er mye. Men de importerte
utslippene telles per i dag ikke med i Norges klimaregnskap og er
derfor «skjulte» utslipp, som regjeringen heller ikke tar ansvar
for å kutte. Kanskje er det også litt vanskelig å ta ansvar for
å kutte dem systematisk når man ikke har kunnskap som man kan kommunisere
ut, med tanke på å sette mål og sette det i et system.
Miljødirektoratets
rapport viser også at det meste av disse utslippene kan spores til
utviklingsland, og særlig til Kina. Vi mener derfor at det vil være
veldig positivt, veldig gledelig, hvis debatten i dag og behandlingen
av denne saken peker mot at vi i Norge nå er klare for å begynne
å ta litt ordentlig ansvar for de globale konsekvensene av vårt
eget forbruk, vårt fotavtrykk.
Et forbruksbasert
klimaregnskap, med riktige indikatorer, vel å merke, vil også bidra
til at forbrukere i Norge får større innsikt i hvordan de selv kan
bidra mest i klimadugnaden. Sånn sett har det en fin demokratisk
og forbrukerpolitisk påvirkning. Det gir folk mer makt i en situasjon
som er ganske fortvilende for mange, med økende klimaendringer.
Det vil også hjelpe myndigheter, kommuner og bedrifter til å målrette
klimatiltak, og således være et veldig viktig verktøy for en rettferdig og
helhetlig klimapolitikk.
Så vil jeg legge
til at Parisavtalen forplikter oss til å bidra til en global omstilling
og alltid melde inn det mest ambisiøse klimamålet. Innføring av
et forbruksbasert klimaregnskap med et eget mål om å redusere disse utslippene
og en plan for å nå dem vil bidra til en mer rettferdig fordeling
av ansvar mellom produsenter og konsumenter, både mellom land og
innad i Norge. Det vil også øke Norges klimaambisjoner globalt og
være veldig positivt, er jeg helt sikker på, for den globale innsatsen
mot klimaendringer.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:28:29 ] : Jeg må også
få takke for et godt representantforslag og en god debatt.
Jeg er helt enig
i at det er behov for en helhetlig klimapolitikk for å lykkes med
å stanse de mest alvorlige klimaendringene. Norges klimamål og klimaforpliktelser
i internasjonale avtaler følger i utgangspunktet, som nevnt flere
ganger, av et geografisk avgrenset utslippsregnskap. Hvert enkelt
land har ansvar for å avkarbonisere sin egen økonomi. Slik må det
kanskje på mange måter være, men det er ingen tvil om at det nasjonale
utslippsregnskapet dermed ikke gir et fullstendig bilde av klimagassutslippene
som aktiviteten i Norge bidrar til globalt. En stor del av varene
og materialene som blir benyttet i Norge, blir importert, og produksjon
og transport av disse varene fører til utslipp i andre land. Det
er en problemstilling som jeg mener vi må ta på alvor og må ta tak
i.
Forslagsstillerne
foreslår flere tiltak for å måle og redusere klimagassutslipp fra
forbruk i Norge. Som et supplement til det territorielle klimagassregnskapet
kan et forbruksbasert klimaregnskap bidra til økt bevissthet og endring
av atferd i mer klimavennlig retning.
Det å beregne
det totale klimafotavtrykket vårt er samtidig en krevende øvelse.
Ulike avgrensninger og forutsetninger må legges til grunn. Vurdering
av måloppnåelse dersom det eventuelt skulle settes et eget mål for
å redusere forbruksbaserte utslipp, er heller ikke rett fram. Det
krever høy kvalitet på statistikken for å identifisere hvilke forbrukskategorier
og importvarer som er mest utslippsintensive, og enda høyere kvalitet dersom
statistikken skal brukes til vurdering av måloppnåelse.
Etablering av
et forbruksbasert utslippsregnskap krever ressurser, som vi må veie
opp mot andre oppgaver på klima- og miljøområdet, men ulike tiltak
for å oppnå økt bevissthet og endring av atferd i mer klimavennlig
retning skal vi vurdere og jobbe videre med. Som et første steg
publiserte Miljødirektoratet i går estimater på klimagassutslippene
fra norsk forbruk.
Forslagsstillerne
viser til at Norge importerer mye av maten og forbruksvarene som
konsumeres, og det støttes av rapporten og fagmeldingen som Miljødirektoratet
har publisert. Det var altså første gang Miljødirektoratet publiserte
slike estimater. Rapporten gir en god oversikt over dagens situasjon
og er et godt utgangpunkt for å jobbe videre med å redusere klima-
og miljøkonsekvenser av forbruket i Norge.
Jeg må få legge
til, helt avslutningsvis: Hovedpoenget med representantforslaget
er kunnskap. Kunnskap er viktig, og nå har vi mer kunnskap enn det
vi hadde før. Vi vet noe om de forbruksbaserte utslippene våre,
at de utgjør ca. 13 tonn per nordmann. Det håper jeg mange bruker
aktivt. Det kan jeg love at vi skal gjøre fra Klima- og miljødepartementets
side.
Presidenten
[16:31:32 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [16:31:47 ] : Statsråden sier at det viktigste
er kunnskap, men at man ikke må sette det med å ha forbruksbaserte
mål opp mot de som er juridisk bindende, og som vi melder inn til
Parisavtalen. Jeg er helt enig i at de er juridisk bindende. Sånn
er det også med de vi har overfor EU, og dette må følges. Jeg ser
likevel ikke noen motsetning mellom dette og det å ha et forbruksbasert
mål basert på det kunnskapsgrunnlaget vi har, og som Miljødirektoratet
har vist med sin siste rapport. Det viktigste er jo ikke kunnskapen,
det viktigste er tiltakene. Hvis man setter et mål på forbruksbaserte
utslipp, trenger jo ikke det å være juridisk bindende på samme måte
som det er innenfor Parisavtalen.
Spørsmålet mitt
er: Er det da egentlig noen motsetning? Vi må holde fast ved de
målrettede utslippskuttene vi må ha nasjonalt, men kan vi i tillegg
ha både melding, tiltak og mål på forbruksbaserte utslipp?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:32:56 ] : Vi har mange
mål i klimapolitikken som i og for seg ikke er juridisk bindende
forpliktelser for Norge, så det er ingenting i veien for å ha flere
klimamål, også forbruksbaserte klimamål.
Jeg må nok si
at jeg er veldig skeptisk til å sette mål for målets skyld. Poenget
med mål er jo å sette retning for de tiltakene som skal følges opp,
og som skal være et grunnlag for det arbeidet man faktisk skal gjøre.
Da er jeg åpen for at vi skal fastsette forbruksbaserte klimamål for
Norges del. Det er det meget godt mulig at vi skal gjøre, men før
vi er klare for å ta stilling til det, mener jeg det er viktig at
vi går grundig gjennom den rapporten vi nå har fått Miljødirektoratet
til å lage, og vurderer hvilke tiltak som kan være relevante, og
hvilken måloppnåelse de eventuelt kan ha i klimapolitikken.
Ola Elvestuen (V) [16:33:57 ] : Jeg er helt enig i at det ikke
alltid er det viktigste å sette så høye mål som mulig, men mål kan
jo settes på ulike nivåer. Når det gjelder forbruksbaserte utslipp,
er egentlig det viktigste at vi har kunnskap, og at vi har tiltak
som virker og får ned utslippene, så jeg er helt med på at man setter
mål som står i forhold til tiltakene. Det er ingenting som er bedre enn
å overoppfylle et mål.
Er statsråden
enig i at det er formålet med å ha både en plan og et mål og tiltak
som må være det viktigste, og ikke akkurat om det er juridisk bindende,
med tanke på hvordan det er satt sammen?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:34:46 ] : Her tror jeg
at representanten og jeg egentlig er ganske enige. Jeg tror vi skal
ha fruktbare diskusjoner om hva forbruksbaserte mål og forbruksbaserte
tiltak potensielt kan være for Norge framover. Jeg mener det viktigste
nå – og det håper jeg får større oppmerksomhet enn det egentlig
har fått så langt – er at vi har fått en oversikt over og kunnskap
om hvordan forbruket i Norge faktisk påvirker det totale klimafotavtrykket
i verden. Tonn er tonn, uavhengig av om det slippes ut innenfor våre
landegrenser eller ikke. Jeg håper at det kan være et grunnlag for
en større bevissthet rundt hvordan forbruket vårt påvirker klimaet,
og et grunnlag for å jobbe videre med hva som kan være mulige mål
– bindende eller ikke – og ikke minst tiltak for faktisk å gjøre
noe med de utfordringene vi står overfor.
Une Bastholm (MDG) [16:35:48 ] : Det var god stemning i debatten
helt til statsråden helte litt kaldt vann i blodet, i hvert fall
på meg, og begynte å antyde at det ikke er sikkert at man vil prioritere
ressurser til et forbruksbasert klimaregnskap. Jeg vil da legge
til at litt av poenget med å ha et regnskap – selv om det nok må
se litt annerledes ut enn et regnskap på utslipp fra aktivitet i
Norge, på norsk territorium – er å kunne se utviklingen fra år til
år, at det blir demokratisk åpent, og at Stortinget kan ta del i
den diskusjonen og sette de målene som Stortinget mener er riktige.
Er det fortsatt
sånn at regjeringen ser på muligheten for et slikt regnskap, og
når kan vi i så fall vente å få en avklaring på det?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:36:42 ] : Det enkle svaret
på spørsmålet fra representanten er ja. Regjeringen kommer nå til
å jobbe videre med det grunnlaget vi har fått i Miljødirektoratets
rapport, og vurdere både hvilke tiltak som kan være relevante for
å gjøre noe med den utfordringen som er godt kartlagt i rapporten,
om vi f.eks. skal innføre forbruksbasert statistikk for det norske
klimaregnskapet, og ikke minst hvilke mål som eventuelt kan være
relevante for å gjøre noe med den utfordringen. Vi vet fra andre
lands erfaring, f.eks. fra Danmark, at det å føre kontinuerlig statistikk krever
betydelige ressurser. Det betyr ikke at vi ikke skal være åpne for
å prioritere ressurser til det også i en norsk kontekst, men det
mener jeg det er viktig at Stortinget er informert om og vet, for
det er en del av den avveiningen vi må gjøre når vi skal prioritere
hvordan vi jobber med ulike klimatiltak framover.
Votering, se tirsdag 16. januar
Presidenten
[16:37:43 ]: Replikkordskiftet er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Forlanger noen
ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.