Stortinget - Møte tirsdag den 9. januar 2024

Dato: 09.01.2024

Dokumenter: (Innst. 166 S (2023–2024), jf. Dokument 8:28 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:02:09]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Andreas Sjalg Unneland og Mona Fagerås om å sikre beredskap og driftsstabilitet på norsk jernbane (Innst. 166 S (2023–2024), jf. Dokument 8:28 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først rette en takk til forslagsstillerne for et godt og viktig forslag. Jeg vil også få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken.

Saken vi behandler, dreier seg om et representantforslag fra SV om å sikre beredskap og driftsstabilitet på norsk jernbane. Bakgrunnen for forslaget reiser noen problemstillinger ved at tungt vedlikehold av jernbanemateriell i stort skal foregå i utlandet etter nye kontraktsinngåelser. Dette gjelder i første omgang togoperatøren Vy, og hva det vil bety for egen beredskap og driftsstabilitet på jernbanen at det statlige selskapet Vy allerede har valgt sveitsiske Stadler som leverandør av tungt vedlikehold av togmateriell, istedenfor det norske og statlige Mantena – uten at det i forkant er gjort utredninger av konsekvenser dette vil kunne få for egen beredskap dersom dette tilbudet ikke lenger vil være lokalisert i Norge.

Komiteen er i denne saken enstemmig i forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Jernbanedirektoratet umiddelbart setter i gang en utredning av konsekvensene det vil ha for driftsstabilitet og beredskap dersom tungt vedlikehold av togmateriell ikke lenger vil være lokalisert i Norge. Utredningen må skje i samarbeid med relevante aktører.»

Jeg er som sagt fornøyd med at det er en enstemmig komité bak forslaget, og at dette blir vedtatt i Stortinget. Komiteen forventer, ut fra den informasjonen statsråden har gitt, at Vy nå vil utløse sin opsjon med Mantena fram til 2029. Jeg regner med at de øvrige partienes representanter vil redegjøre for de posisjoner de måtte ha og innta i andre spørsmål knyttet til denne saken.

Flertallet i komiteen stiller seg noe undrende til ulike uttalelser i pressen, der det framkommer at Vy selv ikke vurderer at de har noe særskilt ansvar for å sikre nasjonal beredskap gjennom sine avtaler med underleverandører. Det kan isolert sett være riktig, men det er etter flertallets syn viktig at det synliggjøres hvem som har ansvar for beredskapen.

Det er i denne sammenheng grunn til å understreke at når Vy etter regjeringens beslutning får direktetildelt en vesentlig del av togtilbudet i Norge, påhviler det også selskapet Vy et ansvar å sikre at Norge samlet sett får sitt beredskapsbehov dekket.

Flertallet har i denne sammenhengen også merket seg at bekymringen for beredskapssituasjonen knyttet til vedlikehold synes større i eksempelvis Forsvaret enn i Jernbanedirektoratet. Flertallet merker seg særlig Forsvarets innspill i brev til denne saken, hvor de er svært tydelige i sin anbefaling.

Tross det er vi altså fornøyde med at det blir en samlet komité og et enstemmig storting som stiller seg bak vedtaket. Det er likevel betenkelig at det er kommet forskjellige signaler til Stortinget om hva som er tilfellet når det gjelder når kontrakten med Mantena eventuelt skal opphøre – det varierer fra 2025 til 2029, og det kommer jeg nærmere tilbake til.

Jone Blikra (A) []: I Arbeiderpartiet er vi glade for at en samlet komité går inn for et forslag som understreker viktigheten av å ha oppmerksomhet rundt spørsmålene knyttet til driftsstabilitet og beredskap når det gjelder vedlikehold av togmateriell.

I en verden som endrer seg på mange måter, også sikkerhetspolitisk, er det vårt ansvar å sørge for at viktig infrastruktur fungerer også i krise og krig. Det er avgjørende for den militære beredskapen, men også for sivilsamfunnet, at jernbanen er oppe og går og har en beredskap som sørger for at den fungerer over tid i en krisesituasjon. Mulighetene for forflytting av militært personell og utstyr er en essensiell oppgave i en krisesituasjon, men ikke minst: Jernbanens oppgave knyttet til transport av varer og folk er avgjørende viktig.

Vi i Arbeiderpartiet registrerer at Jernbanedirektoratet allerede har fått i oppdrag å vurdere tiltak for å oppnå bedre vedlikehold av tog og utvikling av verkstedene. I totalberedskapskommisjonen vises det til at det er oppnevnt et anskaffelsesutvalg. Man skal vurdere muligheten for i større grad å stille krav til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser. Denne rapporten skal foreligge til våren, og vi er svært fornøyd med at statsråden har gjort det klart at problemstillingene vil bli fulgt opp ved framtidig direktetildeling av persontransport med tog.

Trond Helleland (H) []: Høyre er glad for at det er blitt samstemmighet i komiteen om umiddelbart å starte avklaring av det beredskapsmessige og sikkerhetsmessige ved at togvedlikeholdet eventuelt skal flyttes til et annet land. Vi er ikke mot konkurranse, men vi er tilhengere av å ivareta beredskapen, og Forsvaret skriver i sin innstilling at man i en krigs- eller krisesituasjon ikke kan forvente at det svenske eller finske jernbanenettet – eller det danske for den del – skal være tilgjengelig for transport av norsk materiell. Da er det viktig at vi har en beredskap i Norge.

Så er det mange sider ved denne saken som jeg kunne ha gått dypere inn i. Når det gjelder det opprinnelige forslaget om å starte en vurdering av det sikkerhetsmessige langt utpå våren, lenge etter at Stortinget har fattet sitt vedtak, synes jeg ikke det var spesielt smart. Her har heldigvis komiteen samlet seg, og på bakgrunn av det gode forslaget som representanten Fagerås og SV har i denne saken, er jeg glad for at Stortinget tar beredskapen og sikkerheten på alvor i forbindelse med det tunge togvedlikeholdet.

Geir Inge Lien (Sp) []: På line med andre er eg veldig glad for at det er ein samla komité.

Eg må berre få sagt at i 2014 var Høgre veldig tydeleg på at dei skulle skvise ut så mykje av tuben at det ikkje var mogleg å få noko tilbake. Det handla om oppsplittinga og konkurranseutsetjinga av jernbanen. Det handla om reformer som ikkje på nokon måte har oppnådd noko av det dei var tenkte å skulle gjere. Det vi har att, er ein sektor der ansvaret er pulverisert og pålitelegheita er bortimot null.

Eg veit ikkje om det var ønskjeleg at det skulle ryke fleire hundre arbeidsplassar innanlands og at vedlikehaldet av togmateriellet skulle til utlandet då Høgre inviterte til reform, men det er det som har vorte konsekvensen. I styrerom er det bestemt at Stadler skal drive både lett og tungt vedlikehald av togmateriell for Vy. Stadler sine verkstader ligg ikkje i Groruddalen eller langs norske skjenegangar, men bl.a. i Belarus og i Ungarn. Dette går ut over kompetanse og arbeidsplassar og sikkerheita i Noreg.

Hurdalsplattforma slår fast at vi skal stoppe den vidare konkurranseutsetjinga av persontrafikken på jernbanen. Her har regjeringa levert. Mykje er ute av tuben, men eg ventar at regjeringa tek grep for å stoppe ytterlegare konkurranseutsetjing av oppgåver innanfor drift, vedlikehald og beredskap knytt til jernbanens infrastruktur.

Det er rett nok SV som er forslagsstillar i denne saka, men eigentleg bør spørsmålet gå til Framstegspartiet, Venstre og Høgre: Var det eigentleg meininga at jernbanereforma skulle medføre rasering av jernbanekompetansen og beredskapen i Noreg?

Mona Fagerås (SV) []: Vy har inngått en avtale med Stadler om vedlikehold av togene som er omfattet av trafikkavtalene – dette før Stortinget fikk behandlet denne saken. Konsekvensen av å flytte tungt vedlikehold av jernbanemateriell ut av Norge til et annet land vil være store negative ringvirkninger. Vi kan nevne tap av arbeidsplasser, kompetanse og kapasitet og en svekket beredskapsevne, og dette vil gi en negativ klimaeffekt. Det er derfor skuffende at kontrakten ble inngått før Stortinget fikk behandlet saken.

I en tid da alle er mer opptatt av sikkerhet og beredskap, finner jeg det oppsiktsvekkende at vi ikke skal ha denne beredskapen i Norge. Vi vet hvor viktig jernbanen er blitt i forbindelse med krigen i Ukraina, og jeg merker meg spesielt Forsvarets innspill til denne saken, som er svært tydelig i sin anbefaling. Forsvaret skriver:

«Ut fra et forsvarsperspektiv er det viktig at vedlikehold av kritisk jernbanemateriell utføres i Norge.»

Det vil ha avgjørende betydning for beredskap og sikkerhet at Vy etter en anbudsrunde har valgt Stadler som leverandør av tungt vedlikehold av togmateriell i stedet for Mantena. I dag leveres vedlikeholdstjenestene av det statlig eide Mantena, som driftes med deres verksted i Groruddalen i Oslo.

Ved utflytting av togmateriellet vil beredskapen svekkes betydelig. Det vil være uhensiktsmesig å gjøre Norge mer avhengig av andre land for å kunne holde driften oppe på norsk jernbane.

Vi i SV er selvfølgelig positive til at Jernbanedirektoratet har varslet en utredning av beredskapen på jernbanen. Dette er en utredning som er helt nødvendig, men som jo vil ha begrenset verdi i og med at Vy allerede har tildelt denne kontrakten for tungt vedlikehold av togmateriell før utredningen foreligger. Statsråden burde sørget for at Vy ikke tildelte en slik kontrakt før den endelige utredningen fra direktoratet ble ferdigstilt, og sikret at dagens tilbud ikke flagges ut i påvente av utredningen. Satt på spissen vil det ikke lenger være noe nasjonalt togvedlikehold å utrede dersom kontraktene for å sende materiellet ut av landet allerede er signert.

Geir Jørgensen (R) []: I likhet med alle andre her er også vi i Rødt glad for at komiteen har klart å bli enig om et samlet vedtak, men det er for lite, det er for sent. Denne saken forteller oss mer enn noen gang at nå haster det med å få samlet jernbanen.

Den situasjonen vi står i i dag, hvor det ene statlige selskapet kan få lov til å sette det andre statlige selskapets arbeidstakere og virksomhet i fare, må vi komme oss ut av. Jeg har selv vært i Groruddalen hos Mantena og de 100 ansatte som frykter for arbeidsplassene sine og for framtiden sin, og fått presentert den usikkerheten. Dette er et kompetansemiljø. Dette er de eneste som kan tungt togvedlikehold i Norge.

Hvordan skulle situasjonen vært i en mer kritisk og farlig verden om reservedeler, kompetanse og en stor andel av understellene til de norske togene er i Ungarn? Det er med rette at Forsvarets operative hovedkvarter har uttalt seg så kritisk til denne prosessen, for kritisk togvedlikehold er nasjonal beredskap. Og hvis ikke vi klarer å ha denne kompetansen og disse miljøene her i Norge og sikre at dette videreføres, så er vi dårlig stilt. Dette er altså to statlige selskap, og på toppen av dette er det et stort politisk alvor i denne saken.

Vi har møtt de ansatte. De har gått til politisk streik, de har vært her, og de har på alle måter prøvd å klargjøre hva som er den aktuelle situasjonen for Mantena. Sjelden ser vi at både bedriftsledelse og ansatte er så samlet som her.

Veien å gå her ligger ikke i dette forslaget, men vi er nødt til å komme oss dit at vi får samlet jernbanen på en sånn måte at vi kan bruke konsernmodellen med et hovedselskap og et datterselskap. Med det unngår vi også de problemene som EØS-avtalen skaper for å få et godt system på dette.

André N. Skjelstad (V) []: Det var jo gledelig at vi klarte å få til en samlet komité, der man etter hvert klarte å dra regjeringspartiene med på det. Det er å kommentere litt, spesielt kanskje Liens innlegg, der han har ensidig fokus på strukturer – ensidig. Det kunne fra regjeringspartiene kanskje vært ønskelig at man også hadde fokusert på det man faktisk skal betjene, både godset og også dem som skal ta toget.

Det er selvfølgelig at man også er nødt til å gjøre noen stopp underveis hvis intensjonene i vedtak ikke har blitt slik de var tenkt, for det er også i politikken lov til å tenke seg om. Men det jeg blir mest skremt over i innlegget til representanten Lien, er at det faktisk ikke fokuseres i det hele tatt på dem man skal betjene. Og det går igjen i alle de debattene vi har om denne tematikken i salen, for fokus er hele tiden på strukturer, og strukturer er ikke hugget i sten for å vare til evig tid. Man er hele tiden nødt til å vurdere: Hva er det togene faktisk skal betjene? Hva er det faktisk som skal betjenes av persontrafikk og gods? Dette er noe som tydeligvis er helt glemt, ikke minst av Senterpartiet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Denne regjeringen arbeider kontinuerlig for å sikre vår nasjonale beredskap. Vår evne til å frakte personer, gods og forsvarsmateriell er selvfølgelig en viktig del av denne beredskapen. Jeg vil først presisere at persontog alltid vil bli vedlikeholdt i Norge. Vedlikehold av tog gjennomføres i løpet av korte perioder mens togene ikke er i bruk i det ordinære rutetilbudet. Dette omfatter vedlikehold på selve togene og komponenter som tas ut av togene og byttes ut med en vedlikeholdt komponent. Slikt vedlikehold må nødvendigvis gjennomføres i Norge. Komponenter som tas ut av togene, blir byttet ut med en ny komponent som enten er vedlikeholdt i Norge, eller som er sendt til utlandet for vedlikehold. Det er ikke slik at togene skal kjøres ut av landet.

Komiteen har fremmet en samlet tilrådning om å sette i gang en utredning av konsekvensene det vil ha for driftsstabilitet og beredskap dersom tungt vedlikehold av togmateriell ikke lenger vil være lokalisert i Norge. Dette vil jeg naturligvis følge opp. Samtidig er det viktig å si at det må ikke nå skapes en forventning om at alt vedlikehold av komponenter som tas ut av togene, skal skje i Norge. Selv om vedlikehold av boggier gjennomføres i Norge, vil dette vedlikeholdet fremdeles være avhengig av deler som importeres fra utlandet. Norge vil, som et – sammenliknet med andre – lite jernbaneland, aldri kunne være selvforsynt med alt vi trenger for å opprettholde vårt togtilbud. Som jeg skriver i min vurdering av representantforslaget, vil vår beredskap til å opprettholde et togtilbud i krise og krig ikke kun være begrenset til vedlikehold som gjøres i Norge, men vil også være avhengig av at vi har tilstrekkelig lager av komponenter og innsatsfaktorer som vi importerer fra utlandet. Risikoen ved å importere fra utlandet er lavere ved å importere fra EU-land og NATO-land der vi har et sikkerhetspolitisk samarbeid.

Togtrafikken på Østlandet benytter en stor andel av FLIRT-flåten. Vy har bekreftet overfor Samferdselsdepartementet at de vil videreføre avtalen om vedlikehold av boggier med Mantena fram til 2029. Mantena har også avtaler om vedlikehold av tog med andre togselskaper som drifter togtrafikken omfattet av de konkurranseutsatte trafikkpakkene. Tungt vedlikehold av tog vil dermed bli gjennomført i Norge i mange år framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Godt nyttår til statsråden, som i går holdt den store togtalen. Han kunne ikke utstede noen garanti, men ga i hvert fall et løfte om punktlighet. Nå er vi over på vedlikeholdet, og jeg synes det var et oppklarende innlegg fra statsråden når det gjelder hvor vedlikeholdet skal foregå, og hva som skal vedlikeholdes hvor. Jeg er likevel kjent med, og det ble nevnt i et tidligere innlegg her, at av sikkerhetspolitiske grunner er det viktig at dette skjer i – kall det – vennligsinnede land. Jeg er også gjort kjent med, og vil be om at statsråden kan bekrefte det, at dette vedlikeholdet som vi snakker om, skal foretas i det kanskje mest problematiske av alle NATO-land, et land som Norge har holdt tilbake EØS-midler til, nemlig Ungarn. Er statsråden komfortabel med at dette komponentvedlikeholdet – hvis det eventuelt er riktig – skal foretas i Ungarn?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har ikke den konkrete kunnskapen om det, så jeg kan ikke gå inn i en sånn debatt. Men jeg vil understreke det som jeg sa i mitt innlegg, at det er viktig at det er vennligsinnede land. Så tror jeg det er viktig at vi uansett tar med oss i disse diskusjonene at vi aldri vil komme i en situasjon hvor vi enten har egenproduksjon eller et komponentlager på egen hånd som gjør at vi er uten sårbarhet. Dette gjelder ikke bare for samferdsel og infrastruktur, det gjelder på mange sektorer. Men jeg gleder meg over, i likhet med Stortinget, at det blir en høyere bevissthet i den norske samfunnsdebatten, og jeg tror vi må gjøre mer på dette området framover.

Morten Stordalen (FrP) []: Den 11. oktober 2023 i et svar til Mona Fagerås fra SV svarer statsråden at tungt vedlikehold på FLIRT-togene skal gjennomføres av Mantena fram til 2029. Til undertegnede den 26. oktober svarer statsråden at tungt vedlikehold av FLIRT-togene skal gjennomføres av Mantena fram til 2029. Den 30. november svarer statsråden til undertegnede at det er fram til 2025, men da en opsjon, ett år av gangen, og mulighet fram til 2029. Til komiteen 23. november skriver statsråden at det er fram til 2025, med en mulig opsjon man kan benytte seg av overfor Mantena. I svar til Jone Blikra 21. desember og i dagens innlegg sier statsråden at Vy har til intensjon å ha vedlikeholdet hos Mantena.

Er statsråden imponert over sin informasjon til Stortinget?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I innlegget mitt nå sa jeg følgende:

«Vy har bekreftet overfor Samferdselsdepartementet at de vil videreføre avtalen om vedlikehold av boggier med Mantena fram til 2029.»

Departementet har i denne saken innhentet informasjon fra Vy i flere omganger i 2023, og mine svar til Stortinget i fjor høst var i tråd med de opplysningene departementet hadde fått fra Vy. Vy har bekreftet overfor Samferdselsdepartementet at de vil forlenge avtalen med Mantena om boggivedlikehold på FLIRT-tog fram til 2029.

Morten Stordalen (FrP) []: Er det slik å forstå at den informasjonen man hadde i starten, var feil, siden statsråden svarte 2029 både til representanten Fagerås og til undertegnede, men rettet sitt eget svar senere utover vinteren til 2025 med en opsjon? Eller er det mangel på respekt for Stortinget?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg kan forsikre om at det er i min fremste rekke av tanker og bevissthet at vi skal svare så presist som overhodet mulig til Stortinget. Jeg bare gjentar at vi i denne saken har innhentet informasjon fra Vy i flere omganger i 2023, og at mine svar til Stortinget har vært basert på den informasjon jeg har mottatt.

Morten Stordalen (FrP) []: Takk for svaret.

Jeg stiller statsråden et oppfølgingsspørsmål: Kan vi nå heretter forvente litt mer presis informasjon til Stortinget når Stortinget henvender seg til departementet? Det er altså sånn Stortinget må forholde seg for å få faktainformasjon. I denne saken må kanskje statsråden være enig i at det er litt uheldig at det kommer så ulike signaler.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som sagt vil vi alltid tilstrebe å gi så presis informasjon som overhodet mulig til Stortinget.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg takke for debatten.

Som sagt er jeg som saksordfører fornøyd med at vi klarer å samle komiteen, og at faktisk et enstemmig storting vedtar at vi får gått gjennom hva konsekvensene vil være ved eventuelt å flytte tungt vedlikehold av det som egentlig snart er en monopolist. Vi kommenterer litt, jeg synes det stort sett er gode innlegg, men jeg må slutte meg til at jeg tror Senterpartiets Geir Inge Lien drar det litt utenfor det det egentlig handler om. Dette handler ikke om konkurranse. Det er strengt tatt regjeringen selv og hans eget parti som har vært med på å tildele og gjøre Vy til enda mer monopolist, det samme selskapet som eventuelt velger å flytte ut av landet.

Ellers takker jeg for debatten og ser fram til den videre oppfølgingen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel