Voteringer

Votering i sak nr. 1, debattert 9. januar 2024

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lov og gjelder lovvedtak 42.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 9. januar 2024

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å styrke habilitetsreglene og gjenreise tillit til demokratiet (Innst. 140 S (2023–2024), jf. Dokument 8:1 S (2023–2024), punkt 7)

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

forslag nr. 1, fra tredje visepresident Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 2 og 3, fra Lan Marie Nguyen Berg på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 4 og 5, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å komme med forslag til nødvendige lovendringer for å etablere et forbud mot at stortingsrepresentanter kan handle i børsnoterte selskap så lenge hen er folkevalgt på Stortinget.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet komme med forslag til nødvendige bestemmelser i reglementet om registreringsplikt som gjelder representantenes nærstående.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet legge fram forslag for Stortinget som sikrer at det registreres selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) og andre interesser som har berettiget interesse for allmennheten for medlemmer av stortingsrepresentanters husholdning, herunder ektefelle/samboer.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet sikre at brudd på Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser kunngjøres i stortingsmøter eller enkelt tilgjengelig på Stortingets nettsider.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer og innføring av løpende oppdatering av et offentlig aksjonærregister innen 1. juni 2024.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.04)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.

I

I Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser gjøres følgende endringer:

§ 1 andre ledd skal lyde:

Registreringsplikten omfatter alle verv og interesser som nevnt i dette reglementets §§ 2 til 11 samt § 15. Bare eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde, med mindre dette følger særskilt av bestemmelse i dette reglementet.

§ 5 skal lyde:

Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter med tidligere arbeidsgiver, herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling, lån eller opprettholdelse av velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og lignende i den tid vedkommende er medlem av Stortinget.

§ 9 skal lyde:

Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som representanten selv eier enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap, eller som representanten forvalter. Selskapets navn og ansvarsform oppgis, samt eierandelen og antall aksjer mv. Utbytte av selskapsinteressene oppgis ikke.

Alle transaksjoner som en innvalgt stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant foretar på vegne av seg selv eller andre, er registreringspliktige. For innkalte vararepresentanter gjelder tilsvarende registreringsplikt kun mens de møter. Om den enkelte transaksjon skal det, i tillegg til det som er angitt i første ledd, oppgis når transaksjonen er foretatt, og hva verdien er på transaksjonstidspunktet.

Endringer i selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et annet selskap, skal meldes inn innen utgangen av hver måned. Det er ikke krav om å oppgi eierskap som børsnoterte selskaper har i andre selskaper.

Selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et annet selskap er ikke omfattet av registreringsplikten dersom vedkommende, sammen med nærstående (jf. aksjeloven § 1-5 (1)), eier mindre enn 10 pst. av investeringsselskapet, og heller ikke deltar i investeringsbeslutninger der. Dette unntaket gjelder ikke for selskap som er organisert som ansvarlig selskap (ANS eller DA) eller kommandittselskap (KS).

Eierandeler i aksjefond eller annet verdipapirfond oppgis ikke.

Uavhengig av fjerde og femte ledd skal økonomiske interesser som eies indirekte gjennom et annet selskap eller andeler i aksjefond eller annet verdipapirfond meldes inn dersom det foreligger særlige personlige eller økonomiske interesser som kan gi grunnlag for mulige interessekonflikter.

§ 12 første ledd skal lyde:

For innvalgte stortingsrepresentanter, og vararepresentanter som er fast møtende, gjelder følgende regler:

Opplysninger til registeret skal meldes til Stortingets administrasjon innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. Innen 20 dager etter at registreringsfristen er utløpt etter nyvalg, skal registeret være tilgjengelig for allmennheten ved publisering på Stortingets nettsider.
Endring av, eller tillegg til tidligere registrerte opplysninger, skal meldes innen ti virkedager etter at de nye opplysningene forelå. Vedkommende representants tidligere registrerte data arkiveres, og det elektroniske registeret oppdateres minst annenhver uke, med unntak av juli måned.

§ 15 skal lyde:

Dersom en representant vurderer å ha interesser av særlig personlig eller økonomisk art som har berettiget interesse for allmennheten, men som ikke er registreringspliktige etter kap. II, skal slike opplysninger også registreres.

§ 16 skal lyde:

Stortinget kan behandle og publisere personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9, når det er nødvendig i henhold til reglementet her og utførelse av oppgaver i den forbindelse.

De registrerte opplysningene tas ut av det elektroniske registeret etter at vedkommende representant er gått ut av Stortinget, jf. § 12.

II

Endringene trer i kraft 1. mars 2024.

B.

Dokument 8:1 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å styrke habilitetsreglene og gjenreise tillit til demokratiet – punkt 7 – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres først over A I § 1 andre ledd, § 9, § 12 første ledd og § 15.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble vedtatt med 85 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.30)

Presidenten: Det voteres over A, resten av I og II, og B.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 9. januar 2024

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om regler for mer innsyn, åpenhet og tillit og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Abid Raja, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om mer åpenhet i offentlige organer (Innst. 134 S (2023–2024), jf. Dokument 8:2 S (2023–2024) og Dokument 8:11 S (2023–2024) punkt 1 og 2)

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har femte visepresident, Ingrid Fiskaa, satt fram to forslag på vegne av SV.

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap utrede en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget og Stortingets representanter, på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling. Ordningen må ivareta personvernet til de besøkende og sørge for at privatpersoner kan unntas fra registrering.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide mulige modeller for en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor, på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke regjeringen i saker som er til behandling. Modellene må ivareta personvernet til de besøkende og sørge at privatpersoner kan unntas fra registrering.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.17)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Dokument 8:2 S (2023–2024) punkt 1 og 4 – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om regler for mer innsyn, åpenhet og tillit – vedtas ikke.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:2 S (2023–2024) punkt 2 og 3 – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om regler for mer innsyn, åpenhet og tillit – vedtas ikke.

III

Dokument 8:11 S (2023–2024) punkt 1 og 2 – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Abid Raja, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om mer åpenhet i offentlige organer – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble vedtatt med 82 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.44)

Votering i sak nr. 4, debattert 9. januar 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om obligatorisk ID-merking av katter (Innst. 65 S (2023–2024), jf. Dokument 8:270 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Geir Jørgensen satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å innføre obligatorisk ID-merking av katter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at innføring av obligatorisk ID-merking av hund trer i kraft så fort som mulig.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:270 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om obligatorisk ID-merking av katter – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.38)

Votering i sak nr. 5, debattert 9. januar 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Andreas Sjalg Unneland og Mona Fagerås om å sikre beredskap og driftsstabilitet på norsk jernbane (Innst. 166 S (2023–2024), jf. Dokument 8:28 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at Jernbanedirektoratet umiddelbart setter i gang en utredning av konsekvensene det vil ha for driftsstabilitet og beredskap dersom tungt vedlikehold av togmateriell ikke lenger vil være lokalisert i Norge. Utredningen må skje i samarbeid med relevante aktører.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 6, debattert 9. januar 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane (Innst. 162 S (2023–2024), jf. Meld. St. 25 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 2–5, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget sender Meld. St. 25 (2022–2023) tilbake til regjeringen, og ber regjeringen igangsette arbeid med et oppdatert kunnskapsgrunnlag som oppfyller betingelsene i Miljødirektoratets høringsinnspill.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et sterkere vern av havområdene i Arktis.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en internasjonal avtale om at ingen land skal åpne nye havområder i Arktis for petroleumsvirksomhet eller utvinning av havbunnsmineraler.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse den pågående åpningsprosessen på norsk kontinentalsokkel og innføre et moratorium på minimum 10 år for mineralvirksomhet på norsk sokkel.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt internasjonalt, særlig i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), for et moratorium på mineralutvinning på havbunnen fram til det er bevist at slik virksomhet kan skje uten tap av naturmangfold, viktige leveområder og naturens egne funksjoner.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen ved utlysning av areal tydeliggjøre at hensynet til nasjonal sikkerhet vil være et kriterium ved tildeling av utvinningstillatelser.

II

Stortinget ber regjeringen legge frem de første planene for utvinning av havbunnsmineraler for Stortinget som proposisjon før departementet godkjenner utvinningsplanen etter havbunnsmineralloven § 4-4.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at Oljedirektoratet innhenter innspill fra øvrige berørte statlige etater, herunder Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet, i forbindelse med utarbeidelse av sitt forslag til arbeidsprogram til departementet.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 80 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.31)

Videre var innstilt:

IV

Meld. St. 25 (2022–2023) – om Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane – vedlegges protokollen.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 79 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.01)

Votering i sak nr. 7, debattert 9. januar 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Mímir Kristjánsson om tiltak mot strømpriskrisen (Innst. 163 S (2023–2024), jf. Dokument 8:3 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 3, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 5 og 6, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 7–10, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 7–9, fra Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statkraft om å tilby bedre fastprisavtaler.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge enda bedre for at offentlig eide kraftselskaper kan tilby rimeligere fastprisavtaler, for eksempel med en makspris rundt 35 øre/kWh, ved å slå fast at et slikt prisnivå ikke er i strid med forskriften om standard fastprisavtaler.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke 35 øre/kWh-grensa for kompensasjon til lokale nettselskaper og utbetale de ekstraordinære inntektene til Statnett i høyere grad, slik at flaskehalsinntektene i større grad kommer strømkundene til gode.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 95 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at deler av Statnetts flaskehalsinntekter fra 2023 og 2024 brukes til å redusere nettleien i områder med høy strømpris også for første kvartal 2024.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ekstraordinære tiltak som kan innføres i NO2 for å kompensere for ekstraordinært høye strømpriser i dette prisområdet, i påvente av mer strukturelle endringer i strømmarkedet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift som sikrer at flaskehalsinntekter brukes til å kompensere for høy strømpris, også utover dagens kompensasjon for økte nettapskostnader. Det bes om at ordningen sikrer at flaskehalsinntekter brukes der de oppstår.»

Votering:

Forslagene fra Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU om å bruke flaskehalsinntekter fra handel med EU-land til utbetaling som kan kompensere for konsekvenser av økt strømpris.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de standard fastprisavtalene mer fleksible ved å fjerne begrensningen på at avtalene må ha en fast mengde strøm.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne tidsbegrensningen på standard fastprisavtaler for strøm som krever at avtalene må vare i 3, 5 eller 7 år.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille tydelige forventninger i eierskapsdialogen med Statkraft om at selskapet skal være blant de markedsledende på fastprisavtaler.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 73 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom et prisområde og tilgrensende prisområder, herunder tiltak i strømnettene, bruk av flaskehalsinntekter, innretning av prisområder og andre aktuelle og relevante tiltak.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 9. januar 2024