Stortinget - Møte tirsdag den 9. januar 2024

Dato: 09.01.2024

Dokumenter: (Innst. 163 S (2023–2024), jf. Dokument 8:3 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:14:59]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Mímir Kristjánsson om tiltak mot strømpriskrisen (Innst. 163 S (2023–2024), jf. Dokument 8:3 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for saken): Dette er et Dokument 8-forslag fra Rødt, et forslag med flere tiltak mot strømpriskrisen. Det er ulike forslag som omfatter bedre fastprisavtaler og ulik bruk av flaskehalsinntekter. Ingen av disse forslagene får flertall, og jeg regner egentlig med at de ulike partiene vil redegjøre for sine forslag.

Det en samlet komité derimot stiller seg bak, er å be regjeringen vurdere tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom ulike prisområder. Det har også sitt utgangspunkt i forslaget fra Rødt, og det er på bakgrunn av situasjonen i prisområdet NO2, der man i en del måneder hadde vedvarende høyere priser enn prisområdene i nærheten.

Venstres utgangspunkt er at strømmarkedet i Norge og Skandinavia fungerer godt og må ligge til grunn også for den utbyggingen av fornybar energi og nettutvikling vi må ha i årene foran oss. Det er også vårt utgangspunkt inn i denne saken.

Det regjeringen egentlig trenger å gjøre, er å få opp tempoet. Vi trenger å få høyere tempo i utbyggingen av mer fornybar energi. Vi trenger også tempo i den nettutviklingen vi trenger.

Fra Venstres side er det også viktig at vi gjør dette ved tettere å følge opp de prosessene som er også ellers i Europa. Vi trenger at regjeringen legger fram Ren energi-pakken, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og resten av Klar for 55-pakken. Etter vårt syn er dette den utviklingen vi trenger, også for å ivareta en situasjon hvor vi har både nok energi og trygghet for at prisene ikke blir for høye i Norge, og at vi er en del av en europeisk løsning.

May Britt Lagesen (A) []: Denne saken handler om et forsøk på å bestemme prisen på en vare, nemlig strøm – altså regulering av pris.

I Arbeiderpartiet tar vi på alvor at det er vår oppgave å sørge for at strømprisene er på et nivå som er levelig. Vi skal ikke ha strømpriser som knekker folk, næringsliv eller arbeidsplasser. Tvert imot skal vi sikre strømpriser på et rimelig nivå, også lengst sør i landet. Da er det ett enkelt prinsipp som gjelder: Har vi mye av noe, blir prisen lav. Har vi lite av noe, blir prisen høy. Strømprisen var dobbelt så lav i 2023 som i 2022, og vi skal sørge for at nedgangen fortsetter i 2024.

Dette gir oss en vei framover, for vi må sikre at vi har mye energi tilgjengelig. Da blir også strømprisene på et rimelig og levelig nivå. Folk i Norge skal være trygge på at vi skal få strømprisene tilbake til rimelige nivåer.

Dette representantforslaget forsøker å behandle symptomer og ikke årsaker. På lang sikt er det bare én vei ut av dette, og det er å produsere mer strøm. Prisen isolert sett er kun en mekanisme. Spørsmålet er ikke: Kan vi ikke da bare sette prisen lavere nå? Igjen: Problemet – og årsaken – er at prisen er så høy fordi vi produserer for lite kraft. Spørsmålet blir derfor: Hvordan skal vi få produsert mer strøm?

Alle ønsker en elektrifisering av samfunnet, men dette har dessverre vært en forsømmelse som har pågått gjennom de siste 10 årene. Det ordner seg rett og slett ikke på én, to, tre. Det betyr at vi må si ja til vindkraft – kanskje – landkraft, vannkraft og olje og gass som en del av en god og forutsigbar helhetlig plan. Men det er naturligvis vedtatt ordninger av regjeringen som skal håndtere de utfordringene husholdninger og næringsliv står overfor på kort sikt. Gjennom strømstøtten kutter vi automatisk folks strømregning. Den timen da strømprisen var 7 kr her om dagen, betalte ikke folk 7 kr, de betalte 2 kr. Det er å kutte folks strømpris, og det er den raskeste måten å gjøre det på.

Vi elektrifiserer samfunnet, og da trenger vi også mer elektrisitet. Over tid er det ingen vei utenom dette, nettopp fordi vi alle ønsker et elektrifisert samfunn – også i et klima- og miljøperspektiv.

Nikolai Astrup (H) []: Høyres mål er at ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for norske bedrifter og norsk næringsliv og et gode for norske husholdninger. Dette målet forutsetter mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering.

Gårsdagens pressekonferanse hos Statkraft var i så måte en god nyhet. Investeringer for 44–67 mrd. kr de neste ti årene ble presentert, og spesielt viktig er effektoppgraderingene av norske vannkraftverk. Totalt presenterte Statkraft en investeringsportefølje som vil gi 3 TWh med ny kraftproduksjon, hvorav noe kan komme før 2030. Behovet er vesentlig større enn dette, over 30 TWh. Så langt har regjeringen gitt konsesjon til 0,3 TWh, som er nærmest ingenting. Vi må derfor håpe at gårsdagens pressekonferanse var en forsmak på hva vi har i vente fra Statkraft, men også fra andre kraftselskaper og investorer i norsk kraftproduksjon.

Statkraft presiserte at investeringsevnen de neste tiårene vil være mellom 250 og 300 mrd. kr. I lys av det er 44–67 mrd. kr selvfølgelig et betydelig beløp, men mulighetene er likevel langt større, også for Statkraft.

Statkraft understreket at rammevilkårene nå er kommet på plass, og det var også noe statsråden presiserte under pressekonferansen i går. Det er liten tvil om at regjeringens surr med rammevilkårene de siste par årene i praksis har medført full stopp i både planlegging og utbygging av ny kraftproduksjon. Nå ligger forholdene til rette for å komme i gang igjen.

Jeg er glad for at komiteen har samlet seg om en anmodning til regjeringen om å vurdere enkelte tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom ett prisområde og tilgrensende prisområder, herunder tiltak i strømnettene, bruk av flaskehalsinntekter, innretning av prisområder og andre relevante og aktuelle tiltak.

I lys av situasjonen i NO2 gjennom sommeren i fjor er dette en viktig anmodning, som nå er gitt til regjeringen. Så langt opplever Høyre og et flertall av partiene på Stortinget at regjeringen har vært passiv og unnvikende i møte med denne betydelige utfordringen. Vi forventer nå en langt større vilje til å utforske ulike alternativer.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Siden høsten 2021 har vi i store deler av landet opplevd strømpriser som har vært vedvarende høyere enn de normale historiske prisene. I regionen som er tettest tilknyttet det europeiske markedet – NO2, Sør-Norge, som går fra sør i Hordaland til Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark – har prisene vært særskilt høye. I perioden før prisene gikk til himmels, var normalprisen på strøm rundt 30 øre per kWh, mens vi i 2022 i de sørlige regioner lå på en gjennomsnittspris på hele 200 øre per kWh. Det er syv ganger høyere enn normalnivået. Det var heldigvis rimeligere i 2023, men med en gjennomsnittlig strømpris i regionene i NO2 på mer enn 100 øre per kWh er det fremdeles altfor kostbart.

Utviklingen de siste ukene har igjen gått mot nye ekstrempriser, og denne gangen har faktisk ikke NO2 vært verst, men i alle de siste seks månedene var prisregionen Sør-Norge vedvarende høyere priset enn resten av landet, og i framtidskontraktene for kraft for 2024 forventes det samme. Dette er konkurransevridende, og det er uakseptabelt. Fremskrittspartiet har siden 2021 fremmet flere representantforslag som vil ta tak i situasjonen med skyhøye strømpriser, og alle som ett blir de stemt ned av regjeringen, SV og Høyre m.fl.

Ved de høye strømprisene foregår det en enorm overføring av kapital fra husholdninger og næringsliv til offentlig eide kraftselskaper og til statskassen. Strømregningene gjør dype innhogg i folks lommebøker og fratar mye av næringslivet forutsigbarheten og muligheten for utvikling. Ikke minst går også risikopremien for bedrifter opp, og mange normalt sunne utviklingsplaner legges på is. Det har generelt vært liten vilje til å ta tak i de ekstreme strømprisene fra regjeringen side, og det har også vært en bagatellisering av konsekvensene strømprisene får for mange små og mellomstore bedrifter. Fokuset for regjeringen og andre partier har vært nye, grønne satsinger og framtidige prosjekter i det blå, mens de har hatt altfor lite omtanke for eksisterende næringsliv.

Fremskrittspartiet mener at ren og rimelig kraft fortsatt skal være et av Norges konkurransefortrinn, og vi må føre en energipolitikk som sørger for dette. Derfor går vi ikke blindt inn for alle nye subsidiekrevende og kraftkrevende satsinger. Vi går ikke inn for alle kraftkrevende prosjekter, som elektrifisering av sokkelen o.a., og vi går ei heller inn for tettere tilknytning til et Europa med en dysfunksjonell energipolitikk.

Vår primærpolitikk er å ta tak i disse punktene jeg nettopp har gått igjennom, og jobbe for en energipolitikk som sørger for tilstrekkelig ren og rimelig kraft til norske husholdninger og næringsliv. Fram til det må vi ha kompensasjonsordninger, og vi må ha ordninger som gjør at det er fornuftige priser for våre strømkunder. I vårt forslag har vi kommet inn på at Statkraft bør fokusere på kraftutbygging i Norge og må være blant de ledende på å tilby fastprisavtaler til næringslivet. Det er bra og positivt å se at det samles et flertall her, der utfordringen med vedvarende høye strømpriser og prisforskjeller internt i Norge påtales.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslaget Framstegspartiet er med på?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det vil han.

Presidenten []: Representanten Marius Arion Nilsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Strømprisen har over tid vært et alvorlig problem både for husholdningene og for næringslivet. Det er ikke noen tvil om at vi trenger mer fornybar kraft, men vi trenger også større kontroll over strømprisene.

SV har flere ganger foreslått å opprette et statlig foretak, gjerne kalt Statstrøm, som står for kjøp og salg av strøm til husholdningene og til næringslivet. Det ville ha gitt folk og næringsliv langsiktige, forutsigbare kraftavtaler på linje med det som kraftkrevende industri har. Dette er også et forslag som Fellesforbundet har støttet i uttalelser. Vi tror ikke at strømpriskrisen er over før regjeringspartiene og regjeringen er villig til å være med på å ta den typen grep.

I tillegg må vi framover være mye tøffere i prioriteringen av hva vi bruker den verdifulle fornybare kraften vår til. Vi kan ikke sløse den bort på f.eks. kryptovalutaproduksjon, som dessverre skjer enkelte plasser i landet. Vi kan heller ikke bruke den på TikTok-videoer, som nå skjer på Hamar. Vi må stille krav til oljeselskapene om at de selv produserer den mengden kraft fra offshore vindkraft som de trenger til elektrifisering av sokkelen, for å kutte utslippene der.

Vi står bak noen av de forslagene som fremmes i dag, og mener at det er forslag som er viktige første skritt for å få en litt større kontroll over situasjonen. Jeg tar med det opp de forslag som SV har sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Når vi hører innledningene her, kan en få inntrykk av at det bare har vært surr fra regjeringspartiene, at ingenting har skjedd på de to årene etter at vi kom i regjering, og du verden, hvor lite vi har håndtert disse høye strømprisene. Det er ikke realiteten.

Realiteten er at regjeringen raskt fikk på plass en sikringsordning for husholdningene som har gitt norske hjem trygghet i møte med høye og uforutsigbare strømkostnader. Frivilligheten og spesielt utsatt næringsliv, som landbruk, gartnerier og de mindre lokalbutikkene, fikk sin egen strømstøtteordning, og annet utsatt næringsliv har fått anledning til å søke støtte gjennom energitilskuddsordningen. Vi har styrket konsesjonsmyndighetene for raskere å få på plass ny kraft og nytt nett, samtidig som flaskehalsinntektene er blitt omfordelt for å hindre økt nettleie i områder med høye strømpriser. Dette har vært viktige og riktige grep.

Regjeringen har også lagt til rette for nye fastprisavtaler, som har gitt både større og mindre bedrifter mulighet til å sikre seg på betingelser som tidligere bare var tilgjengelig for kraftkrevende industri. Prisene for kontraktene har sunket betydelig siden de ble introdusert til markedet. Behovet for sikringsgrad vil variere fra bedrift til bedrift, og bedriftene må selv ta beslutningen om de ønsker å knytte seg til en fastprisavtale, men tilbudet er der, takket være denne regjeringen.

Uforutsigbarheten som næringslivet i NO2-området opplever, kan ikke bli den nye hverdagen. De siste par årene har Sør-Vestlandet opplevd store variasjoner i strømprisen, med et prisnivå som tidvis har ligget høyt over andre landsdeler. Store variasjoner i pris mellom prisområder skaper konkurranseulemper for våre bedrifter. Samtidig sitter NO2-området på en stor magasinkapasitet og et betydelig kraftoverskudd. Dette oppleves som svært urettferdig.

Jeg kan forsikre om at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering ikke anser situasjonen som løst. De høye strømprisene og den usikkerheten folk og næringsliv i dag opplever, er ikke holdbar. Jeg er glad for at et samlet storting nå ber regjeringen vurdere flere tiltak som raskt kan iverksettes for å bedre situasjonen, men med respekt å melde opplever jeg at det er det vi har gjort i to år. Opposisjonen ønsker mer, og de ønsker noe annet, men det er et flertall i denne salen som har sørget for at det har kommet tiltak på plass underveis.

Tilgangen på nok og rimelig fornybar kraft har lenge vært et av våre fremste konkurransefortrinn, og det skal det fortsatt være. Vi er ikke ferdige med denne oppgaven.

Sofie Marhaug (R) []: Alle i denne salen er enige om at rimelig fornybar kraft skal være Norges konkurransefortrinn. Problemet er at det ikke er det lenger, særlig ikke i det prisområdet som kalles for NO2, altså Sørvest-Norge. Man har fått en situasjon der man hver sommer, siden de to siste utenlandskablene ble åpnet, opplever at NO2 har vedvarende høye strømpriser sammenlignet med resten av Norge. Når det blir kaldere, blir effekten av flaskehalsene mindre – beklager stammespråket – og prissmitten sprer seg til resten av Sør-Norge.

Dette er noe av bakgrunnen for disse forslagene, som er forsøk på å bøte litt på. Jeg er for så vidt enig i at ikke alle disse tiltakene som foreslås, løser alt, men det er feil at det strukturelle grepet som ville løst strømpriskrisen, som vi fortsatt står i, er å bygge ut mer kraft.

I fjor hadde Norge et kraftoverskudd på rundt 18 TWh. Likevel var det høye strømpriser. Det er ikke på grunn av at Norge produserer for lite kraft at vi har hatt høye strømpriser. Vi har hatt høye strømpriser på grunn av prissmitten. Vi har ikke lenger kontroll over forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

De forslagene vi fremmer i dag, går ut på å gjøre det lettere og bedre, ikke minst i Sør-Norge, og det dreier seg ikke minst om hvordan vi bruker flaskehalsinntektene. Jeg vil gjøre oppmerksom på et løst forslag som vi også fremmer i dag, for i forrige uke kom nyheten om at det ikke blir utbetalt flaskehalsinntekter i første kvartal i 2024. Det er en veldig dårlig nyhet. Samtidig vet vi at noen av de flaskehalsinntektene – beklager å bruke det ordet i det hele tatt, hvis noen følger med på skjermen, men det er nå det vi kaller det – som Statnett gjorde tilgjengelig i 2023, ikke ble tilbakebetalt til kundene. Så det er mulig å bruke noen av pengene i første kvartal i 2024. Det er kritisk at vi ikke gjør noe med det når prisene er høye.

Med dette er forslagene Rødt har alene og de vi har sammen med Kristelig Folkeparti, tatt opp.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for viktige forslag, for høye priser er et problem. Det skaper en utfordring for folk og næringsliv. Det som var konkurransefortrinnet vårt, er dessverre ikke det på samme måte nå. Men også ulike priser mellom landsdelene er et tilleggsproblem, i ulike sammenhenger og med ulike variasjoner.

I utgangspunktet burde vi ha det sånn at det var mest mulig like priser i landet. Det er interessant å se på strømprisutvalgets rapport, den som kom nå sist, som også beskriver ulike land som har ulike løsninger på hvordan en oppretter prisområder, om en bare har én felles pris i hele landet, med de utfordringer det selvsagt vil medføre.

Dette er jo ikke et forslag som skal løse situasjonen. Vi er alle enige om at hadde vi hatt overflod av kraft i veldig store mengder, nok nett, ingen flaskehalser og for så vidt ikke utenlandskabler, ville prisen vært helt annerledes i landet. Så det er ingen tvil om at mer kraft og mer nett, og for så vidt også energieffektivisering, er det som vil løse dette, men det vil ta tid. Jeg må jo si, til representanten Astrup, at jeg ikke var av dem som var superfornøyd da jeg leste om konsekvensene av Statkrafts bruk av 44–67 mrd. kr. Hvis det var 3 TWh som kom ut av det, er det en ganske høy pris selv om det riktignok er effekt. Så lenge det som var velsignelsen for NO2, de store magasinene, nå langt på vei er blitt forbannelsen for NO2, når de bare kan brukes for å lagre strømmen når det er mye, og dermed kunne produsere på et senere tidspunkt, er konsekvensen høyere strømpriser for regionen. Det er det vi har sett de siste årene.

Grunnen til at Kristelig Folkeparti støtter en del av disse forslagene, er at vi mener det vil avdempe noe av den utfordringen som ligger der. Jeg er glad for dagens forskrift om flaskehalsinntekter, jeg er glad for at det brukes og flyttes penger mellom regioner for å utjevne forskjellene, men vi mener at det burde vært gjort mer. Også den ulempen som den enkelte strømsone blir utsatt for, ved at den har høyere pris, burde vært kompensert i større grad. Jeg vil også si at jeg, som mange andre, har sett på strømkartene i Norge og Europa, og det er interessant at Sør-Norge altfor ofte kommer ut som den regionen med høyest pris i hele Nord-Europa. Vi som produserer så mye kraft, burde vært i en helt annen situasjon.

Vi er glad for at det er et flertall her, tross alt. Jeg er litt usikker på hva konsekvensen av det flertallsforslaget vil bli når regjeringen skal utrede og se på det nok en gang. Vi har iallfall forventning om at det gjøres enda mer, og det første som kan gjøres, er å gjøre mer med flaskehalsinntektene. Det vil være et enkelt og godt grep.

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder den situasjonen vi har vært i i løpet av de siste to årene, var dette en situasjon regjeringen tok tak i umiddelbart, først med strømstøtteordningen til husholdningene, som er forbedret en rekke ganger. Nå er det en priskorreksjon der. Vi innførte et kontraktsunntak for å sørge for at næringslivet kan søke løsninger gjennom bedre fastprisavtaler. Den ordningen trengs å utvikles ytterligere, for det er ikke optimalt slik som det er i dag, men de som sikrer seg nå, for næringslivets del, har muligheten til å oppnå forholdsvis gode avtaler. En har også gjort en rekke andre tiltak i løpet av de siste to årene, nettopp for å bøte på den ekstraordinære situasjonen som er med altfor høye strømpriser, som er uakseptabel, og som hemmer utviklingen i samfunnet.

Likevel er løsningen på lengre sikt å sørge for at vi får mer kraft, mer nett, slik at vi kan samles om at vi skal ha tilstrekkelig mengde med fornybar energi til en rimelig penge. Når vi begynner å diskutere de løsningene, er Stortinget veldig uenig og veldig splittet. Det er ikke enighet om hvordan en skal få til disse løsningene. Det handler om å ta i bruk det ressurspotensialet vi har, til å bygge ut vindkraft på land, havvind, oppgradere og utvide vannkraften vår. Det handler også om å få på plass lokal energiproduksjon, slik som sol og for så vidt også vind vil være, samtidig som vi klarer å spare energi og å bruke energien og strømmen mest mulig effektivt. I tillegg tror jeg vi har et stort varmepotensial vi kan utnytte bedre i tiden framover. Alle disse temaene jobber regjeringen kontinuerlig med og har gjort det fra dag én, og det er tatt en rekke grep for å lykkes med nettopp det.

Når Statkraft, som også er nevnt tidligere i debatten, i går varslet investeringer på et sted mellom 44 mrd. kr og 67 mrd. kr – opp 3 TWh, ja, men det er betydelige og viktige effektoppgraderinger i den kraftporteføljen – opplever jeg at det er startskuddet på det som også er et uttrykk for at rammebetingelsene nå er veldig godt avklart, og det er jeg glad for.

Vi trenger å samle oss mest mulig i Stortinget for å sørge for at vi klarer oppgaven. Det handler ikke bare om å stabilisere prisene, det handler om å legge til rette for framtidige arbeidsplasser, legge et grunnlag for å sørge for at vi får økt fastlandsindustriens evne til å investere i Norge, og det handler om å kutte klimagassutslipp. Det er ganske vesentlige faktorer som ligger i akkurat det, og da tror jeg det er viktig at Stortinget i størst mulig grad samler seg. Jeg er veldig glad for at vi klarte å lande en grunnrentebeskatning, og at vi også fikk Høyre med på å erkjenne at det er nødvendig med grunnrente på vindkraft på land, og at vi fikk til en god ramme for det. Det betyr at nå er rammebetingelsene for investeringer klarlagt.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Komiteen har samlet seg om et anmodningsvedtak til regjeringen. Når kan vi forvente at regjeringen vil levere med tanke på det vedtaket som Stortinget fatter i dag?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har kontinuerlig vurdert tiltak for å få bukt med den situasjonen som er nå, med konsekvensene av de høye strømprisene, spesielt i områdene NO1, NO2 og for så vidt også NO5. Vi kommer til å komme med ytterligere tiltak for å sørge for at vi får mer kontroll, mer forutsigbarhet og mer stabilitet i tiden framover.

Det jeg tror er veldig viktig nå, er å få et enda bedre system med fastprisavtaler for næringslivet, og at det blir en ordning som kan skape stabilitet og forutsigbarhet for norsk næringsliv i tiden framover. Når det gjelder husholdningene, har vi denne strømstøtteordningen, som vil kunne være en ordning som varer så lenge vi har stor uforutsigbarhet.

Den langsiktige løsningen – der tror jeg Høyre og regjeringen er helt enige – er at vi trenger mer kraft og mer nett for å utvikle landet videre slik som vi ønsker.

Nikolai Astrup (H) []: Komiteen ber om «tiltak som raskt kan iverksettes» for å avhjelpe en situasjon der det er store prisforskjeller mellom ett prisområde og tilliggende prisområder – «tiltak som raskt kan iverksettes».

Da spør jeg statsråden igjen: Når kan vi forvente at regjeringen kommer tilbake med «tiltak som raskt kan iverksettes»?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har allerede satt i verk flere tiltak. Det å utnytte nettkapasiteten mellom prisområdene er et av de viktigste tiltakene for å utjevne prisforskjellene mellom prisområdene. Det er tekniske hindringer som er grunnlag for at prisene i dag er forskjellige.

Vi har veldig tydelig bedt Statnett ta tak i bruk av nettkapasitet og sørge for at vi maksimerer bruken av nettet og den kapasiteten som er der, nettopp for å få jevnere prisforhold mellom prisområdene. Vi har bedt dem se på andre installasjoner for raskt å kunne få bedre kraftflyt mellom prisområdene i Norge. De tiltakene jobber nå Statnett godt med. Det vil være viktige tiltak, og så er det andre tiltak som bidrar til både fastprisavtaler og andre forhold som vil bedre situasjonen totalt sett.

Nikolai Astrup (H) []: Kan vi forvente at tiltakene som raskt skal iverksettes, vil bli presentert i sin helhet før påske?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kommer ikke til å legge fram en ny sak for Stortinget – med et lite forbehold, for jeg husker ikke om jeg skal tilbake igjen til Stortinget med det eller ikke. Jeg mener at ordlyden er slik at «Stortinget ber regjeringen vurdere», og det har vi allerede gjort. Vi setter kontinuerlig og fortløpende i gang de tiltak vi mener har positiv virkning både for å jevne ut prisforskjeller mellom prisområdene og for å få ned prisene totalt sett.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg fortsetter litt i samme spor som representanten Astrup. Det vi ser i dag, er en marsjordre fra Stortinget til regjeringen, der regjeringspartiene går inn i flertallsvedtaket som fattes i dag, og ber regjeringen vurdere hvilke tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte situasjonen med store prisforskjeller, osv. Dette har vi hørt før. Men når man hører dialogen mellom Astrup og statsråden her, virker det som om regjeringen mener at dette vedtaket allerede er utkvittert, og at man allerede har vurdert hvilke tiltak som er aktuelle. Hvis jeg har tolket statsråden riktig, ønsker jeg å få en avklaring av hvilke tiltak som kommer snarlig, og hvilke tiltak regjeringen mener utkvitterer dette anmodningsvedtaket.

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg redegjorde for, har vi allerede bedt Statnett om å utnytte nettkapasiteten maksimalt nettopp for å få en bedre kraftflyt mellom prisområdene, så det utjevner prisene og viderefører bruken av flaskehalsinntektene tilbake til de områdene som har høy pris. Det er to tiltak som konkret ligger der, og det er tiltak som avhjelper på kort sikt når det gjelder prisforskjellene mellom prisområdene.

I tillegg har vi tatt tak umiddelbart når det gjelder situasjonen knyttet til de høye strømprisene, først for husholdningene, så for veksthussektoren og jordbruksområdet. Vi har også fått innført fastpriskontrakter for næringslivet, som vi fortsatt jobber med for å utvikle, slik at det blir et enda bedre verktøy for næringslivet å sikre seg i sluttbrukermarkedet, slik strømprisutvalget så på.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Hvis man allerede er i gang med tiltak og planer for dette, er det forunderlig at man velger å stille seg bak dette vedtaket, at regjeringspartiene sørger for flertall. Hvis man anser at dette er man allerede såpass godt i gang med, og man allerede har kontroll, hvorfor sender regjeringspartienes stortingsgrupper et anmodningsvedtak til regjeringen om å vurdere tiltakene på nytt?

Statnett skal utnytte nettet mer. Man har høye strømpriser som man tar tak i, og man har strømstøtte. Man ser riktignok ikke på strømprisforskjellene mellom prisregioner i de svarene som nettopp kom. Er det slik å forstå at stortingsgruppene er misfornøyd med regjeringens arbeid her og benytter dette til å gi regjeringen en instruks, eller hvordan forholder det seg at regjeringen egentlig går inn for dette vedtaket, hvis man mener det allerede er på vei til å bli utkvittert?

Statsråd Terje Aasland []: Først: Det var feil oppsummert av representanten Nilsen i hans andre spørsmål til meg. To av de tiltakene jeg nevnte, handler om å utjevne prisforskjellene mellom prisregionene i Norge, både flaskehalsinntekter og å utnytte nettkapasiteten for å få bedre kraftflyt mellom prisområdene, som er en vesentlig forutsetning for å få mer likhet mellom prisene.

Vi har satt ned strømprisutvalget. Vi har sendt strømprisutvalgets rapport på høring og jobber nå med høringsinnspillene. Det er forhold i strømprisutvalgets rapport som vi kommer til å følge opp veldig raskt, fordi vi tror det har virkning både på prisnivået og også på muligheten for å sikre seg i sluttbrukermarkedet, som var et av hovedfokusområdene til strømprisutvalget.

Vi har allerede en strømstøtteordning. Vi har allerede fastprisavtaler for næringslivet. Vi har allerede en støtteordning for jordbruket og for veksthusnæringene, som er videreført i 2024, og vi jobber kontinuerlig med tiltak for å få kontroll på den situasjonen som er.

Sofie Marhaug (R) []: Mitt spørsmål dreier seg om nyheten om at det ikke blir utbetalt flaskehalsinntekter i første kvartal i 2024. Rødt har ikke vært helt fornøyd. Vi synes at regjeringen ikke har brukt nok flaskehalsinntekter eller utnyttet det handlingsrommet godt nok, men verre er det at det nå varsles at det ikke skal tilbakebetales noe i første kvartal i 2024. Spørsmålet mitt da er om det ikke kan være aktuelt å bruke noe av det som har vært til overs, for vi vet at ikke absolutt alt har blitt tilbakebetalt i 2023, eller for så vidt i 2022 – altså om man kunne kompensert noe med det. Tariffene til Statnett øker, og nettleien øker opp mot 15 pst. mange steder. Det er alvorlig når prisene er skyhøye.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Det at det er varslet at det ikke blir tilbakeført flaskehalsinntekter for første kvartal 2024, handler om at Statnett har vurdert det slik at det ikke er flaskehalsinntekter i første kvartal 2024. Det er en beregning som Statnett har gjort, og som reguleringsmyndigheten verifiserer. Så er jo ikke det et endelig punktum og svar på det. Blir det flaskehalsinntekter og det er flaskehalsinntekter å tilbakeføre, blir det gjort i tråd med det som er instruksen og forskriften når det gjelder det arbeidet.

Sofie Marhaug (R) []: Alt dette vet jeg. Men det som var spørsmålet, var om det ikke kan være aktuelt å bruke noe av det som ble gjort tilgjengelig til tilbakebetaling, men som ikke ble brukt opp. Jeg vet at statsråden har stilt spørsmål ved disse tallene, men jeg har sjekket på nytt, og det var i 2023 rundt 3 mrd. kr som ikke ble tilbakebetalt i form av redusert nettleie. Så spørsmålet er: Er det mulig å redusere den byrden for kundene på en eller annen måte i første kvartal i 2024, når Statnett nå sier at man ikke ser grunnlag for tilbakebetaling av flaskehalsinntekter?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har klargjort rammene for hvordan dette skal foregå ut fra det som både har vært på høring, og som nå er gjeldende forskrift, forlenget, for 2024, som danner grunnlag for det.

Så har jeg lyst til å understreke at flaskehalsinntektene ikke er noe Statnett eller staten kan bruke som de vil. Det er veldig klare regler for det. De skal enten gå til å redusere nettariffen direkte, eller de skal gå til investeringer som på sikt igjen reduserer nettariffen til sluttbrukerne. Det er en ordning som verken Statnett eller staten kan skalte og valte med – det er veldig klare regler for hvordan dette har blitt håndtert. Vi har gjort et unntak nå om tilbakeføring til de prisområdene som har hatt høye strømpriser og belastningen med det, fordi det har vært en helt spesiell situasjon, og vi mener det har vært riktig. Men flaskehalsinntektene er inntekter som går til å redusere nettleien totalt sett fra kraftnettet i Norge, som gjør at husholdninger, industri og næringsliv betaler mindre i nettleie enn om disse flaskehalsinntektene ikke kom.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er jo riktig, som representanten Marhaug sier, at det er ganske store inntekter som ikke er blitt brukt, og som kunne vært fordelt tilbake igjen til bl.a. NO2-området i fjor. Jeg synes også det er et veldig vesentlig spørsmål om en kunne brukt mer av det. Slik jeg oppfatter svaret til statsråden, hadde det ikke vært noe i veien for å utbetale mer, men de har valgt å prioritere det brukt på en annen måte. Jeg vil gjerne be om en bekreftelse på det.

Det er også i denne saken spørsmål knyttet til utenlandskablene og inntekter som kommer i forbindelse med internasjonal handel med strøm. Kan statsråden si noe om flaskehalsinntektene og bruken av dem og eventuelle begrensninger med hensyn til f.eks. å begrense kostnadene, som jo er blitt høye i NO2 på grunn av kablene?

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder utenlandsforbindelsene, er de regulert i avtalene for disse forbindelsene, og også i EU-regelverket, med hensyn til hvordan det skal gjøres.

Når det gjelder de nasjonale flaskehalsinntektene, rår vi ganske fritt over dem, men det er fastsatt bestemmelser for hvordan de skal brukes. De skal ikke gå til en sparekasse i Statnett eller i staten, men de skal brukes for å bygge mer nett og sørge for at nettleien holdes så lav som overhodet mulig, ikke bare i ett enkelt område, men i hele landet. Det synes jeg er en veldig fin og viktig faktor i vurderingen av bruken av flaskehalsinntektene.

Så har det vært en helt spesiell situasjon, hvor det har vært fastsatt en forskrift for hvordan denne fordelingen skal være, vurdert av reguleringsmyndigheten, som er god. Det kan alltids stilles spørsmål ved om noen burde hatt eksklusivt mer, eller om det burde vært på den måten som det er nå. Jeg mener vi har funnet et godt balansepunkt. Det er også de som er imot det av netteiere rundt omkring i landet, som mener at nå får de avspist mulige framtidige innsatsfaktorer i nettinvesteringene sine.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) []: Bare en veldig kort merknad, eller stemmeforklaring: Vi kommer til å stemme for Rødts forslag nr. 10, men legger da til grunn at det må være flaskehalsinntekter å utbetale for at det faktisk skal skje.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel