Bakgrunn
Norge har kraftoverskudd av fornybar energi. Denne
kraften er i tillegg billig å produsere. Prisen for å produsere
kraften er på 11,77 øre kilowattimen for 2023, anslår Olje- og energidepartementet
(OED). Likevel har kunder i Norge betalt mye mer for strømmen i
året som har gått.
De høye strømprisene får dramatiske følger for
industri og næringsliv. Når prisene stiger, står man i fare for
å skusle bort konkurransefortrinnet Norge har bygget den kraftforedlende
industrien på. Istedenfor å bruke kraften til å produsere varer
for eksport, ender Norge med å sende både kraft og råvarer ut av
landet. Infrastrukturen i Norge er tuftet på billig, fornybar kraft
– ikke dyrt, fossilt brensel. Det er verken bra for klimaet, industriarbeidsplassene
eller lokalsamfunnene som er avhengige av disse arbeidsplassene,
når dette konkurransefortrinnet settes på spill.
Dagens strømpriser er langt fra kostnadsbaserte.
De bestemmes i stedet på den europeiske kraftbørsen og drives opp
i takt med de høye gassprisene i Europa. Dette er svært lønnsomt
for norske kraftselskaper, men for vanlige folk og for næringslivet
er prisene en ulykke.
Denne prissmitten fører altså til en mangedobling av
prisnivået fra det som har vært normalen i Norge, som OED har anslått
til rundt 33 øre kilowattimen i årene 2010–2020. Prissmitten påvirker
husholdninger, kommuner, fylkeskommuner, stat, frivillige og ikke minst
næringsliv på en måte som får store konsekvenser. Kraftselskapene,
som produserer like rimelig strøm som før, får derimot store inntekter.
Prisen på strømmen gjenspeiler heller ikke ressurssituasjonen
i Norge. Landet har fortsatt et betydelig kraftoverskudd, til tross
for at det ble produsert og eksportert over evne vinteren 2021–2022.
Situasjonen i NO2
I sommerhalvåret 2023 har det mest slående utslaget
av strømpriser som ikke gjenspeiler ressurssituasjonen i Norge,
vært prisforskjellene i Sør-Norge: Fra starten av juni til oktober
2023 har snittprisen i strømregion NO2, Sørvest-Norge, vært over
dobbelt så høy som i resten av Sør-Norge. I gjennomsnitt har prisen
i resten av Sør-Norge vært ca. 30 øre.
I samme periode har NO2 hatt et stort kraftoverskudd,
på 1,7 TWh fra juni til 16. august 2023, ifølge svar 22. august
2023 fra olje- og energiminister Terje Aasland på skriftlig spørsmål
nr. 2903 (2022–2023). Fram til midten av august 2023 var kraftoverskuddet
i NO2 på 8,6 TWh. Prisområdet har også en magasinkapasitet på ca.
34 TWh. I år har vannmagasinene i NO2 nesten vært like fulle som
vanlig. I midten av juli 2023, samtidig som prisforskjellen mellom
NO2 og resten av Sør-Norge var stor, ble fyllingsgraden som vanlig.
I oktober 2023 er den bare litt lavere. Dette er også et prisområde
som har fått mye mer kraftproduksjon de siste årene, både av vind-
og vannkraft. Nå må man her likevel betale svært høye priser.
Grunnen er at prisområdet NO2 er særlig utsatt
for prissmitte fra andre, større markeder. Dermed speiler ikke markedsprisen
tilbud og etterspørsel bare i Norge. Her føres nemlig utenlandskablene
fra Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark i land.
Til tross for dette er det ikke innført ekstraordinære tiltak
for NO2 selv om inntektene fra handel på tvers av prisområder og
land, det som kalles flaskehalsinntekter, fra NO2 er enorme. Fra
januar til og med august 2023 har flaskehalsinntektene til Statnett
fra handel mellom NO2 og resten av Norge vært 1,5 mrd. kroner, mens
flaskehalsinntektene fra handel mellom NO2 og utlandet har vært 2,5
mrd. kroner, ifølge svar på skriftlig spørsmål nr. 3134 (2022–2023)
fra olje- og energiminister Terje Aasland 14. september 2023. Dette
utgjør ca. 2/3 av alle flaskehalsinntektene til Statnett, som var
6 mrd. kroner i perioden. Til sammenligning var Statnetts flaskehalsinntekter
totalt 2,4 mrd. kroner i 2020 og maks 1 mrd. kroner i årene før.
Forslagsstillerne mener det bør vurderes ekstraordinære
tiltak i NO2, for eksempel ekstra utbetalinger av flaskehalsinntekter,
særlige fastprisavtaler, lokale makspriser eller lignende. Regionen
har nå fått en konkurranseulempe som kan vedvare.
Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntektene har delvis blitt brukt
til å redusere strømregninga til folk. Det har skjedd på to måter:
Statnetts ene del av nettleia, forbrukstariffen,
har blitt satt til null over hele landet. Den andre delen, energileddet
som dekker nettap, har blitt begrenset ved at nettapet bare dekker
kostnader over 35 øre/kWh. Dette mener forslagsstillerne er unødvendig
når Statnett har så store inntekter som nå.
Statnett har i tillegg innført en ordning som
kompenserer de lokale nettselskapene, som også får økte kostnader
for nettap ved høye strømpriser. Ordningen skal forhindre en nettleieøkning
og er regulert i en egen midlertidig forskrift.
Den midlertidige forskriften innebærer at Statnett hvert
kvartal rapporterer hvor mye av flaskehalsinntektene som er tilgjengelig
for utbetaling til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME
beregner hvordan disse inntektene skal fordeles blant de underliggende nettselskapene.
Ordningen skal kompensere for økte nettapskostnader, men skal ikke
dekke tapskostnader under 34 øre/kWh.
Forskriften innebærer at Statnett rapporterer
til RME hvor store flaskehalsinntekter som er tilgjengelig for utbetaling
i de ulike prisområdene, avhengig av strømprisen, og RME fatter
så vedtak om hva Statnett kan utbetale. Første kvartal 2023 utbetalte
Statnett 2,3 mrd. kroner til nettselskapene og i andre kvartal ingenting.
Dette skjedde til tross for at strømprisen var over 35 øre/kWh i
fire av fem prisområder, da RME mente utbetalingen i første kvartal
var tilstrekkelig. Forskriften utløper ved utgangen av 2023.
Denne ordningen er også mindre omfattende enn den
kunne vært. Det er bare innenlands flaskehalsinntekter og inntekter
fra handel med Storbritannia som finansierer ordningen. Handelen
med EU-land finansierer ikke ordningen, da disse utenlandsforbindelsene reguleres
av reglene for EUs strømmarked.
Fastprisavtaler
Samlet sett mener forslagsstillerne at det er
behov for mer omfattende grep for å møte strømpriskrisen framover,
både i NO2 og i resten av Norge. Blant annet må det tas grep for
å få på plass bedre fastprisavtaler, slik at folk kan sikre seg
mot skyhøye strømpriser. Regjeringen har innført nye former for
fastprisavtaler på strøm. Disse har strenge begrensninger på varighet
og på at mengden strøm må være fast. Den siste begrensningen har
regjeringen tidligere lovet å fjerne.
Forslagsstillerne er opptatt av at kommuner
som eier kraftselskaper, skal kunne bruke selskapene til å sikre
folk og bedrifter rimeligere strømavtaler ved å ta kraften av børs.
Forslagsstillerne vil at staten skal ta noen grep som gjør dette
enda enklere, og også bruke eierskapet i Statkraft til å sikre folk
bedre fastprisavtaler med bedre vilkår og lavere priser, slik flere
partier har tatt til orde for.