Stortinget - Møte tirsdag den 9. januar 2024

Dato: 09.01.2024

Dokumenter: (Innst. 140 S (2023–2024), jf. Dokument 8:1 S (2023–2024), punkt 7)

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:00:41]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å styrke habilitetsreglene og gjenreise tillit til demokratiet (Innst. 140 S (2023–2024), jf. Dokument 8:1 S (2023–2024), punkt 7)

Talere

Presidenten []: Presidenten vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe. Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Fjerde visepresident Kari Henriksen []: På vegne av presidentskapet legger jeg i dag fram forslag til flere endringer i Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser. Det er et flertall og et mindretall i presidentskapet, og jeg regner med at representanten Wold vil redegjøre for mindretallets synspunkter. Jeg vil også takke presidentskapet for godt samarbeid om denne saken.

Dagens reglement for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser slår i § 1 fast at formålet er å «gi en samlet informasjon om stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser som har berettiget interesse for allmenheten.»

Flertallet i presidentskapet mener det er behov for å øke åpenheten om slike forhold og mener det er nødvendig å sørge for mer oppdatert og tilgjengelig informasjonen. Mest mulig åpenhet er viktig for at folk skal ha tillit til det norske demokratiet. Allmenheten skal gis tilgang til informasjon om forhold som kan tenkes å være av interesse for dem.

Reglementet gir befolkningen tilgang til informasjon om stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser. Sammen med Etisk veileder for stortingsrepresentantene skal folk ha trygghet for at vi utfører og forvalter våre ansvarsfulle verv i tråd med forventninger og krav som ligger i det tillitsmandatet vi har fått fra velgerne.

Stortingsrepresentanter er i hovedregel habile i enhver sak som behandles i Stortinget, og har etter Grunnloven § 63 både møte- og stemmeplikt. Det vi behandler i dag, er derfor et åpenhetsregister.

Flertallet i presidentskapet mener det bør innføres krav om at alle aksjehandler en representant foretar, skal meldes inn og være synlig i det offentlige registeret. Dette kommer i tillegg til dagens krav om en oppdatert oversikt over aksjebeholdning. Flertallet mener alle aksjehandler skal være synlige i registeret, og de foreslåtte endringene vil sørge for det.

Presidentskapets flertall mener det bør stilles mer omfattende krav til informasjonen som skal oppgis om den enkelte transaksjon, som bl.a. tidspunkt og verdi for transaksjonen. Presidentskapet viser til at Stortinget har bedt regjeringa etablere et offentlig aksjonærregister som oppdateres fortløpende. Det er mulig det vil dekke offentlighetens behov for informasjon også om stortingsrepresentantenes selskapsinteresser, men per nå er det uavklart når et slikt løpende oppdatert offentlig aksjonærregister vil kunne være på plass. Presidentskapets flertall mener det ikke er ønskelig å utsette innføring av denne plikten for stortingsrepresentanter til et slikt register foreligger.

Flertallet foreslår at endringer i registeret skal meldes inn oftere enn tidligere, slik at representantenes frist reduseres fra én måned til to uker, og at registeret oppdateres annenhver uke for offentligheten istedenfor månedlig. For indirekte eierskap, hvor det er en særlig frist for å melde fra om endringer, foreslår flertallet også krav om hyppigere oppdateringer av informasjonen.

I reglementet for registeret åpner § 15 for at representantene «kan» registrere opplysninger som ikke er omfattet av de positivt angitte registreringspliktene ellers i reglementet. Flertallet i presidentskapet foreslår at denne utfyllende og mer generelle muligheten gjøres om til en registreringsplikt. Det vil tydeliggjøre representantenes ansvar for å identifisere alle forhold som kan innebære en interessekonflikt og således være av interesse for allmennheten. Vi mener det er viktig med god veiledning til representantene om forståelsen av en slik generell registreringsplikt.

Så noen ord om representantenes nærstående. Flertallet mener det må gjøres noen nærmere utredninger før det er aktuelt å gi dem plikt til registrering etter reglementet. Blant annet må det vurderes nærmere hvordan personvernhensyn i så fall kan ivaretas, og hvordan kravet om lovhjemmel eller samtykke skal oppfylles.

Presidentskapet viser i denne sammenheng til at Stortinget nå i desember besluttet å be regjeringa utrede forslag til registrering av verv og økonomiske interesser for regjeringspolitikeres medlemmer av husholdningen, inkludert ektefelle og samboer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. De vurderinger som da gjøres, kan ha interesse for Stortingets arbeid med slike regler for representantene, selv om det vil kunne være behov for ulik informasjonsplikt for nærstående til henholdsvis stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Presidentskapets flertall foreslår at forslagene skal tre i kraft 1. mars. Dagens elektroniske løsning for registeret vil selvfølgelig bli tilpasset det oppdaterte reglementet.

Representantene har selv ansvar for at egne opplysninger i registeret er oppdaterte og uttømmende. For å bistå representantene vil Stortingets administrasjon tilby løpende veiledning om forståelse av reglementet.

Helt til slutt vil jeg bare kommentere noen av de løse forslagene i salen, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. De forslagene som omhandler registeret for nærstående, oppfatter jeg som tatt opp i saken, for det utredes, og forslag nr. 4, fra Rødt, anser jeg som oppfylt.

Tredje visepresident Morten Wold []: Det er enighet i presidentskapet om at det er viktig med mest mulig åpenhet om stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser. Selv om vi som hovedregel ikke kan være inhabile i saker vi behandler her, er det viktig med åpenhet, slik at media og innbyggerne kan stille spørsmål ved politiske beslutninger. I tråd med dette har vi allerede et regelverk som sørger for omfattende åpenhet om representantenes verv og økonomiske interesser.

Jeg utgjør mindretallet i presidentskapet i denne saken når det gjelder flere av endringene som er foreslått, og jeg ønsker å knytte noen kommentarer til mine begrunnelser for det.

Stortinget har allerede med dagens regler en mer omfattende registreringsplikt for selskapsinteresser enn øvrige nasjonalforsamlinger i Norden. Alle de andre landene har en nedre grense for slik registreringsplikt, i motsetning til Stortinget.

Det er også verdt å merke seg at Stortinget allerede i 2014 ba regjeringen sørge for at det etableres et nasjonalt aksjonærregister som gir oppdatert informasjon om eierskap i alle norske aksjeselskaper. Det er nå ti år siden. Et slikt nasjonalt aksjonærregister vil også dekke behovet for informasjon om stortingsrepresentantenes selskapsinteresser. Jeg mener derfor det er mer hensiktsmessig å få et slikt løpende oppdatert offentlig aksjonærregister på plass enn å lage enda flere særregler for oss stortingsrepresentanter.

Presidentskapets flertall foreslår en utvidet plikt til å melde fra om selskapsinteresser. Alle enkelttransaksjoner skal meldes inn, og det skal gis mer detaljert informasjon om dem. Jeg og Fremskrittspartiet mener det vil føre til mer byråkrati og unødvendig dobbeltarbeid når man innfører slike særregler, heller enn å sørge for at det for alle her i landet etableres et løpende oppdatert nasjonalt aksjonærregister. Det vil ikke bare dekke behovet for informasjon om stortingsrepresentantenes selskapsinteresser, men også det som eies av deres nærstående og andre personer med tilknytning til dem. Det vil også dekke behovet mer generelt for innsyn i selskapsinteresser som innehas av sentrale personer i offentlig sektor, ikke bare dem som er valgt inn på Stortinget.

Når det gjelder flertallets forslag om å skjerpe inn representantenes frist for å melde fra om endringer, vil jeg understreke at et løpende oppdatert offentlig aksjonærregister vil gjøre at det ikke er behov for at vi må oppdatere slik informasjon selv.

Så vil jeg knytte noen kommentarer til det som i innstillingen fra presidentskapet er omtalt som en «generell registreringsplikt». Paragraf 15 i reglementet angir i dag at representantene «kan» registrere opplysninger som ikke er omfattet av de positivt angitte registreringspliktene i de øvrige bestemmelsene. Forutsetningen er at det er snakk om interesser av særlig personlig eller økonomisk art som har berettiget interesse for allmennheten.

De positivt angitte registreringspliktene i de øvrige bestemmelsene er mange, og de dekker alle de tilfeller man ser for seg normalt har berettiget interesse for offentligheten. Det fremstår derfor som noe uklart hva som er ment å dekkes av § 15.

Det er følgelig med gode grunner at dette er en «kan»-bestemmelse. En slik generell og ubestemmelig regel egner seg etter mitt og Fremskrittspartiets syn ikke som en pliktbestemmelse.

Bare for å understreke det: Jeg taler overhodet ikke på vegne av min syke mor. Denne representanten har aldri eid en eneste aksje og kommer sannsynligvis heller aldri til å gjøre det. Han setter det han har av sparepenger, i banken, og håper på bedre rentenivå.

Jeg tar med det opp mitt mindretallsforslag i innstillingen.

Presidenten []: Dermed har tredje visepresident Morten Wold tatt opp det forslaget han viste til.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: Me behandlar i dag endringar i det me frå no av kallar openheitsregisteret, Stortingets openheitsregister. Det er bra, for me har hatt fleire saker i media den seinare tida der det har blitt stilt spørsmål om moglege interessekonfliktar – for så vidt fyrst og fremst knytt til statsrådar og ikkje stortingsrepresentantar, men det er òg mogleg at stortingsrepresentantar kan koma i situasjonar der det blir stilt spørsmål om moglege interessekonfliktar. Difor er det bra at fleirtalet i presidentskapet no føreslår å stramma inn og gjera det tydelegare kva plikt ein har til å registrera det som kan gje opphav til moglege interessekonfliktar. Det er ikkje sånn at stortingsrepresentantar på same måten som statsrådar blir inhabile, det er iallfall svært sjeldan at det skjer, men det er bra for offentlegheita og tilliten til demokratiet at det er innsyn og mest mogleg openheit rundt eventuelle interessekonfliktar som òg stortingsrepresentantar kan ha.

Eg vil uttrykkja mi støtte til det eg oppfattar er noko av intensjonen bak innlegget til Framstegspartiets representant, nemleg at me så fort som mogleg må få på plass eit offentleg aksjonærregister som òg blir løpande oppdatert. Dette har i grunnen vore vedteke og ønskt av Stortinget veldig lenge, men det har teke veldig lang tid å få det på plass. Eg vil uttrykkja at eg og SV er utolmodige etter at dette må koma på plass. Det hadde vore veldig bra om me hadde det på plass allereie no, det ville gjort vårt arbeid med Stortingets openheitsregister enklare, så det er ei oppfordring til regjeringa om å jobba raskare med å få eit slikt offentleg aksjonærregister på plass.

Det SV derimot er ueinig med Framstegspartiet om, er at me ikkje vil venta på at dette kjem på plass før me gjer nødvendige innstrammingar i Stortingets openheitsregister. SV stiller seg difor her bak fleirtalet i innstillinga frå presidentskapet.

Dette med om registreringsplikta òg skal gjelda for nærståande, har me diskutert mykje i presidentskapet. Det er eit ønske om at det òg skal vera reglar knytt til dette, men her trengst det ein grundigare diskusjon om kva slags reglar som då skal gjelda. Det er klart at me her vil koma bort i personvernomsyn me må ta, og det kan ikkje vera dei same reglane som gjeld for nærståande til stortingsrepresentantar, som for nærståande til statsrådar. Det må truleg vera litt ulike reglar.

Forslag nr. 3, frå Miljøpartiet Dei Grøne, meiner eg er vareteke av det som er i innstillinga, og det presidentskapet seier at me skal jobba vidare med. Eg oppfattar at forslag nr. 3 er betre og meir presist formulert enn det tilsvarande forslag nr. 4, så eg støttar iallfall intensjonen i forslag nr. 3, frå Miljøpartiet Dei Grøne, og så får me koma tilbake til korleis me skal røysta når me kjem så langt.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Vi har bak oss et annus horribilis når det gjelder tilliten til demokratiet. Etter alle sakene om habilitet og aksjehandel er det viktig at Stortinget tar ansvar for å rydde opp.

Rødt har lagt fram en tiltakspakke for å gjenreise tilliten til demokratiet, og flere av Rødts forslag til innstramminger i registreringen av verv og økonomiske interesser imøtekommes i dagens stortingsbehandling. Alle aksjehandler skal registreres med antall og transaksjonstidspunkt, registreringen og publiseringen skal skje mer løpende, og historikken blir offentlig tilgjengelig og på sikt søkbar. Presidentskapet tar også til orde for åpenhet om særskilte interesser og verv hos nærstående og vil komme tilbake til Stortinget med en egnet regulering av det.

Rødt mener Stortinget allerede nå bør vedta at det skal sikres åpenhet rundt aksjeeierskap og aksjehandel, særlig for ektefeller og samboere, og derfor har vi fremmet forslag om det i dag. Det ville vært en viktig avklaring og en erklæring fra flertallet. Til fjerde visepresident Kari Henriksen, som mener at dette er ivaretatt av presidentskapet: Det framgår i alle fall ikke klart nok av merknadene, slik jeg ser det, og derfor ville det vært bra å støtte forslaget.

Når det gjelder regjeringsmedlemmer og medlemmer av deres husstand, må det være strengere regler, som også presidentskapet underbygger i sine merknader. Derfor går Rødt inn for å forby kjøp og salg av aksjer etter tiltredelse i regjering. Det kommer til Stortinget senere, når resten av Rødts representantforslag behandles ferdig.

Det er også bra at presidentskapet tar til orde for åpenhet om kontrollen med Stortingets register, men Rødt mener at det trengs ordninger for å sanksjonere brudd på reglementet som er proporsjonale og minst mulig byråkratiske. Vi foreslår derfor i dag som et minimum at dette skal kunngjøres i stortingsmøter, slik det visstnok gjøres i den svenske riksdagen, eller i alle fall at det skal gjøres enkelt tilgjengelig på Stortingets nettsider, slik at det merkes når representanter ikke oppfyller registreringsplikten slik de skal.

I utgangspunktet gjelder dagens behandling kun hvordan reglementet for registrering av verv og økonomiske interesser kommer til anvendelse for stortingsrepresentanter, ikke for regjeringen. Men som det også framgår av innstillingen, fikk Rødt før jul heldigvis gjennomslag her i salen for at kravene for regjeringen til enhver tid skal være minst like strenge som for stortingsrepresentanter. Det betyr at disse innstrammingene også skal gjelde for regjeringen. Ikke minst betyr det at de folkevalgte beholder kontrollen.

Den store jobben med å stramme opp regelverket for habilitet og aksjeandel og få ned avstanden mellom folk og folkevalgte er i gang. Rødt går i spissen for å få ryddet opp punkt for punkt.

Det oppsiktsvekkende i dag er at Fremskrittspartiet i innstillingen vi behandler, går imot å stramme inn reglementet og øke åpenheten for stortingsrepresentanter, og snakker som om det ikke er behov for egne føringer for stortingsrepresentanter og ektefeller og samboere. Etter å ha vært høy og mørk i habilitetsakene det siste halvåret, mener Fremskrittspartiet nå altså at det ikke er behov for den foreslåtte innstrammingen av registrering og åpenhet for toppolitikere. Det er nesten som om partiet befinner seg i en alternativ virkelighet, hvor den tillitskrisen som har slått innover demokratiet det siste året, ikke har funnet sted.

I motsetning til Fremskrittspartiet har Rødt hele veien jobbet for dette offentlige aksjonærregisteret som tredje visepresident Morten Wold nå mener er grunnen til at vi ikke trenger egne regler. Tidligere Fremskrittsparti-leder Siv Jensen innrømmet til NRK i høst at vedtaket fra 2014 om at dette skulle på plass, ikke ble prioritert da Fremskrittspartiet satt i regjering og saken lå på hennes bord. Det er ti tapte år som Fremskrittspartiet egentlig må ta hovedansvaret for.

Rødt fremmet forslag i trontaledebatten i høst om å få fortgang i arbeidet med dette offentlige aksjonærregisteret. Dessverre ble det nedstemt av Høyre og regjeringspartiene. Ingenting er bedre enn om vi nå kan få fortgang og få på plass registeret, men det erstatter virkelig ikke behovet for at vi tar grep når det gjelder oss selv, som sikrer den åpenheten og tilliten demokratiet er avhengig av.

Det gleder meg at stortingsflertallet er med på å ta noen grep. Nå må det tas flere, og Rødt kommer til å følge opp det videre og vil jobbe for å styrke demokratiet. Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp de forslagene hun viste til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Stortinget har to saker til behandling på rappen i dag som handlar om tiltak for å få meir openheit om korleis det politiske systemet i Noreg opererer og driv arbeidet sitt, og kva rolle og arbeidsform vi som politikarar har. Sak nr. 3 handlar om meir innsyn og openheit, populært kalla eit lobbyregister, og det skal eg kome tilbake til då.

I denne saka, som handlar om å skjerpa reglane for innsyn i stortingsrepresentantane sine verv og økonomiske interesser som eit ledd i det heilt nødvendige arbeidet med å styrkje tilliten til det politiske systemet, vil eg vere veldig kort og presis. Eg roser presidentskapet for det arbeidet som her er gjort. Venstre støttar opp om dei innskjerpingane i reglementet som eit samla presidentskap, med unntak av Framstegspartiet, her føreslår. Det meiner vi er bra, det er fornuftig, det er operasjonelt, og det er med på å styrkje tilliten til oss som folkevalde.

Til liks med femte visepresident Fiskaa kjem ikkje Venstre til å støtte dei lause framlegga som er lagde fram. Eg vil særleg understreke at når vi kjem til å røyste mot framlegga nr. 3 og 4, som handlar om interessene til nærståande, t.d. familien til stortingsrepresentantar, er ikkje det fordi vi er ueinig i det, men fordi vi merkar oss at presidentskapet vil kome nærmare tilbake til korleis det kan presiserast og operasjonaliserast. Vi ser fram til at det blir gjort, og har tillit til at det blir gjort på ein skikkeleg måte.

Eg skal ikkje bruke meir av tida til Stortinget no anna enn å seie at frå Venstre si side er vi veldig godt nøgde med det arbeidet presidentskapet har gjort i denne saka, og vi gjev vår støtte til fleirtalsinnstillinga.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Først vil jeg takke representanten fra Rødt for initiativet og presidentskapet for et godt utgangspunkt til videre arbeid med Stortingets habilitetsregler.

Forslaget er bra og nødvendig. For at Stortinget skal være en så gjennomsiktig institusjon som mulig, må bedre rapporteringskrav innføres, og det trengs en løpende rapportering – ikke bare et tilstandsbilde, slik situasjonen er i dag. Likevel mener jeg og Miljøpartiet De Grønne at presidentskapets forslag ikke går langt nok.

Jeg har forståelse og sympati for at presidentskapet er opptatt av personvern hos stortingsrepresentanters nærstående. Jeg vil likevel minne om at Norge i 2014 ble kritisert av Europarådets organ mot korrupsjon, også kalt GRECO, for for lite kontroll med stortingsrepresentanters økonomi. De mente at stortingsrepresentanters ektefellers økonomiske interesser burde loggføres, fordi det ellers ville kunne være fare for omgåelse ved å føre opp verdier i ektefelles navn. Anbefalingen ble ikke fulgt opp av det norske storting, nettopp fordi ektefellenes personvern veide tyngst. Det holder ikke, skrev GRECO i en rapport fra 2020.

Så lenge man snakker om jobb på hjemmebane, eller potensielt kan gjøre det, og det vil jeg anta at veldig mange gjør, kommer representanters nærstående til å sitte med informasjon som ikke er tilgjengelig for folk flest. Men påvirkning går begge veier: Nærståendes interesser kan også påvirke representantenes beslutninger, slik at beslutninger blir tatt for å beskytte familiens egeninteresse heller enn fellesskapets interesse – også uten at representanten nødvendigvis er helt klar over det. Det kan skje både med og uten viten og vilje.

Vi i denne sal har et ansvar for at det ikke kan stilles spørsmål ved motivasjonen til den enkelte stortingsrepresentant. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne at presidentskapet kommer tilbake med nødvendige bestemmelser i reglementet om registreringsplikt for representanters nærstående.

Miljøpartiet De Grønne støtter de løse forslagene fra Rødt. Vi vil også ta opp våre forslag om forbud for representanter mot å handle i børsnoterte selskap. Det er rett og slett så enkelt at vi som er representanter for Norges nasjonalforsamling, ikke skal bruke – eller skal kunne bruke – denne posisjonen til å berike oss selv, eller at det skal være noe spørsmål om vi gjør det.

I flere komiteer får vi tilgang på informasjon som kan være børssensitiv, f.eks. når det forhandles med regjeringen i saker.

Det er heller ikke unaturlig å sette aksjehandel på pause når man går inn i enkelte jobber. Mange yrkesgrupper praktiserer allerede dette, f.eks. journalister, meglere og revisorer. Når andre yrkesgrupper ikke har anledning til å eie enkeltaksjer fordi det vil kunne stride mot tilliten til deres yrkesutøvelse, bør det være et minstekrav at stortingsrepresentanter heller ikke gjør det så lenge vi er folkevalgte på Stortinget.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten []: Da har representanten Lan Marie Nguyen Berg tatt opp de forslagene hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel