Presidenten
[15:30:22 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mari Holm Lønseth (H) [15:30:53 ] (ordfører for saken): Saken
gjelder hjemmel til rutinemessig visitasjon og undersøkelse i forbindelse
med søknad om beskyttelse. Den gjelder også adgang til å undersøke
elektroniske lagringsenheter eller andre gjenstander som asylsøkere
har med seg.
Formålet med
lovforslaget er å ha en rask og effektiv asylsaksbehandling. Det
legges også opp til enkelte endringer hva gjelder adgangen til å
ta beslag, og muligheten til å fatte beslutninger om beslag skal
legges til polititjenestemann. I regjeringens forslag vurderer man
de personvernmessige konsekvensene på en god og grundig måte, etter
undertegnedes mening.
Regjeringen redegjør
også for å utkvittere to anmodningsforslag. Jeg vil også bemerke
at justisministeren har sendt et brev til komiteen med påpekning av
en liten inkurie i proposisjonen, som jeg registrerer at det er
lagt inn et løst forslag om. Forutsatt at det blir fremmet, vil
Høyre stemme for det forslaget.
For Høyre er
det viktig at vi får denne hjemmelen på plass nå. Vi fremmet allerede
i vår et representantforslag hvor vi ba regjeringen om å komme tilbake
til Stortinget med et sånt lovforslag, og vi er glad for at regjeringen
har fulgt opp dette raskt. Det er viktig at vi raskt avdekker identitet
for dem som søker asyl i Norge, men også har muligheten til å få
innsikt i andre forhold som kan være av interesse for oss, for å
ha kontroll på våre grenser. Det kan være reiserute, det kan være
tilknytning til en kriminell virksomhet som gjør at vedkommende
kan utgjøre en trussel på mottak eller i landet for øvrig, og det
kan være interessant å vite om personer har blitt utnyttet.
Raskt å kunne
kartlegge og klarlegge hvem det er som søker asyl, gjør at man raskere
kan avklare om vedkommende har krav på opphold i Norge og da skal
integreres i samfunnet, eller om de skal returneres. Vi vet fra mange
tidligere flyktningkriser at det er mange av dem som søker beskyttelse,
som mangler identitetspapirer eller reisedokumenter. For dem kan
nettopp gjenstander som mobiltelefoner eller annet være viktig for
å kunne klarlegge hvem de er, noe som er helt avgjørende for om
de har krav på opphold eller ikke. For oss er det også veldig viktig
at vi får disse hjemlene på plass nå, særlig når vi vet at den irregulære
migrasjonen til Europa øker.
Vi trenger gode
systemer for å avklare identitet, og vi trenger også gode, opplyste
asylsaksbehandlinger for å beholde tilliten til asylsystemet på
sikt. Befolkningen må vite at de som søker beskyttelse i Norge og
får opphold her, faktisk har et beskyttelsesbehov. Hvis vi ikke klarer
å avdekke uriktige opplysninger som brukes for å skaffe opphold,
vil det også undergrave at de som trenger beskyttelse, får det.
Lene Vågslid (A) [15:33:59 ] (leiar i komiteen): Takk til
saksordføraren for eit godt innlegg og for ei god utgreiing av saka
slik ho ligg i komiteen. For regjeringspartiet har det vore viktig
å få til ei tydelegare regulering som er tilpassa den verkelegheita
me står i, og som sikrar ein god balanse mellom omsynet til kontrollbehovet
myndigheitene har, omsynet til å bevare tilliten til asylsystemet
og omsynet til personvernet for den enkelte.
Utover det saksordføraren
sa i sitt innlegg, vil eg òg leggje vekt på at når det f.eks. gjeld
mobiltelefonar, noko som òg kjem klart fram i innstillinga, skal
det gjelde strenge avgrensingar. Dersom det er slik at asylsøkjaren motset
seg ein gjennomgang av eininga, må det vurderast konkret om ei slik
gjennomføring vil vere urimeleg. Mobiltelefonar kan, som kjent,
innehalde mykje informasjon som har betyding for asylsaka, men dei
kan òg innehalde mykje personleg informasjon som ikkje er relevant.
Med det nye lovforslaget
blir det sikra eit tydelegare og betre utvikla heimelsgrunnlag for
ein meir innarbeidd åtgang til å undersøkje. Ivaretaking av sikkerheit har
òg blitt endå viktigare no som alle asylsøkjarar i ein normalsituasjon
skal registrere seg og innlosjerast ved det nasjonale innreisesenteret.
For å følgje
opp det saksordføraren sa, vil de sjå at det ligg eit laust forslag
til saka i dag. Det kjem av at me er gjorde merksame på ein inkurie
i lovforslaget. I forslaget til ny § 103 b siste ledd manglar det
eit tillegg til vilkår for visitasjon: at det òg er høve til å undersøkje
personar eller gjenstandar. Det er då lagt fram som eit laust forslag,
og eg tek med det opp forslaget og håpar at dei som stiller seg
bak lovforslaget, vil stemme for det lause forslaget.
Presidenten
[15:36:02 ]: Da har representanten Lene Vågslid tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Kari Mette Prestrud (Sp) [15:36:16 ] : I dag debatterer vi
en lovendring i utlendingsloven med en særskilt tilleggsbestemmelse,
§ 103 b, om visitasjon av asylsøkere og undersøkelse av medbrakte
gjenstander i forbindelse med asylregistreringen. Formålet er å
avdekke opplysninger som er av betydning for søknaden om asyl, altså
beskyttelse her i Norge.
Fra før har asylsøkere
en lovfestet plikt til å medvirke til opplysning om sin egen identitet.
Eksempelvis kan visitasjon foretas. I tillegg kan det allerede foretas
undersøkelse av gjenstander de har med.
Formålet med
den nye bestemmelsen er å avdekke opplysninger om reiserute og andre
opplysninger av vesentlig betydning for søknaden. Det foreslås derfor
å utvide formålet med visitasjonen og undersøkelsen til å omfatte
nettopp dette.
Elektroniske
enheter som mobiltelefon står her sentralt med hensyn til reisedokumentasjon.
Av personvernhensyn gjøres det unntak dersom beslag framstår åpenbart
unødvendig eller uforholdsmessig og vedkommendes ID allerede er
klarlagt. Opplysninger om f.eks. reiserute kan være av stor betydning
for å avdekke flyktningspionasje.
At SV og Rødt
mener at politiet ikke skal ha fullmakt til å beslutte visitasjon
og beslag av dokumentasjon som viser reiserute på en mobiltelefon,
er derfor en svært naiv tilnærming – særlig når PST melder om at
flere statlige aktører vil kartlegge og overvåke personer som velger
å bosette seg i Norge.
Å trekke inn
EMK i denne debatten faller også på sin egen urimelighet, når norske
myndigheter skal arbeide for å avverge at farlige mennesker kan
infiltrere seg med de reelle flyktningene. De skal tross alt bo
sammen med mennesker de ikke vet hvem er, på det ene nasjonale ankomstsenteret
vi har, kanskje videre på flyktningmottak og kanskje også i samme
kommune hvor flyktningene bosettes.
SV og Rødt bør
heller være betrygget av at norske myndigheter gis bedre muligheter
for å avverge flyktningspionasje, som vi vet er en utfordring. Dersom
jeg hadde vært flyktning, ville jeg vært tryggere på å dele rom
og hus med andre hvis jeg visste at de også var sjekket grundig.
Jeg er selv blitt fortalt om ukrainere i Norge som er redd for å
bli forfulgt her. Å ha avklart ID og reiserute kan i tillegg være
av stor betydning for norske myndigheters arbeid med effektiv retur
dersom det skulle vise seg å være nødvendig.
Dette kan det
bli større behov for ved en økt migrasjon til landet i en tid hvor
mer enn 100 millioner mennesker er på flukt i verden. Da blir det
enda viktigere at vi lykkes med å gi beskyttelse til dem som trenger
det mest.
Presidenten
[15:39:21 ]: Presidenten vil minne om at forslaget som ble
fremmet, har fått en liten språklig endring i løpet av dagen – så
alle er oppmerksomme på det.
Grete Wold (SV) [15:39:31 ] : Som forrige taler helt riktig
har observert, støtter SV ikke forslaget til endringer i utlendingsloven
som er foreslått. Vi vurderer at det overhodet ikke er behov for
særskilte bestemmelser om visitasjon av mennesker på flukt, ei heller beslag
og undersøkelse av mobiltelefoner eller tilsvarende enheter. Selvsagt
skal vi forsøke å få tilstrekkelig informasjon når noen søker om
beskyttelse hos oss. Det er i alles interesse å vite hvem og hvorfor
de kommer til oss, men det har man hjemmel for i dagens lovverk.
Rutinemessige
bestemmelser som foreslås her, er, som NOAS anmerker, upresist og
kan ikke legitimeres til gitte formål. En annen høringsinstans,
Advokatforeningen, er kritisk til at det bl.a. ikke stilles krav
til skjellig grunn for mistanke før man visiterer og beslaglegger. Rettspolitisk
forening poengterer at de som har noe å skjule for politiet og for
myndigheter for øvrig, trolig vil kvitte seg med mulige bevis i
forkant av en grensepassering uansett.
Det betyr i realiteten
at dette rammer de minst ressurssterke asylsøkerne, de som er mest
sårbare, de som har størst behov for å bli møtt med respekt, omsorg
og tillit. Slik høringsinstansene understreker, kan dette forslaget
være i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser, og det
kan ikke være noe vi tar lett på. Når det heller ikke er behov for
denne endringen, gir det ikke mening å bevege seg i gråsoner når
det gjelder internasjonale konvensjoner eller menneskerettigheter.
De menneskene
som kommer over grensen, har ofte en lang, vond og slitsom flukt
bak seg. De er fortsatt på flukt og opplever ikke å ha kommet fram
til en trygg tilværelse enda, selv om de står på Norges grense.
De er redde. De vet ikke hvem de kan stole på. De har ofte vært utsatt
for svindel, menneskesmuglere, urett på grenseoverganger og – som
Redd Barnas rapport viser – direkte overgrep på grenseoverganger
i vårt Europa. Når de kommer til vår grense, er det ofte de erfaringene
de har med seg, i tillegg til en opplevd krig og forfølgelse.
Derfor bør vi
vektlegge Europarådets torturovervåkingskomité som påpeker at visitasjon
og undersøkelse av allerede traumatiserte flyktninger kan medføre
ytterligere og permanent skade. Er det virkelig verdt det? Kan vi
ikke bruke den tiden som trengs for å avklare identitet og bakgrunn
til den enkelte søknad og behov for beskyttelse? Er det slik at
vi må legge til grunn at alle som kommer hit, skjuler noe, at alle
lyver og unngår å samarbeide, slik at vi rutinemessig må utsette
sårbare mennesker for dette? Nei, mener SV, og vi kommer derfor
også til å stemme mot forslaget og naturlig nok da også mot det løse
forslaget som er fremmet i dag.
Statsråd Emilie Mehl [15:42:31 ] : Retten til asyl er en grunnleggende
menneskerettighet som redder liv og gir mennesker en ny framtid.
Derfor må asylordningen vernes om. Norske myndigheter må og skal
føre kontroll med at beskyttelse gis til dem som trenger det.
Asylsøkere skal
møtes med respekt. En asylsøknad innebærer imidlertid at man ber
om unntak fra vanlige regler for innreise og opphold. Asylsøkere
mangler ofte dokumentasjon på identitet og asylgrunnlag, og systemet
er i stor grad basert på tillit.
Jeg tror de fleste
vil oppleve, som forventet og rimelig, at myndighetene benytter
de kontrollmulighetene som finnes. Derfor er jeg glad for at et
klart flertall i komiteen støtter de forslagene som regjeringen
har lagt fram.
Mindretallet
i komiteen mener at visitasjon og undersøkelse av utlendingens klær
og bagasje er et inngripende tiltak. Det er jeg uenig i. En slik
kontroll er ikke vesensforskjellig fra det som kan skje på flyplasser.
Mer inngripende personundersøkelser vil i praksis bare skje og være
aktuelt i sjeldne og helt spesielle tilfeller og forutsetter et
konkret grunnlag for mistanke.
At det skal gjelde
en slik adgang, er heller ikke noe nytt. Det nye på dette punktet
er at politiet som foretar ankomstregistreringen, ikke skal måtte
innhente samtykke fra retten for å gjennomføre en slik undersøkelse uten
utlendingens samtykke. Undersøkelse av mobiltelefoner er inngripende
og underlegges derfor særskilte krav i lovforslaget.
Det er naturlig
å spørre hvorfor det ikke stilles krav om mistankegrunnlag. Svaret
er at undersøkelse må skje på det innledende stadiet, og at man
ikke kan se på en asylsøker om vedkommende har oppgitt riktig ID
og har en sannferdig asylforklaring. Derfor må adgangen til å foreta
undersøkelser være vid. I praksis vil det på langt nær være aktuelt
å foreta undersøkelser i alle tilfeller. Det vil bli foretatt en
utvelgelse og prioritering.
Et kontrollregime
som avdekker alle forsøk på juks, er verken mulig eller ønskelig.
Lovforslagene utgjør en viktig og balansert oppdatering av regelverket
og kontrollvirksomheten. Vi tilstreber kontinuerlig å utvikle kontrollen
og tilpasse den nye utfordringer og muligheter for kontroll.
Presidenten
[15:45:09 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.
Votering, se voteringskapittel