Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2022

Dato: 12.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 82 L (2022–2023), jf. Prop. 137 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 20 [15:30:04]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.) (Innst. 82 L (2022–2023), jf. Prop. 137 L (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Saken gjelder hjemmel til rutinemessig visitasjon og undersøkelse i forbindelse med søknad om beskyttelse. Den gjelder også adgang til å undersøke elektroniske lagringsenheter eller andre gjenstander som asylsøkere har med seg.

Formålet med lovforslaget er å ha en rask og effektiv asylsaksbehandling. Det legges også opp til enkelte endringer hva gjelder adgangen til å ta beslag, og muligheten til å fatte beslutninger om beslag skal legges til polititjenestemann. I regjeringens forslag vurderer man de personvernmessige konsekvensene på en god og grundig måte, etter undertegnedes mening.

Regjeringen redegjør også for å utkvittere to anmodningsforslag. Jeg vil også bemerke at justisministeren har sendt et brev til komiteen med påpekning av en liten inkurie i proposisjonen, som jeg registrerer at det er lagt inn et løst forslag om. Forutsatt at det blir fremmet, vil Høyre stemme for det forslaget.

For Høyre er det viktig at vi får denne hjemmelen på plass nå. Vi fremmet allerede i vår et representantforslag hvor vi ba regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et sånt lovforslag, og vi er glad for at regjeringen har fulgt opp dette raskt. Det er viktig at vi raskt avdekker identitet for dem som søker asyl i Norge, men også har muligheten til å få innsikt i andre forhold som kan være av interesse for oss, for å ha kontroll på våre grenser. Det kan være reiserute, det kan være tilknytning til en kriminell virksomhet som gjør at vedkommende kan utgjøre en trussel på mottak eller i landet for øvrig, og det kan være interessant å vite om personer har blitt utnyttet.

Raskt å kunne kartlegge og klarlegge hvem det er som søker asyl, gjør at man raskere kan avklare om vedkommende har krav på opphold i Norge og da skal integreres i samfunnet, eller om de skal returneres. Vi vet fra mange tidligere flyktningkriser at det er mange av dem som søker beskyttelse, som mangler identitetspapirer eller reisedokumenter. For dem kan nettopp gjenstander som mobiltelefoner eller annet være viktig for å kunne klarlegge hvem de er, noe som er helt avgjørende for om de har krav på opphold eller ikke. For oss er det også veldig viktig at vi får disse hjemlene på plass nå, særlig når vi vet at den irregulære migrasjonen til Europa øker.

Vi trenger gode systemer for å avklare identitet, og vi trenger også gode, opplyste asylsaksbehandlinger for å beholde tilliten til asylsystemet på sikt. Befolkningen må vite at de som søker beskyttelse i Norge og får opphold her, faktisk har et beskyttelsesbehov. Hvis vi ikke klarer å avdekke uriktige opplysninger som brukes for å skaffe opphold, vil det også undergrave at de som trenger beskyttelse, får det.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Takk til saksordføraren for eit godt innlegg og for ei god utgreiing av saka slik ho ligg i komiteen. For regjeringspartiet har det vore viktig å få til ei tydelegare regulering som er tilpassa den verkelegheita me står i, og som sikrar ein god balanse mellom omsynet til kontrollbehovet myndigheitene har, omsynet til å bevare tilliten til asylsystemet og omsynet til personvernet for den enkelte.

Utover det saksordføraren sa i sitt innlegg, vil eg òg leggje vekt på at når det f.eks. gjeld mobiltelefonar, noko som òg kjem klart fram i innstillinga, skal det gjelde strenge avgrensingar. Dersom det er slik at asylsøkjaren motset seg ein gjennomgang av eininga, må det vurderast konkret om ei slik gjennomføring vil vere urimeleg. Mobiltelefonar kan, som kjent, innehalde mykje informasjon som har betyding for asylsaka, men dei kan òg innehalde mykje personleg informasjon som ikkje er relevant.

Med det nye lovforslaget blir det sikra eit tydelegare og betre utvikla heimelsgrunnlag for ein meir innarbeidd åtgang til å undersøkje. Ivaretaking av sikkerheit har òg blitt endå viktigare no som alle asylsøkjarar i ein normalsituasjon skal registrere seg og innlosjerast ved det nasjonale innreisesenteret.

For å følgje opp det saksordføraren sa, vil de sjå at det ligg eit laust forslag til saka i dag. Det kjem av at me er gjorde merksame på ein inkurie i lovforslaget. I forslaget til ny § 103 b siste ledd manglar det eit tillegg til vilkår for visitasjon: at det òg er høve til å undersøkje personar eller gjenstandar. Det er då lagt fram som eit laust forslag, og eg tek med det opp forslaget og håpar at dei som stiller seg bak lovforslaget, vil stemme for det lause forslaget.

Presidenten []: Da har representanten Lene Vågslid tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kari Mette Prestrud (Sp) []: I dag debatterer vi en lovendring i utlendingsloven med en særskilt tilleggsbestemmelse, § 103 b, om visitasjon av asylsøkere og undersøkelse av medbrakte gjenstander i forbindelse med asylregistreringen. Formålet er å avdekke opplysninger som er av betydning for søknaden om asyl, altså beskyttelse her i Norge.

Fra før har asylsøkere en lovfestet plikt til å medvirke til opplysning om sin egen identitet. Eksempelvis kan visitasjon foretas. I tillegg kan det allerede foretas undersøkelse av gjenstander de har med.

Formålet med den nye bestemmelsen er å avdekke opplysninger om reiserute og andre opplysninger av vesentlig betydning for søknaden. Det foreslås derfor å utvide formålet med visitasjonen og undersøkelsen til å omfatte nettopp dette.

Elektroniske enheter som mobiltelefon står her sentralt med hensyn til reisedokumentasjon. Av personvernhensyn gjøres det unntak dersom beslag framstår åpenbart unødvendig eller uforholdsmessig og vedkommendes ID allerede er klarlagt. Opplysninger om f.eks. reiserute kan være av stor betydning for å avdekke flyktningspionasje.

At SV og Rødt mener at politiet ikke skal ha fullmakt til å beslutte visitasjon og beslag av dokumentasjon som viser reiserute på en mobiltelefon, er derfor en svært naiv tilnærming – særlig når PST melder om at flere statlige aktører vil kartlegge og overvåke personer som velger å bosette seg i Norge.

Å trekke inn EMK i denne debatten faller også på sin egen urimelighet, når norske myndigheter skal arbeide for å avverge at farlige mennesker kan infiltrere seg med de reelle flyktningene. De skal tross alt bo sammen med mennesker de ikke vet hvem er, på det ene nasjonale ankomstsenteret vi har, kanskje videre på flyktningmottak og kanskje også i samme kommune hvor flyktningene bosettes.

SV og Rødt bør heller være betrygget av at norske myndigheter gis bedre muligheter for å avverge flyktningspionasje, som vi vet er en utfordring. Dersom jeg hadde vært flyktning, ville jeg vært tryggere på å dele rom og hus med andre hvis jeg visste at de også var sjekket grundig. Jeg er selv blitt fortalt om ukrainere i Norge som er redd for å bli forfulgt her. Å ha avklart ID og reiserute kan i tillegg være av stor betydning for norske myndigheters arbeid med effektiv retur dersom det skulle vise seg å være nødvendig.

Dette kan det bli større behov for ved en økt migrasjon til landet i en tid hvor mer enn 100 millioner mennesker er på flukt i verden. Da blir det enda viktigere at vi lykkes med å gi beskyttelse til dem som trenger det mest.

Presidenten []: Presidenten vil minne om at forslaget som ble fremmet, har fått en liten språklig endring i løpet av dagen – så alle er oppmerksomme på det.

Grete Wold (SV) []: Som forrige taler helt riktig har observert, støtter SV ikke forslaget til endringer i utlendingsloven som er foreslått. Vi vurderer at det overhodet ikke er behov for særskilte bestemmelser om visitasjon av mennesker på flukt, ei heller beslag og undersøkelse av mobiltelefoner eller tilsvarende enheter. Selvsagt skal vi forsøke å få tilstrekkelig informasjon når noen søker om beskyttelse hos oss. Det er i alles interesse å vite hvem og hvorfor de kommer til oss, men det har man hjemmel for i dagens lovverk.

Rutinemessige bestemmelser som foreslås her, er, som NOAS anmerker, upresist og kan ikke legitimeres til gitte formål. En annen høringsinstans, Advokatforeningen, er kritisk til at det bl.a. ikke stilles krav til skjellig grunn for mistanke før man visiterer og beslaglegger. Rettspolitisk forening poengterer at de som har noe å skjule for politiet og for myndigheter for øvrig, trolig vil kvitte seg med mulige bevis i forkant av en grensepassering uansett.

Det betyr i realiteten at dette rammer de minst ressurssterke asylsøkerne, de som er mest sårbare, de som har størst behov for å bli møtt med respekt, omsorg og tillit. Slik høringsinstansene understreker, kan dette forslaget være i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser, og det kan ikke være noe vi tar lett på. Når det heller ikke er behov for denne endringen, gir det ikke mening å bevege seg i gråsoner når det gjelder internasjonale konvensjoner eller menneskerettigheter.

De menneskene som kommer over grensen, har ofte en lang, vond og slitsom flukt bak seg. De er fortsatt på flukt og opplever ikke å ha kommet fram til en trygg tilværelse enda, selv om de står på Norges grense. De er redde. De vet ikke hvem de kan stole på. De har ofte vært utsatt for svindel, menneskesmuglere, urett på grenseoverganger og – som Redd Barnas rapport viser – direkte overgrep på grenseoverganger i vårt Europa. Når de kommer til vår grense, er det ofte de erfaringene de har med seg, i tillegg til en opplevd krig og forfølgelse.

Derfor bør vi vektlegge Europarådets torturovervåkingskomité som påpeker at visitasjon og undersøkelse av allerede traumatiserte flyktninger kan medføre ytterligere og permanent skade. Er det virkelig verdt det? Kan vi ikke bruke den tiden som trengs for å avklare identitet og bakgrunn til den enkelte søknad og behov for beskyttelse? Er det slik at vi må legge til grunn at alle som kommer hit, skjuler noe, at alle lyver og unngår å samarbeide, slik at vi rutinemessig må utsette sårbare mennesker for dette? Nei, mener SV, og vi kommer derfor også til å stemme mot forslaget og naturlig nok da også mot det løse forslaget som er fremmet i dag.

Statsråd Emilie Mehl []: Retten til asyl er en grunnleggende menneskerettighet som redder liv og gir mennesker en ny framtid. Derfor må asylordningen vernes om. Norske myndigheter må og skal føre kontroll med at beskyttelse gis til dem som trenger det.

Asylsøkere skal møtes med respekt. En asylsøknad innebærer imidlertid at man ber om unntak fra vanlige regler for innreise og opphold. Asylsøkere mangler ofte dokumentasjon på identitet og asylgrunnlag, og systemet er i stor grad basert på tillit.

Jeg tror de fleste vil oppleve, som forventet og rimelig, at myndighetene benytter de kontrollmulighetene som finnes. Derfor er jeg glad for at et klart flertall i komiteen støtter de forslagene som regjeringen har lagt fram.

Mindretallet i komiteen mener at visitasjon og undersøkelse av utlendingens klær og bagasje er et inngripende tiltak. Det er jeg uenig i. En slik kontroll er ikke vesensforskjellig fra det som kan skje på flyplasser. Mer inngripende personundersøkelser vil i praksis bare skje og være aktuelt i sjeldne og helt spesielle tilfeller og forutsetter et konkret grunnlag for mistanke.

At det skal gjelde en slik adgang, er heller ikke noe nytt. Det nye på dette punktet er at politiet som foretar ankomstregistreringen, ikke skal måtte innhente samtykke fra retten for å gjennomføre en slik undersøkelse uten utlendingens samtykke. Undersøkelse av mobiltelefoner er inngripende og underlegges derfor særskilte krav i lovforslaget.

Det er naturlig å spørre hvorfor det ikke stilles krav om mistankegrunnlag. Svaret er at undersøkelse må skje på det innledende stadiet, og at man ikke kan se på en asylsøker om vedkommende har oppgitt riktig ID og har en sannferdig asylforklaring. Derfor må adgangen til å foreta undersøkelser være vid. I praksis vil det på langt nær være aktuelt å foreta undersøkelser i alle tilfeller. Det vil bli foretatt en utvelgelse og prioritering.

Et kontrollregime som avdekker alle forsøk på juks, er verken mulig eller ønskelig. Lovforslagene utgjør en viktig og balansert oppdatering av regelverket og kontrollvirksomheten. Vi tilstreber kontinuerlig å utvikle kontrollen og tilpasse den nye utfordringer og muligheter for kontroll.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.

Votering, se voteringskapittel