Hårek Elvenes (H) [11:27:06]: Takk for svaret.

En av hovedmanglene ved fregattvåpenet er knyttet til mangelen på maritime helikopter. Vil statsråden ta initiativ til å forsere anskaffelsen av maritime helikopter og frikoble det fra anskaffelsen av nye helikopter til Hæren og spesialstyrkene, slik det er beskrevet i budsjettproposisjonen, der de tre anskaffelsene skal ses i sammenheng? Anser ministeren behovet for maritime helikopter så pass presserende og prekært at han vil forsere denne anskaffelsen?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:27:44]: Initiativ til forsert anskaffelse av maritime helikopter er allerede tatt. Behovet for maritim helikopterkapasitet har jo ikke endret seg, selv om vi i mange år har hatt problemer med å få operativ evne ut av NH90-helikoptrene. Regjeringens vurdering var at den korteste veien til maritim helikopterkapasitet var å terminere NH90-kontrakten og søke etter alternative løsninger.

Det er tatt en rekke initiativ knyttet opp mot allierte for å undersøke muligheten for så raskt som mulig å få ny operativ maritim helikopterkapasitet, både for å se etter midlertidige løsninger og for å finne permanente løsninger for en slik viktig kapasitet.

Hårek Elvenes (H) [11:28:35]: Det var et interessant svar – at statsråden har tatt initiativ til å forsere anskaffelsen av de maritime helikoptrene. Da er mitt konkrete spørsmål: Har ministeren vært i kontakt med våre allierte med tanke på eventuelt å kunne leie den typen helikopter raskt inn, eller kjøpe brukte helikopter som har en slik standard at de fortsatt kan brukes?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:29:00]: Svaret på det er ja. Det er tatt opp spørsmål med nære allierte om både midlertidige og permanente løsninger for maritim helikopterkapasitet, og det er tatt opp på ulike nivå. Jeg har selv f.eks. reist det spørsmålet i et møte med den amerikanske forsvarsministeren i Pentagon, og vi har sendt henvendelser knyttet til dette i de formelle kanalene. Det blir i tillegg tatt opp med andre allierte.

Det er dog ikke sånn at vi har fått noen avklaring på spørsmålet ennå. Det er en oppgave det jobbes med. Vi ønsker maritim helikopterkapasitet så raskt som mulig, og det er stort trykk i det arbeidet.

Geir Jørgensen (R) [11:32:28]: Det er åpenbart at prosjektet velferdsstaten og trygghet for alle ikke ligger like langt fremme i den politiske bevisstheten i Arbeiderpartiet som det gjør hos oss i Rødt. Vi har nå en situasjon hvor fattigdommen og betalingsproblemene slår inn i helt nye grupper, nemlig også hos folk som er i fast jobb og ikke tidligere har vært avhengig av å få hjelp. Når vi samtidig ser dagens skattelister vise at milliardærene flyter på toppen av det norske samfunnet, er det åpenbart at vi er nødt til å endre politikken i radikal retning.

Da blir spørsmålet: Er ikke statsråden enig i at et mer forsvarlig, omfordelende budsjett ville gjort livet og julen bedre for dem som trenger det mest i dag?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:33:27]: Det statsbudsjettet som i disse dager blir vedtatt her i Stortinget, og som skal gjelde for neste år, er et av de mest omfordelende statsbudsjetter på veldig mange tiår. Det er jeg glad for, for det er viktig. De som har de sterkeste skuldrene, har mulighet til å bære også den tyngste børen, og vi skal stille opp for dem som trenger det. Når det gjelder akkurat sosialhjelp, er det slik at man ved årsskiftet prisjusterer de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp etter anslått vekst i konsumprisene i 2023, slik det har vært vanlig å gjøre. Fra 1. juli i år ble de også oppjustert ekstraordinært, som følge av økte levekostnader. I tillegg kan jeg opplyse om at vi har startet et arbeid der vi nylig har inngått en kontrakt med SIFO for å få en vurdering av nivået og innretningen på de veiledende satsene. Dette arbeidet vil ta noe tid, men er viktig på lengre sikt.

Geir Jørgensen (R) [11:34:35]: Rødt har lagt fram et budsjettforslag der vi bl.a. bevilger 100 mill. kr ekstra til kommunene, slik at alle som mottar sosialhjelp nå før jul, skal få en ekstra tusenlapp, pluss en ekstra tusenlapp per barn. I tillegg foreslår vi å øke støtten til organisasjonene som frivillig bidrar til å hjelpe folk – Matsentralen, Røde Kors, Blå Kors og Kirkens Bymisjon – som statsråden allerede har gitt 20 mill. kr til, for de sier at de kunne hjulpet flere dersom de får mer penger. Men likevel, gir ikke dette statsråden en indikasjon på at regjeringen er for passiv når den ikke tar i bruk den frivillige kapasiteten som finnes der ute, og som kan trå til når det offentlige tilbudet ikke strekker til?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:35:25]: Jeg deler representanten Jørgensens vurdering av at det frivillige er et viktig supplement til det som det offentlige skal være, men det skal dog være det. Det er på sett og vis limet som fyller de mellomrommene som velferdsstaten har. Nettopp derfor har vi overfor Stortinget foreslått bevilget 20 mill. kr ekstra til mange av disse organisasjonene i nysalderingen, for bruk før jul, både til matsentraler og til andre organisasjoner som har arrangementer knyttet til julefeiring og den vintertiden som vi er inne i.

Jeg har lyst til å peke på at omfordelingen i vårt forslag til statsbudsjett også dreier seg om mange andre deler av velferdsstaten som vil gjøre det lettere for folk: billigere barnehage, gratis kjernetid i SFO, økning av barnetrygden for enslige forsørgere. Jeg kunne ramset opp på lik linje, men det er noen andre prioriteringer enn Rødt har.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:38:45]: Takk for svaret.

Jeg tror spesielt mottakerne av uførestønad er fullt klar over hvor avansert dette regelverket er, og hvor mange fallgruver det er, med mulige avkortninger. Det som er helt sikkert, er at alle de fallgruvene er både politisk bestemt at er der, og politisk mulig å endre på. Jeg forstår det sånn på statsråden at man går for 3 000 kr i en engangsutbetaling for liksom å være sikker på at pengene kommer fram. Derfor er jeg litt bekymret over det svaret jeg fikk av statsråden i forrige uke, om at man ikke kan garantere at de samme pengene ikke blir avkortet mot sosialhjelp. Statsråden og andre i regjeringen har mange ganger de siste ukene skrytt veldig av at man har avviklet eller forbudt å avkorte sosialhjelp i forbindelse med barnetrygd, som har vært et viktig krav fra venstresiden lenge. Hvorfor kan man ikke gjøre den samme avklaringen om engangsutbetalingen, nettopp for å sikre at pengene kommer fram, som jeg opplever at statsråden er opptatt av?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:39:47]: Først har jeg lyst til å peke på at jeg mener at det var en utrolig viktig endring Stortinget gjorde da det ble bestemt gjennom lov at barnetrygden ikke skal regnes med til avkorting av sosialhjelp. Det er en universell ordning som skal komme alle barn til gode, uavhengig av foreldrenes inntekt eller hvilken ytelse man eventuelt har. Derfor var den virkningen viktig.

Jeg har lyst til å peke på at når det gjelder sosialhjelp, er dette en kommunal ordning, der det er ganske stor handlingsfrihet lokalt, og der dagens sosialtjenestelov peker på at det skal gjøres individuelle og skjønnsmessige vurderinger og tas hensyn til vedkommendes økonomi. Dermed finnes det absolutt muligheter for å se bort fra den engangsutbetalingen ved utmåling av sosialhjelp.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:40:51]: Jeg opplever at statsråden og jeg er veldig enige når det gjelder barnetrygden og avkorting. Jeg forstår ikke helt hvorfor ikke den samme logikken skulle gjelde for denne engangsutbetalingen og sosialhjelp. Jeg frykter at man har et rødt flertall på Stortinget som vedtar 3 000 kr, og så har man borgerlige flertall i kommuner som tar de samme 3 000 kr, ved å avkorte sosialhjelpen. Når det var mulig for Stortinget å rydde opp i dette når det gjaldt barnetrygden, burde det være mulig for oss å rydde opp i denne usikkerheten, der mange uføretrygdede nå ikke vet om de 3 000 kr hjelper dem til neste år, og ikke kan gå inn i julen med en trygghet om at det kommer 3 000 kr, for de vet ikke om summen blir avkortet.

Men mitt siste spørsmål handler om framtiden. Jeg forsto det sånn at grunnen til at det er en engangsutbetaling og ikke en fast økning i minstesatsene, handler om tidspunkt og systemer som tar tid. Betyr det at statsråden har planer om å videreføre dette beløpet i 2024, når man har hatt tid til å få systemene til å spille på lag, eller tror man at prisene faktisk kommer til å gå ned, sånn at man ikke trenger disse 3 000 kr i 2024?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:41:56]: Nå er det jo statsbudsjettet for 2023 som ligger til behandling i Stortinget, og Stortinget vil få et forslag til statsbudsjett når det gjelder 2024, på et senere tidspunkt, og de drøftingene skal skje da. Så det er litt tidlig å forskuttere, men jeg har lyst å minne om at uføretrygden og også minstesatsene justeres hvert år i tråd med trygdeoppgjøret og det som kommer, og det skjer med virkning fra og med 1. mai. En engangsutbetaling er nettopp en engangsutbetaling, med mindre man bestemmer seg for å gjøre det flere ganger. Det vil jeg som sagt ikke forskuttere i denne salen på det nåværende tidspunkt. Det er usikre tider, og vi vet ikke helt hvordan situasjonen kommer til å utvikle seg. Men statsbudsjettet for 2024 skal vi få rikelig anledning til å diskutere når den tid kommer.

Bjørnar Moxnes (R) [11:43:29]: Det er vel ikke minstepensjonistene, med 170 000 kr i året, som driver inflasjonen, og heller ikke de på AAP, som har 250 000 kr. i året. Det kom mange ord fra statsråden, men det forandrer ikke på virkeligheten, som er at én av tre som mottar sosialhjelp, har trygd eller pensjon som hovedinntektskilde. Man skulle tro at når man har blitt vurdert til å være arbeidsufør, man er sjuk og ikke kan jobbe, så skulle velferdsstaten sørget for at man fikk en ytelse som var mulig å leve på, uten å måtte gå til Nav og få supplerende sosialhjelp. Det er et av prinsippene ved velferdsstaten – hvis man ikke kan jobbe, fordi man har blitt for sjuk for det, skal staten stille opp, og man skal slippe å stå med lua i hånda.

Vil det ikke være både rimeligere og mindre byråkratisk å heve minsteytelsene – slik at folk ikke trenger å søke og få vurdert sosialhjelp i tillegg – enn å ha ytelser som alene er for lave til å kunne overleve på?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:47:29]: Når man stiller spørsmål, er det underlig å ikke være klar over at man blir svart med ord. Det gjorde jeg altså, og jeg gjorde bl.a. rede for litt av nyansene i det tallet som handler om 31 pst., nettopp fordi jeg mener det er et gode at vi har muligheter til å få sosialhjelp – også supplerende. Mange av dem vi snakket om her, har fått supplerende sosialhjelp kanskje én eller et par ganger, og det er ikke nødvendigvis det som er hovedinntekten. Det er f.eks. trygd, og det gjelder mange grupper – også folk som er i arbeid, som jeg gjorde rede for i mitt svar.

Det er et gode i velferdsstaten at vi kan få den type hjelp i et nedre sikkerhetsnett, nettopp fordi det også kan skje uventede ting i privatøkonomien. Det kan være samlivsbrudd, det kan være flytting, eller det kan være mange andre ting som gjør at man trenger den type hjelp i tillegg til trygden eller arbeidsinntekten man har.

Bjørnar Moxnes (R) [11:48:36]: Det virker som om en del ikke bare anser det som et gode, for vi ser at matkøene vokser, samtidig som det ikke blir flere som søker sosialhjelp hos Nav. Det kan handle om verdighet – at mange ikke ønsker å få endevendt økonomien sin og livet sitt gang på gang, oppleve å stå med lua i hånda. Man går heller og får en pose med mat på fattighuset. Derfor er Rødt av den oppfatning at disse minsteytelsene – at man har 170 000 kr. i minstepensjon og rundt 250 000 kr. i minsteytelsen med AAP – økes, slik at man slipper å søke om sosialhjelp i tillegg. Det vil være mindre byråkratisk, det vil belaste Nav mindre, og det vil gjøre at folk slipper å måtte stå i den ekstra køen for å ha nok til å overleve. Hvis minsteytelsene ikke heves, hvordan mener statsråden at man kan sikre at uføre og minstepensjonister ikke trenger å søke sosialhjelp?

Marte Mjøs Persen (A) [11:49:43]: Jeg minner om at vi øker minsteytelsene i trygdeoppgjøret hvert eneste år, og det skal bl.a. ta høyde for lønnsveksten som skjer hvert år. Det kommer i trygdeoppgjøret – hvert år gjør vi det – sammen med de andre trygdene i trygdeoppgjøret.

I dagens situasjon er det veldig viktig at de som har behov for økonomisk sosialhjelp, eller – for den del – annen bistand fra Nav, faktisk tar kontakt med Nav. Der jobber det veldig mange flinke mennesker, som er opptatt av å gi god hjelp. De ansatte i Nav har gjennom lovverket store muligheter til å utøve skjønn i hver enkelt sak de behandler. Vi har hatt stor prisvekst, inflasjon, som egentlig veldig få har tatt høyde for i sin privatøkonomi. Å få underbygge bl.a. dette skjønnet i hver enkelt sak som behandles, så … (presidenten avbryter).

Hege Bae Nyholt (R) [11:53:00]: Priskrisen har ført til at matkøene vokser i Norge. Også de som mottar uføretrygd, er å finne i matkøene. Årsaken er at ytelsene er for lave til å leve av, og regjeringen har sagt at det må være sånn, ellers vil det ikke lønne seg å jobbe. Dette er arbeidslinja.

Disse prinsippene gjelder tydeligvis ikke alltid, for å la uføre jobbe mer uten å miste trygden er nettopp å gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Man kan nesten mistenke at arbeidslinja bare er et påskudd for å holde utgiftene til trygd nede. Hvorfor skulle man ellers insistere på å ta trygden fra dem som jobber litt for mye? Mitt spørsmål er derfor: Mener statsråden at dagens lave inntektsgrense for uføretrygdede er i tråd med arbeidslinja?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:53:46]: Først har jeg lyst til å understreke at det er viktig å holde mange mennesker i arbeid. Veldig mange av dem som står utenfor arbeidslivet i dag, ønsker seg nettopp både bistand og hjelp til å komme i arbeid, for det er et helt essensielt grunnlag for økonomisk selvstendighet. Det er også et viktig grunnlag for å kunne finansiere velferdsstaten vår at vi har så mange som mulig i arbeid – hele folket i arbeid, som det ofte blir sagt.

Når det gjelder uføretrygd, er det slik at selv om man kommer over minstegrensen, vil det lønne seg å arbeide også for den gruppen, selv ved en avkortning. Som jeg gjorde rede for, kan man jobbe og ha en inntekt på 40 pst. av grunnbeløpet uten at den blir redusert.

Hege Bae Nyholt (R) [11:54:47]: Jeg kan betrygge statsråden med at vi deler synet på behovet for et inkluderende og solidarisk arbeidsliv, men vi befinner oss midt oppe i en priskrise. Prisene på alt er blitt dyrere, og verst er det for dem som har minst. Derfor er det gledelig at regjeringen og SV har kommet med enkelttiltak. I forliket foreslås det bl.a. en engangsutbetaling på 3 000 kr til uføre på minstesats. Det er bra, men det er ikke nok.

Mange uføre klarer å jobbe litt, og ved å heve fribeløpet vil uføre få en litt større mulighet til å kompensere for de høye prisene. Rødt ønsker å heve fribeløpet permanent, men også en midlertidig heving vil være et nyttig bidrag til mange. I dag kan uføre tjene 0,4 G uten å tape trygd, men 0,4 G kan ikke være en hellig grense. Hvorfor mener statsråden at fribeløpet skal være på akkurat 0,4 G?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:55:34]: Som jeg sa i svaret mitt, mottar om lag 85 pst. av alle uføre full uføretrygd. Det store flertallet av disse har ingen pensjonsgivende inntekt utover trygden – altså de som har mulighet til å jobbe opp til det fribeløpet i folketrygden. Når vi snakker om målrettethet knyttet til dem som har minst i dag, er tiltaket det er enighet om i statsbudsjettet, en skattefri engangsutbetaling på 3 000 kr til dem som mottar en minstesats på uføretrygd, mye mer målrettet mot dem som har minst i samfunnet.

Mímir Kristjánsson (R) [11:59:52]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er glad for at det nå skal utarbeides en ny veileder som tar høyde for den økonomiske krisen vi er oppe i, og det oppfatter jeg også langt på vei som et gjennomslag for det Rødt har krevd, men djevelen ligger jo i detaljene her. Et av sitatene fra statsråden i forbindelse med lanseringen av at det skal lages en ny veileder, er:

«Nå er det enda viktigere at de» – altså Nav – «går inn i sakene og vurderer godt og grundig».

Det er altså enda viktigere enn før at man gjør gode, grundige vurderinger. Dette er jo det stikk motsatte av tilnærmingen under koronaen, da man sa at man bare kunne kreve den mest nødvendige dokumentasjonen og i større grad aksepterte manglende dokumentasjon på utgifter som søker oppga.

Hva er det som er årsaken til at man må være så mye mer nøye med sosialhjelpsmottakere nå, når de har dårlig råd, enn man kunne være under pandemien? Jeg tror nok at det at Nav skal gå enda grundigere inn i økonomien til folk, ikke akkurat frister folk til å søke seg til Nav.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:00:59]: Jeg vil ikke innføre den samme veilederen som under pandemien, rett og slett fordi koronaveilederen er feil medisin. Det er flere elementer i den veilederen som ikke er tilpasset dagens situasjon, f.eks. handlet det mye om å holde folk borte fra Nav-kontorene, unngå fysisk oppmøte – man henviste til digitale flater og unngikk utadrettet virksomhet – og å orientere om dette. Jeg mener at det også da var en form for standardisering, bl.a. knyttet til de veiledende satsene, som vi ikke har bruk for i dagens situasjon.

Når jeg har sagt at det er enda større behov for å gå grundigere inn i dette, er det nettopp fordi levekostnadene for mange har økt såpass betydelig at det kan være at de veiledende satsene ikke dekker det faktiske behovet til den enkelte søker. Derfor er det viktig at de som trenger hjelp, som har behov for hjelp, setter seg ned sammen med Nav-veiledere og går igjennom dette på en god og grundig måte. Den standardiseringen som ble akseptert under pandemien, er ikke forsvarlig i dagens situasjon.

Mímir Kristjánsson (R) [12:02:09]: Jeg er for så vidt godt fornøyd med at regjeringen ikke nødvendigvis vil innføre nøyaktig den samme veilederen som var under koronaen, men jeg har noen spørsmål om den nye veilederen som skal utarbeides. Er hensikten med den nye veilederen at flere skal få lettere tilgang til sosialhjelp? Er målet med den nye veilederen at sosialhjelpsutbetalingene skal øke, sånn at flere får hjelp, og at flere får mer hjelp? I hvilken grad vil det i denne veilederen bli fjernet – eller vil Nav bli bedt om å være tilbakeholdne med – krav om salg av f.eks. bil eller leilighet når man trenger midlertidig sosialhjelp i noen måneder? Det er slike spørsmål man må ha svar på hvis man skal vite om denne veilederen virkelig gjør situasjonen bedre for folk, eller ikke betyr noen forandring i det hele tatt.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:03:05]: Det ville være underlig å innføre en veileder som ikke skal ha betydning for folk. Jeg har i den forbindelse lyst til å vise til det som lederen av Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik, sa i forbindelse med dette:

«Det betyr mye både for dem som trenger sosialhjelp og de Nav-ansatte. Folk som sliter nå, må bli møtt av et system som bygger på faglige vurderinger. Sosialarbeiderne i Nav har kompetansen som trengs. Da må ikke strenge politiske føringer stå i veien».

For meg er det også viktig å peke på nettopp det at det er viktig at de som har behov for økonomisk sosialhjelp eller annen bistand fra Nav, tar kontakt, for der jobber det mange flinke mennesker som er opptatt av å gi god hjelp. Jeg er opptatt av at det i veilederen henvises til at de Nav-ansatte må bruke det handlingsrommet de har, for å gjøre skjønnsmessige, gode vurderinger av hvert enkelt individ.

Aleksander Stokkebø (H) [12:06:19]: Vi er nok mange som har håpet at hele forslaget skulle være en aprilsnarr, siden det kom 1. april, men det må vi konstatere at det ikke er, og at ikrafttredelsen nærmer seg med stormskritt. Nå kontaktes vi av små og mellomstore bedrifter og ansatte som ber om råd. De er bekymret for hvilke konsekvenser forslaget vil ha for deres drift og framtid. Regjeringen har skapt veldig mye usikkerhet i et allerede prøvet næringsliv, så jeg vil gi statsråden mulighet til her å skape klarhet.

Hva er statsrådens råd til bemanningsselskapene og de ansatte som nå opplever en svært stor usikkerhet? Er regjeringen og statsråden trygg på at alle de som nå vil miste jobben i bemanningsselskapene, umiddelbart vil få fast jobb et annet sted og dermed unngå lediggang?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:07:14]: Det var kanskje flere spørsmål her, men la meg ta det med ikrafttredelse en gang til.

I lovproposisjonen sier vi at vi tar sikte på ikrafttredelse fra 2023, og at det skal gis overgangsregler. Så har jeg registrert at komitéflertallet i innstillingen har merknader til både ikrafttredelse og overgangsregler, og lovforslagene skal altså behandles av Stortinget denne måneden. Ikrafttredelse og overgangsregler vil bli fastsatt da, i etterkant av Stortingets behandling – på vanlig måte og i lys av Stortingets behandling av saken.

Som jeg også sa i innlegget mitt, ønsker vi å skape endringer i norsk arbeidsliv, hvor faste, direkte ansettelser skal være den klare hovedregelen, der vi ønsker at folk skal bli fast ansatt. Vi ser at mange bedrifter allerede har tilpasset seg at det kommer lovendringer på dette området og ansatt stadig flere med faste ansettelser i sine bedrifter, noe som er spesielt viktig for den enkelte arbeidstaker det gjelder.

Aleksander Stokkebø (H) [12:08:17]: Jeg registrerer at regjeringen vil skape varig endring i norsk arbeidsliv, og jeg håper virkelig ikke at disse varige endringene blir flere midlertidige ansettelser, permitteringer og mer usikkerhet for bedrifter og folk.

Jeg har lyst til å stille et spørsmål jeg fikk fra en liten håndverksbedrift. De vurderer nå å levere inn et anbud på et stort oppdrag for neste år, men det vil legge beslag på det meste av kapasiteten i deres bedrift. I utgangspunktet er det et luksusproblem fordi det sikrer arbeidsplassene for det neste året, men når innleieforbudet kommer, blir risikoen høy, for denne bedriften vet av erfaring at det alltid dukker opp tilleggsarbeid på eksisterende kontrakter som bedriften ikke kan nekte å ta på seg. Uten tilgang på tilleggsressurser i form av innleie vil bedriften da risikere bøter og dagmulkter fordi de ikke har nok folk til å utføre disse tilleggsarbeidene.

Hvilke råd vil statsråden gi? Skal bedriften sende anbud og sikre jobbene, men med risiko for ikke å ha nok arbeidskraft til å dekke tilleggsarbeid som måtte komme, eller bør de takke nei og gamble med jobbene?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:09:29]: I tillegg til å øke grunnbemanningen gjennom faste ansettelser er det også mulig å ansette midlertidig direkte dersom vilkårene for dette er oppfylt. For øvrig kan sesong- og oppdragsvariasjoner møtes gjennom øvrige fleksibilitetsmekanismer som lovverket åpner for. Ved siden av leie fra andre produksjonsbedrifter omfatter dette f.eks. reglene for overtid, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, deltid, permittering, oppsigelse, opptakskrav, kontrakter og entreprise. Forutsetningen er selvsagt at vilkårene er til stede. Ved et slikt tiltak vil vi likevel følge situasjonen nøye med tanke på økning i eventuelle ulovlige midlertidige ansettelser, entreprise og oppdragskontrakter mv. Økt grunnbemanning vil forhåpentligvis også øke grunnlaget og muligheten for leie mellom produksjonsbedrifter.

Anna Molberg (H) [12:12:23]: Fleksibilitetsmekanismene i arbeidsmiljøloven begynner nå å bli ganske snevre når regjeringen gjør noe på entreprise, innsnevrer muligheten til å bruke entreprise og ikke minst innskrenker muligheten til deltidsansettelser.

Når regjeringen foreslår å unnta akkurat helsepersonell fra de store innstrammingene på innleie, sier det litt om hvor vidtgående disse innstrammingene er. Helsetjenesten er en sammensatt virksomhet med mange forskjellige yrkesgrupper som er helt nødvendige for å sikre forsvarlig drift. For eksempel bruker man innleie ved installasjon og vedlikehold av medisinsk utstyr. Da hjelper det lite at man kan leie inn helsepersonell hvis en hel avdeling må stenge fordi man ikke får vedlikeholdt lokalene og utstyret.

Høyre går som kjent imot alle innstrammingene på innleie, men vi fremmer likevel et forslag som utvider definisjonen av helsepersonell, slik at regjeringens unntak faktisk kan fungere i praksis. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er dette noe regjeringspartiene kan stemme for?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:13:29]: Denne saken ligger nå til behandling i Stortinget, og jeg gjør rede for det regjeringen har foreslått.

Vi foreslår å stramme inn adgangen til innleie ved å oppheve adgangen til innleie når arbeidet er av midlertidig karakter. Det bør prinsipielt gjelde for alle, men det kan på noen få områder være behov for avgrensede unntak.

Det er derfor vi har foreslått unntak på to konkrete områder, som vil åpne for noe videre adgang til innleie enn den foreslåtte hovedregelen. Det gjelder som kjent innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenestene. Slik innleie vil være lov når arbeidet er av midlertidig karakter, men også her gjelder hovedregelen om fast ansettelse. Så gjelder det innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som utfører rådgivnings- og konsulenttjenester. Slik innleie må gjelde et klart avgrenset prosjekt i innleiebedriften.

Anna Molberg (H) [12:14:31]: Jeg fikk nylig en henvendelse fra en entreprenør på Ål som fortalte at han ikke kommer til å delta i en anbudskonkurranse på et byggeprosjekt. Han tør ikke å risikere erstatningskrav og dagbøter når han ikke har muligheten til å leie inn arbeidskraft hvis det skulle bli behov for det. Dette er bare ett av mange eksempler vi kommer til å se framover.

Begrunnelsene som regjeringen gir for å unnta bl.a. helsepersonell, gjelder i aller høyeste grad mange flere bransjer. Kultur- og arrangementsbransjen vil få store problemer med å rekruttere personell til å gjennomføre konserter og festivaler, reiselivsnæringen har ikke fullbooket alle rom året rundt, og bygge- og anleggsbransjen opplever hele tiden at pågående prosjekter må justeres.

Hvis regjeringen tydeligvis ser at reglene de innfører, skaper store problemer i arbeidslivet, hvorfor er det bare helsepersonell og konsulenter med spesialkompetanse som slipper unna?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:15:28]: Jeg mener dette kanskje er å snu det litt på hodet, for hovedregelen skal være faste ansettelser direkte i topartsforhold. Det er derfor vi har foreslått viktige endringer i innleiereglene, fordi vi ønsker å få ned omfanget av innleie. Vi ønsker å gi innleide flere rettigheter, og vi ønsker å sikre seriøse bemanningsbedrifter. Det er, som jeg har gjort rede for flere ganger, muligheter innenfor det lovverket vi foreslår.

I helse- og omsorgstjenesten har vi sagt at det foreligger noen særlige hensyn som tilsier at det i noen situasjoner kan være behov for enkelte særregler. Staten og kommunene har, som jeg sa, et lovpålagt ansvar for å tilby befolkningen forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det er avgjørende at virksomheter innenfor helse- og omsorgstjenesten har tilgang til tilstrekkelig og kvalifisert personell. Noe annet kan i verste fall gå ut over pasientsikkerheten. Det er derfor vi har foreslått en snever unntaksregel om noe videre adgang til innleie.

Sofie Marhaug (R) [12:20:03]: Rødt er også for en omfordelende skattepolitikk, men det holder ikke å ta fra de rike hvis man ikke også gir til de fattige. Ministeren sier at hun har merket seg flere enkeltsaker i media, og at hun er opptatt av å lytte, men det er forskjell på å lytte og å høre etter. Å høre etter handler om å ta inn over seg realitetene i det folk forteller om i media. Vi vet hvorfor folk står i matkø; det er fordi de er fattige. Det er ikke nødvendig å undersøke det for å komme til bunns i hvorfor folk er fattige. Det finnes gode forklaringer på det: Prisene stiger, og det som skjer da, er at arbeidslinjen ikke fungerer. For det første er det en del syke og uføre mennesker og minstepensjonister som ikke kan jobbe, men det er også helt vanlige arbeidstakere, lavtlønte, som ikke har råd til å betale regningene sine.

Mener ministeren at arbeidslinjen fungerer i dag?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:21:05]: Selvsagt skal vi ta inn over oss de historiene og gjøre noe med det. Det er nettopp derfor vi har foreslått flere tiltak i forslaget til statsbudsjett som skal få ned mange menneskers utgifter: billigere barnehager, gratis kjernetid i SFO, vi har økt barnetrygden for dem som har aller minst, de som er enslige forsørgere, og vi fører en politikk som reduserer sosiale og økonomiske forskjeller.

Det er tre overordnete grep som er viktig for å få forskjellene ned:

1. Det er å få flere mennesker i arbeid. I går var jeg i Trøndelag og traff ungdommer som har stått utenfor arbeidslivet, men som har kommet i gang med utdanning – de tar fagbrev – for å få seg en inntekt å leve av også i framtiden. Det er klart at det er viktig.

2. Det er gode universelle velferdsordninger, som skal gjelde for alle.

3. Det er et mer rettferdig og omfordelende skattesystem, der de som har minst, skal betale mindre i skatt, og der de som har mer, skal betale mer i skatt.

Sofie Marhaug (R) [12:22:08]: Det holder ikke å si at man fører en politikk som reduserer forskjellene, når tallenes tale er nokså klar. SIFO, Statens institutt for forbruksforskning, kom med en rapport i sommer, som jeg også refererte til i spørsmålet mitt, som handler om at vi har en økende fattigdom i Norge. Vi har en form for matfattigdom – eller sult, som det også kalles. Man kan godt gjenta – om igjen og om igjen – at man fører en politikk som får ned forskjellene, men hvis forskjellene likevel øker, stemmer ikke den påstanden.

Det ministeren er nødt til å svare på, er hvordan regjeringen skal få opp inntektene. Det holder ikke å få ned noen utgifter så lenge inntektene står stille i forhold til prisstigningen. Hvordan skal ministeren sørge for at inntektene til dem som ikke kan jobbe, går opp? Det holder ikke å snakke om dem vi skal få ut i jobb, for det er faktisk noen som aldri vil kunne jobbe. Spørsmålet gjelder for så vidt også dem som er lavtlønte, de som nå opplever en priskrise som de ikke kan takle.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:23:12]: For å begynne med de siste, de som er lavtlønte, og som også sliter med å betale regningene sine nå: Det er selvfølgelig viktig å fokusere på den gruppen. Det gjør regjeringen, bl.a. ved å ha en annen arbeidslivspolitikk enn den forrige regjeringen. Vi har bl.a. forslagene – som både har blitt behandlet, og som skal bli behandlet i disse dager i Stortinget – om at folk i hovedsak skal ha faste, hele stillinger, og at man ikke skal være innleid, men skal ha et topartsforhold til arbeidsgiveren sin. Jeg har også levert et forslag til Stortinget om å klargjøre arbeidstakerbegrepet opp mot det å være oppdragstaker, nettopp for å sikre dem som er lavtlønte. Vi ønsker å fokusere sterkt på nettopp lavtlønnsinntektsgruppen framover for å innføre tiltak som gjør det bedre for dem.

Vi øker faktisk disse satsene i statsbudsjettet, jeg har stått på denne talerstolen og gjort rede for mange av de tiltakene, men jeg registrerer at Rødt har mer penger i sitt budsjett.

Seher Aydar (R) [12:26:16]: Hovedproblemet under pandemien var ikke at Nav utbetalte for mye penger for raskt til alle som ble rammet av permitteringer og arbeidsløshet. Problemet var at kapasiteten til Nav var fullstendig sprengt, og at vanlige arbeidsfolk brått ikke hadde noe å leve av mens de ventet i månedsvis på at Nav skulle behandle dagpengesøknaden deres. At man fikk på plass en forskuddsordning, bidro kanskje til at mange unngikk et fullstendig økonomisk sammenbrudd. Her og nå teller også hver eneste dag for mennesker som må vente for å få hjelp fra Nav.

Mener statsråden at det i en tid hvor regjeringen burde prioritere å sette inn ressurser for at Nav kan få penger ut til folk som sliter, er riktig tidspunkt heller å prioritere å kreve inn penger og bruke ressurser på kontroller av mennesker som mistet sitt økonomiske grunnlag under koronapandemien?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:27:15]: Både regjeringen og Nav prioriterer nå dem som sliter grunnet høye kostnader. Det er dedikerte medarbeidere i Nav som nå gjør en kjempeinnsats daglig, og det er både riktig og viktig. Samtidig må det være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Det er viktig for tilliten til velferdsstaten at feilutbetalinger blir rettet opp. Og igjen: Det er bare de antatt høyeste beløpene som vil bli prioritert her.

Seher Aydar (R) [12:27:44]: Det som er viktig for tilliten til velferdsstaten, er at folk som trenger hjelp, faktisk får hjelp. Når vi snakker om 30 årsverk som kunne blitt brukt til å sørge for at hjelpen kommer ut, har det noe å si at de istedenfor blir brukt til å kontrollere mennesker som fikk dagpenger.

Pandemien rammet skjevt, og det var ikke tilfeldig. De som i størst grad ble rammet, er de som måtte benytte seg av forskuddsordningen. Det var lavtlønnede mennesker og personer med innvandrerbakgrunn. Mange av disse forble langtidsledige og er blant dem som endte med å ta den hardeste støyten under pandemien. Mange av disse klarte kanskje ikke å komme seg på beina igjen før vi sto midt oppe i en priskrise.

Skjønner statsråden at dette forslaget virker provoserende på folk der ute, og at regjeringen i en allerede vanskelig tid bidrar til å gjøre hverdagen enda vanskeligere for en stor gruppe mennesker som kanskje fortsatt sliter med ettervirkningene av å ha vært rammet av arbeidsløshet under pandemien?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:28:47]: Som jeg gjorde rede for tidligere, legges det altså opp til en begrenset oppfølging av potensielle feilutbetalingssaker knyttet til de midlertidige koronaordningene. Alle feilutbetalinger vil derfor ikke bli kontrollert som følge av omprioriteringen. Regjeringen ønsker ikke å bruke tid på å gå etter personer som har fått et mindre beløp. Det er ved de antatt høyeste feilutbetalingene sannsynligheten for å avdekke bevisst svindel er størst. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn for sitt kontrollarbeid at det er blant utbetalingene av dagpenger på over 60 000 kr det trolig finnes saker som har mest karakter av bevisst svindel. Det er disse som blir prioritert å undersøke. De antatt laveste feilutbetalingsbeløpene vil ikke bli prioritert i dette arbeidet.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:31:44]: Grunnen til at jeg spør om dette, er at i enkelte store resorter, for eksempel Trysil eller Hemsedal, er det hoteller som har opp mot 60 kokker i høysesongen. De kokkene jobber kanskje fire måneder på vinterresorter, og så er de langs kysten i to–tre måneder om sommeren. Det er ikke nok arbeid til at det blir en årslønn.

Grunnbemanningen kan ikke økes når du ikke har arbeid til folk. Da snakker statsråden om å leie av andre. Men hvis du er ansatt og har arbeid fire måneder på et vintersted og tre måneder langs kysten, er det fremdeles fem måneder igjen. Hvordan har statsråden vurdert muligheten for at også reiselivsbransjen, med så store sesongvariasjoner og et så stort behov for faglært arbeidskraft, kan få unntak?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:32:48]: Jeg forstår, etter en del av disse rundene vi har hatt her i Stortinget, at regjeringen og Høyre er uenige om hvorvidt vi skal innføre innstramminger av innleieregelverket for midlertidig ansatte. Vårt mål med å gjøre dette er nettopp at flest mulig mennesker skal ha et trygt og godt arbeidsliv der de har et direkte topartsforhold til sin arbeidsgiver.

Det er ingenting som legger hindringer for at man kan ha flere arbeidsforhold. Det du beskriver her, er en situasjon hvor noen har høysesong om sommeren og noen har høysesong om vinteren, og at det er samme kokkene som jobber flere forskjellige steder. De kan likevel være ansatt i et direkte topartsforhold til sin arbeidsgiver på flere forskjellige steder på en gang. Det er også de mulighetene jeg har pekt på ved en rekke anledninger, også her i dag.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:33:50]: Jeg og Høyre deler selvfølgelig regjeringens mål om at flest mulig skal være fast ansatt i et topartsarbeidsforhold. Men det er nå sånn at når innleiereglene strammes inn, vil det by på store utfordringer både for enkelte ansatte og for bransjene der de er ansatt. Jeg er bekymret for at kvaliteten i tilbudet på f.eks. hoteller og restauranter vil forvitre, fordi det er veldig liten tilgang på faglært arbeidskraft. Jeg er bekymret for dem som vil måtte ha midlertidig ansettelse direkte i noen bedrifter noen deler av året framfor å være fast ansatt i bemanningsbyråer som skatter til Norge. Så mitt spørsmål da blir om regjeringen har gjort noen vurderinger av hvordan vi kan beholde kompetanse her i Norge som er etterspurt i store deler av verden, når det blir vanskelig å få jobb her.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:34:57]: Den bekymringen som representanten har knyttet til denne bransjen og kvalitet, er på mange måter en bekymring som jeg deler i dagens situasjon. Det er mange innen denne bransjen som ikke er faglært, og det er et stort problem også når bransjen skal rekruttere. Det er vanskelig å få tak i faglært personell. Det sier meg noe om at det er viktig å gjøre noe med muligheten for ungdom til å jobbe og vite at de får en fast, hel stilling, og at hvis de velger denne fantastiske bransjen, har de samme mulighet til å kunne få et topartsforhold til en arbeidsgiver, noe som også er grunnlaget for å få lån i banken, kunne stifte familie, forsørge seg selv – alle disse tingene. Og vi vet at en arbeidsgiver som har faste ansettelser, ofte investerer mer i sine egne ansatte. Så jeg tror det vil føre til bedre kvalitet heller enn verre.

Margret Hagerup (H) [12:37:46]: For 16 uker siden spurte jeg statsråden om dette. For de bedriftene som står og lurer på hva som skjer med kontraktene, er dette dessverre ikke et beroligende svar. Alt som bygges i Norge, fra vei og bane til båter, er basert på perioder med innleie. Det gjelder også matproduksjon. På mandag var jeg hos Nortura i Tønsberg og fikk høre om det fantastiske samarbeidet med Manpower. De er også veldig bekymret for det som nå skjer med innstrammingene i innleie. De sier rett ut at ribbesesongen må løses med overtid. Det blir en ekstra belastning for de ansatte. De sier også at når lammesesongen kommer, er det «game over», for det klarer de rett og slett ikke løse med overtid. Da risikerer man at sauene ligger i store hauger, og at slakteriet rett og slett ikke klarer å slakte det. En skulle tro at regjeringen hadde omtanke for juleribben og påskelammet, men det virker som om svaret er at bedriftene skal tvangsorganiseres i LO for å få avtale om innleie.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan skal en sikre at bedrifter får gjennomført sesonger og prosjekter i årene som kommer?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:38:50]: I norsk arbeidsliv, uavhengig av bransje eller næring, skal det i all hovedsak være faste ansettelser direkte i de virksomhetene som skal ha arbeidet utført. En kraftig innstramming i adgangen til innleie anser jeg som nødvendig for å snu en negativ trend, spesielt i byggenæringen. De virksomhetene som i dag bruker innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, har åpenbart behov for arbeidskraften. Målet er at vikarbyråansatte i større grad istedenfor skal få direkte ansettelse i produksjonsbedriftene. Tiltakene vil ikke føre til at det blir noe mindre behov for arbeidskraft og sysselsetting, men er ment å ha betydning for hvordan virksomheten knytter seg til arbeidskraften.

Margret Hagerup (H) [12:39:35]: Jeg registrerer igjen at statsråden sier en vil snu en negativ trend i byggebransjen. Det er utrolig synd at en regulerer hele det norske næringslivet med den inngangen. En har sagt at flest mulig skal ha trygghet og fast ansettelse i topartsforhold. Ja, det er vi helt enig i. Det som nå skjer, er at regjeringen i realiteten kaster ut dem som i dag er fast ansatt i bemanningsbyråer, til en usikker framtid fordi bemanningsbyråene ikke har grunnlaget for å kunne leie ut disse personene.

Jeg hører ikke at statsråden svarer på det jeg spurte om. Nortura er veldig bekymret. De sier de kan løse det kortsiktig med overtid, men det vil bli en for stor belastning når lammene skal slaktes til høsten. Bedriftene skal ansette folk fast – det er vi enige om, det vil sikkert Nortura også – men hvordan mener statsråden at bedrifter skal få gjennomført sesonger og prosjekter i årene som kommer?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:40:32]: Det vil fortsatt være muligheter for innleie. Jeg vil egentlig oppfordre til å se de mulighetene som ligger i forslaget til lovverk, nettopp for å knytte til seg arbeidskraft. Dette er også ment for å sikre de seriøse bemanningsbyråene og at det skal være gode og trygge forhold for dem som er ansatt der. Vi vil rett og slett kvitte oss med de bemanningsbedriftene som er useriøse. Derfor foreslår vi en godkjenningsordning og en presisering av forholdet mellom innleie og entreprise. Det er fortsatt muligheter i dette lovverket for å bruke innleie ved bl.a. sesongvariasjon.

Presidenten [12:41:28]: Vi går da til spørsmål 22.

Mudassar Kapur (H) [12:44:06]: Jeg takker for svaret. Vi vet at mange bedriftseiere i distriktene særlig har slått alarm om regjeringens forslag til innstramming i innleieregelverket. Vi vet at innstrammingene truer driften av distriktsnæringslivet. Særlig innen serveringsbransjen, reiselivsbransjen og sesongbedrifter er det store svingninger. Mitt spørsmål er om regjeringen har gjort en konsekvensanalyse av hvordan dette nye innleieregelverket vil påvirke arbeidsplassene særlig i distriktene, og distriktsnæringslivets adgang til arbeidskraft.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:44:45]: Dette er et forslag til en lovendring som i utgangspunktet selvfølgelig gjelder hele landet og alle næringer alle steder. Det kan sikkert utfordre noen forretningsmodeller enkelte har hatt. Som jeg sa i hovedsvaret, er det nettopp fordi vi ønsker at innleie skal være begrenset til å være et supplement, og ikke til fortrengsel for vanlige ansettelser, som skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det gjelder alle, uavhengig av bransje, med unntak av de to unntaksreglene vi har lagt opp til i vårt forslag til lovproposisjon, som gjelder helsearbeidere og konsulenter.

Mudassar Kapur (H) [12:45:41]: Vi vet at bare det å prøve å endre forretningsmodellen, som statsråden snakker om at blir utfordret, i seg selv kan være ganske vanskelig, og dertil er det umulig å endre geografien og demografien rundt forretningen sin.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at det skal innføres en regel om distriktspolitiske konsekvensanalyser av alle reformer. Jeg skal være den første til å si at dette ikke er en reform i ordets rette forstand, men det er en stor endring. En regjering som i sin egen plattform skriver at de vil sette i gang nye tiltak for å skape optimisme og framtidstro i hele Norge, skulle man kunne forvente har prøvd å se på hva disse endringene vil bety for nettopp distriktene, bety for næringslivet ute i distriktene, som er helt avhengig av å kunne ha den fleksibiliteten regjeringen nå endrer på.

Jeg vil gjerne spørre statsråden en gang til: Hvilke distriktspolitiske hensyn har man tatt når man gjør denne typen endringer?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:46:45]: Jeg har også reist mye rundt og snakket med arbeidsfolk over hele landet. Målet med dette forslaget er et tryggere arbeidsliv og å sørge for at arbeidsfolk får mer makt over sin egen hverdag. Det er bedre for alle. Det gir oss et samfunn som er mer produktivt. Det er mer konkurransedyktig, og det blir investert mer i den ansattes egen kompetanse. Da er faste ansettelser bedre enn midlertidige, og direkte ansettelser er bedre enn innleie.

Det blir henvist til sesongvariasjoner, og det ble det også gjort av representanten Jønnes, konkret knyttet til hotellvirksomhet. Det er ingenting i veien for at man kan være ansatt både på et hotell i Ulvik og på et hotell i Trysil, selv om de ligger på to forskjellige steder i landet, der det ene har sommerdrift og det andre høysesong i vinterhalvåret.

Bård Hoksrud (FrP) [12:51:27]: Jeg oppfatter ikke at statsråden svarer på om det greit at man ikke følger lover og forskrifter, for det gjør man ikke når man startet i september – når man egentlig skulle vært ferdig i oktober. Dette bidrar i stor grad til at vi er i ferd med å få et todelt helsevesen, for hvis man har penger, kan man kjøpe de beste medisinene. Her er det heller ikke snakk om prisforhandlinger, vi snakker om et legemiddel som allerede er på markedet, med et nytt bruksområde, men som mangler refusjon i Norge.

I det aktuelle eksemplet er det faktisk en overvekt av kvinner i tillegg, fordelingen er ca. 60/40 pst. Medisin kun for de rike og nedprioritering av kvinnehelse harmonerer ganske dårlig med regjeringens politikk. Vi synes det er skuffende å se at forvaltningsorgan som Statens legemiddelverk med departementets velsignelse kan fortsette å bryte lovfestede regler etter eget forgodtbefinnende. Vi utfordrer derfor helseministeren på om vi skal akseptere et todelt helsevesen, og attpåtil nedprioritering av kvinnehelse.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:52:22]: Utfordringen som er knyttet til mengden av saker og saksbehandlingstid for metodevurderinger i Legemiddelverket, er ikke noe noen av oss ønsker. Det er også bakgrunnen for at vi velger å styrke metodevurderingskapasiteten i Legemiddelverket med 10 mill. kr i neste års budsjett. Vi mener at det skal gå så raskt som mulig å gjøre denne jobben, sånn at man kan få en avklaring for de pasientene det gjelder – om det gjelder for dette legemiddelet eller for andre.

Bård Hoksrud (FrP) [12:52:56]: Statsråden sa i forrige innlegg at Legemiddelverket prioriterte hva man skulle bruke pengene på. Det betyr at statsråden da mener at det er riktig å prioritere sånn for denne medisinen. Mange mennesker står i fare for å utvikle alvorlig sykdom og i verste fall dø om de ikke får denne behandlingen. Professor Lars Gullestad ved Rikshospitalet har uttalt til Dagens Medisin at det er rimelige og meget effektive medisiner, og at fagmiljøet er utålmodig etter å kunne ta det i bruk.

Vi snakker her om en tilleggskostnad på 10–20 mill. kr for å gi refusjon til denne gruppen. Helseministeren har antydet, har jeg sett, at det kan bryte bagatellgrensen på 100 mill. kr. Det stiller jeg meg veldig undrende til.

Har vi virkelig fått et helsevesen som aksepterer at forvaltningen på vegne av departementet bryter tidsfrister, sitter stille i båten og ser på at norske hjertesviktpasienter risikerer å dø på grunn av sendrektighet fra HOD? Hvilke konkrete tiltak kan vi forvente oss, uten at ministeren henviser til Nye metoder, oppfordrer til ikke å følge eget regelverk og sier at innen 180 dager fra september er det greit. Jeg synes ikke det er greit.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:54:03]: Jeg kan selvsagt ikke gå inn i vurderingene i denne enkeltsaken og redegjøre for hvilke prioriteringskriterier som har gjort at den ikke er lenger framme i køen enn det den er. Det må Legemiddelverket ta ansvar for. Det er deres ansvar.

Det regjeringen og Stortinget kan bidra med, er rammer som gjør at de får bedre mulighet til å øke tempoet og gjennomføre flere metodevurderinger. Det vil komme pasientene til gode. Den jobben gjør vi jo.

Dette er et legemiddel som allerede er forhåndsgodkjent for refusjon ved behandling av hjertesvikt med redusert pumpefunksjon, og konklusjonen om at behandlingen er kostnadseffektiv og sikker, kan ikke automatisk overføres fra en indikasjon til en annen, ettersom både effekt og kostnader i forhold til andre behandlingsalternativer kan være forskjellig. Det er også noe av bakgrunnen for hvorfor dette er komplisert. Men det skal ikke ta lengre tid enn 180 dager.

Morten Wold (FrP) [12:57:44]: Jeg takker statsråden for svaret, men det er liten tvil om at mye av det regjeringen gjør, etter vår oppfatning er både betenkelig og til dels paradoksalt. Samtidig som man altså her kutter 31 LIS1-stillinger, opprettes det 30 nye medisinstudieplasser i Tromsø. Flere studieplasser er flott, men flaskehalsen er altså LIS1-stillinger etter studiene. Man hører til og med historier om ferdigutdannede som må ta et friår i vente på å få en LIS1-stilling.

Kan statsråden si hva som er logikken i å gjøre LIS1-flaskehalsen enda trangere samtidig som man oppretter flere studieplasser?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:58:29]: Vi har 1 120 LIS1-stillinger til neste år. Vi skulle hatt 31 til – det er jeg enig i – men blant tøffe prioriteringer og hastegraden i fastlegeutfordringene våre har vi prioritert en historisk styrking av basisfinansieringen til fastlegene på 690 mill. kr i 2023. Helårseffekten av det, og da sammen med ALIS, som er også er viktig, nemlig LIS2 for framtidige fastleger, er 920 mill. kr – altså en knapp milliard.

Morten Wold (FrP) [12:59:13]: Jeg takker igjen for svaret. Det er noe som heter at man skal lytte til fagfolk, og av og til lønner det seg. Legeforeningen mener det er behov for minst 200 nye LIS1-stillinger, mens altså regjeringen, med støttepartiet SV, vil fjerne disse 31 stillingene, som vi allerede har vært innom. Sjelden har vel avstanden mellom politikere og fagfolk vært større på et slikt område. Legeforeningen er jo en stor og sterk forening og en betydningsfull aktør på helseområdet, som helseministeren selvfølgelig av og til også støtter seg til. Derfor blir spørsmålet om helseministeren kan bekrefte at hun mener at Legeforeningen tar feil, og at det er bedre å kutte 31 stillinger enn å øke med de 200 stillingene som Legeforeningen ønsker.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:00:06]: Legeforeningen gir oss flere råd. Legeforeningen har vært krystallklar på at det haster å øke basisbevilgningene til fastlegeordningen. De har til og med sagt at det haster aller mest. Derfor har vi en historisk satsing på økning av basistilskuddet, som faktisk er tre ganger så høy som det Fremskrittspartiet stemte for i sine budsjetter da de satt med regjeringsmakt og kunne påvirke disse fastlegeutfordringene direkte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:03:35]: Statsråden har de siste ukene forsvart Landbruksdirektoratets beslutning om plutselig å si opp Norsk Landbrukstakst, uten at verken statsråden eller direktoratet har evnet å konkretisere eller utdype årsaken. Statsråden har kun uttrykt sin uforbeholdne tillit til direktoratets håndtering av saken. Nå har direktoratet sendt ut en pressemelding om at partene skal møtes, og det virker som om kontrakten tilsynelatende ikke lenger er oppsagt. Det omtales nå som at det har vært en uenighet mellom partene, og at det er viktig for direktoratet å ha dialog for å se etter mulige løsninger. Å se etter «mulige løsninger» burde vel direktoratet gjort før kontrakten ble oppsagt av direktoratet.

Hva er det som har endret seg så dramatisk, og kan vi tolke dette som at statsråden nå har grepet inn og ryddet opp? Og: Hva forventer statsråden at kommer ut av dette møtet?

Statsråd Sandra Borch [13:04:33]: Jeg har gjentatt det mange ganger: Dette er en svært kjedelig sak, som jeg gjerne skulle vært foruten. Det som har vært viktig for meg, og som er viktig for meg, er nå å bidra til å løse saken så kjapt som mulig. Det skal, som representanten er inne på, være et møte med Landbruksdirektoratet og Norsk Landbrukstakst nå på torsdag kl. 12, og jeg håper at man her kan komme nærmere hverandre for å finne en løsning.

Så er det viktig for meg å si at direktoratets oppgave er mer enn å bestille takster. Oppgaven er også å gi tilbud som bygger på de riktige forutsetningene, og ikke minst de prinsippene som Stortinget og loven legger til grunn. Det blir viktig for meg nå å følge denne saken videre og ikke minst bidra til at vi får en løsning på plass så raskt som mulig.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:05:28]: I forrige uke spurte jeg om hvorfor et nytt takstselskap i all stillhet hadde begynt å kontakte bønder uten noen åpen prosess og uten at en gang Norges Pelsdyralslag var informert. Det svarte ikke statsråden på.

I gårsdagens Dagsnytt 18 gjentok statsråden en rekke ganger at møtet mellom direktoratet og Norsk Landbrukstakst skulle finne sted på torsdag, og hun gjentar det i dag. Det ga meg – og jeg opplever at det samme gjelder mange pelsdyrbønder – et inntrykk av at møtet på torsdag er ment for å løse denne saken. Med andre ord: Norsk Landbrukstakst vil kunne fortsette oppdraget på samme grundige måte og med samme mandat som til nå.

Jeg spør på nytt: Hva mener statsråden når hun stadig viser til dette møtet? Og: Hva kan vi forvente at kommer ut av møtet?

Statsråd Sandra Borch [13:06:24]: Nå kan ikke denne statsråden forskuttere hva som blir utfallet av det møtet, men jeg er veldig glad for at de har fått til møtet, og jeg håper at man der kan komme nærmere hverandre for å finne en løsning. La meg bare få si at dette ikke handler om at den enkelte takstmann eller takstkvinne har gjort feil, eller om kompetansen til takstmiljøet. Dette handler om at direktoratet skal gi tilbud og må sikre at disse tilbudene er basert på de utgangspunktene som følger av loven og forarbeidet. Da må man gjøre faglige vurderinger, og de samme prinsippene må gjelde for alle.

Nå skal jeg bidra til at vi skal prøve å løse denne saken, og ikke minst at vi får betalt ut penger til pelsdyrbøndene som har ventet altfor lenge.

Mari Holm Lønseth (H) [13:10:50]: Takk til statsråden for svaret. Jeg er helt enig i at for å håndtere denne store utfordringen, som er global, trengs det et bredt internasjonalt samarbeid. Det er også veldig viktig at Norge er til stede og deltar aktivt i de møtene i EU som angår dette. Jeg er glad for å høre at Norge også skal være representert på møtet i morgen, hvor det er en oppfølging av det ekstraordinære møtet som var den 25. november.

Til møtet den 25. november ble det presentert en 20-punkts tiltaksplan, hvor i og for seg en del av de tiltakene som statsråden var inne på – det som handler om samarbeid med transittland og om bedre sikkerhet for dem som legger ut på flukt over Middelhavet – også var tatt opp. Har Norge hatt noen konkrete innspill til de tiltakene som ble diskutert på det møtet, og som også skal diskuteres i morgen?

Statsråd Emilie Mehl [13:11:49]: Som jeg var inne på, deltar Norge i de diskusjonene vi har tilgang til. Vi er ikke EU-medlemmer, likevel er det viktig at vi er med i de møtene hvor særlig migrasjon står på agendaen, eller at vi har diskusjoner med andre land som har interesse av samarbeid. Jeg tok opp at det er en rekke ulike ting som er viktig i det bildet, så dette ivaretas både underveis i ministermøtene og i den løpende dialogen Justisdepartementet og Norge har opp mot andre land.

Mari Holm Lønseth (H) [13:12:35]: Jeg er klar over at Norge ikke er medlem i EU, men vi er med i Schengen-samarbeidet, og slik sett er det desto viktigere at vi er med. Det er også bra at vi deltar i diskusjonene. Det det egentlig mer går i, er om vi har noen spesiell posisjon i de diskusjonene – om det er noe spesielt Norge sørger for å bidra til at man kommer lenger i arbeidet med, eller om det er noe spesielt vi har påtrykk på eller eventuelt er kritisk til, og som statsråden vil ta opp. Det vil være viktig at Norge er tydelige. Vi har et godt internasjonalt renommé med hensyn til å hjelpe mennesker som er på flukt, og det mener jeg at vi skal fortsette å ta med oss i EU-sammenheng.

Er det noen spesielle posisjoner statsråden vil framheve? Og vil statsråden også selv delta på det møtet i morgen?

Statsråd Emilie Mehl [13:13:20]: På møtet i morgen vil vi delta på statssekretærnivå. Det er ikke tidsmessig mulig for meg å få det til i morgen. Det er viktig at Norge er representert, og derfor er det også viktig at statssekretærer kan møte på lik linje med statsråder der det er nødvendig og hensiktsmessig.

Norges posisjon er at vi må ha et sterkt retursamarbeid, og det ønsker vi å bidra til. Jeg nevnte flere tiltak som er viktige i det arbeidet, i mitt første innlegg. Vi har også i løpet av det siste halvåret sluttet oss til en midlertidig solidaritetsmekanisme for middelhavslandene, hvor vi har tilbudt relokalisering av 200 migranter fra middelhavslandene som skal fordeles på Hellas, Kypros og Italia. Der også har vi tatt en aktiv rolle for å bidra til felleseuropeiske løsninger i en presset situasjon.

Sveinung Stensland (H) [13:17:59]: Så da er konklusjonen at Dagsavisen tar feil? Sånn jeg opplever den lederartikkelen, var det en prinsipiell tilnærming og ikke en pengetilnærming, men det er nå så. Det er flere ledende norske aviser enn Dagsavisen som setter spørsmåltegn ved hvordan denne regjeringen behandler domstolene. DN skrev på lederplass: «Regjeringen kaster domstolene under bussen for å få gjennomført distriktspolitikk.» Aftenposten fulgte opp med: «Fullstendig useriøst fra Mehl (…) En justisminister kan ikke lytte til såkalte ‘vanlige folk’ istedenfor fagmiljøene i et så viktig spørsmål som domstolsreform.» I en annen kommentar i samme avis står det: «Maktfordeling? Hensyn til barn? Rettssikkerhet? Folk i kø? Alt det må vente. Reversering er viktigere.» Aftenbladet skrev på lederplass: «Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) synes mer opptatt av distriktspolitikk enn av vanlige folks rettssikkerhet. Det er dårlig nytt for oss alle.»

Det er fra før kjent at statsråden mener man ikke skal lytte til eksperter, men gjør det ikke inntrykk med sånne unisone tilbakemeldinger fra både fagfolk og pressen?

Statsråd Emilie Mehl [13:18:59]: Jeg har aldri sagt at man ikke skal lytte til eksperter. Det er bare en feilsitering fra i vår, og jeg setter pris på om representanten kan ta det inn over seg. Videre er det viktig at vi baserer politikken på faglige råd, høringsrunder og et grundig arbeid i departementer, regjering og storting, og ikke på ulike lederartikler. Man må kunne klare å se helheten i dette bildet. Regjeringen har lagt fram et forslag om domstolstruktur. Det har vi sendt på en grundig høring. Hvis jeg ikke husker feil, har vi fått inn over 400 høringssvar. Dette er det mange som har en mening om. Vi gjør nå en jobb for å gå gjennom høringsrunden, hvor både fagpersoner, kommuner og andre har uttalt seg.

Sveinung Stensland (H) [13:19:48]: I en replikkveksling i finansdebatten sist uke svarte justisministeren at Domstoladministrasjonen og domstolene i sin tid ble slått sammen budsjetteknisk for å gi større fleksibilitet. Det må bety at regjeringen splitter opp igjen domstolenes budsjetter for å gi mindre fleksibilitet. Regjeringen skriver i budsjettet at de skiller ut kapitlene til både Domstoladministrasjonen, POD og KDI med samme begrunnelse: å få mer kontroll med hvordan ressursene blir fordelt internt i politi, domstoler og kriminalomsorgen.

Mener statsråden at det er riktig å forholde seg til domstolene på samme måte som man forholder seg til forvaltningen?

Statsråd Emilie Mehl [13:20:27]: Jeg vil legge til i opplistingen at vi også har laget et eget budsjett for påtalemyndigheten i politiet. Så det er ikke bare de tre postene som ble ramset opp her. Fleksibiliteten er ivaretatt, som jeg sa i mitt første innlegg. Det er en overføringsfullmakt i tilknytning til budsjettpostene. Som representanten selv viste til, begynte hele denne spørsmålsrunden med et spørsmål om uavhengigheten. Det var altså ikke en del av begrunnelsen for å slå sammen disse postene i sin tid. Det hadde med fleksibilitet å gjøre. Nå deler vi dem opp igjen, og vi ivaretar fleksibiliteten med en overføringsfullmakt.

Ingunn Foss (H) [13:23:34]: Det oppfattes i hvert fall som et reelt nedtrekk i og med at ingenting av de økte utgiftene er kompensert, så det vil jo bety at domstolene må tilpasse seg det.

Mitt andre spørsmål handler om en oppsummering som Domstoladministrasjonen har gjort av effektene av domstolsreformen. Spørsmålet er om statsråden er kjent med denne oppsummeringen, og om statsråden er enig med Domstoladministrasjonen i at reformen har gitt de effektene som beskrives i begrunnelsen.

Statsråd Emilie Mehl [13:24:10]: Jeg må komme tilbake til det spørsmålet i detalj. Det som er sikkert, er at domstolsreformen har hatt ulik virkning over hele landet. Den oppleves forskjellig. Noen steder opplever man at man har fått mer fleksibilitet, man har fått ting til å flyte bedre. Andre steder opplever man utfordringer med den nye strukturen.

Jeg har ikke tatt stilling til veien videre i spørsmålet om domstolstruktur. Regjeringen har sendt et forslag på høring. Vi har gjennomført en bred høring. Vi har også vært opptatt av å lytte til Domstoladministrasjonen og inkludert de funnene som de har gjort i sine undersøkelser, og må komme tilbake til hvordan vi skal håndtere dette videre.

Ingunn Foss (H) [13:25:00]: Min oppfatning når jeg leser høringsinnspillene, er i hvert fall at det er ganske unison tilslutning til både at det er blitt mer effektivt, at behandlingstida går ned, og at fagmiljøene har blitt styrket. Så mitt tredje spørsmål går på om statsråden planlegger å gjennomføre noen form for evaluering av reformen før regjeringen fremmer forslag om reversering for Stortinget.

Statsråd Emilie Mehl [13:25:30]: Jeg tror ikke representanten har lest alle høringssvarene hvis hun mener at det er en unison høring. Det er ulike tilbakemeldinger, og jeg synes alle er nyttige. En del steder er folk godt fornøyd med dagens struktur, og andre steder er det ikke helt sånn.

Regjeringen jobber med sitt endelige forslag til framtidig domstolstruktur. Det er helt grunnleggende at den skal ivareta rettssikkerheten for innbyggerne i hele Norge. Det må være en tilgjengelighet for alle i rettsvesenet. Det er viktig at domstolene bevarer tillit som institusjon over tid, noe vi i Norge heldigvis har mye av knyttet til domstolene. Så må vi være ærlige på at når det er en så omfattende høringsrunde med så mange tilbakemeldinger, tar det også tid å sammenstille dem og komme tilbake med et godt forslag som vil stå seg over tid.

Tobias Drevland Lund (R) [13:30:15]: Jeg takker for et godt og utfyllende svar.

Det er som kjent, og som statsråden også vet, krise der ute, for matkøene vokser for hver eneste dag. Når vi vet at veldig mange av de menneskene dette gjelder, de på arbeidsavklaringspenger, allerede har veldig lite å rutte med, kan ikke dagens ordning, som gjør at man får avkortet bostøtte i enkelte måneder, fortsette. Her må det finnes en løsning. Jeg skjønner på statsråden at han er fullt klar over problematikken, men det kan ikke være slik at kalender og stjernetegn skal avgjøre hvorvidt man får velferdsrettighetene man har krav på, eller ikke. Det er først og fremst tragisk for de tusenvis av mennesker som plutselig står uten bostøtte en måned.

Jeg vil gå litt tilbake, til 26. januar i år, for da svarte statsrådens forgjenger, Bjørn Arild Gram, på skriftlig spørsmål fra meg der jeg tok opp den samme problematikken, følgende:

«Det er beklagelig at noen rammes av dette. Jeg ønsker å få gjort noe med denne situasjonen, og vil sørge for at mulige løsninger blir utredet og vurdert.»

Mitt spørsmål til statsråden er: Har han sett på noen løsninger på dette problemet?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:31:18]: Ja, vi har vurdert spørsmålet internt i departementet, og òg den ekspertgruppa som eg viste til i stad, har vurdert spørsmålet, utan å finne ei god løysing. Som eg sa, kunne ei løysing ha vore å gå tilbake til det gamle systemet, der ein bereknar med utgangspunkt i årsinntekt. Då har ein ei fast inntekt gjennom året som ein bereknar bustøtte på grunnlag av, og då vil òg bustøtta vere rimeleg lik gjennom året, viss ein har faste bukostnader. Men det var eit dårlegare system for den enkelte, for det tok utgangspunkt i gamle opplysningar. Tenk om ein hadde hatt det systemet under pandemien, då folk veldig fort fekk eit stort dropp i inntekt og hadde behov for å få bustøtte raskt. Difor er eg oppteken av at vi må finne løysingar som fungerer for den enkelte, og som gjer at ein vert sikra rettane sine når det gjeld bustøtte.

Tobias Drevland Lund (R) [13:32:14]: Jeg vil ta opp et annet kjent problem, og det er at folk får avkortet sosialhjelpen fordi pengene fra bostøtte gjør at de overstiger det beløpet de har fått godkjent støtte for. Det gir utslag som denne meldingen som noen hadde fått, og som de delte med oss i fjor, der det står:

«Hei, du vil på fredag den 19. november få 3.070,- kroner i ekstra bostøtte. Denne må du spare til desember måned da du vil få tilsvarende mindre utbetalt av NAV i desember. Ha en fin dag videre.»

Rødt har flere ganger i denne salen foreslått at alle de ekstra utbetalingene av bostøtte skal komme i tillegg til annen utbetaling fra Nav, så mitt spørsmål til statsråden er: Vil han framover gi tydelige signaler til kommunene, ettersom det først og fremst er kommunene selv som kan bestemme om det blir avkortning eller ikke, om at de ikke bør avkorte sosialhjelp ved utbetaling av bostøtte?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:33:10]: Det er riktig som representanten Drevland Lund viser til, dette var ei problemstilling òg før jul i fjor. Dette vart òg teke opp i Stortinget, og det vart ein dialog med kommunane om det.

Eg er oppteken av at når kommunane gjer sine vurderingar når det gjeld sosialhjelp, er det viktig å vurdere situasjonen til den enkelte og konsekvensane av den. Eg vil berre seie at det òg gjeld motsett veg. Når det kjem heilt nødvendige auka ytingar, eksempelvis på dagpengar, slik det ligg i budsjettforliket, med auka satsar for dei som har barn, er det viktig at vi òg finn løysingar slik at det ikkje fører til at ein i neste omgang får redusert bustøtta. Det er noko som regjeringa er oppteken av i dialog med Stortinget.

Helge André Njåstad (FrP) [13:36:26]: Eg skal gjere noko så uvanleg i denne salen som å takka for eit klart svar frå statsråd Gjelsvik. Her var han tindrande klar på at menneskelege omsyn kan vektleggjast. Difor er me på linje her, for det er noko Framstegspartiet meiner. Det som er bekymringsfullt, er at statsråden sin statsforvaltar har skrive i brev til kommunen at «sosialmedisinske, personlige og menneskelege hensyn har normalt ikke avgjørende vekt i dispensasjonssaker» – som ein grunn til at ein ikkje skal ta slike typar omsyn.

Mitt oppfølgingsspørsmål vil då vera: Vil statsråden sørgja for at statsforvaltarane får vita det som Stortinget nettopp no har fått vita, nemleg at menneskelege omsyn kan vektleggjast, og at ein difor ikkje formulerer seg slik i framtida at kommunar trur at ein ikkje kan leggja vekt på menneskelege omsyn i dispensasjonssaker?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:37:19]: Menneskelege omsyn kan ein vektleggja, og eg er ganske trygg på at statsforvaltarane òg veit det. Eg kjenner ikkje heilskapen i det svaret som representanten der viser til, men det er jo slik at dei omsyna som gjeld den enkelte, skal vegast mot omsynet til andre det gjeld, og meir allmenne interesser. Det er den heilskapsvurderinga ein har ansvar for å gjere i konkrete saker, men i den vurderinga som skal gjerast, kan òg menneskelege omsyn vektleggjast. Eg viste konkret òg til korleis ein kan vektleggje omsyn knytte til f.eks. rørslehemma i forbindelse med konkrete saker. Så må det som sagt òg gjerast ei avveging av dei omsyna mot andre omsyn, bl.a. kor sterke omsyna til den enkelte er mot dei andre omsyna som ligg i saka.

Helge André Njåstad (FrP) [13:38:10]: Det ser ut som om statsråden og eg er meir på linje i forståinga av dette enn kva statsforvaltaren lokalt er i si formidling til kommunen. Når me har laga regelverket, gjennom ulike fleirtal her i salen, har me sagt at dispensasjonar skal vera ei moglegheit, nettopp for at kommunane kan vega dei personlege, menneskelege omsyna mot andre omsyn, men at det er lokaldemokratiet som skal avgjera. Eg trur me er ganske godt på linje, og så er det ei utfordring når saksbehandlarar og Statsforvaltaren har eit så firkanta, vil eg seie, syn at ein seier at «sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn har normalt ikke avgjørende vekt i dispensasjonssaker». Då legg Statsforvaltaren seg på ein annan praksis enn både lovgjevar og kommunalministeren legg til grunn. Eg vil igjen oppfordra statsråden til å presisera overfor statsforvaltarane at menneskelege omsyn faktisk er noko ein skal ta i forvaltninga i Noreg.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:39:10]: Som sagt vil eg ikkje gå konkret inn på den enkelte saka og det som er formulert knytt til ei enkelt sak, men her vert det referert til kva som skal ha avgjerande vekt. Det som er riktig, er som sagt at ein kan ta menneskelege omsyn, men at dei òg må vegast mot omsyna til andre det gjeld, og meir allmenne omsyn. Det er viktig at den vurderinga vert gjord, og at ein òg kan vektleggje menneskelege omsyn konkret overfor ein som eksempelvis er rørslehemma. Det er omsyn som er å vurdere, altså tilrettelegging for den personen.