Presidenten
[11:07:36 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
May Britt Lagesen (A) [11:08:00 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid. Saken ligger
på bordet som følge av at Finansdepartementet i proposisjonen fremmet
forslag til ny lov om regnskapsførere. Lovforslaget vil erstatte
den gjeldende regnskapsførerloven, lov 18. juni 1993 nr. 109.
Selve formålet
med lovforslaget er å bidra til å sikre at næringsdrivende, særlig
i små og mellomstore foretak, har tilgang til kompetente regnskapsførere
i utførelsen av sine regnskapsplikter ved å stille minstekrav til regnskapsførernes
kvalifikasjoner og skikkethet. Det er også å sikre intensjonen om
at regelverket skal oppleves som en forenkling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om regnskapsførere. Det
er ikke gjennomført muntlig høring, men det har likevel kommet tre
skriftlige høringsinnspill i saken. I tillegg er det fremmet tre
forslag fra mindretall i komiteen.
Konklusjon: Komiteens
tilråding fremmes av en samlet komité, med unntak av § 4-2 annet
til femte ledd, § 5-3 annet ledd, § 5-4 annet ledd samt § 6-3. Komiteen har
for øvrig ingen merknader og viser til proposisjonen.
Over til mitt
politiske innlegg: En av intensjonene ved lovendringen er forenkling.
Det foreslås bl.a. forenklinger i hva som skal registreres i regnskapsførerregisteret.
Krav om registrering av dato for autorisasjon, sletting av autorisasjon
eller registrering av at autorisasjon er tilbakekalt eller suspendert,
er nå tatt bort. Generelt krav til arkivering legges til fem år.
Når det gjelder
arkivering av oppdragskommunikasjon, er det allikevel noe uenighet.
På den ene siden kan Fremskrittspartiet og Høyres forslag om at
det skal være en regel om fem års oppbevaringstid for oppdragskommunikasjon
uten unntak være et poeng med tanke på forenkling. På den annen
side vurderer Arbeiderpartiet belastningen med å ha unntak om oppbevaring
av oppdragsdokumentasjon på ti år, altså dersom lovbrudd er tatt
opp skriftlig med oppdragsgiver, som ikke ekstremt belastende eller
vesentlig komplisert, særlig med tanke på både teknologi og digitalisering
som gode verktøy.
Forenkling er
viktig, men det er også viktig at man har gode og fornuftige rammer
som kan bidra til å dokumentere og avdekke det når eller hvis man
opererer ved siden av god forvaltningsskikk. I tillegg kan man anta
at dette gjelder en forholdsvis liten andel.
Mahmoud Farahmand (H) [11:10:47 ] : Jeg vil også starte med
å takke for samarbeidet og dialogen underveis. Vi er, som saksordføreren
nevnte, langt på vei enig i veldig mye av det som framlegges her.
Det er to punkter
som ikke i nevneverdig grad bidrar til målsettingene som ble framlagt,
som var å modernisere for å sikre at brukerne har regnskapsførertjenester på
et faglig godt kvalifisert nivå, samt forenkling. Det gjelder spesifikt
oppbevaringstid, som det ble nevnt, samt hjemmel for overtredelsesgebyr.
Hva angår oppbevaringstid, er det slik at man har fem år som norm, men
det er satt et unntak med ti års oppbevaring for deler av oppdragsdokumentasjonen
mellom regnskapsfører og kunde. Det som er litt underlig i den sammenhengen,
er at flertallet i utvalget er imot denne utvidelsen til ti år.
Og i revisorloven argumenterer departementet selv mot differensiert
oppbevaring av oppdragsdokumentasjon. Dermed er det vårt utgangspunkt
at fem års oppbevaringstid for all dokumentasjon er den beste veien
å gå. Det vil også skape, som sagt, samsvar med annet relevant regelverk.
Hva angår overtredelsesgebyr,
vil denne hjemmelen skape rettssikkerhetsmessige utfordringer. Dette verktøyet,
altså overtredelsesgebyr, er en administrativ sanksjonsform som
ofte bygges på et skjønnsmessig grunnlag. For at den som blir ilagt
overtredelsesgebyret, skal få et vedtak prøvd objektivt, innebærer
det at saken må løftes til rettsapparatet. Det vil være en lang
og ressurskrevende prosess, som mange i praksis ikke vil ha mulighet
til å gjennomføre. Også her må det legges til at flertallet i utvalget
ikke så det tjenlig å innføre en regel om overtredelsesgebyr i regnskapsførerloven.
Videre er det
viktig å ha med seg at de mest alvorlige lovbruddene som begås av
regnskapsførere, dreier seg om forsettlig medvirkning til å unndra
skatter og avgifter, og manipulering av regnskapsinformasjon. Slike lovbrudd
dekkes av straffebestemmelser i straffeloven, bl.a. bestemmelsene
om regnskapsovertredelse, skattesvik og bedrageri. Flere av straffebestemmelsene
rammer også uaktsom overtredelse. NOU-utvalget mener at disse overtredelsene
fortsatt bør forfølges strafferettslig.
Med det vil jeg
ta opp forslaget vårt.
Presidenten
[11:13:21 ]: Representanten Mahmoud Farahmand har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:13:34 ] : Regnskapsførere har
et veldig viktig samfunnsoppdrag, som vi kanskje ikke tenker på
ofte nok, men som vi skal tenke på nå. Det er derfor nødvendig at
vi har en god regulering av regnskapsførernes virksomhet, fordi
det kan være med på å hindre økonomisk kriminalitet og å sikre åpenhet
og ryddighet om økonomien i de mange selskapene i Norge. Derfor
er vi glade for at regjeringen har lagt seg på en varsom linje der
man har foreslått en streng regulering, der det har kommet innspill
fra de miljøene som jobber med skatt og økonomisk kriminalitet.
Det er vi glade for.
Det er likevel
rom for forbedringer, for dessverre skjer det at bedrifter ikke
gir skattemyndighetene den informasjonen de er pliktige til å gi.
Det kan føre til at selskapene unndrar seg skatt, eller at økonomisk
kriminalitet blir skjult fra myndighetene. I sånne tilfeller mener
jeg at regnskapsføreren til den aktuelle bedriften bør pålegges
å utlevere informasjon. Skattedirektoratet har selv bedt om en sånn
lovendring. Vi er enig med skattemyndighetene og tror at det kan
være et bidrag i kampen mot økonomisk kriminalitet, og vi har derfor foreslått
det.
Med det fremmer
jeg Rødts forslag i saken.
Presidenten
[11:14:50 ]: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:15:02 ] : Jeg har hatt
stor glede av å bruke regnskapsførere gjennom mange år, som selvstendig
næringsdrivende, så det er viktig at vi har solide og gode regnskapsførere
i Norge. Jeg vil også takke for et godt komitéarbeid. Vi må ha gode
rammer rundt dette.
Det som regjeringen
er opptatt av, er at det næringslivet som har behov for det, særlig
små og mellomstore foretak, har tilgang til kompetente regnskapsførere
som kan bistå i utførselen av regnskapspliktene. Formålet med lovforslaget
er å legge til rette for nettopp det. Regnskapsførere har vært underlagt
en egen lov og krav om autorisasjon siden 1993. Den gjeldende loven
fra 1993 har i all hovedsak fungert godt, men det har vært behov
for en helhetlig gjennomgang i lys av utviklingen. En slik gjennomgang
er nå gjort for å bidra til gode rammer for regnskapsførertjenester
også framover.
I denne proposisjonen
foreslår vi derfor en ny regnskapsførerlov som er oppdatert og tilpasset
nåtiden. Selv om mye er likt, tar lovforslaget inn over seg at bransjen
og regnskapsførerområdet har endret seg over tid. Vi foreslår å
videreføre at det skal stilles krav til faglig kompetanse, kvalitet,
sikkerhet og organisering, og at det kreves godkjenning fra Finanstilsynet
for å kunne tilby regnskapsførertjenester.
Regjeringen er
opptatt av at formell utdanning fortsatt skal suppleres av relevant
praksis. Det er viktig å stille krav om at bransjen holder seg à
jour gjennom å stille krav til gjennomført etterutdanning. Selve
praksiskravet foreslår vi å øke noe, mens etterutdanningskravet
foreslås mer fleksibelt innrettet. Dette mener vi er en god avveining.
I tillegg har
vi vært opptatt av å sikre brukerne av regnskapsførertjenester og
regnskaper et betryggende faglig kvalitetsnivå hos regnskapsførerne.
Lovforslaget er også viktig ut fra den samfunnsmessige interessen som
ligger i å sørge for korrekte og kontrollerbare regnskaper og for
riktig innkreving av skatter og avgifter.
Presidenten
[11:16:55 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel