Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:34:59 ] : Jeg ser at det
er stor interesse for saken i salen.
Forsvarsindustrien
er en av fremtidens næringer. Den gir utelukkende positive bidrag
til samfunnsøkonomien. Det offentlige er majoritetseier i de største
norske forsvarsindustribedriftene, men til tross for dette svikter regjeringen
akkurat når industrien trenger myndighetenes engasjement som mest.
Den gjensidige
relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Samarbeidsordningen
for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi, er
et viktig bidrag til nyskaping og arbeidsplasser. I Meld. St. 17
for 2020–2021, Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell
strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar, står det
at norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om midler til
samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Målet
med strategien er bl.a. å styrke samarbeidet mellom myndighetene
og nasjonal forsvarsindustri, særlig med små og mellomstore bedrifter,
for å utvikle, produsere og understøtte materiell innenfor områder
som er viktige for nasjonale sikkerhetsinteresser. Videre står det
at søknader som blir godkjent, vil bli fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt,
som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene
varer normalt fra ett til fire år og vil i de fleste tilfeller innebære
utvikling av prototyper. Midlene skal også dekke nasjonale støttetiltak
for deltakelse i materielt og industrielt samarbeid med sentrale
allierte, herunder norske private aktørers deltakelse i Det europeiske
forsvarsfondet.
Disse fagre ordene
til tross foreslår regjeringen i budsjettet for 2023 å redusere
bevilgningen til forskning og utvikling, FoU, med 50 mill. kr. Regjeringens
filosofi er imidlertid svært kortsiktig. Man tror på ideen om at en
krone spart er en krone tjent. Sannheten er at i denne sektoren
er en krone investert to kroner tjent.
Regjeringen kunne
ha tilrettelagt for en effektiv og smidig implementering av verdensledende
teknologi. I stedet opplever vi at regjeringen i sitt forslag til
neste års statsbudsjett har kuttet kraftig i Forsvarsdepartementets
FoU-midler, et forslag som reelt sett har tilbakevirkende kraft,
da dette får konsekvenser for alle som søkte på disse midlene i
inneværende år. Mange av de berørte bedriftene varsler nå at betydelig
ikke-realisert teknologi og kompetanse forblir ubenyttet fordi regjeringen
sleper bena etter seg. Industrien sitter klar med verdensledende
teknologi som vil gi Forsvaret økt operativ evne. En av utfordringene
er at Forsvarsdepartementet bedriver meningsløst bokholderi og ikke
evner å se utviklingen i et bredere perspektiv.
Forsvarsindustrien
er en unik næring. Forsvarsbedrifter har kun én potensiell kunde
i hvert land, og én kontrakt kan være avgjørende for hvorvidt bedriften
tjener penger. Det er nettopp derfor midler til FoU spiller en avgjørende
rolle for at industrien skal kunne få frem det aller ypperste av
teknologiens muligheter. Alle NATO-land har for lengst innsett dette.
FoU-midler til
utvikling av forsvarsindustrien har også en annen viktig side. Det
bidrar til at relaterte sivile næringer får tilgang til teknologi
de ellers ikke ville fått. Flerbruksteknologi og «spin-off»-effekter
skaper høyteknologiske arbeidsplasser i andre næringer. Det er grunnen
til at Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening har mer enn 100
medlemsbedrifter.
Regjeringens
ordgyteri i budsjettet på dette området viser at regjeringen forsøker
å ri to hester samtidig. På den ene siden skryter regjeringen av
forsvarsindustrien og ikke minst av hva den har oppnådd gjennom
samarbeidet innenfor Det europeiske forsvarsfondet, men i praksis
velger regjeringen å stramme inn vilkårene og mulighetene for norsk
forsvarsindustri til fortsatt å være en ledende teknologi-innovatør.
I en tid da nasjonal teknologiutvikling og europeisk samarbeid om
utvikling av avansert våpenteknologi er viktigere enn noen gang,
velger regjeringen å gjøre som strutsen. Jeg antar at det har skjedd
mot forsvarsministerens ønske, men han er like fullt ansvarlig,
også for det regjeringen velger å ikke gjøre.
Norske bedrifter
har innenfor rammen av EDF konkurrert seg til et oppdrag til en
verdi av om lag 500 mill. kr. Det offentlige bidraget til EDF har
vært i underkant av 300 mill. kr – med andre ord 300 millioner investert
og 500 millioner pluss høyteknologi, sterkere europeisk forskningssamarbeid
og nye potensielle arbeidsplasser tilbakeført året etter. Regjeringen
har kunnet øke kakens størrelse. Isteden har man valgt å ha den samme
kaken og fordele den til flere.
I forlengelsen
av det samarbeidet som er i EDF, burde regjeringen ha lagt til at
Norge kan delta i European Defence Industry Reinforcement through
common Procurement Act, EDIRPA, som har som formål å styrke europeisk
forsvarsindustri gjennom koordinering av flernasjonale forsvarsanskaffelser
i Europa. Men reduserer man forskningen til EDF, reduserer man også
muligheten for å være med i felles anskaffelser og felles utviklingsprosjekter.
Det sier seg selv. I det store budsjettet på mange, mange milliarder
diskuterer vi altså 50 mill. kr. Der fant forsvarsministeren et
sted å spare. Det er rimelig meningsløst.
Med regjeringens
smålige kutt og manglende ambisjoner på vegne av forsvarsindustrien
vil muligheten til å delta i fremtidige prosjekter i EDF bli vesentlig
redusert. Det vil svekke Norges troverdighet som en stabil og forutsigbar
partner i EDF-samarbeidet. Sannheten er uansett at regjeringen har
valgt å nedprioritere forsvarsindustriens FoU-muligheter, og regjeringen
har valgt å bryte den politiske enigheten på feltet. Det vil svekke landets
forsvarsevne på sikt.
Mitt spørsmål
til ministeren er: Har ministeren nå 50 millioner ekstra i ermet
slik at man kan gjøre det som er vedtatt i Stortinget?
Statsråd Bjørn Arild Gram [14:40:26 ] : Takk for interpellasjonen.
Utviklingen av
norsk forsvarsindustri er viktig og av stor betydning for Norge.
Forsvarsindustrien er sentral for nasjonal forsvarsevne og beredskap,
og det er bred politisk enighet om de mål og virkemidler som skal
styrke bedriftenes evne til å levere, både til Forsvaret og til våre
allierte. Det viste også behandlingen av Meld. St. 17 for 2020–2021.
Innenfor de sju hovedområdene i den forsvarsindustrielle strategien
er det angitt over 30 tiltak. Mange av tiltakene er nå enten fulgt
opp eller under oppfølging. Premisset eller påstanden som ligger
til grunn for interpellasjonen, mener jeg derfor ikke er riktig.
For å sikre at
de politiske målene og ambisjonene blir iverksatt, inngår de som
en integrert del av etatsstyringen av forsvarssektoren. Noen av
tiltakene arbeides det konkret med sentralt. For eksempel gjennomgår
vi regelverket for forsvarssektorens anskaffelser slik at vi i større
grad kan styre anskaffelser for å styrke norsk industri der det
er formålstjenlig. Dette arbeidet er forventet å være ferdig etter
årsskiftet.
Vi har tydelige
indikasjoner på at norske bedrifter er konkurransedyktige. FFIs
siste statistikk for forsvarsindustrien i Norge er hyggelig lesning
i så måte. Norsk forsvarsindustri går svært godt. Den forsvarsrelaterte
ordrereserven er på over 41 mrd. kr i 2021 mot 32 mrd. kr i 2020.
Det er en økning på 28 pst. Eksporttallene for norsk forsvarsindustri
viser vekst i 2021. For første gang kunne vi registrere en forsvarsrelatert
eksport på over 8 mrd. kr.
Strategisk samarbeid
med industrien kan være viktig for å videreutvikle vedlikeholds-
og understøttelseskompetanse på militære systemer. Forsvarsindustrien forsterker
sin konkurransedyktighet bl.a. gjennom strategisk samarbeid med
utenlandsk industri og betydelige leveranser til F-35-programmet.
Myndighetsfokus har vært en viktig katalysator. Målet er å beholde
nasjonal vedlikeholdskompetanse på våre systemer samtidig som det
skal gi nytteverdi for industrien og gevinster for Forsvaret i form
av beredskap og tilgjengelighet.
Et nytt og viktig
tilskudd er satsingen på Det europeiske forsvarsfondet, EDF. Norsk
deltakelse her skal øke norsk eksport av forsvarsmateriell til andre
europeiske land. Det ser vi resultater av allerede. Norske aktører
har vunnet 500 mill. kr i prosjektmidler på sine EDF-søknader. Dette
er penger som går rett inn i norsk teknologiutvikling, også for
små og mellomstore bedrifter.
La meg gi et
eksempel: STADT er en liten familieeid teknologibedrift på Sunnmøre
som utvikler avanserte, grønne framdriftssystemer til ulike fartøytyper.
Den vant fram med to EDF-prosjekter som nå ligger i startgropa.
STADT er ikke alene. I første tildelingsrunde vant norske små og
mellomstore bedrifter kontrakter for inntil 160 mill. kr.
Samtlige etater
har fått i oppdrag å forsterke og videreutvikle samarbeidet med
industrien, inkludert SMB-ene. Ett eksempel på en SMB som har fått
støtte fra departementet til markedsføring i år, er Green Ammo, som
utvikler elektronisk løsammunisjon til trening og øving. Dette er
også en grønn teknologisk løsning og et eksempel på framtidsrettet
og innovativ teknologi som kan gi operativ effekt.
Trekantsamarbeidet
mellom forsvarssektoren, forskningsmiljøene og forsvarsindustrien
har resultert i mange innovative systemer som er i daglig bruk i
Forsvaret, og som har blitt eksportsuksesser i utlandet. La meg i
den sammenheng nevne et annet eksempel som vi nylig lyktes med.
Storbritannia vil nå anskaffe et betydelig antall av sjømålsmissilet
NSM. Her var det et tett samarbeid mellom myndighetene og industrien
som ga resultat. Løsningen bidrar til økt sikkerhet og betydelig
verdiskaping. Kongsberg Defence & Aerospace har mer enn 200
norske underleverandører fra hele landet til NSM-produksjonen.
FFI har etablert
innovasjonsarenaen ICE worx i flere av områdene der Forsvaret er
til stede. Regjeringen er opptatt av verdiskapingen i Nord-Norge
og har startet utredning av ytterligere én innovasjonsarena i Nordland.
Denne skal ha vekt på innovasjon og vekst som forener private, offentlige
og militære satsinger.
Regjeringen er
i full gang med å omsette de målene som er satt, til konkret handling.
Statistikken og veksten i sektoren viser at det gjøres mye riktig.
Målet er å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig
norsk forsvarsindustri for å ivareta norske og alliertes sikkerhetsinteresser.
Strategien utgjør rammeverket for å videreføre det etablerte og
velfungerende samarbeidet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien.
Regjeringen følger
aktivt opp gjeldende politikk. Vi setter intensjonene og målsettingene
ut i handling på en helhetlig måte.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:45:21 ] : Det er alltid
fascinerende å høre statsråder som klarer å si ting som er selvfølgeligheter.
Det er omtrent som å si at jorda er rund – jeg skal stå her og bevise
at den er rund. Vi vet at forsvarsindustrien går bra. Vi vet at
forsvarsindustrien, til tross for regjeringens politikk, gjør det
bra. Vi vet at forsvarsindustrien tjener penger, og vi vet at den
har lang «backlog» for å produsere ting. Det er ikke noe nytt. Vi
vet om dette på grunn av krigen i Ukraina og alle andre ting. Forsvarsindustrien
er god.
Det vi snakker
om, er de 50 millioner regjeringen ikke bevilger nå til nyskapende
teknologi innenfor forsvarsindustrien slik at det er mulig for industrien
å videreutvikle teknologien man har i dag. Det er ikke noe vits å
stå her og skryte av NSM og JFS. Den tiden er forbi, nå går vi videre
for å skape ny teknologi, ny industri, nye småbedrifter, nye SMB-er
og nye innovative måter å drive på. Det er det vi gjør. Da kan man
bake en større kake og få flere ansatte, flere ringvirkninger og
flerbruksteknologi i mange sektorer. Det er det forsvarsindustrien handler
om. Ikke rams opp det som vi vet om forsvarsindustrien, det kan
vi slå opp i leksikon og finne ut av, eller vi kan gå inn og lese
om Kongsberg eller Nammo – det er ikke noe problem.
Nå må regjeringen
ta tak og ikke kutte der det er mulig for Norge å tjene penger i
fremtiden. Vi eier tross alt disse bedriftene. De skal tjene penger,
og vi skal også kunne utvide. Da må regjeringen spille på lag og
ikke kutte i FoU, når de finner milliarder til alle mulige slags underlige
formål. Dette er småpenger i den store sammenhengen. Regjeringen
burde komme opp hit, statsråden burde komme opp hit, og si at vi
skal finne disse 50 millionene. Det gjør han altså ikke, han velger
heller å fortsette som alle andre statsråder. Det kan jo hende det
er en eller annen representant i denne salen som kan si noe klokt
som regjeringen ikke allerede har tenkt. Den siste tanken er faktisk
ikke tenkt.
Det er provoserende
å høre at ministeren fortsetter å si det han sa i fjor, når man
har dette engasjementet for forsvarsindustrien som jeg har, når
forsvarsindustrien selv sier det samme, og når FSi og bedriftene
sier akkurat det samme. Det er ikke noen vits å si det samme om igjen.
Da har man enten veldig dårlige taleskrivere, eller så er man ikke
i stand til å være kreativ og tenke nytt, slik at vi får muligheten
til å skape ny industri og nye suksessbedrifter alle steder. Ja
vel, så blir det grønn teknologi av dette. Det er sikkert fine arbeidsplasser
der. Det blir en annen type teknologi – innenfor datateknologi,
droneteknologi og undervannsteknologi. Det er mange måter industrien
kan bidra på, men da må regjeringen spille på lag og ikke se på
forsvarsindustrien som en slags motstander eller skryte av det de
selv klarer å få til. Det er ikke regjeringen som har fått til dette,
det er industrien selv som har fått det til – til tross for regjeringens manglende
vilje innenfor FoU. Det gjelder ikke minst Det europeiske forsvarsfondet.
Statsråd Bjørn Arild Gram [14:48:16 ] : Til tross for representanten
Tybring-Gjeddes siste innlegg mener jeg at budskapet står seg om
at det er bred enighet om den forsvarsindustrielle strategien. Det
viste behandlingen i Stortinget, og både den foregående og den nåværende
regjering har iverksatt tiltak for å sikre oppfølging og gjennomføring.
Det som var litt av poenget i mitt innlegg, var å peke på det urimelige
i premissene i interpellasjonen fra Tybring-Gjedde om at «ingenting har
skjedd». Vel, la meg gi en liten gjennomgang av en del av den oppfølgingen
som har foregått, og pågår.
Vi har gitt oppdrag
til Forsvaret om å styrke sin evne til å benytte ny og eksisterende
teknologi til å medvirke i innovasjonsarenaer som ICE worx og bedre
brukerdialogen med relevant industri og SMB-er spesielt.
Vi har gitt oppdrag
til Forsvarsmateriell om å tilpasse anskaffelser og investeringer
til mer variasjon, slik at også mindre bedrifter kan være konkurransedyktige.
Vi har tatt initiativ
til å etablere et innovasjonssenter i Nordland innenfor rammen av
ICE worx.
Vi har etablert
administrativ støtte knyttet til EDF for å stimulere til deltakelse
og opprettet en forsvarsindustrirådsstilling i Brussel fra sommeren
2022.
Vi har etablert
en egen nettside for å informere om EDF.
Vi har utarbeidet
en strategi for kunstig intelligens i forsvarssektoren og arbeider
med å konkretisere romsatsingen.
Forsvarssjefen
har fått større kontroll over anskaffelser for lettere å kunne koordinere
brukernære aktiviteter både i eksperimenteringsfasen og i anskaffelsesfasen.
Vi har oppdatert
arbeidet med oppdatering av anskaffelsesreglementet, og vi har arbeidet
systematisk med F-35 for å sikre større vedlikeholdskompetanse og vedlikeholdsansvar
nasjonalt.
I tildelingsbrevet
for i år har vi gitt klar melding om å forsterke og videreutvikle
samarbeidet med SMB-ene særlig, og Forsvarsmateriell har fått oppdrag
om å etablere tydelige kontaktpunkter for å gjøre veien inn lettere
for små og mellomstore bedrifter.
Vi har hatt dialog
med Forsvarsmateriell og FLO for å gjøre det lettere for små og
mellomstore bedrifter å komme i inngrep lokalt. Det vil også følges
opp i tildelingsbrevet for 2023.
Det er selvfølgelig
slik at ideelt sett skulle man hatt midler til alle de formålene
man ønsker å satse på. Det er harde prioriteringer, og det har vært
mange år nå med kraftig vekst i oljepengebruken. Den tiden er forbi.
Nå er det mindre oljepengebruk og betydelig utgiftsvekst knyttet
til en rekke områder. Likevel har vi klart å styrke forsvarsbudsjettet
betydelig. Det ligger betydelige midler til FoU-virksomhet fortsatt,
og jeg vil også minne om at vi har foreslått tilskudd til en ny
satsing knyttet til NATOs innovasjonsfond.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:51:35 ] : Jeg takker for
statsrådens svar, og jeg er glad for flere av de punktene statsråden
nevnte. Fremdeles finner jeg det helt ubegripelig at man ikke klarer
å finne 50 millioner i et budsjett. Dessuten blir det ikke særlig
mye inflasjon av å bruke 50 mill. kr i Brussel, holdt jeg på å si.
Dette er bagateller, man kan regne det som 0,0001 pst. Det blir ikke
inflasjon av et sånt beløp. Når man finner alle de milliardene som
man har funnet til alle mulige slags andre formål, og selv da hevder
at det blir det – det er altså ingen grunn til å tro at disse 50 millionene
skaper noen som helst inflasjon. Er statsråden enig i at det er
klokt å kutte disse 50 millionene, eller er dette blitt gjort til tross
for at statsråden har argumentert for dem? Er det klokt, eller er
det uklokt?
Statsråd Bjørn Arild Gram [14:52:40 ] : Jeg har vært i ulike
debatter med representanten Tybring-Gjedde tidligere, og jeg har
møtt argumentasjonen om at forsvarsbudsjettet nærmest skal være
frakoblet en helhetlig budsjettprioritering. Slik er det dog ikke.
Det er en annen situasjon nå, hvor oljepengebruken skal tas ned. Det
er samtidig vekst, betydelig vekst, i kostnader knyttet til folketrygden,
strømstøtteordningen, flyktningankomster, osv. Til tross for det
har regjeringen valgt å prioritere en betydelig vekst i forsvarsbudsjettet
for neste år, og da med vekt på operativ evne her og nå, gitt også den
sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Samlet sett er det i
sektoren en betydelig FoU-aktivitet og tiltak som understøtter næringsutvikling
og innovasjonsaktiviteter. Satsingen innenfor EDF går som forutsatt.
Vi bruker mye penger på det nå, som vi ikke gjorde før. Det vil
gi et løft. Budsjettet endrer ikke på ambisjonsnivået for EDF i
2023.
Når det gjelder
de forskningsmidlene som Tybring-Gjedde peker på, vil de neste år
ligge på samme nivået som de lå på i fjor. Jeg minner dessuten igjen
om at regjeringen samtidig har lagt inn et nytt tiltak i budsjettet, som
representanten Tybring-Gjedde ikke kommenterte, nemlig 40 mill. kr
til NATOs innovasjonsfond, som nettopp skal gå til oppstartsbedrifter
innen muliggjørende teknologier. Det er et viktig samarbeid som
Norge har valgt å bli med på etter en prioritering fra regjeringen.
Presidenten
[14:54:26 ]: Interpellasjonsdebatten er dermed omme.