Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:06:44]: På denne dagen i 1939 slo den tyske okkupasjonsmakta hardt ned på studentmiljøet i Praha. Ni studentledere ble henrettet av SS. Over 1 200 studenter ble sendt til konsentrasjonsleirer, og alle høyere utdanningsinstitusjoner ble stengt. Foranledningen var det store oppmøtet dagen før under begravelsen til medisinstudenten Jan Opletal – skutt mens han demonstrerte mot okkupasjonen. Nazistenes ugjerninger den høstdagen i 1939 utløste store solidaritetsdemonstrasjoner i flere land, inkludert her i Norge. Derfor markerer vi i dag 17. november som den internasjonale studentdagen i en rekke land.

I dag står norske studenter og ungdom i solidaritet med sine ukrainske medstudenter og det ukrainske folk. De står i solidaritet med modige russiske studenter som markerer avstand til krigen – selv om de risikerer øyeblikkelig innkalling og avreise til fronten.

Våre unge opplevde ikke Tsjernobyl eller krigene på Balkan, men de har hørt om Krym, om Kharkiv og om Kherson. De har opplevd, og opplever, flyktningstrømmen fra Ukraina, og mange har vært med på å ta imot fordrevne i sine lokalsamfunn. De har opplevd at norsk gass er blitt helt avgjørende for stadig flere europeere – for å få hverdagen og samfunnet til å gå rundt. Og de opplever – gjennom ulike trusler mot våre nærområder – at krigen kommer nærmere oss.

Vi vet ikke hvordan krigen vil utvikle seg framover, men den kan bli definerende for en hel generasjon. Og den preger vår tid på svært mange måter. Jeg vil derfor – i likhet med i forrige redegjørelse – primært konsentrere meg om de store utfordringene krigen utgjør for Europa, det europeiske samarbeidet og Norge.

Russlands angrepskrig har utløst den største sikkerhetspolitiske krisen siden annen verdenskrig, og krigen har ført til en energikrise med store økonomiske og sosiale konsekvenser for hele Europa. Europa og våre allierte i NATO har blitt satt på en alvorlig prøve, men vår evne til samhold har vist seg mye sterkere enn det Putin forventet.

Samtidig preger alvor og usikkerhet hele kontinentet. Vi vet at vinteren vil sette oss ytterligere på prøve. Russland forbereder seg på en langvarig konflikt. Det kan bli verre.

Det er i vår entydige interesse at Putins strategi om å så splid og usikkerhet mislykkes. Sammen med våre allierte, våre nordiske naboer og EU-landene skal Norge fortsette å gi tydelige bidrag til alliert og europeisk samhold.

På noen områder er Norges bidrag til europeisk samhold av helt spesiell betydning. Det siste året har Norge blitt EU-landenes største gassleverandør. Med det har også Norges strategiske betydning i europeisk sammenheng økt. Det er en sentral prioritering fra norsk side å være en stabil og pålitelig leverandør.

Kriser kan splitte, men kan i mange tilfeller bidra til sterkere samhold og fordypet samarbeid. For EU-landene har pandemien f.eks. gitt støtet til et sterkere samarbeid på helseområdet. Etter Russlands angrep på Ukraina har den sikkerhetspolitiske krisereaksjonen vært rask og vidtgående fra EUs side. For første gang gir EU militær bistand til et tredjeland i krig. Det var ikke mange som så at det kunne komme på denne tida i fjor.

Norsk europapolitikk er solid forankret i EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Når europeisk samarbeid går inn i nye faser, vil Norges europapolitikk også utvikles og tilpasses.

Samtidig som Russland er på vikende front militært, har landet eskalert krigføringen.

Ukrainske styrker har gjenerobret store områder. Det var sterkt å se president Zelenskyj tilbake i det frigjorte Kherson. Frigjøringen markerte en viktig seier for Ukraina og et tilsvarende nederlag for Russland.

Russland har svart med massive missilangrep mot sivil infrastruktur i et forsøk på å svekke Ukrainas motstandskraft. Den alvorlige hendelsen for to dager siden med missilnedslag i Polen viser konsekvensen av Russlands uakseptable krigføring. Store deler av Ukrainas energiinfrastruktur skal være satt ut av spill, og millioner av ukrainere er uten strøm og jevn tilgang på varmtvann.

Russland har gjentatte ganger truet med bruk av atomvåpen. Vi må være forberedt på at vi i tida framover vil se nye forsøk på å skape uro, også her hjemme, men vi skal ikke la oss skremme. Vi vil fortsatt støtte Ukrainas rettferdige forsvarskamp.

Russlands overfall på Ukraina har blitt møtt med en kraftfull transatlantisk respons. I denne tilspissede situasjonen opplever vi NATO-fellesskapets betydning, og det har stor betydning også for Norges sikkerhet. NATO har på kort tid styrket tilstedeværelsen betydelig i østlige medlemsland og har nå åtte styrkegrupper utplassert. Norske soldater løser oppdrag i Litauen sammen med andre allierte. USA har styrket sin sikkerhetspolitiske tilstedeværelse i Europa. De totale amerikanske bidragene på over 500 mrd. kr viser også USAs massive respons. Europeiske NATO-allierte må demonstrere evne og vilje til å ta økt ansvar for egen sikkerhet. I Norge er vi også beredt til å ta vår del av ansvaret.

Finland og Sveriges inntreden i NATO utgjør et sikkerhetspolitisk epokeskifte. Et samlet Norden i NATO skaper forutsigbarhet og hever terskelen for militær maktbruk i våre nærområder. Alle alliansemedlemmer blir dermed tryggere. Tyskland har foretatt en grunnleggende omlegging av sin utenriks- og forsvarspolitikk. En ekstrabevilgning tilsvarende 1 000 mrd. kr øremerkes forsvar de neste årene.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har tydeliggjort hvordan NATO-paktens artikkel 5 forblir ankerfestet for europeisk sikkerhet. At EU og NATO samhandler og utfyller hverandre, er også en styrke for europeisk og norsk sikkerhet. Betydningen av europeisk og transatlantisk samarbeid blir ikke minst tydelig i Europas sørøstlige hjørne. Norge vil fortsette vårt samarbeid med landene på Vest-Balkan. EU og NATO skal bidra til stabilitet og støtte opp under euroatlantiske integrasjonsprosesser.

Norsk, amerikansk, kanadisk og snart også britisk deltakelse i EUs forsvarsprosjekt om militær mobilitet vil bidra til å forenkle forflytning av styrker gjennom Europa. Dette prosjektet er et konkret eksempel på hvordan NATO og EU kan utfylle hverandre og sammen styrke transatlantisk sikkerhet.

Vår deltakelse i Det europeiske forsvarsfondet, EDF, er viktig for norsk forsvarsindustri og bidrar til å legge grunnen for framtidige felleseuropeiske anskaffelser. I den første tildelingen i august vant norske bedrifter oppdrag for om lag 500 mill. kr. Bedriftene er deltakere i til sammen 17 prosjekter. Disse positive resultatene ville ikke vært mulig uten samarbeid blant partiene her på Stortinget under behandlingen av gjeldende langtidsplan for Forsvaret.

Norge har hittil bidratt med rundt 2,3 mrd. kr i sivil bistand til Ukraina og nabolandene. I tillegg har vi gitt militær støtte verdt rundt 2 mrd. kr. I uavhengige oversikter over militær støtte kommer Norge ut på topp 10, i absolutte tall – og bare etter Polen og de baltiske land når det gjelder total bistand som andel av bruttonasjonalprodukt. Regjeringa har foreslått for Stortinget å bevilge ytterligere 10 mrd. kr til Ukraina for 2022 og 2023. 4 mrd. kr vil i inneværende år gå til humanitær nødhjelp, driftsstøtte til den ukrainske staten samt innkjøp av gass gjennom Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling, EBRD.

Denne uka opprettet EU en ny militær treningsmisjon for å gi ukrainske soldater militær opplæring i EU-land. Regjeringa er i samtaler med EU om et norsk bidrag til denne operasjonen. Norge deltar fullt ut i EUs ordning for sivil beredskap, som supplerer den øvrige sivile bistanden vi gir fra norsk side. Gjennom denne ordningen er betydelige leveranser av legemidler, medisinsk materiell og også materiell til kraftforsyning og annet utstyr sendt fra Norge til Ukraina.

Fra norsk side har vi også stilt flykapasitet til rådighet for det medisinske evakueringsarbeidet i EUs ordning for sivil beredskap. Norge har bidratt med transport av 399 ukrainske pasienter til ulike land i Europa. Videre har vi tatt imot 126 pasienter til behandling på norske sykehus. Norge har med dette bidratt med nesten en tredjedel av pasienttransportene fra Ukraina gjennom ordningen for sivil beredskap – takket være betydelig innsats fra helsetjenesten og Forsvaret. Den medisinske evakueringen krever omfattende koordinering. Norge har derfor også bistått med tre eksperter til EUs krisekoordineringssenter. Snart reiser to nye norske fagfolk for å bistå direkte i dette veldig viktige arbeidet.

Vårt mottak for fordrevne er også et viktig bidrag til europeisk samhold i en tid hvor vi igjen opplever millioner av krigsflyktninger på vårt eget kontinent. FNs flyktningkommissær anslår at godt over 7 millioner ukrainere har flyktet fra hjemlandet. Samtidig er vel over 6,5 millioner internt fordrevne i Ukraina. Belastningen for nabolandene er spesielt stor.

Så langt har vi tatt imot 32 000 ukrainere til Norge. Lokalsamfunn, skoler og helsetjeneste gjør en stor innsats for å ta imot alle disse på en god måte. Vi er nå på vei inn i det som kan bli en tøff vinter. Avhengig av hvordan krigen og situasjonen i Ukraina utvikler seg, må vi forvente ytterligere fordrevne i perioden framover.

Vår støtte til Ukraina er resultatet av et stort, felles løft. I departementer, direktorater, etater og foretak jobbes det raskt og effektivt for å støtte Ukraina og også nabolandene. Det tas imot flyktninger. Det er sendt utstyr til reparasjoner innenfor kraftsektoren, det skal sendes bruer, og om kort tid sendes mer. Den ukrainske staten utbetaler lønninger til lærere, sykepleiere og leger – med norske penger.

Dyktig norsk helsepersonell bemanner SAS-flyet som henter ukrainske pasienter i Polen, og transporterer dem raskt og trygt til europeiske land for behandling. Når det er kapasitet til å ta imot ukrainske pasienter i helseforetakene, tar det ofte under 24 timer fra en anmodning om å ta imot en pasient kommer, til et tilbud om behandling er gitt fra norsk side. Det er veldig raskt. I tillegg til det som gjøres fra det offentliges side, er det stort engasjement i frivillige organisasjoner og lag over hele landet.

Jeg har lyst til å si fra Stortingets talerstol at jeg er stolt over å være med på dette laget. Det jeg ser, er innsats, det er vilje, og det er veldig godt samarbeid. Det vil vi fortsatt trenge. Sammen med våre partnere og allierte skal vi stå dette løpet ut.

Ukraina vil trenge hjelp til gjenoppbygging i en skala vi ikke har sett siden gjenreisningen etter annen verdenskrig. Da jeg besøkte Ukraina i mai, så jeg sønderbombede skoler og boligblokker. Siden er ødeleggelsene blitt langt mer omfattende.

Russlands angrep på Ukraina er også et angrep på demokratiet. Sammen må vi bidra til at demokratiske prinsipper ligger til grunn når landet skal bygges opp igjen. Behovene er enorme. Overordnet planlegging og samordning av innsatsen er helt avgjørende.

Sammen med andre givere og utviklingsbankene har EU og Ukraina tatt et viktig lederskap. Det er forventet at man vil etablere en plattform – Ukraine Reconstruction Platform – for å samordne denne innsatsen. Vi sender nå to norske eksperter for å bidra til Europakommisjonens arbeid med en gjenoppbyggingsplattform.

Ukraina har allerede nå behov for omfattende hjelp med både statsfinanser og reparasjon av kritisk infrastruktur. På en konferanse i regi av det tyske G7-formannskapet 25. oktober var det derfor enighet om behovet for å framskynde dette arbeidet. Støtten vil være å forstå hvordan første etappe av gjenoppbyggingen av landet skal foregå. Også vi må framskynde vår respons. Norge skal være en betydelig bidragsyter til gjenoppbyggingen av Ukraina.

Sanksjoner er vårt viktigste middel for å svekke Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina. Regjeringa har en klar linje om at vi står sammen med EU og andre allierte bak sanksjonene mot Russland. Som Europakommisjonens president har understreket:

«Det koster oss mye, men friheten vår er uvurderlig».

EUs hittil siste sanksjonspakke – den åttende i rekka – ble gjennomført i norsk rett 28. oktober.

Nøyaktig tallfesting av sanksjonenes effekt på russisk økonomi er vanskelig, men noe vet vi. Ifølge ferske tall fra russiske myndigheter selv er landet nå inne i en resesjon. Uavhengige eksperter anslår at Russlands økonomi vil krympe med mellom 5 pst. og 10 pst. i 2022 – til tross for store inntekter fra energieksport. Russlands handel med utlandet synker også kraftig.

300 mrd. dollar av den russiske statens valutareserver er frosset, og over 1 000 internasjonale selskaper har trukket seg helt eller delvis ut av Russland. Men de kanskje største effektene er de vanskeligste å måle. Russisk næringslivs verdikjeder avhenger i stor grad av import av varer og tjenester som ikke lenger er tilgjengelige for dem. Det vil ta tid for disse effektene å spille seg ut. Men det er hevet over enhver tvil at konsekvensene av å være så utestengt fra internasjonal økonomi som Russland nå er, vil være omfattende – og økende.

Russland bruker bevisst sin posisjon som energistormakt for å ramme europeisk økonomi. Høye energipriser legger en kraftig demper på de økonomiske utsiktene i Europa. I en fersk økonomisk prognose forventer Europakommisjonen neste år en økonomisk vekst på kun 0,3 pst. Det er en betydelig nedgang fra prognosen i juli. Samtidig forventes en inflasjon på hele 7 pst. i EU i 2023.

Flere land kan gå inn i resesjon neste år, og det gjelder også Tyskland. I september nådde inflasjonsnivået hos vår viktigste handelspartner i EU 11,6 pst., og det er den høyeste prisstigningen på over 70 år. Samtidig har Tyskland betydelige finanspolitiske muskler til å motvirke en større økonomisk nedtur. Tyskland utgjør omtrent en fjerdedel av EUs bruttonasjonalprodukt. Det er avgjørende også for europeisk økonomi som helhet at de har evne til å lykkes.

Europeiske myndigheter og sentralbanker står overfor krevende økonomiske valg. Prispresset rammer husholdninger, industri og næringsliv. Samtidig må sentralbankene stramme inn sin pengepolitikk. Flere europeiske statsledere omtaler situasjonen i sine land som krigsøkonomi. Blir vinteren kald, vil flere land måtte kunne rasjonere både elektrisitet og gass.

Krigen rammer de europeiske landenes økonomier ulikt. Ikke alle EU-land har Tysklands finanspolitiske handlingsrom for å iverksette mottiltak. Solidaritet og koordinering mellom de europeiske landene blir derfor helt avgjørende.

I Norge har vi store inntekter fra både petroleumssektoren og sterke statsfinanser. Men økonomiske nedgangstider hos våre nærmeste allierte vil påvirke også oss negativt. Europa er vårt desidert viktigste eksportmarked. Det er en stor utfordring for både Norge og våre samarbeidspartnere når usikkerheten brer seg og viktige verdikjeder blir skadelidende.

Norge er i dag den største eksportøren av naturgass til EU. Statsministeren og kommisjonspresident Ursula von der Leyen etablerte tidligere i høst en arbeidsgruppe mellom Norge og Kommisjonen for å styrke dialogen og vurdere tiltak for å redusere ustabiliteten i energimarkedet. Arbeidsgruppa har vært viktig for informasjonsutveksling, særlig om markedsmekanismene for gass.

EU-toppmøtet 20.–21. oktober ga Kommisjonen fullmakt til å arbeide videre med tiltak for å stabilisere energimarkedene og sikre lavere gasspriser. Målet er å vedta tiltak på EUs energiministermøte 24. november. Signalene fra Kommisjonen så langt er langt på vei i tråd med Norges syn om at utbygging av ny fornybar energi er vesentlig for å løse problemene. Det er i norsk interesse at Europa finner løsninger på energikrisen. Dette var statsministerens hovedbudskap da han møtte europeiske stats- og regjeringssjefer fra 44 land i Praha 6. oktober.

Norges viktigste bidrag til at Europa skal komme seg ut av den akutte energikrisen, er å opprettholde høyest mulig gassproduksjon. Norske myndigheter har tett dialog med gassprodusentene for å få til akkurat dette. Vi har økt fleksibiliteten i transportsystemet, så gassen kan gå der behovene er aller størst. Nylig åpnet en ny rørledning fra norsk sokkel til Polen med en kapasitet tilsvarende volumet som Polen tidligere har mottatt fra Russland.

Sabotasjen av rørledninger i Østersjøen understreker behovet for sikring av kritisk infrastruktur på norsk sokkel og i Nordsjøen. Dette har alltid vært høyt prioritert, men vi har gjennomført ytterligere tiltak i lys av den aktuelle situasjonen. Vi samarbeider tett med våre allierte og partnere.

Energikrisen innebærer at det på kort sikt legges stor vekt på å sikre gass til å fylle lagrene også for neste vinter. Samtidig arbeider EU for å sikre tilstrekkelig tilgang på gass i Europa også på lengre sikt. Norge og EU la i juni fram en felleserklæring om styrket energisamarbeid.

Russlands bruk av energileveranser som politisk våpen blir i EU brukt som argument for å øke tempoet i den grønne omstillingen. Det har også kommet tydelig fram under det pågående klimatoppmøtet i Egypt. EUs institusjoner har arbeidet på høygir for å ferdigstille mest mulig av Klar for 55-klimapakka innen utgangen av toppmøtet. På FNs klimakonferanse i Egypt pågår det nå krevende internasjonale forhandlinger, bl.a. om styrket global innsats for utslippsreduksjoner, klimatilpasning og klimafinansiering.

Norge og EU har også et tett interessefellesskap i utviklingen av framtidig energiinfrastruktur og industri. Vi jobber nå helt konkret for å utnytte mulighetene for økt partnerskap og norsk verdiskaping knyttet til CO₂-håndtering, hydrogen, havvind, råvarer, batterier og grønn skipsfart. Det skjer innenfor ramma av en veletablert energidialog og arbeid med EUs regelverk i EØS-prosess. Dette skjer også gjennom nye initiativer, som arbeidsgruppa nedsatt av statsministeren og kommisjonspresidenten, og det skjer gjennom utviklingen av et strategisk energipartnerskap. Målet er å bidra til grønn industriutvikling, økte eksportmuligheter, flere arbeidsplasser og større klimagevinster.

Gjennom Nordsjøsamarbeidet samarbeider vi om utviklingen av havvind i Nordsjøen. Hydrogen har høy politisk oppmerksomhet i EU og vil kunne bli viktig på lengre sikt. Norge ønsker å bidra til å utvikle et hydrogenmarked i Europa. Vi støtter utviklingen innenlands gjennom ulike virkemidler og deltar i en rekke EU-initiativ knyttet til hydrogen.

Norge kan spille en nøkkelrolle i et europeisk marked for hele verdikjeden i karbonfangst- og -lagring, og vi jobber med å få på plass avtaler som gir mulighet for lagring av CO₂ fra andre land på norsk sokkel.

Regelverket i Ren energi-pakka og de senere endringene gjennom Klar for 55-pakka og REPowerEU står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030. Norge har allerede ambisiøse mål for fornybar energi. Vår fornybarandel i henhold til fornybardirektivet var ved siste beregning over 75 pst. Vi vurderer nå rettsaktene og hvilke virkninger de eventuelt vil få for den norske energisektoren. Vi er opptatt av å ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser. Det er derfor for tidlig nå å si noe om når pakka vil bli lagt fram for Stortinget.

Det europeiske samarbeidet er avhengig av velfungerende demokratiske rettsstater. Dessverre fortsetter demokrati- og rettsstatsutviklingen i flere europeiske land å gå i feil retning. Det slås også fast i en fersk rapport utarbeidet av refleksjonsgruppa nedsatt etter Europarådets utenriksministermøte i mai 2022. I refleksjonsgruppa deltok etter anbefaling fra Utenriksdepartementet også utenrikskomiteens leder, Ine Eriksen Søreide. Rapporten beskriver en europeisk virkelighet hvor det ikke kun er Russlands krig mot Ukraina som er utfordringen. Det er alvorlige tilbakeskritt i mange land innen demokrati, rettsstat og respekt for menneskerettighetene. Rapporten gir et veldig viktig innspill til et planlagt toppmøte i Europarådet på Island i mai neste år. Toppmøtets formål er å bekrefte, på høyest mulig politisk nivå, oppslutningen om våre verdier og viljen til faktisk å forsvare demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

EU-parlamentet vedtok 15. september en resolusjon om at Ungarn er et hybridregime med såkalt valgautokrati. Ungarn er formelt sett et demokrati, men forutsetningene for et fullverdig og fungerende demokrati vurderes ikke å være til stede. I resolusjonen ble EU-kommisjonen oppfordret til å øke presset på Ungarn og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler. Kommisjonen la like etter parlamentets resolusjon fram et forslag om å holde tilbake til sammen 7,5 mrd. euro i overføringer til Ungarn. Den ungarske regjeringa har foreslått 17 tiltak for å imøtekomme Kommisjonen. Det er foreløpig ikke konkludert i saken. Norge har lenge inntatt en klar holdning overfor både Ungarn og andre land i spørsmål om demokrati- og rettstatsutvikling. Vi vil fortsette å gjøre det.

På denne dagen er det tre år siden det første bekreftede tilfellet av spredning av covid-19 ble konstatert i Wuhan. Norge har gjennom hele pandemien samarbeidet tett med EU og vært en integrert del av EUs helseberedskap og kriserespons. Styrken i relasjonene mellom Norge og våre partnere i EU viste seg fra sin beste side: Det var ingen selvfølge at Norge skulle få ta del i EUs innkjøp av smittevernutstyr og vaksiner. EU styrker nå sitt samarbeid innen helseberedskap, bl.a. gjennom opprettelsen av et nytt fagorgan, HERA, for å bidra til at EU er bedre rustet til å håndtere framtidige helsekriser.

EØS-avtalen setter Norge i en særstilling i samarbeidet med EU. Relevant regelverk, også på helseområdet, innlemmes i avtalen. Men Norges og EUs egne vurderinger tilsier at EØS-avtalen her ikke vil være tilstrekkelig. Regjeringa ønsker derfor å sikre Norge full deltakelse i det styrkede europeiske samarbeidet om helseberedskap. Dette er også i tråd med koronakommisjonens helt klare anbefalinger. Stortinget vil bli involvert på vanlig måte.

Gjennom EØS-midlene har Norge i 28 år bidratt til økonomisk og sosial utjamning i Europa. Sammen med Island og Liechtenstein har vi stilt EØS-midler til rådighet for de minst velstående landene i EU. I den siste sjuårsperioden er bidraget på 28 mrd. kr, og 97 pst. kommer fra Norge.

Forhandlingene med EU om en ny periode med EØS-midler startet i juni. Gjennom forhandlingsprosessen skal vi bli enige om bidragets størrelse, innretning og prioriteringer. Fra norsk side legger vi vekt på at midlene også skal fremme og beskytte felles kjerneverdier som rettsstat og demokrati. Vi har varslet at vi vil prioritere støtte til prosjekter innen grønn omstilling, demokratifremme, inkluderende samfunn og beredskap for nye kriser.

Norge har også startet forhandlinger om markedsadgang til EU for fisk og sjømat. Norge er EUs største leverandør av sjømat. 27 pst. av den totale importen kommer fra Norge. EUs forbrukere ønsker trygg og sunn norsk fisk. Norsk bærekraftig sjømatproduksjon gir også forsyningssikkerhet i Europa. Forhandlingene om EØS-midler og om markedsadgang for fisk og sjømat er krevende. Det vil ta tid å komme fram til enighet. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen i forhandlingene på vanlig måte.

EUs lov om minstelønn er nå publisert i EU-tidende. Den er ikke merket som EØS-relevant. Det er i tråd med norsk syn, og det er bra.

Norsk jernbane styres ikke fra Brussel, men en del sentrale rammer for jernbanepolitikken vår er forankret i EØS-avtalen. Norsk jernbanesektor deltar i forsknings- og innovasjonssamarbeidet innenfor rammene av Horisont Europa. Med dette får vi nye løsninger og innovasjon slik at vi kan utnytte det nåværende jernbanesystemet vårt bedre og enda mer effektivt. Men det byr også på noen utfordringer. Krav til konkurranse om persontogkontrakter er ikke vårt foretrukne virkemiddel for et godt persontogtilbud. Derfor avlyste vi i fjor resten av konkurransene. Jernbanedirektoratet jobber nå med direktetildeling av de viktige kontraktene på Østlandet.

Enn så lenge gjelder unntaksmulighetene i kollektivtransportforordningen, der reglene for inngåelse av slike kontrakter ligger. Men siden den nåværende betingelsesløse muligheten vil forsvinne i desember, er vi opptatt av at det også etter den tid skal være mulig for oss å direkte tildele persontogkontrakter i Norge. Vi mener det er et handlingsrom for dette innenfor regelverket. Ambisjonene i Hurdalsplattformen er tydelig formidlet overfor EU-sida.

Det er 30 år og én måned siden EØS-avtalen ble vedtatt av Stortinget. I vår nedsatte regjeringa det bredt sammensatte Eldring-utvalget for å vurdere erfaringene med EØS-avtalen det siste tiåret. Det har vært ti år med betydelige endringer i Europa – ikke minst gjennom først en helsekrise og så en dramatisk krigsutløsende krise på vårt kontinent. Eldring-utvalget er nå godt i gang med sin utredning. Utvalgets rapport vil legges fram som en NOU ved utgangen av neste år. Dette vil bli et viktig bidrag både til norsk samfunnsdebatt og vårt arbeid for å ivareta norske interesser.

Jeg startet redegjørelsen med ugjerningene mot tsjekkiske studenter 17. november 1939. Den 17. november er også en annen merkedag i tsjekkisk og europeisk historie. På denne dagen i 1989 brukte myndighetene stor brutalitet da de oppløste en studentdemonstrasjon i Praha til minne om nettopp ofrene for nazistisk terror 50 år tidligere. Demonstrasjonene utløste starten på det vi kjenner som fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia. I løpet av kort tid, og uten bruk av vold, ble makten overført fra det kommunistiske diktaturet til folkelige bevegelser. De unge spilte en sentral rolle da de sentral- og østeuropeiske landene kjempet seg fri fra det kommunistiske diktaturet.

Den historiske sløyfen kan vi knytte fram til dagen i dag. Den 17. november 2022 står våre muligheter til å leve i frihet og demokrati på det europeiske kontinent igjen på spill. Det skjer mens det er nettopp Tsjekkia som innehar EU-formannskapet – et land som vet altfor godt hva ufrihet handler om. Igjen vil det falle på en ny generasjon europeere å bygge opp et bedre Europa. Mitt håp er at vi – gjennom våre valg i dag – skal gjøre den oppgaven lettere.