Stortinget - Møte onsdag den 16. november 2022

Dato: 16.11.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:22:54]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Rasmus Hansson til klima- og miljøministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende. Spørsmålet utsettes imidlertid til neste spørretime, da statsråden har sykdomsforfall.

Spørsmål 4, fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 8, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Spørsmål 9, fra representanten Thorleif Fluer Vikre til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Morten Wold.

Spørsmålene 10 og 11, fra henholdsvis representantene Andreas Sjalg Unneland og Ingunn Foss til justis- og beredskapsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 12, fra representanten Sveinung Stensland til justis- og beredskapsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Fleire frå regjeringspartia hevdar grunnrenteskatten både på oppdrettsnæringa og for straumprodusentane berre rammar dei «rike». Rundt om i landet får vi dagleg høyre om lokale bedrifter i distrikta og distriktskommunar som fryktar betydelege negative konsekvensar av den greinlause grunnrenteskatten, med fare for betydelege tap av oppdrag og arbeidsplassar.

Kan statsråden gjere greie for korleis det er mogleg at den føreslåtte grunnrenteskatten på oppdrett og straumproduksjon ikkje skal få desse negative konsekvensane?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk går inn i en lang norsk tradisjon, hvor felleskapet får en andel av overskuddet fra verdiene som skapes ved å bruke fellesskapets naturressurser.

Lønnsomheten i havbruk har vært svært god i flere år. Avkastning på kapitalen og driftsmarginer har de siste ti årene vært langt høyere enn i industrien. I 2021 tok de fem største selskapene ut over 6 mrd. kr i utbytte til sine eiere. Til sammenligning er de totale inntektene til staten og lokalsamfunnene fra grunnrenteskatt anslått til å være mellom 3,6 og 3,8 mrd. kr i 2024.

Staten har tildelt de aller fleste havbrukstillatelsene gratis eller til en lav pris. Over halvparten av næringen domineres av noen få eiermiljøer. Over en tredel er dessuten i utenlandsk eierskap. Tillatelsen til å utnytte fellesskapets ressurser har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge. For vindkraft er over halvparten i utenlandsk eierskap, og det forventes bedre lønnsomhet. Jeg mener derfor det er riktig at noe av verdiene kommer lokalsamfunn og fellesskapet ellers til gode.

Fordelen med en godt utformet grunnrenteskatt er at den ikke påvirker selskapenes insentiver til å investere. Gjennom grunnrenteskatten dekker staten samme andel av kostnadene som den mottar av inntektene, tilsvarende skattesatsen. Når grunnrenteskatten utformes på denne måten, vil aktivitet som er lønnsom før grunnrenteskatt, også være lønnsom etter grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatt på havbruk omfatter ikke foredling og vil derfor ikke påvirke selskapenes valg om å foredle eller hvor lønnsom foredlingen er.

Forslagene om grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft skal styrke lokalsamfunnene ved at kommunene og fylkene får mer igjen for å legge til rette for havbruksvirksomhet. Minst halvparten av inntektene skal gå tilbake til kommunene. Grunnrenteskatten på havbruk er dessuten begrenset til de største selskapene gjennom et stort bunnfradrag. Bare grunnrenteinntekter over 54–67,5 mill. kr vil gi grunnlag for å betale grunnrenteskatt for 2023, ut fra forslaget i høringsnotatet.

Det ventes fortsatt god lønnsomhet i havbruk og vindkraft. Næringene vil også framover ha insentiver til nye investeringer i Norge. Det bør derfor ikke være grunn til å bekymre seg for tap av oppdrag og arbeidsplasser som følge av forslag til nye grunnrenteskattesatser.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov etter at høringen som nå pågår, er ferdig.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Representanten stilte spørsmål til finansministeren og fekk ikkje svar på spørsmålet som er stilt. Det er mogleg presidenten må hjelpe meg med å få svar, men eg skal prøve meg ein gong til.

Spørsmålet gjekk ut på at det er mange som viser til at dette har store konsekvensar. Berre i Møre og Romsdal er det i ei bedrift sagt opp 40 tilsette. Spørsmålet handla om at det er mange som er bekymra for fare for betydelege tap av oppdrag og arbeidsplassar, og det konkrete spørsmålet som statsråden ikkje svarte på, er: Kan statsråden gjere greie for korleis det er mogleg at den føreslåtte grunnrenteskatten på oppdrett og straumproduksjon ikkje skal få desse negative konsekvensane? Spørsmålet var altså: Korleis går det an at det ikkje skal få desse konsekvensane, når det faktisk skjer?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg merker meg at Fremskrittspartiet hele veien har vært veldig sterke motstandere av grunnrenteskatt. Det går inn i en lang tradisjon, for det var akkurat den samme motstanden som Carl I. Hagen hadde på 1970-tallet mot beskatning og også eierskap på norsk sokkel. Heldigvis fikk ikke Fremskrittspartiet gjennomslag da, for det har gitt oss veldig store fellesskapsinntekter siden – for Fremskrittspartiet hadde en helt annen tilnærming til det.

Når det gjelder det at f.eks. vindkraft nå skal beskattes høyere, mener vi det er riktig. Men de vil da også få høyere fradrag. Det gjør at hvis man investerer i nye vindkraftprosjekter, får man altså fradrag for investeringen. Når det er gjort, får de kommunene som da har vindkraft, mer inntekter tilbake til seg og sitt nærområde. Det samme vil også gjelde for havbruk. Hvis man gjør en investering, skal man også få 40 pst. i fradrag – hvis Stortinget slutter seg til vår modell. Det gjør at man også får lavere investeringskostnader, og derfor er erfaringen fra de næringene som har hatt grunnrenteskatt, at de ikke har dekket investeringene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Med all respekt – eg får fortsatt ikkje svar på konsekvensane av det. Her er ei bedrift i Møre og Romsdal som no seier opp 40 tilsette, og når dei no har permitteringar inne, får det direkte konsekvensar. Eg berre merkar meg at finansministeren ikkje vil svare på spørsmålet mitt. Det kan hende eg må stille spørsmålet på nytt i neste spørjetime.

Vi merkar oss også at det var årsmøte i Senterpartiet i Møre og Romsdal førre veke, der eit samrøystes Senterparti-årsmøte har kraftig kritikk av regjeringa. Dei skriv at uttalen frå nominasjonsmøtet vart samrøystes vedteken ved akklamasjon. Det betyr at alle på toppen av fylkesvallista stiller seg bak kritikken av partiet og skattepolitikken til regjeringa, osv. Er det framleis slik at finansministeren meiner at det ikkje får nokon konsekvensar, sjølv om hans eige fylkeslag i Møre og Romsdal faktisk har kraftig kritikk av eiga regjering, på nøyaktig det same grunnlaget: at vi mister arbeidsplassar i Møre og Romsdal og langs resten av kysten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg tror det er Sves utfordring – ikke at han ikke får svar, men at han ikke liker det svaret han får. Det ene svaret han får, er at Fremskrittspartiets historie når det gjelder inntekter fra naturressurser, er en veldig dårlig historie. Vi hadde ikke hatt den felleskassen og verdiene vi har i dag med Fremskrittspartiets syn på skattlegging av olje og gass, altså eierskap til olje- og gassektoren. Det andre, når det gjelder grunnrenteskatt, er at hvis man investerer, får man også 40 pst. fradrag hvis satsen er 40 pst. Derfor er erfaringen med grunnrenteskatt over tid at det ikke demper investeringene, fordi det altså blir mindre risiko for et selskap å investere i nye anlegg, f.eks. nye vindkraftanlegg. Det blir mindre risiko å investere i det, fordi staten tar en del av kostnadene – 40 pst. – men man får da også mindre overskudd etterpå. Det er erfaringene. Og vi mener det er riktig at spesielt vindkraft og havbruk må bidra mer tilbake til de lokalsamfunnene der man har vindkraft og havbruk. Det er derfor vi har det på høring, for å sikre at kystkommunene og vindkraftkommunene skal sitte igjen med mer penger enn de gjør i dag.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Spørsmål 2

Ingjerd Schou (H) [] «I pressemeldingen til statsbudsjettet for neste år skrev regjeringen at den «prioriterer matsikkerhet». Det ville vært en riktig prioritering når krigen i Ukraina og inflasjon skaper dyrere mat og mer sult i verden. Samtidig ser vi at regjeringen bare plusser på 30 mill. kr til Verdens matvareprogram.

Hvordan kan statsråden kalle dette en prioritering?»

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg vil takke representanten Schou for å belyse en av vår tids store utfordringer. Verdens matsikkerhet har blitt svekket hvert eneste år siden 2014. Derfor ble arbeidet for styrket matsikkerhet gjort til en hovedprioritering da vi tilrådte for vel et år siden. Allerede da var verdens matvarepriser på et rekordhøyt nivå. Så kom krigen i Ukraina, og situasjonen ble ytterligere forverret.

Regjeringen følger ord med handling og penger. Gjennom tilleggsnummer og revidert nasjonalbudsjett har denne regjeringen styrket budsjettet for matsikkerhet i 2022 med i alt 700 mill. kr. I budsjettforslaget for neste år foreslår vi å videreføre dette høye nivået.

Vi må ha to tanker i hodet samtidig når vi skal håndtere disse utfordringene. Vi må avhjelpe akutt sult. Der er de humanitære aktørene, som WFP, Verdens matvareprogram, helt sentrale. Men vi skal også bidra til å forebygge matkriser og sørge for at flere av dem som i dag er avhengige av humanitær bistand, settes i stand til å fø seg selv. Der styrker vi innsatsen betydelig.

Om kort tid legger regjeringen fram en ny strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken. Her vil vi kraftsamle våre virkemidler og ta tak i både de umiddelbare og de langsiktige utfordringene. Samtidig som vi skal gi nødhjelp i akutte sultkriser, må vi gå bort fra dagens situasjon der Afrika importerer mat for titalls milliarder dollar årlig. Kontinentet kan nemlig brødfø seg selv.

Vi må bygge de lokale verdikjedene som gjør at afrikanske småbønder ikke bare kan øke sin matproduksjon – de må også få produktene sine til det lokale markedet. Vi må også bidra til økte inntekter til småskalamatprodusenter, lokal jobbskaping i verdikjedene og tilgang til sunn mat for folk.

Klimaendringene er en av hoveddriverne bak den svekkede matsikkerheten i verden. Vi vil legge om til mer klimarobust matproduksjon i utviklingsland og lanserer snart et eget landbruk for utvikling-program i Kunnskapsbanken i Norad. Vi har også besluttet minst å tredoble innsatsen til klimatilpasning innen 2026. Dette er tett knyttet til matproduksjon.

WFPs innsats i humanitære kriser er avgjørende. Derfor øker vi støtten neste år. Så langt i år har Matvareprogrammet mottatt over 1 mrd. kr i kjernestøtte og øremerket støtte til landsituasjoner over det humanitære budsjettet. Også andre humanitære aktører er avgjørende for å bekjempe sult, inkludert FNs høykommissær for flyktninger, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og norske organisasjoner.

Det blir for snevert å felle en dom over regjeringens innsats for matsikkerhet basert på kjernestøtten til én organisasjon. Samlet sett leverer regjeringen en betydelig styrking av feltet.

Ingjerd Schou (H) []: Jeg takker statsråden for svaret. Regjeringen er i disse dager i gang med å forhandle fram flertall for sitt statsbudsjett med Sosialistisk Venstreparti. Disse forhandlingene foregår selvsagt ikke åpent, så det eneste vi andre har å forholde oss til, er regjeringens budsjettforslag og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Her er det heller ikke noen forslag om å øke bevilgningene til FNs matvareprogram.

Mener statsråden det ikke er nødvendig for Norge å øke bidraget til FNs matvareprogram?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: FNs matvareprogram er uvurderlig i innsatsen for å forhindre den sultkrisen som vi nå ser utspille seg i store deler av verden, særlig i Midøsten og på det afrikanske kontinent. Vi øker støtten til Verdens matvareprogram med 30 mill. kr for neste år, men jeg vil understreke at også andre aktører er viktig på dette området.

Jeg har også lyst til å understreke at også Verdens matvareprogram er svært opptatt av at vi i framtidig bistand i større grad klarer å bygge en bro fra deres humanitære innsats til den forebyggende innsatsen. WFP gjør selv betydelige endringer i innretningen av innsatsen sin, for å sørge for å forebygge framtidige kriser bedre gjennom sin innsats. Her er Norge en viktig samarbeidspartner.

Ingjerd Schou (H) []: Sult må sees i sammenheng med andre globale utfordringer. Det må sees i sammenheng med handel, migrasjon og andre forhold som berører verden. Det er positivt at Norge nylig erklærte støtte til transport av korn til Afrikas Horn fra Ukraina. Er regjeringen åpen for ytterligere norsk deltagelse i slike fellestiltak?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg tror Norge og alle likesinnede land må være åpne for akutte bidrag hvor vi også tenker litt alternativt for å avhjelpe den akutte situasjonen vi ser i store deler av verden. Å få korn ut av lager i Ukraina er viktig både for mottakerne av kornet og for å sørge for at framtidige avlinger i Ukraina har et sted å lagres. Det er imidlertid ikke det langsiktige svaret på krisen vi står i. Vi må nå ha akutte tiltak, men det viktige er at vi forebygger framtidige kriser ved å tenke langsiktig bistand for økt matsikkerhet og landbruksproduksjon i utviklingsland.

Spørsmål 3

Fra representanten Rasmus Hansson til klima- og miljøministeren:

«Regjeringen ønsker å bruke 2,35 mrd. kr på å overta Meraker Brug. Det er rimelig å forvente at et så stort kjøp utnyttes til å fremme regjeringens politikk på alle relevante områder.

Vil statsråden ta initiativ til å pålegge Statskog eksplisitt å bruke eiendommen Meraker Brug til å utvikle driftsmetoder som skal bidra til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, og til å løfte den økologiske tilstanden i norsk skog fra dagens «knapt middels» til «god»?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende. Spørsmålet må imidlertid utsettes til neste spørretime, da statsråden har sykdomsforfall.

Spørsmål 4

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, er overført til olje og energiministeren som rette vedkommende.

Sofie Marhaug (R) []: «Norsk Havvind AS har pekt på Vestfoldkysten som aktuell for utbygging av vindkraft. Dette er et trekkområde for nesten alle trekkfugler, og en utbygging vil være katastrofalt for fuglebestandene. Utbygging av vindkraft har vært konfliktfylt og kontroversielt. Mange steder har vindturbinene kommet i konflikt med natur og dyreliv.

Med dette bakteppet spør jeg: Selv om dette er en tidlig fase, hva mener statsråden om at så viktige trekkområder foreslås som potensielle områder for storstilt havvindutbygging som er i så åpenbar konflikt med fuglelivet?»

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke ta stilling til Norsk Havvind AS’ ønsker direkte, men jeg kan ta utgangspunkt i det som er regjeringens veldig tydelige ambisjon og mål. Det er at vi skal tildele areal for 30 000 MW havvind innen 2040, og det er en stor og viktig mulighet for Norge, ikke minst gjennom at vi får skapt og produsert mer fornybar energi. Vi får større mulighet til å kutte klimagassutfordringene våre, og vi får en fantastisk industriell mulighet.

På veien til det er det en rekke ting vi skal gjøre. For det første holder NVE nå på med å kartlegge mulighetene, studere havvindpotensialet, og vil komme med forslag til arenaer for det. Det gjør de sammen med bl.a. Miljødirektoratet. Når det er gjort, skal vi ha en åpningsprosess. Når en åpningsprosess er foretatt, går vi i gang med grunnundersøkelser og miljøkartlegging. Når det er gjort, skal vi utlyse et område og etter hvert tildele et område, så skal vi ha en konsekvensutredning igjen, og så skal vi gi tillatelser. Så det er ganske grundige prosesser, nettopp for at vi skal kunne klare å utvikle den fantastiske muligheten vi har i dette landet, med å ta i bruk havvind på en god måte, hvor også sameksistensen – forholdet til fiskeri og miljø og natur – ivaretas på en god måte.

Vi har også iverksatt arbeidet gjennom dette samarbeidsforumet for havvind, som belyser tre områder: behovet for nett og infrastruktur, industri og industriens muligheter i havvindsatsingen vår og ikke minst dette med sameksistens.

Vi kommer til å klare ambisjonene om å bygge ut mer havvind, 30 000 MW innen 2040, og vi kommer til å klare å gjøre det med god sameksistens, med hensyn til både fiskeri og også ivaretakelsen av natur og miljø – verdier som er viktige for Norge, og for denne regjeringen.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret. Jeg synes dessverre det er litt betegnende at veldig ofte når jeg prøver å stille spørsmål om naturvern, videresendes spørsmålene til olje- og energiministeren, som naturlig nok har rettet oppmerksomheten sin i en litt annen retning enn akkurat naturvernet. Men det er grunnleggende sett et politisk problem, og dette innspillet fra Norsk Havvind AS er nettopp et innspill til oppdraget fra NVE. Så disse prosessene er i gang.

Det som har kommet enda lenger enn denne kartleggingen, er en utbygging av havvind i Skagerrak i svensk regi, som vi vet kommer, og som kan få en del av de samme konsekvensene som denne andre utbyggingen. Da lurer jeg på hvordan statsråden stiller seg til det prosjektet, og om regjeringen gjør noe for å påvirke svenske myndigheter, sånn at prosjektet stanses.

Statsråd Terje Aasland []: Først må jeg poengtere at det ikke er riktig at spørsmål om naturinngrep oversendes til olje- og energiministeren. Det er første gang jeg svarer på et spørsmål om denne saken, og om naturinngrep knyttet til fornybar energi og utbygging knyttet til det.

Vi tar selvfølgelig naturinngrep inn i alle de saker og alle de vurderinger vi skal gjøre, men i motsetning til Høyre ønsker altså denne regjeringen å bygge ut og legge til rette for at vi kan utvikle mer fornybar energi i Norge som et grunnlag for at vi skal kunne klare å kutte klimagassutslippene våre, sørge for at vi klarer å bygge ut, videreutvikle og legge et investeringsgrunnlag for industrien vår, samtidig som vi ivaretar nettopp hensynet til natur, miljø, klima og sameksistens med fiskeriene osv. Vi har, senest i forbindelse med budsjettforslaget for 2023, foreslått å øke nettopp bevilgningen med 10 mill. kr til SEAPOP, som skal kartlegge spesifikt forhold knyttet til sjøfugl og havvind. Så denne regjeringen følger opp det, tar sameksistensutfordringene på største alvor. Men vi skal lykkes med havvindsatsingen vår fordi det er særdeles viktig for Norge som nasjon.

Sofie Marhaug (R) []: Det er stor forskjell på Rødt og Høyre, og statsråd Aasland har tidligere anklaget Rødt for å være i en hestesko med Fremskrittspartiet, men ikke med Høyre. Men jeg tror det er Rødt statsråden er uenig med, for Høyre er i hvert fall, meg bekjent, opptatt av å bygge ut havvind.

Et annet moment som er interessant med tanke på en utbygging av havvind i Skagerrak, er at Skagerrak-kabelen, mellom Norge og Danmark, snart går ut på dato. Senterpartiet, som også er en del av regjeringen, har allerede sagt at de ikke vil fornye den kabelen. Den vil være avgjørende hvis det skal være mulig med storstilt havvindutbygging i det området. Rødt er mot den havvindutbyggingen på grunn av naturvernhensyn, men når jeg først har olje- og energiministeren her, lurer jeg på om ministeren mener at det er et reelt behov for havvind i Skagerrak, dersom Skagerrakkabelen kuttes for godt, som Senterpartiet ønsker.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er svært uklokt å forskuttere konklusjoner som en ennå ikke har begynt å jobbe med. Når det gjelder infrastrukturen, mellomlandsforbindelsene våre, kraftutvekslingsbehovet osv., er det for tidlig å si noe om det nå. Jeg tror vi skal være veldig glade for at vi i løpet av de siste ukene har kunnet importere billig vindkraft til Norge. Det gjør at prisen har vært nesten null de siste ukene. Det er veldig bra; det er en stor styrke at vi har denne kraftutvekslingskapasiteten, som det er – og må være – symmetri i. Vi kommer til å trekke de konklusjonene når den tiden kommer, om både videreutvikling av infrastrukturen vår og hvilke hensyn som da skal tas.

Jeg har lyst til å understreke, siden spørsmålet dreier seg om hensynet til sjøfugl: Vi tar dette på alvor. Vi skal sørge for at vi har god sameksistens, og sørge for at vi også klarer å utvikle de fantastiske mulighetene. I motsetning til Rødt, som er imot nesten all fornybar energi, er vi for det, fordi det er det viktigste grunnlaget for å både kutte klimagassutslippene og bygge nye industrielle muligheter.

Spørsmål 5

Trond Helleland (H) []: «Jeg viser til statsrådens svar på mitt skriftlige spørsmål om fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, der jeg etterlyste dokumentasjon på at de forventede fordelene ved fellesprosjektet skal være mindre enn først antatt. Statsråden ga ingen dokumentasjon i sitt svar. Samtidig har det kommet fram at Nye Veier har frarådet oppsplitting, fordi prosjektet da i sum vil bli dyrere, og en oppsplitting vil medføre «til dels store ulemper».

Hvor er dokumentasjonen på at fellesprosjektet er blitt mindre fordelaktig?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har ved flere anledninger gjort rede for hvilke vurderinger som ligger til grunn for at regjeringen har foreslått å stanse fellesprosjektet for E16. Til tross for at Nye Veier har jobbet godt og identifisert potensial for store kostnadsreduksjoner i fellesprosjektet, er kostnadene ved samtidig utbygging fremdeles svært store, og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å gjennomføre prosjektet er lav.

I den krevende økonomiske situasjonen som vi nå er i, må vi være spesielt varsomme med å starte opp et så stort prosjekt, siden en oppstart nå ville ha resultert i svært høye utgifter på samferdselsbudsjettet i mange år framover, og ha betydd at det ville være tilnærmet umulig å finne handlingsrom til andre viktige infrastrukturtiltak. Det er med andre ord ikke realistisk å se for seg at bane og vei bygges ut samtidig, slik situasjonen er nå – og slik vi tror den også vil være på sikt.

Etter at Nye Veier fikk ansvar for E16, har de jobbet med å finne løsninger for infrastrukturen som reduserer kostnadene. Dette har selskapet gjort innenfor rammene av at bane og vei skal bygges sammen og samtidig, som et fellesprosjekt. Optimaliseringsarbeidet har vist at det er mulig å redusere kostnadene både for veien og for jernbanen. Veidelen har potensielt god samfunnsøkonomisk lønnsomhet dersom den løsrives fra føringene som jernbane gir, men jernbanedelen er fremdeles samfunnsøkonomisk ulønnsom.

Å bygge vei og bane sammen og samtidig i et fellesprosjekt presser ikke investeringskostnadene tilstrekkelig ned til at prosjektet lar seg realisere innenfor dagens økonomiske rammer. Fordelene med fellesprosjektet er med andre ord ikke store nok til at prosjektet kan gjennomføres som planlagt.

Trond Helleland (H) []: Nye Veier har gjort jobben sin. I oppdragsbrevet fikk de i oppdrag å oppnå kostnadsreduksjoner og økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I NTP var det anslått at prosjektet skulle koste 35,6 mrd. kr uten strekningen – jeg understreker: uten strekningen – Skaret–Høgkastet på E16. Nye Veier ble bedt om å klare denne kostnadsrammen med E16 Skaret–Høgkastet. Det har de klart med glans: 5,8 mrd. kr i besparelser er identifisert. Likevel hevder statsråden at det ikke er fordeler med å bygge jernbane og vei som et fellesprosjekt, og at de fordelene er mindre enn hva som først ble antatt, men det er ikke gitt noe nytt oppdragsbrev til Nye Veier fra statsråden. Er formuleringen om at fordelene er mindre enn forventet, statsrådens subjektive oppfatning?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg redegjorde for dette i mitt opprinnelige innlegg. Den hovedutfordringen vi nå står i, er at dette prosjektet har et kostnadsanslag på – la oss si – 37 mrd. kr. Vår utfordring nå er at det lar seg ikke gjøre å starte den typen prosjekter med de økonomiske utsiktene vi nå står i. Det er derfor vi bruker begreper som at fordelene med fellesprosjektet med andre ord ikke er store nok til at prosjektet kan gjennomføres som planlagt. Så det er vår vurdering, ja.

Trond Helleland (H) []: Jeg konstaterer da at det ikke finnes noen dokumentasjon, og da skjønner jeg at statsråden brukte to–tre dager mer på å svare enn det Stortingets reglement tilsier – det kom langt over fristen, det svaret.

Jonas Gahr Støre sa i et leserinnlegg i Ringerikes Blad rett før valget i 2017 at banen og veien skulle bygges som et fellesprosjekt. Stortingspresident Masud Gharahkhani, da stortingsrepresentant, sa det samme rett før valget i 2021. Så svarer statsråden med at dette er for mye penger å bruke på å løse transportbehovet i Ringeriksregionen. Analyser viser at 90 pst. av kostnadsnytten ved Ringeriksbanen gjelder Bergensbanens forkortelse – 90 pst. for å få bedre reisevei mellom Oslo og Bergen. Har statsråden sett fullstendig bort fra at Ringeriksbanen er en del av et nasjonalt prosjekt med K5 og Ringeriksbanen, for å redusere reisetiden – og å bedre klimaet – mellom Oslo og Bergen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, det er både perspektiver som strekker seg utover regionen, og – selvfølgelig – regionalpolitiske effekter av å bygge ut den typen prosjekter. Det er ikke det som er hovedutfordringen for oss nå. Hovedutfordringen er at prosjektets volum, med 37 mrd. kr, ikke lar seg starte opp med det økonomiske handlingsrommet vi ser for oss. Denne utfordringen ville man ha hatt nær sagt uansett hvem som hadde hatt ansvaret i regjering nå. Det var krevende nok å se for seg å oppfylle den NTP-en som ble lagt fram i 2021, slik det så ut da – da var det lagt opp til at halvparten av økonomiens handlingsrom skulle brukes i Nasjonal transportplan. Nå ser verden helt annerledes ut, og det er noen år siden 2017 – med respekt å melde – og det har altså skjedd noe i økonomien vår som gjør at vi må tenke annerledes om hvordan vi håndterer prosjektene nå.

Spørsmål 6

Sveinung Rotevatn (V) []: «I den gjeldande byvekstavtalen for bergensområdet står det at denne skal reforhandlast etter at Stortinget har vedteke ny Nasjonal transportplan (NTP) i 2021. I nemnde NTP gjekk Stortinget inn for bygging av bybanen til Åsane, med minimum 66 pst. statleg medfinansiering.

Kvifor har ikkje regjeringa tatt initiativ til å reforhandle byvekstavtalen enno, når ønsker regjeringa oppstart av bybanen til Åsane, og kor stor andel av finansieringa vil staten ta ansvar for?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I NTP 2022–2033 ble det lagt til grunn 50 pst. statlig finansiering av bybane til Åsane. Etter at den ble lagt fram, gikk regjeringen Solberg langt i å love 66 pst. statlig bidrag til prosjektet. I tråd med Hurdalsplattformen har nåværende regjering en ambisjon om å øke det statlige bidraget til 70 pst. Det ble også i Nasjonal transportplan tatt forbehold om at ressursbruken måtte tilpasses de samlede økonomiske rammene i opplegget og i statsbudsjettet og tilstanden i norsk økonomi.

Vi er alle godt kjent med at det etter at Nasjonal transportplan ble lagt fram, har vært en ekstraordinær situasjon, med virkningene av koronapandemi i verden, krigen i Ukraina og stigende priser. Det er bakteppet for de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan. Det gjør at det nå ser helt annerledes ut, og jeg vil også kunne karakterisere det som urealistisk, jf. den tiden vi nå lever i.

Regjeringen har derfor prioritert strengere innenfor samferdselssektoren i forslaget til statsbudsjett for 2023. Vi har varslet at store samferdselsutbygginger utsettes. Det er nødvendig for å unngå ytterligere press i norsk økonomi.

Bybane til Åsane er viktig; det er et viktig kollektivprosjekt i Norges nest største by. Utbyggingene av baneprosjekter har så langt vært en suksesshistorie, og jeg ser fram til å få lov til å være med på åpningen av byggetrinn 4, til Fyllingsdalen, på fredag.

Regjeringen deler ambisjonene til Bergen kommune og Vestland fylkeskommune om at det skal være kontinuerlig utbygging av bybanen også videre til Åsane, som nå er neste byggetrinn. Jeg har derfor sagt at vi i møter med Bergen og Vestland på vårparten 2023 vil diskutere hvordan vi kan realisere bybanen innenfor et samferdselsbudsjett med begrenset økonomisk vekst. Det kan omhandle bl.a. kutt i kostnader for å gjøre det enklere å realisere prosjektet økonomisk. Finansiering av prosjektet vil også være tema i disse møtene. Det er likevel for tidlig å si når det kan komme på plass en avtale om statlig finansiering av prosjektet. Til det er dette et prosjekt med for høy kompleksitet.

Når eventuell byggestart for bybane til Åsane kan skje, avhenger av mange faktorer. Jeg ønsker ikke å spekulere i dato nå. Jeg vil fortsette den gode dialogen jeg har med kollegaer i Bergen og lokale myndigheter, slik at vi sammen kan komme fram til en god løsning.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er godt å høyre at samferdselsministeren skal vere med på opninga av bybanen til Fyllingsdalen på fredag. Då sjåast vi der. Det er sjølvsagt ein viktig dag, men utfordringa er at om ein no ikkje fortset med kontinuerleg utbygging til Åsane, mister ein kompetanse, framdrift og prosjektorganisasjon.

Eg er ikkje roa av det svaret samferdselsministeren her gjev, når han snakkar om at NTP-en er urealistisk, at kostnadene er for høge. Det mest konkrete eg dreg ut av dette svaret, er at ein skal setje seg ned og snakke saman i løpet av våren. Men å snakke saman kan ein jo gjere i all æve, spørsmåla er jo: Kor stor vert finansieringa? Når skal ein starte opp bygging?

Eg vil då stille eit nytt spørsmål, og det er: Er statsråden open for å inngå ein eigen tilleggsavtale med Bergen som handlar om bybanen, heller enn å ha ei stor reforhandling med alle kommunane om heile byvekstavtalen? For no brenn det for bybanen, det er der ein treng tydeleg beskjed, og då håpar eg at statsråden er villig til å gje det gjennom ein tilleggsavtale i løpet av året.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi deler som sagt Bergens ambisjon om å få til en kontinuerlig utbygging i dette prosjektet av bybane videre til Åsane. Vi har sagt at vi skal sette oss ned sammen med lokale myndigheter i 2023 og drøfte hvordan vi kan bidra i så måte. Men jeg må også minne om at dette er et stort prosjekt som ennå ikke er ferdig regulert. Jeg håper selvfølgelig at de prosessene går videre som planlagt. Man skal så gjennom en KS2-prosess, hvor man kan begynne å få noen gode betraktninger om hva som kan være et realistisk kostnadsanslag. Så jeg synes det er litt tidlig, det som representanten nå avkrever at jeg skal svare på.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg synest ikkje det er tidleg, for ein treng å få avklaringar, og følgjer ein gjeldande NTP, er jo saka klar. Utfordringa er at regjeringa set heile gjeldande NTP på spel med måten samferdselsministeren her formulerer seg på. Det er difor det er usikkerheit.

Så vert det sagt at ein deler ambisjonen om kontinuerleg utbygging. Det er, mildt sagt, ikkje veldig forpliktande. Det ville ha vore interessant å høyre om statsråden kan seie noko om kva som då må til for å få kontinuerleg utbygging. Kor lang forseinking er han villig til å leve med? Det er eitt spørsmål.

Eit anna spørsmål er det som gjeld reguleringsplanen, for det vert sagt her at ein må få reguleringsplanen ferdig. Det er eg hjartans einig i. Korleis vil då regjeringa tenkje dersom reguleringsplanen vert forseinka, f.eks. dersom bystyret i ein heilt hypotetisk situasjon skulle gå inn for andre traséval? Korleis vil det påverke framdrifta?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg skal være veldig forsiktig med å svare på hypotetiske spørsmål. Det må lokale myndigheter håndtere. Jeg konstaterer at i Bergen har man nå blitt enige om et trasévalg. Det har man også blitt tidligere, men jeg legger til grunn at det er det man nå regulerer. Og så må vi kjøre en KS2-prosess, som gjør at vi får en god oversikt over kostnadsbildet.

Jeg har bare lyst til å svare litt på det som handler om Nasjonal transportplan. Ja, det ble laget en nasjonal transportplan. Den ble lagt fram i 2021. Den var lagt opp til å ta om lag halvparten av handlingsrommet i norsk økonomi. Jeg vil si at det kanskje ikke var veldig sannsynlig på det tidspunktet, men nå står vi i en helt ny situasjon.

Det som er vår felles utfordring, er at veldig mange av de prosjektene som vi alle sammen ønsker skal finne sted, både nasjonalt, regionalt og lokalt, er finansiert med en kraftfull opptrapping i bevilgningene til transport. Det kommer vi på mange måter ikke rundt. Det betyr at når vi skal lage en ny NTP, må vi også gjøre noen tøffe prioriteringer. Det skal vi gjøre i 2024.

Spørsmål 7

Anna Molberg (H) []: «Regjeringen innfører som kjent et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo og Viken. Dette har skapt mye uro i byggenæringen fordi det alltid er et behov for å leie inn arbeidskraft i perioder med mange store byggeprosjekter. Regjeringen har varslet at forbudets virkninger skal vurderes og evalueres. Når vil den varslede evalueringen finne sted, og hva skal til for at regjeringen opphever forbudet mot innleie fra bemanningsselskaper?»

Statsråd Marte Mjøs Persen [] : Regjeringen har fremmet en lovproposisjon for Stortinget med ulike forslag til innstramminger av innleiereglene, og i denne lovproposisjonen varsler vi også at vi vil fastsette et forbud mot innleie til bygningsarbeider på byggeplasser i Oslo-området. Et viktig formål med forslagene er å skape økt bruk av faste og direkte ansettelser i topartsrelasjoner og dermed mindre bruk av innleie i trepartsrelasjoner. Forbudet har som mål å skape varige endringer i virksomhetens bemanningsmetoder, og økt bruk av faste ansettelser kan også virke positivt på bl.a. organisering og rekruttering i næringen.

Hvor lang tid det tar å skape varige endringer, er usikkert. Det som imidlertid er sikkert, er viktigheten av å evaluere effekten av nye regler. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har allerede lyst ut et FoU-prosjekt der formålet er å følge utviklingen i forbindelse med de nye reglene, og det skal kartlegge hvilke virkninger dette får sammenlignet med situasjonen før endringene.

Evalueringen tar utgangspunkt i formålet med regelverksendringene, bl.a. om arbeidstakere i større grad oppnår fast ansettelse i virksomhetene der det tidligere er brukt innleie, om det skjer endringer i arbeidsvilkårene for de berørte arbeidstakerne, om det skjer endringer i virksomhetenes rekrutteringsstrategier og investeringer i kompetanse og om det skjer endringer når det gjelder organisering, utbredelse av tariffavtaler og arbeidstakernes medvirkning og medbestemmelse.

Resultatene fra prosjektet vil inngå i et arbeid med å evaluere tiltakene. En sluttrapport skal leveres høsten 2026, med delrapporteringer underveis, og prosjektet vil bli fulgt opp i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Anna Molberg (H) []: Jeg takker for svaret. Nå er det under 2 pst. av arbeidsstokken i Norge som er innleid, og i byggenæringen er det litt mer, rundt 7–8 pst. Statsråden er selvfølgelig kjent med at det kom innstramminger på innleie i 2019. Dette har ført til en nedgang i antall innleide, og det har også ført til en økning i grunnbemanningen hos bedriftene. Dette er konklusjoner som nettopp har kommet i en rapport fra Institutt for samfunnsforskning i år. Mener statsråden det fremdeles er et presserende behov for å stramme så kraftig til som regjeringen gjør, eller hva mener statsråden er et akseptabelt nivå på innleie?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Formålet med de nye innleiereglene er å øke bruken av faste og direkte ansettelser, og representanten viser her til et generelt nivå på innleie, herunder et landsgjennomsnitt. Bruken innenfor Oslo-området, hvor det er foreslått et forbud, er høyere enn dette.

Meningen med dette er å skape varige endringer i virksomhetenes metoder, og jeg har registrert at i løpet av denne høsten, allerede før de foreslåtte endringene har trådt i kraft, er det selskaper som har vist til forslaget og ansatt flere i fast stilling. Flere bedrifter har ansatt direkte, bl.a. har man kunnet lese om en bedrift som har ansatt 137 nye. Hvis forbudet mot formodning ikke fører til positive endringer i norsk arbeidsliv, må vi vurdere hvilke endringer som må gjøres.

Anna Molberg (H) []: På grunn av sesongvariasjoner, produksjonstopper og rekrutteringsutfordringer benyttes som kjent innleie i flere ulike næringer. Dette anerkjenner tydeligvis regjeringen når det nå er forslag om unntak på høring. De unntakene regjeringen foreslår, skal gjelde helsepersonell og noen grupper med ekspertkompetanse. Men hva med alle de små og mellomstore bedriftene rundt omkring i landet: kultursektoren, arrangementsbransjen, reiselivsnæringen og egentlig hele industrien, alle bedriftene som ikke er bundet av en tariffavtale med de aller største fagforeningene? Hvordan har regjeringen egentlig gått fram i vurderingen av hvem som skal få unntak fra de nye innleieinnstrammingene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen mener den klare hovedregelen er at arbeidstakere bør være fast ansatt og direkte i et topartsforhold. Det er bakgrunnen for hvorfor vi har foreslått disse viktige endringene. Men så anerkjenner vi som representanten sier, at det er sesongvariasjoner; eplene i Hardanger plukkes om høsten, og også i fiskeriene, i verftsindustrien og i mange andre bransjer er det sesongvariasjoner. Derfor er det eksplisitte unntak knyttet til liv og helse når det gjelder helsepersonell, og det er generelt muligheter til å bruke innleie, men da forutsetter det at man har tariffavtaler. Målet og ønsket er høyere organisasjonsgrad i arbeidslivet.

Spørsmål 8

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: «For den norske befolkningen har vi et stort helseregister som hjelper helse- og sosialvesenet med å lage målrettede tilbud til befolkningen. Dette finnes ikke for den samiske befolkningen, fordi etnisitet ikke kan registreres i nasjonale registre. Selv om helseforskningen viser helseforskjeller mellom samer og ikke-samer, har ikke regjeringen planer for hvordan ny og oppdatert kunnskap skal skaffes.

Hvordan skal Senter for samisk helseforskning svare på alle de omfattende oppdragene uten et oppdatert, representativt datagrunnlag?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nasjonale minoriteter, representert ved en samisk befolkning, har noen andre utfordringer innenfor helse og levekår enn majoritetsbefolkningen. Det krever at tjenestene må tilpasses deres behov for å gjøre dem likeverdige. I den sammenheng er det av stor betydning å få mer og kontinuerlig kunnskap om helse og levekårene i den samiske befolkningen.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin på Universitetet i Tromsø i oppgave å framskaffe ny kunnskap om helse og levekår til den samiske befolkningen i Norge. For å bidra til driften av senteret finansierer Helse- og omsorgsdepartementet over statsbudsjettet en årlig grunnfinansiering på i overkant av 6 mill. kr. I statsbudsjettet for 2023 foreslår jeg en grunnfinansiering på vel 6,4 mill. kr.

Det er riktig som representanten viser til, at etnisitet ikke kan registreres i nasjonale helseregistre. Etter EUs personvernforordning krever registrering av helseopplysninger knyttet til samisk etnisitet enten en lovhjemmel eller at de registrerte samtykker. Vi må også respektere det svært viktige kravet og den folkerettslige forpliktelsen om at det samiske miljøet skal ha kontroll på dataene og på forskningen som skjer på den samiske befolkningen.

SAMINOR-undersøkelsene og andre befolkningsbaserte helseundersøkelser som registrerer samisk etnisitet, er basert på samtykke. Opplysninger i disse registrene kan kobles til andre opplysninger, og det gir oss viktig kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen. Et problem med samtykkebaserte registre er at det kan være vanskelig å få deltakere som er representative for hele den samiske befolkningen.

Registrering uten den enkeltes samtykke kan sikre representativitet, men det har vi ikke lovhjemmel til i dag. I tillegg har Sametinget fastsatt Etiske retningslinjer for samisk helseforskning, som vi må respektere. De sier at ved samisk helseforskning skal det foreligge et samisk kollektivt samtykke.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Den tilgjengelige dataen om samisk befolkning er nå svært gammel eller fra et begrenset geografisk område. For eksempel er det særdeles lite eller ingen tilgjengelige helsedata og kunnskap fra sørsamiske og lulesamiske områder. Dette er svært sårbart.

Det er som ministeren sier: Vi trenger SAMINOR, men det vi trenger nå, er en ny helse- og levekårsundersøkelse, og den er på gang, som også ministeren kjenner til – SAMINOR 3. Men dessverre ser vi at regjeringen ikke har med SAMINOR 3 i sitt statsbudsjett. Hvordan mener ministeren at det skal kunne svares på alle de omfattende oppdragene uten det oppdaterte og representative datagrunnlaget når den finansieringen ikke er realiserbar uten statsstøtte? I så fall: Hvilke andre fagmiljøer tenker helse- og omsorgsministeren har samme omfattende kompetanse og erfaring med samisk helse- og levekårsforskning som det som er oppbygd gjennom 20 år i Senter for samisk helseforskning?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er vel ingen som kan sammenlignes med Senter for samisk helseforskning, som vi har tilknyttet Universitetet i Tromsø. Jeg tenker at vi må samle og bruke de forskningsmiljøene vi har, og heller se på hvordan de løser sitt oppdrag. Senter for samisk helseforskning har bedt om en samlet bevilgning på 60 mill. kr til SAMINOR over statsbudsjettet, fordelt over perioden 2023–2025. Det er krevende å finne midler til SAMINOR nå, og det er de også klar over. Jeg mener at man må søke å bruke de ressursene som er tilgjengelige, slik at vi hele tiden har et godt kunnskapsgrunnlag for å tilrettelegge de helsetjenestene vi har – også godt for den samiske befolkningen.

Men, igjen, til det som handler om samtykke: Der må vi forholde oss til lovene og forordningene og også til Sametinget.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Det er tre elementer som skiller seg ut i den tidligere SAMINOR-forskningen, og det er vold i nære relasjoner, diskriminering og kroniske livsstilssykdommer. Det har også kommet fram at hele 49 pst. av samiske kvinner er blitt utsatt for vold. Dette bekymrer meg, og det burde også bekymre ministeren.

Vi skal heller ikke ha det slik som den eldre samiske mannen som ble feildiagnostisert av helsepersonell fordi de trodde at han snakket et tullespråk. Han forklarte: «Sijhtim dah edtjieh mannem guarkedh jih dellie buektiehtim ajve mov gielesne burkiestidh.» Jeg tillater meg å oversette:Jeg vil bare bli forstått, og det klarer jeg bare med å beskrive på mitt språk. Mannen snakket da samisk.

Likeverdige helsetjenester er ikke det samme som å ha like helsetjenester, de må tilpasses befolkningen. Så da spør jeg helseministeren hvordan hun og regjeringen har tenkt å oppfylle lovpålagte tjenester om samisk helse, som Norge har påtatt seg, og følge menneskerettighetene slik de er slått fast i konvensjoner, deriblant i ILO-konvensjon nr. 169, uten oppdatert helsedata.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Til de eksemplene som representanten viser til: Vold i nære relasjoner må vi forebygge med et sett av virkemidler som jeg mener går langt utover helsetjenestens ansvar for å gi gode og likeverdige helsetjenester til dem som trenger det. Det at man har ugreie opplevelser i møte med helsetjenesten, må vi også forebygge kunnskapsbasert og ta tak i de utfordringene som ligger. De nevnte eksemplene tenker jeg det går an å jobbe med uavhengig av det kunnskapsgrunnlaget man har, men for oss er det viktig at vi fortsatt har et forskningsmiljø som er dedikert til helseforskning på den samiske befolkningen, og at de har en kontinuerlig kunnskapsutvikling som gjør at vi kan jobbe kunnskapsbasert med å forbedre tjenestene som møter våre samiske innbyggere.

Spørsmål 9

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Thorleif Fluer Vikre til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, tas opp av representanten Morten Wold.

Morten Wold (FrP) []: «Det er kommet frem at 20 kreftpasienter som har deltatt i Norwait-studien, fikk tilbakefall, og 8 fikk spredning. Det har også fremkommet at mer enn halvparten av pasientene ikke skulle vært med i studien i utgangspunktet. Dårlig kontroll og slurv har ført til at pasienter og pårørende er satt i en grusom situasjon. At slikt skjer i det offentlige helsevesenet, er helt uakseptabelt.

Hvordan vil statsråden følge opp situasjonen, og hvilke tiltak vil hun gjøre for å sikre at slike episoder ikke gjentar seg?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kjenner denne saken bare gjennom media og spørsmålet stilt av representanten Fluer Vikre. Det gjør at jeg ikke kan uttale meg konkret om saken. Jeg har heller ingen rolle i å følge opp avvik. Det tror jeg også representanten er godt kjent med.

Kliniske behandlingsstudier, som dette er snakk om, er strengt regulert. Helseforskningsloven skal ivareta sikkerheten til pasienten som deltar, og sikre at forskningen vi trenger for å utvikle ny behandling, utøves og organiseres forsvarlig. Det er derfor svært alvorlig når forskningsprosjekter ikke gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk og de tillatelsene som er gitt.

Det er institusjonenes ansvar å sikre at krav etter helseforskningsloven og forskningsetiske retningslinjer følges opp. Jeg ser av medias dekning at både Helse Bergen og Helse Stavanger tar saken på stort alvor. Jeg forutsetter at de går grundig inn i Helsetilsynets vedtak og følger opp.

Morten Wold (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det var grundig.

Dette er altså pasienter som vil måtte forholde seg til Norsk pasientskadeerstatning. Tidligere har 18 av de fremste advokatene på pasientskader fremmet sterk kritikk mot NPE og deres system. Det som trekkes frem nå, er bl.a. at det ikke legges opp til møter med de skadelidte, og NPE baserer heller ikke beslutningene sine på epikriser og journaler. Det fratar pasientene muligheten til å forklare sin egen livssituasjon og skaper ensidighet i sakene.

Hvordan vil statsråden sikre tilstrekkelig rettssikkerhet for pasientene som nå må fremme sin sak overfor NPE etter denne studien?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har litt tilbake i tid – med fare for å ha glemt datoen skal jeg ikke referere til den – hatt et møte med Advokatforeningen og NPE om disse spørsmålene. Det var et veldig godt møte – med en veldig lik situasjonsforståelse og også med samme holdning til ordningen vi har gjennom NPE, som er en raus og god ordning – om hvordan man skal jobbe med å sikre gode prosesser for å trygge rettssikkerheten til de pasientene som er aktuelle for å benytte seg av ordningen. Det anser jeg som en dialog som er etablert, og som har vært produktiv. Det var også tilbakemeldingen fra Advokatforeningen, som understreket at de mener vi har et godt system som sikrer rettssikkerheten til pasienter som trenger det.

Morten Wold (FrP) []: Jeg synes også det er litt spesielt at i denne saken får de som har vært ansvarlig for studien, beholde sin autorisasjon, og det oppleves heller ikke at de får noen andre former for reaksjoner eller sanksjoner. Hva tenker statsråden om det, og hvilke reaksjoner vil statsråden kunne rette mot helseforetaket for å sikre at de ansvarlige ikke vil stå ansvarlig også for fremtidige studier?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Ifølge Aftenposten har Helsetilsynet truffet vedtak i tre tilsynssaker som gjelder Norwait-studien. Helse Bergen og prosjektlederen har ifølge tilsynet brutt helseforskningsloven og helsepersonelloven. Jeg er glad for at Helse Bergen og Helse Stavanger tar saken på stort alvor, og jeg forutsetter at de går grundig inn i Helsetilsynets vedtak og følger opp.

Spørsmål 10

Fra representanten Andreas Sjalg Unneland til justis- og beredskapsministeren:

«Den 29. oktober i år demonstrerte en gruppe på 30–40 nazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen utenfor Stortinget og marsjerte ned Karl Johans gate og videre mot Pilestredet før de ble stanset av politiet. Nazismen representerer den mest destruktive bevegelsen verden har sett.

Hvordan arbeider statsråden og regjeringen for å hindre rekruttering til disse miljøene, har politiet tilstrekkelige ressurser til å stanse ulovlige markeringer, og hvordan arbeider man sammen med andre nordiske land mot trusselen fra organiserte høyreekstreme?»

Spørsmål 11

Fra representanten Ingunn Foss til justis- og beredskapsministeren:

«Regjeringens justispolitikk har ført til stor usikkerhet både hos politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Samtidig som regjeringen har levert et forslag til budsjett som Domstoladministrasjonen mener «innebærer et tilpasningsbehov i 2023 i størrelsesorden 120 mill. kr», fastholder statsråden at regjeringen vil reversere domstolsreformen.

Hvordan ser statsråden for seg at domstolene skal gjennomføre en reversering med de økonomiske rammene regjeringen legger opp til?»

Presidenten []: Disse spørsmålene er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 12

Fra representanten Sveinung Stensland til justis- og beredskapsministeren:

«VG avslørte 2. november at regjeringen vurderer kutt i politiets tilstedeværelse i byene. Etter kraftig kritikk fra kolleger i Arbeiderpartiet, Politiets Fellesforbund og ansatte i politietaten ga statsråden uttrykk for at hun trakk utredningen. En uke senere kunne samme avis avsløre at statsrådens snuoperasjon var et spill for galleriet, og at de likevel vurderer alternativer for å flytte politifolk ut av byene.

Kan statsråden avkrefte at hun vil flytte politifolk ut i distriktene på bekostning av byene?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Sak nr. 2, ordinær spørretime, er dermed omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel