Henrik Asheim (H) [10:05:50]: Nå legger arbeidsministeren seg på den samme linjen som statsministeren gjorde da denne saken kom: Man avviser kritikken. Man avviser kritikken fra YS og Unio, som til sammen organiserer over en halv million norske arbeidstakere. De oppgir selv at de nå opplever at når saker skal besluttes, og når regjeringen skal lage politikk som angår deres medlemmer, har LO vært i møte med regjeringen allerede før de andre forbundene blir invitert inn. Det er verdt å minne arbeidsministeren – som har ansvaret for alle arbeidstakere i Norge – om at flertallet av de organiserte arbeidstakerne ikke er medlemmer av LO; de er medlemmer av andre forbund.

Statsråden viste selv til pensjonsdiskusjonen som vil komme i kommende periode. Sist Arbeiderpartiet satt i regjering, ble det samme problemet påpekt av partene. Jens Stoltenberg skrev også i sin biografi at pensjonsforliket den gangen ble gjort opp mellom Arbeiderpartiet og LO på et bakrom. Mitt spørsmål til statsråden er: Når vi nå skal revidere den reformen, kommer hun til å skrive det samme i sin biografi?

Statsråd Marte Mjøs Persen [10:06:52]: Akkurat det synes jeg det er litt tidlig å ta stilling til. Det jeg akkurat nå har svart, er at jeg ønsker å bruke hele ALPR – Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd – altså alle hovedsammenslutningene, i drøftinger om dette og ha en god dialog.

Jeg er også opptatt av at vi i samfunnsdebatten er både enige og uenige av og til, og det er noe av det som driver debattene framover, og som gjør at vi får bedre løsninger til slutt: at uenigheter kommer fram. Jeg har lyst å være veldig tydelig på at jeg ønsker å lytte til alle hovedsammenslutningene i disse viktige spørsmålene og bruke de organene vi har, for å gjøre nettopp det.

Henrik Asheim (H) [10:07:45]: Jeg tror hovedproblemet med denne saken og det som gjør at vi bruker tid på å spørre statsråden om det i dag, er at regjeringen ikke forstår problemet. Det er selvfølgelig slik at denne regjeringen – som den forrige regjeringen – har offisielle arenaer hvor man diskuterer med partene. Men det som kommer som en tilbakemelding nå, fra to forbund som organiserer over en halv million arbeidstakere – men også fra NHO i den samme saken – er at de opplever samarbeidet med regjeringen som dårligere. Det som er alvorlig med det, er at trepartssamarbeidet handler om at det er en stat som lytter til partene, og at partene tar ansvar i kriser og er med på omstillinger. Når de opplever ikke å bli lyttet til på samme måten, knaker det i hele det veldig viktige rammeverket som er Norges evne til å omstille seg.

Jeg opplever at statsråden bruker veldig mange ord på å forklare det vi allerede vet, nemlig at det finnes møter osv. Når så tunge forbund på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sier at dialogen er dårligere: Tar da statsråden det på alvor, og kommer hun til å gjøre noe for å bedre dialogen?

Statsråd Marte Mjøs Persen [10:08:48]: Som jeg også sa innledningsvis, er YS – siden de er nevnt – en viktig samarbeidspartner for regjeringen. Selvsagt skal vi snakke med YS både i de formelle organene, som ALPR, som er et veldig viktig organ for regjeringen når det gjelder viktige samfunnsspørsmål, og ikke minst også i spørsmål om arbeidsliv og pensjon. Vi har også egne møter med hovedsammenslutningene. Jeg er selvfølgelig åpen for å ha dialog med alle.

Som jeg sa, er det mye vi er enige om. Jeg nevnte bl.a. IA-avtalen, som er en veldig viktig avtale for arbeidslivets parter, regjeringen og Stortinget, som handler om å ha en omforent løsning for hvordan vi skal jobbe med et inkluderende arbeidsliv, og som vi er helt enige om.

Selvsagt skal vi jobbe sammen om viktige utfordringer.

Henrik Asheim (H) [10:09:52]: Det blir nesten bare mer og mer alvorlig når så tunge aktører gir den tilbakemeldingen. Jeg er helt overbevist om at ansvarlige fagforeninger prøver alle andre kanaler før de går ut i mediene og sier noe sånt som dette. Jeg advarte faktisk om dette i februar. Den gangen ble jeg i en debatt beskyldt av Arbeiderpartiets representant Tuva Moflag for å skape et falskt narrativ. Nå er det slik at partene selv sier dette. Samarbeidet er dårligere enn det var under den borgerlige regjeringen, som styrte frem til i fjor høst.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende. Det er klart at man kan være politisk uenig i enkeltsaker. Det var vi med deler av fagbevegelsen, og det er denne regjering med deler av fagbevegelsen – slik er det. Men det vi nå diskuterer, er rammeverket som handler om at partene føler seg sett, ivaretatt og blir tatt med på råd. Det store problemet er at regjeringen nå risikerer å ikke få innspill, ikke få informasjon, fordi de er mer opptatt av å forskjellsbehandle én av hovedsammenslutningene, istedenfor å lytte til alle. Jeg prøver igjen å spørre om det gjør inntrykk på statsråden, men også om hun har tenkt å foreta seg noe for å bedre dialogen med organisasjoner som representerer over 500 000 arbeidstakere.

Statsråd Marte Mjøs Persen [10:11:09]: Det er ingen hemmelighet at mitt parti har hatt et historisk tett og nært bånd til fagbevegelsen. Vi springer ut av den samme arbeiderbevegelsen, både historisk og reelt. Over hele landet foregår det både lokale samarbeid og regionale samarbeid, og vi har samarbeidsfora for å drøfte problemstillinger. Mange av de politikkområdene som vi også har gått til valg på, springer nettopp ut fra lokale initiativ fra fagforeninger over hele landet. Det samarbeidet ønsker vi selvfølgelig å fortsette, og vi ønsker å ha god dialog med både YS og Unio og alle de andre hovedsammenslutningene, og selvfølgelig også på forbundsnivå når det er nødvendig og behov. Jeg føler meg trygg på at alle de hovedsammenslutningene vil gi sitt innspill både når de er enige, og når de er uenige.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:15:56]: Lavere matvarepriser vil komme alle til gode. Regjeringen og stortingsflertallet kunne ha valgt annerledes da jordbruksoppgjøret ble behandlet før sommeren, der stortingsflertallet med åpne øyne la en enda tyngre bør på innbyggernes skuldre gjennom økte målpriser på en rekke produkter. Den gang lot man som om 1 300 kr i økte matkostnader ikke var så mye – det kunne jo alle betale. En midlertidig lavere matmoms kunne ha gjort veldig mye for veldig mange akkurat nå, men dessverre virker regjeringen helt handlingslammet i dette spørsmålet. Men sannsynligvis ville heller ikke dette vært nok for dem som sliter aller mest. Mange må være forberedt på en kald og mørk vinter, også i overført betydning. Likevel valgte regjeringen da de la fram budsjettet, å kutte i støtten til matsentralene, som deler ut gratis mat til dem som trenger det i Norge. Hvordan var det mulig å gjøre dette når man samtidig vet at rekordmange søker dette tilbudet?

Statsråd Sandra Borch [10:16:58]: Dette er jo nye signaler fra Fremskrittspartiet. Jeg trodde Fremskrittspartiet var opptatt av at bønder skulle hente ut inntekten sin i markedet. Nå er det nye signaler fra Fremskrittspartiet. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært veldig opptatt av å løfte norske bønder og norsk matproduksjon, og nettopp derfor la vi på bordet et historisk godt jordbruksoppgjør – i en historisk tid – noe Fremskrittspartiet mente var sløsing med penger. Jeg er stolt av å representere en regjering som prioriterer norsk matproduksjon.

Når det gjelder matsentralene, har jo stortingspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort endringer, men det er viktig å påpeke at den ordningen, som ligger under meg, skal redusere matsvinn, og det er også viktig. Jeg er veldig imponert over den jobben matsentralene gjør, og jeg er også veldig glad for at man i en stram tid har funnet midler til å prioritere matsentralene.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:18:00]: – Så imponert at man valgte å kutte i støtten til matsentralene.

Det som ikke virker som noe arbeidsuhell, er det Nortura nå gjør når de dumper tonnevis med egg. Eggene blir til grisefôr, og begrunnelsen er at det er for mye egg. Samtidig varsler Nortura at prisene på egg skal opp, på tross av at vi har for mye av det. Samtidig får bønder betalt gjennom et særskilt tillegg for ikke å produsere egg. Sånn bidrar skattebetalerne – uten at de er klar over det, tror jeg – til å holde prisene på egg oppe i butikken. Man skal ikke ha tatt veldig mange studiepoeng i økonomi for å forstå at det er ganske uforståelig. Vanligvis er det sånn at når man har for mye av noe, går prisene ned, men norsk jordbrukspolitikk er ikke mulig å forstå med de rasjonelle brillene vi vanligvis bruker.

Har statsråden vurdert å be Nortura som markedsregulator om heller å selge eggene i butikken til en lavere pris enn vanlig, i stedet for at de går til grisefôr?

Statsråd Sandra Borch [10:19:02]: Regjeringen har vært veldig tydelig overfor leverandører og ikke minst også dagligvarekjedene om at de også har et ansvar for den situasjonen som er i norsk landbruk nå. Vi har hatt overproduksjon av egg i ganske lang tid, også under Fremskrittspartiets regime.

Så er det viktig for meg å si at Nortura som markedsregulator har et ansvar for å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for kjøtt og ikke minst for egg per halvår. Det er imidlertid kun Nortura som er bundet av denne prisfastsettingen. Det er ingen tvil om at vi ser en utfordring med overproduksjon av egg. Jeg vil også si at vi er i dialog med Nortura og ikke minst med faglagene rundt situasjonen for eggproduksjon i Norge.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:20:01]: Statsråden har så langt vist liten vilje til å forsøke å få ned matprisene. Det er et politisk valg. Der vi ønsker å gjøre noe for å hjelpe forbrukerne, sier egentlig statsråden at det ikke er mulig å gjøre noe. Jeg og Fremskrittspartiet håper i alle fall at maten blir billigere, og at folk får råd til å betale for varene i handlekurven, særlig nå når det nærmer seg jul.

Noe jeg tror mange husker, er at landbruks- og matministeren før jul i fjor rykket ut i en av landets største aviser og sa at det var en uting med billig mat. Ikke bare var det en uting, det var også respektløst. Vil statsråden også i år – med sin millionlønn – troppe opp hos en lavpriskjede før jul og be kjedene om å unngå lave priser før jul, og sånn sett sørge for at matvarene forblir dyre for dem med dårligst råd?

Statsråd Sandra Borch [10:20:56]: Det er ganske spesielt å stå i stortingssalen og høre et parti snakke om matpriser og norsk matproduksjon når vi vet at deres parti var i ferd med å rasere norsk landbruk. Da hadde vi ikke hatt norske matvarer i butikk. Denne regjeringen prioriterer nettopp norsk matproduksjon: at vi skal ha trygg, kortreist og antibiotikafri mat i butikken.

Så vil jeg ta et oppgjør med det Fremskrittspartiet her sier, for matprisene i Norge har faktisk ikke økt så mye som de har gjort ellers i Europa – nettopp på grunn av at vi leverte et godt jordbruksoppgjør, sånn at bøndene ikke måtte ta ut mer i markedet.

Jeg gleder meg til å lese Fremskrittspartiets budsjett og se hvor mye de prioriterer norsk matproduksjon. Jeg er i hvert fall opptatt av – og regjeringen er opptatt av – å legge til rette for at vi har norsk matproduksjon i den tiden vi er inne i. Det tror jeg er det aller viktigste vi kan gjøre i den situasjonen verden står i nå.

Silje Hjemdal (FrP) [10:22:13]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til barne- og forbrukerministeren.

I høst ble SIFO-rapporten «Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022» lansert. Her kan vi lese at det det siste året har vært en markant nedgang i husholdenes økonomiske trygghet, og nedgangen er langt større enn den vi så under koronapandemien. Det er også klare tegn på at dyrtiden har alvorlige konsekvenser, og at mange står overfor vanskelige valg for å kunne betale for nødvendigheter som f.eks. mat og strøm. Lavinntektshusholdningene er hardest rammet, og det samme gjelder barnefamilier og husholdninger hvor noen er funksjonshemmet eller alvorlig syke.

Nå nærmer det seg jul, og mange forbrukere nyter godt av dagligvarebutikkenes priskrig på sesongvarer. Har forbrukerministeren forståelse for at konkurranse og priskrig kommer husholdningene til gode i en krevende økonomisk tid, eller er hun av samme oppfatning som sin kollega, landbruksministeren, om at priskrig er en uting?

Statsråd Kjersti Toppe [10:23:20]: Det var eit litt overraskande spørsmål. Det er mange ting på mitt felt elles som har å gjera med korleis vi skånar særleg barnefamiliar frå den dyrtida vi er i, og vi har òg gjort mange viktige prioriteringar på dette i det forslaget til statsbudsjett som vi har lagt fram. Eg vil visa til landbruksministeren når det gjeld akkurat det spørsmålet.

Det eg har vore opptatt av, er særleg at vi ikkje har ein daglegvarebransje som – slik vi har sett ein tendens til no – på ein måte utnyttar situasjonen og gjer varene dyrare, f.eks. ved dette med «krympflasjon», det å ha mindre pakker. Det følgjer eg mest med på som forbrukarminister.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:24:35]: Oppfølgingsspørsmålet mitt går til landbruksministeren, og eg vil tilbake til matvareprisar. Eg skal ikkje snakke om egg, for det har tidlegare Venstre-leiarar hatt gode svar på, men om det vi har lågast sjølvforsyning av i dag.

Landbruksministeren seier at ho er oppteken av matvareprisane, og at kvart land må ta meir ansvar for å produsere eigen mat. Det vi har lågast sjølvforsyning av i dag, er frukt og grønt. Samtidig varslar landbruksministeren, seinast i svar på eit skriftleg spørsmål frå meg sist veke, at ho vil at nordmenn skal ete mindre raudt kjøt og meir frukt og grønt. Men tilbakemeldingane frå dei som produserer frukt og grønt i Noreg i dag, er eintydige. Rammevilkåra er dårlegare enn nokon gong, kostnadene er skyhøge, det er vanskeleg å få produkta ut på marknaden, og berre ein forsvinnande liten del av midlane i jordbruksavtalen blir brukt til å sikre produksjon av frukt og grønt til rimelege prisar til norske forbrukarar.

Så spørsmålet mitt er: Kva konkrete grep vil landbruksministeren ta for å oppfylle det ho skriv i eit svar til meg – å vri norsk landbrukspolitikk over til meir frukt, grønt og korn og samtidig ta systemgrep som gjer at varene når fram til norske forbrukarar til fornuftige prisar?

Statsråd Sandra Borch [10:25:40]: Regjeringen har et ambisiøst mål i Hurdalsplattformen om å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. Det er et viktig mål, også med tanke på den tiden vi er inne i nå, og det er ingen tvil om at frukt og grønt også kommer til å bli viktig i den debatten.

Men jeg vil si at regjeringen har levert. Vi arvet tilleggsforhandlinger fra den forrige regjeringen som vi kvitterte ut etter bare noen dager i regjering. Vi har levert strømstøtte, også til veksthus. Vi har også levert et jordbruksoppgjør som løfter nettopp frukt og grønt-næringen. Det er mer enn representantens parti klarte å levere til norsk landbruk på åtte år, og det har denne regjeringen klart å levere på bare ett år. Det er helt tydelig: Regjeringen har en ambisjon for også å løfte frukt og grønt inn i den satsingen vi har nå. Det er helt avgjørende hvis vi skal nå selvforsyningsmålet, om å øke til 50 pst.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:26:39]: Den røyndomsskildringa som landbruksministeren drar opp no, trur eg ikkje dei fleste norske bønder kjenner seg igjen i. Det er rett at det kom på plass krisepakker i ein akutt situasjon for landbruket, som eit breitt fleirtal på Stortinget, inkludert Venstre, har stilt seg bak, og det er bra. Men det er krisehjelp i ei ekstrem tid, det er ikkje ein ny politikk for å føre norsk landbruk framover. Det eg trur folk flest merkar no, er at maten blir dyrare, samtidig som bøndene får trongare økonomi. Det er tunge monopol som dominerer matvarehandelen, og på toppen av alt når vi heller ikkje andre viktige mål i landbrukspolitikken. Klimautsleppa frå norsk landbruk går no opp i staden for ned. Alt går i feil retning.

Når vi no ser kor mykje som går feil veg i norsk landbruks- og matpolitikk, inkludert matprisane: Vil statsråden snart ta imot invitasjonen Venstre tidlegare har gjeve om å starte eit langsiktig arbeid med å utforme ein ny og heilskapleg politikk for framtidas berekraftige landbruks- og matsystem, der det mykje meir enn i dag dreier seg om forbrukarpolitikk, folkehelse, klima, natur og landbruk i samanheng?

Statsråd Sandra Borch [10:27:44]: Jeg vil påpeke at landbruket er den eneste næringen som har fått strømstøtte, nettopp fordi matproduksjon er viktig, og ikke minst at veksthusene har fått den strømstøtten. Denne regjeringen anerkjenner norsk matproduksjon, og det gjør vi også utenom den krisetiden vi står i.

Så er jeg helt uenig i representantens premisser om at denne regjeringen ikke satser på klimatiltak i landbruket. Regjeringen har på ett år nå etablert Bionova, som skal være verktøykassen som landbruket har etterlyst i mange, mange år. Gitt at Stortinget vedtar budsjettet, vil den verktøykassen være på plass allerede 1. januar neste år. Det skal være midler direkte ut i landbruket til klimaomstilling. Det er nettopp det næringen har etterlyst fra tidligere regjeringer, den verktøykassen til klimaomstilling. Så jeg vil si at denne regjeringen prioriterer både norsk trygg matproduksjon og ikke minst klimatiltak.

Kathy Lie (SV) [10:33:06]: Det at barnetrygden i Norge er en universell ordning som alle mottar, gjør den ubyråkratisk og lett å administrere. Vi er veldig glad for det gjennomslaget vi fikk i fjor med tanke på at barnetrygden nå ikke skal regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp, men det har opp gjennom årene blitt tydelig at noen grupper trenger mer hjelp enn andre for å klare å betale regningene sine og sette mat på bordet. Det statsråden nevnte, nemlig at man har satset på å øke midlene til aleneforsørgere, er en bra ting, men det at særfradraget avvikles i skatten for enslige forsørgere, betyr at regnskapet for mange går i null. Mener statsråden at den økningen som er foreslått for enslige forsørgere, er nok til å veie opp for at særfradraget forsvinner for disse sårbare familiene, samtidig som alt i samfunnet blir dyrere?

Statsråd Kjersti Toppe [10:34:06]: Den omlegginga er jo ikkje nok. Det er mange ting i statsbudsjettet som skal verka inn for spesielt å hjelpa dei som treng det aller mest. Når det gjeld omlegginga og avviklinga av særfrådraget, vert det lagt til den utvida barnetrygda for einslege forsørgjarar. Vi er tydelege i budsjettet på at for ein del av dei, eller for dei fleste, vil det ikkje vera ei styrking, men vi legg inn 50 mill. kr. Ingen skal tapa på det. Dei som til no ikkje har nyttiggjort seg særfrådraget – etter tal frå Finansdepartementet er det 7 500 mottakarar som ikkje nyttiggjer seg det – pluss alle dei som ikkje har fått nyttiggjort seg det i det heile, og det er dei med aller lågast inntekt, vil kunna få ei dobling av barnetrygda, og det vil bety veldig mykje for dei det gjeld.

Kathy Lie (SV) [10:35:06]: Når det å vokse opp i fattigdom er den sterkeste triggeren til psykisk uhelse for barn og unge, er vi nødt til å ta det på alvor. Stadig flere husholdninger får så store utfordringer med å betjene gjeld og betale regningene sine at de blir underlagt utleggstrekk og gjeldsordninger. Barna i disse familiene lever i såkalt skjult fattigdom hvor foreldrene har inntekt, men likevel ikke har råd til mat og klær og fritidsaktiviteter. Disse barna får heller ikke barnetrygd fordi barnetrygden er en del av beregningsgrunnlaget for livsoppholdssatser. Hva vil statsråden gjøre for at barn som vokser opp i skjult fattigdom, også skal få beholde barnetrygden?

Statsråd Kjersti Toppe [10:35:51]: For regjeringa og for meg spesielt er barnetrygda veldig viktig. Vi skal ta vare på dei universelle velferdsordningane. Det har tidlegare i Stortinget vore ein stadig debatt om barnetrygda skal skattleggjast eller vera behovsprøvd. Vi står på at det skal vera ei universell ordning for alle. Da betyr det at ho skal gå til alle uavhengig av inntekt, men vi veit at ho betyr aller mest for dei som tener minst, og som står i risiko for å hamna i låginntekt over tid. Mi bekymring er for så vidt ikkje om det er nokre familiar som i ein veldig kort periode opplever at det er krevjande, men dei barna som lever i låginntekt over tid, og som vi no kan risikera fleire av. Det er eg veldig opptatt av. Det representanten tar opp, er ein av dei tinga som vi ser på, og som vi skal førebyggja.

Kirsti Bergstø (SV) [10:37:04]: Mitt oppfølgingsspørsmål, om dyrtid og forskjeller, går til arbeidsministeren. Det handler rett og slett om den tryggheten som folk trenger nå, med sterke fellesskap og økonomisk sikring.

I den tiden vi lever i, var det veldig overraskende at regjeringen la fram et budsjettforslag med kutt i dagpenger. Det gjør at 2 000 av de som er arbeidsløse i dag, ikke ville ha fått dagpenger, og at omtrent 13 000 ville ha tapt og fått mindre utbetalt om det regelverket som regjeringen har foreslått – kopiert fra Høyre – hadde vært gjennomført. Vi har sett at det har kommet skarpe reaksjoner og til dels ramsalt kritikk, mens LO har vendt et vennlig kinn til og kalt det hele et arbeidsuhell. Da har jeg lyst til å bruke anledningen til å spørre: Er det et arbeidsuhell å kutte i dagpenger?

Statsråd Marte Mjøs Persen [10:38:06]: De høye prisene på mat, drivstoff og strøm som vi ser, rammer alle i samfunnet vårt – men de rammer dem som har minst, aller hardest. Derfor har mye av regjeringens politikk handlet om at vi skal prioritere hardt det å få ned utgiftene for dem. Det har vi gjort på et bredt grunnlag, både ved å styrke bostøtten og prisjustere alle stønadene. Vi har også innført ungdomsgaranti og mange andre viktige tiltak som skal utjevne de sosiale forskjellene.

Når det gjelder dagpenger, gis det i dag til arbeidsledige som bl.a. fyller vilkår om å være reell arbeidssøker. Det å være reell arbeidssøker betyr bl.a. at arbeidssøkeren er både arbeidsfør og klar til å kunne ta ethvert passende arbeid. I disse harde prioriteringene har vi prioritert andre ytelser enn dette.

Kirsti Bergstø (SV) [10:39:12]: Jeg håper alle erfarer at deres stønader er prisjustert i regjeringens budsjett, men jeg opplevde at statsråden ikke svarte helt på spørsmålet mitt. Vi har hatt høring i arbeids- og sosialkomiteen, og kritikken av kuttet i dagpengene har vært gjennomgående. Det er et kutt som Høyre tidligere har foreslått, men ikke fått flertall for, i forrige storting. Det er et kutt som Arbeiderpartiet og Senterpartiet da beskrev som dypt usosialt og gikk til frontalangrep på. Vi brukte store krefter i budsjettforhandlingene i fjor på å slå tilbake usosiale kutt innført av høyreregjeringen, og så foreslår altså regjeringen selv dette.

Jeg lurer på hva som er grunnlaget for å risikere både tryggheten for og tilliten fra arbeidsfolk. Er det et arbeidsuhell, eller er det en villet politikk?

Statsråd Marte Mjøs Persen [10:40:14]: Det er et uttrykk for harde prioriteringer i et statsbudsjett der det har vært viktig å holde renten lav og hindre fortsatt prisvekst som veldig hardt rammer familier og ellers folk i arbeidslivet vårt. Når det gjelder dagpengene, er det nettopp det å sikre dem som er reelt arbeidssøkende og som nylig har opplevd inntektsbortfall, som er hovedformålet.

I denne debatten er det blitt framstilt som at vi tar dagpenger fra noen, og det gjør vi ikke. Dette blir innfaset over tid, slik at man nå får krav om inntekt på 1,5G de siste tolv månedene før man søker dagpengene, og i tillegg har man lagt inn at det utvides også til sykepenger, pleie- og omsorgspenger og opplæringspenger, for å sikre at de som har fravær fra arbeidslivet på grunn av sykdom for seg selv eller egne barn, likevel får. Dette er innregnet.

Turid Kristensen (H) [10:41:30]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til barne- og familieministeren. Som representanten Lie sa i sitt innlegg, er det mange som nå opplever økte økonomiske utfordringer, og det går dessverre også ut over barna. Idrettslag over hele landet forteller at det nå er altfor mange som ikke har penger til barnas fritidsaktiviteter.

Det å sørge for at alle barn og unge får delta på minst én fritidsaktivitet, var høyt prioritert for Solberg-regjeringen, men på tross av fagre ord fra dagens regjering mangler det gode nok konkrete tiltak for det. Norges idrettsforbund var helt tydelig i sitt innspill til høringen til statsbudsjettet, og de uttaler at på tross av at regjeringen øker tilskuddet for å inkludere barn og unge, er det en betydelig nedgang i tilskuddet på grunn avviklingen av det nasjonale fritidskortet.

Ingen barn skal måtte stå utenfor fellesskapet på grunn av familiens økonomi. Hvordan vil statsråden sørge for at regjeringen nå også gjør fagre ord om til handling og sørger for at alle barn og unge kan inkluderes i gode idretts- og fritidsaktiviteter?

Statsråd Kjersti Toppe [10:42:33]: Når det gjeld avvikling av fritidskortet, meinte vi at det var ei byråkratisk ordning som vi var usikre på om ville nå ut til dei som trong det aller mest. Vi trur vi heller skal bruka heile frivilligheita, og difor har vi auka tilskotsordninga for inkludering av barn og unge med 96 mill. kr i forslag til statsbudsjett. Eg trur vi kan få veldig god aktivitet som er gratis for dei som skal bruka han – gjennom både idrettslag, gratis utstyrssentralar og andre ferie- og aktivitetstilbod som kan verta gratis – og som mange kan nyttiggjera seg av.

Vi har òg nyleg signert fritidserklæringa, der vi slår fast det same målet om at alle skal ha ein gratis fritidsaktivitet kvar dag.

Turid Kristensen (H) [10:43:37]: Det er nettopp dette jeg påpeker. Det nytter ikke å undertegne fritidserklæringen når man samtidig ikke gir frivilligheten og idretten de verktøyene de trenger for å kunne gjennomføre de målene vi faktisk ønsker å oppnå.

Som NIF også sier, og det er jeg helt enig i, er det bra at man har økt tilskuddet, men det er fremdeles en betydelig nedgang. Jeg har litt vanskelig for å forstå hvordan statsråden kan tro at frivilligheten og idretten skal klare å kompensere for denne nedgangen når rapportene sier at de ikke gjør det. I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet uttalte statsråden nettopp at gratis fritidsaktiviteter, utlån osv. er tiltak som kommer barn og unge direkte til gode. De direkte tiltakene mener jeg fremdeles mangler. Og det er spesielt viktig, som også statsråden uttalte, at dette gir barn og unge bedre oppvekstvilkår og kan forebygge utenforskap senere i livet. Hva tenker statsråden om dette?

Statsråd Kjersti Toppe [10:44:44]: Det er jo bekymringa vi har hatt i tida etter koronapandemien – vi såg at mange barn og unge fall ut av organisert aktivitet, og at det er færre som er frivillige etter pandemien. Det uroar jo òg meg. I dyrtida vi er i no, er det òg fleire familiar der barn eventuelt ikkje kan verta delaktige i organisert aktivitet. Eg meiner framleis at fritidskortordninga, som er Høgres svar på dette, ikkje er det rette tiltaket. Det var byråkratisk, og ei undersøking frå NRK viser i alle fall at det mest var barna frå dei familiane som ikkje hadde dårlegast råd, som nyttiggjorde seg av tilbodet. Eg meiner at å satsa på ein stor auke i tilskotsordninga for inkludering av barn og unge kjem frivilligheita og kommunar til nytte, og der kan vi få mange gode tilbod.

Turid Kristensen (H) [10:45:47]: Den store økningen er altså på 96 mill. kr, og den skal ikke bare gå til å delta på aktiviteter, men også til mange andre gode tiltak, som utstyr. Den kompenserer ikke for mer enn 300 mill. kr i kutt.

Det kan godt være at fritidskortordningen burde justeres på. Jeg sier ikke at vi nødvendigvis må ha den eksakt samme ordningen på plass. Det som forundrer meg, er at statsråden står her og sier at ordningen ikke fungerte, men hun forteller samtidig ikke hvordan hun fullgodt skal klare å erstatte den. Jeg mener det er bekymringsfullt når idrettslag og familier over hele landet forteller at barnas fritidsaktiviteter er noe av det som nå ryker i den dyrtiden vi er i.

Jeg vil forsøke en gang til å utfordre statsråden: Hvordan har statsråden tenkt å kompensere for kuttet som tross alt er der – som NIF også påpeker at er et betydelig kutt – for å hjelpe de familiene som nå faktisk trenger den støtten?

Statsråd Kjersti Toppe [10:46:43]: Denne regjeringa har bl.a. prioritert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjonar. Det veit eg òg er eit veldig ønske frå idretten og frivillige organisasjonar, og det gjer at dei kan bruka pengar på nettopp aktivitetar for barn og unge i staden for å betala ein skatt til staten. Det vi har kome med som eit nytt tiltak i tilskotsordninga, for å konkretisera det, er at vi har laga ei ordning for fritidskasse der idrettslag kan søkja om midlar til å kompensera for kontingent som foreldra ikkje kan betala for barnet sitt, sånn at det ikkje skal vera mangel på kontingentbetaling som gjer at barn vert hindra i å delta i aktivitet. Det er ei ny ordning eg har tru på at kan få funksjon inn mot barn og unge no, og som idrettslag kan nyttiggjera seg.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:51:40]: Jeg er glad for å høre at statsråden deler bekymringen og ser at dette er en krise om utvikler seg ganske raskt, og som treffer veldig mange. Vi har nettopp gått gjennom en stor krise i Norge, nemlig koronapandemien. Da møttes Stortinget ofte og hyppig for å vedta krisepakker og ha forhandlinger for å sikre at man rett og slett holdt samfunnet flytende gjennom krisen. Det er stor forskjell på pandemien og den krisen vi nå ser. Under pandemien kunne alle, uansett hvor rik man var, bli rammet av korona, og man kunne få skumle sykdommer og langtidseffekter av det. Den krisen vi har nå, gjør forskjell på folk. Vi vet at hvis du er trygg, hvis du har en buffer, hvis du har det romslig, er det ikke så farlig. Men så har man den store og stadig større delen av befolkningen som ikke har det sånn. Jeg spør igjen:

Ser statsråden det som sannsynlig at man er nødt til å ta noen nye krisegrep, enten i forhandlingene med SV eller i form av nye runder i Stortinget, for å møte denne krisen?

Statsråd Kjersti Toppe [10:52:43]: Ja, vi har vore gjennom ein koronapandemi, men eg vil korrigera representanten Sneve Martinussen litt: Ja, eit virus kan ramma alle, men òg under koronapandemien såg vi at det var eit forstørringsglas på forskjellane i samfunnet, så nokre grupper var faktisk meir sårbare òg i den krisa som pandemien var. Den krisa vi er inne i no, går heilt openbert mest ut over dei som har dårlig råd frå før, og dei som har vanskar med rett og slett å få dagleglivet til å gå rundt. Det er eg veldig klar på. Vi har fremja eit statsbudsjett der vi har tatt det på alvor. Det er eit omfordelande budsjett, og vi har prioritert dei utsette gruppene.

Om vi skal … (presidenten klubber).

Marie Sneve Martinussen (R) [10:53:46]: Jeg kan gjenta det spørsmålet statsråden ikke rakk å svare på, etterpå.

Jeg er helt enig med ministeren i at koronapandemien rammet ulikt økonomisk sett. Det er akkurat det som er litt av alvoret i dagens priskrise, og det står også bl.a. i den SIFO-rapporten som har vært nevnt flere ganger her fra talerstolen. Den gruppen som var permittert under koronapandemien, og som brukte opp mye av bufferkontoen sin, er ekstra utsatt nå. De er en av de gruppene som sliter mest nå. Så er det klart at den økonomiske komponenten i koronakrisen også ga ulikhet.

Det kom en ny rapport fra SSB i dag – det kommer nye ting hele tiden – og folk har sikkert ikke lest den, så jeg kan oppsummere. Det står at det i snitt er 18 000 kr mindre å rutte med for folk i Norge gjennom året. Det står også at barnefamilier har opplevd et større tap når det gjelder penger å rutte med; altså har barnefamilier fått dårligere råd enn andre. Det er fordi barn ikke har en egen lønn og ikke har fått en egen lønnsvekst i år. Så enkelt er det. Senterpartiet skriver i sitt partiprogram at de vil prisjustere barnetrygden.

Når regjeringen nå legger fram et budsjett der man ikke gjør det, ser statsråden at barnetrygden i realiteten blir mindre verdt?

Statsråd Kjersti Toppe [10:54:52]: Eg skal svara på det førre spørsmålet: Eg vil ha eit godt samarbeid med Stortinget, og vi vil alltid vurdera behovet for å koma tilbake til Stortinget dersom vi meiner det er nødvendig.

Når det gjeld barnetrygda og programmet til Senterpartiet, står det der kva Senterpartiet er opptatt av. Når vi i statsbudsjettet ikkje har funne rom til det, har eg nemnt kva vi har gjort av viktige endringar i barnetrygda, som når ut til dei som har aller størst behov. Det tenkjer eg er ei veldig viktig prioritering i den situasjonen vi står i no.

Vi har òg prioritert pengar til å gjera rekningane til barnefamiliane mindre med velferdsytingane knytte til barnehage, SFO og andre område, som kjem barnefamiliar til gode i den tida vi er inne i no.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:55:52]: Jeg la merke til at arbeidsministeren i forbindelse med et annet spørsmål her i dag understreket at noe av det regjeringen gjør i møte med priskrisen, er å sørge for at alle får prisjustert sine ytelser. Det gjelder på hennes felt, men ikke nødvendigvis på barne- og familieministerens felt, for barnetrygden blir ikke prisjustert. Det er litt interessant at Senterpartiet i sitt partiprogram ønsker en prisjustering av barnetrygden, mens Arbeiderpartiet ikke ønsker det. De ønsker å beholde nivået – i kroner og øre – slik det var, som gjør at barnetrygden vil bli mindre verdt over tid. Da blir spørsmålet til statsråden:

Er dette et nederlag som Senterpartiet har lidd i regjeringen, rett og slett fordi man er uenige om hvor barnetrygden skal videre?

Statsråd Kjersti Toppe [10:56:35]: Eg synest at i den tida vi er inne i, og med den alvorlege situasjonen som er der ute, er kva som er eit nederlag for Senterpartiet eller ikkje, ikkje så veldig relevant. Det som eg er opptatt av, er at vi totalt sett må visa kva vi vil, og kva vi får til for barnefamiliar som slit i den tida vi er inne i no. Vi har i dette budsjettet prioritert andre og veldig viktige tiltak for barnefamiliar, som eg veit mange set pris på. Vi har òg gjort endringar i barnetrygda som går til dei einslege forsørgjarane og sosialhjelpsmottakarane, som ikkje har vore på plass før vi kom i regjering. Det meiner eg er veldig viktig fordi dette er dei mest utsette.

Det står i Hurdalsplattforma at vi skal prioritera dei universelle velferdsordningane og kjempa imot barnefattigdom.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:01:30]: Jeg er helt enig med statsråden i at vi ikke kan sammenligne situasjonen nå med situasjonen for bare et år siden, for det har skjedd mye på det ene året, men det er ikke så lenge siden vi hadde f.eks. jordbruksoppgjøret til behandling i Stortinget.

Jeg synes det er interessant at statsråden hele tiden gjentar at jordbruksoppgjøret dempet prisveksten på mat, for det er strengt tatt ikke helt riktig. Når man behandler jordbruksoppgjør, kan man ha to tanker i hodet samtidig, for man kan, som Høyre foreslo, sørge for å dekke landbrukets ekstraordinære kostnader i en vanskelig situasjon, og det opplever jeg at Stortinget er enig i. Det er også det som gjør at vi ikke har så høy prisvekst som vi kunne hatt. Der er vi enige. Men på den annen side: Det vi også gjør når vi behandler jordbruksoppgjøret, er å sette målprisene, og det innvirker veldig direkte på hva folk flest betaler for mat. Der ville Høyre ha en demping av prisveksten. Det ønsket ikke regjeringen, og derfor har regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret bidratt til å øke matprisene. Så jeg spør igjen: Hvilke grep vil statsråden nå gjøre for å dempe prisveksten på mat?

Statsråd Sandra Borch [11:02:35]: Jeg synes det er betenkelig at Høyre ønsker å kvitte seg med målprisen, som er en viktig regulator for nettopp inntektsmulighetene til norske matprodusenter.

Så vil jeg si at nettopp jordbruksoppgjøret, på 10,9 mrd. kr, dekket de økte kostnadene som bøndene har hatt i denne krevende tiden. Hadde vi ikke gjort det, hadde matprodusentene vært nødt til å ta ut mer i pris. Så det å si at regjeringen ikke har levert noe til norsk landbruk, er feil. Jeg vil anbefale representanten Westgaard-Halle å reise ut til næringen nå og høre om de har mer framtidstro i dag kontra da regjeringen Solberg satt med makten for et år siden.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:03:22]: Jeg synes det er interessant at når vi snakker om utfordringene folk flest nå har med matvareprisene, så ønsker statsråden kun å snakke om landbruket. Hun går over til landbruket hele tiden. Jeg synes også det er interessant at hun hevder at Høyre ønsker å kvitte seg med målpris. Det har ikke Høyre foreslått, og det vet også statsråden. Høyre ønsker å dempe prisveksten på mat, og vi foreslo det, men fikk ikke støtte av statsråden til det.

Nå har jeg prøvd flere ganger å få svar på hvilke grep statsråden har tenkt å ta framover, og det får jeg åpenbart ikke, så jeg har et annet spørsmål: Statsråden har vært tydelig på at det er dagligvarekjedene som er grunnen til at vi har høyere priser. Det har hun uttalt i Debatten på NRK og uttalt til Dagens Næringsliv. Dagligvarehandelen sier på sin side at det er økte kostnader i flere ledd som er årsaken til prisøkningene. Med det og den debatten som bakgrunn virker det litt som om landbruksministeren har innsikt i fordelingen av marginer i norsk matvareindustri som ikke vi har. Mitt spørsmål er derfor: Vil statsråden dele denne innsikten med oss i Stortinget?

Statsråd Sandra Borch [11:04:24]: Først: La meg bare slå fast en gang for alle at regjeringen er opptatt av konkurranse i dagligvarekjedene. Det er et viktig premiss også for regjeringen.

Så har regjeringen vært tydelig på, både til leverandørene og til dagligvarekjedene, at i den situasjonen vi er i nå, må man ikke utnytte den til å øke prisene mer enn strengt tatt nødvendig. Når vi ser tall fra forskere i NIBIO vise at prisøkningen til dagligvarekjedene er over 20 pst., mens den er mindre til både leverandører og matprodusenter, så er det jo noe som skurrer. Derfor har regjeringen nå satt i gang en rekke tiltak for å ha mer åpenhet rundt prisdannelse i dagligvarekjedene. Det er det næringsministeren som nå har ansvaret for. Jeg tror det er en viktig debatt å ta, også nettopp for å få den åpenheten som denne regjeringen er opptatt av, så vi får vite hvem som får hva av det produktet som selges i butikk.

Silje Hjemdal (FrP) [11:09:27]: Dessverre kan jeg ikke si at jeg er helt fornøyd med svaret, for jeg føler at vi ikke engang får noe perspektiv på når vi kan forvente å få en sak til Stortinget. Det kommer jo også til å ta tid her. Nå har jeg sett at Bufdir har fått én av utredningene på sine sider, men heller ikke her står det noe om hvordan man har tenkt å følge opp dette. Jeg prøver meg på en litt annen tilnærming, og det er at i Hurdalplattformen står det følgende:

«Regjeringa vil … Sørgje for at likestilt foreldreskap blir understøtta i ny barnelov, og vurdere å gjere delt bustad til barnelovas hovudregel.»

Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette er prioritert av regjeringen. Jeg har registrert at statssekretæren for likestilling har uttalt seg, men kan statsråden redegjøre for hva som er status for disse to konkrete lovnadene?

Statsråd Kjersti Toppe [11:10:25]: Eg har det same svaret som til det førre spørsmålet. Det vert òg ei viktig sak i arbeidet med ei ny barnelov. Når det gjeld delt bustad som hovudregel, har òg barnelovutvalet tilrådd noko anna, og det kan òg vera grunn for meir utgreiing på dette området. Det som står i Hurdalsplattforma, står fast, men det vil ikkje koma ei eiga sak til Stortinget om dette. Det vil vera del av den store, nye barnelova som vi jobbar med, og som vi skal fremja for Stortinget i ei heilskapleg sak.

Silje Hjemdal (FrP) [11:11:18]: Da lurer jeg på hva statsråden tenker om hvilke perspektiver man har på denne saken. Jeg understrekte sist at saken selvfølgelig skal ut på høring igjen, og det skal til Stortinget. Mange er utålmodige, og statsråden, som tidligere representant, har vært med på å trykke på dette arbeidet tidligere. Jeg er litt utålmodig, og føler at vi fremdeles ikke får noe svar på når vi kan forvente et forslag til ny barnelov til Stortinget. Kan statsråden skissere noe nærmere tidspunkt enn det vi har fått i svarene til nå?

Statsråd Kjersti Toppe [11:12:00]: Eg kjenner meg veldig godt igjen i spørsmålsstillaren. Eg forstår spørsmålet, men eg ønskjer ikkje å vera meir konkret. Kva tid det kjem til Stortinget, vil Stortinget få melding om når den tid kjem. Men eg kan forsikra representanten Hjemdal om at dette ikkje er noko vi tar lett på. Dette jobbar departementet med kvar einaste dag, det er ei veldig viktig sak, og det er eit stort sakskompleks. Så det er ikkje slik at vi skyv dette arbeidet vekk – dette er ei prioritert oppgåve. Vi skal leggja fram den lova med ein gong det lèt seg gjera, men grunna kompleksiteten i ho – ein del nye utgreiingar må gjerast på ein del område – så tar det litt lengre tid enn kva eg òg skulle ønskja.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:17:23]: Jeg takker for svaret. Jeg opplever likevel ikke at det å prioritere barnetrygd er noe Senterpartiet eller Arbeiderpartiet kommer til å gjøre, og summen av satsingene som nevnes, er ikke i nærheten av hva det å øke barnetrygden ville betydd. Vi brukte kanskje 3–4 mrd. kr på å øke barnetrygden i forrige periode. Fritidskortet, som er et annet tiltak, som ville vært for dem mellom 6 og 18 år, der alle barn ville fått 2 000 kr hver, ville, når ordningen var fullt utrullet, kanskje kostet 1,5–2 mrd. kr totalt, som er tatt fra disse ungdommene. Det hadde vært så viktig i denne tida, når vi vet at det er flere som melder fra om at det er mange barn som faller fra på grunn av økte kostnader.

Jeg er veldig klar over og har respekt for at en må prioritere, men en har altså prioritert å skjerme byråkratiet, der en reform med å kutte litt og litt hadde gitt 2 mrd. kr, og en vil bruke flere hundre millioner på å løse opp fylker som fylkene nå ikke vil løse opp engang. Så når en skal prioritere, hvorfor velger regjeringa å nedprioritere familiene i budsjettet? Det er det som er faktum når vi ser på kroner og øre. Vil det være et mønster som gjentar seg i resten av perioden?

Statsråd Kjersti Toppe [11:18:29]: Eg vil ta avstand frå utsegna om at vi ikkje prioriterer barn og unge. Då får ein sjå på heilskapen i budsjettet og alt det vi gjer for barnefamiliar, barn og unge, knytt til SFO, barnehage og tilskotsordning, og vi må ikkje gløyma den overordna politikken med omsyn til skattar og avgifter, bustøtte, straumstøtte – og ikkje minst at renta er låg. Det er kanskje det aller viktigaste, òg for barnefamiliar.

Så er det litt vanskeleg å diskutera korleis vi prioriterer, når ikkje Kristeleg Folkeparti har lagt fram sitt alternative budsjett. Men eg registrerer at det som står i Kristeleg Folkeparti sitt program om å auka barnetrygda til 2 000 kr for dei under seks år og 1 500 kr for dei over seks år, ville kosta ca. 5,4 mrd. kr., i tillegg til det som ein lover på bistand osv. Det vert vanskeleg for meg å verta kritisert for vår prioritering når Kristeleg Folkeparti enno ikkje har lagt ut korta sine, men ei slik auking av barnetrygd … (presidenten klubbar), skal òg finansierast.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:19:30]: Du får svar innen kort tid.