Presidenten
[11:19:39 ]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 2, fra
representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren, vil bli besvart
av landbruks- og matministeren på vegne av utviklingsministeren,
som er bortreist.
Spørsmål 5, fra
representanten Bård Hoksrud til samferdselsministeren, vil bli tatt
opp av representanten Thorleif Fluer Vikre.
Spørsmål 6, fra
representanten Morten Stordalen til samferdselsministeren, er trukket
tilbake.
Spørsmål 8, fra
representanten Bengt Rune Strifeldt til landbruks- og matministeren,
er etter anmodning fra landbruks- og matministeren flyttet og vil
bli besvart etter spørsmål 2, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål
1
Helge André Njåstad (FrP) [11:19:58 ] : Spørsmålet mitt er:
«Regjeringen har
i sine budsjettforslag gjort det til en tradisjon å kutte investeringer
som vil sette oss som nasjon i stand til å utvikle oss innenfor
det marine og maritime. I vår var det Ocean Space Centre regjeringen kuttet,
deretter reagerte regjeringspartiene sine lokalpolitikere, og regjeringen
snudde heldigvis. Nå er det havforskningen i Bergen som opplever
regjeringen sitt kutt. Også her reagerer lokalpolitikere fra alle
parti, også på regjeringen sin side.
Vil regjeringen
snu også her?»
Statsråd Bjørnar Skjæran [11:20:30 ] : Når de økonomiske rammene
blir strammere framover, krever det at vi prioriterer strengt hvilke
statlige investeringer vi setter i gang. Regjeringen varslet derfor
i vår at vi skulle gå gjennom alle større byggeprosjekter i statlig
sivil sektor. Målet for denne gjennomgangen var å redusere kostnadene
til slike prosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere
press i norsk økonomi. På bakgrunn av denne gjennomgangen foreslår
regjeringen at prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet
og Fiskeridirektoratet i Bergen avsluttes.
Når det gjelder
representanten Njåstads henvisning til Ocean Space Center, eller
Norsk havteknologisenter som det nå heter, tror jeg det er rett
å nyansere det noe. Det er dessverre ikke korrekt framstilt. Når
regjeringen tok flere runder og det viste seg at det var mulig å
få kontroll på de økte kostnadene, var det også viktig for regjeringen
å gjennomføre. Det betyr derimot ikke at det ikke var riktig å ta
en fot i bakken.
Havforskningsinstituttet
og Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i forvaltning og utvikling
av sjømatnæringene og skal ha det også i framtiden. Fiskeridirektoratet
har tilfredsstillende lokaler i dag. Videre utvikling av det gode
samarbeidet mellom de to etatene bør kunne ivaretas på andre måter
enn ved samlokalisering.
Jeg har besøkt
begge disse to institusjonene, og når det gjelder Havforskningsinstituttet,
er vi godt kjent med de utfordringene instituttet opplever knyttet
til deler av bygningsmassen. Regjeringen foreslår derfor at det
settes i gang en konseptvalgutredning for å vurdere hvordan instituttets
bygningsmessige behov kan ivaretas. Nye lokaliteter inngår i utredningen.
I budsjettforslaget er det satt av 20 mill. kr til utredningen.
Representanten
Njåstad spør om regjeringen vil snu i denne saken. Mitt svar er
at regjeringen selvsagt står bak de forslagene vi har fremmet til
Stortinget.
Helge André Njåstad (FrP) [11:22:30 ] : Statsråden seier at
han ikkje vil snu. Det betyr at han ikkje lyttar til lokalpolitikarar,
heller ikkje til sine eigne, som i Dagbladet har bedt han om å snu,
bedt han om å fullføra dei planane som ligg for Dokken, der både
Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet vil bli samlokalisert
og skapa det kanskje tyngste forskings- og forvaltingsmiljøet innanfor
havnæringane i verda.
Eg synest det
er litt rart at ein seier at ein skal spara pengar på desse felta,
for dette er viktig for å utvikla næringa. For å skapa framtidige
inntekter til nasjonen vår, framtidige inntekter innanfor både oppdrett
og maritim sektor, er det viktig med Ocean Space Centre for å utvikla
fartøy ved å testa ting i tank, og det er viktig at me forskar på
kva som er i havet. Så det er ikkje snakk om å bruka pengar, det
er snakk om å investera pengar for framtidig verdiskaping.
Ser verkeleg regjeringa
heilt annleis enn meg på desse spørsmåla – at dette er kloke investeringar
som me burde ha gjort?
Statsråd Bjørnar Skjæran [11:23:32 ] : Havforskningsinstituttet
leverer godt på samfunnsoppdraget sitt i dag og vil gjøre det også
i framtiden. Vi er godt kjent med de utfordringene som er med deler
av bygningsmassen. Derfor ønsker vi nå å sette i gang et prosjekt
for å se hvordan vi kan tilfredsstille de behovene som Havforskningsinstituttet
har i framtiden, innenfor rammen av at vi foreslår å avslutte samlokaliseringsprosjektet.
Så må jeg minne
om at situasjonen i norsk økonomi er sånn at vi må levere et stramt
budsjett. Vi må derfor vurdere nøye hva slags statlige investeringer
vi setter i gang. At Fremskrittspartiet har flyttet tilbake til
verdens rikeste land etter at de gikk ut av regjering, og har penger til
alle gode formål i sine budsjetter, er jo ikke noe nytt, men jeg
tør minne om at i de syv årene Fremskrittspartiet satt i regjering,
klarte de altså ikke å finne midler til verken forprosjekt eller
til å igangsette det prosjektet som representanten Njåstad er så
opptatt av at vi ikke får satt i gang nå.
Helge André Njåstad (FrP) [11:24:37 ] : Det er typisk når regjeringa
er på defensiven, at dei brukar taletida si på å angripa Framstegspartiet,
framfor å forsvara si eiga manglande satsing. Framstegspartiet har
sete i regjering, og partiet har òg danna fleirtal med ei regjering som
har sett i gang både KVU og landa prosjektet på Dokken og skapt
entusiasme i havbyen Bergen for den samlokaliseringa. Det er denne
regjeringa som set ein strek over det prosjektet, noko som skapar
stor frustrasjon.
Eg veit ikkje
om statsråden har lese Dagbladet, men det er eit samstemt miljø
i Bergen – både NHO, LO, byrådsleiaren frå hans eige parti og fylkesordføraren
frå Senterpartiet, som han samarbeider med – som skriv i eit innlegg
og er veldig tydeleg på at havbyen Bergen treng ei regjering som
heiar på havbyen Bergen, og ikkje set ein strek over prosjektet.
Då kan me altså
slå fast at Trøndelag Arbeidarparti har større innverknad på regjeringa
enn Vestlandet Arbeidarparti – eller er det framleis mogleg at regjeringa vil
snu og lytta til dei gode regional- og lokalpolitikaranes innspel
i denne saka?
Statsråd Bjørnar Skjæran [11:25:39 ] : Havbyen Bergen er viktig
for landet og viktig for regjeringen, og når vi ønsker å sette i
gang et utredningsarbeid for å se hvordan vi kan imøtekomme de behovene
som Havforskningsinstituttet har knyttet til lokaler de disponerer
i dag, er det fordi vi mener at dette er viktig.
Så er det helt
legitimt at lokale og regionale politikere i et hvilket som helst
område i Norge slåss og argumenterer for prosjekter som de mener
er viktige. Det ser vi over hele landet.
Innenfor rammen
av et stramt budsjett, som vi må ha for å unngå en pris- og rentespiral
som vil ramme folk med vanlige inntekter og bedrifter hardt, har
vi funnet rom for å sette i gang et utredningsprosjekt for å se
hvordan vi kan ivareta de behovene som Havforskningsinstituttet
har.
Bergen skal fortsatt
være havbyen, og Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet
vil være sentrale aktører i Bergen også innenfor rammen av det statsbudsjettet
som regjeringen har lagt fram.
Spørsmål
2
Presidenten
[11:26:41 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Ingjerd
Schou til utviklingsministeren, vil bli besvart av landbruks- og
matministeren på vegne av utviklingsministeren, som er bortreist.
Ingjerd Schou (H) [11:26:57 ] : «I regjeringens budsjettforslag
for neste år kan vi lese at FNs utviklingsprogram UNDP utgjør «ryggraden
i FNs virksomhet på landnivå». Jeg deler denne beskrivelsen, spesielt
i en tid som denne, hvor mange land står foran akutte kriser. Det
er derfor bemerkelsesverdig at regjeringen i sitt budsjettforslag
for neste år ønsker å redusere bevilgningen til kjernestøtten til
både UNDP og UNICEF med 50 mill. kr.
Hvordan begrunner
statsråden kuttene, og hvilke reaksjoner har kommet fra FN-organisasjonene?»
Statsråd Sandra Borch [11:27:40 ] : Som utviklingsministeren
tidligere har påpekt i denne salen, er verden i rask endring. Den
ser allerede svært annerledes ut enn da regjeringen Solberg fratrådte
for vel et år siden.
Regjeringen har
lagt fram et historisk høyt utviklingsbudsjett. Samtidig ser vi
ser at bistanden er under press i en rekke giverland. I en verden
der krisene blir stadig flere og mer komplekse og ressursene knappere,
må vi jobbe smartere. Vi må prioritere, og vi må sette inn ressursene
der vi mener behovet er størst.
Sult har vært
på frammarsj i verden kontinuerlig siden 2014. Situasjonen er forverret
dramatisk det siste året. Regjeringen styrket støtten til mat i
bistanden i fjor og har foreslått mer enn 1,6 mrd. kr til matsikkerhet,
fisk og landbruk neste år.
Utviklingsministeren
befinner seg nå på COP27 i Egypt. På COP26 i Glasgow i fjor annonserte
regjeringen en dobling av klimafinansieringen fra 2020 til 2026.
Dette koster penger.
Kvinners og jenters
rettigheter står i fare verden over. Denne regjeringen velger derfor
å prioritere likestilling samt seksuell og reproduktiv helse og
rettigheter.
Russlands angrepskrig
har skapt enorme behov i Ukraina, som vi må bidra til å dekke. Vi
må støtte flyktninger, fordrevne og ikke minst vertssamfunn.
Regjeringen er
opptatt av å være en forutsigbar partner i utviklingssamarbeidet.
Det er krevende slik verden nå ser ut. Jeg er derfor glad for at
regjeringen i sitt budsjettforslag for 2023 har funnet plass til
å videreføre kjernestøtten til både UNDP og UNICEF på samme nivå som
i Stortingets vedtak for revidert nasjonalbudsjett i 2022. De to
organisasjonene er med andre ord ikke gjenstand for kutt i kjernestøtten
sett i forhold til det de mottar i inneværende år.
Dette er en solid
støtte til organisasjonenes innsats globalt og bidrar til at de
kan levere viktige resultater i verdens fattigste land. I tillegg
utbetaler Norge støtte til UNDP og UNICEF over flere andre poster
og tematiske fond. Norge har tett og jevnlig kontakt med både UNDP og
UNICEF. Diskusjoner om nivå på støtte inngår i den dialogen.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Ingjerd Schou (H) [11:30:11 ] : Takk for svaret. Kjernestøtte
er på mange måter mer effektivt enn øremerkede utviklingshjelpstiltak.
Den gjør det mulig for de organisasjonene som utfører selve hjelpen,
å agere raskt og med bakgrunn i den lokalkunnskapen de har. Dette
er andre året på rad hvor regjeringen ønsker å redusere kjernestøtten.
Deler statsråden min vurdering av verdien av kjernestøtte som effektiv
og fleksibel utviklingshjelp?
Statsråd Sandra Borch [11:30:47 ] : Det er ingen tvil om at
dette budsjettet og den situasjonen verden står i nå, har gjort
at vi er nødt til å prioritere også innenfor de ulike områdene.
Men jeg er glad for at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2023
har funnet plass til kjernestøtte for UNDP og UNICEF på samme nivå
som Stortingets vedtak for revidert nasjonalbudsjett var. Jeg vil påpeke
at de to organisasjonene med andre ord ikke er gjenstand for kutt
i kjernestøtten sett i forhold til det de mottar for inneværende
år.
Ingjerd Schou (H) [11:31:25 ] : Flere land har langsiktige
avtaler om kjernestøtte med FN-organisasjoner, deriblant Sverige
og Danmark. Norge har hatt det tidligere med UNDP for perioden 2018–2021.
Hvilke vurderinger har statsråden gjort seg som gjør at lignende
avtaler ikke lenger er aktuelle?
Statsråd Sandra Borch [11:31:49 ] : Det er igjen viktig å påpeke
at denne regjeringen også støtter kjernestøtte. Norge skal fortsatt
være en betydelig aktør på utdanningsfeltet. Men det er riktig at
vi fortsatt har prioriteringer for å finansiere andre insentiver,
og på utdanningsfeltet har vi nå rettet fokuset mer mot innsatsen for
utdanning i kriser og konflikt, jenters utdanning og seksualitetsundervisning.
Klimautdanning er også viktig, samt yrkesutdanning og skolemat.
Regjeringen er opptatt av å følge med i tiden og rette midlene til
tiltak som er viktige i den situasjonen Norge og verden står oppe
i nå.
Presidenten
[11:32:34 ]: Vi går da til spørsmål 8, som er fra representanten
Bengt Rune Strifeldt og også skal besvares av landbruks- og matministeren.
Spørsmål
8
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:32:45 ] : «I forslaget til statsbudsjett
for 2023 foreslås det en tilskuddsordning for opprydding og sanering
av pelserier og fôrkjøkken, samt en erstatningsordning for spesialisert
utstyr og spesialiserte maskiner. Rammen er på 30 mill. kr, men uten
at det er gjennomført en verdivurdering.
Hvordan har statsråden
kommet frem til rammen, og hvorfor er det ikke etablert en erstatningsordning
basert på en vurdering og verdsetting av maskiner og utstyr som
nå er verdiløse som følge av forbudet mot pelsdyrhold?»
Statsråd Sandra Borch [11:33:22 ] : Fôrkjøkken og pelserier
er de eneste vare- og tjenesteleverandørene til pelsdyroppdrettere
som får økonomisk kompensasjon i forbindelse med forbudet mot hold
av pelsdyr som trer i kraft 1. februar 2025, og som representantens
parti var med på å innføre.
Det er ikke lovfestet
noe eget grunnlag som gir slike vare- og tjenesteleverandører krav
på kompensasjon. Dette tilsier i utgangspunktet at staten bør vise
måtehold når det gjelder størrelsen på økonomisk kompensasjon som
gis med grunnlag i politiske vurderinger.
Etter det jeg
er kjent med, er det i alt syv fôrkjøkken og pelserier som er organisert
som egne foretak, og som skal kompenseres som følge av anmodningsvedtak
fra Stortinget. De aktuelle virksomhetene er i hovedsak eid av pelsdyroppdrettere
som allerede blir kompensert for forbudet mot hold av pelsdyr.
Ved beregning
av tilbud om erstatning til pelsdyroppdretterne basert på bruksverdi
blir det også gitt et tillegg i erstatningen for medeierskap i pelsingsanlegg.
Erstatningen som gis direkte til pelsdyroppdretterne, gir dermed
delvis dekning av kapital bundet i pelsingsanleggene.
Fôranleggene har
hatt ingen eller lav lønnsomhet de siste årene før forbudet mot
hold av pelsdyr ble varslet. Disse anleggene har trolig hatt en
viktig funksjon i å skaffe sine eiere, pelsdyroppdretterne, fôr
til en rimelig pris. Lavere fôrkostnader bidrar til høyere erstatning
basert på bruksverdi til pelsdyroppdretterne. Disse forholdene tilsier
også måtehold når det gjelder størrelsen på den økonomiske kompensasjonen.
Rammen som er
lagt til grunn for økonomisk kompensasjon til fôrkjøkken og pelserier,
er derfor fastsatt skjønnsmessig. Ved fastsettelse av den økonomiske rammen
er det sett hen til bokførte verdier for maskiner og annet driftsløsøre
i de aktuelle virksomhetene.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:35:29 ] : Den 25. september
var finanspolitisk talsperson for Senterpartiet, Geir Pollestad,
ute og jublet over at bøndene nå endelig får erstatning. Han var
tydelig på at bøndene har ventet altfor lenge. Den 4. oktober sto
det på Landbruksdirektoratets nettside at kompensasjonen til pelsdyroppdretterne
er klar. Fem uker etter at vi kunne lese at arbeidet med å gi tilbud
nå er sluttført, har Landbruksdirektoratet i stillhet fjernet den
formuleringen fra direktoratets nettside, og kun fem bønder har
fått tilbud om erstatning.
Vi kunne lese
i Nationen i går at arbeidet med taksering av norske pelsdyrgårder
har stanset helt opp. Har statsråden, eller departementet, vært
involvert i avgjørelsen om å stanse all taksering og alt arbeid?
Statsråd Sandra Borch [11:36:24 ] : Jeg skulle ønske vi ikke
var i den situasjonen vi er i nå. Jeg skulle ønske at denne saken
ikke var på mitt bord, at vi nå behandler erstatning for et næringsforbud
som Fremskrittspartiet har vært med på å fremme. Det har vært en
uholdbar situasjon for dem som står oppi det – ikke minst har det tatt
ufattelig mye ressurser.
Landbruksdirektoratet
har informert departementet om at de har stanset taksering av pelsdyranlegg
i regi av Norsk Landbrukstakst, og direktoratet opplyser at takstene
ikke er egnet som grunnlag for utmåling av erstatning etter nedskrevet
gjenskaffelsesverdi, bl.a. fordi det ikke vil gi en individuell
utmåling som lov om forbud mot hold av pelsdyr forutsetter.
Jeg kan forsikre
representanten om at denne saken har høy prioritet hos meg, men
vi er nødt til å sikre at pelsdyroppdretterne får individuell behandling.
Nettopp derfor har også Landbruksdirektoratet stoppet taksering.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:37:31 ] : Det må være ubehagelig
for Senterpartiet å stå ansvarlig for denne forsinkelsen og ikke
ha styring på underliggende direktorat.
Landbruksdirektoratet
har etter eget sigende valgt ut det mest kompetente takseringsfirmaet,
nemlig Norsk Landbrukstakst. Det er som kjent kun sendt ut tilbud
til fem bønder, etter taksering av et annet selskap. Når direktoratets
kommunikasjonsdirektør i går kveld uttaler til Nationen at takseringen
har stoppet opp fordi direktoratet har oppdaget mangler ved grunnlagsmaterialet
for takseringen, må det være tillatt å spørre om det er direktoratets
egne føringer det er noe galt med, eller om Norsk Landbrukstakst
har gjort feil. Og gjelder det kun takstgrunnlaget fra NLT? Hvilke
mangler ved grunnlagsmaterialet er så alvorlige at alle disse takstene må
stanses etter at direktoratet har gjennomført en omfattende og langvarig
anbudsrunde for å finne det mest kvalifiserte takstfirmaet?
Statsråd Sandra Borch [11:38:35 ] : Jeg kan være enig med representanten
i at dette er en svært krevende sak. Nå har direktoratet opplyst
at de er i dialog med Norsk Landbrukstakst om avtaleforholdet. Direktoratet
opplyser videre at de vil foreta en forskuddsutbetaling basert på
bruksverdi av anleggene, slik at forsinkelsen i takseringsarbeidet
ikke skal få større konsekvenser for den enkelte oppdretter enn
det som strengt tatt er nødvendig.
Jeg er opptatt
av at erstatningsoppgjøret skal bli korrekt. Landbruksdirektoratets
arbeid for å sikre dette vil føre til noen forsinkelser i oppgjøret,
men jeg er glad for at direktoratet vil iverksette forskuddsutbetaling
av erstatninger.
Jeg vil igjen
presisere at jeg er svært opptatt av denne saken, og jeg er opptatt
av at erstatningsoppgjøret skal bli korrekt. Jeg skulle ønske vi
var ferdig med denne saken, og jeg skulle ønske at vi kunne lagt
den bak oss. Men jeg vil også minne om at det er Fremskrittspartiet
som har startet hele dette ballet med å forby en næring i Norge.
Presidenten
[11:39:42 ]: Vi går tilbake til spørsmål 3.
Spørsmål
3
Frank Edvard Sve (FrP) [11:39:54 ] : «Regjeringa har lagt fram
framlegget sitt til statsbudsjett, der rammene til fylkeskommunane
ikkje akkurat har auka i takt med kostnadane. Samferdselssektoren
er betydeleg i fylka, der både buss, båt, ferjer og alle funksjonskontraktane for
drifta av fylkesvegane blir ramma av skyhøge drivstoffprisar og
kraftig prisvekst generelt.
Kan statsråden
forklare korleis fylkeskommunane skal klare å oppretthalde dagens
drift innan transport og samferdsel i 2023?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:40:26 ] : Det er selvfølgelig
svært gledelig at mange har kommet i arbeid, og at det går godt
med mange bedrifter etter pandemien. Situasjonen i norsk økonomi
skaper også utfordringer. Prisene stiger som kjent raskt, og rentene
øker. Den økonomiske situasjonen påvirker husholdninger, næringsliv
og det offentlige Norge, og i så måte er heller ikke kommunesektoren
på noe som helst vis noe unntak.
Regjeringen foreslår
i budsjettet for 2023 en vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene
på 0,9 mrd. kr. Fylkeskommunene er på vanlig vis kompensert for
den anslåtte kostnads- og prisveksten i 2023, slik at veksten på
0,9 mrd. kr kommer på toppen av dette. I tråd med etablert praksis
regnes da veksten fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen foreslår også om lag 800 mill. kr som er øremerket til
tilskudd til fylkesvei, over budsjettet til Statens vegvesen. Dette
viser at vi fortsatt prioriterer fylkeskommunene, men også de vil
merke at det er et stramt budsjett. Jeg vil også understreke at
fylkesveiene, fylkesferjene og kollektivtransporten er et fylkeskommunalt
ansvar, og jeg mener at fylkeskommunene samlet sett er godt rustet
til å håndtere utfordringene med økte priser og til å fortsette
å levere gode tjenester til innbyggerne.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:42:05 ] : Eg kan ikkje sjå at eg
fekk svar på spørsmålet, så eg må berre stille spørsmålet igjen:
Regjeringa har
lagt fram framlegget sitt til statsbudsjett, der rammene til fylkeskommunane
ikkje akkurat har auka i takt med kostnadane. Samferdselssektoren
er betydeleg i fylka, der både buss, båt, ferjer og alle funksjonskontraktane
for drifta av fylkesvegane vert ramma av skyhøge drivstoffprisar
og kraftig prisvekst generelt.
Spørsmålet var:
Kan statsråden forklare korleis fylkeskommunane kan klare å oppretthalde
dagens drift innan transport og samferdsel i 2023? Spørsmålet var korleis
statsråden kan vise til at fylkeskommunane skal klare å oppretthalde
dagens drift, når dei no i Møre og Romsdal ligg an til 280 mill. kr
i minus på samferdsel. Korleis skal ein klare å oppretthalde drifta?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:43:03 ] : Som jeg sa i mitt svar,
budsjetterer vi med en styrking av fylkeskommunenes økonomi på 0,9 mrd. kr.
Før det beløpet oppstår, er det kompensert for lønns- og prisvekst
på vanlig måte i fylkeskommunenes og kommunenes budsjetter. Gitt
prisveksten, som er større på noen områder, særlig på bygg- og anleggssiden,
vil det selvfølgelig prege handlingsrommet til fylkeskommunene,
på samme måte som det preger handlingsrommet til kommunene og til
staten. Slik er det når prisveksten er som den er. Derfor er det
aller viktigste vi kan gjøre, å bidra til å dempe presset på priser
i økonomien.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:43:46 ] : Ja, eg lurer verkeleg
på korleis regjeringa har bidrege til å dempe presset i økonomien
og på prisane, når drivstoffprisane har gått til himmels. Og det
er drivstoffprisane som fører til at kostnadane til drifta av ferje,
buss, kollektiv og hurtigbåt går til himmels, som bl.a. i Møre og
Romsdal, der det fører til 280 mill. kr i minus, som dei må kutte.
Då er spørsmålet, for tredje gong: Korleis skal fylkeskommunane
klare å oppretthalde drifta av ferje, buss og kollektiv? I Møre
og Romsdal må ein altså kutte 280 mill. kr på grunn av at regjeringa
ikkje har gjort noko med drivstoffkostnadane som har gått til himmels,
og som har ført med seg den prisauken. Er det ferjer som skal kuttast?
Er det buss? Skal ein slutte å brøyte, skal ein slutte å strø? Korleis
skal fylkeskommunen klare å oppretthalde drifta si? Det er spørsmålet,
no for tredje gong.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:44:45 ] : Jeg tror ingen fylkeskommuner
ville satt pris på at statsråden her forsøkte å kortslutte hva slags
politiske prioriteringer de skal gjennomføre. Det er opp til fylkeskommunene
selv å gjøre sine prioriteringer. Og ja, de kommer til å møte en
tøff hverdag, som vi alle nå gjør, og må gjøre tøffe prioriteringsvalg.
Men hvis jeg nå skulle stå her og si at man skulle gjøre det ene
og det andre kuttet for å løse sine driftsutfordringer, ville det
for det første være prinsipielt feil, og jeg har selvfølgelig heller
ikke kompetanse til å gjøre det.
Spørsmål
4
Morten Wold (FrP) [11:45:31 ] : «Statsråden gjorde i spørretimen
26. oktober et forsøk på å svare på mine spørsmål knyttet til Ringeriksbanen.
Det ble en del medieoppmerksomhet av det. Nå har avisen Hallingdølen fulgt
opp saken og funnet ut at statsråden er gitt anbefalinger av Nye
Veier i brev som departementet har unntatt offentlighet, som er
stikk motsatte anbefalinger av de han selv tok til orde for i nevnte
spørretime.
Har statsråden
fått anbefalinger fra Nye Veier om å bygge Ringeriksbanen og E16
hver for seg og ikke som et fellesprosjekt?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:16 ] : Jeg har ved flere anledninger
redegjort for Stortinget for hvordan regjeringens prioritering innenfor
samferdselssektoren preges av at vi lever i en tid med krig, energikrise
og stor usikkerhet. De stramme økonomiske rammene betyr at regjeringen
har måttet utsette eller stanse flere store, viktige samferdselsprosjekter.
Regjeringens beslutning
om å avvikle planlegging av fellesprosjektet vekker selvfølgelig
også skuffelse hos mange, og det har jeg forståelse for. Samtidig
er det ikke realistisk å se for seg at bane og vei bygges ut samtidig slik
situasjonen er nå, og slik vi for så vidt tror den vil være også
på sikt. Kostnadene ved samtidig utbygging er svært store og vil
gjøre det tilnærmet umulig å finne handlingsrom til andre viktige
samferdselsprosjekter.
Etter at Nye Veier
fikk ansvaret for E16, har de jobbet med å finne løsninger for infrastrukturen
som reduserer kostnadene, og dette har selskapet gjort innenfor rammene
av at bane og vei skal bygges sammen og samtidig. Optimaliseringsarbeidet
har vist at det er mulig å redusere kostnadene både for veien og
for jernbanen. Veidelen har potensielt god samfunnsøkonomisk lønnsomhet
dersom den løsrives fra føringene som jernbanen gir, men jernbanedelen
er fremdeles samfunnsøkonomisk ulønnsom.
Når den økonomiske
situasjonen tvinger oss til å tenke nytt om hvordan vi møter transportutfordringene,
har jeg vært opptatt av å vurdere hvilke alternativer vi har innenfor
planarbeid som er gjort. En vurdering har vært om det lar seg gjøre
å bygge bane og vei hver for seg. Nye Veier er tydelig på at det
ikke er en løsning de anbefaler innenfor planrammen av fellesprosjektet.
Denne regjeringen
vil legge fram en ny nasjonal transportplan et år tidligere enn
vanlig, dette fordi det ikke er realistisk å øke samferdselsbudsjettet
med flere milliarder kroner årlig slik den økonomiske situasjonen er
nå. Forslaget om å stanse videre planlegging av Ringeriksbanen og
E16 som fellesprosjekt er derfor ikke en beslutning som er tatt
på tvers av de faglige anbefalingene. Tvert imot: Når fellesprosjektet
ikke lar seg gjennomføre, må vi lete etter andre løsninger som er
realistiske innenfor de økonomiske utsiktene vi ser framover. Nå
tar vi et skritt tilbake slik at fagmiljøene får en mulighet til
å utvikle bane- og veiløsningene hver for seg, slik at vi kan møte
transportbehovet på en mer kostnadseffektiv måte.
Morten Wold (FrP) [11:48:59 ] : Jeg legger merke til at statsråden
da ikke har fått noen anbefaling fra Nye Veier om å bygge Ringeriksbanen
og E16 hver for seg, slik han svarer her nå. Jeg skal holde meg
for god til å si at statsråden ikke snakker sant, men det er forskjell
på å lyve og ikke å fortelle hele sannheten. Jeg føler at departementet
og statsråden ikke gir Stortinget riktig informasjon.
Jeg må spørre
statsråden: Hvis man skal splitte dette prosjektet, noe som selv
direktøren i Bane NOR går imot, tror statsråden virkelig at dette
noen gang vil kunne bli billigere – om veien og banen skal bygges
hver for seg? Eller ligger hunden begravet akkurat der hvor skrinleggingen
kommer, fordi statsråden ønsker intercity til Østfold fremfor å
realisere Ringeriksbanen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:50:01 ] : Jeg har ganske grundig
forklart at den utfordringen vi står i nå, ikke er noe annet enn
at vi ikke ser grunnlag for å finansiere det store prosjektet. Det
er et enormt prosjekt, i størrelsesordenen 37 mrd. kr, og det er
ikke noe rom nå i den nærmeste framtid for å øke samferdselsbudsjettet
på en slik måte at vi finner økonomisk handlingsrom til prosjektet
– i tillegg til at det selvfølgelig også vil være viktig hvordan
det vil påvirke andre prosjekter. Men vi har ikke sagt at vi skal
skrinlegge Ringeriksbanen. Vi har sagt at det skal tilbake i Bane
NORs portefølje. Det betyr at de må se på videre optimalisering
av det prosjektet på et eller annet tidspunkt. Selvfølgelig ligger
det også i det at når det ligger i en portefølje, er det prosjektet
i den forstand prioritert.
Morten Wold (FrP) [11:50:54 ] : Det å videreføre Ringeriksbanen
er i denne forbindelse ikke snakk om penger. Det er avsatt 300 mill. kr
hos Nye Veier som kan brukes også neste år for at prosjektet kan
leve videre. Hvis dette nå stanser, slik statsråden tar til orde
for, vil det ta årevis – hvis dette noen gang igjen kommer på skinner.
Det vi opplever nå, med denne regjeringen og dette statsbudsjettet,
er en skrinlegging av Ringeriksbanen. En ønsker ikke å lytte til
faginstansene, en lytter ikke til Bane NOR, en lytter ikke til Nye
Veier. Her tar en avgjørelser helt på egen hånd. Det er bare ett
håp nå, og det er at SV, som regjeringens budsjettpartner, klarer å
stoppe dette meningsløse tilbaketoget og reverseringsprosjektet
som denne statsråden står for.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:51:56 ] : Jeg tror jeg må gjenta
en gang til at utfordringen for dette store prosjektet er at handlingsrommet
i økonomien nå er slik at vi ikke kan sette i gang et prosjekt til
37–38 mrd. kr. Selv om det er gjort veldig mye bra arbeid med å
optimalisere prosjektet og få ned kostnadene, hadde vi håpet at man
kunne kommet enda lenger for å kunne få realisert dette prosjektet.
Det har man ikke lyktes med så langt, og da må vi se på alternative
måter å håndtere det på og komme videre. Det skal løses et transportbehov
i regionen.
Spørsmål
5
Presidenten
[11:52:30 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Bård Hoksrud
til samferdselsministeren, blir tatt opp av representanten Thorleif
Fluer Vikre.
Thorleif Fluer Vikre (FrP) [11:52:44 ] : «Det kan med bakgrunn
i pressemeldingen av 6. oktober fra samferdselsministeren virke
som regjeringen har oppfylt sine løfter om gratis ferje for samband
med mindre enn 100 000 passasjerer.
Ingen av de fire
Kragerø-sambandene som går til øyer i skjærgården, er i regjeringens
forslag til statsbudsjett omfattet av «gratis-løftet». Vestfold
og Telemark fylkeskommune kan heller ikke se at statsbudsjettet
gir grunnlag for å innføre gratis ferje i Kragerø.
Anser statsråden
regjeringens ferjeløfter for Kragerø-sambandene som oppfylt?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:53:17 ] : Representanten Hoksrud
stilte et skriftlig spørsmål om Kragerø-sambandet 18. oktober i
år. Svar på det spørsmålet ble avgitt 28. oktober. Det har ikke
kommet fram noe nytt til spørsmålet om Kragerø-sambandet etter 28. oktober.
Det svaret jeg nå gir i dag, vil i all hovedsak være det samme som
ble gitt på det skriftlige spørsmålet.
Ved revisjonen
av statsbudsjettet for 2022, jf. Prop. 115 S for 2021–2022, ble
det bl.a. satt av midler som la til rette for å innføre gratis ferjer
på delstrekninger innenfor flerkantsamband som går til øyer og samfunn
uten veiforbindelse til fastlandet, og der sambandet hadde under
100 000 passasjerer totalt.
Ferjesambandet
Kragerø–Skåtøy–Stabbestad mfl. er nevnt i den sammenhengen. For
dette sambandet gjelder alle delstrekninger som går til øyer. Strekningen Kragerø–Stabbestad
går ikke til øyer og holdes derfor utenfor.
Midlene til tiltaket
gratis ferje er fordelt over rammetilskuddet til de aktuelle fylkeskommunene
som ubundne inntekter. I ordningen for gratis ferje blir ferjer definert
på samme måte som i inntektssystemet for fylkeskommunene, dvs. samband
med en årsdøgntrafikk på over ti personbilenheter regnes da som
et ferjesamband. Størrelsen på tildelingen baseres på data fra Ferjedatabanken
eller innrapporterte tall fra den aktuelle fylkeskommunen.
Kragerø-sambandet
er ikke rapportert til Ferjedatabanken, og fylkeskommunen svarte
heller ikke Statens vegvesen på deres henvendelse våren 2022 om
hvor store inntektene til sambandet var i 2019. Inntektstall for 2019
benyttes som grunnlag for fordeling av midler til gratis ferjer.
På bakgrunn av dette har vi måttet finne et annet utgangspunkt for
å fordele midler knyttet til Kragerø-sambandet. Vi har da valgt
å ta utgangspunkt i de estimerte billettinntektene som ble brukt
til å regne ut ferjekriteriet i inntektssystemet til fylkeskommunene. Anslagsvis
har en forutsatt at 80 pst. av inntektene i sambandet kommer fra
delstrekninger som kommer inn under ordningen med gratis ferje.
Fylkeskommunene
er som kjent takstmyndighet for fylkeskommunale ferjesamband. Innfasing
og innretning av ordningen med gratis ferje må derfor vurderes konkret
av fylkeskommunene for hvert enkelt samband. Eller for å være mer
konkret: Det er fylkeskommunene som avgjør om det skal innføres
gratis ferje i det aktuelle sambandet eller ikke, men staten legger
til rette for at fylkeskommunene kan gjennomføre tiltaket.
Thorleif Fluer Vikre (FrP) [11:56:04 ] : Jeg synes at når Kragerø-sambandet
har 18,5 mill. kr i billettinntekter og regjeringen i både revidert
og det foreliggende statsbudsjett bevilger om lag 7,8 mill. kr,
er det en viss distanse. Jeg vil minne om det som er regjeringens
løfte:
«Innføre en ordning med gratis ferge
for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og gjøre
alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.»
Jeg tror innbyggerne
egentlig ikke er så opptatt av om det er en kommunal vei, en fylkesvei
eller en riksvei, men de opplever et løfte som det ikke blir levert
på. Når man sender ut en pressemelding 6. oktober, hvor overskriften
er «Regjeringa innfrir ferjelovnadene i Hurdalsplattforma», er det
grunn til å spørre: Har regjeringen noen planer om i hvert fall
å prøve å reparere skaden i revidert budsjett?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:56:58 ] : Deler av det representanten
nå refererer til, er pressemeldingen for neste års budsjett, som
ikke gis virkning før august neste år. Jeg har i mitt svar nå redegjort
grundig for at vi etter beste evne har forsøkt å sette fylkeskommunene
i stand til å gjennomføre den politikken som vi legger til rette
for, men jeg kan likevel ikke gripe inn og avskjære hvordan den
enkelte fylkeskommune håndterer det.
Jeg har så langt
i stor grad opplevd at fylkeskommunene har fulgt opp ferjeløftene,
og så vil det selvfølgelig alltid kunne være noen nyanser i hvordan
den enkelte fylkeskommune innretter dette. De vet ofte best hvilke konsekvenser
det har å gjøre grep med sitt eget ferjetilbud.
Thorleif Fluer Vikre (FrP) [11:57:43 ] : Da lurer jeg litt
på hvordan statsråden vil beskrive Vestfold og Telemark fylkeskommunes
prioritering når de har brukt ferjemidlene til å gjøre ett samband
gratis, mens man har fått knapper og glansbilder til Kragerø-sambandene.
Mener statsråden at det er en riktig prioritering av fylkeskommunen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:58:07 ] : Svaret blir det samme.
Vi har lagt til rette for at man kan innføre gratis ferjer der det
er riktig å gjøre det ut fra de kriteriene som er satt. Så er ikke
midlene øremerket, det er en rammeoverføring, og da vil fylkeskommunene
kunne ha frihet i hvordan de gjennomfører tiltaket. Jeg vil ikke mene
noe mer om det enn det jeg sa i det forrige innlegget, om at jeg
opplever at fylkeskommunene i stor grad har vært lojale mot intensjonene
i dette. Jeg vil ikke karakterisere hvordan Vestfold og Telemark
konkret har løst denne saken.
Spørsmål
6
Fra representanten
Morten Stordalen til samferdselsministeren:
«Samferdselsministeren
har gjentatte ganger, deriblant i Stortingets spørretime, uttalt
at det ikke er så mye å spare på å bygge Ringeriksbanen som et fellesprosjekt. I
Hallingdølen 3. november kan man lese at avisen kjenner til innholdet
i brevveksling mellom Samferdselsdepartementet og Nye Veier i perioden
6. april til 16. juni, som tyder på noe annet. Her fremkommer det
at Nye Veier har identifisert store kostnadsreduksjoner i fellesprosjektet
siden de overtok ansvaret.
Kan statsråden
bekrefte kostnadsreduksjonen på bortimot 6 mrd. kr?»
Presidenten
[11:58:37 ]: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
7
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:58:50 ] : «I 2020 fikk 4 005
pasienter i Oslo somatisk helsehjelp gjennom ordningen fritt behandlingsvalg.
I 2021 var antallet 3 336 pasienter. Mange av disse pasientene har
ventet lenge på behandling i sykehus på grunn av sprengt kapasitet
i det offentlige. Når regjeringen fra 1. januar 2023 avvikler fritt
behandlingsvalg, vil disse pasientene måtte vente enda lenger, dersom
ikke sykehusene inngår avtaler om samme behandlingskapasitet hos
de private leverandørene.
Har det offentlige
inngått slike avtaler?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:59:26 ] : Regjeringen har lagt
fram en lovproposisjon for Stortinget der det foreslås å avvikle
godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Denne ordningen har
i liten grad oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort
helsetjenesten mer effektiv. Samtidig har den bidratt til å svekke
de offentlige sykehusene.
Jeg understreker
at vi ikke fjerner pasientenes rett til å velge behandlingssted.
Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge
mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene
har anskaffet gjennom anbud.
Helse Sør-Øst
har opplyst om at de har gjennomført en anskaffelsesprosess innen
somatiske spesialisthelsetjenester. Prosessen er nå i sluttfasen,
og planlagt oppstart for de nye avtalene er 1. januar 2023. Fagområdene som
er inkludert i anskaffelsen, omfatter de fleste av de somatiske
fagområdene som inngår i dagens godkjenningsordning. Den økonomiske
rammen for de nye avtalene er økt betydelig sammenliknet med tidligere,
noe som bl.a. er begrunnet i en forventning om avvikling av godkjenningsordningen.
Videre viser Helse
Sør-Øst til at helseforetakene i regionen har meldt om at de har
kapasitet til å motta flere av pasientene som i dag får tilbud via
leverandører i godkjenningsordningen. I tillegg inneholder de nye
avtalene muligheter for å øke tjenesteomfanget ved behov.
De offentlige
sykehusenes utgifter til ordningen med fritt behandlingsvalg har
økt år for år, og utgjorde over 500 mill. kr i 2021. Det innebærer
at de mister styring og kontroll med en økende del av innholdet,
kvaliteten og ressursbruken i den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten.
Istedenfor denne markedsmodellen vil vi bruke ressursene til å styrke
vår felles helsetjeneste. De midlene som har gått til private leverandører
i denne ordningen, vil nå gå til de offentlige sykehusene eller
til å inngå langsiktige avtaler med private hvor behandlingskvalitet
for pasientene vektlegges.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:01:49 ] : Jeg forstår ikke helt
om helseministeren ser rekkevidden av det som nå er i ferd med å
skje, når det gjelder en god del somatiske undersøkelser i Helse
Sør-Østs pasientområde. På høring i helsekomiteen tidligere denne
uken kom det helt tydelig frem at f.eks. når det gjelder hjerte- og
gastroundersøkelser, ble det i 2021 gjennomført ca. 24 000 undersøkelser
hos fritt behandlingsvalg-leverandører. Det var ikke nødvendigvis
fordi pasientene valgte det selv, men fordi sykehusene har sprengt
kapasitet. 98 pst. av de pasientene kommer egentlig henvist fra
sykehus som ikke har mulighet til å behandle disse pasientene eller
undersøke om de har alvorlig sykdom, og de har ventet svært lenge.
Hva vil statsråden
gjøre med dette etter 1. januar?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:02:53 ] : Denne regjeringen er
opptatt av å finansiere sykehusene ordentlig. Det er ingen grunn
til å koble økningen vi nå ser i ventetid, til avviklingen av fritt
behandlingsvalg, slik jeg oppfattet at representanten Trøen gjør.
Dette er en endring som ennå ikke er gjennomført, og i svaret mitt viser
jeg til at man øker omfanget av avtaler, samtidig som penger brukt
på fritt behandlingsvalg-leverandører blir igjen i de offentlige
sykehusene.
Da denne regjeringen
overtok, økte vi sykehusbudsjettene – med to ekstra proposisjoner
til Stortinget. Hadde vi holdt oss til Solberg-regjeringens sykehusbudsjett
for 2022, ville ventetidene ha økt med langt mer enn de tallene
vi nå ser.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:03:49 ] : Helseministeren forstår
nok ikke helt spørsmålet mitt. Disse pasientene utredes f.eks. for
alvorlig hjertesvikt eller alvorlige tarmsykdommer, f.eks. på Moloklinikken,
Colosseumklinikken og andre tilsvarende, som leverer dette på vegne
av det offentlige. De behandler pasienter som har stått svært lenge
og ventet i det offentlige. Det hjelper ikke å putte en krone mer
inn i offentlige sykehus hvis de allikevel har full kapasitet og
ikke kan behandle flere. Problemet fra 1. januar 2023 er at disse
pasientene kommer til å måtte vente mye lenger i de offentlige sykehusene
i Oslo-området, for de anbudene som Helse Sør-Øst har lyst ut, fanger
opp i seg kanskje bare en fjerdedel av det antallet pasienter sykehusene faktisk
sender videre til disse aktørene som leverer tjenester.
Gjør det ikke
inntrykk på helseministeren?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:53 ] : Det er ikke så lett
å forstå spørsmålet til representanten Trøen, for jeg kjenner ikke
igjen tallstørrelsene hun viser til i den pasientstatistikken vi
faktisk forholder oss til. Spørsmålet til Trøen var om vi hadde
inngått avtaler for å dekke opp behandlingskapasitet hos de private
leverandørene innen somatikk, og svaret på det er at det har Helse Sør-Øst
gjort. Det er avtaler som er i sluttfasen, med oppstart fra 1. januar.
Fagområdene som er inkludert i anskaffelsen, er de somatiske fagområdene
som inngår i dagens godkjenningsordning med fritt behandlingsvalg,
som blir avviklet. Den økonomiske rammen for de nye avtalene er
økt sammenlignet med tidligere, og helseforetaket vil tilsvarende
bli styrket med at pengene som tidligere gikk til fritt behandlingsvalg-aktører,
blir igjen i de offentlige sykehusene.
Presidenten
[12:05:55 ]: Spørsmål 8 er besvart tidligere.
Spørsmål
9
Ine Eriksen Søreide (H) [12:06:12 ] : «Nylig solgte Statnett
Norges siste gjenværende reservekraftverk til Honduras. Ifølge Aftenposten
fikk Statnett også tilbud fra USA, som angivelig planla å sende
kraftverket til Ukraina. «Begge de to aktuelle budene ble ansett
som gode», ifølge Statnett. Reservekraftverket som nå er solgt,
ville ved full drift kunne forsynt om lag 80 000 gjennomsnittlige
husstander med strøm.
Har regjeringen
godkjent at kraftverket ble solgt til Honduras fremfor å bli sendt
til Ukraina, og hvis ikke, var regjeringen kjent med salget i forkant?»
Statsråd Terje Aasland [12:06:48 ] : La meg først understreke
at regjeringen er svært opptatt av at Norge bidrar med materiell
til Ukraina slik at de kan opprettholde og gjenopprette sin energiforsyning.
Sist i dialog med energikommissær Kadri Simson var dette et tema, og
det er nå en tett dialog mellom ulike aktører i Norge og ukrainske
energiaktører om hva som er de faktiske behovene. For eksempel sendte
Statnett i sommer beredskapsmaster, to spesialbiler og en rekke
typer spesialutstyr til Ukraina. I tillegg har Agder Energi Nett,
Enida og Glitre Energi Nett også sendt utstyr, og det er ytterligere
bistand på energiområdet under forberedelse.
Når det gjelder
salget av reservekraftverket, ble det gjennomført som en vanlig
salgsprosess i tråd med vanlig praksis for denne typen transaksjoner.
Prosessen startet allerede i 2015 etter at det ble besluttet å avvikle reservekraftverket
som et tiltak for svært anstrengte kraftsituasjoner i region Midt-Norge.
Behovet var altså ikke lenger til stede etter at nettet til regionen
ble forsterket og det ble bygget ut ny kraftproduksjon. Energimyndigheten
var orientert om avviklingen av reservekraftverkene som et tiltak
i en svært anstrengt kraftsituasjon.
Jeg er gjort kjent
med at Olje- og energidepartementet i tidligere eierdialoger er
orientert om at Statnett gikk inn i en salgsprosess. Vurderingen
var at det ikke var behov for kraftverket. Statnett har ikke tatt
opp saken med departementet under denne regjeringen, men det er
samtidig viktig å understreke at det er et ansvar for foretaket
å treffe slike beslutninger.
Ine Eriksen Søreide (H) [12:08:30 ] : De siste ukene har vi
sett en betydelig intensivert kampanje fra russisk side mot Ukrainas
sivile infrastruktur og da spesielt mot energisektoren. Det er en
lang rekke angrep den siste tida som har vært veldig systematisk
rettet mot å frata ukrainerne energiforsyning, og det har dessverre lyktes
veldig mange steder, inkludert i Kyiv. Det er nå et av de fremste
strategiske målene for Russland å bidra til at vinteren blir ekstra
hard, kald og ulevelig for ukrainerne. I det perspektivet ville
det å kunne tilby et reservekraftverk fra Norge til Ukraina som
kunne forsynt 80 000 husstander med strøm, vært veldig bra.
Hva er den nærmere
bakgrunnen for at kraftverket ble solgt til Honduras og ikke gitt
til Ukraina, når begge de aktuelle budene ifølge Statnett ble ansett
som gode?
Statsråd Terje Aasland [12:09:27 ] : Som jeg sa: Statnett har
ikke tatt dette opp med departementet. Eierdialogen, som ligger
tilbake i tid, handlet om at det ble igangsatt en salgsprosess med
utgangspunkt i at det ikke var behov for disse reservekraftverkene
ut fra den situasjonen som da var. Regjeringen har ikke vært involvert
i den siste prosessen, og jeg kan heller ikke redegjøre for de ulike
beslutningene som Statnett har gjort i tilknytning til avveiningen
mellom Ukraina eventuelt og Honduras i dette spørsmålet. Men jeg
har lyst til å understreke at jeg er helt enig med representanten
i at det er ganske brutalt å se hvordan Russland nå strategisk og
bevisst angriper energiformål med sikte på å ramme befolkningen
og sivilsamfunnet i Ukraina når vi går mot vinter og en krevende
tid. Derfor er jeg også opptatt av at når det gjelder å bidra med
materiell – for jeg tror det er det som er den faktiske hjelpen,
og de har godt skolerte folk selv – bør Norge strekke seg langt
for å kunne gjøre det i en situasjon hvor vi fra det store fellesskapet
prøver å opprettholde energiforsyningen i Ukraina.
Ine Eriksen Søreide (H) [12:10:34 ] : Det er bra at olje- og
energiministeren er enig i behovet for å hjelpe på dette området,
for det er helt åpenbart et av de mest effektive angrepene Russland
nå kan gjennomføre i Ukraina, og det som gjør det vanskeligst for
ukrainerne å komme seg gjennom vinteren. Jeg tror nok likevel det er
lite som tyder på at det vil svekke kampviljen til ukrainerne –
snarere tvert imot. Det vil heller ikke svekke den vestlige støtten
– snarere tvert imot.
Jeg registrerer
at statsråden sier det ikke har vært en dialog med Statnett om hvor
dette skulle selges, bare at det skulle selges, som er uproblematisk.
Men dersom det hadde vært en dialog med departementet, hva ville statsråden
foretatt seg? Ville man da sagt at dette bør gå til den andre tilbyderen,
sånn at det kan sendes til Ukraina?
Statsråd Terje Aasland [12:11:23 ] : La meg først understreke
det jeg avsluttet det første svaret med: Dette er normalt en beslutning
som tilligger selskapet og skal fattes av selskapet. Ut fra den
helt spesielle situasjonen som i disse dager finner sted i Ukraina,
hvor det er konkrete, målrettede angrep på energiforsyningen, ville nok
min vurdering vært at alt vi kan bidra med for Ukraina med tanke
på å stabilisere, opprettholde energiforsyningen gjennom den vinteren
vi nå går i møte, ville vært viktige bidrag fra norsk side. Jeg
har også understreket overfor energikommissæren at det nå jobbes tett
med å se på hvilket utstyr det er Norge kan avsette for å avhjelpe
Ukraina i den situasjonen – alt fra transformatorer, koblingsutstyr,
andre installasjonseffekter – som kan ha en betydning for å opprettholde
dette. Etter det jeg forsto, og som energikommissæren var veldig
tydelig på, har Ukraina heldigvis intakt veldig mange gode folk
som kan opprettholde dette, bare de får utstyret tilgjengelig. De
trenger ikke penger, de trenger utstyr, og vi bør prøve å bidra
i så stort monn som overhodet mulig.
Presidenten
[12:12:28 ]: Ordinær spørretime er dermed omme.