Eigil Knutsen (A) [10:05:36] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke en veldig fleksibel finanskomité for behandlingen av denne saken og SV for gode forhandlinger med regjeringspartiene.

På tirsdag var statsministeren i Stortinget og orienterte om krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen. I dag diskuterer vi flere av de økonomiske aspektene som krigen direkte og indirekte medfører.

Det utkjempes daglig en blodig krig på slagmarken i Ukraina, men president Putin har også gått til energikrig mot Europa. De skyhøye energiprisene er Russlands forsøk på å destabilisere, splitte og polarisere oss i Vesten, slik at støtten til Ukraina etter hvert kan avta.

I denne proposisjonen tar vi grep om de høye energiprisene, og vi øker støtten til Ukraina. Det er attpåtil et nærmest enstemmig storting, selv om noen selvsagt vil ha mer til noe.

Krigen i Ukraina kan bli langvarig – og energikrisen likeså. Derfor er det så viktig at vi nå har 90 pst. kompensasjon til husholdninger for strømpriser over 70 øre. Det gir trygghet i urolige tider med høy prisvekst.

For mange bedrifter treffer de høye strømprisene hardt. Bedrifter skal drives for eiers regning og risiko, men i en situasjon med helt ekstraordinært høye priser, har det vært viktig for Arbeiderpartiet og Senterpartiet å komme fram til en avgrenset og innrammet ordning, sånn at flest mulig kommer seg gjennom høsten og vinteren. Jeg er glad for å konstatere at ordningen regjeringen, LO, NHO og Virke sammen kom fram til, får flertall i Stortinget i dag.

De summene som kanskje blir minst debattert her i dag, er også de viktigste – 4 mrd. kr i bistand til Ukraina og nabolandene og 3 mrd. kr i militær støtte. Det er enstemmig støtte til å gi bistand og nesten enstemmighet rundt den militære støtten. Ukrainernes kamp er vår kamp, og vi må vise utholdenhet og styrke i møte med et aggressivt Russland, som ikke kan få vinne fram med krigføringen sin.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har de siste ukene forhandlet med sikte på å komme til enighet om proposisjonen vi har til behandling i dag. Konsekvensene av prisveksten og høye energipriser treffer mange hardt nå. Derfor har regjeringen lagt fram tidenes mest omfordelende budsjett for 2023 – det trygger velferden, sikrer rettferdig fordeling og reduserer pengebruken for å holde orden i økonomien. I enigheten vi danner flertall for i dag, sikrer vi også at bostøttemottakere får trygghet vinteren igjennom, og mange kan være litt mindre bekymret den neste tiden.

Jeg er også stolt over bevilgningen til matsentralene, og at vi rekker ut en hjelpende hånd til nærbutikker i Distrikts-Norge, som vi vet er mye mer enn bare butikker. Disse møteplassene er sosial infrastruktur. Det er der folk møtes og danner noe av grunnlaget for gode lokalsamfunn.

Til slutt kan jeg ikke unngå å kommentere Høyres forslag til inndekning i innstillingen. Man kan bare ikke budsjettere med inndekningsforslag som tidligere ikke har fått flertall og dermed ikke er gjeldende. Når Høyre i inndekningen dekker inn økt strømstøtte til bedrifter gjennom omtale av tidligere mindretallsforslag som har falt, er det en umulig logikk å forholde seg til. Realiteten er at hvis Høyres forslag i dag hadde fått flertall, ville oljepengebruken i 2022 økt med nesten 1 mrd. kr. Man kan ikke skrive eller snakke seg ut av det.

Helge Orten (H) [10:10:06]: Putins grusomme krig i Ukraina påvirker oss alle og aller mest de som kjemper en heltemodig innsats for demokrati og frihet i Ukraina. Det er vår klare forpliktelse å støtte det ukrainske folk i deres frihetskamp, både militært og humanitært, og i neste omgang i gjenoppbyggingen av landet.

Regjeringa har foreslått å bevilge 7 mrd. kr til humanitær og militær bistand til Ukraina i denne proposisjonen. En del av dette er midler til bl.a. innkjøp av gass, som skal bidra til energiforsyningen i Ukraina gjennom vinteren. I tillegg er det særdeles viktig at Norge har en aktiv rolle i å bidra med militær bistand, slik at det ukrainske folk har tilstrekkelig med materiell i sin frihetskamp. Høyre har sluttet seg til disse forslagene og vil understreke viktigheten av at et samlet storting stiller seg bak støtten til Ukraina.

Putins krig i Ukraina har også andre ringvirkninger. Energi benyttes som et virkemiddel i krigen for å legge press på Europa og skape splid og misnøye. Det viser viktigheten av at Europa står sammen i denne situasjonen, og at Putin ikke vinner fram med sin strategi.

Det er ingen raske veier ut av energikrisen i Europa, og den må løses ved utbygging av mer ren og fornybar kraft og smartere bruk av energi. Samtidig har Norge en ekstra viktig rolle som den største leverandøren av gass til Europa. Det er viktig for energiforsyningen i mange europeiske land, men også av stor sikkerhetspolitisk verdi.

Høye gass- og strømpriser har også slått inn i det norske markedet. Det har gjort det nødvendig med omfattende strømkompensasjonsordninger i de delene av landet der strømprisen har vært ekstraordinært høy. Allerede i sommer foreslo vi å øke støttegraden til 90 pst. for husholdningene fra september i år. Stortinget gjorde vedtak om det tidligere i høst.

Høyre har siden desember i fjor etterlyst en ordning for de mindre bedriftene. Det strømprissjokket som rammet husholdningene, hadde også stor effekt for næringslivet og særlig de bedriftene med relativt høyt strømforbruk. Mange har nå et år bak seg med svært høye strømpriser og kraftig redusert inntjening. Samtidig har ordningen med flere prisområder i Norge gjort at de høye strømprisene kun har slått inn i Sør-Norge og dermed også har bidratt til en viss grad av konkurransevridning.

Det er overraskende at regjeringa ikke har ønsket et samarbeid med Stortinget om dette før i denne proposisjonen. Nå foreligger omsider et forslag til strømstøtteordning som både NHO, LO og Virke også har vært delaktig i utformingen av. Etter Høyres oppfatning er energitilskuddsordningen innrettet på en måte som kan gi for lavt støttenivå og treffe for få bedrifter. Vi foreslår derfor å øke tilskuddsrammen med 800 mill. kr, slik at flere kommer inn under ordningen. Forslaget legger til rette for at kravet til strømintensitet kan senkes fra 3 pst. til 2,5 pst., og at støttefaktoren for støttetrinn 1 kan settes høyere enn 25 pst. Det vil gjøre at flere bedrifter kan gjøre seg nytte av ordningen.

I regjeringas forslag varer energitilskuddsordningen ut året. Det er derfor behov for at regjeringa senest innen desember vurderer om ordningen fungerer etter hensikten og om det er behov for en lignende ordning i 2023. Vi fremmer derfor et forslag om det, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Jeg merker meg at regjeringa mener at dette skal løses gjennom et forbedret fastprissystem i 2023. Det er fint, men da må også rammebetingelsene for et slikt system komme på plass raskt, slik at leverandørene kan tilrettelegge sine strømprisprodukter og bedriftene kan vurdere om dette er en løsning som gir en tilfredsstillende strømpris.

Høyre har foreslått en forsterkning av Merkur-ordningen for de mindre distriktsbutikkene. Jeg registrerer med glede at regjeringa og SV har fulgt denne oppfordringen i forhandlingene om denne proposisjonen. Høyre sluttet seg også til den ekstra engangsutbetalingen for studenter på 1 500 kr og forsterkningen av bostøtteordningen.

Det er bred enighet om mange av tiltakene i denne proposisjonen. Det er bra. Likevel er det bekymringsfullt at regjeringa har brukt så lang tid på å få på plass en tilskuddsordning for bedriftene. Det har skapt unødig usikkerhet for mange små og mellomstore bedrifter. Det er også mange som mener at ordningen ikke er treffsikker nok. Jeg vil derfor være tydelig på at regjeringen raskt må vurdere om ordningen fungerer etter hensikten, og om det er behov for å videreføre en kompensasjonsordning i 2023 også.

Så vil jeg ta opp de forslagene som Høyre er en del av, og også varsle at om vi mot formodning ikke skulle få flertall for disse forslagene, vil vi da stemme subsidiært for komiteens tilråding.

Geir Pollestad (Sp) [10:14:42]: Dagens regjering står for stødig styring i krevjande tider. Det er òg denne proposisjonen eit veldig klart uttrykk for. Etter forhandlingar med SV er det ei løyving på 28,5 mrd. kr. Det er eit forslag prega av nøkternheit, men der ein svarer på dei utfordringane som ein har.

Kva er det som er utfordringa? Jo, det er å gje full støtte til Ukraina og vera villig til å ta konsekvensane av ei slik støtte. Det betyr hjelp til Ukraina, men òg å avhjelpa konsekvensane dette har i Noreg. Det er både militære bidrag og humanitære bidrag til Ukraina som ligg inne – til saman 7 mrd. kr. Det trengst, og det er viktig at eit samla storting står bak.

Når det gjeld konsekvensane i Noreg, er eg glad for at me no beheld den straumstøtteordninga me har, men samtidig greier å sjå at dei som har minst, treng ei ekstra hjelp. Difor har me òg i haust styrkt bustøtta. Når det gjeld bedriftsstøtta, vil eg takka NHO, LO og Virke for å ha vore med og utforma ei ordning. Når me har invitert partane til å vera med, er det viktig at Stortinget legg til grunn det arbeidet som partane har vore med på.

Det som er den store overraskinga i denne prosessen, er nye Høgre. Det har skjedd noko med Høgre. Som komitéleiaren påpeikte, har dei begynt å juksa med tala. Dei har funne 1 mrd. kr – dei har saldert dette med sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett, som ikkje fekk fleirtal. Det kan samanliknast med å gje folk ferdigskrapa Flax-lodd i gåve, det Høgre her har gjort. Me må, når Høgre vel å vera ganske høge og mørke når det gjeld oljepengebruk, forhalda oss til at dei ikkje i neste sving driv og juksar. Då må dei ta konsekvensane og seia: Nei, me har ikkje råd til å plussa på bedriftsstøtta med 800 mill. kr. Eller dei må seia: Me har gjort eit val i Høgre, me ønskjer å bruka meir oljepengar og plussa på dette. Ein må ikkje prøva å springa frå ansvaret, særleg når ein vel å ha den høge fana som ein har.

Eit anna område der Høgre triksar med tala: No kan ein lesa at dei vil bruka 60 mill. kr pluss 10 mill. kr til Merkur-ordninga. Problemet til Høgre er at ein kan ikkje bruka pengane på begge sider. Har ein brukt ei krone, er den krona brukt, og dei 60 millionane i Merkur-ordninga som Høgre var ute og lovde til desse butikkane, var brukte – dei var brukte til kjøleskap og frysediskar. Her var det kjøpmenn rundt i landet som sat og venta på desse pengane, som har krav på desse pengane, men fordi dei teknisk sett ikkje var utbetalte, kjem Høgre og seier: Me skal gje dei til straum. Det er som å dra til Joker-butikken, ta kjøleskapet, leggja det ut på finn.no, selja det, ta pengane og gå inn i butikken og seia: Her har de straumstøtta. Det er nye tonar frå Høgre i denne innstillinga, og eg håpar at dei tek ein diskusjon internt i Høgre før me begynner på statsbudsjettet i 2023, for det kler ikkje Høgre å ha ei slik tilnærming.

Avslutningsvis: Det er òg ting i denne meldinga som er hyggjelege. Det er ikkje hyggjeleg at straumprisane er høge, men det er noko koseleg med å løyva pengar slik at kyrkjene kan vera opne i adventstida og julehøgtida. Det er viktig at me hugsar på at det ikkje er berre enkelt økonomisk å vera student, og at ein ser studentane oppi dette.

Den saka som kanskje er den minste i heile budsjettavtalen, men som har fått mest merksemd, er støtta til matsentralane. Eg tenkjer at når ein gjer noko som kanskje ikkje var så smart, og det kjem reaksjonar, då er det å ha eit fleirtal og ei regjering som evnar å lytta, svært viktig i vanskelege tider.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:19:51]: Det er ganske interessant å høre en representant for et av regjeringspartiene harselere med et forslag om å forbedre en altfor dårlig strømstøtteordning til bedriftene på grunn av at man da skal bruke noe mer oljepenger, mens det å kjøpe skog for det tredobbelte av det beløpet som er foreslått, er helt i orden på vegne av fellesskapet. Det er ganske interessant.

Fremskrittspartiet støtter de forslagene som ligger i innstillingen når det gjelder tiltak overfor Ukraina både humanitært og militært. Det er veldig viktig at vi er solidariske og hjelper på alle mulige måter. Det brutale angrepet på Ukraina fra Russland 24. februar har heldigvis også bidratt til å styrke samholdet i NATO og viser hvor viktig den alliansen er for sikkerheten i hele Europa.

Subsidiært vil Fremskrittspartiet stemme for innstillingen og de forslagene som er forhandlet frem med SV, men Fremskrittspartiets primærforslag når det gjelder strømstøtte, er som kjent en fastpris på 50 øre/kWh. Det betyr 100 pst. kompensasjon for et prisnivå over 50 øre. Det ville hjulpet alle som nå har store utfordringer på grunn av ekstreme strømpriser, og det ville også bidratt til å dempe prisveksten i Norge. Vi ser at andre land i Europa gjør det – de gjør nettopp det som Fremskrittspartiet har foreslått her, og det spesielle for Norge er at vi har råd til det. Norge har råd til det fordi vi har ekstremt høye ekstrainntekter som følge av de høye energiprisene.

Regjeringens forslag til strømstøtte for bedrifter er veldig dårlig når det gjelder både innretning og nivå, og det treffer veldig få bedrifter. Jeg registrerer at næringsministeren synes det er helt ok at bedrifter går konkurs, og at arbeidsplasser forsvinner. Det synes ikke Fremskrittspartiet. I en normalsituasjon skal ikke norske bedrifter få hjelp av staten. Det er helt unødvendig, men vi er i en helt ekstraordinær situasjon. Det som skjer nå, kan få store konsekvenser som ikke er over på kort sikt, men som kan bli ganske langvarige.

I gårsdagens spørretime ble det trukket frem en rekke bedrifter som har disse utfordringene på grunn av høye strømpriser, men det var bare noen få eksempler, for det vi mottar av rapporter fra små og mellomstore bedrifter i hele landet, tegner et veldig dystert og skremmende bilde av den utviklingen som kommer, som er i gang, og som sannsynligvis vil forsterkes utover høsten. Det er veldig mange nå som står i fare for ikke bare å permittere, men de ser at konkurs er den mest sannsynlige løsningen, og vi snakker bedrifter innen mange ulike bransjer. Det de har felles, er at de er helt avhengige av et høyt energiforbruk for i det hele tatt å kunne produsere og sikre at de har en inntjening. Mange av disse bedriftene er det vi kan kalle for hjørnesteinsbedrifter i små lokalmiljøer. Det er bedrifter som har vært innovative, som har funnet en nisje, skapt arbeidsplasser, og som ofte konkurrerer med ganske store internasjonale selskaper. De store internasjonale selskapene har helt andre forutsetninger, og de får også langt bedre støttetiltak, som gjør at de kan kapre markedsandeler hvis de norske små konkurrentene blir borte. Da betyr det at de arbeidsplassene er tapt for alltid.

Det ville altså vært en langt bedre løsning ikke å konstruere en svært begrenset strømstøtteordning, men heller innføre en ordning med en makspris på strøm, som ville hjulpet bedriftene gjennom en akutt krise, og som også ville bidratt til at mange andre sektorer i samfunnet som sliter på grunn av høye strømpriser, ville fått hjelp til å klare å håndtere denne situasjonen. Jeg synes at regjeringen påtar seg et veldig stort ansvar ved ikke å bidra til at man hjelper de bedriftene som nå har de største utfordringene.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:25:02]: Først vil eg takke for godt samarbeid. Nå sit ikkje eg i finanskomiteen, men eg har fått vere med på forhandlingane, som har vore tette og tøffe, som dei skal vere.

Hausten kjem til å bli ein test på om vi som samfunn evnar å ta vare på folk i krisetid. Det var med det perspektivet SV òg gjekk inn i desse forhandlingane – når ganske mange ulike saker er på dagsordenen i denne saka og i denne proposisjonen. Altså: Dei som har mykje, må bidra med meir for å hindre at ikkje krisa blir ein stor forskjellsmaskin som set folk i ein håplaus situasjon.

Sånn som forslaget frå regjeringa var, meinte vi ein i altfor stor grad la til rette for bedrifter og industri – og det er ingen som har nemnt CO₂-kompensasjonen for industrien i dag. Der er tilgangen på krisepengar og midlar generelt lettare, mens dei som verkeleg har problem i møtet med auka straumprisar, har det mykje tøffare. Det vi etterlyste, var fordelingsperspektivet, eller for å seie det på SV-sk: Kvar er klasseperspektivet i denne situasjonen?

Det kan ikkje vere sånn at vi har ei ordning for næringslivet der vi veit at mange aktørar som ikkje treng desse pengane, som allereie har tatt det ut i auka prisar i marknaden, likevel skal kunne få solid støtte frå fellesskapet, og så sit det folk nedst ved bordet, som slit, og ikkje får endane til å møtast. Eit sånt land trur eg ingen her i salen inst inne vil ha.

Det er altså forskjell på folk og deira naud. Nokon kan ha lett tilgang til hjelp, avhengig av økonomi, mens andre av sosiale grunnar ikkje har det. Den typen samfunnsutvikling ønskjer nok ingen her, så det å finne balansen har vore viktig for SV i forhandlingane.

Det vi har fått på plass, er ei stor forbetring, med 1,2 mrd. kr til saman til nokre av dei mest utsette gruppene i landet i straumkrisa, som strekk seg fram til sommaren. Vi har fått høgare grense på kva inngangsporten til å kunne få bustøtte er, sånn at enda fleire frå 1. januar vil kunne få det, rundt 20 000. Dei vil få eit mykje høgare beløp, og det vil vere veldig viktig for å sikre økonomien deira. I tillegg har vi fått på plass 1 500 kr i eingongsutbetaling til studentar. Ein trur kanskje at studentar er ei gruppe som har det greitt no, dei har foreldra sine, osv., men studentane er no i ein vanskeleg situasjon. Ein får også veldig negative fordelingsmekanismar som slår inn der. Det blir forskjell på kven som kan ta høgare utdanning, avhengig av kva type bakgrunn dei har: om dei har mykje pengar på kontoen, eller om foreldra har det. Det er ein type utvikling eg heller ikkje trur nokon her eigentleg ønskjer, men som vi gjekk inn i med opne auge, om vi ikkje hadde tatt nokre grep. Med det på plass meinte vi at vi kunne få ein betre balanse.

Det er kjent at vi i SV er kritiske til straumstøtteordninga. Vi meiner det burde ha vore stilt mykje tydelegare krav. No var dette ein framforhandla avtale med NHO, Virke og LO, og da overraskar det meg at enkelte i opposisjonen ønskte å ha mykje meir enn det. Å kome med skuldingar mot regjeringa om at dette vil føre til konkursras, betyr jo i realiteten at ein kjem med den same skuldinga mot NHO, LO og Virke. Eg trur ein bør tenkje gjennom det før ein framfører det enda ein gong.

Eg er ikkje eigentleg overraska, men det er påfallande at ingenting i dei forslaga som kjem frå høgresida, vitnar om sosialt samvit. Ein kan jo lure på kvar det sosialkonservative Høgre blei av. Her står vi i ei krise for vanlege folk, der krisa er ujamt fordelt, og så er heile deira hovudfokus på ein heilt annan del av samfunnet, der tilgangen på kapital er av ein heilt annan dimensjon enn for dei som sit nedst ved bordet. Dette får vi mykje tid til å diskutere i tida som kjem. Det kjem til å bli ein tøff haust, og det er fordeling, fordeling, fordeling dette handlar om. Vi må som folk kome oss gjennom denne krisa.

Bjørnar Moxnes (R) [10:30:23]: Putin har på ulovlig vis annektert deler av Ukraina, i strid med folkeretten. Rødt fordømte umiddelbart angrepskrigen mot Ukraina, og vi fordømmer også den russiske anneksjonen. Så vet alle i salen at denne krigen føres på brutalt vis, med drap på sivile, plyndring og massegraver – og også ødeleggelser i massivt omfang av infrastruktur – for å tvinge Ukraina i kne. Rødt har krevd hardere straffetiltak mot det russiske regimet og tatt til orde for også å slette Ukrainas statsgjeld til Verdensbanken og til Det internasjonale pengefondet, slik at milliardbeløp fra Ukraina ikke må gå til avdrag, renter og strafferenter når pengene heller kan finansiere humanitær hjelp, gjenreising og Ukrainas forsvarskamp.

Rødt støtter innstillingen fra flertallet om økt bistand til Ukraina gjennom ny regionbevilgning under Utenriksdepartementet. Å sikre Ukraina tilgang til energi gjennom vinteren er avgjørende for hele det ukrainske samfunnet.

Rødt foreslår å overføre bevilgningen i kapittel Kap. 1 700, ny Post 79 til Kap. 119, ny Post 70 under Utenriksdepartementet som frie midler – slik de ukrainske myndighetene finner det hensiktsmessig og nødvendig å prioritere disse pengene.

Det kommer i dag på plass en begrenset strømstøtteordning for bedriftene. Rødt vil stemme for mindretallsforslag om at regjeringen kommer tilbake med forbedring av denne, men vi mener som kjent at den typen ordninger er utilstrekkelige. Vi har flere ganger fremmet forslag om at det bør innføres en makspris på strøm på 35 øre/kWh, med en leveringsplikt for produsentene og en strengere regulering av krafteksporten. Det vil være den beste løsningen for å sikre rimelige og stabile strømpriser til husholdninger og næringsliv i Norge. Det må følges opp av et toprissystem for forbruk i husholdninger og også sektorspesifikke krav til energisparing og energieffektivisering for å hindre sløsing.

Strømprissjokket rammer norsk økonomi hardt, og det går særlig ut over familier med både vanlig og lav inntekt. Det er en skam at matfattigdommen brer om seg i Norge, og problemene for husholdningene forsterkes når bedriftene velter sine økte strømkostnader over på kundene. Dagens strømpris er frakoblet produksjonskostnaden for strøm i Norge. Kraftselskapene håver inn penger, men det er ikke småbedrifters oppgave å finansiere kraftselskapenes gigantoverskudd, og det er ikke omfordelende å ta en så høy pris for strømmen. Fastprisavtalene, som regjeringen lener seg veldig tungt på, er det ingen som tror blir rimelige. De vil gjenspeile forventet pris på fossil energi på kontinentet. Kanskje enkelte regjeringsmedlemmer tror at de blir overkommelige, men ikke engang departementet kan gå god for dette i budsjettdokumentene.

Den strømprisen som nå betales i Norge, reflekterer energikostnadene på fossil energi i Europa. Vi betaler en pris som om vi importerte strømmen vi selv produserer. Dette er ikke bærekraftig. Det øker klasseskillene, det kan slå beina under Norges kraftintensive industri, og det vil også svekke øvrig næringsliv. Derfor trengs en bedre prismekanisme innenlands samtidig som vi bidrar med vårt overskudd utenlands.

Vårt forslag er altså å regulere den prisen kraftselskapene kan ta fra sine kunder. Det er ikke å øse ut milliarder i strømstøtte i kompensasjon, det er å regulere den prisen kraftselskapene kan ta. Det vil få superprofitten i kraftselskapene drastisk ned, ikke gi ett øre mer i pengebruk for staten, sikre forutsigbarhet for næringslivet, sikre overkommelige strømpriser for husholdningene og være et effektivt og nødvendig grep for å unngå at folk skal slite med valget mellom mat og varme i vinter, for det er uverdig for nasjonen Norge.

Bjørnar Moxnes (R) [10:35:24]: Absolutt.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:35:33]: Eg vil først av alt seie at Venstre er tilfreds med at vi får denne samla saka om korleis vi handterer krigen i Ukraina og ringverknadene av han, opp i Stortinget i dag, med breie fleirtal om dei aller fleste av forslaga som i dag skal handsamast.

Først av alt – og mest av alt – handlar dette om å hjelpe Ukraina og stille opp for Ukraina i ei tid då det er krig på vårt kontinent. Det har vore viktig for oss i Noreg frå dag éin, og det kjem til å vere viktig i lang tid framover. Ja, det vil bli viktigare, for vi veit også at det kan bli uvisse i andre land rundt oss om i kva grad vi er villige til å stå last og brast med Ukraina – tenk berre på det føreståande valet i USA. I ei tid med uvisse i andre land er det viktigare enn nokon gong at Noreg står fast på at vi skal stille opp for Ukraina, og vi må vere innstilte på å gjere meir i tida framover.

Venstre har framlegg her i dag om å gje endå ein ekstra milliard i våpenstøtte til Ukraina. Det ser ikkje ut til å få fleirtal, men det temaet vil vi kome tilbake til, og vi er nøydde til å kome tilbake til det som eit samla politisk miljø i tida framover.

Vi skal også stille opp på heimebane, i Noreg, i den straumpriskrisa vi har i Noreg no – det er heldigvis ikkje ei straumkrise, men ei straumpriskrise. Venstre er glad for og støttar dei tiltaka som no ligg inne for auka og forlenga støtte til private hushald, for å stille opp ekstra for dei som treng det aller mest, med forsterka bustøtte, og ikkje minst for å få på plass ei ordning for studentane våre, som er ei gruppe som over tid har hatt krevjande år – frå ein pandemi og rett inn i ei krise som no driv opp kostnadene for ein student med svak økonomi. Vi er glade for at det også no er ei gruppe vi kjem og gjev ei hjelpande hand.

For Venstre er det viktig at vi òg stiller opp for næringslivet i denne tida. Heilt sidan januar har Venstre kome med konkrete framlegg om korleis vi kan hjelpe dei mange – ikkje minst småbedriftene – rundt i landet i område med høg energipris, dei som slit med å halde det gåande frå dag til dag, og som kjem til å slite endå meir i tida framover. Det gjeld ikkje minst når vi no veit at vi har ei regjering som neste år sender ei endå større rekning til næringslivet i form av auka skattetrykk, og som no skal inn i forhandlingar med eit SV som har eit syn på næringsliv som eg vil karakterisere som ganske livsfjernt, etter å ha høyrt innlegget frå representanten Torgeir Knag Fylkesnes her i dag. Der snakka han om at ja, det er krise for vanlege folk, men desse i næringslivet sit der og greier seg fint, og han kritiserte Venstre og andre parti for å stille opp for dei.

Det er ikkje slik det er. Dei aller fleste som driv og jobbar i norske bedrifter landet rundt, er faktisk heilt vanlege folk. Glasblåsaren i Bergen, slaktaren på Sørlandet, nærbutikkeigaren på Jæren: Det er ikkje den typen folk SV snakkar om på talarstolen når dei raljerer over norske bedrifter og dette næringslivet som har det så godt.

Difor har Venstre føreslått, i lag med Høgre, at vi skal få på plass ei utvida energitilskotsordning for å treffe fleire bedrifter i den nasjonale ordninga, med 800 mill. kr utover forslaget frå regjeringa. Det vil gjere det mogleg å hjelpe fleire bedrifter nasjonalt. Vi er også opptekne av at dersom det ikkje kjem på plass konkurransedyktige fastprisavtaler frå nyttår, må vi allereie no signalisere at vi er klare for å forlengje straumstøtteordningane for næringslivet, også etter nyttår.

Så har Venstre eit framlegg som vi per no er åleine om å føreslå, og det er å få på plass ei kommunal straumstøtteordning for å gje nødvendig fleksibilitet for på lokalt nivå å hjelpe dei små som vi ikkje treffer med dei nasjonale støtteordningane. Det var ein suksess under pandemien. Stortinget og nasjonale politikarar kan ikkje sjå alle og treffe alle, men den jobben er mogleg å gjere på lokalt nivå. Difor føreslår vi no å gå inn kraftig og gje kommunane moglegheit til å treffe dei små bedriftene, dei små næringsdrivande som treng dette lokalt.

Med det vil eg fremje det framlegget og tilrå andre framlegg Venstre er med på.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:40:57]: Strømkrisen kommer ikke til å gi seg med det første. 400 000 husholdninger sliter nå med å få endene til å møtes. Når situasjonen er så vedvarende alvorlig, er ikke de nye 1,2 mrd. kr som SV og regjeringen er blitt enige om å øke med, nok. De fleste av oss er enige om at vannkraften er vårt felleseie. Det er derfor vi har grunnrenteskatt. Nå har staten tjent seg søkkrike på høye strømpriser, men regjeringen får 8,5 mrd. kr mer fra grunnrenten på vannkraft enn den delte ut igjen i statsbudsjettet i strømstøtte.

Det er bare rett og rimelig at alle disse ekstra inntektene går tilbake igjen til folket. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i dag å gi de ekstra 8,5 mrd. kr i strømstøtte til alle, som en tidlig og mye tiltrengt julegave. Med Miljøpartiet De Grønnes forslag ville hver person fått en flat utdeling på 1 900 kr; hver husholdning på fire personer i områdene med høye strømpriser ville fått 7 600 kr mer å rutte med fram til jul.

Ordninger som ligner Miljøpartiet De Grønnes strømbonus, har vært foreslått av klimaforskere tidligere og prøves nå ut i land som f.eks. Østerrike. Velferdsstaten for vår tid, som skal løse ulikhet og klimakrise samtidig, trenger flere slike løsninger, som gjør at det lønner seg å velge miljøvennlig, og at de med minst får mest igjen fra høye priser eller avgifter.

Som representanten fra SV sa: Det som gjelder framover, er fordeling. Regjeringens strømstøtte gir fremdeles mest til de rikeste, som bruker og sløser med mest strøm, istedenfor dem med lavere inntekter, som trenger det aller mest. I tillegg svekker den insentivene til strømsparing. Vi trenger en strømstøtteordning som omfordeler og oppmuntrer til strømsparing. Derfor anbefaler flere norske økonomer og Energi Norge Miljøpartiet De Grønnes modell, men flertallet her i salen vil ikke lytte til ekspertene. Jeg håper at det flertallet ombestemmer seg etter hvert.

Miljøpartiet De Grønne er også opptatt av fordeling på tvers av landegrensene. Norge tjener store penger på de høye prisene på gassen som vi selger til et Europa i krise. Vi har en lang tradisjon for å hjelpe andre land og verdens mest sårbare. Det er noe grunnleggende unorsk ved å berike seg selv på bekostning av andre, men nå får regjeringen Norge til å framstå som en pengegrisk krigsprofitør i møte med en verden i krise. I fjor sa statsministeren at hans regjering skulle endre verden. Var det dette han mente, at hans regjering skulle gjøre verden mer urettferdig? Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor i dag å ta de 900 mrd. kr fra høye olje- og gasspriser ut av oljefondet og sette det inn på et solidaritetsfond. Regjeringen svikter omverdenen når den setter krigsprofitten rett inn på sparekonto istedenfor å dele den med dem som virkelig trenger det. For ja, gasspengene er en krigsprofitt. Det er ikke et skjellsord, men en beskrivelse. Vi tjener enormt mye på fossil energi på grunn av Putins energikrig. Den samme krigen rammer andre land ekstremt mye hardere enn oss selv. De enorme gassinntektene er ikke Norges alene. De tilhører Ukraina, som trenger minst 3 500 mrd. kr til gjenoppbygging. De tilhører også Europa, som har betalt de skyhøye prisene på gass, og de tilhører de fattige landene, som lider under de høye matvare- og energiprisene som følge av krigen i Europa og ikke minst klimaendringene, som norsk olje og gass har bidratt til.

Det er nå regjeringen må bestemme hva slags verden den vil ha. Over 100 millioner mennesker er på flukt. Over 800 millioner mennesker sulter. De tre første månedene etter Putins invasjon av Ukraina havnet 71 millioner nye mennesker i fattigdom. De vil få det verre om ikke regjeringen velger å dele de ekstraordinære inntektene. Hvem skal bidra om ikke oss? Jeg er redd for at regjeringen vil sette en farlig presedens for resten av verden, hvor rike land er seg selv nok.

Med dette tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:45:47]: Jeg vil takke for gode innlegg og godt arbeid i komiteen.

Det er jo et dystert bakteppe for denne debatten. Det har vært gjentatte diskusjoner om ulike proposisjoner knyttet til krigen i Ukraina, som bare blir mer og mer brutal og med forferdelige bilder.

Vi har i min familie en fast tradisjon med aftenbønn med ungene på kvelden. Det å forklare krigen i Ukraina for jentungen på seks år er utrolig vanskelig – å forstå kompleksiteten i det. Men vi takker ofte for at vi har en god og varm seng. Så sitter jeg der som pappa og tenker på de foreldrene, eller kanskje først og fremst ungene, som ikke har en varm seng, men også på fedre som sitter der nede, som skal ut i krig og kanskje ikke vet hvor ungene er, eller hvordan det står til med dem, eller ikke kan tilby dem den tryggheten.

Derfor er jeg glad for at regjeringa og Stortinget i dag slutter seg til forslaget om 4 mrd. kr til både energiforsyning og humanitær hjelp. Vi har et enormt ansvar for å stille opp i den krisa vi står i.

Det samme gjelder våpenstøtte, der vi har tatt modige valg og gått foran og endret politikk, mange av partiene også, med den måten vi støtter opp om Ukraina på. Det har vært helt nødvendig, og forhåpentligvis kan man klare å vinne fram og få slutt på den forferdelige situasjonen i Ukraina.

Uansett har dette endret verdensbildet for veldig lang tid, og det har skapt store utfordringer også for resten av Europa. Det er derfor vi sitter her og diskuterer strømstøtteordninger, enten det er for bedriftene, frivillige organisasjoner eller husholdningene. Med det bakteppet er det interessant, nå midt i budsjettprosessen, at anslagene fra departementet er at man for 2022 og 2023 vil ha 80–90 mrd. kr i ekstra inntekter knyttet til de høye strømprisene – i tillegg kommer gassprisene, men de holdes litt utenom – og at vel halvparten av det betales tilbake i strømstøtte.

Det er viktig å sette det inn i noen sånne sammenhenger, for det betyr at bedrifter, husholdninger og frivillige organisasjoner betaler inn ganske mye mer i avgifter eller skatter enn det man i en normalsituasjon vil gjøre. Så kan man alltids diskutere hvor mye det skal være, og om det er riktig, men faktum er i alle fall at vel halvparten betales ut i strømstøtte.

Jeg vil vel si at det viktigste tiltaket de siste dagene, enten det er for bedrifter, husholdninger eller frivillige organisasjoner, er ikke enigheten mellom regjeringa og SV, men det at det har regnet godt de siste ukene. Det skal vi være takknemlig for. Det har fylt opp magasinene, og prisene for oktober ser bedre ut og sånn sett også prognosene gjennom vinteren.

Likevel, hvis man tar utgangspunkt i augustprisene som var i sone 1 og 2, med en snittpris på 5,5 kr for en bedrift på Sørlandet eller i Rogaland, vil man – med full utnyttelse av denne ordningen –betale 4 kr/kWh. Det er mye for en bedrift, og det er stor uforutsigbarhet knyttet til det.

Derfor fremmer Kristelig Folkeparti forslag om å få flere bedrifter inn og senke kravet fra 3 pst. til 2,5 pst. på strømintensiteten. Vi øker også støtten på de ulike trinnene til 40 og 60 pst. Det kanskje viktigste, når de forslagene kommer til å falle, er at regjeringa sikrer en ordning fra nyttår.

Næringsministeren har veldig ofte pekt på at forutsigbarhet er noe av det viktigste for bedriftene. Nå er veldig mye uforutsigbart, så man kan ikke gi dem alt. Men det å lykkes med fastprisreglene, at det faktisk blir tilbudt fastpris, er jeg enig med regjeringa i at er noe av det aller, aller viktigste. Det vil gi mye mer støtte for bedriftene. Der er det ingenting som ligger klart, og derfor er det, i alle fall fra opposisjonens side, viktig at regjeringa ser – hvis det ikke er klart fra 1. januar – at man også må ha en støtteordning for bedriftene inn i det nye året.

Jeg vil også nevne frivillige organisasjoner og ideelle organisasjoner, for det bekymrer meg sterkt – jeg har vært i kontakt med så mange – enten det er idrettslag, idrettshaller, fritidsklubber

eller kirker. Det er så mange i frivillig sektor. Det samme med ideell sektor – barnevernsinstitusjoner, rusinstitusjoner, friskoler, folkehøyskoler, «you name it», organisasjoner som driver uten profitt. De har ikke mulighet til å øke sine inntekter. De kan øke kontingentene, men ellers er det vaffelsalg eller lignende ordninger som kan få inn mer inntekter. Det er meningsløst at man må stenge kirker, at idrettslag må skru opp prisene eller at hallene blir stengt, samtidig som staten får så høye inntekter. Jeg mener frivillige og ideelle organisasjoner skiller seg klart ut fra veldig mange andre, og jeg skulle ønske at regjeringa så viktigheten av åpne kirker – ikke bare til jul, selv om det er koselig, men også resten av året.

Så til det har vi fremmet ulike forslag, og jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har i denne saken.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:50:57]: Det som er noe av det fine med å sitte og høre på denne debatten som statsråd, er hvor lite polarisert den er, og hvor samlet Stortinget i realiteten egentlig er om de store hovedgrepene som regjeringen har foreslått, og som Stortinget slutter opp om. Med det presset vi har rundt oss, er det er ingen selvfølge i det hele tatt at det kan være et så samlet storting og en så lavmælt debatt. Det gir folk en trygghet om at når det er vanskelig, klarer vi å slutte opp om hovedlinjene. Når man leser denne innstillingen, ser man at man egentlig er helt enig i hovedlinjene, men så ønsker man å ha noen markeringer – sånn er det.

Jeg møtte EUs formann for finansministerne for to uker siden i Praha. Noe av det interessante der, var at han begynte å fortelle om prisvekst og utvikling i Tsjekkia. Der var prisveksten på 18 pst., matprisene hadde økt med 20 pst., det var en reallønnsnedgang på 12 pst. hittil i år, og renta hadde gått opp til 7,5 prosentpoeng.

Det er utrolig røffe tider rundt oss, og det kommer til å være røffe tider rundt oss som også rammer deg og meg og folk i Norge i året som kommer. Noe av styrken ved det norske demokratiet er at vi selv i røffe tider klarer å ha en så lite polarisert debatt. Hadde vi gått fra land til land i Europa, hadde vi sett en enorm polarisering. Jeg skal ikke nevne de ulike landene, for det kan oppleves som en fornærmelse, men jeg tror representantene selv, om de bare tenker seg litt om, ser at den innenrikspolitiske situasjonen i mange land er utrolig krevende. I Norge har vi en mye større grad av ro. Det er bra for dem vi er satt til å tjene. Det gir trygghet for folk, og det gir større mulighet for å ha nasjonal kontroll på de beslutningene vi må ta.

I dag fatter vi flere viktige beslutninger som fellesskap. Den ene er strømstøtteordningen til husholdninger og borettslag på 17,9 mrd. kr. Det er en enorm beslutning – i en vanlig sammenheng ville den beslutningen ha vært satsingen for Stortinget på ett år. Vi gjør det grepet som næringsminister Jan Christian Vestre har stått i spissen for når det gjelder strømstøtte til bedriftene, som en overgangsordning inn mot fastprismarkedet. Tankegangen til regjeringen er at det over tid vil være bra at flere går over til fastpris, for det skaper mer stabilitet, men det er opp til hver markedsaktør selv å gjøre sin vurdering. I Norge har vi hatt en veldig liten andel fastpris overfor den store, tunge kraftkrevende industrien – vi gjør det også.

Regjeringen har nå forslått sine skatteendringer overfor Stortinget, som Stortinget skal behandle i vår. Noe av det fine med å ha den type dialog som vi har – med de endringene som Stortinget justerer på, f.eks. at man sikrer nærbutikkene, som er en liten vinning her, men som kommer til å bli veldig viktig i de lokalsamfunnene der det skjer, eller det man gjør med matsentralene, som representanten Pollestad var inne på – er at kloke grep gjøres på Stortinget, og at man også forsterker den sosiale profilen.

Vi må ikke glemme at det i bunnen ligger et stort beløp på 7 mrd. kr som går til å støtte Ukraina både bistandsmessig og militært. Nå har vi blitt vant til det. Det merker man kanskje også på ordskiftet. I starten av året hadde ikke Norge sendt militærutstyr siden annen verdenskrig – det har vært den norske linjen. Nå har vi gjort det dette året, og man omtaler i proposisjonen som er lagt fram fra regjeringen, at verdien på det militære utstyret man har sendt, er på rundt 2 mrd. kr. Det er omfattende, det er tungt utstyr, og et veldig stort alvor har preget de beslutningene i regjeringen. Vi begynte med verneutstyr og overlevelsesutstyr for å være ute. Nå leverer vi tungt militært utstyr. Regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har ment at det var riktig for å gi Ukraina muligheten til å beskytte seg selv, og jeg er glad for at det etter hvert har blitt et nesten samlet storting som mener at det er riktig.

Det siste året, etter at krigen startet i Ukraina, har jeg valgt å ha på meg et norsk flagg og et NATO-flagg, for er det noe dette året har vist, er det at den lange sikkerhetspolitiske tradisjonen Norge har – med ønsket om et godt nasjonalforsvar, men at vi samtidig er helt avhengig av allianse – har tjent Norge veldig godt. Det tjener Norge veldig godt i den situasjonen vi er i nå, og det tjener også europeisk stabilitet veldig godt at vi har en sterk NATO-allianse som bredden av Stortinget slutter opp om.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:12:15]: Det er dyrtid og uro. Det er tøffe tider som krever tøffe tiltak og ikke minst tøffe politikere. Da er det godt vi har en Senterparti–Arbeiderparti-regjering med nettopp det.

Politikk som Senterpartiet har stått for i lang tid, bl.a. med lærdom i historien, er mer relevant enn noen gang. Parallelt med aktive og presise grep, med styrking av forsvar, politi og sikkerhet, har viktig utvalgsarbeid kommet i gang. Jeg vil trekke fram både totalberedskapskommisjonen, forsvarskommisjonen og energikommisjonen. Både forsyning som en del av totalforsvaret, og energi, som nå er en del av russisk krigføring, må vi ha bevissthet rundt.

Vår trygghet og frihet kan vi ikke ta for gitt – ikke nødvendigvis fordi det kommer tanks og soldater inn i landet vårt, men fordi eksterne trusler ønsker å skape uro. Jeg støtter opp om det finansministeren sa, at vi må stå samlet i Stortinget. Det er godt at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har funnet sammen om en strømstøtte som kan bidra til ro.

Etter pandemi og unntakstilstand må vi igjen takle en krise og uforutsigbarhet som følge av krigen i Ukraina. En ekstra dimensjon er klimaforandringene og mer ekstremvær. Hvor regulerbar energiforsyningen vår er, og hvor god kapasitet og tilførsel vi har, betyr mye. Det virker uansvarlig med en kamp om makspris og uendelig med strømstøtte dersom det ikke er strøm nok til å levere på en da økende etterspørsel. Like fullt er det på sin plass med en avgrenset strømstøtte, bl.a. til studenter og nærbutikker. Studentene rammes av dyrtida og uroen på en tøff og omfattende måte. Dette er hodene og hendene som skal stå i arbeidslivet og ta Norge videre framover om kort tid. Disse menneskene må få rammer som gjør det mulig å fullføre studiene på normert tid og jobbe dedikert med det. Da er det godt at strømmen blir en bekymring mindre.

Vi skal også ha levende bygder i hele landet og trenger derfor nærbutikkene. Vi på Stortinget mottok et opprop fra over 70 lokalbutikker som slo alarm. Nå har vi fått på plass en håndsrekning til nærbutikkene for å kompensere for høye strømpriser, gjennom Merkur-ordningen, og skal nå kompensere fra september til desember 2022. På nyåret må vi få på plass fastprisavtaler. I tillegg beholder husholdningene strømstøtten for å opprettholde kjøpekraft. Kampanjer som «lys i alle glas» har fått ny mening når strømmen er dyr og verden så uforutsigbar som nå.

Roy Steffensen (FrP) [11:15:18]: Når det blir snakket om 3 mrd. kr i strømstøtte til næringslivet, og at det skal hjelpe om lag 20 000 bedrifter, høres det veldig mye ut, men til sammenligning er det altså 28 305 bedrifter bare i Rogaland, i det fylket som sliter med de høyeste strømprisene. Det er om lag 200 000 bedrifter i dette landet som har flere enn én ansatt. Hvis man skal fordele summen på 3 mrd. kr på de 20 000 bedriftene som ordningen er anslått å treffe, er det altså ca. 150 000 kr per bedrift.

Fremskrittspartiet er veldig tydelig på at dette er en ordning som har kommet for sent, og det er et for lite beløp. Innretningen sørger for at den angår for få, og ordningen varer i for kort tid.

Jeg ser at statsråd Vestre er til stede i salen. Jeg så det tok litt tid før han tegnet seg og tenkte kanskje det betyr at han er litt lei. Vi kunne i hvert fall på mandag, i Dagens Næringsliv, se at statsråden var lei av næringslivet som vil ha pakker til ditt og pakker til datt. Jeg må si at det er ganske provoserende fra en som har vært bedriftsleder selv, som har sittet som et barn på julaften og åpnet pakke etter pakke etter pakke fra det offentlige, med en totalsum på 78 mill. kr, kunne vi lese i Kapital i fjor, å være frustrert, oppgitt og lei av at bedrifter kommer og banker på hans kontor og lufter sin frustrasjon i en krisesituasjon som bedriftene ikke har skapt selv, men som de er kommet opp i.

Det er en strømsituasjon som ingen eksperter, ingen i denne salen, og heller ikke Statkraft kunne forutse; det var ingen som kunne forutse den situasjonen vi står i nå. Det er krise for næringslivet. De varsler om at de frykter permitteringer, de frykter oppsigelser, og de frykter konkurser. Så har vi en næringsminister som sier at han er lei av å høre på bedriftsledere som kommer og vil ha en pakke til ditt og en pakke til datt.

Hvis næringsministeren er lei, er det altså ingen som tvinger ham til å være næringsminister. Det er ingen som tvinger næringsministeren til å komme hit i salen, til å være på kontoret og bli nedringt av frustrerte bedriftsledere. Hvis næringsministeren er lei, vil jeg anbefale ham å søke avskjed i nåde.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:18:03]: Regjeringen legger i denne proposisjonen fram forslag om økte bevilgninger på 28,1 mrd. kr. Av dette utgjør militær støtte og bistand til Ukraina til sammen 7 mrd. kr. Det gjør at vi kan støtte Ukraina med både innkjøp av gass, med humanitær bistand til å opprettholde viktig infrastruktur og med militær støtte.

Dette er en regjering som kjemper for mindre forskjeller i Norge – mellom fattig og rik, og mellom by og bygd. Det er også en regjering som vil styrke vår nasjonale beredskap og vår nasjonale kontroll. Regjeringen innfører en svært viktig og kraftig forsterket strømstøtteordning for jordbruket ut året. På verdensbasis ser vi nå høyere matpriser og ikke minst redusert tilgang på gjødsel. Det å sikre nasjonal kontroll over mattilgangen i Norge er noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Det ville ha vært meningsløst, og det ville ha svekket både din og min mattrygghet, om norske matprodusenter måtte kaste avlingene fordi de ikke hadde råd til kjøling og lagring.

Regjeringen slo allerede fra dag én fast at vi skal ta vare på lokalsamfunnene over hele Norge, og vi vil at folk skal være stolte av lokalsamfunnet sitt. Noe vi også fikk til i forhandlingene med SV på Stortinget, var en støtteordning til Merkur-butikkene. Nærbutikkene er et lim i mange av lokalsamfunnene våre over hele det langstrakte og flotte landet vårt. De lokalsamfunnene som mister nærbutikken, mister langt mer enn et sted å handle. De mister et samlingspunkt, de mister en viktig del av det som skaper fellesskap og stolthet i bygda. Bevilgningen som regjeringen og SV ble enige om i denne innstillingen, vil redde nærbutikker over hele Norge.

Det er interessant at Høyre i mediene har vært ute og lovet ut penger som allerede er brukt i denne ordningen.

Jeg legger merke til at Høyre i merknadene skriver at regjeringen ikke har foreslått tilstrekkelige tiltak for å redusere offentlige utgifter i statsbudsjettet for 2023. Samtidig som Høyre kritiserer for høy pengebruk, både kritiserer de grunnrenteskatten og hevder at de vil gi mer i strømstøtte til bedriftene. Det skal jammen bli interessant å se hvordan Høyre både skal redusere pengebruken og kutte i grunnrenteskatten. Jeg gleder meg til å lese Høyres alternative statsbudsjett denne høsten.

Helge Orten (H) [11:21:03]: Så mye god reklame for vårt alternative statsbudsjett skal vi lete lenge etter – og at det er så mange som gleder seg å lese det. Det ser jeg også fram til for min egen del – når vi da blir ferdig med det.

Jeg vil bare kommentere litt av det som er sagt. Jeg tror vi må ha det perspektivet at veldig mye av det som ligger i denne proposisjonen, er vi enige om, ikke minst når det gjelder den støtten vi gir til Ukraina i den frihetskampen som de står i. Det tror jeg kler Stortinget godt, og det er det viktig at vi gjør, rett og slett fordi vi bør stå samlet i den typen situasjoner.

Så inneholder proposisjonen en del andre ting. Vi har i lang tid etterlyst å få på plass en støtteordning også for de mindre bedriftene. Det er nå endelig kommet i en proposisjon. Vi skulle gjerne sett at vi kunne behandlet dette mye tidligere i år, såpass tidlig at vi kunne tatt hele den diskusjonen om 2022-budsjettet da vi behandlet det i revidert budsjett i mai/juni. Sånn sett har det derfor for meg og for oss vært viktigere at vi, når vi nå først fikk denne proposisjonen om bl.a. strømstøtte til bedriftene på bordet – lovlig seint, men vi har tross alt fått den på bordet – gjør strømstøtten så målrettet som mulig, og vi ønsker også å bidra til å forsterke den. Det har vi gjort gjennom det vi har foreslått – for så vidt ganske moderate forslag, men det er tross alt en forbedring av ordningen.

Jeg registrerer at representantene Pollestad og Knutsen er bekymret for Høyres oljepengebruk. Hvis vi går tilbake og ser på det reviderte budsjettet som vi foreslo i mai/juni, hadde vi en oljepengebruk som var 5 mrd. kr lavere enn det regjeringspartiene la opp til, så vårt samlede opplegg for 2022, selv inklusiv de 800 mill. kr vi foreslår i denne saken, er betydelig lavere enn det regjeringspartiene har lagt til rette for. Hadde representantene Pollestad og Knutsen stemt for vårt forslag, hadde det vært en lavere oljepengebruk i 2022. Vi skal ha en ansvarlig linje på dette, det har vi alltid hatt, og det kommer vi fortsatt til å ha. Det skal en også få se når vi skal lage vårt alternative budsjett, men vi legger opp til en oljepengebruk som er tilpasset situasjonen. Vi kommer til å legge opp til en oljepengebruk som ikke forsterker presset på renta framover.

En liten visitt også til representanten Fylkesnes: Representanten Fylkesnes kritiserer Høyre for en usosial profil i forbindelse med denne proposisjonen. Det finner jeg veldig merkelig, all den tid vi slutter oss til de grepene og de forslagene som SV har forhandlet inn sammen med regjeringspartiene: økte tilskudd til studenter og en forsterket bostøtteordning. Hvis det er usosialt, skjønner jeg egentlig ikke helt hva Fylkesnes viser til, for jeg tenker at vi har lagt oss på og er enig i den linja og de tiltakene som SV har forhandlet inn i denne proposisjonen.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:24:15]: Jeg ser at regjeringens representanter er fryktelig fornøyd med det de selv har gjort på strømstøtte. Jeg vil da bare fortelle om en liten historie jeg hørte fra en representant for et av regjeringspartiene som var på et folkemøte og skulle illustrere at det er så viktig å spare på strømmen nå når det er så dyr strøm, og sa at den billigste strømmen er den man ikke bruker. Da kom det kontant fra salen at de beste politikerne er dem vi ikke har. Det tror jeg vi alle kan legge oss på minnet. Det forventes en større og mer ambisiøs politikk.

Allerede i desember foreslo Høyre at vi trenger en strømstøtteordning for bedriftene. I januar og mai fulgte vi det opp i revidert nasjonalbudsjett. 19. september – vi måtte tvinge regjeringen til å komme hit til Stortinget, og da sa vi at vi trengte at de la fram en strømstøtteordning for bedriftene. Det er lite sannsynlig at det ville ha blitt lagt fram hvis ikke Høyre hadde stått på og vist ledelse på dette feltet.

Nå har vi altså en ordning, og det ble historien om fjellet som fødte en mus. Høyre foreslår nesten 1 mrd. kr mer. Jeg tror man må ta dette innover seg – hvis man snakker med bedriftene og ser på de høye prisene, ser på regnskapet og ser hva det har å si for arbeidsfolk og de ansatte, ser man at dette rett og slett er for lite.

Høyre har også ledet opposisjon til noen svært viktige seire, som også kom ut av møtet den 19. september, nemlig på solenergi. Vi har fjernet alle barrierene slik at bedriftene nå selv kan investere i solenergi uten å ha alle reguleringene på hvor stort det skal være på effekt osv., slik at de kan produsere energi fra bedriften sin og i tillegg få støtte fra Enova, gjennom at Stortingets opposisjon sa at nå trenger Enova å kunne gi støtte til energieffektiviseringstiltak som bedrifter og husholdninger innfører.

Vi trenger ledelse i tiden som er nå – ikke en regjering som står på sidelinjen eller som befinner seg i bakerste tropp. Vi kan gjøre veldig masse for folk og bedrifter, men det er regjeringen som må gå i front og lede, og som må ta det ansvaret de har.

Frode Jacobsen (A) [11:27:06]: Hver eneste dag har Den ukrainske forening en markering ute på Eidsvolls plass foran Stortinget. De står der med sine gule og blå flagg og minner oss om de grusomheter som skjer i deres hjemland. Ukrainas nabo, som også er vår nabo, har invadert og annektert deler av deres hjemland. En ulovlig og folkerettsstridig krig pågår.

Krigens brutaliteter går inn på oss. Det skaper en uro og en utrygghet vi ikke kan avfeie. Krigen får konsekvenser for oss alle, både samfunnet, økonomien, bedriftene og alle som bor her. Det er heldigvis ingen uenighet her i salen om de viktigste bevilgningene i saken vi nå behandler: 4 mrd. kr i økt bistand til Ukraina og 3 mrd. kr til Forsvaret og til militær støtte til Ukraina.

Det er Ukraina som er i krig. Vinteren kan bli tøff i Norge og ellers i Europa, men vinteren blir verre i Ukraina.

I september var jeg på reiser med Stortinget til både USA og Brussel. De geopolitiske utfordringene er store og bekymringene mange i både Washington og Brussel. Putins ulovlige krig mot Ukraina og energikrigen mot Europa er hovedgrunnen til det. Jeg kan ikke fri meg fra å si – når jeg ser og hører om krigens grusomheter, og når jeg hører de bekymringene som mange land i Europa har i møte med energikrigens konsekvenser – at av og til kan den norske debatten virke litt liten.

Vi i Norge er heldige, også i møte med denne krisen. Vi har en god strømstøtteordning. Den gir norske husholdninger trygghet for at de får hjelp til å betale for strømmen også i en mørk og kald vinter, som vi nå står foran, og i dag bevilger vi penger til en utvidet strømstøtteordning.

Det kommer på plass en egen strømstøtteordning for bedriftene. Ikke mange land har lignende ordninger. Staten dekker nå 90 pst. av regningen over 70 øre i månedene med høyest forbruk. Neste år skal vi bruke 45 mrd. kr – det er sykt mye penger – til strømstøtte til husholdningene. Det er nødvendig og riktig, og ordningene er lett å forstå. Derfor håper jeg også at norske medier bidrar til å forklare dette til befolkningen på en god måte. Vi ser bl.a. gjentatte oppslag om at nå koster en timinutters dusj så og så mye. Jeg kjenner for det første ingen som dusjer så lenge, selv om jeg vet at de finnes, men i sin jakt på å lage saken størst mulig har media ikke regnet inn strømstøtten når de skal fortelle oss hva en dusj koster.

Dette illustrerer mitt poeng. Vi i Norge er bekymret for hva det koster å dusje, og om vi kan få støtte til å varme opp hytta vår. I Ukraina bombes kraftstasjonene. Befolkningen går en vinter i møte med usikkerhet for om de får varme og vann i husene sine, og om de overlever krigens grusomheter.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:30:08]: Jeg er glad for at det opplegget regjeringen har laget, sammen med gode samarbeidspartnere i NHO, Virke og LO, i dag får et bredt flertall bak seg i Stortinget. Dette er ikke perfekte ordninger, og det har vi heller aldri sagt. Vi har derimot vært åpne og ærlige på at det vil treffe en del, langt ifra alle, men det er ordninger som er godt tilpasset den situasjonen vi nå opplever i norsk økonomi. Jeg vil derfor igjen takke partene og ikke minst Stortinget for at det er et bredt flertall for denne ordningen.

Det er mange bedrifter som nå er urolige, og det forstår jeg godt. Det er krig i Europa, vi har til tider ekstreme energikostnader, høyere drivstoffkostnader, mange bedrifter sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og det er stor usikkerhet og uro knyttet til internasjonale verdikjeder. Dette må vi ta på alvor. Det viktigste grepet regjeringen gjør, er å få på plass et velfungerende fastprisregime. Vi har store forhåpninger og forventninger om at det snart kommer i gang, og så har vi altså lagt fram overgangsordninger gjennom lånegarantier og energitilskuddsordningen på 3 000 mill. kr, som nå skal betales ut til bedriftene, til 20 000 av dem som trenger det mest.

Jeg har aldri sagt at det er helt greit at bedrifter går konkurs. Snarere tvert imot så vet jeg hva det innebærer. Det jeg har sagt, er at vi ikke kan gi noen garantier for at alle klarer det. Det er slik i en velfungerende blandingsøkonomi at bedrifter kommer til, og at noen faller fra. Vi skal stille opp og heie på dem som reiser seg, og som prøver på nytt. Derfor er jeg glad for at de konkurstallene som kom i dag, viser at vi nå har 25 pst. lavere konkurstall enn før pandemien, det siste normalåret, 2019. Det er ingen garanti for at denne situasjonen kommer til å vedvare, men det er i hvert fall et tegn på at store deler av næringslivet også kommer til å klare å omstille seg og tilpasse seg situasjonen. Dersom det skulle bli behov for nye grep om arbeidsledigheten stiger, eller permitteringene stiger, så vil selvfølgelig regjeringen vurdere andre tiltak, men nå er vår viktigste oppgave å bremse pengebruken og sørge for at ikke renten kommer ut av kontroll. Det vil være mye verre for næringslivet enn økt strømpris.

Til slutt vil jeg bare legge til at representanten Steffensen bør ta seg bryet med å sjekke enkle fakta før han bevisst brer om seg med påstander som beviselig er feil.

Maren Grøthe (Sp) [11:33:26]: Vi er inne i en krevende tid. Det er krig i Europa, og vi har en sikkerhetspolitisk situasjon som min generasjon aldri har vært vitne til før. Krigen Russland fører, har enorme konsekvenser først og fremst for de menneskene som blir berørt i Ukraina. Derfor er det viktig og nødvendig at Norge nå styrker den humanitære og militære bistanden til Ukraina.

Putins krigføring og den påfølgende energikrisen påvirker oss også her i Norge. Vi har en prisvekst vi ikke har sett siden 1980-tallet, og særlig de høye strømprisene rammer folk, frivillighet og næringsliv hardt. Tiltakene vi behandler i dag, skal nettopp møte dem som nå trenger det mest: bedriftene som er særlig hardt rammet, butikkene under Merkur-ordningen. Jeg er ekstra glad for at det nå kommer et nytt strømstipend til studentene.

Strømstøtteordningen til husholdningene er god, og det er viktig for meg å understreke at studentene også vil dra nytte av den. Samtidig vet vi at studentene ofte har en ekstra sårbar økonomi. Det er nettopp det som er selve formålet med den norske studiefinansieringen gjennom Lånekassen. Den skal sikre at alle sammen har muligheten til å ta utdanning, uavhengig av familien eller den enkelte students inntekt eller bakgrunn. Lånekassen er derfor et av de viktigste verktøyene vi har for sosial utjevning i Norge. Jeg er glad vi nå viser nok en gang at den også kan være et godt verktøy å bruke i en krisetid.

Nå bevilger vi 210 mill. kr til et strømstipend til alle de studentene som har strømutgifter. Det vil bli 1 500 kr mer til hver enkelt student. Samtidig foreslår regjeringen i statsbudsjettet at studiestøtten skal prisjusteres på et senere tidspunkt i år enn ved et normalår. Det utgjør 3 600 kr ekstra i studiestøtte til hver enkelt student neste år. Det er gode grep, og det er viktige grep for å avhjelpe studentene i møte med den prisveksten vi står overfor. Jeg mener det er et riktig og viktig signal fra regjeringen.

Mahmoud Farahmand (H) [11:35:57]: Som representanten Orten var inne på, er det gledelig at vi er enige om veldig mye i denne proposisjonen. Vi skal være ekstra glad for at vi er helt enige om støtten til Ukraina i deres kamp. De kjemper for seg selv, og de kjemper for demokrati og frihet, og vi skal støtte dem til de oppnår de politiske målene de har satt. Det er viktig.

Det er en interessant debatt i denne salen om strømstøtte til bedriftene. Det er ingen bedriftseiere jeg kjenner som i utgangspunktet ønsker å være klienter av staten. Der tror jeg næringsministeren og jeg er enige. Men den situasjonen vi står oppe i, er ekstrem. Den er en såkalt sort svane, om man vil, og ellers levedyktige bedrifter sliter med å få endene til å møtes. Det de ber om, er ikke nødvendigvis strømstøtte i seg selv, men forutsigbarhet.

Det jeg hører fra både finansministeren og næringsministeren, er at man på et eller annet tidspunkt skal vurdere effekten av de tiltakene man har iverksatt. For norsk næringslivs og norske arbeidsplassers del tror jeg det er greit at man gjør noe mer enn å vurdere, at man har en beredskapsplan for hvilke tiltak man skal iverksette. Personlig tror jeg det er lite sannsynlig at det vil foreligge en gunstig og troverdig fastprisavtale for norsk næringsliv i januar. Det er derfor vi etterspør en plan for det som måtte komme, for å sikre folks arbeidsplasser, for at de som SV beskriver som dem som sitter nederst ved bordet, skal ha mulighet til å planlegge livene sine framover.

Ellers håper jeg vi kommer til å høre litt mer om de eventuelle planene regjeringen har lagt for videre arbeid med strømstøtte, før jul.

Geir Pollestad (Sp) [11:38:08]: Eg vil på ny starta med å understreka betydinga av alt me er einige om, og viktigheita av det.

Eg har lyst til å knyta ein kommentar til Høgre si dekking i denne saka. Me har høyrt i debatten at Høgre har sagt at dei lenge har etterlyst ei straumstønadsordning til næringslivet, og dei bruker sitt alternativ til revidert budsjett til å saldera dette. Der ligg det altså inne ein halv milliard til ei lokal straumstønadsordning. Høgre seier at dei ville hatt ei skikkeleg straumstønadsordning for lenge sidan, dei har ikkje lagt inn pengar i revidert budsjett – ergo får dei mindre oljepengebruk i revidert budsjett – og så bruker dei no eit ikkje vedteke revidert budsjett til å saldera dette. Det må stillast større krav til det største opposisjonspartiet enn det.

Så til fastprisavtalane. Det vert ikkje lett å få det til, men det krev politisk vilje til å stå i det som må til. Det er ikkje noko ein berre roper ut i lufta og så får ein fastprisavtalar. Me har sett kva som må til for å få dette – me må endra loven slik at grunnrenteskatten slår inn på det som er avtalt pris, og ikkje spotpris. Slik var det ikkje før. Slik vert det no.

Kraftselskapa er litt som oss alle. Om me kan velja mellom å selja noko kjempedyrt eller å selja noko billeg, så sel me det kjempedyrt. Slik er òg kraftselskapa. Slik er òg kommunane som eig kraftselskapa. Difor er høgprisbidraget så viktig – det gjer det mindre lønsamt for f.eks. Lyse å selja kraft til næringsliv og innbyggjarar i Rogaland for 5 kr pr. kWh. Det er klart at når ein kan tena 5 kr pr. kWh, kvifor skal ein då selja for 50 øre? Høgprisbidraget gjer at det vert mindre lønsamt å selja til den prisen.

Til partia som ønskjer at næringslivet ikkje skal vera avhengig av pakkar, slik Framstegspartiet vil: Me kan ikkje ha eit næringsliv på kunstig andedrått – me må finna varige løysingar. Lågpris og det me gjer for å få fastprisavtalar, er heilt nødvendig. Då kan me ikkje feiga ut kvar gong nokon seier at dei ikkje vil ha høgprisbidraget, for det er så ubehageleg. Det er då me som politikarar må seie: Nei, kraftselskap, me forstår at det ville gjeve høgare utbytte om me ikkje gjorde dette, men velferda i min heimkommune, Time, som er eigar i Lyse, kan ikkje vere avhengig av at Lyse flår innbyggjarar og bedrifter med høge straumprisar.

Me skal ha skikkeleg utbytte, men når prisane er ekstreme, er det rett å ta dei inn, og det er rett å leggja til rette slik at ein på sikt kan få fastprisavtalar som vil tena både kraftselskapa og næringslivet. Eg håpar òg at opposisjonen ser at for å få til det, må me vera faste i politikken.

Eigil Knutsen (A) [11:41:23]: Jeg vil takke for en god debatt og knytte noen kommentarer til temaene som har vært oppe i debatten.

Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti har ulike maksprismodeller på strøm, som også har kommet opp i debatten – særlig når vi diskuterer bedriftsstøtte. Problemet er bare at det store flertallet i denne salen mener de forslagene ville gjort situasjonen verre. De ville gjort energisituasjonen verre, de ville gjort det mindre lønnsomt å drive energisparing, og de ville økt risikoen for strømrasjonering til vinteren.

Derimot har vi en strømstøtteordning for husholdninger i Norge som etter all sannsynlighet er verdens beste ordning. Den gjør energisparing gunstig, samtidig som den tar ned strømregningen for alle strømforbrukere på husholdningssiden i Norge.

Så en kommentar til representanten Farahmand sitt innlegg, som etterlyser forutsigbarhet for bedriftene: Der er vi jo helt enig. Samtidig påstår representanten at regjeringen bare vil vurdere tiltak som er satt i verk. Nei, regjeringen jobber for fullt med strukturelle grep, på kraftmarkedet, for fastprisavtaler. Når energikommisjonen kommer, får vi også et godt faglig grunnlag til å diskutere videre hvordan vi kan bedre kraftsituasjonen i Norge. Jeg håper vi i etterkant av det kan stå sammen om å produsere mer kraft i Norge.

Til slutt: Denne proposisjonen handler om de økonomiske konsekvensene av krigen i Ukraina. Russlands mål er å splitte og polarisere oss i de vestlige demokratiene, slik at støtten til Ukraina etter hvert kan avta. I Norge lykkes ikke det. Vi har en sivilisert debatt. Vi har noen uenigheter, men det er bred enighet rundt mesteparten av tiltakene, særlig det som gjelder Ukraina. Det har vært ett unntak i denne debatten, og det er måten Fremskrittspartiet debatterer noen av sakene på. Det er ikke en måte å ha en sivilisert politisk debatt på – det polariserer, og det er helt unødvendig når vi diskuterer en sak som dette.