Alfred Jens Bjørlo (V) [11:20:10]: Eg reknar med at kommunar over heile landet blir roa av det utdjupande svaret frå finansministeren. Det som er fakta, er at i førre runde med auksjon på nye laksekonsesjonar, blei det selt produksjonskapasitet på 6,9 mrd. kr. I årets auksjon, før pressekonferansen til regjeringa, var det forventa at den nye auksjonen ville gje inntekter på mellom 8 mrd. kr og 9 mrd. kr. Resultatet veit vi no. Det blei 4 mrd. kr, altså ei halvering av inntektene til fellesskapet – eit tap på ca. 4 mrd. kr. Ut frå systemet dette skal fordelast med, mister vertskapskommunane dermed 40 pst. av den tapte summen på 4 mrd. kr. Fordelt på to år mister altså kommunane 1,6 mrd. kr – 800 mill. kr i tap per år i 2022 og 2023.

Meiner finansministeren at vertskapskommunane i 2023 sit igjen med meir pengar enn før, etter at regjeringa lanserte dette grepet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:21:17]: Med den omleggingen vi foreslår, og som nå er på høring, vil vertskommuner og vertsfylker sitte igjen med mer penger fra havbruksnæringen. Dette er tenkt som en langsiktig endring, ikke avhengig av det enkelte års auksjoner, men at man skal ha en fast kontantstrøm, både gjennom den endringen i produksjonsavgiften som ligger der, og gjennom det nye forslaget om en naturressursskatt. Regjeringen har slått fast som prinsipp at vi vil ha grunnrente. Vi skal gjøre det på en måte som gjør at vi i stor grad skjermer de små og mellomstore med hensyn til grunnrentebeskatningen, med et bunnfradrag som alle skal få glede av. Når vi skal gjennomføre og komme med proposisjonen til Stortinget til våren, skal den endelige modellen som da legges, sikre at vertskommuner og vertsfylker sitter igjen med mer enn i dag. Det er nettopp derfor vi har det på høring. Vi har lagt fram noen grunnpilarer for den omleggingen. Så skal vi få innspillene og komme med den endelige modellen i forslag til Stortinget i løpet av våren.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:22:18]: Dette begynner å bli så vagt at å kalle det ein garanti, trur iallfall eg vil roe dei færraste kommunepolitikarane rundt om i Havbrukskommune-Noreg. Realiteten er at i 2023 vil norske kommunar sitje igjen med 800 mill. kr mindre gjennom lakseauksjonane enn ein låg an til å gjere før regjeringa lanserte sin nye skattepakke. Ein vil få auka produksjonsavgifta noko, kanskje 250 mill. kr, så netto tapar norske vertskommunar ca. 550 mill. kr i 2023. Det er riktig, som finansministeren seier, at det i 2024 òg vil kome nokre nye system, naturresursskatt osv. Det skal fordelast på alle kommunane i landet, slik at Oslo kjem til å få mest – dette går ikkje eksklusivt til havbrukskommunane – mens tapet i inntekt og verdiar kjem til å liggje der over tid.

Eg spør igjen: Kan statsråden bekrefte at vertskommunane i 2023 sit igjen med mindre, og kan han garantere at ein som vertskommune for havbruk i Noreg i 2024 vil sitje igjen med meir etter dette grepet enn før dette grepet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:22]: Jeg kan beskyldes for mye, men at ordet «ja» er vagt, er jeg litt usikker på. Jeg er ganske tydelig på at vi har et klart mål fra regjeringen: at vertskommuner og vertsfylker skal sitte igjen med mer. Det er hele målsettingen. Nettopp fordi man har en høring, et høringsinstitutt, skal man få innspill og sikre at vertskommuner, vertsfylker og kysten sitter igjen med mer penger etter omleggingen enn før omleggingen. Men dette er en varig omlegging, det er ikke bare fra år til år, for dette skal bli en kontantstrøm som gjør at det blir mer stabilitet, mer trygghet og lettere å budsjettere for kystkommuner over tid. Når denne omleggingen er gjennomført, og hvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet får flertall for sine forslag her i salen, vil distriktsfylker, vertsfylker og vertskommuner for havbruk sitte igjen med mer over tid. Det kan selvfølgelig være enkeltår på grunn av akkurat den og den auksjonen, men over tid vil de sitte igjen med mer penger enn før. Det er hele målsettingen, og det er en av grunnene til at vi gjør det. Vi skal i stor grad skjerme de små med et reelt bunnfradrag.

Seher Aydar (R) [11:27:51]: La meg være tydelig: Det er ikke håndhevelsen av hijabpåbudet som er kvinneundertrykkende, det er selve påbudet som er kvinneundertrykkende, og det er selve styresettet som er kvinneundertrykkende – menneskeundertrykkende. I fire uker har folk protestert for frihet og mot det brutale regimet, og for å begrense det som kommer ut til omverdenen, blir internett stengt, og mennesker blir drept og fengslet. Det styrker også behovet for at folk som befinner seg utenfor Iran, deler informasjon om det som skjer – men heller ikke de er helt frie fra regimets lange hånd. Iran har brukt agenter og ambassaden aktivt for å kartlegge opposisjonelle og prøve å skremme dem fra å ytre seg. Det kommer fram i PSTs trusselvurdering at visse land, bl.a. Iran, ønsker at politiske motstandere skal trues til taushet. Det er realiteten.

Hvilke virkemidler finnes det når diplomater og andre staters institusjoner opptrer uakseptabelt og i strid med gjeldende lover, regler og avtaler – hvis statsråden kan gjengi fra det mest dramatiske ... (Presidenten avbryter.)

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:28:56]: Jeg må bare understreke at vi forventer at Irans ambassade i Oslo forholder seg til de føringene som Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem gir, om hva som er en ambassades virksomhet. Dersom norske myndigheter mottar konkrete enkelthenvendelser rundt dette spørsmålet, kommer dette til å følges opp, uten at jeg kan gå nærmere inn på dette her.

Jeg vil også understreke at utenriksminister Huitfeldt altså har tatt opp menneskerettighetssituasjonen direkte med sin iranske kollega, og Utenriksdepartementet har – som jeg nevnte – jevnlig kontakt med Irans ambassadør i Oslo.

Seher Aydar (R) [11:29:37]: Jeg spurte egentlig ikke om kontakt, jeg spurte om ambassadøren ble innkalt på teppet, og jeg spurte om hva slags virkemidler som finnes og kan tas i bruk. Det svarte heller ikke statsråden på. Men det som er klart, er at PST selv i en trusselvurdering har nevnt Iran som en autoritær stat som bruker sin etterretningstjeneste til å kartlegge og overvåke personer i Norge. Det er realiteten. Det er alvorlig, og menneskers ytringsfrihet – norske borgeres ytringsfrihet – blir begrenset i en tid hvor de føler et enormt behov for å si fra om det som skjer i Iran. Hvorfor utvises ikke f.eks. diplomater som åpenbart driver med etterretningsvirksomhet for å true folk i Norge til taushet? Hva slags tiltak settes i gang for å avdekke – og sørge for at folk ikke blir utsatt for – spionasje i Norge?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:30:27]: Jeg gjentar at dersom norske myndigheter mottar melding om konkrete enkelthendelser rundt spørsmål om den type virksomhet som representanten uttaler seg om, vil dette følges opp av riktige myndigheter, uten at jeg kan gå nærmere inn på det i denne sal på dette tidspunkt. Jeg må også gjenta at kontakt med både ambassaden i Oslo og utenriksministeren fra Iran er gjennomført ved en rekke tilfeller.

Så spør representanten om det er nødvendig å kalle ham inn på teppet. Det har ikke vært nødvendig å kalle ham inn på teppet, fordi ambassadøren har mottatt vårt budskap. Hvordan vi best kommuniserer med Irans ambassade i Oslo, er noe vi fortløpende vurderer, avhengig av utviklingen framover.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:35:17]: Jeg må understreke at de tiltakene regjeringen gjør, er veldig gode. Omleggingen av skattefradraget for enslige forsørgere er bra i seg selv; det er altså 50 mill. kr i økning. Men det å fryse barnetrygden på dagens nivå i kroner og øre utgjør jo 500 mill. kr i reelt tap i kjøpekraft for norske familier.

Vi har alle opplevd at den hundrelappen vi hadde liggende i pengeboka fra i fjor, er verdt mye mindre i år. Vi står i en priskrise som er helt eksepsjonell, og som går ut over dem som har minst fra før. Unger får som kjent ingen lønnsvekst, så da er det barnetrygden som på en måte må ta igjen det at alt unger skal ha, er blitt dyrere.

Spørsmålet mitt blir: Hvordan kan man ikke finne råd til å øke barnetrygden når man samtidig vet at vi har så mange milliardærer i Norge at det ikke er plass til dem på Norges liste over de 400 rikeste, og at matkøene utenfor Fattighuset vokser parallelt med formuene til dagligvarebaronene?

Statsråd Kjersti Toppe [11:36:21]: Det er eit viktig spørsmål. I tida vi er i no, er det sjølvsagt viktig at vi prioriterer rett, og at vi har gode ordningar for dei som er mest sårbare.

Det er òg slik at vi frå regjeringa si side har gjort eit val som eg synest det er heilt forståeleg at det kan verta stilt spørsmål om. Vi har brukt pengane på andre tiltak på barnefeltet, som betyr at desse barnefamiliane får lågare rekningar, mindre utgifter til f.eks. barnehage og SFO, gratis utstyr, gratis ferieaktivitetar. Det er veldig målretta her og no, og i ei tid etter pandemien tenkjer vi at det er ei rett prioritering i ei stram tid.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:37:26]: Det er veldig fint for alle dem som får litt billigere barnehage eller muligheten til å låne utstyr, men barn er også eldre enn seks år, og barnetrygden for unger mellom seks og atten år er allerede mye lavere enn barnetrygden for de minste ungene. Dette blir litt å sette svake grupper opp mot hverandre – de familiene som har små unger, eller de som har store unger. Rødts poeng er at priskrisen er voldsomt alvorlig. Jeg tror den er mer alvorlig enn noen av oss egentlig klarer å ta inn over oss, fordi vi faktisk har en lønn som gjør at vi tåler prisøkningen ganske ok.

Den alvorlige krisen hadde krevd en regjering som sendte regningen dit den hører hjemme. Vi leser nå historier om hvordan Kiwi og Meny driver med både krympflasjon og andre triks for å sikre at deres fortjeneste er det eneste som står vernet gjennom både krig, inflasjon og koronakrise. Hvorfor vil ikke regjeringen sende regningen til dem som tjener store penger på denne priskrisen, heller enn til norske barnefamilier ved å fryse barnetrygden?

Statsråd Kjersti Toppe [11:38:28]: Eg vil understreka at barnetrygda er viktig, og ho skal bevarast som ei universell velferdsordning. Vi har gjort ei styrking for einslege forsørgjarar. Så har vi gjort andre prioriteringar. Eg må òg nemna den store omfordelinga i statsbudsjettet med å gi lågare skatt til dei som har under 750 000 kr i inntekt, og vidareføra straumstøtteordninga. Vi må sjå på dei ordningane som òg er veldig viktige for barnefamiliar.

Det er rett at det er eit kunstig skilje i barnetrygda i dag for ungar under og over seks år, noko som eigentleg ikkje kan forsvarast ut frå dei faglege argumenta. Difor meiner eg at dette med å gi gratis ferie- og fritidsaktivitetar og ha utlånssentralar er viktig, og det er noko som ungdommane synest er veldig viktig. Det vil verka her og no og få effekt til neste år.

Mímir Kristjánsson (R) [11:43:26]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er riktig som statsråden sier, at politikk handler om prioriteringer og av og til om beinharde prioriteringer. Slik er det for alle partier i denne salen. Når vi skal lage våre alternative budsjetter, er det noe som prioriteres ned, og noe som prioriteres opp, noe som anses som viktig nok til å komme med, og noe som anses som ikke så viktig, slik at det kan kuttes litt i. Men det som er uforståelig for meg, er hvorfor utdeling av mat til mennesker som går og legger seg sultne i Norge, og til familier som ikke kan sette mat på bordet til sine barn, er blitt prioritert ned, og hvorfor det ikke har nådd opp i den beinharde prioriteringen som regjeringen har vært gjennom.

Statsråd Kjersti Toppe [11:44:18]: Regjeringa gjer veldig mange viktige prioriteringar for å redusera forskjellane og støtta opp om grupper i samfunnet som slit i den tida vi er i, bl.a. barnefamiliar, som eg òg var inne på i samband med det førre spørjetimespørsmålet.

Eg forstår at det vert stilt spørsmål om eit slikt kutt i forslaget til statsbudsjett. Men eg vil igjen understreka at dei framleis er ein av dei største mottakarane på budsjettet til Landbruks- og matdepartementet når det gjeld landsdekkjande organisasjonar. Det er framleis over 7 mill. kr i støtte.

Det er eit poeng at bakgrunnen for dette er matsvinn. Kuttet går ut over organisasjonar med gode føremål, som Matsentralen.

Mímir Kristjánsson (R) [11:45:24]: Takk for svaret.

Grunnen til at Matsentralen er nødvendig, er at matkøene i norske byer vokser og vokser. Man kan gjerne si at Matsentralen får mye penger, men de får på langt nær nok penger til å ta av for den etterspørselen etter gratis mat som er, til å ta av for det bidraget som frivillige organisasjoner har lyst til å gi, og til å ta av for all den maten som dagligvarebransjen faktisk har lyst til å gi dem. Dette henger bl.a. sammen med det spørsmålet min partikollega, representanten Martinussen, stilte i stad: Når man lar barnetrygden stå stille, og når man ikke øker minstesatsene på uføretrygd, pensjon eller arbeidsavklaringspenger, må flere stille seg i matkø, og da blir det behov for Matsentralen. Men å kutte i begge ender går galt.

Jeg vil til slutt stille et kanskje litt konstruktivt spørsmål: Har regjeringen på noe tidspunkt vurdert å flytte Matsentralen fra Landbruks- og matdepartementets budsjett, slik at det ikke lenger er et tiltak mot matsvinn, men et tiltak for å sørge for at folk ikke går sultne og legger seg i Norge?

Statsråd Kjersti Toppe [11:46:29]: Det har ikkje vore vurdert, etter det eg er kjent med. Grunnen til at Matsentralen vart oppretta, var at det var eit veldig viktig og fungerande tiltak for å få bukt med matsvinn. Samtidig oppfyller han eit anna viktig føremål, som vi ser er ekstremt viktig i desse dagar.

Dette er noko eg ikkje kan svara meir på no. Eg trur det er viktig at det er eit slikt tiltak for å redusera matsvinn, men vi kan sjå meir på den funksjonen Matsentralen har med å hjelpa folk som slit, og prioritera og argumentera for den delen òg. Det tar eg i alle fall med meg – det kan eg i alle fall svara.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:51:26]: Det eg ikkje forstår, er at slik regjeringa legg det opp, ligg det an til å verte 1 200 mrd. kr i overskot i statsbudsjettet i 2022 og 1 400 mrd. kr i 2023. Kva pengebruk er det ein snakkar om? Kva oljepengebruk er det snakk om når ein seier at prisveksten er så høg innanfor transport-, byggje- og anleggsbransjen? Det er jo slik at om ein hadde kutta avgiftene på drivstoff, hadde ein fått prisen ned, og transport-, byggje- og anleggsbransjen kunne då teke ein lågare pris ute i marknaden. Ein hadde altså fått prisveksten ned.

Realiteten er at regjeringa kuttar brutalt i mange prosjekt i heile Noreg, noko som gjer at situasjonen for transport-, byggje- og anleggsbransjen går frå vondt til verre, og det er dramatisk fordi dei mister oppdraga sine rundt omkring.

Spørsmålet til statsråden er rett og slett: Kva skal transport-, byggje- og anleggsbransjen bruke 30–40 tonns gravemaskinar til? Kva skal dei bruke maskinane til?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:29]: Jeg tror jeg var rimelig tydelig i mitt innlegg på at det er nær sagt full kapasitetsutnyttelse. Det går nesten varmt, og det er usannsynlig mange store prosjekter i gang – det er vel et femtitalls. Det er 12 store jernbaneprosjekter og 30–40 store veiprosjekter. Så det er ikke mangel på oppdrag i den sektoren nå.

Så sitter man på mitt område med både brems og gass. Vi vet ikke hvordan konjunkturene vil se ut framover. Vi lever i en veldig usikker tid, og det er helt åpenbart riktig å bremse og holde igjen på pengebruken på vårt område når situasjonen er slik den er nå.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:53:15]: Regjeringa snakkar heile tida om å halde igjen på pengebruken, men det gjeld berre privat næringsliv. Offentleg sektor – byråkratiet i både departement, direktorat og Statens vegvesen, eller kva det måtte vere – berre fortset med å ese ut, også i fylkeskommunane. Men ein skal altså kutte i det private næringslivet, det som skal skape verdiane som skal brukast til offentleg forbruk i neste omgang – til å byggje infrastruktur som skal vare i 75 år, eller kanskje lenger, til det å byggje landet. Det er heilt nødvendig infrastruktur for at det private næringslivet faktisk skal kunne levere skatteinntekter til det offentlege, for å kunne ha offentleg forbruk.

Det ein ser, er at når ein kuttar i dei næringane som skal skape den verdien, får ein store problem. Ein seier at ein har masse oppdrag i dag, men utsiktene er slett ikkje slik. I Midt-Noreg f.eks. er det tørke i oppdrag. Det vil altså ikkje kome noko særleg med oppdrag der i framtida. Spørsmålet til statsråden er då: Korleis tenkjer ein at transport-, byggje- og anleggsbransjen skal ha arbeid i framtida? Kva har ein tenkt å seie til dei tilsette?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:54:23]: Vi har altså en historisk lav arbeidsledighet nå, og det er høy utnyttelse av kapasiteten i økonomien. De aller, aller fleste innenfor bygg og anlegg har gode ordrebøker, men vi må selvfølgelig følge denne situasjonen framover, for vi er oppmerksom på at verden er usikker og ting kan forandre seg.

Men jeg synes det er spesielt at representanten innledningsvis stiller et spørsmål hvor han på en måte går til angrep på regjeringen for at vi ikke bruker offentlige penger, og så i ett av sine oppfølgingsspørsmål gir oss kjeft for at vi bruker for mye offentlige penger. Han må nesten bestemme seg for hvilken kritikk han skal velge å legge seg på overfor regjeringen.

Vi velger nå å stramme inn på den offentlige pengebruken for å bidra til at vi ikke får vekst i renten utover det som er nødvendig, og for å bidra til å dempe prisveksten i økonomien – i hvert fall ikke å skynde på i feil retning.

Bjørnar Moxnes (R) [11:58:33]: Takk for svaret.

Det står i sosialtjenesteloven:

«De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.»

Denne loven har statsråden ansvaret for. Her står det svart på hvitt at de som ikke klarer å få endene til å møtes, skal få hjelp av Nav. Det er ingen som står i matkø hvis de ikke må. Matkøenes eksistens er derfor et tydelig tegn på at Nav ikke gjør jobben sin, og at systemet har sviktet.

Vi stortingspolitikere kan ikke skylde på andre når sikkerhetsnettet rakner, så jeg forventer derfor at statsråden tar tak i dette. Hvis problemet skyldes lover eller bevilgninger, vil Rødt mer enn gjerne bidra hvis statsråden kommer tilbake til Stortinget med tiltak i den retning. Men kan da statsråden si om det er her det skorter? Handler det om penger, eller handler det om lover?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:59:39]: Som jeg var inne på i mitt forrige svar, er det litt vanskelig å vite om alle disse menneskene har vært i kontakt med Nav-kontoret. Men det er slik som representanten Moxnes sier, at kommunene har både rett og plikt til å gjøre individuelle vurderinger av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold. Som jeg sa, er de veiledende satsene oppjustert, også ekstraordinært i år. Jeg vil likevel gjøre oppmerksom på at prisveksten den seneste tiden i stor grad gjelder utgifter som ligger utenfor satsene for sosialhjelp, som strøm, bolig og drivstoff. Dette er utgifter som varierer mye, og derfor skal det i alle tilfeller vurderes konkret og individuelt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i juni i år videreformidlet informasjon fra departementet til statsforvalteren om prisvekstens betydning for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Det ble bl.a. understreket at Nav-kontorene har både rett og plikt å foreta individuelle vurderinger.

Bjørnar Moxnes (R) [12:00:48]: Ja, vi har definitivt en priskrise i Norge. Vi har også en lovfestet rett til å få hjelp hos Nav. Så hvis kommunene ikke følger opp loven, må statsråden snarest ta tak. Det er noe grunnleggende galt når mange mennesker stiller seg i kø for å få utdelt mat i landet vårt, og da holder det ikke bare å peke på at sosialhjelp er et kommunalt ansvar. Skal vi tro mediene, er det mange av dem som står i matkøer, som nå mottar trygd eller pensjon. Når folk med ytelser fra Nav må stå i matkø, er det også et tydelig tegn på at trygdene er for lave. Derfor vil jeg til slutt utfordre statsråden på dette med å øke minstesatsene i folketrygden. Det har Rødt tatt til orde for gjentatte ganger. I lys av priskrise og økende matkøer nå, ser statsråden behovet for det?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:01:52]: I juni i år mottok vi en rapport fra pensjonsutvalget som peker på at folketrygden også må være mer sosialt bærekraftig for å være økonomisk bærekraftig. Jeg har varslet at i løpet av vårsesjonen vil det komme en stortingsmelding som følger opp pensjonsutvalgets evaluering. Jeg synes det er viktig at vi også ser disse tingene i en sammenheng. Selv om Nav har et særskilt ansvar for å være tilgjengelig for dem som av ulike årsaker har behov for sosiale tjenester, gjerne i tillegg til trygd og annet, vil det være veldig viktig at også rommet for skjønnsmessige individuelle vurderinger brukes av kommunene. Vi har heldigvis funnet rom for å lønnsjustere ytelsene i år, for første gang på lenge.

Anna Molberg (H) [12:06:51]: Takk for svaret. Som statsråden var inne på, ble det i 2019 innført noen forbedringer rundt søknadsprosessen for bl.a. pleiepenger. I løpet av 2020 skulle disse pleiepengesøknadene kunne behandles delvis automatisk. Denne økningen i saksbehandlingstiden har egentlig skjedd nå nylig – en ganske god stund etter forbedringene. Det var heller ikke rapportert om økt saksbehandlingstid f.eks. under koronapandemien. Konsekvensene er nå at foreldre som allerede er i en vanskelig situasjon, i tillegg må bekymre seg for om de har inntekt. Løvemammaene, som organiserer foreldre med alvorlig syke eller døende barn, forteller at det er høyt sykefravær i Nav som er en av årsakene til saksbehandlingstiden.

Da blir spørsmålet: Er høyt sykefravær i Nav et reelt problem som går ut over saksbehandlingstiden? Hva vil statsråden i så fall gjøre for å løse et slikt underliggende problem?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:07:54]: Jeg må nesten vise til det jeg allerede har svart på spørsmålet knyttet til årsakene til lengre saksbehandlingstid, som arbeids- og velferdsetaten peker på selv. Da vises det nettopp til at det er en ny saksbehandlingsløsning, samtidig som det er flere søknader. Både å forbedre den nye saksbehandlingsløsningen og det med rutiner har tatt lengre tid. Det er det arbeids- og velferdsetaten peker på som årsaken.

Det jeg kunne tenke meg å legge til til det jeg sa i sted, er at personen som tar kontakt, og som opplyser at han eller hun er i en vanskelig situasjon, skal få hjelp. Men det forutsetter likevel at man har mottatt alle de opplysningene man trenger. Da blir søknaden behandlet raskt, og arbeids- og velferdsetaten har forsikret meg om at den da skal bli behandlet umiddelbart uten at den trenger å ligge i kø.

Anna Molberg (H) [12:09:06]: Det er selvsagt ikke meningen å polemisere på vegne av en veldig sårbar gruppe mennesker. Jeg er helt sikker på at departementet og statsråden kjenner situasjonen godt og lytter til organisasjoner som Løvemammaene. Nå har departementet vist til at den gjennomsnittlige behandlingstiden for pleiepenger ligger på rundt åtte uker, ifølge svarbrevet jeg mottok. For noen er det veldig mye lenger enn åtte uker, og det innebærer flere måneder med økonomisk usikkerhet. Noen blir sykmeldte som følge av dette og havner derfor på feil ytelse. Andre må ta ulønnet permisjon for å kunne ha muligheten til å pleie barnet mens de venter på svar fra Nav. Det jeg oppriktig lurer på, er hvilke verktøy statsråden kan vurdere å benytte seg av for raskt å redusere saksbehandlingstiden. Kunne det f.eks. vært mulig å instruere Nav til å prioritere akkurat disse sakene?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:10:00]: Det er riktig som det ble sagt her, i slutten av september var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for pleiepenger på om lag åtte uker. De har også hatt en del saker med betydelig lengre saksbehandlingstid. Denne restansen er nå mer eller mindre under kontroll, og Nav har orientert meg om at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden nå er nede i fem uker. Det er bra, selv om vi alltid ønsker oss enda mer fortgang i denne saksbehandlingen.

Når representanten spør om prioritering, er det slik at arbeidet med å behandle pleiepengesaker blir prioritert i etaten, og det er positivt at saksbehandlingstiden nå er redusert. Arbeids- og velferdsdirektoratet har et ansvar for å utvikle Nav slik at etaten kan nå fastsatte mål om saksbehandlingstider. Målet er at alle søkere skal få den ytelsen de har rett på, til rett tid.

Bård Hoksrud (FrP) [12:14:30]: Det er interessant, det siste statsråden sier, at det ikke er postnummer som avgjør. Det er jo det som er realitetene.

Det er riktig at vi var enige om prioriteringsmeldingen, og vi har vært enige når det gjelder Beslutningsforum. Men Fremskrittspartiet har også vært tydelige, og vi har fremmet forslag, som partiet til statsråden og statsråden har vært negative til, om å gjøre om på Beslutningsforum når det gjelder hvordan man godkjenner medisiner, for å få raskere behandling.

Statsråden sier ikke dette, men det er greit å ha med seg at OUS og Radiumhospitalet har bestemt at de ikke vil benytte unntaksordningen. Men er ikke statsråden enig i at det er alvorlig at pasienter som kunne blitt mye friskere, levd lenger, ikke får medisin fordi det er postnummeret der en bor, som er avgjørende for om en får det eller ikke, ut fra hvilke prioriteringer det enkelte sykehus gjør?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:15:32]: Jeg kommer til å følge opp anmodningsvedtaket, som jeg tror representanten Hoksruds parti også stemte for, om å gå gjennom unntaksordningen. Jeg har i revidert oppdragsbrev til helseforetakene bedt dem om å gjøre det, altså i juni, og det mener jeg er viktig.

Men det er nok et retorisk spørsmål når representanten Hoksrud spør meg om postnummer skal avgjøre. Jeg mener systemet vårt skal ivareta individet og den enkelte pasients behov. Det er bakgrunnen for at noen har fått dette legemiddelet og andre ikke har fått det. Så må vi sikre at det ikke gir seg utslag i for ulik geografisk praksis mellom sykehus.

Bård Hoksrud (FrP) [12:16:28]: Jeg vil også si at jeg opplever kreftkoordinatorer som er tydelige på at de er opprørt over at kreftpasienter nå blir fattige – de mister hus og hjem – fordi de selv må klare å finansiere bl.a. denne medisinen.

Det er noe som er greit å ha med seg når statsråden sier at man skal ha likebehandling: For noen dager siden framgikk det av Statsforvalteren i Troms og Finnmark at Universitetssykehuset Nord-Norge hadde brutt loven overfor brystkreftpasienter, der pasienter man mistenkte hadde brystkreft, ikke ble fulgt opp. Ifølge sykehuset er mye av grunnen manglende bemanning. Samtidig ser vi at Helse Nord sliter med enorme underskudd. Hva konkret vil statsråden gjøre for å sikre at alle brystkreftpasienter får en trygg og riktig oppfølging, sånn at pasienter ikke skal oppleve det som har skjedd på sykehuset i Nord-Norge, verken i Nord-Norge eller i andre deler av landet?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:17:28]: Representanten Hoksrud spør om flere ting. Situasjonen i Helse Nord er alvorlig. Det er en negativ økonomisk utvikling som startet allerede i 2017. Helse Nord vil få et eget oppdrag av meg for å håndtere den situasjonen. De jobber også med sin regionale kreftplan, og den beklagelsen som kom fra universitetssykehuset i Tromsø tidligere denne uken, kom fordi de ikke har greid å gi den behandlingen som skal ligge til grunn for brystkreftpasienter som er i pakkeforløpet. Det er det veldig viktig at Helse Nord tar tak i, og det får de også et oppdrag om å se i en helhet.

Når det gjelder det legemiddelet som representanten Hoksrud stiller spørsmål om, vil jeg vise til at det nå ligger til vurdering for flere indikasjoner enn det som fikk avslag i 2021 hos Beslutningsforum.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:22:27]: Regjeringen ser i bakspeilet. Ja, næringslivet har gått bra. Det har både vært press ved at man har manglet folk, og at man har hatt høy fart. Men vi er på full fart mot en krise. Vi er på full fart mot stopp i de fleste store offentlige prosjekter, som sysselsetter mange. I tillegg ser man også at kjøpekraften både i husholdninger og næringsliv er på vei ned.

Nå kommer regjeringen. Selskapsskatten er holdt uendret, men utbytteskatten er økt, og formuesskatten er økt. Dette er særskatter, spesielt formuesskatten, som treffer norsk eierskap. Det favoriserer utenlandske eiere ved at de ikke trenger å betale formuesskatt, og den har doblet seg siden regjeringen tiltrådte.

Spørsmålet blir igjen: Ønsker regjeringen mer utenlandsk eierskap? Eller ønsker regjeringen å legge til rette for utflytting av eierskapet til utlandet?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:23:29]: Regjeringen ønsker privat eierskap, og vi jobber med å fremme privat eierskap, bl.a. gjennom gode rammebetingelser og statlig risikoavlastning, som skal få opp investeringene i fastlandsindustrien, som sto på stedet hvil under hele den borgerlige regjeringsperioden.

Så er det slik at Norge fortsatt har lavere skatt på realformue enn veldig mange andre land. Vi er med dette opplegget fortsatt ikke tilbake til det skatte- og avgiftsnivået vi hadde for ti år siden. Da var det få land i Europa som hadde høyere økonomisk vekst enn Norge. Vi legger som sagt fram et opplegg der de næringene som har aller mest profitt, de som henter av vår felles grunnrente, bidrar noe mer. Det kan en ikke si går ut over bredden av næringslivet.

Det som derimot ville gå ut over bredden av næringslivet, var om vi nå økte oljepengebruken, som Fremskrittspartiet gjør. Hvis vi ikke får kontroll på pris- og lønnsveksten og får dempet inflasjonen, vil det gå hardt ut over alle landets 600 000 virksomheter – derfor er det så viktig med et stramt opplegg.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:24:30]: Fremskrittspartiets forslag vil redusere prispresset. Det har vi sett i alle beregninger som finansministeren har vist til, der en strømstøtte reduserer prisbelastningen. Den inflasjonen vi nå ser, er en energidrevet inflasjon med internasjonale impulser.

Men jeg går tilbake til mitt tidligere løp: Næringsministeren presenterte jo med brask og bram Hele Norge eksporterer. Nå ser man i media at man eksporterer både norsk eierskap, arbeidsplasser og bedrifter. SMB Norge, organisasjonen for små og mellomstore bedrifter, har nå en undersøkelse som viser at hver femte bedrift frykter konkurs i løpet av vinterhalvåret.

Man har kommet med en ordning som treffer få bedrifter, og som monner lite. Har regjeringen virkelig is nok i magen til å sitte og se på at så mye som hver femte av små og mellomstore bedrifter i byer og distrikter kan gå over ende, eller kommer man med mer målrettede og kraftfulle tiltak?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:25:32]: Vi overvåker disse tallene hver eneste dag. Vi ser på makrotall, vi ser på sysselsetting, vi ser på ledighetstall, vi ser på veksttall, vi snakker med bedriftene, vi lytter til NHOs medlemsundersøkelse, vi lytter til SMB Norges medlemsundersøkelse, og ikke minst lytter vi til det bankene forteller oss. De er i mange henseender førstelinjen, de som først registrerer når det er noe å være bekymret over. Alt dette legger vi inn i våre beregninger for å vurdere hva som er riktig medisin for den økonomiske utfordringen vi møter nå.

Det er riktig at en del bedrifter er bekymret. Det lytter vi til, det tar vi på alvor. Derfor skal 3 000 mill. kr ut i strømstøtte til norske bedrifter de neste ukene og månedene. Men vi må også se på tallene, som viser at vi fremdeles har lavere antall konkurser enn før pandemien i 2020–2021, og at det går veldig godt i deler av norsk økonomi. Det må også balansere dette bildet, ellers risikerer vi å gjøre helt feil tiltak, som forverrer situasjonen.

Roy Steffensen (FrP) [12:30:27]: Takk for at statsråden faktisk svarte på spørsmålet og sier at han ikke vil ta initiativ til å forbedre ordningen. Det er skuffende, men ikke overraskende. Jeg hører han sier at ordningen omfatter 20 000 bedrifter. Bare i Rogaland er det 28 305 bedrifter. Det betyr at flesteparten av bedriftene i Rogaland ikke vil bli omfattet av denne strømstøtteordningen, i den regionen som sliter med de høyeste strømprisene. Så det er tydelig at ordningen er for dårlig, at den er kommet for sent, angår for få og har for kort tidshorisont. Vi har fått daglige henvendelser fra bedriftsledere som frykter at de må permittere, at de må si opp folk, og at de vil gå konkurs.

Hva er statsrådens anbefaling til de bedriftene – de som ikke omfattes av strømstøtteordningen? Hva skal de gjøre for å redusere kostnadene? Hva skal de gjøre for å overleve, for å hindre konkurs og for at ikke arbeidsplasser skal gå tapt?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:31:26]: Er det én ting norsk næringsliv har bevist, er det at de er omstillingsdyktige, og spesielt regionen som representanten tilhører, energihovedstaden, som gjennom oljeprisfallet i 2015 virkelig viste hva det gjelder: å tenke nytt, finne nye løsninger, omstille seg og få flere bein å stå på. Næringslivet er vant til, og må være vant til, at utfordringer kommer og går, at priser svinger, at innsatsfaktorer varierer. Dette må en kunne håndtere. Men ettersom prisene nå svinger så ekstremt, og til tider er så ekstremt høye, har regjeringen valgt å gå inn med ekstraordinære tiltak for å avhjelpe situasjonen. Men jeg har vært ærlig fra denne ordningen ble lagt fram, den ikke vil treffe alle – den er ikke ment å treffe alle. Den er ment å treffe de bedriftene som trenger det mest. Så må vi huske på at mange bedrifter har langsiktige kraftavtaler allerede, og de fleste i næringslivet har klart å lempe disse kostnadene videre. Vi vil heller ikke risikere at de da skal få dobbelkompensert, både fra skattebetalerne og fra kundene sine.

Roy Steffensen (FrP) [12:32:28]: Statsråden har rett i at ordningen ikke gjelder alle, og noen den definitivt ikke gjelder, er nærbutikker. I forgårs fikk vi et opprop, eller et nødrop, fra 72 nærbutikker, som sier de har gjort alt som er mulig for å spare strøm. De skriver:

«No står ei rekkje av oss småbutikkar på terskelen til å måtta stengja dørene for godt, eller rett og slett gå konkurs! Alt på grunn av uhåndterlege straumrekningar.»

På spleis.no kan vi se at det er opprettet flere titalls innsamlingsaksjoner for å berge nærbutikkene. Næringsministeren snakker ofte om at han heier på næringslivet. Har statsråden noen andre verktøy i verktøykassen enn å være «cheerleader» for å redde nærbutikkene, eller skal vi bare være heiagjeng og håpe på at innsamlingsaksjonene lykkes? Er det det som må til for å berge nærbutikkene?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:33:22]: Ja, det er all grunn til å tro at en rekke butikker vil falle inn i ordningen hvis de har en strømintensitet på minst 3 pst. Så håper jeg representanten hørte på svaret mitt. Vi har satt ned elavgiften, og vi skal betale ut 3 000 mill. kr til bedriftene våre, først og fremst før jul. Vi har jobbet hardt for å få på plass et fastprisregime som gjør at disse butikkene snart kan få mer forutsigbarhet. Det er få saker vi jobber mer med enn kraftkrisen. Men det er en kraftkrise som går ut over alle – den påvirker Europa, den påvirker Norge. Det finnes dessverre ingen enkle løsninger.

Når det er sagt, er også jeg bekymret for nærbutikkene. De utgjør ryggraden i mange lokalsamfunn. Det er helt avgjørende at de overlever. Det er flott at folk stiller opp. Jeg vil oppfordre flere til å bruke lokalbutikkene sine og ikke bare reise til det nærmeste supermarkedet som er eid av de store dagligvaregigantene. Vi vil selvfølgelig også se på, hvis situasjonen blir verre, om det er behov for ytterligere tiltak.

John-Peder Denstad (R) [12:38:26]: Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden nevnte seksårsreformen, at den er under evaluering. Da har jeg et spørsmål. Vi ser at de praktiske fagene har blitt nedprioritert, noe forskningsresultatene fra NTNU nå viser, og som også forskeren Elise Djupedal har synliggjort veldig sterkt. Denne timetallsøkningen har meg bekjent – og Rødt bekjent – aldri blitt evaluert og er ifølge Djupedal en av de dyreste endringene som har blitt innført når det gjelder norsk skolepolitikk. Så mitt spørsmål til statsråden blir da om hun mener disse pengene har blitt brukt riktig, og om en evaluering av denne timeøkningen vil bli gitt som et tilleggsmandat når det gjelder evalueringen av seksårsreformen, som statsråden var inne på.

Statsråd Tonje Brenna [12:39:38]: Om lag halvparten av den timeøkningen som representanten refererer til, kom med innføringen av skolestart for seksåringer. Jeg må innrømme at jeg er overrasket over – og det ble jeg overrasket over da jeg ble statsråd – at ikke seksårsreformen er evaluert før. Vi bør vite mye mer om de yngste elevene våre enn vi gjør i dag, spesielt når vi gjør så store endringer som seksårsreformen. Så jeg ser fram til å få evalueringen, og i den vil det naturligvis, som representanten påpeker, også være en vurdering av veldig mange av de nye timene som er innført, rett og slett fordi de lå i seksårsreformen.

Jeg er veldig skeptisk og kritisk til den utviklingen som har vært av norsk skole, særlig de siste ti årene, hvor teoretiske ferdigheter i noen få fag holdes veldig mye høyere enn andre fag. Læring skjer i alle fag, på tvers av fag – med hodet, med hender, med bøker, med andre redskaper i verksteder og i klasserom – og jeg mener vi må gjøre mer av det.

John-Peder Denstad (R) [12:40:42]: Takk for svar. Jeg vil da trekke litt inn min egen bransje, som jeg jobber i. Samferdselsministeren var inne på tidligere i dag at en styrking av kollektivtrafikken er veldig viktig, og når vi ser det opp mot den privatiseringen som statsråden viser til, vil jeg si at i den sektoren jeg jobber, er det et behov for å rekruttere 14 000 nye sjåfører innen 2030. Gjennomsnittsalderen i dag er 52 år. Det er kun 5 pst. som er under 32 år. Så spørsmålet er hvorfor ungdom skal velge yrkesfag når de fra første dag på skolen blir fortalt at det er de akademiske fagene som er riktig. Nå oppfatter jeg at statsråden og jeg er enige i vurderingen rundt dette, men jeg vil utfordre statsråden på helt konkrete tiltak som man kan ta tak i for å sikre en målrettet rekruttering av ungdom til yrkesfaglig utdanning, f.eks. innenfor kollektivtransporten, som man nå satser veldig på. Det hjelper jo ikke å ha passasjerer som går inn i bussene hvis man ikke har yrkesfaglige folk som kan kjøre bussene. Det er ett eksempel, og det gjelder også innenfor andre bransjer.

Statsråd Tonje Brenna [12:41:49]: Jeg er enig i at samferdsel er et veldig godt eksempel på et område hvor vi trenger flere fagarbeidere, men også et eksempel på et område der jeg tror vi må tenke bredere på rekruttering. Jeg har to eksempler på hvordan vi skal komme dit: Det ene er at jeg mener det er en stor utfordring, både for norsk skole, for elevene og for oss som samfunn, at altfor mange ikke har gjort noe praktisk før de ender på yrkesfag. Tenk så mye bedre det hadde vært om elevene våre hadde visst at de hadde et talent og interesse for praktisk arbeid før de var konfirmert.

Det andre er at vi må være flinkere til å rekruttere voksne til ulike yrker hvor vi trenger flere fagarbeidere, f.eks. innenfor transport. Der mener jeg at tiltakene vi legger opp til – både i det forrige budsjettet og i det neste – med fagbrev på jobb, er viktig, at man formelt kan kvalifisere seg mens man jobber. Jeg mener rekvalifiseringsretten i videregående opplæring er enormt viktig, også for dem som eventuelt har en form for utdatert fagbrev, og jeg mener også at fullføringsreformen som sådan, som gir flere rett til å ta fagbrev i ulike aldre, er viktig.

Helge André Njåstad (FrP) [12:44:21]: Det begynner nesten å bli litt komisk at regjeringa følgjer situasjonen tett og ser på situasjonen. Det hjelper ikkje dei bedriftene som opplever straumrekningane, at det sit nokon i departementsbygninga i Oslo og følgjer situasjonen tett. Berre i min heimkommune, Austevoll, er det ein butikk som har lagt ned på grunn av straumprisane, og det er fleire andre som slit. Butikken på Bakkasund, som først tok kontakt med meg, fortel at dei hadde straumrekningar på 12 000 kr før, og no er dei på 60 000 kr. Då hjelper det lite at statsråd Gjelsvik følgjer situasjonen tett, då treng dei ei ordning. Straumstønadsordninga var for dårleg, men Merkur-ordninga er eit verktøy ein kan bruka. Sjølv Merkur har sagt at dei er bekymra, så eg håpar statsråden sluttar å følgja situasjonen tett og heller gjev pengar gjennom ordninga til desse butikkane, som er i hopetal – 180 sende oss e-mail for eit par dagar sidan. Dei treng handlekraft no.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:45:18]: Regjeringen har fulgt situasjonen tett gjennom det året vi har hatt vår vakt, som har vært et krevende år for mange – både privatpersoner, næringsdrivende, kommunene, frivillige organisasjoner og andre rundt forbi i Norge. Derfor har vi ikke bare fulgt situasjonen tett underveis, men også lansert en rekke nye ordninger og forsterket ordninger underveis – ikke minst strømstøtteordning for privatpersoner, som det i inneværende år er snakk om å bruke 40 mrd. kr på, men også støtteordning for eksempelvis næringsliv, som er noe av det siste som ble lansert, etter dialog med partene i næringslivet.

Så er vi også opptatt av å følge situasjonen videre, for på samme måte som det er utfordringer for Merkur-butikker, er det selvsagt også utfordringer for andre næringsdrivende. Vi er opptatt av å se om det er behov for nye tiltak og om det er behov for forsterkede tiltak, og vi følger som sagt situasjonen tett med tanke på det.

Helge André Njåstad (FrP) [12:46:22]: Det er, igjen, interessant at ein følgjer situasjonen tett. Det er ingen som betalar rekninga av å følgja situasjonen tett. Merkur-programmet, som blir styrt av Distriktssenteret, har løpande sendt bekymringar til departementet. Likevel registrerer me at departementet i statsbudsjettet for neste år føreslår akkurat same kronebeløp som Solberg-regjeringa for Merkur-programmet – dette trass i innspel og trass i at ein heilt openbert treng tilførsel for at det ikkje skal bli butikkdød i distrikta.

Eg synest dette er litt rart: Om ein går eit år tilbake, var Senterpartiet veldig oppteke av Distrikts-Noreg, dei var bekymra for alt, og no står me eit år etter at Senterpartiet kom i regjering, og det er Framstegspartiet som er oppteke av butikkdød i distrikta. Det er me som åtvarar mot dette, og det er me som seier at no må det skje noko raskt. Er det mogleg at ein allereie i inneverande år kan koma med ein tilførsel til Merkur-programmet, eller skal ein venta til neste år før ein i det heile kan få hjelp til desse rekningane, som er på 60 000 kr for små butikkar kvar einaste månad framover?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:47:27]: Regjeringen er opptatt av situasjonen for næringsdrivende rundt forbi i Norge. Vi er opptatt av situasjonen til Merkur-butikkene, men vi er også opptatt av mange andre næringsdrivende som sliter med konsekvensene av høye strømregninger rundt forbi i Norge. Det er en av grunnene til at vi i samarbeid med partene i arbeidslivet også har lansert en bred støtteordning knyttet til strøm som er innrettet for ulike aktører i ulike bransjer. Det kan godt være – også ut fra at situasjonen på ingen måte er i bedring – at det er behov for både forsterkede tiltak og nye tiltak utover det som vi så langt har lansert. Det vil vi i så fall komme tilbake til.

Tobias Drevland Lund (R) [12:52:11]: Jeg takker for svaret. Etter dagens husleielov kan leietaker én gang i året kreve leien oppjustert i tråd med endringen i konsumprisindeksen, og i tiden vi er inne i nå, er den veksten – akkurat nå – på 6,9 pst. For å bringe fram et lite regnestykke: Det betyr at hvis man f.eks. har en månedsleie på 10 000 kr, som veldig mange har rundt omkring, særlig i de største byene, tilsier det at man nå må ut med 8 280 kr mer i løpet av et år. Når vi allerede vet at prisene på strøm, mat og andre nødvendige ting øker, er vi i Rødt veldig redde for at disse leieprisene kan slå bena under økonomien til leietakere. Derfor har vi, i likhet med den danske regjeringen, foreslått et makstak på 4 pst., at leien ikke kan øke mer enn 4 pst. de neste to årene. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser ikke statsråden nytten i en slik regulering, som skjermer leietakerne som trenger det aller mest?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:53:12]: Nå er det også viktig å vise til at Norge er et mangfoldig land med varierte utfordringer, og at situasjonen kanskje er aller mest krevende for noen av dem som er leietakere i noen av de største byene, ikke minst i Oslo. Og ja, økningen i leiepriser i et område som Oslo kan ha med underliggende kostnadsvekst i samfunnet å gjøre, men at leieprisene over tid har vokst såpass mye som de har gjort, og spesielt det siste året, har jo å gjøre med at det er et for lavt tilbud av boliger. Vi må se på hvordan en kan legge til rette for at flere leier ut boliger, og vi må selvsagt også sikre gode og trygge boforhold og at kommunen ivaretar sitt ansvar. Vi har også et husleietvistutvalg som kan gå inn.

Men det er også viktig at når kostnader i samfunnet øker, øker de også for dem som leier ut. Det er også mange utleiere som kan ha store utfordringer i en slik situasjon, og som samtidig forsøker å ivareta sine leietakere på en god måte.

Tobias Drevland Lund (R) [12:54:17]: Det handler jo også om hvem man skal prioritere i en slik krise, og det er de leietakerne som nå ser seg nødt til å stå i køen til matutdeling, som jeg først og fremst er redd for. Jeg er også fryktelig redd for – når matfattigdom er et begrep som har gjort comeback i Norge – at vi ikke gjør mer for faktisk å skjerme leietakerne, når vi vet at veldig mange av dem har dårligere økonomi enn dem som er i eiemarkedet. Den 1. august kunne vi lese i E24 at statsråden mente – i likhet med det han også framfører her – at utleiere skulle vise tilbakeholdenhet når det kommer til leiepriser. Det er jeg glad for at statsråden mener, men kommer statsråden til å ta ytterligere grep for å skjerme leietakerne i tiden framover?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:55:04]: Jeg mener definitivt at utleiere bør vise tilbakeholdenhet med å øke priser.

Jeg er også opptatt av at de private utleierne vi har i Norge, og det er snakk om mange hundre tusen personer, er i veldig ulike situasjoner. Det kan eksempelvis være småbarnsfamilier som akkurat har klart å skaffe kapital til å kjøpe seg en plass å bo, og som leier ut en sokkelleilighet eller en hybel for å få det til å gå rundt, som en del av finansieringen, eller det kan være pensjonister, som ikke nødvendigvis har den beste økonomien, som leier ut en hybel eller sokkelleilighet, og som ser at en har økte kostnader og føler behov for å øke husleien noe. Men de som har rygg til å bære det, bør definitivt vise tilbakeholdenhet med å øke leien nå, ikke minst i de områdene der prisene er høyest.