Olve Grotle (H) [10:04:56]: No innleia eg jo nettopp med å seie at havbruksskatten ikkje blei innført fordi ein skulle berge Noreg ut av ei økonomisk vanskeleg krise.

Eg har eit spørsmål knytt til frådrag. Det har blitt framstilt som uhyre gunstig i denne havbruksskatten, men det er jo slik at frådrag vil ein ikkje få for historiske investeringar. Ein vil ikkje få frådrag for kostnader knytte til kjøp av konsesjonar. Ein vil ikkje få frådrag for store delar av dei investeringane som blir gjorde i verdikjeda, f.eks. klekkeri, smolt, slakteri eller bearbeiding. Ein vil i det heile ikkje få frådrag for mesteparten av dei investeringane som næringa gjer i dag. Kva er det som gjer at statsråden ser så lyst på dette? Kva er det statsråden ser som næringa ikkje forstår, når dei altså avlyser sine investeringar?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:05:52]: Som jeg sa, forstår jeg at næringen velger å sette investeringer på vent i en situasjon der vi er inne i en høringsprosess.

Når det gjelder tillatelsene og spørsmålet om hva man har betalt for dem, er situasjonen den at per 2019 har næringen, ifølge havbruksskatteutvalget, betalt rundt 3 pst. av verdien på tillatelsene til fellesskapet. Oppdrettsnæringen har også gått fra å være en attåtnæring til å bli en av våre største og viktigste industrier, en næring som går godt, og som jeg er trygg på vil gå godt også i framtiden.

Når det gjelder spørsmålet om innretning, også det som representanten Grotle tar opp, legger jeg til grunn at alle som har interesse av det, vil gi gode innspill gjennom den høringen vi har. Så blir det jo spennende å se hvordan Høyre har tenkt å gripe an de økonomiske utfordringene som både regjering og storting må håndtere, der vi står i dag.

Olve Grotle (H) [10:06:59]: Poenget med å ramse opp investeringane knytte til kjøp av konsesjon var at det ikkje gjev frådrag i grunnrenteskatten.

Havbruksnæringa har fått tredobla skatten sin. Selskapa vil få ein skatt på 62 pst, og lagt til formuesskatt og utbytteskatt så kjem ein over 80 pst. Ja, det kan faktisk vere slik at med det normprissystemet som regjeringa no innfører, kan ein få ein skatt på nærmare 100 pst.

Regjeringa sitt nye skatteregime vil ikkje berre hindre vekst og utvikling i havbruksnæringa. Det vil òg føre til mindre jobbskaping, aktivitet, verdiskaping og kapital i lokalsamfunna i Distrikts-Noreg. Ja, det vil faktisk vere ei form for sentraliseringsoppskrift, og dette er ikkje berre noko som næringa sjølv hevdar. Mange ordførarar frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet langsmed kysten, med inngåande kjennskap til næringa, seier det same. Så dersom ein skulle vere skeptisk til det næringa seier, ville det ikkje då iallfall vere fornuftig å lytte til sine eigne ordførarar, fiskeriminister?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:08:03]: Slik forslaget er innrettet, er jo en sentral del av forslaget at kommunesektoren skal komme bedre ut. Regjeringen har også tatt den beslutningen at vår inngang til dette er at vertskommunene skal komme bedre ut enn i dag.

På Høyres vakt ble vederlaget til vertskommunen og det som inngår i Havbruksfondet, redusert betydelig. Vi har sagt i Hurdalsplattformen at vi ønsker at vertskommunene skal komme bedre ut, nettopp fordi vi er opptatt av at det skal lønne seg for kommuner å stille areal til disposisjon for en næring som er så viktig for Norge. Jeg tror neppe det ville ha vært mulig uten dette skattegrepet i den økonomiske situasjonen vi har nå, med strammere budsjetter. Sånn som regjeringen legger dette opp, vil vertskommunene komme bedre ut; kommunesektoren skal få mer enn halvparten av grunnrenteskatteinntektene. Så jeg tror at veldig mange ordførere vil se at dette slår veldig bra ut, også for kommunesektoren.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:09:16]: Vi hører at investeringer for rundt 25 mrd. kr er blitt kansellert eller satt på vent. Fastpriskontrakter for salg og levering av fisk til bearbeiding er terminert, tillatelser er usolgte, og inntektene til storsamfunnet har falt kraftig etter at regjeringens forslag ble lagt frem. Flere havbruksselskaper og bedrifter i leverandørindustrien varsler om permitteringer, og grønne prosjekter er satt på vent. Småsparere, investorer og pensjonsfond har også tapt verdier på hele 65 mrd. kr på Oslo Børs, og internasjonale investorer krever høyere avkastning for å kompensere for den økte politiske risikoen.

Forventet fiskeriministeren disse konsekvensene da regjeringen la frem forslaget om ny grunnrentebeskatning?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:10:14]: Jeg har jo allerede svart på det. Jeg har sagt at det ikke overrasker meg at investeringer settes på vent når vi er i en overgangsperiode, som vi er i nå. Det er også en overgangsperiode som vil vare en stund, for inntektene til fellesskapet fra grunnrenteskatten vil komme først i 2024. Det betyr at det vil være noe mindre inntekter i overgangen, men i det lange løp handler dette om at når man har en næring som går så godt som havbruksnæringen gjør, som har hatt en avkastning som over tid har ligget tre–fire ganger høyere enn industrien, er det rett at fellesskapet får en andel av den verdiskapingen som skjer, og som er basert på det naturgitte fortrinnet vi har i Norge, med en kystsone som egner seg særdeles godt for å kunne drive godt innenfor havbruksnæringen, som er en av grunnene til at den norske havbruksnæringen ligger helt i tet i verden.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:11:23]: Etter tiår med fånyttes statlige ordninger for å skape vekst i Nord-Norge er det endelig større vekst i nord enn i resten av landet. Investeringene i nord har vært nesten dobbelt så store. Det skapes jobber og vekst i alle bransjer, med havbruk som den viktigste motoren for denne utviklingen. Men på noen uker har regjeringens annonserte skattebombe snudd vekst til usikkerhet. 500 nye jobber kastes ut i usikkerhet, 17 mrd. kr i investeringer, oppdrag avlyses, og permitteringer varsles. Ingen nye tillatelser for produksjon ble handlet på auksjon i Øst-Finnmark, knapt noe i hele Finnmark. Dette er et område med høy sikkerhetspolitisk spenning, og vi trenger både jobber og bosetting i Finnmark. Regjeringen forårsaker et kystopprør i Finnmark, Troms og Nordland.

Er statsråden tilfreds med konsekvensene for Nord-Norge av den politikken som er lagt fram?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:12:19]: Denne regjeringen har etablert en nordområdepolitikk som peker framover, og som skal løfte Nord-Norge. Nordområdene er igjen blitt Norges viktigste strategiske satsingsområde. Det var det ikke gjennom åtte med Høyre ved roret. Vi tar mange grep som skal bringe oss i riktig retning, og som skal gi en forsterket utvikling i nord. Ikke minst innenfor mitt område, fiskeripolitikken, vil vi, når vi kommer med en kvotemelding, levere på en måte som gjør at vi skal skape mer i kystsamfunnene og stoppe den sentraliseringen av rettigheter som skjedde på Høyres vakt.

Jeg hører at Høyre ønsker å dramatisere den situasjonen vi står. Jeg vil ikke stå her og ta til orde for at det ikke finnes dramatikk i den, men vi har en høringsprosess, og jeg forventer at de som har synspunkter på innretningen av denne grunnrenteskatten, leverer gode høringsinnspill i den perioden. Så blir det spennende å se hvilke grep Høyre vil ta i forbindelse med sitt alternative statsbudsjett, for å møte den situasjonen vi står i.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:13:29]: Det er bare å merke seg at det under Solberg-regjeringen var en historisk stor vekst i Nord-Norge, og jeg håper at den fortsetter også etter regjeringens politikk.

Mange oppdrettsselskaper i Nordland og resten av landet har tatt kontakt med meg og sagt at når det gjelder bunnfradraget på grunnrenten på 4–5 000 tonn, står det noe annet i høringsdokumentet – at det er kronebasert. Det er mange oppdrettsselskaper som har langt mindre produksjon som sier at de også blir rammet, og at det egentlig er vanskeligere å peke på dem som ikke blir rammet, enn på dem som blir rammet. Hva er statsrådens svar på det?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:14:17]: Regjeringen legger til grunn at om lag to tredjedeler av selskapene ikke vil omfattes av denne grunnrenteskatten. Så er det utarbeidet et høringsdokument som er på høring, og vi imøteser de høringssvarene vi vil få. De vil bli grundig gjennomgått. Regjeringen står fast på målet med den innretningen som er lagt, så får vi komme tilbake til Stortinget når vi har gjennomgått dem, og så får Stortinget anledning til å behandle dem.

For øvrig vil jeg legge til at nordområdepolitikk virker gjennom mange tiltak. Vi har nå lagt inn de sterkeste tiltakene som er lagt inn i tiltakssonen på mange, mange år, med gratis barnehage i Finnmark, personrettede tiltak som aldri var tenkelige under høyreregjeringen. Det er også sånn at de siste årene Stoltenberg-regjeringen regjerte, og inn i 2013/2014, hadde vi faktisk for første gang på flere tiår vekst i befolkningen i alle de tre nordnorske fylkene samtidig. Da Høyre avsluttet sitt arbeid i regjering, hadde vi rekordstor befolkningsnedgang.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:15:35]: Det brer seg et kystopprør etter at regjeringen la fram planene sine om å innføre en straffeskatt på 40 prosentpoeng på Kyst-Norges viktigste næring – i Austevoll, Smøla, Frøya, Nærøysund, Senja, Hammerfest og andre samfunn som er helt avhengige av denne næringen. Det er helt vanlige folk som leder an. Det er vanlige folk som jobber som røktere, som står på merdkanten og fôrer, eller som jobber med bearbeiding og videreforedling. De er bekymret for arbeidsplassene sine, for framtidige investeringer, og de er bekymret for om lokalsamfunnene deres har en framtid eller ikke. Dette kan definitivt ramme folk flest.

Det er fint med gratis barnehage i nord, men det hjelper lite hvis foreldrene ikke har en jobb å gå til i nord. Deler fiskeriministeren bekymringen til de mange tusen som er bekymret for arbeidsplassen sin og framtiden sin?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:16:36]: Jeg er optimistisk på vegne av havbruksnæringen. Det er en fantastisk næring, som har hatt en avkastning gjennom de siste årene som andre næringer bare kan drømme om. Vi har tatt et verdivalg i dette budsjettet, og det handler om at vi ikke sender de regningene som vi må dekke inn, til vanlige folk. Gjennom åtte år hadde vi en politikk som i hovedsak tilgodeså dem som sitter på toppen, de som har de største inntektene og de største formuene. Vi vil ikke sende de regningene videre til folk med vanlige inntekter. Vi har levert et budsjett som er historisk omfordelende.

Når det gjelder de store skattegrepene som vi har tatt på petroleum, på kraft og på havbruk, utgjør grepene overfor havbruksnæringen en ganske liten andel av de samlede inntekter som vi velger å ta inn – for å kunne stille opp med strømstøtte til husholdningene, for å kunne stille opp for Ukraina, for å kunne styrke forsvar og beredskap, og for å kunne levere all den gode politikken som ligger i statsbudsjettet.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:17:40]: Fiskeriministeren og resten av regjeringen forsøker å gi inntrykk av at dette er en næring som ikke betaler skatter og avgifter. I tillegg til å betale de samme skattene som alle andre bedrifter betaler også havbruksbedriftene produksjonsavgift og vederlag for konsesjonene, ofte i hundremillionersklassen. Det er grunnrente, det. Problemet er bare at det aldri blir nok for denne regjeringen. Under den forrige rød-grønne regjeringen økte skatter og avgifter totalt med rundt 3 mrd. kr over åtte år. Det 15-dobler denne regjeringen på ett år, og havbruksnæringen skal betale mer enn den forrige Arbeiderparti-styrte regjeringen økte skattene med totalt. Vedum og Skjæran får jo Kristin Halvorsen til å framstå som en konservativ politiker langt, langt til høyre i norsk politikk. Det har naturligvis ført til at flere næringer har fått kalde føtter, bl.a. fiskerinæringen. Kan statsråden garantere at det ikke blir aktuelt med grunnrentebeskatning der?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:18:42]: Jeg har ganske nylig gitt et intervju der jeg har avklart hva som er regjeringens politikk når det gjelder grunnrenten i fiskerinæringen. Vår politikk ligger fast. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i mange år stått på at grunnrenten i fiskerinæringen skal tas ut gjennom sysselsetting, aktivitet, verdiskaping og bosetting i kystsamfunnene. Så har representantens parti og de partiene som de har samarbeidet med gjennom åtte år, sørget for en fiskeripolitikk som ikke har levert på det. Min klare holdning er at vi skal styrke samfunnskontrakten mellom hav og land, vi skal sørge for å legge til rette for større verdiskaping og flere arbeidsplasser i kystsamfunnene, og da vil det ikke være aktuelt å ta ut grunnrente på annen måte. Skulle vi ikke lykkes med det, er jeg helt sikker på at det er en debatt som vil komme opp igjen, men regjeringen har avklart hva som er vår posisjon i det spørsmålet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:23:35]: Statsråden brukte ett minutt og førtifem sekunder, og jeg fulgte med på klokka, på ikke å svare på spørsmålet. Det at de helikoptrene som står på Bardufoss, ikke kan gjøre alt som kontrakten tilsier, er åpenbart, det vet alle, men de er der, og de flyr, til tross for at statsråden har hintet frempå før om at de ikke flyr. Jo da, de flyr, og de kan gjøre en jobb. Så hvis man ønsker å bruke disse helikoptrene, kan man faktisk bruke dem. At de ikke kan gjøre alt som står i kontrakten, er én ting, men de kan altså brukes. Jeg registrerer at statsråden synes det er viktigere å starte en juridisk prosess på det som skal leveres i fremtiden, enn å benytte den kapasiteten som er der, ikke minst i denne tiden, når vi virkelig trenger helikopterkapasitet.

Jeg undrer meg over statsrådens holdning til dette. Er det så veldig vanskelig å lytte til leverandøren og si at disse helikoptrene kan brukes? Husk at vi har et kompetansemiljø på Bardufoss som trenger å utfordre seg selv, ikke sitte stille der oppe uten å ha helikoptre å skru på, for å opprettholde kompetansen. Ser ikke statsråden dette?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:24:38]: Representanten har selv vært en sterk talsperson for at vi måtte avslutte kontrakten fordi vi ikke fikk den kapasiteten vi trengte. Nå ønsker han altså likevel å ta dem i bruk. La meg da understreke at vi har hatt svært liten operativ nytte av de helikoptrene – litt for Kystvakten, men i praksis null for fregattene, inkludert den viktige antiubåtkapasiteten som disse helikoptrene skal levere.

Så om det teoretisk er mulig at noen helikoptre skal kunne ta av fra bakken og lette, vil vi i svært liten grad få noen reell operativ kapasitet fra dem, og det vil dessuten kreve en enorm ressursbruk for i det hele tatt å holde dem i gang.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:25:25]: Det ser ikke ut til at jeg får noe svar på det jeg spør om. Det er altså bedre å ikke ha kapasitet enn å ha noe kapasitet. Statsråden sier at det er bedre å vente på en løsning som man ikke vet når kommer – om det skal være innleie eller man skal kjøpe nye, som sannsynligvis kan ta vinter og vår å få tak i. Disse fem helikoptrene skal leveres tilbake til tross for at de faktisk kan fly og gjøre en del av den jobben som er ønsket.

Mitt oppfølgingsspørsmål nå er: De hundre og noen menneskene som nå jobber med NH90-helikoptrene som står på Bardufoss, hva skal de finne på dersom de ikke har noen helikoptre å fly eller skru på og holde ved like, hvis disse leveres tilbake? Har statsråden tenkt på det? Har statsråden en klar formening om hvor disse kommer til å være? Kommer de til å være på Bardufoss, når de ikke har noen jobb å gjøre, eller kommer de til å flytte og miljøet på Bardufoss forvitre? Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:26:19]: Det er veldig viktig for oss i størst mulig grad å kunne ta vare på de verdifulle helikoptermiljøene og ansattmiljøene som er knyttet til maritim helikopterkapasitet, først og fremst på Bardufoss, men også i Bergen.

Det er nå iverksatt en rekke tiltak for å følge opp de ansatte på en god måte gjennom individuelle samtaler, bl.a. vurdere om noen kan omdisponeres til andre helikopterbehov i Forsvaret. Vi har innledet samtaler med nære allierte for å se på om vi kan få til samarbeid, utvekslingsavtaler o.l. for å ivareta miljøet mens vi leter etter ny kapasitet. Det vil også være behov for noe kapasitet i Bardufoss knyttet til videre ivaretakelse av de NH90-helikoptrene som står der, fram til de er tilbakesendt. Så det er iverksatt en rekke tiltak for best mulig å ivareta ansattmiljøene.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:31:00]: Eg takkar for svaret, og eg er glad for at statsråden seier at lovnadene ligg fast, og at ein er i gang med arbeidet. Eg fekk likevel ikkje eit konkret svar på kva tid dette skal skje. Eg legg òg merke til at det ikkje er sett av pengar i forslaget til statsbudsjett for at dette skal skje i 2023.

Eg vil likevel gå vidare til eit anna felt som òg gjeld privatisering av oppgåvene til Forsvaret, for Forsvaret planlegg ikkje berre å ha reinhaldet i privat regi, men òg å privatisera drift og vedlikehald av IKT-systemet til Forsvaret og å lagra dataa til Forsvaret i ei privateigd sky, det såkalla MAST-programmet. Ser statsråden risikoen ved å gjera IKT-systemet til Forsvaret avhengig av system og tilsette i private selskap framfor å la Forsvaret gjera desse oppgåvene sjølv?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:32:01]: Vi trenger et godt sivilt-militært samarbeid. Vi skal ha viktige funksjoner direkte i forsvarssektoren, men vi trenger også å samspille med private på ulike måter for å få løst oppgavene på best mulig måte.

Når det gjelder IKT-området, er det et område som er i veldig stor utvikling, og jeg tror vi trenger samarbeid med private innenfor dette feltet. Det er stor innovasjonsgrad og store endringer på IKT-feltet, og vi trenger samspillet med private. Men jeg vil også legge til at det er viktig at vi har gode, kompetente IKT-miljøer selv, i egen regi, ikke minst på det strategiske. Det er man også avhengig av hvis man skal greie å være en god bestiller og samhandle med de private. Dette har jo tidligere riksrevisjonsrapporter og annet vist. De statlige etatene som lykkes best i samspill med private, er de som har solide, gode miljøer selv.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:33:00]: Eg takkar for svaret. Det som eg synest er bra i svaret, er at statsråden legg vekt på at ein må ha eigne, gode fagmiljø. Det er eg heilt einig i. Då lurer eg for det fyrste på kva statsråden gjer i dag for å styrkja dei fagmiljøa i Forsvaret som har ansvar for IKT. Me har i dag eit fagmiljø. Det er dessverre svekt gjennom dei siste åra. Cyberforsvaret er ikkje slik som det burde vera, det viser òg ein nyleg rapport frå Riksrevisjonen. Så kva gjer statsråden for å styrkja det eigne fagmiljøet i Forsvaret, slik at me kan ha kontroll på det som er Forsvarets livsviktige informasjon og data?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:33:54]: Først vil jeg si at cyberforsvaret styrkes. Det er styrket med betydelige midler i år, også knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen, det var en del av de tilleggsbevilgningene som ble gitt tidligere i år. Det ligger en styrking videre, også oppbemanning, i forsvarsbudsjettet for neste år.

Nå har vi en betydelig gjennomgang av hele dette feltet, bl.a. på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport, som representanten viser til. Det var for så vidt ikke noen overraskende funn i den rapporten. Kritikken som Riksrevisjonen kom med, er veldig alvorlig, og vi deler mye av den kritikken. Det er som sagt satt i verk tiltak for å styrke Cyberforsvaret. Vi har lagt fram forslag knyttet til det såkalte Mime-programmet, som nettopp handler om hvordan vi skal få bedre kommando- og kontrollsystem, og bedre og sikrere måter å kommunisere på innad i forsvarssektoren.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:34:56]: Eg takkar for svaret. Det er flott at det skal vera ein gjennomgang, men på heimesidene til Forsvarsmateriell kan me altså lesa at dei har ein ambisjon om å inngå kontrakt med desse private selskapa allereie i fyrste kvartal 2023. Spørsmålet er då: Er dette ein del av planen til regjeringa? Er dette noko regjeringa står inne for, eller er det framleis oppe til diskusjon om Forsvaret skal bruka private selskap til desse heilt sentrale oppgåvene i Forsvaret?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:35:35]: Vi skal, som jeg sa i et tidligere svar, bruke og samarbeide godt med private. Det er vi helt avhengig av. Vi skal også ha gode kompetansemiljøer selv. Det er det å ha den rette balansen i det samspillet som er viktig.

Det er veldig mange ulike IKT-prosjekter på gang i Forsvaret, og det har vært rett og viktig å samle dette i en del programområder for å få bedre styring på det, og gå mer skrittvis fram. Det nevnte Mime-programmet er et eksempel på at man nettopp går skrittvis fram, og det er et viktig svar på den kritikken som Riksrevisjonen har kommet med. Når det gjelder MAST-programmet, har ikke det kommet like langt, og det er et av de områdene som jeg nå går spesifikt gjennom for nettopp å ivareta de hensynene jeg har vært inne på i mine svar i dette ordskiftet.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:36:26]: Det er i denne omgangen særleg MAST-programmet eg er oppteken av, og det handlar altså om å kunna sleppa til private selskap på drift og vedlikehald av Forsvarets IKT-system. Ser statsråden ein risiko med å sleppa til private selskap og tilsette som ikkje sjølve er tilsette i Forsvaret, i ein så sentral del av Forsvarets verksemd?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:37:01]: Ethvert samspill med private i forsvarssektoren må ivareta nødvendige sikkerhetshensyn, skjermingshensyn osv. Det ligger som en forutsetning og som et rammevilkår for det samarbeidet som er inngått, og det som eventuelt skal inngås i framtiden. Det mener jeg er mulig å få til, men det er viktig at vi har kontroll på strategiske IKT-ressurser selv, at vi blir en god bestiller, og at vi har kritiske funksjoner selv.

Jeg kan gjenta at når det konkret gjelder MAST-programmet, er det noe jeg nå for min del går gjennom spesifikt. Det er et omfattende program som også handler om å disponere veldig store ressurser, og det er veldig viktig at vi får gjennomført dette på en måte som ivaretar sikkerhetsbehovene våre, men også ivaretar våre nødvendige utviklingsbehov for et modernisert forsvar i framtiden.

Jan Tore Sanner (H) [10:42:17]: Vår regjering fikk på plass nye læreplaner som legger til rette for mer variert og praktisk undervisning. Vi fikk på plass fraværsregler, og vi ser at det nå er 5 300 flere ungdommer som fullfører videregående skole hvert år. De resultatene taler for seg.

Jeg registrerer at statsråden er enig i min analyse, nemlig at vi må sikre at flere voksne fullfører videregående skole, får et fagbrev, mulighet til å stå i jobb lenger. Vi har et arbeidsliv som krever mer. Men da er det veldig spesielt at regjeringen helt målrettet kutter i tiltak som skal sikre voksne utdanning og arbeidslivet den kompetansen de trenger: bransjeprogrammene, Kompetansepluss og også modulbasert opplæring.

La meg gjenta spørsmålet: Hvorfor mener statsråden at dette er riktig tidspunkt for å kutte i tiltak som skal sikre voksne videregående skole og arbeidslivet den kompetansen de trenger?

Statsråd Tonje Brenna [10:43:24]: Vi følger opp noen av de gode initiativene som lå fra den borgerlige regjeringen, og vi har lagt på noen nye initiativ som skal bidra til at flere voksne blir kvalifisert og får videregående opplæring. Jeg er opptatt av, f.eks. når det gjelder modulforsøket som Sanner spør om, at vi tar det et steg videre. Derfor er vi der i gang med å lage nye læreplaner, rett og slett fordi det er en erkjennelse vi alle må ta med oss, at voksne folk som skal ta videregående opplæring, har litt andre behov enn det ungdommer som går i ordinært videregående løp, har. Derfor tjuvstarter vi den yrkesfaglige rekvalifiseringsretten og sørger for å gi fylkeskommunene penger, sånn at de kan begynne med det allerede nå, før opplæringsloven blir lagt fram, og derfor sørger vi for å styrke samarbeidet med arbeidslivets parter, sånn at flere kan sørge for å få oppdatering i fag som er relevante også for arbeidslivet. Jeg er uenig i at vi ikke prioriterer dette. Tvert imot søker vi nye og enda bedre veier til målet.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:44:39]: Som det framgår av svarene statsråden ga til representanten Sanner, tar regjeringen nå skolepolitikken i en helt ny retning. Det bekymrer oss, for det tar tid å bygge opp gode systemer for utvikling av kunnskap og kompetanse. Den forrige regjeringen brukte flere år på å utvikle og etablere lærerspesialistordningen, som er et godt eksempel på at det tar tid å bygge kompetanse. Dagens regjering fjernet lærerspesialistordningen med et pennestrøk. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil innføre karriereveier i skolen istedenfor en lærerspesialistordning. Men vi ser jo ikke spor av det i kommende års statsbudsjett, eller i forslaget som er lagt fram, i alle fall. Når kan vi forvente at en ny ordning er på plass? Er det i 2024, i 2025, eller planlegger statsråden for at det er i neste regjeringsperiode?

Statsråd Tonje Brenna [10:45:40]: Jeg vil vel ikke si at lærerspesialistordningen ble avviklet med et pennestrøk. Den skulle uansett utløpe, så så overraskende kan det ikke ha vært.

Fra regjeringens side er vi opptatt av å gjøre det vi kan for at vi får flere lærere, at vi får flere lærere som har et ønske om å stå i skolen over tid, og at skolen skal oppleves som et sted hvor man kan gjøre karriere på ulike måter til ulike tider, nettopp fordi vi har et ønske om at hver enkelt skal stå lenger. Derfor skal vi nøye følge opp den NOU-en vi nylig fikk overlevert, som har en helt annen tilnærming til etter- og videreutdanningsopplegget enn det vi har hatt tidligere, nemlig en helhetlig tilnærming, hvor man ser på kompetansen både i SFO, skole og barnehage som helhet, og at man sørger for at etter- og videreutdanningsopplegget henger sammen med de ulike karriereveiene. Sammen med de som jobber i skolen, og de som eier skolene, skal vi identifisere hva vi skal gjøre i det videre. Målet er at vi skal ha et nytt opplegg for både etter- og videreutdanning og karriereveier i skolen fra 2025, og jeg ser fram til å diskutere dette videre med Stortinget.

Abid Raja (V) [10:50:49]: Når statsråden ikke vil møte i debattstudio, og når hun heller ikke når det er spørretime her i stortingssalen, vil svare på det konkrete spørsmålet, blir det jo veldig vanskelig for opposisjonen å følge opp regjeringen. Spørsmålet mitt var egentlig ikke veldig kryptisk og vanskelig formulert, og jeg kan gjenta det: Jeg lurer på når statsråden faktisk bestilte denne rapporten fra Utdanningsdirektoratet, og om det først skjedde da NRK skulle lage mediesak. Den mediesaken ble publisert den morgenen man avdekket at verken Utdanningsdirektoratet, Statsforvalteren eller andre hadde blitt spurt av regjeringen – eller hadde sendt noe til regjeringen – om konsekvensene av dette. Da er det viktig at vi på Stortinget får svar på når statsråden faktisk bestilte denne rapporten, og om det først skjedde da NRK skulle lage sak om dette. Det må statsråden kunne svare på.

Statsråd Tonje Brenna [10:51:48]: Jeg godtar ikke premisset om at statsforvalterne ikke følger med før jeg gjør en eksplisitt bestilling. Det gjør statsforvalterne, og det tror jeg også representanten Raja vet. Nå ligger svaret på spørsmålet jeg fikk gjentatt nå, åpent ute, både på nett og i proposisjonen som er oversendt Stortinget. Men jeg skal selvfølgelig for enkelhets skyld gjenta de aktuelle datoene. I tillegg til det jeg sa, at statsforvalterne følger med hver eneste dag, hele året på om det skjer noe spesielt i våre skoler og barnehager, skjedde altså følgende: Den 17. september ble det gjort en formell bestilling om hyppigere og mer informasjon. Den 20. september kom den første samlerapporten fra Utdanningsdirektoratet, som beskrev alvorlige negative konsekvenser for en rekke elevers opplæringstilbud. Den 22. september ble andre bestilling gjort til Utdanningsdirektoratet om utdypende informasjon – og suksessiv rapportering etter hvert som de fikk informasjon. Vi ba også om en samlerapport 27. september. I tillegg kommer løpende enkeltrapporter, og dem har vi selvfølgelig også fulgt tett.

Abid Raja (V) [10:53:03]: Disse datoene har vi faktisk lest i den proposisjonen, men det er fremdeles pinlig å se at statsråden, selv om jeg nå har stilt spørsmålet to ganger, faktisk ikke vil svare på om det var foranlediget av NRK. Jeg kommer til å følge opp det andre i et skriftlig spørsmål til statsråden. Men dersom disse bekymringene til Utdanningsdirektoratet fra 16. september stemmer, har sårbare elever fått problemer fordi skoletilbudet forsvant eller ble kuttet fordi de ikke fikk nødvendig tilrettelegging. Elever på hybel hadde stått i fare for å falle fra, mange sliter med fraværsgrensen fordi det er mer fravær når skoletilbudet blir så sporadisk, og det har vært vanskelig å lage et godt skolemiljø under streiken for elever som sliter psykisk.

Etter streiken, som regjeringen avsluttet med tvang, har ingenting skjedd. Statsråden har bedt kommunene om å bruke penger de har spart i lønnskostnader, på elevene. Selv har hun ikke kommet med én eneste krone, ikke ett eneste løfte. Jeg lurer på om statsråden mener det er rimelig at kommunene alene skal ha ansvaret for å rette opp i alt dette, og hva som skal til for at statsråden og regjeringen kommer på banen og setter inn nødvendige hjelpetiltak.

Statsråd Tonje Brenna [10:54:02]: Med respekt å melde: Her har kommuner og fylkeskommuner spart penger under en lovlig streik fordi de ikke har betalt ut lønn til lærerne. Og så er representantens forslag til Stortinget at staten skal kompensere kommuner og fylkeskommuner for det. Det ene er at det ikke er en rasjonell måte å gjøre dette på, fordi situasjonen er svært ulik for ulike elever, men det kan heller ikke være sånn at man som part i streiken kan tjene på den rent økonomisk. Selvfølgelig er det en klar forventning til kommuner og fylker om at de pengene de sparte under streiken, skal gå tilbake til elevene, og selvfølgelig følger vi opp det gjennom dialog med kommuner og fylkeskommuner. Jeg kommer ikke til å legge opp til at vi lar kommuner og fylkeskommuner slippe unna, enten ved å bruke pengene et annet sted, eller ved at staten skal gå inn og dekke en utgift man faktisk ikke har hatt.

Jeg vil også si at det er en urimelig påstand fra representanten å si at ingenting har skjedd. Hver eneste dag går tusenvis av lærere på jobb for å gjøre det beste for våre barn og unge.

Himanshu Gulati (FrP) [10:55:13]: Lærerstreiken pågikk i hele 111 dager, nesten 16 uker, før regjeringen valgte å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Vi våknet alle opp til den sterke saken fra NRK i dag, om at det i de elleve dagene fram til streiken ble avblåst, kom et ras av alvorlige bekymringsmeldinger fra statlige etater hva gjelder både opplæring og elevenes psykiske helse. Folkehelseinstituttet sa allerede den 22. september – i et notat som omhandlet psykisk helse – at minst 14 000 barn og unge hadde utfordringer mens streiken pågikk, og at dette kunne øke i omfang.

Jeg lurer på når statsråden først ble bekymret for at streiken kunne få alvorlige konsekvenser for både opplæringen og den psykiske helsen til barn og unge. Mener statsråden at flere av disse mest alvorlige konsekvensene kunne vært avverget eller sterkt redusert om regjeringen hadde grepet inn tidligere?

Statsråd Tonje Brenna [10:56:09]: Jeg er alltid bekymret for barn og unge som ikke får møte opp i skole eller barnehage. Det mener jeg vi alle bør være, for skoler og barnehager utgjør viktige steder og fellesskap for ungene våre. Men streik er, som sagt, et lovlig virkemiddel, og vi har vel siden fyrstikkarbeiderne hadde den første lovlige streiken i 1889 – eller noe sånt – slått ring om streikeretten i Norge. Retten ble utvidet gjennom 1950-tallet ved at også offentlige tjenestemenn fikk anledning til å streike. Det mener jeg er viktig. Derfor er det en krevende balanse å holde den retten i hevd og samtidig vurdere hvordan tredjepart rammes. Og det er spesielt når det gjelder barn og unge. Derfor endte vi til slutt i en situasjon med tvungen lønnsnemnd. Det var ikke ønskelig, verken fra partenes eller regjeringens side, men sånn ble det. Jeg håper det er lenge til neste gang vi trenger å vurdere en tilsvarende inngripen, for det er opp til partene å løse denne typen tariffkonflikter. Det håper jeg de vil klare i fortsettelsen.

Himanshu Gulati (FrP) [10:57:12]: Som jeg var inne på tidligere, pågikk streiken i nesten 16 uker, og kommuner og fylkeskommuner sparte vel flere hundre millioner kroner i lærerlønninger under streiken. Det var vel over 20 mill. kr per dag på det meste, om jeg ikke tar feil. Statsforvalterne har varslet om de alvorlige konsekvensene av streiken. Statsforvalteren i Vestland, bl.a., har sagt at elevene som har blitt rammet, kan ha gått glipp av så mye opplæring at det vil være vanskelig eller umulig å ta igjen det tapte. Vi har også fått alvorlige bekymringsmeldinger hva gjelder psykisk helse og utenforskap.

Jeg ønsker derfor å utfordre statsråden på hvilke konkrete tiltak hun vil sette i gang for å ta igjen den tapte opplæringen som elevene har opplevd, og om hun vil ta konkrete grep for å sørge for at de hundrevis av millioner kroner som det offentlige har spart, forblir i skolesektoren og brukes til å følge opp de svakeste elevene og de som har hatt de sterkeste utfordringene under streiken.

Statsråd Tonje Brenna [10:58:09]: Jeg har allerede tatt konkrete grep for å forsikre meg om det, gjennom å ha dialog med kommunenes organisasjon, KS, og gjennom dialog med politikere. Det er kommunene og fylkeskommunene som er ansvarlig for opplæringen. Derfor er det ikke naturlig at regjeringen eller Stortinget skal gripe inn med en eller annen form for plan for å kompensere for dette. Det er fortsatt tidlig i skoleåret. Det er mye tid til å ta igjen det tapte. Jeg er helt sikker på at våre lærere i skolen gjør alt det de kan for både at elevene skal ha gode og meningsfylte dager sammen med hverandre, og at man kommer seg igjennom det pensumet man skal mot slutten av dette skoleåret. Så svaret er at jeg har tillit til lærerne, jeg har tillit til at de følger dette tett opp, og jeg har tillit til at man kommer seg igjennom og lærer det man skal, i løpet av dette skoleåret.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:02:40]: I et innlegg i går på Sjømat Norges arrangement, Industriens plass i fiskeripolitikken, uttalte statsråden at det å skape aktivitet i kystsamfunn, sysselsetting, verdiskaping og viktige arbeidsplasser i fiskeindustrien er den beste grunnrenten, og det skal ikke skattlegges. Det gjentok også statsråden i tidligere svar i dag.

Vi har en annen næring, havbruksnæringen, som skaper aktivitet i kystsamfunn, sysselsetting, verdiskaping og viktige arbeidsplasser i landindustrien. Den næringen skal betale grunnrenteskatt.

Kan statsråden redegjøre for forskjellene på aktiviteten i kystsamfunn, sysselsetting, verdiskaping og viktige arbeidsplasser, som gjør at den ene næringen må betale grunnrenteskatt, mens den som fangster av fellesskapets ressurser, ikke skal gjøre det.

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:03:39]: Den store forskjellen mellom de to næringene som vi her snakker om, er at havbruksnæringen har hatt en fantastisk utvikling gjennom noen tiår, der man har gått fra å være en attåtnæring til å være en av våre viktigste industrier. Der har man gjennom de siste årene hatt en avkastning som er tre–fire ganger høyere enn f.eks. industrien. Det er bakgrunnen for at regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre grunnrente i denne næringen. Det er også en næring som har tilgang på en eksklusiv rett, som er en begrenset rett til å drive næringsvirksomhet i kystsonen, som er fellesskapets eiendom. Og så har vi avklart at det ikke er regjeringens politikk å innføre grunnrente i fiskerinæringen på en annen måte enn det vi har gjort før.

Så tror jeg at representanten Strifeldt kanskje skal tenke seg om, om hvorfor så mange av industriaktørene i fiskerinæringen problematiserer hvilke rapporter som skulle ligget til grunn for utviklingen, og som tidligere har blitt lagt i en skuff.

Geir Jørgensen (R) [11:05:00]: I motsetning til Fremskrittspartiet er vi i Rødt veldig glad for at vi får en ny kvotemelding. Vi får virkelig håpe at det ikke bare blir en forlengelse av den forrige. Fire sentrale punkter er sendt ut på høring, men det er stadig en mengde spørsmål som ikke har kommet fram, og vi er interessert i hvordan regjeringen tenker rundt dette. Det gjelder spesielt det at trålflåten i dag har 32 pst. av det totale kvantumet. Det ligger fast. Men vi vet jo at hvis kystflåten skal bli bærebjelken i fiskeripolitikken, er vi nødt til å omfordele noen av disse ressursene. Da er spørsmålet til fiskeriministeren:

Vil det bli en ny høringsrunde som også omhandler fordelingsspørsmålene knyttet til trålflåten og kystflåten?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:06:04]: Med høringen om bearbeidingsutvalgets rapport og høringene om de fire temaene har vi fått unnagjort det som var planlagt av høringer fra regjeringens side før vi skal levere en kvotemelding til Stortinget. Jeg legger til grunn at Stortinget vil ha sine høringsprosesser, men vi leverer selvsagt meldinger til Stortinget. Sånn skal det være med en stortingsmelding.

Når det gjelder spørsmålet om trålstigen, som jeg oppfattet var det som representanten Jørgensen tok opp, vil vi, når vi legger fram kvotemeldingen, avklare hvilken innretning regjeringen velger. Men jeg vil peke på at de aller, aller fleste høringsinstansene ønsker at kompromisset som har eksistert i norsk fiskerinæring, og som Norges Fiskarlag utviklet for mange år siden – den dynamiske trålstigen – blir innført på nytt. Det tar vi med oss i arbeidet fram mot at vi legger fram kvotemeldingen.

Geir Jørgensen (R) [11:07:02]: Jeg takker for svaret, men når vi nå ser hva Riksrevisjonen har uttalt om utviklingen i fiskerinæringen, og ser at vi har kannibalisme – for å bruke et sånt ord – i kystflåten, der man kjøper rettigheter og kjøper opp hverandre, mens det har vært stabilitet og forutsigbarhet i det flåteleddet som jeg snakker om, den store trålflåten, som har enorme overskudd på sin drift, mener fiskeriministeren at det er rettferdig fiskeripolitikk at forutsigbarheten til enhver tid skal ligge hos den største delen av flåten, hos de største fartøyene?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:07:45]: Med den innretningen som et stort flertall av høringsinstansene ønsker når det gjelder trålstigen, vil jo forutsigbarheten være størst for den minste flåten, for den vil virke på den måten at hvis kvotene går ned, forfordeles de minste kvotene, mens hvis det blir veldig store kvoter, vil trålflåten få noe mer. Det er jo på den måten man gjennom år har håndtert det behovet vi har for å ha en variert flåte, både for at vi skal ha et kystnært fiske, for at vi skal ha en stor gruppe med mindre fartøy, og for at vi også trenger havgående fartøy, for å sørge for at vi kan fiske effektivt og ta hele kvoten som er tilgjengelig, basert på at fisken har et vandringsmønster. Det legger vi til grunn. Når regjeringen i Hurdalsplattformen sier at den ønsker en mer rettferdig fiskeripolitikk, er det en erkjennelse av at også det som Riksrevisjonen påpeker, stiller vi oss helt og fullt bak.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:08:55]: Det som i alle fall er positivt med spørjetimen i dag, er at fiskeri- og havbrukspolitikk har vore eit sentralt tema. Det får vi glede oss over, for det er det for sjeldan i den nasjonale politiske debatten når vi tenkjer på kor viktige desse næringane er. Men er det noko både havbruksnæringa og fiskerinæringa er opptekne av, er det at rammevilkåra er stabile og føreseielege. Eg opplever at det har vore det store problemet med det som no har blitt kasta over havbruksnæringa, og som vi har brukt mykje tid på her i dag. Så merkar eg meg at statsråden brukar som argument for ein grunnrenteskatt på havbruksnæringa at dei har fått ein eksklusiv rett til å utnytte ressursane – rett nok ein eksklusiv rett som dei har betalt veldig mykje for å ha, men det får vi leggje til side. Men eg forstår ikkje kva som då er den prinsipielle forskjellen på havbruksnæringa og fiskerinæringa. Aktørane i fiskerinæringa har jo òg ein eksklusiv rett til å bruke naturressursar. Betyr ikkje det, ut frå det prinsippet, at det no like godt kan kome nye grunnrenteskattar også for fiskerinæringa?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:09:57]: Rettigheter til å ta opp villfisk fra havet er ikke evigvarende rettigheter. Dette har jo regjering etter regjering som har vært ledet av Arbeiderpartiet, slåss for at vi skulle unngå, mens borgerlige regjeringer har ønsket å tildele evigvarende kvoter. Jeg tør minne om hva havressursloven slår fast: Fisken i havet er fellesskapets eiendom, og utgangspunktet er at det ikke er lov å nyttiggjøre seg den før man får en tillatelse til det. Havbrukstillatelsene har ingen tidsbegrensning. Dette er eksklusive rettigheter i kystsonen, en kystsone hvor det er kamp om plassen, og hvor havbruksnæringen får anledning til å drive en verdiskaping som er viktig for landet, men som også påvirker andre interesser i kystsonen.

Jeg har tidligere redegjort for at havbruksnæringen har hatt en avkastning – basert på denne tilgangen – som har ligget langt, langt over det som andre næringer har hatt. Det er en del av bakgrunnen for at vi har foreslått å innføre grunnrente for havbruksnæringen.

Hårek Elvenes (H) [11:15:14]: Da konstaterer jeg at ministeren bekreftet at realbevilgningen til forsvarsformål i 2023 er mindre enn i 2022, til tross for at man har spent buen veldig høyt i forkant, og for så vidt i etterkant, og den sikkerhetspolitiske situasjonen er meget alvorlig. Så må jeg minne ministeren om at de økningene som han selv nevnte, delvis finansieres ved å skyve på investeringer, men det ligger utenfor dette spørsmålet.

Spørsmålet er: Hvorfor har man utelukkende kommunisert en økning i forsvarsbevilgningene når det de facto er en realnedgang?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:15:57]: Jeg må igjen gjenta at dette blir et merkelig forsøk på å framstille det som at vi ikke satser på forsvarsbudsjettet, for det gjør vi vitterlig. Vi har gjort det i budsjettet for i år. I det ordinære budsjettet med tilleggsnummeret la vi på i forhold til Solberg-regjeringens forslag. Vi har hatt kraftig styrking av engangstilleggene i år, noe som har virkninger for neste år, som jeg nettopp har redegjort for. Og så legger vi nå inn en realvekst på 4,5 mrd. kr sammenlignet med saldert budsjett.

I tillegg til det har vi gjort vridninger innenfor rammen – i tillegg til det – der vi holder på et høyt investeringsnivå, men ikke øker det like mye som forutsatt i langtidsplanen, rett og slett fordi vi må sikre at vi har et forsvar som fungerer her og nå – at vi har midler til drift, tilstedeværelse og aktivitet for å håndtere den oppståtte sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er prioriteringer som jeg er meget komfortabel med, og som jeg mener er helt rett i den situasjonen vi står i.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:17:05]: Forsvarsministeren må gjerne mene at det er meningsløst å sammenligne, men Finansdepartementet synes ikke det er meningsløst å sammenligne. De har en tabell på side 55 i Gul bok som forteller veldig tydelig om Stoltenberg-periodens realnedgang, gjennomsnittlig på 0,8 pst. i forsvarsformål per år, en realøkning på i gjennomsnitt 3,7 pst. i Solberg-regjeringens åtte år, og da en gjennomsnittlig årlig realnedgang mellom 2022 og 2023 på minus 0,2. Den tabellen er det selvfølgelig fint for forsvarsministeren å lese, for der er det altså sammenlignbare tall i en tidsserie helt fra 2009.

Statsråden sier flere ganger at engangstilleggene er av stor betydning også for neste år. Men på side 59 i Gul bok står det at den realnedgangen som vi viser til, i all hovedsak skyldes at de store ettårige utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023.

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:18:11]: Poenget var at den bevilgningen vi foretok i 2022, med de investeringene vi foretar i 2022, har effekt for vår beredskap og forsvarsevne også i 2023. Når vi har investert i økt tilrettelegging for alliert mottak i Indre Troms, i Bardufoss, er det en fasilitet som ikke er borte 1. januar. Da er jo mottakskapasiteten varig styrket. Når vi har fylt opp lagrene våre med f.eks. ammunisjon, vel, da har vi styrket lagrene våre.

Det var det som var poenget mitt, og det mener jeg er noe som står seg veldig godt. Vi har gjort tiltak i år som har mer varig effekt på vår forsvarsevne og beredskap.