Stortinget - Møte onsdag den 14. juni 2023

Dato: 14.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 465 S (2022–2023), jf. Dokument 8:205 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:43:42]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Audun Lysbakken og Marian Hussein om å styrke rettshjelpstilbudet for innsatte gjennom en advokatordning for fengslene (Innst. 465 S (2022–2023), jf. Dokument 8:205 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, som kort, enkelt og greit dreier seg om å styrke rettshjelpstilbudet for innsatte i norske fengsler. Jeg ser ikke et veldig stort behov for å gå dypt inn i dette. Basert på tilbakemeldingen vi har fått fra regjeringen, og etter det vi kjenner til, er dette en sak det jobbes med. Arbeidet med ny rettshjelpslov er allerede litt i gang fra regjeringens side. Så vidt jeg kunne se, ble forslaget eller utkastet til ny rettshjelpslov oversendt Stortinget for bare et par dager siden. Slik sett er regjeringen allerede i gang med en del av det som er påpekt og er intensjonen i saken.

Da går jeg over til mine og Fremskrittspartiets egne kommentarer. Vi ser her enda en sak som dreier seg om å ta vare på kriminelle og ta vare på fangene. Slik sett er det en tilsvarende sak som den vi nylig behandlet fra Rødt. Budskapet og intensjonen er det samme. Den største forskjellen er vel at det nå er SV som fremmer forslag om å ta bedre vare på fangene, ikke Rødt.

Regjeringen har, som jeg sa i stad, akkurat lagt fram et forslag om ny rettshjelpslov. Fra Fremskrittspartiets side mener vi det ville være naturlig å vurdere en eventuell etablering av en advokatordning for innsatte i fengslene i forbindelse med behandling av den nye rettshjelpsloven, og ikke akkurat nå, i forbindelse med dette enestående, dvs. enkeltstående, forslaget fra SV. Følgelig kommer Fremskrittspartiet ikke til å stemme for dette forslaget. Vi vil stemme mot det.

For øvrig vil jeg minne om at vi har begrenset med ressurser når vi skal prioritere politisk, også innenfor kriminalomsorgen. Fremskrittspartiets klare prioritering innen justissektoren er politiet og domstolene. Om vi skal bruke mer penger på kriminalomsorgen, er det ikke sikkert at vi nødvendigvis skal prioritere å bruke enda mer penger på de innsatte. Da kan det kanskje være klokt heller å prioritere de ansatte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Ja, dette er kanskje et enestående forslag. Da er det hyggelig å kunne vise til at departementet allerede jobber med å styrke rettshjelpsordningen for befolkningen ved å følge opp høringen av forslag fra rettshjelpsutvalgets utredning. Det arbeides med en lovproposisjon fram mot våren 2023. Utfordringene som forslagsstillerne framhever, vil dermed være naturlig å ta opp når den proposisjonen kommer til Stortinget. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Dermed vil vi mene at intensjonen i forslaget til forslagsstillerne allerede blir tatt tak i av regjeringen. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i juni 2023.

Det er også slik at innsatte, i likhet med øvrige borgere, etter forvaltningsloven har krav på veiledning fra forvaltningsorganer. Reglene om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 får også anvendelse her.

Regjeringen har tatt flere grep for å styrke rettssikkerheten for domfelte og innsatte. Det er allerede lagt fram en lovproposisjon om endringer i regelverket for tilsynet med kriminalomsorgen. Forslagene går ut på å sikre et regelmessig og effektivt tilsyn med at innsatte behandles i tråd med gjeldende rett, at deres velferd ivaretas, samt at øvrige straffedømte under kriminalomsorgens ansvar behandles i tråd med gjeldende rett. I tillegg foreslås det å omorganisere til et landsomfattende råd med fast ledelse.

Det er opptil flere saker som er blitt tatt tak i fra regjeringens side for å avhjelpe den situasjonen som kan gjøre at innsatte har behov for advokathjelp grunnet forholdene i fengsel. Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet selvsagt veldig godt fornøyd med. Vi opplever vel at forslaget som sådant er godt ivaretatt, selv om det er et enestående forslag.

Ingunn Foss (H) []: Høyres syn i denne saken er at det er naturlig å vurdere en eventuell etablering av en advokatordning for innsatte i fengslene ved behandlingen av forslaget til endringer i rettshjelploven. Vi stemmer derfor imot forslaget i denne saken.

Nå er Prop. 124 L for 2022–2023, Endringer i rettshjelploven, kommet til Stortinget, og vi ser fram til behandlingen av den.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg må starte med å takke representanten fra Fremskrittspartiet, som forsnakket seg da han kalte forslaget enestående, men man tar jo imot det skrytet man kan få.

Bakteppet for dette forslaget er ganske alvorlig. De siste årene har det vært en rekke saker som omhandler brudd på innsattes rettigheter. Det er alvorlig når mennesker som skal rehabiliteres og bli gode samfunnsborgere – mange av dem har lite tillit til fellesskapet i utgangspunktet – opplever at det fellesskapet som skal ivareta dem, bryter deres rettigheter. Da svekker man tilliten istedenfor å bygge den opp.

I 2019 overleverte Sivilombudet en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler. Meldingen bygde på funn fra forebyggingsenhetens besøk til 19 norske fengsler gjennom fire år. Funnene var av så alvorlig karakter at Sivilombudet valgte å samle dem i en særskilt melding til Stortinget, som er Sivilombudets sterkeste virkemiddel. I 2021 slo Høyesterett fast at rutinemessig nakenvisitasjon av innsatte krenker Den europeiske menneskerettskonvensjon. I 2022 kom Sivilombudet fram til, etter å ha undersøkt kriminalomsorgens kontroll av telefonsamtaler til og fra innsatte i norske fengsler, at dagens lov og praksis ikke er i samsvar med de krav som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon, og de kravene som framgår av EMDs praksis.

Det er et udekket behov når det gjelder rettshjelp for innsatte. Per dags dato finnes ikke noe statlig organisert rettshjelpstilbud i fengselet. De som driver oppsøkende virksomhet, er i hovedsak frivillige rettshjelpstiltak bestående av studenter, slik som Jussbuss, Jussformidlingen, Jusshjelpa i Nord-Norge og Juridisk rådgivning for kvinner. De gjør en uvurderlig innsats for rettssikkerheten i Norge, men rettssikkerheten til innsatte kan ikke avhenge av frivillige studenter. Vi må ha bedre sikkerhetsventiler enn som så.

I NOU 2020: 5 ble det pekt på at det var mulig og relativt enkelt å organisere et rettshjelpstilbud for innsatte. Derfor hadde vi håpet at Stortinget ville vise vilje til å starte et prøveprosjekt. Det får vi dessverre ikke til i denne omgang. Det er synd, men jeg er glad for at regjeringspartiene peker på at det vil være naturlig å se dette i sammenheng med arbeidet som omhandler rettshjelpsordningen i Norge. Med det er det håp om at vi i framtiden vil styrke rettssikkerheten til innsatte.

Med dette tar jeg opp forslaget SV er med på.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil starte med å takke SV for å fremme et viktig og godt forslag i denne saken.

Det er utvilsomt sant at det er et udekket behov når det gjelder rettshjelp for innsatte. Som representanten Unneland var inne på, finnes det ikke noe statlig organisert rettshjelpstilbud i fengslene, men det er basert på frivillige rettshjelpstiltak som i all hovedsak er drevet av studenter. Det er helt fantastisk at disse studentene tar det samfunnsansvaret som de gjør, men det er helt klart at det burde foreligge et organisert offentlig tilbud til denne gruppen mennesker som er innsatt i fengsel, som i stor grad er utsatt for tvang og andre virkemidler som er svært inngripende.

Flertallet i rettshjelpsutvalget foreslår i NOU-en å utvide saksområdene som man kan motta rettshjelp i, ved å innføre en ordning med rettslig bistand for folk som er i særlig utsatte situasjoner, slik som innsatte og barn utsatt for tvang på institusjoner. I proposisjonen hvor regjeringen følger opp utvalgets forslag, meldes det at rettshjelpsutvalgets forslag er omfattende og krever ytterligere utredning.

Venstre ønsker å understreke viktigheten av at det haster å få på plass en ordning med rettslig bistand til innsatte. Vi mener at den oppgaven må prioriteres høyt, og vi vil også komme tilbake til det i Stortingets behandling av proposisjonen.

Jeg ønsker likevel å understreke at et prøveprosjekt med en advokatordning for innsatte ikke utelukker at det i tillegg innføres en rettshjelpsordning for innsatte i kriminalomsorgen som gir reelle rettigheter til advokathjelp for den enkelte innsatte, når ny lov om rettshjelp skal behandles. Vi stemmer derfor for SVs forslag i denne saken.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er opptatt av rettssikkerhet og trygghet for alle. Det er åpenbart at innsatte kan være i en sårbar situasjon, og selve frihetsberøvelsen kan gi økt behov for juridisk bistand når forhold utenfor fengselet blir vanskelige å håndtere.

Innsatte har samme krav på veiledning fra forvaltningsorganer som øvrige borgere. Forvaltningslovens regler om dekning av nødvendige sakskostnader for å få endret et vedtak til gunst for en part, gjelder også i kriminalomsorgen.

Rettshjelpsutvalget har i NOU 2020: 5 foreslått en omfattende reform av rettshjelpsordningen og en ny lov om rettshjelp. NOU-en viser til at det er dokumentert et udekket rettshjelpsbehov hos innsatte, og at det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og vedtakstyper i sakene hvor innsatte har behov for rettshjelp. Vi er godt i gang med oppfølgingen av denne utredningen, bl.a. med lovproposisjonen om endringer i rettshjelploven, som ble fremmet 9. juni.

Departementet har også nedsatt en arbeidsgruppe som i løpet av inneværende måned skal levere en rapport hvor det er utredet en mulig førstelinjetjeneste for rettshjelp.

Regjeringen er opptatt av rettssikkerhet og trygghet og har tatt flere grep i den anledning. Det er nylig vedtatt regler som skal sikre et effektivt tilsyn ved at innsatte behandles i tråd med gjeldende rett, og at deres velferd ivaretas i kriminalomsorgen. Formålet med et nytt tilsynsråd er bl.a. å styrke innsattes rettssikkerhet. Reglene tydeliggjør tilsynsrådets uavhengighet og styrker rådets tilgang til opplysninger og steder som er nødvendig for gjennomføring av tilsyn. Tilsynsrådets sekretariat skal være et kontaktpunkt slik at domfelte og innsatte kan kommunisere med tilsynsrådet uavhengig av hvor de befinner seg.

Departementet har nylig hatt på høring forslag som skal bidra til å redusere utfordringene med isolasjon i norske fengsler. Innsatte som er utelukket fra fellesskapet, skal ha nok tilsyn fra kriminalomsorgen og helsepersonell. Lovendringene skal styrke innsattes rettsstilling og sikre at den innsattes grunnleggende trygghetsbehov blir oppfylt.

I likhet med flertallet i komiteen mener jeg at en eventuell innføring av særskilt advokatvakt i fengselet krever en nærmere utredning, uavhengig av om det er et prøveprosjekt eller permanent. En slik ordning må, som anbefalt i NOU 2020: 5, koordineres med virksomheten til det kommende tilsynsrådet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel