Presidenten [13:56:35 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
sånn: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletida
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Kari Eskeland (H) [13:57:11 ] (ordførar for saka): Vegvedlikehald
eller mangel på vegvedlikehald er i ein rapport nyleg utgjeven av
Statens vegvesen peika på å vera grunnen til mange av ulykkene me
har på norske vegar, ulykker som òg har dødeleg utgang. Eg har difor lyst
til å takka forslagsstillarane for å setja ei så viktig sak på dagsordenen
her i stortingssalen. Sjølv om fleirtalet i komiteen avviser framlegget
fordi dette er ein prioriteringsdebatt som høyrer heime i handsaminga av
NTP, er det likevel slik at dette temaet i NTP-debatten lett kan
drukna når prioritering av vegar, togstrekningar og flyplassar får
merksemd. Eg takkar òg komiteen for godt samarbeid i saka.
Forslagsstillarane har kome opp med heile åtte punkt
som dei meiner vil betra tryggleiken på vegnettet vårt. Det er gode
forslag kvar for seg, som me håpar vert reflekterte når etatane
og departementet i desse dagar sit og jobbar fram det framlegget
til NTP som me skal få gleda av å diskutera til våren. Samtidig
er me opptekne av at dei vala me tek no, er fagleg grunngjevne og
dokumenterte. Kanskje difor er det òg ein trong for meir forsking
og nye måtar å tenkja vegbygging og vedlikehald på i åra som kjem.
Me kunne nok ha støtta fleire av desse framlegga kvar
for seg. Me nøyer oss med å stå inne i eitt av dei, nemleg det som
handlar om forenkling av handbøkene. Me opplever dessverre ofte
at det beste vert det godes fiende, og at viktige gang- og sykkelvegar
vert utsette i lang tid fordi unødig kompliserande og dyre tiltak
vert planlagde, noko som fører til at finansieringa ikkje strekkjer
til. Og i mellomtida utset me våre barn og unge på veg til fritidsaktivitetar
og skule for mykje verre, trafikkfarlege alternativ.
Med det tek eg opp det framlegget som Høgre
er med på.
Presidenten [13:59:17 ]: Representanten
Liv Kari Eskeland har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Jone Blikra (A) [13:59:30 ] : Representantforslaget inneholder
i seg selv mange viktige problemstillinger. Formålet om bedre veisikkerhet
er noe hele komiteen er opptatt av. Punktene om vedlikehold, både
av fylkesveier og av riksveier, har regjeringen og samferdselsministeren
i både budsjettet og revidert budsjett vist gjennom konkrete, økte
bevilgninger at vi fokuserer på – ikke bare i ord, men også i handling.
Arbeiderpartiets holdning til representantforslaget dreier
seg om tid og sted. Store deler av forslaget er en del av det som
nå er under arbeid i forbindelse med Nasjonal transportplan. Det
er en omfattende høringsrunde i gang, både departementet og komiteen
skal på besøk rundt i hele landet og lytte til innspill og prioriteringer.
Dette er en svært viktig prosess. Vi i Stortinget får god anledning
til å både drøfte og løfte fram problemstillingene som er beskrevet
i forslaget, og gjennom det få vedtatt en NTP som henger sammen,
og som er realistisk.
Enkelte av punktene som foreslås i representantforslaget,
har statsråden vist til at det allerede er prosesser i departementet
som svarer opp.
Geir Inge Lien (Sp) [14:00:58 ] : Senterpartiet og Arbeidarpartiet
er opptekne av å ha eit godt vedlikehald, og vi er òg opptekne av
å byggje gode bu- og arbeidsregionar. Det er det ingen tvil om.
Det vert òg brukt store ressursar. Som representanten Blikra sa
før meg, har vi allereie levert på dette, og vi fortset med det,
både når det gjeld å byggje nytt og ikkje minst når det gjeld å
drive godt vedlikehald.
Senterpartiet er opptekne av at vi skal byggje
både godt nok og ikkje minst framtidsretta. Difor tok vi til orde
for å sjå på vegnormalane, slik at ein kan få større fleksibilitet.
Det kan føre til meir gjenbruk av gamle trasear, og vi kan byggje
framtidsretta. Vi har sett fleire eksempel på at det kan verte gjort,
og vi sparar store summar som kan brukast på andre område, òg til
trafikktryggingstiltak og vedlikehald.
Nasjonal tiltaksplan for trafikktryggleik på
veg for 2022–2025 vart revidert i 2022. Planen lista opp heile 179
trafikktryggleikstiltak som skal gjennomførast av dei ulike samarbeidspartnarane.
Det vert frå departementet og statsråden sagt at vi skal ha den
same fokuseringa på dette området i den komande NTP-en, frå 2025 til
2036. Dette er eit viktig arbeid som regjeringa vil prioritere og
ha eit skarpt fokus på.
I Hurdalsplattforma seier regjeringa at vi
skal utarbeide ein heilskapleg og forpliktande plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet
på fylkesvegar i samarbeid med fylkeskommunane. Det er viktig. Vi
er opptekne av å ha ein dialog, og det gjer at fylkeskommunane no
har moglegheita til å utføre den jobben ein skal, og det er viktig. Det
same opplegget gjeld for riksvegar.
Senterpartiet meiner at vi skal fokusere på
ei vidare satsing på å auke rammene til fylka på både kort og lang sikt,
slik at vi får eit godt vedlikehald, og gjere dei nødvendige investeringane
som skal til for trafikktryggleiken.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:03:33 ] : Kven ringjer dei pårørande
no framover ved nye dødsulykker i Noreg? Kven skal ringje dei pårørande?
Kven skal ta den jobben? Er det samferdselsministeren? Eller er
det statsministeren som skal ta den telefonen eller oppsøkje dei
og besøkje dei? Det er noko ein burde gjort, for Riksrevisjonen
leverer ein rapport som seier at det skjer ca. 30 dødsulykker kvart
år på grunn av for dårleg vedlikehald. Det hjelper ikkje å gøyme
seg bak at rapporten gjekk til 2021. 2022 var eit veldig trist år,
med 118 dødsulykker. 2022 var det året der asfaltlegging gjekk ned med
27 pst., der det er fastlagt at ca. 29 pst. av dødsulykkene skjer
på grunn av dårleg vegbane og dårleg vedlikehald.
Fleirtalet i denne salen vil ikkje gjere noko
med dette. I sak etter sak kjem Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Høgre
og SV og snakkar om NTP – ein NTP som omhandlar dei store sakene,
ikkje dei små sakene om trafikktrygging, ein NTP som skal behandlast
våren 2024, og det første reelle området for å kunne få løyvingar
er altså statsbudsjettet 2025. Då vi fremja eit forslag om ein vegsikkerheitspakke
til statsbudsjettet 2024, snakka dei som kom før meg på talarlista,
om NTP. Alt skal skje i denne NTP-en. Eg er 100 pst. sikker på éin
ting, det er at alt ikkje kjem til å kome inn i den NTP-en. Samferdselsministeren
har vore ute og sagt at ordførarar og andre berre må belage seg
på å verte skuffa. Ja, eg trur dei vert skuffa, for det er ikkje
ein satsingsplan, det er ein nedskaleringsplan.
Problemet er at trafikktrygging og vegsikring
for å redde liv er ei sak som føregår kvar einaste dag. Vi har ikkje
tid til å vente til NTP og statsbudsjettet 2025. Vi må gjere noko
her og no. Men det vil altså ikkje fleirtalet. Eg er kjempeskuffa,
og eg er faktisk litt trist, for eg veit at nokon må ta den telefonen
til nye pårørande etter dødsulykker fordi vi ikkje handlar. Ein
handlar ikkje, ein gjer ikkje det godt nok, ein gjer ikkje det raskt
nok, og ein gjer det ikkje på den måten ein burde gjere.
Eg tek med dette opp forslaga til Framstegspartiet.
Presidenten [14:06:39 ]: Representanten
Frank Edvard Sve har tatt opp de forslagene han refererte til.
Mona Fagerås (SV) [14:07:04 ] : Representanten Sve har rett
i at vi ikke gjør nok, og det er flere forslag fra Fremskrittspartiet
som SV har stor sympati for – selvfølgelig ikke det om firefelts
motorvei, men forslagene om en veitrafikksikkerhetspakke, en forpliktende
plan for å avvikle vedlikeholdsetterslepet, mer ressurser til utbedring
og modernisering av delstrekninger på riks- og fylkesveinettet,
forsterket oppmerking med midt- og kantstripe og mer sykkel- og
gangsti for pengene. Alle disse områdene kunne vi helt sikkert ha
gjort mer på, for det siste året har vi vært vitne til at trafikken
har kostet flere menneskeliv. Det er fortsatt langt fram til nullvisjonen
om null drepte og hardt skadde i trafikken.
Alvorlige trafikkulykker skyldes mange ulike
forhold, ofte sammensatte forhold knyttet til både fører, vei og
kjøretøy. God veistandard, økt vedlikehold og bra vinterdrift er
avgjørende, sammen med en modernisering av kjøretøyparken og holdningsskapende
arbeid overfor trafikantene. Mange av veistrekningene våre er utrygge,
enten fordi de er rasutsatte, farlige og svingete, har farlige veikryss,
eller mangler gul midtstripe eller midtdeler. Skoleveien er utrygg
for mange barn rundt omkring i hele Norge. Veiene må utformes sånn
at de bidrar til at skadeomfanget ved ulykker minimeres. Det er et
stort behov for veier med atskilte felt, gode fortau og separate
sykkelveier, sånn at alle trafikantene kan være trygge. Det er nødvendig
å trappe opp innsatsen når det gjelder sikkerhetstiltak for gående
og syklende, for å møte en framtid med flere gående og syklende,
særlig i de store byene, der trafikken er høy. Derfor har jeg gang på
gang vært oppe på denne talerstolen og sagt at vi er nødt til å
prioritere. Det får jeg ikke mange klapp på skulderen for, spesielt
ikke hos Fremskrittspartiet, så når representanten Sve går opp på
talerstolen og sier at vi ikke gjør nok, vil jeg oppfordre ham til
å starte med den prioriteringen som vi er nødt til å gjøre i disse
sakene.
André N. Skjelstad (V) [14:09:59 ] : Tematikken i forslaget
fra Fremskrittspartiet kan vi nok langt på vei dele syn på, og vi
er også med og støtter et forslag som er kommet her. Men når vi
skal inn på detaljeringsgraden, må vi – selv om Frank Edvard Sve
synes dette høres kjedelig ut – kunne bruke den tiden for å få en
helhet på det.
Det er ingen tvil om at mange av fylkesveiene
som er rimelig ulykkesutsatte, har et problematisk veilegeme. Det
er det ikke noen tvil om. Det er heller ikke noen tvil om at mange
av dem er for smale, og at etterslepet av vedlikehold på riksveinettet
er for stort. Alt dette er det ingen tvil om. Så er det dog sånn
at hvis vi skal begynne å behandle alle enkeltsaker før vi kommer
til Nasjonal transportplan, vil det bli uoversiktlig – etter min
mening. Det er mulig at representanten Sve og Fremskrittspartiet
har en annen formening om det, men det var også slik vi gjorde det
i forrige periode da vi bl.a. satt sammen i regjering, og da Fremskrittspartiet
satt alene. Derfor forholder jeg meg til den kutymen som vi har
lagt opp til, og jeg tror også det vil være en mer helhetlig inngang
for bilister, gående, syklister og andre som ferdes på veiene våre.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:11:54 ] : I likhet med forslagsstillerne
deler regjeringen ønsket om mest mulig trafikksikkerhet, og det
er viktig å vedlikeholde det veinettet vi har. Og nå ber jeg enkelte
representanter om å lytte, for det er noen som påstår at alt skal
vente til NTP. Nei, denne regjeringen har prioritert 2,2 mrd. kr ekstra
til drift og vedlikehold i dette budsjettåret, nå sist 1,2 nye milliarder
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Det er viktige spørsmål som vil inngå i det
pågående arbeidet med Nasjonal transportplan, og jeg vil vise til
at det gjøres et omfattende arbeid med å bedre trafikksikkerheten
på norske veier. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei,
for perioden 2022–2025, inneholder 179 tiltak som skal gi bedre
trafikksikkerhet. Jeg mener at slike målrettede tiltak er veien
å gå for å redusere antall ulykker på veiene.
Regjeringen er i likhet med denne salen opptatt
av at vi skal få mest mulig igjen for pengene – vi skal få mest mulig
vei igjen for de pengene som investeres. Det betyr bl.a. at vi skal
fokusere på at veinormalene gir føringer for planlegging og bygging
av veier som bidrar til fornuftig standard og dimensjonering. Det
vil si at vi verken bygger overdimensjonerte eller underdimensjonerte veianlegg.
Regjeringen arbeider nå med en gjennomgang av veinormalene, hvor
vi bl.a. ser på innslagspunktet for ulike standardløsninger på veier
med årsdøgntrafikk på over 6 000 biler.
Når det gjelder arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet,
har regjeringen store ambisjoner. Regjeringen vil lage en helhetlig
og forpliktende plan for å redusere etterslepet både på fylkesveier
– noe vi skal gjøre i samarbeid med fylkeskommunene – og på riksveier. Dette
arbeidet er i gang og vil være en viktig del av den nye nasjonale
transportplanen.
Jeg har tro på at det kan være mange tiltak
som er effektive for å redusere trafikkulykker, til en relativ lav kostnad.
Forsterket midtoppmerking er ett eksempel på dette, og det arbeides
godt med å etablere det på både riksvei og fylkesvei. Jeg mener
likevel at omfanget av det videre arbeidet med forsterket midtoppmerking
først og fremst må gjøres i ny Nasjonal transportplan
Jeg er enig i at det er viktig å vektlegge
veinormalene når vi diskuterer hvordan vi skal få mest mulig gang-
og sykkelvei for midlene vi setter av til slike tiltak. Dette ønsker
vi også å fokusere på framover i det videre arbeidet med å utvikle
veinormalene. Statens vegvesen arbeider fortløpende med å se på
hvordan veinormalene kan tilpasses behovet for å bygge løsninger
som er effektive og trafikksikre, men samtidig mest mulig kostnadseffektive.
Presidenten [14:14:58 ]: Det blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:15:11 ] : Eg kan forsikre presidenten
om at det dokumentet eg viser fram no, ikkje er manuset mitt, men
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025. Med
dei tala vi har på trafikkdrepne, har eg eigentleg berre lyst til
å spørje statsråden korleis han synest det går.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:15:37 ] : Det er ingen hemmelighet
at vi har hatt en uheldig utvikling med økning i antallet trafikkdrepte
for 2022. Vi vet ennå ikke veldig presist hva det skyldes. Det er
kanskje en anledning for meg nå til å fortelle at det endelige tallet
ble 116. Det er altfor mange, men vi må likevel kunne se at det
er det femte beste tallet vi har hatt i Norge. Det betyr at utviklingen
har gått i feil retning, og det betyr at vi må intensivere arbeidet
med å redusere antallet trafikkulykker. Blant annet derfor styrker
vi budsjettet til drift og vedlikehold i 2023-budsjettet med 2,2 mrd. kr.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:16:14 ] : Eg går ut frå at ministeren
har lese denne planen. 44 000 km er fylkesveg. Ein veldig stor del
av ulykkene, spesielt møteulykker og utforkøyringsulykker, er på
fylkesveg. Kan ministeren vise meg på kva side i Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet på vei 2022–2025 det står om alle dei ulykkene
og utfordringane som er på fylkeseveg? Det står ikkje eksplisitt
at det berre er riksvegar. Kvar er det omtalt grundig, det store
området som fylkesvegane står for?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:16:54 ] : Jeg tror representanten
er godt kjent med de ambisjonene denne regjeringen har, som jeg
også nevnte i mitt innlegg, for å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet
på fylkesvei. Derfor er vi nå i gang med å kartlegge det, sammen
med fylkeskommunene. Derfor vil det bli en del av den nye nasjonale
transportplanen å lage en plan sammen med fylkeskommunene – en forpliktende
plan for hvordan vi skal kunne redusere vedlikeholdsetterslepet.
Det betyr ikke at representanten Sve kan vifte med et plandokument
og si at dette ikke er omtalt, og derfor er det ikke viktig. Slik
er det selvfølgelig ikke. Denne tiltakspakken for trafikksikkerhet
består av partsarbeidet som foregår mellom bl.a. Trygg Trafikk,
politiet, Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og andre gode
aktører, som jobber for å redusere antallet trafikkulykker. I tillegg
må vi selvfølgelig lage en god nasjonal transportplan som spiller
opp under det viktige målet om at vi skal ha null skadde og drepte
i trafikken.
Morten Stordalen (FrP) [14:17:59 ] : Undertegnede og statsråden
har flere ganger, også i denne salen, vært inne på forsterket midtoppmerking.
Det er en kjensgjerning – og det vet nok statsråden veldig godt
etter hvert – at det for inneværende år var satt av midler til ca.
9,5 km, sammenlignet med ca. 110 km årlig de foregående år, med
ministre fra de borgerlige partiene. Jeg tror statsråden vet veldig
godt at det er et veldig effektivt, godt middel som har stor verdi.
Også Statens vegvesen er veldig klar på at det er et bra virkemiddel
for å unngå møteulykker. Det står samtidig omtalt i tiltaksplanen,
så det er ikke tatt fra luften når jeg har etterspurt det.
Vil statsråden sørge for at
man øker trykket på forsterket midtoppmerking der det skal asfalteres,
siden det nå kommer midler til fylkeskommunene – dvs. det gjør det
ikke – eller i hvert fall på de veiene man kan reasfaltere? Vil
man fokusere ekstra på forsterket midtoppmerking der?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:19:00 ] : Jeg er enig med representanten
Stordalen i at etablering av forsterket midtoppmerking, særlig ved
reasfaltering, er klokt. Det er et godt tiltak for trafikksikkerheten,
og det medfører at vi kan gjøre det til relativt små ekstrakostnader. Det
er et godt grep. Det er selvfølgelig også slik at det vil kunne
være mer krevende på de veiene som ikke har tilstrekkelig bredde
– da får man ikke dette til – eller ikke har tilrettelegging for
gående og syklende. Det vil være noen steder hvor det kreves mer
omfattende tiltak i forkant, for å kunne gjøre den typen trafikksikkerhetstiltak.
Jeg mener likevel det vil være feil strategi å utarbeide en forpliktende
tidsplan i forkant av de mer helhetlige vurderingene som vil bli
gjort av Statens vegvesen i deres gjennomføringsplan etter at ny
nasjonal transportplan og de fylkeskommunale handlingsplanene har
kommet. Det er der dette bør finne sted.
Morten Stordalen (FrP) [14:19:55 ] : Jeg hører statsrådens
svar. Dette er ikke noe man trenger store planer for å gjøre, for
det kommer egentlig hvert enkelt budsjettår. Disse midlene settes
av. Slik sett burde det kanskje være mulig også for inneværende
år å gjøre disse tiltakene, som er kostnadseffektive og rimelige.
Det er tidligere i denne sal tatt opp med statsråden det
som gjelder underkjøringshinder med tanke på utforkjøringer, altså
autovern for motorsyklister, slik at de ikke treffer de stolpene
som står under autovernet. Det er brukt i noen fylker, og det er
et veldig rimelig virkemiddel, men brukes ikke mange steder. Vil
statsråden vurdere å kanskje bruke litt mer av det? Det er noe som ikke
er kostnadsdrivende i et budsjett, men trenger svært begrenset med
midler.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:20:41 ] : Jeg ber om i hvert fall
noe respekt for at det blir noe detaljert hvis en statsråd skal
gå ned og styre på enkeltheter i hvordan man skal utforme trafikksikkerheten.
Vårt arbeid foregår på det overordnete nivået, hvor vi setter mål
og rammebetingelser og gir styringssignaler. Det vil være utførerne,
dvs. bestillerne – Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene
og andre aktører – som må utnytte de ressursene de har på best mulig
måte, for å nå disse målene. Jeg er helt sikker på at både Statens
vegvesen og fylkeskommunene er oppmerksom på det Morten Stordalen
her beskriver, og jeg er også sikker på at det gjøres når man finner
det riktig.
Presidenten [14:21:18 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Morten Stordalen (FrP) [14:21:33 ] : Når Fremskrittspartiet
løfter denne saken, er det nettopp fordi vi holder tråden og følger
opp med tanke på det vi snakket om gjennom sommeren og høsten i
fjor.
Trafikksikkerhet er svært viktig. Jeg betviler
ikke andre partiers syn på det og er enig i at det er viktig – vi
skal jobbe for å øke trafikksikkerheten. Gjennom fjoråret sa nesten
alle partier at man må ta i bruk alle virkemidler, man er nødt til
å gjøre noe. Når det gjelder handling: Én ting er å si ja eller
nei til en hel plan, men man kunne jo i hvert fall være enig med
oss i noe – noen tiltak, noen områder. Dette er faglig vurdert.
Man trenger ikke utredninger, som noen her i salen sier – at det
må utredes mer. Man har en plan her, og det står veldig mye bra der,
det er veldig mye vi kan slutte oss til. Statens vegvesen har allerede
– og hadde uansett før dette også – ganske god oversikt over gode
tiltak. Her inviterer Fremskrittspartiet rett og slett til å sette
det i fokus, sette det på dagsordenen.
Når det gjelder det ene forslaget vårt om sykkelhåndboken:
Det er helt riktig som statsråden skriver, det er ikke pålagt kommuner
og fylkeskommuner å følge den, men det oppleves slik – vi har diskutert
dette tidligere i denne salen, og det oppleves slik. Det er slik
det blir lagt fram for fylkespolitikere og kommunepolitikere fra
deres administrasjoner, at dette er kravene og så koster det så
og så mye og det har de ikke penger til. Det er det signalet vi
ønsker å sende, og jeg er glad for at i hvert fall Høyre og Venstre
ser den verdien og vil være med på å sende det signalet. Det er
egentlig et enkelt spørsmål: Kunne statsråden, uten å vente på NTP,
tenke seg å sende et brev til landets fylkeskommuner og kommuner
for å få bygd mer gang- og sykkelstier? Vi snakker ikke om de største
byene, vi vet hva de ønsker. De fleste kommunene i Norge er små
og mellomstore, og de har noen strøk utenfor bysentrene hvor det
er kostbart og litt lengre strekninger. Dette er tiltak for å sørge
for trafikksikkerheten, skille de gående og syklende fra de kjørende.
Det er ganske enkelt. Selv det stemmer Arbeiderpartiet og Senterpartiet
imot. Senterpartiet har tidligere i denne salen tatt til orde for
at de ville forenkle, de ville sørge for å endre veinormalene. Jeg
inviterer nok en gang til å vurdere det forslaget, vurdere om det
er mulig å kunne være med på den lille forenklingen som betyr så mye.
Det er ikke bare bilister som omkommer i trafikken, det er også
gående og syklende. Det vet vi. Jeg håper i hvert fall at man kan
være med på noe – om ikke annet.
Erling Sande (Sp) [14:24:38 ] (leiar i komiteen): Engasjementet
for trafikktryggleik som forslagsstillarane viser, deler vi. Det
fortener forslagsstillarane òg honnør for å løfte, det er viktig.
Men eg var nøydd til å teikne meg når det fleire gonger blir påstått
at ingenting skjer. Det er direkte feil. Statsråden og regjeringa
er i gang med å løfte dette området. Ein prioriterer nettopp drift og
vedlikehald av vegnettet. I eit stramt budsjett som ikkje gav rom
for dei store satsingane for 2023, var dette prioritert område,
og ein følgjer opp i revidert budsjett. Det blir prioritert. Det
er òg i gang eit planarbeid, som det blir vist til, knytt til vedlikehaldsetterslepet.
Det må vere litt samanheng mellom ord og handling
også frå opposisjonen i denne saka. Når eg møter fylkespolitikarar
som jobbar med trafikktryggleiken på fylkesvegane, viser dei til
at her skjer det ganske mykje, men dei seier dei sjølvsagt kunne
gjort endå meir viss dei hadde meir midlar tilgjengeleg. Framstegspartiet
vel å ta ned dei fylkeskommunale budsjetta med 2 mrd. kr. Det er
klart det hadde gått ut over den moglegheita fylka har til å prioritere
også dette viktige området.
Eg har òg eit spørsmål, for det er klart at
når det blir lagt fram såpass detaljerte forslag å ta stilling til,
som eksempelvis firefelts veg på alle vegar med over 6 000 i årsdøgntrafikk,
har det jo ei kostnadsside. Det hadde eg tenkt kanskje blei belyst
i løpet av debatten, men det har det vore heilt stille om, så eg
kunne tenkje meg å utfordre Framstegspartiet direkte: Kva vil vere
kostnaden ved eit sånt tiltak, og kan ein med tanke på trafikktryggleik vere
trygg på at det er den mest effektive måten å bruke dei midlane
på?
Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:26:45 ] : Også jeg vil gi forslagsstillerne
honnør for å ta opp et viktig tema som vi brenner for i fellesskap:
trafikksikkerhet. Representanten Stordalen hadde også et godt poeng:
Finnes det noen tiltak som vi kan enes om? Det var egentlig det
som gjorde at jeg fikk lyst til å ta ordet, for det er det helt
klart, og noen av de tiltakene har allerede blitt satt i verk. Jeg
vil nevne noen eksempler på det.
Vår samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård, prioriterte
veldig raskt å få økt kontrollvirksomheten til Statens vegvesen,
som åpenbart er et viktig, konkret tiltak som jeg håper og tror
vi alle kan enes om er positivt for trafikksikkerhet i praksis.
Vi vet dessverre at det er for mange kjøretøy på norske veier som
ikke har hatt kontroll på verken bremser eller last, og det må kontrolleres,
sånn at det er ordentlig på stell.
Så er det et annet positivt eksempel, og det
er et representantforslag fra bl.a. representantene Liv Kari Eskeland
og Margret Hagerup, som gikk på behovet for å utdanne flere sjåførlærere,
som vi er enige om er viktig å gjennomføre i praksis. Også der har
regjeringen levert konkret til fordel for trafikksikkerheten, for
nå, for noen få dager siden, gikk nyheten ut om at forsknings- og
høyere utdanningsminister Ola Borten Moe godkjente det vi har ønsket:
et eget program på Nord universitet for å utdanne tungbillærere,
som en egen toårig utdanning, som vi bl.a. diskuterte i den saken,
og som er viktig for at vi skal ha nok faglærte sjåfører som kan
håndtere tunge kjøretøy på en sikker måte. Det handler om trafikksikkerhet
i praksis.
Så hadde vi her om dagen en annen sak relatert
til rus. Den handler også om trafikksikkerhet på veiene, den har
vært jobbet med over tid, og et samlet storting ga tilslutning til
at tolletaten kan gjennomføre ruskontroller i sitt arbeid.
Det var tre eksempler fra tre ulike felt som
viser at det skjer konkrete ting i landet vårt i dag. Så er det
selvfølgelig slik, som både Stordalen og Sve tar opp, at infrastruktur
også er viktig, men som denne komiteen lærte på komitéreise i Agder,
er det mange ting som i sum er viktig for trafikksikkerheten. Der
har Stortinget levert samlet på flere positive tiltak i denne perioden,
noe vi forhåpentligvis også kommer til å se resultater av i årene som
kommer.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:29:45 ] : Jeg vil bare følge opp
en konkret utfordring som kom på dette med veinormaler og standarder
for gang- og sykkelveier. Da er det det å si om det, at disse håndbøkene
bygger på veldokumentert erfaring og kunnskap, og det er alltid en
balanse mellom forhold som kostnader, arealinngrep, trafikksikkerhet,
framkommelighet og miljø. Så skal jeg nevne et viktig poeng som
kanskje ikke så mange tenker på, og det er at disse sykkelveiene
selvfølgelig også skal tåle vekten av en brøytetraktor.
Det er altså en del perspektiver knyttet til
det å utvikle den typen infrastruktur som man også må ta med seg
når man tenker at man bare skal forenkle. Men det er opp til fylkeskommunene
og kommunene selv å behandle fraviksaker innenfor veinormalene,
på eget veinett, vel å merke, og dersom fylkeskommunene og kommunene
ønsker å bygge gang- og sykkelveier som er etter enklere standarder
enn veinormalene krever, står de fritt til det.
For å svare ut det som representanten Stordalen spør
om, er det slik at jeg allerede har sendt brev til Statens veivesen
og til KS hvor jeg har forklart hvordan dette er, for å bevisstgjøre
om denne muligheten. Det kan godt være at vi skal sende flere brev,
men jeg tror nok at KS er et egnet organ for å spre den type kunnskap
og informasjon til kommunene og fylkeskommunene.
Statens veivesen jobber kontinuerlig med å
se på forbedringer og muligheter for besparelser i måten vi bygger
gang- og sykkelveier på uten at det skal føre til økte drifts- og
vedlikeholdsutgifter. Det er altså mange elementer som pågår her,
som gjør at vi kan oppnå det representanten ønsker.
Det var en liten opplysning på det området.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:31:49 ] : I løpet av mine 20 år
i fylkestinget i Møre og Romsdal har ein bygd atskillege mil med
gang- og sykkelveg. Det er ikkje sånn at ein gang- og sykkelveg
vert målt etter kor tunge køyretøy ein kan ha på. Det er kor brei
han er. Det er korleis han vert bygd nedover og i vegkroppen.
Vi byggjer gang- og sykkelvegar i Møre og Romsdal på
2 meter, 2,5 meter, utan kinesisk kantstein og andre viderverdigheiter.
Det køyrer digre traktorar på dei gangvegane akkurat på same måten
som på ein brei gangveg. Berre så det er sagt.
Så vil eg meine at samferdselsministeren kunne
teke seg ein tur til Skjåk og Lesja og sett på gangvegen på E136 oppigjennom
dalen. Eg veit ikkje om det er elg som går på den gangvegen. Det
er kilometer med så brei gangveg at ein lurer på om det er riksvegen
som ligg på sida, eller om det er ein gangveg. Det er det vi prøver
å vise til, at det går faktisk an å bruke det ein har mellom øyrene
når ein byggjer ein gangveg, og fråvike handbøkene også for riksveg.
Det er fornuftig bruk av pengane. Å byggje ein skikkeleg gangveg
der det bur mykje folk – brei og skikkeleg tilrettelagd – er vi
for, men vi kan ikkje byggje den same gangvegen der det bur tre
personar og nokre elgar som skal gå på denne vegen. Elgen brukar
faktisk slike vegar, for dei er veldig praktiske å gå på både sommar
og vinter, ser det ut som. Heile poenget er at det er det som er
«cluet». Vi må vere fornuftige oppi det heile.
Så til Senterpartiet og representanten Erling
Sande. Møre og Romsdal har over 900 mill. kr i overskot. Viken hadde
2 mrd. kr i overskot. Samferdselsministeren vil ikkje krevje øyremerking
av pengar å bruke til veg og vegvedlikehald. Ein aksepterer at ein
får alvorlege ulykker og dødsulykker også på fylkesveg, utan å øyremerke dei
pengane som er der. Når vi kuttar 2 mrd. kr til fylkesting og fylkeskommune,
er det fordi det fløymer over av administrasjon og byråkrati. Møre
og Romsdal fekk 133 stillingar for Statens vegvesen, og etter kort
tid skal ikkje fylkesrådmannen bruke meir pengar på å byggje vegar. Då
lurer ein på kva dei skal bruke tida si på, den gjengen der. Det
er for mykje byråkrati i fylkeskommunane rundt omkring. Det er det
vi meiner. Det går an å rasjonalisere og bruke pengane fornuftig
der også. Så ønskjer vi også å leggje ned fylkeskommunen, og då
forstår sikkert representanten Sande at pengane forsvinn til kommunen
i staden. Men vi skal bruke pengar på veg, på vidaregåande skular,
på dei tinga som viktige. Byråkrati går det faktisk an å gjere noko
med.
Morten Stordalen (FrP) [14:35:07 ] : Statsråden sier at håndbøker
er også kunnskap, og det betviler jeg ikke. Så er det også kunnskap
når komiteen reiser, og den reiser også utenlands, og så ser man
på de gang- og sykkelveiene man har der. Vi vet at dette landet
er kanskje litt annerledes enn nedover i Europa, med sommer og vinter.
Og vi vet at i noen kommuner, noen steder, er det kanskje mye sommerturisme,
voldsom trafikk om sommeren, men ingenting på vinteren. Da er det
ikke snakk om brøyting.
I dagens håndbøker står det svart på hvitt
at hvis det er inntil 15 gående eller syklende per time på en strekning,
kan det være 2,5 meter bred gang- og sykkelsti, men er det 16 gående
eller syklende per time som skal passere hverandre, må den være
3 meter bred. Slik er det.
Jeg har ikke noe problem med å skryte av statsråden.
Jeg gir han honnør når det er noe som er bra. Det er veldig bra
hvis det er sendt brev til KS. Jeg tror heller ikke det gjør noe
om man sender det til alle landets fylkeskommuner og kommuner. Jeg
vil gi honnør for at man gjør det, for det er liksom det vi ber
om. Å sende ut koster ikke mye penger.
Så til Erling Sande og spørsmålet om hva dette
forslaget med å senke terskelen og bygge fire felt koster. Man vet
jo selv hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet har endret på i regjering
for å heve terskelen, men i denne salen har jeg sagt det før: Hva
koster det å la være? Det kan man også lese i den rapporten. For
2020, det siste tallet, anslo man at dødsulykkene kostet samfunnet 13 mrd. kr.
Det er det vi snakker om når vi setter det opp mot hverandre. Har
vi råd til det?
Presidenten [14:36:53 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se torsdag 8. juni