Stortinget - Møte torsdag den 1. juni 2023

Dato: 01.06.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 388 S (2022–2023), jf. Dokument 8:198 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:35:37]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Henrik Asheim, Anna Molberg, Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Dag-Inge Ulstein og Ingunn Foss om å styrke a-krimsentrene (Innst. 388 S (2022–2023), jf. Dokument 8:198 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke for initiativet til Dokument 8-forslaget og for et godt samspill i komiteen.

For å få avklaringer i vårt politiske arbeid er det avgjørende viktig å definere hva vi snakker om. Hvis utgangspunktet for politisk arbeid er uklart, blir bestandig resultatet dårlig for dem som ønsker opprydning – så også for arbeidslivskriminalitet. Derfor har komiteen valgt å referere til både skatteetatens og Økokrims definisjon av hva som er arbeidslivskriminalitet, slik at vi står på trygg, fast grunn.

Det er en samstemt komité som sier at vi er enige om at all arbeidslivskriminalitet betyr at norsk lov brytes. Derfor understreker komiteen viktigheten av at norske lover og forskrifter gir entydige avklaringer av hva som er lov, og hva som er ulov. Det er også en enstemmig komité som sier at det er avgjørende viktig og nødvendig å redusere omfanget av arbeidslivskriminalitet, og at den skal holdes lavest mulig – sjølsagt, vi følger norsk lov.

Komiteen understreker også behovet for en tydelig avklaring av a-krimsentrenes arbeidsoppgaver og dermed rollefordelingen mellom a-krimsentrene på den ene sida og de sjølstendige etatene på den andre sida. Merverdien i a-krimsentrene skjer gjennom tverrfaglig samarbeid og deling av opplysninger.

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, beskriver at det er viktig å forstå forskjellen mellom arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er etter vår mening vesentlig å referere til LOs definisjon av sosial dumping, hvor det heter:

«Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.»

Derfor er førstelinjeforsvaret mot både sosial dumping og arbeidslivskriminalitet å styrke det velorganiserte arbeidslivet. Dagens EØS-arbeidsmarked har ført til et behov for allmenngjøring av lønnsbestemmelsene i stadig flere tariffavtaler, for dermed å gjøre det etter loven ulovlig å drive med sosial dumping. Dette må videreføres. På samme måte må vi videreføre arbeidet med norgesmodellen for å sikre seriøsitetskrav og krav til aktsomhetsvurderinger.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet viser til at regjeringa har framlagt en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidskriminalitet i 2022. Vi skal legge fram ytterligere en statusrapport senere i år, og derfor ser ikke regjeringspartiene behov for forslagene nr. 1–3. Vi støtter imidlertid forslagene til vedtak I–IV, slik de framgår av innstillinga.

Runar Sjåstad (A) []: Først vil jeg også takke forslagsstillerne for å ha tatt opp denne saken, som handler om å styrke a-krimsentrene. Komiteen ba om statsrådens vurdering av forslaget, og jeg viser derfor til statsrådens svarbrev av 28. april i år. Som ledd i komiteens behandling ble det også åpnet opp for skriftlige innspill, og det kom tre skriftlige innspill.

Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, de er gjerne utført organisert og utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. Forslagsstillerne retter oppmerksomheten mot viktigheten av at myndighetenes innsats, verktøy og organisering og etatenes hjemler fungerer effektivt i arbeidet med å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet og gir de nødvendige resultater. Det er viktig med en avklaring av a-krimsentrenes arbeidsoppgaver og rollefordeling på den ene siden og Arbeidstilsynet, skatteetaten, politiet og arbeids- og velferdsetaten på den andre siden.

Førstelinjeforsvaret mot både sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er et velorganisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det er selvsagt ikke et likhetstegn mellom uorganiserte arbeidsgivere og arbeidstakere og arbeidslivskriminalitet, men et velorganisert arbeidsliv med gode lønns- og arbeidsforhold gir trygghet for arbeidstakerne og forebygger sosial dumping.

Regjeringen har tatt en rekke grep. Regjeringen la høsten 2022 fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Handlingsplanen inneholder 35 konkrete tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Handlingsplanen vil følges opp med en statusrapport til høsten, og videre innsats vil drøftes med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.

Solberg-regjeringen har tidligere nedsatt flere ekspertutvalg som har arbeidet med spørsmål om tilknytning til arbeidslivet, uten at partene i arbeidslivet har vært representert. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil fornye og forsterke trepartssamarbeidet og sørge for at partene i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg.

Det er nødvendig med en aktiv innsats fra myndighetenes side for å kunne bevise og dernest straffe kriminell adferd på arbeidslivsområdet. Jeg er derfor glad for at en samlet komité i dag legger fram en tilråding med flere forslag til vedtak, som hver for seg og samlet vil bidra i kampen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg vil takke saksordføreren og komiteen for godt arbeid og samarbeid, og jeg er veldig glad for at vi nok en gang finner sammen, denne gangen om fire nye gjennomslag i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Politiet har fra starten av hatt en avgjørende rolle i a-krimsentrene, men i 2021 la Økokrim fram en juridisk vurdering som konkluderte med at politiloven § 7 ikke gir hjemmel for å delta i tverretatlig kontrollvirksomhet, og at den deltakelsen som hittil har funnet sted, kan ha vært ulovlig. Som en konsekvens har politiet trukket seg mer og mer tilbake og avstår ofte fra kontrollvirksomhet i regi av sentrene. De som velger å delta, frykter situasjoner med straffeforfølgelse for brudd på politiloven.

Sånn kan vi ikke ha det. Vi ønsker at politiet skal være i frontlinjen i kampen mot a-krim. Derfor ber vi regjeringen sikre tydelige hjemler for politiets deltagelse, både i kontrollvirksomheten og i kunnskapsbyggingen med sentrene. Samtidig ber vi regjeringen sørge for at a-krimsentrene prioriterer operative kontroller, sanksjonering og etterforskning av det man avdekker, og vi gir en tydelig føring om å prioritere arrest og utlegg hos de kriminelle.

Selv med økte ressurser og tydelige føringer vil a-krimsentrene og etatene aldri kunne ha den komplette oversikten uten å samarbeide og samspille med andre. Det er derfor avgjørende å ha en tett dialog med offentlige myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Det finnes mange ikke-statlige aktører som kan gi verdifulle bidrag, bl.a. Fair Play Bygg, som har spesialisert seg på å jobbe for et seriøst arbeidsliv, og som kjenner feltet og ofrene for arbeidslivskriminaliteten godt. De sitter på mye kunnskap som kan være nyttig her.

Derfor vedtar vi også at a-krimsentrene framover skal ha en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet, og at det skal etableres et kontaktpunkt, slik at det blir lettere for de eksterne å komme i kontakt.

Med det vil jeg igjen takke for det gode samarbeidet. Jeg gleder meg over fire nye gjennomslag og framskritt i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Jeg tar opp mindretallsforslagene i saken.

Presidenten []: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp de forslagene han refererte til.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: En samlet komité og medlemmene i komiteen har gjentatte ganger i debatter i denne salen vært enige om at vi skal ha et norsk arbeidsliv som skal være både sunt og godt. Fremskrittspartiet har vært pådriver for å etablere a-krimsentrene, men vi har også sett hele veien at verktøykassen til jobben som skal gjøres, nok trenger å styrkes betraktelig. Vi har sett undersøkelser og oppslag i mediene som viser at vi fortsatt har en vei å gå for å få luket ut lønnstyverier og usunne arbeidsforhold. Vi har også sett at aktører slipper unna med små forelegg for store lønnstyverier, og at politiet uttaler seg om at de ikke føler at de har de rette hjemlene på plass for å delta på en god måte.

Da er det nødvendig at vi synliggjør verktøykassen ved å prioritere operative tjenester, etterforskning og sanksjonering, og at vi prioriterer arrest og utlegg og sikrer at politiet får de hjemlene de etterspør. Vi trenger også å samarbeide tverrfaglig på en mye bedre måte, og vi trenger samarbeid med – som det ble sagt i forrige innlegg – andre ikke-offentlige aktører. Det er en stor vei å gå, men alle de forslagene som er fremmet i denne saken som ikke har flertall, er nok forslag som på en eller annen måte vil bli fulgt opp videre.

Fra Fremskrittspartiets side er vi i hvert fall glad for de forslagene vi er enige om, for det viser at vi sammen ønsker å gjøre en jobb på dette feltet. Vi er spent på det regjeringen selv sier de skal komme med i denne saken, men vi tror at vi i iallfall i sum skal klare å komme nærmere mål og få luket ut dem som ikke ønsker et sunt og godt arbeidsliv, men ønsker å profittere på arbeidstakernes lønn og arbeidsforhold.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Norsk arbeidsliv er heldigvis preget av anstendige og seriøse forhold, og det er resultatet av mange tiårs tilkjempede rettigheter og høy grad av organisering. Men det har også vokst fram useriøse aktører som bryter norsk lov, og som utnytter arbeidsfolk. Vi har f.eks. nylig sett i Dagsavisen hvordan lønnstyveri dessverre brer om seg. Derfor er det behov for å skru til innsatsen mot arbeidskriminalitet ytterligere, og jeg er glad for at det har blitt dannet, med SVs stemmer, en rekke gode flertall og enstemmige tiltak i denne saken. Komiteen er f.eks. samstemt om at det er behov for en tydelig avklaring av arbeidsoppgaver og rollefordeling. Komiteen er også samstemt om å be regjeringen sørge for at operative kontroller, arrest og utlegg og en plan for samarbeid med ikke-statlige aktører blir prioritert, og å sikre at politiet har tydelige hjemler for deltakelse i dette arbeidet, for å nevne noe.

Så er det noen forslag som SV ikke støtter i dag, og det er særlig basert på tilbakemeldinger fra tillitsvalgte som er tett på problemet, enten i bransjer som er rammet, eller tillitsvalgte i de etatene som jobber med problemet. Derfor er det bl.a. sagt tydelig at det er en presset ressurssituasjon, og at vi derfor er nødt til å prioritere de viktigste tiltakene i denne omgangen.

Til slutt vil jeg trekke fram det som er aller viktigst, og som jeg også startet med, nemlig organiseringen av arbeidslivet. Alle komiteens medlemmer, utenom de fra Fremskrittspartiet og Høyre, slår fast at det viktige førstelinjeforsvaret både mot sosial dumping og mot arbeidslivskriminalitet er et velorganisert arbeidsliv og det å få opp organisasjonsgraden. Der spiller det offentlige en rolle gjennom seriøsitetskrav ved anskaffelser og innkjøp, og det bør vi få mer av i både kommuner og stat.

Mímir Kristjánsson (R) []: Representanten Øvstegård begynte med å si at det aller meste er på stell i norsk arbeidsliv, og det har han helt rett i. Samtidig jubler vi jo ikke over at det er slik at ni av ti ganger når du går på gaten, blir du ikke ranet. Poenget er at dette arbeidet, som komiteen har jobbet med over tid, handler om å tette de hullene som finnes i arbeidslivet, der det foregår alvorlig arbeidslivskriminalitet.

Jeg vil berømme Høyre og representanten Stokkebø for det initiativet de har tatt i denne saken. Jeg tror ikke at komiteen er noen motstander av regjeringen på dette området, men det som er tydelig her, er at et samstemt politisk miljø ønsker en kraftig opptrapping i kampen mot de useriøse og de kriminelle i norsk arbeidsliv. Det som er nytt og ekstra gledelig, er at også høyresiden er med på å ta denne kampen ved gjentatte ganger å danne flertall for at vi kan skjerpe de reglene og de sanksjonsmulighetene som finnes, både for Arbeidstilsynet og for politiet i denne sammenheng. Høyresiden fortjener i mine øyne ros for at man her har samlet seg om en marsjordre – som jeg tror er helt tverrpolitisk – til regjeringen og til alle involverte etater og organisasjoner om at innsatsen må skjerpes.

Arbeidslivskriminalitet er profittmotivert. Man driver med arbeidslivskriminalitet fordi man tror man kan tjene penger på det. Ganske lenge har det vært slik i Norge at det er ganske trygt å tjene penger på det, fordi de få som blir tatt, er unntakene, og når de blir tatt, er straffene så lave at det heller ikke monner noe særlig – det har ikke den avskrekkende effekten. Akkurat derfor er det så viktig at vi får samordnet de to sporene vi jobber med her – Arbeidstilsynet på den ene siden og politiet på den andre – på en slik måte at det setter skrekk i de menneskene som på en kynisk måte prøver å utnytte arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Dette, og de forslagene vi vedtar i dag, er et skritt i så måte.

Så vil jeg legge til – fordi jeg mener det er viktig å legge til i alle sammenhenger – at også den sivile innsatsen som gjøres fra sivilsamfunnet, organisasjonen Fair Play Bygg og ikke minst fra fagbevegelsen, er helt uvurderlig og må støttes opp om.

Derfor er jeg enig i det representanten Lundteigen sa helt til å begynne med, nemlig at det avgjørende i denne kampen handler om at vi har et organisert og skikkelig arbeidsliv. Hvis vi har det, vil behovet for politi og politihjemler være veldig mye mindre enn det er i dag.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Arbeid gir oss økonomisk frihet og muligheten til å utvikle oss som mennesker og medborgere. Vi bidrar til fellesskapet, til egen og andres velstand. Arbeidslivet skal være trygt og godt å være i. Alle som jobber, skal kunne stole på at storsamfunnet tar arbeidslivskriminalitet på alvor, at vi sørger for at vi beskytter dem som trenger det, og følger opp dem som utnytter andre.

Det å bekjempe arbeidslivskriminalitet handler om å sikre grunnleggende rettigheter for alle i yrkeslivet, også de som ikke er fagorganisert. Det er spesielt viktig for å beskytte dem som utsettes for sosial dumping i arbeidslivet, for i mange tilfeller har de ikke en fagforening å kunne støtte seg på.

Den jobben blir stadig tøffere, for arbeidslivskriminaliteten og bakpersonene blir stadig mer sofistikerte, organiserte og finner stadig nye måter å utnytte mennesker på. Disse menneskene er ofte i sårbare situasjoner. De utnyttes på det stedet der de jobber, der de tjener til livets opphold og forsørger seg selv. Derfor har Venstre, sammen med de andre borgerlige partiene, fremmet dette forslaget.

Arbeidslivskriminalitet stjeler fra fellesskapet og skaper mer utrygghet for vanlige arbeidstakere. For dem som utsettes for overgrepene, kan det dreie seg om at man utsettes for lønnstyveri, at man utsettes for risikofylt arbeid man ikke skulle ha gjort, at man innkvarteres i helsefarlige eller uverdige boliger. Det er også eksempler på at arbeidstakere blir utsatt for ID-tyveri, er i ufrie relasjoner med arbeidsgiver og er utsatt for vold eller trussel om vold på en måte som gjør at det kommer inn under forbudet mot tvangsarbeid.

Venstre i regjering var med på å etablere sentre for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, a-krimsentrene, nettopp fordi vi vet at vi står overfor aktører som viser muskler og stadig mer sofistikerte måter å utnytte mennesker og stjele fra storsamfunnet på. Mangel på informasjon er fortsatt en stor utfordring i møte med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Forbrukerne må få mer informasjon, slik at de kan unngå å engasjere useriøse aktører som bryter med norske arbeidsvilkår. Vi må også sørge for at man klarer å samarbeide godt på tvers av Nav, skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og andre relevante instanser. De som lider dersom vi ikke klarer det, er de menneskene som utsettes for kriminalitet på et sted der de – i landet som ofte smykker seg med å ha verdens strengeste arbeidsmiljølov – skal kunne føle seg trygge, nemlig på arbeidsplassen.

Jeg er glad for å se at det er flertall for flere av forslagene i denne saken, men jeg skulle gjerne ha sett flertall også for mindretallsforslagene, nettopp fordi de er så viktige i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er gledelig at det er bred politisk tilslutning til behovet for å styrke innsatsen mot kriminalitet i arbeidslivet. Representantforslaget tar opp viktige tema. I innstillingen understreker komiteen at myndighetene må være effektivt organisert og ha gode verktøy for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Jeg er helt enig i det. I samarbeid med finansministeren og justis- og beredskapsministeren vil jeg følge opp flertallsinnstillingen fra komiteen, i dialog med våre underliggende etater. Regjeringen deler fullt ut intensjonen om å styrke etatenes samarbeid og gi dem et godt handlingsrom for å jobbe effektivt sammen.

Innsats mot sosial dumping er etter mitt syn en nødvendig forutsetning for innsats mot arbeidslivskriminalitet. Trygge arbeidstakere i hele og faste stillinger hos ansvarlige arbeidsgivere gir det beste vernet mot sosial dumping. Arbeidslivskriminaliteten handler om systematiske lovbrudd på ulike områder. Det kreves bredt samarbeid og mange virkemidler for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere er førstelinjeforsvaret mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Jeg er glad for at det er en samstemt komité som understreker betydningen av det organiserte arbeidslivet. Innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet må skje i et nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

Også ikke-statlige aktører er viktige samarbeidsparter for regjeringen. Ikke minst gjelder det de som gir bistand til arbeidstakere som blir ofre for utnyttelse i arbeidslivet. Arbeidstilsynet, arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten og politiet har et omfattende og systematisk samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Det foregår nasjonalt mellom etatene, på åtte a-krimsentre og i et organisert lokalt samarbeid i øvrige deler av landet. Samarbeidet foregår på tvers av myndighetsområder og sektoransvar og skjer mellom selvstendige etater med sine respektive mål og ansvarsområder. Derfor kan det også være utfordringer.

I regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er det et sentralt tiltak å styrke og videreutvikle det tverretatlige samarbeidet. En evalueringsrapport fra KPMG peker på at samarbeidet er av stor verdi, men at det samtidig er flere forbedringsområder. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har gitt et felles oppdrag til etatene om å vurdere anbefalingene i rapporten med sikte på å videreutvikle sitt samarbeid. Etatene vil komme med sin tilbakemelding til departementene i forbindelse med årsrapporteringen i mars 2024.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: For å få til kampen mot arbeidslivskriminalitet må koordineringen mellom etatene fungere, og da er det avgjørende at hjemlene for informasjonsdeling og -bruk virker etter hensikten. Det er grunn til å tro at den nye a-krimforskriften vil gjøre samhandlingen betydelig enklere, men likevel er det fortsatt flere kjente hjemmelsutfordringer, bl.a. knyttet til a-krimsentrenes bruk av felles analyseverktøy.

Det foreligger per nå ingen planer for aktivt å teste ut i hvilken grad den nye forskriften vil løse utfordringene den er ment å løse: å bedre informasjonsflyten. Når vil regjeringen få evaluert de nye hjemlene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Dette følger vi med på. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger med på dette. Politiets rolle som sivilt maktorgan og etterforskningsorgan gjør at deres rolle skiller seg litt fra forvaltningsorganenes kontrolloppdrag, og i den nye styringsmodellen for a-krimsamarbeidet har etatene blitt enige om at politiet skal øke sin innsats når det gjelder kunnskapsbygging og etterretning. Vi går nå også gjennom hjemlene til Arbeidstilsynet for å se om de kan få en bredere mulighet til sanksjoner, og dette arbeidet blir viktig. Vi skal også i den sammenhengen se om vi kan styrke Arbeidstilsynet og andre etaters egne hjemler, i tillegg til politiets rolle i dette.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er bra at en følger med, men lovarbeid tar tid. KPMG-rapporten påpeker at det fortsatt er hjemmelsutfordringer. Det sier etatene selv også, så vi skulle ønske at statsråden allerede nå ville gå i gang med å få evaluert de nye hjemlene.

Statsråden var litt inne på politiet, som har en viktig rolle i sentrene, og som fra starten var veldig aktivt med i kontrollvirksomheten. Etter at Økokrim la fram sin vurdering, som sådde tvil om hjemmelsgrunnlaget for denne aktiviteten, har de trukket seg mer tilbake. Avsnittsleder i Møre og Romsdal politidistrikt har til NRK uttrykt det ganske tydelig. Han sier:

«Vi savner en tydelig hjemmel for å delta på slike kontroller. Usikkerheten gjør at vi trekker oss tilbake og ikke blir med de andre ut.»

Sånn kan det jo ikke være. Derfor vedtar Stortinget en tydelig melding om det i dag.

Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i at det må komme på plass tydeligere hjemler, slik at politiet aktivt kan delta i kontrollene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Ja, det mener jeg er viktig, men samtidig har jeg lyst til å peke på at politiet også har hjemler til å være med på kontroll, f.eks. hvis det er brudd på utlendingsloven, alkoholloven eller serveringsloven. Politiet har pekt på at en i stedet for å vurdere å gi politiet egne kontrollhjemler bør vurdere om det er rom for å styrke Arbeidstilsynets og de andre etatenes egne hjemler, og vurdere om de skal ha mulighet til tvangsgrunnlag for gjennomføring av egne vedtak, sånn at politiet kan bidra til etterlevelse av vedtakene. I den nye styringsdialogen er vi blitt enige om at politiet skal styrke sin innsats innenfor kunnskap og etterretning.

Det er klart at dette er viktig. Det er behov for å se på de ulike myndighetenes hjemler i sammenheng. Målet er at virkemidlene skal være effektive.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg er veldig glad for at statsråden er tydelig på at en også vil gå gjennom hjemlene til politiet og sikre at de får delta aktivt der vi ønsker dem – i frontlinjen for å bekjempe og forebygge arbeidslivskriminalitet.

Mitt siste spørsmål går på samarbeidet med ikke-statlige aktører, for som det har vært diskutert i dag, kan a-krimsentrene gjøre mye godt arbeid, men for å sklitakle de useriøse for alvor må en samarbeide med andre offentlige myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Ikke-statlige aktører, sånn som Fair Play Bygg eller rettshjelpsorganisasjonene, har mye godt å bidra med. De får inn mange tips, kjenner ofrene på feltet godt og sitter på mye kunnskap som er nyttig for a-krimsentrene.

Er statsråden enig i at a-krimsentrene bør ha en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Etatene som deltar i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, orienterer om at de har en bred kontaktflate med ikke-statlige aktører. Blant annet rapporterer a-krimsentrene i Bergen og Oslo om dialog med Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, NOAS, ROSA og Caritas, og formålet er å heve hverandres kompetanse og bygge nettverk, også bl.a. når det gjelder å nå fram til arbeidstakere som er sårbare for utnyttelse og kan bli utsatt for tvangsarbeid.

Det utarbeides lokale handlingsplaner ved hvert a-krimsenter, og det rapporteres årlig også om samarbeid med ulike aktører, som f.eks. andre relevante myndigheter og arbeids- og næringslivet, og fra inneværende år er det presisert til også å gjelde frivillige organisasjoner.

Så er jeg enig i at dette samarbeidet også er viktig, og hvert a-krimsenter har en senterleder som er en helt naturlig kontaktperson for frivillige organisasjoner og andre.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er godt å høre om det veldig gode arbeidet som gjøres ute på a-krimsentrene. Så jeg vil bare gjenta spørsmålet mitt: Er statsråden enig i at a-krimsentrene bør ha en plan for samarbeid med ikke-statlige aktører?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Ja, som jeg sa, utarbeides det lokale handlingsplaner ved hvert eneste a-krimsenter der de rapporterer om dette, men der det også for inneværende år er presisert at den lokale handlingsplanen også skal gjelde samarbeidet med frivillige organisasjoner i tillegg til, som tidligere, andre relevante myndigheter og arbeids- og næringslivet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel