Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2023

Dato: 30.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 392 S (2022–2023), jf. Dokument 8:210 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [12:39:43]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Andreas Sjalg Unneland og Marian Hussein om reform av UNE (Innst. 392 S (2022–2023), jf. Dokument 8:210 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Spørsmålet om å organisere saksbehandlingen i UNE som en topartsprosess har vært vurdert tidligere. Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener utlendingens rettssikkerhet er best ivaretatt gjennom dagens ordning, hvor sakene forberedes av et nøytralt fagsekretariat i UNE som er inndelt etter sakstyper og landområder. Dette gir saksbehandlerne svært god oversikt over praksis, landinformasjon og annen relevant kunnskap. Dersom det i stedet skulle etableres en topartsprosess mellom UDIs apparat på den ene siden og utlendingen og vedkommendes mer eller mindre spesialiserte advokat på den andre siden, er det en risiko for at utlendingen og advokaten vil ha vesentlig dårligere forutsetninger for å finne fram til fakta og tidligere praksis enn det UNE som klageinstans har i dag.

Når det gjelder muntlig behandling av saker, vil jeg vise til at saker som byr på tvil om spørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, skal behandles i nemndmøte. Nemndmøter avholdes med eller uten at utlendingen gis adgang til å møte og uttale seg, såkalt personlig frammøte, men slik adgang skal som hovedregel gis i asylsaker. Reglene om nemndmøter er ment å gi en fornuftig balanse mellom rettssikkerhet, tillit, hensynet til tidsbruk og kostnader.

Siden 2020 har det kommet på plass en rekke endringer for å styrke utlendingens mulighet til personlig frammøte. I 2020 kom det på plass regler som gir rett til nemndmøtebehandling med personlig frammøte i saker om tilbakekall av statsborgerskap. I juni 2022 ble det vedtatt en økning i antallet timer med fritt rettsråd i saker om utvisning som berører barn. I proposisjonen om fjernmøter er det signalisert at det vil bli gitt rett til et økt antall timer med fritt rettsråd også i saker som behandles i stornemnd.

Når det gjelder kompetansekrav til nemndmedlemmer, vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet vise til betydningen av lekmannsrepresentasjon. Dette ble drøftet både av klagesaksutvalget i NOU 2010: 12 Ny klageordning for utlendingssaker, og av den forrige regjeringen i Prop. 50 L for 2019–2020 Endringer i utlendingsloven. Konklusjonen er at lekdommerne tilfører domstolene livserfaring og sunn fornuft, at lekmannsrepresentasjon styrker allmennhetens tillit til rettsvesenet, og at juristene tvinges til å gjøre prosessen og prosessmaterialet mer forståelig for allmennheten.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet er enig i de vurderingene som her er foretatt. Etter vårt syn er det viktig at lekmannselementet er representert blant beslutningstakerne i nemndmøtet, særlig i saker der det er vurderinger av bevis eller skjønnsmessige spørsmål.

Mari Holm Lønseth (H) []: Utlendingsforvaltningen har ansvaret for å håndtere saker om opphold og beskyttelse basert på det regelverket vi vedtar i denne salen. At politikere ikke behandler enkeltsaker, men at vi har et fagmiljø som forvalter regelverket, er en styrke for å sikre god legitimitet for de beslutningene som blir fattet.

Høyre ser ikke et behov for en reform av UNE nå. Solberg-regjeringen gjennomførte etter enighet i Granavolden-plattformen også en gjennomgang av klageordningen i Utlendingsnemnda. Der ble det bl.a. vurdert å gjøre om klagebehandlingen i UNE til en såkalt topartsprosess, som flere partier nå tar til orde for. Det ble ikke anbefalt gjennomført da. Høyre vil ikke støtte det i dag heller, også fordi det kan føre til et skeivt styrkeforhold mellom utlendingen på den ene siden – som kanskje har begrenset med ressurser, særlig sammenlignet med UDI – og UDI på den andre siden.

Gjennom perioden til regjeringen Solberg ble det også gjennomført flere forbedringer i UNE som bidro til styrket rettssikkerhet. For eksempel ble det åpnet for mer muntlighet i enkelte saker, og det ble forskriftsfestet at det som hovedregel skal gis innsyn i saksframlegget, og at rapporter eller vurderinger fra Landinfo til den konkrete saken skal framlegges. Vi sendte også på høring et forslag om mer muntlighet i april 2021, som vi forventer at regjeringen vil se på muligheten for å følge opp videre.

Det er viktig at vi bevarer lekmannselementet i UNE. Høyre er bekymret for at et kompetansekrav som eventuelt foreslås, kan bidra til å ta bort nettopp det lekmannselementet. Det er samtidig viktig at de som er med og tar beslutninger i UNE, har en forståelse for hva vedtakene de fatter, betyr, og at de gjennom behandlingen også får en grunnleggende forståelse for de juridiske rammene for vedtaket og ikke minst de faktiske forholdene som ligger til grunn for de beslutningene de fatter. Det har vi tillit til at UNE organiserer på en egnet måte allerede i dag.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at regjeringen framover også vurderer om det er noen læringspunkter man bør ta med seg, eller tiltak som bør settes inn, etter de høye tapstallene man så fra UNE i domstolene i fjor. Jeg utfordret tidligere i år justisministeren i en interpellasjon om det. Det er viktig for at vi skal bevare tilliten til utlendingsforvaltningen på sikt, at de beslutningene som blir tatt, i størst mulig grad også står seg i møte med rettssystemet vårt. Nå forstår jeg at tapstallene er vesentlig lavere hittil i år og håper at den trenden fortsetter, men om et høyt tapstall skulle vedvare, er det viktig at det settes inn tiltak.

Erlend Wiborg (FrP) []: Fremskrittspartiet deler deler av problembeskrivelsen som ligger bak dette representantforslaget. Vi vurderer også enkelte av de konkrete forslagene.

Når det gjelder innholdet, tror jeg det er greit å løfte blikket litt, for utfordringen er om en ser på enkeltelementer i asylsystemet uten å se det helhetlige bildet. Det at dagens asylsystem ikke fungerer, mener Fremskrittspartiet er åpenbart. Politikken og asylsystemet man fører i dag, er i for stor grad et gode for velferdsmigranter, mens man ikke evner å hjelpe reelle mennesker på flukt. Hele asylsystemet ble i sin tid laget for å kunne ta imot en og annen sovjetisk dissident, ikke for å håndtere millioner av migranter, noe vi ser det har utviklet seg til.

Alle i denne salen deler synet på viktigheten av at enhver person i Norge, uavhengig av om en er asylsøker eller ikke, skal ha god rettssikkerhet. Det er ofte interessant å se på resultatet av forvaltningen når de prøves for domstolene. Fremskrittspartiet er enig i at man taper for mange saker, og at det kan tyde på at systemet ikke fungerer optimalt.

I stedet for å gå inn og behandle enkeltelementer, som forslaget som behandles i dag går ut på, mener vi i Fremskrittspartiet at det er behov for å se på og få en helhetlig gjennomgang av hele asylsystemet. Vi har tidligere fremmet forslag om at Norge bør se til hva andre land gjør, f.eks. Danmark og Storbritannia, som planlegger asylmottak i trygge tredjeland. Vi må se på hele systemet i Norge ikke bare knyttet til UNE, men også til UDI, mottakssystemet, returpolitikken osv., slik at vi kan få en helhetlig reform av hele asylsystemet. Det er grunnen til at vi i dag stemmer imot forslagene.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er SV som har fremja denne saka med bakgrunn i bekymring for rettssikkerheita til asylsøkjarar.

Det siste halve året har rundt 20 000 demonstrantar blitt arresterte og over 500 drepne av politiet i kjølvatnet av store demonstrasjonar mot regimet i Iran. Ifølgje tal frå iranske menneskerettsgrupper skal over 70 av dei drepne vere barn. Amnesty International seier at mange av demonstrantane som tok til gatene i protest etter at Mahsa Amini døydde, er blitt avretta, nokre offentleg og andre bak lukka dører. Nyleg rapporterte Human Rights Watch at minst 60 menneske skal ha blitt avretta så langt i mai, mellom dei ein opposisjonell svensk-iranar. Religiøse minoritetar, politiske motstandarar av regimet og kvinner er særleg utsette for forfølging i Iran, ifølgje menneskerettsorganisasjonane. Dette er eitt av dei landa vi skal vurdere å sende folk tilbake til.

Eg meiner at vi med våre humanistiske, kristne verdiar og vår rolle i verda som eit lite land som forsvarar menneskerettar, likeverd og demokrati, ikkje kan ha ein praksis der vi utviser menneske som har vore opne opposisjonelle, og sender dei tilbake til land med ekstremt valdelege regime – regime som praktiserer dødsstraff for slagord og bagatellar – utan at vi eingong gjev asylantane høve til å leggje fram saka si munnleg for Utlendingsnemnda. For det er det dette handlar om: Det handlar om Utlendingsnemnda og den praksisen som ein har der etter lovverket.

Det at UNE har tapt om lag 45 pst. av alle klagesaker som er tekne til retten, meiner eg og SV er eit teikn på ein altfor høg terskel til å gjennomføre nemndmøte i saker der det er tvil. Slik UNE fungerer no, blir godt integrerte menneske sende ut av landet til farlege situasjonar, og det meiner eg er eit veldig stort ansvar å ta. Dette handlar om rettstryggleik og kva slags land vi vil at Noreg skal vere. At vi har ein praksis der éin einskild person skal avgjere saker som kan få fatale konsekvensar for enkeltmenneske, er ikkje ein rettsstat verdig. Difor krev SV i dette forslaget ei reform av UNE, og at ein senkar terskelen i utlendingsforskrifta for møte i nemnd, slik at fleire får høve til å møte med sin advokat og få stilt spørsmål, gå imot saksutgreiinga til UDI og forklare seg munnleg.

Dei som søkjer asyl, står ofte på bar bakke, og dei som får avvist søknadene sine og skal klage, har ofte ikkje dei økonomiske ressursane som trengst for å gå til rettssak. Difor treng me også å sikre at fleire får rettshjelp.

Med det tek eg opp dei forslaga vi har saman med Raudt i denne saka.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vi starte med å takke forslagsstillerne i SV for å ta opp en viktig sak. I utgangspunktet er Rødt tilhengere av å erstatte Utlendingsnemnda, UNE, med en fullverdig rettsinstans, slik enkelte andre europeiske land har. All den tid vi har UNE, er det helt klart at det er behov for en reform, slik forslagsstillerne har foreslått i dette representantforslaget.

Rettssikkerheten på utlendingsfeltet er under press. UNE tapte nesten halvparten av sakene som ble prøvd for retten i 2022. Det er derfor grunnlag for å stille spørsmål om hvor korrekte vedtak UNE fatter etter dagens ordning. Hele formålet med å opprette UNE var jo nettopp å sikre rettssikkerheten til den enkelte ved behandlingen av utlendingssaker og statsborgerskapssaker. Altfor få får likevel legge fram saken sin muntlig og direkte for UNE, noe som svekker muligheten til kontradiksjon.

Rødt og SV peker i merknadene til saken på at retten til kontradiksjon og muntlig høring bør styrkes gjennom å innføre en topartsprosess, slik at det blir mulig å stille UDI spørsmål om avslag av både nemnda, asylsøkeren selv og advokaten. I høringsinnspillet fra NOAS blir det trukket fram at muligheten til å motsi forvaltningen er viktig for å styrke rettssikkerheten til den enkelte, men også for å oppklare misforståelser som kan forekomme, og for å få fram nødvendig informasjon, slik at det påfølgende vedtaket blir rett. Som NOAS påpeker, er dette særlig alvorlig på et saksområde som dette, der konsekvensen av feil vedtak kan være fatalt for dem som er involvert. At bare 7 pst. av asylsøkerne fikk muligheten til å forklare seg muntlig for UNE i 2022, er alvorlig. Rødt viser derfor til Redd Barnas skriftlige innspill og FNs barnekonvensjon, som legger til grunn at barn i langt større grad må få muligheten til å bli hørt muntlig og direkte.

Det er også praksis at det er én nemndleder som ene og alene behandler mange av disse klagene. I utlendingsloven § 78 fastslås det at det bare er saker som «ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål», som kan avgjøres av nemndleder alene. Likevel ble bare 4,7 pst. av sakene i UNE behandlet i et nemndmøte i 2022, og bare 3,5 pst. fikk forklare seg muntlig.

Rødt mener, i likhet med høringsinnspillet fra Jussbuss, at terskelen for når det skal holdes et nemndmøte, må senkes i utlendingsforskriften, slik at flere får muligheten til å forklare seg muntlig. Det handler om rettssikkerheten til dem som er involvert.

Tiden er mer enn overmoden til å gjøre en skikkelig reform av UNE for å styrke rettssikkerheten til alle som er involvert.

Og med det viser jeg til de forslagene Rødt er med på.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil starte med å takke SV for gode og viktige forslag. Det er viktige forslag for å styrke utlendingers rettssikkerhet ved å bedre den reelle klageadgangen og legitimiteten ved avgjørelsene som fattes i UNE.

I 2022 tapte UNE nesten halvparten av sakene som ble prøvd i retten. Det er dermed god grunn til å stille spørsmål om behandlingen av utlendingssaker hos UNE. I dag behandler UNE et fåtall av klagesakene i nemndmøte, dette til tross for at saken kun kan avgjøres av nemndleder alene dersom det ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.

Uten nemndbehandling avgjøres sakene skriftlig uten at partene får mulighet til å møte opp og forklare seg. De avgjøres da av nemndleder alene. Dette er problematisk opp mot prinsippet om kontradiksjon – personen saken dreier seg om, får ikke møte og får ikke forklare seg. Vedkommende får dermed heller ikke adgang til å imøtegå og motsi UDIs argumentasjon og konklusjon, og det er fare for at saken ikke blir opplyst så godt som mulig når den behandles på denne måten. Det fører også til mindre forståelse for vedtakene hos partene – det å få delta aktivt og muntlig i egen prosess er viktig både for å få en riktig avgjørelse og for at partene skal ha forståelse for vedtaket som er fattet.

UNEs årsrapport for 2021 viser at de behandlet totalt 4 701 saker, og i kun 217 av sakene ble saken avgjort i nemndmøte med personlig fremmøte, det vil si 4,6% pst. av alle sakene som ble behandlet. Det tallet var 4,7 i 2022.

Manglende muntlighet er én av flere rettssikkerhetsutfordringer i UNE som særdomstolsutvalget har påpekt, som også har foreslått konkrete forbedringer. Disse endringene er fortsatt ikke på plass. Av asylsaker ble 9 pst. av sakene i 2021 avgjort i nemndmøte.

Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe skriver i en rapport, hvor de har gjennomgått 1 755 utvisningsvedtak fra UNE mellom 2007 og 2014, at i et stort antall saker har de kunnet påvise at UNE som administrativt klageorgan ikke har fungert som et domstolslignende organ, som forespeilet. Spesielt graverende er den manglende muligheten til å få forklare seg muntlig for nemda, som også ble framhevet som den sterkeste siden ved Utlendingsnemnda.

Dette er altså en rapport fra 2014, og de samme problemene vedvarer. Det er på tide og nødvendig med en reform av UNE. Rettssikkerheten på utlendingsfeltet må styrkes, og da må partene ha rett til å ivareta sine egne interesser.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil først takke SV for å løfte denne saken.

Asyl, opphold, familiegjenforening og statsborgerskap er svært viktige spørsmål for de personene det gjelder, med store konsekvenser for deres liv. Det er ofte også saker med tvil og usikkerhet, og da er det svært viktig at klageinstansen fungerer godt om man mener at man har fått feil vedtak. Det gjør dessverre ikke Utlendingsnemnda i dag.

Som det kommer tydelig fram av forslaget som er satt fram, er det på overtid å ta grep om rettssikkerheten i UNE. I praksis er det ofte kun én nemndleder alene som behandler klagene. Det ville aldri ha blitt akseptert i andre rettsorganer. Jeg vil understreke at UNE tapte i halvparten av sakene som ble tatt til retten. Det bør få varsellampene til å blinke.

Jussbuss behandlet i 2022 600 saker om utlendingsrett. De forteller om klienter som ikke har råd til å ta vedtaket videre til retten, og som blir sittende med vedtak om f.eks. utvisning. Hvor mange av disse ville ha fått omgjort vedtakene om de ble prøvd for ordinær rett? Jussbuss påpeker at identitetsvurderinger og spørsmål om seksualitet og proformaekteskap blir ekstra vanskelig når man ikke kan møte opp fysisk for å forklare seg. Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er særlig viktig at flere asylsøkere får muligheten til å forklare seg muntlig.

Uavhengig av hva man mener om asylpolitikken ellers, tror jeg at man kan være enig i at det er i alles interesse at UNE har god rettssikkerhet og fatter korrekte vedtak i henhold til gjeldende lovgivning. Det er ikke et spørsmål om asylpolitikken som sådan, men om å sikre at de organene vi har for å forvalte den, fungerer slik de skal.

Det er presserende at det innføres en topartsprosess i UNE, at kravene for å være nemndmedlem i UNE skjerpes, og at asylsøkere sikres mer rettshjelp. Derfor vil jeg oppfordre til bred støtte for dette forslaget.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Emilie Mehl []: Utlendingsnemnda er klageorgan på et svært krevende saksfelt. Sakene byr ofte på vanskelige bevisspørsmål, vanskelige risikovurderinger, vanskelige rettslige tolkningsspørsmål, vanskelige avveininger og skjønnsspørsmål. Med tusenvis av saker som avgjøres hvert år, vil UDI og UNE alltid bli gjenstand for kritisk oppmerksomhet, og det vil være ulike synspunkter på behandlingen og utfallet i mange av sakene. Dette er naturlig, og sånn jeg ser det, er det heller ikke noe man kommer til å kunne unngå uansett organisering. Det som er viktig for departementet, er at UDI og UNEs virksomhet sikrer en god balanse, og da særlig mellom hensynet til rettssikkerhet, tillit og effektivitet.

Det er viktig for meg å understreke at UNE og den norske utlendingsforvaltningen for øvrig holder en meget høy standard. Samtidig er både departementet og UNE opptatt av at det hele tiden må vurderes om det er tiltak som kan utvikle og forbedre saksbehandlingen. I mitt brev til komiteen har jeg vist til en rekke tiltak fra departementets side som nylig er gjennomført eller som er under ferdigstillelse.

Som jeg har opplyst, tar jeg også sikte på å lyse ut et FoU-oppdrag om å gjennomgå praksis når det gjelder terskelen for nemndmøtebehandling i UNE. Forrige gang det ble foretatt en sånn type gjennomgang, var i 2008. Både departementet, UNE og brukerne har interesse av en sånn fornyet gjennomgang, bl.a. slik at vi kan vurdere om det er grunnlag for justeringer i praksis eller regelverk.

Når det gjelder de tiltakene som er foreslått i representantforslaget, viser jeg til min redegjørelse i brevet til komiteen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk til statsråden for innlegget. Som jeg nevnte i mitt innlegg, hadde vi en interpellasjon her for en stund siden. Den handlet primært om andelen tapte saker i domstolene for UNE, og jeg stilte et spørsmål til statsråden om et forslag som Solberg-regjeringen sendte på høring i 2021, om økt bruk av muntlighet i noen saker. Da svarte statsråden:

«Dette er noe av det departementet jobber med, og som jeg blir nødt til å komme tilbake til på et senere tidspunkt.»

Jeg hører i innlegget og også i svarbrevet om dette FoU-oppdraget som er lyst ut, og som omhandler muntlighet i disse sakene. Kan statsråden si noe mer om hvordan man jobber med det forslaget som Solberg-regjeringen sendte ut på høring, om man f.eks. avventer til etter den FoU-rapporten er kommet – og om når den rapporten skal være ferdig?

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for spørsmålet. Både departementet og UNE er opptatt av at vi hele tiden utvikler og tilpasser saksbehandlingen i UNE for å sikre at UNE er et solid rettssikkerhetsorgan. Bare for å ta det først: Innenfor noen sakskategorier er det bl.a. gitt en styrket rett til nemndmøte og personlig frammøte, f.eks. saker knyttet til anførsler om konvertering og realiteten i dem.

Vi jobber fortsatt med oppfølgingen av et forslag som har vært på høring, og som gjelder en lavere terskel for nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn, og det vil sikre at vi får et regelverk i god balanse. Vi har heller ikke avsluttet oppfølgingsarbeidet etter den høringen som den forrige regjeringen satte i gang i 2021. Der holder vi bl.a. på med å sluttføre noen forskriftsbestemmelser om styrket rett til nemdmøtehandling når UNEs vedtak er funnet ugyldig av domstolen eller er blitt kritisert av Sivilombudet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er bra at statsråden seier ho vil setje i gang eit FoU-arbeid for å sjå på desse problemstillingane. Asylsøkjarar er både sosialt og økonomisk vanskelegstilte, og Jussbuss fortel om mange saker som burde ha vore i retten, men som ikkje har kome dit, på grunn av økonomiske resursar.

UNE er eit domstolliknande organ, og noko av det mest grunnleggjande i domstolen er at ein får fremja saka si, og at ein får lov til å kome med spørsmål og forklaringar til påstandar. Meiner stasråden, når det er så få saker som blir behandla etter tvil i UNE og nemnd, at grunnleggjande menneskerettar for asylsøkjarar i Noreg er godt nok varetekne?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener at vi har et forsvarlig asylinstitutt som jeg opplever har høy tillit, og det er viktig at vi fortsetter å bevare den tilliten, både med klare regler for asyl og opphold i Norge og også med institusjoner og organer som ivaretar både det lovverket som gjelder, og hensynet til bl.a. rettssikkerhet for asylsøkere.

Jeg opplevde at spørsmålet startet med det som dreier seg om rettshjelp. Der har vi f.eks. vedtatt en vesentlig styrking av retten til fritt rettsråd i saker om utvisning som berører barn. Vi vurderer også rettshjelpområdet generelt nå, og spesielt det som gjelder asylsøkere, og det er eksempler på områder hvor man kan se på forbedringer for å styrke rettssikkerheten og asylsøkernes stilling.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg takkar for svaret, men eg vil litt tilbake til det opphavlege spørsmålet, altså om rettstryggleiken er god nok når så få får prøvd saka si i ei munnleg høyring i nemnd. Språk og det å ha evna til å forstå ikkje minst juridisk språk og dei reglane som gjeld rundt asylinstituttet når ein kjem som asylsøkjar til Noreg, avgrensar dette for veldig mange. Så eg spør igjen: Meiner du verkeleg at rettstryggleiken er god nok i dagens system?

Presidenten []: Eg minner om at ein seier «statsråden», ikkje «du».

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener at vi har et godt system i Norge. Siden UNE ble opprettet, har alle regjeringer ment at det er saker som byr på tvil om spørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, altså vesentlige tvilsspørsmål, som skal behandles i nemndmøte – sånn dagens regelverk angir. Det mener jeg gir en god balanse av forskjellige hensyn, som f.eks. tidsbruk, ressursbruk, rettssikkerhet og tillit. Det har heller ikke vært noe stortingsflertall for å endre dette.

Som jeg var inne på i mitt svar til representanten Holm Lønseth, er det bra at departementet og UNE hele tiden arbeider for å se hvordan vi kan utvikle og tilpasse saksbehandlingen i UNE, og for å bevare UNE som et solid rettssikkerhetsorgan.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil også ta opp, som tidligere replikant var inne på, at det ofte er én nemndleder som ene og alene behandler klagene. Når det i § 78 i utlendingsloven fastslås at det bare er saker som «ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål» som kan avgjøres av nemndleder alene, og resultatet likevel er at kun 4,7 pst. av sakene i UNE ble behandlet i nemndmøte i 2022, er jeg litt tvilende til om dette faktisk stemmer eller er i henhold til den paragrafen i utlendingsloven.

Jeg lurer på hva statsråden tenker om de tallene, også sett i sammenheng med tapstallene til UNE, som tapte nesten halvparten av sakene som gikk for retten i 2022. Hvordan har hun tenkt til å gjøre noe med den problemstillingen?

Statsråd Emilie Mehl []: For først å ta tak i det siste som representanten var inne på, og som vi også hadde oppe her i forbindelse med en interpellasjon fra representanten Mari Holm Lønseth, var antallet saker mot UNE som ble behandlet i retten, vesentlig lavere i 2022 enn i tidligere år. Når det er så lave tall som det var i fjor, må man se det opp mot antallet saker som UNEs vedtak ble kjent ugyldig i, for det er i realiteten et tjuetalls antall vedtak. Hvis man ser på statistikken lenger tilbake i tid, er ikke dette en utvikling man har sett over mange år. Men når det er sagt, har UNE også selv tydeliggjort, bl.a. i sin årsrapport, at de jobber for å se nærmere på dette – se på hvordan det var i fjor, og om man kan trekke ut læringspunkter. Det mener jeg er bra. Vi må hele tiden se på hva vi kan lære, og eventuelt gjøre endringer for å forbedre systemet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel