Presidenten
[10:22:31 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:22:59 ] (ordfører for saken):
Jeg vil først takke komiteen og departementet for godt samarbeid
i denne saken. Vi skal diskutere og vedta en viktig proposisjon
og innstilling. I dokumentene foreslås det, gjennom endringer i
energiloven og naturgassloven, å stille krav til utnyttelse av overskuddsvarme,
krav til energikartlegging i store foretak samt måling og fakturering
av varme og naturgass. Som oftest er energiområdet preget av store,
heftige diskusjoner og uenighet, men i denne saken er komiteen enstemmig
og stiller seg bak de foreslåtte endringene fra regjeringen.
Det er bred enighet
om at vi i Norge har stort potensial for energieffektivisering og
å utnytte energien best mulig. Det er en fordel med energikartlegging
for å se hvordan vi kan få utnyttet spillvarme fra industri og avfallsforbrenning.
Det er et formål i denne innstillingen.
Komiteen har merket
seg at alle som har kommet med høringssvar, i utgangspunktet stiller
seg positiv til at det innføres en form for krav knyttet til utnyttelse
av spillvarme. Det er samtidig et viktig poeng, som understrekes
av flere, at Norge ikke bør stille strengere krav enn andre europeiske
land, da dette kan føre til at selskaper får høyere kostnader og
konkurranseulemper og velger å ikke etablere seg i Norge.
Det er videre
et viktig poeng at energikartleggingen bør kunne gjennomføres på
en effektiv måte, til lavest mulig kostnad. Komiteen mener kartlegging
er et nyttig verktøy for dette. Komiteen merker seg også at en rekke høringsinstanser
støtter forslaget om å innføre hjemmel for å gi forskrift om måling
og fakturering.
Komiteen stiller
seg enstemmig bak tilrådingen, og jeg ser fram til en opplysende
debatt.
Ola Elvestuen (V) [10:25:19 ] : Jeg synes jeg må si noe i denne
saken også, selv om det ikke er noen uenighet om forslagene. Det
jeg tar ordet for, er egentlig for å gi en kommentar til hvor lang
tid vi bruker for å vedta disse endringene. Det gjelder bl.a. bygningsenergidirektivet.
Det er 13 år siden EU vedtok sitt andre bygningsenergidirektiv.
Det burde vært innført i Norge langt raskere.
Endringene i energiloven
og naturgassloven har vi forhandlet om lenge. I Jeløya-plattformen
– da Venstre gikk inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet
– var en av enighetene at man skulle ta energieffektiviseringsdirektivet
inn i norsk lov. Det ble sendt ut på høring i 2018 og 2021, men
nå blir det likevel ikke tatt inn. Vi gjør vedtak, og det er bra
at vi nå får energikartlegging og krav om det, men dette er altså
krav som ellers i Europa har vært der siden 2010.
Disse sakene viser
igjen at vi trenger å være mye raskere til å implementere vedtak
når direktivene vedtas i Europa. Det er et problem hvis vi blir
hengende etter når regelverksutviklingen har et så høyt tempo som
nå. Jeg er enig i vedtakene, men disse sakene illustrerer behovet for
å være mye raskere på når EU gjør endringer i sine direktiver. Vi
bør ta inn gode direktiver i Norge – som energieffektiviseringsdirektivet
– for det er gode vedtak, helt uavhengig av om det strengt tatt
skal defineres som en del av EØS-avtalen eller ikke.
Statsråd Terje Aasland [10:27:52 ] : Jeg tenkte egentlig ikke
at det var behov for å ta ordet i og med at innstillingen er enstemmig.
Jeg vil takke komiteen for en god behandling av en for så vidt viktig
sak.
Til det siste
innlegget: Jeg er enig i at vi trenger å innføre gode regler i Norge
raskt, men vi trenger også å tenke gjennom hvilke konsekvenser det
har, og hvordan en gjør ting. Jeg er enig i at vi skal gjennomføre
ting raskt, men vi må vite konsekvensene, og vi må bruke den tiden som
er nødvendig for å gjøre dette på en grundig og god måte, når regelverksutviklingen
er som den er. Det må tilpasses norske forhold, og vi må sørge for
at det innpasses i det norske systemet på en god måte.
Presidenten
[10:28:35 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Sakene nr. 3 og
4 vil bli behandlet under ett
Votering, se voteringskapittel