Ole André Myhrvold (Sp) [10:02:01] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet.

Å drifte og eie nett er monopolvirksomhet og underlagt strenge restriksjoner og krav til drift, både juridisk og økonomisk, nettopp for å sikre nøytralitet. Det norske nettet består av både små og store aktører rundt om i det ganske land. Felles for de fleste er at de er offentlig eide selskap eller er organisert som andelslag. Kravet om funksjonelt skille er til for å hindre samdrift mellom nettvirksomheten og øvrig kommersiell virksomhet.

Dette er en sak som etter hvert begynner å få noen års historie bak seg her i Stortinget. For fem år siden ble det vedtatt å sette grensen for funksjonelt skille ved 30 000 abonnenter. To år senere senket de daværende regjeringspartiene grensen til 10 000 abonnenter. EU har hele tiden operert med en tilsvarende grense på 100 000 abonnenter.

I Norge har vi som sagt et mangfold av nettselskap, de fleste er små og mellomstore, som er viktige for verdiskapingen og beredskapen lokalt. Disse driver effektivt og rasjonelt og er som nevnt underlagt de samme strenge krav til økonomi og juss. Likevel er det ingen tvil om at det er uhensiktsmessig og lite rasjonelt for en del av disse ikke å kunne gjøre bruk av f.eks. samme personell i ledende stillinger.

En grense på 100 000 abonnenter vil gi 83 av 89 selskap fritak fra kravet til funksjonelt skille, noe som vil være kostnadsbesparende og frita mange av landets små og mellomstore nettselskap for en forholdsmessig stor ulempe. Andre krav til selskapets nøytralitet vil selvfølgelig fremdeles gjelde selv om flere selskap får fritak.

Det finnes for øvrig ingen kjente tilfeller i dag verken hos store eller små selskap på at brudd på disse grunnleggende prinsippene har funnet sted.

Selskapenes inntektsramme fastsettes delvis med bakgrunn i effektivitetsmåling mot andre selskap. Dagens krav om funksjonelt skille medfører derfor at mange nettselskap har ulike rammevilkår. Heving av en grense til 100 000 abonnenter vil utjevne dette.

Til slutt: Jeg registrerer nok en gang at Høyre og Fremskrittspartiet har en urokkelig tro på store enheter og at verden da blir bedre, men det er altså ikke dokumentert at større selskap driver energiforsyning bedre enn små og mellomstore. Store selskap har lav nettleie fordi de har stor kundekonsentrasjon og lite nett per kunde, ikke nødvendigvis fordi de driver spesielt godt sammenlignet med andre.

Det vi vet sikkert, er at kravet om funksjonelt skille gir små selskap mer ineffektiv drift enn store selskap og betydelige kostnadsøkninger. Dette er utgifter abonnentene til slutt må dekke. Konsolidering i markedet bør derfor skje ut fra eierne og selskapenes egne vurderinger om hva som tjener kundene best, ikke med regler som påfører unødvendige ekstrakostnader.

Ove Trellevik (H) [10:05:09]: Lovendringane som i dag vert vedtekne av regjeringspartia med fleire, er reversering av fornuftig politikk, ein fornuftig politikk som starta med innføring av den nye energilova i 1990.

Straum er kanskje den viktigaste infrastrukturen me har i dagens moderne samfunn. Utan ei stabil straumforsyning stoppar det moderne Noreg opp. I tillegg står me midt oppe i eit grønt skifte der fornybar energi er ein avgjerande faktor for at me skal lykkast. Eit velfungerande straumnett med god forsyningstryggleik er difor viktig.

I juni 1990 vedtok Stortinget energilova, og straum gjekk frå å vera forvalting til å verta handelsvare. Lova opna for ein fri marknad for kjøp og sal av elektrisk energi, og dermed også for ei energiutbygging meir styrt av marknaden og mindre av politiske vedtak. Energilova påla allereie den gongen kraftselskapa å skilja mellom produksjon og nettverksemd.

Nettselskapa står no overfor store endringar, spesielt med tanke på oppgåver og ansvar. Nettet skal brukast på ein annan måte i framtida enn i dag. Nettselskap er naturlege monopol, og det er difor særleg viktig med reguleringar som varetek interessene til kundane uavhengig av kva selskap dei er knytta til. Det er behov for store investeringar i auka nettkapasitet og digitale løysingar i ei tid då produksjons- og forbruksmønster er i stor endring.

I dag fraktar nettet straum fram til kunden, no skal det i større grad også kunna frakta straum frå kunden til andre forbrukarar. Fleire av oss vert såkalla plusskundar. I ein slik situasjon er me avhengige av at nettselskapet som har monopol på å drifta nettet i eit bestemt område, opptrer nøytralt, og at alle som skal levera straum i nettet, får likebehandling. Nøytralitet og transparens vert særdeles viktig.

Det er avgjerande at selskapa har tilstrekkeleg kapasitet, kompetanse og insentiv til å handtera desse endringane i tida som kjem, samtidig som nettleiga vert halden så låg som mogleg og forsyningstryggleiken vert vareteken.

Høgre meiner det er uheldig at regjeringa føreslår å heva terskelen til 100 000 kundar. Det vil innebera at berre 6 av totalt 89 selskap vil vera omfatta av kravet om funksjonelt skilje. Det vil no verta lettare å lempa kostnader over på monopolverksemda. Høgre meiner at denne moglegheita for kryssubsidiering tilseier at kundane har behov for å verta verna mot unødvendige, høge kostnader. Når me veit at nettbransjen dei neste ti åra står overfor investeringar i straumnettet og vedlikehald på godt over 100 mrd. kr, er det viktig at det vert investert rett. Det er Høgre sitt syn at forslaget frå regjeringa ikkje er framtidsretta.

Eg tek opp forslaget som me er med på.

Ola Elvestuen (V) [10:08:32]: Dette er en sak som har gått flere runder i Stortinget, og nå har altså regjeringen enda et område hvor man reverserer tidligere vedtak. Her var det en rapport etter en utredning igangsatt av Olje- og energidepartementet, «Et bedre organisert strømnett» – det var vel tilbake i 2014. Vi hadde også omfattende diskusjoner i 2015, da vi innførte funksjonelt skille for alle selskaper, med en lang overgangsperiode – jeg husker ikke om det var til 2021 eller 2023, men det var en lang overgangsperiode slik at det ikke skulle være noe problem å få det til.

Når man nå reverserer opp til 100 000 kunder igjen, fjerner man i realiteten kravet om funksjonelt skille, for det blir bare seks selskaper igjen av de største. For de 83 andre vil man ikke ha det samme insentivet, og det vil også medføre en større risiko for kryssubsidiering.

Jeg legger merke til at Konkurransetilsynet ikke støtter denne endringen, og at også RME i sitt høringssvar ikke ser fordelen av denne endringen opp mot å holde på det vi tidligere hadde, hvor grensen de siste årene har vært på 10 000 etter at forrige regjering gikk inn i forhandlinger og et kompromiss med Kristelig Folkeparti. Fra Venstres side mener vi fortsatt at det bør gjelde alle selskaper. Det gir flere insentiver for å ha flere sammenslåinger, slik at vi også får større nettselskaper.

Risikoen med det vi nå gjør, er at vi får en dyrere nettleie for flere enn det ellers ville ha vært grunnlag for. Det er også en risiko for at man får flere mindre selskaper og dermed færre investeringer framover.

Dette forslaget kommer Venstre ganske enkelt bare til å stemme imot. Det bør ikke vedtas. I det minste bør vi beholde den grensen på 10 000 som vi har i dag. Skal vi gjøre endringer, burde det være å gå tilbake til det vedtaket vi gjorde i 2015, om at funksjonelt skille bør gjelde for alle selskaper, og da med den positive utviklingen for både samarbeid, sammenslåinger og sikring av at det ikke blir kryssubsidiering, som det innebærer.

Statsråd Terje Aasland [10:11:33]: Dette lovforslaget handler om kravene som stilles til hvordan energikonserner organiseres – ja, egentlig hvordan personer disponeres. Strømnettet er et naturlig monopol, kundene kan ikke velge hvilket nettselskap de skal bruke, og det er viktig at myndighetene sikrer at nettforetakene selvfølgelig er nøytrale. Samtidig er det viktig at vi legger til rette for rammevilkår som gir nettkundene så lave kostnader som mulig. Alle nettselskap, uavhengig av størrelse, er underlagt kravet om nøytral, ikke-diskriminerende atferd. I tillegg har vi krav til funksjonelt skille og selskapsmessig skille i selskapets organisering. Det funksjonelle skillet supplerer det selskapsmessige skillet og gjelder i dag for nettselskaper som har over 10 000 kunder, som nevnt.

Det funksjonelle skillet innebærer likevel at personer i ledelsen i et nettforetak ikke kan delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor energikonsernet, altså en låsing av personer og av kompetanse.

Kravet om funksjonelt skille i energiloven er blitt endret flere ganger de siste årene. Siden grensen på 10 000 kunder ble innført i 2021, har nettselskaper med under 10 000 kunder tatt opp at det ikke er ønskelig med fusjoner med andre nettselskaper, fordi de da kommer over grensen for å måtte gjennomføre funksjonelt skille. Hensikten med og mange ganger begrunnelsen for det funksjonelle skillet har vært at man ønsker å tvinge gjennom en sammenslåing. Man har altså ikke lyktes med det.

Regjeringen foreslår at kun nettselskaper som har 100 000 eller flere kunder, må gjennomføre funksjonelt skille. Det at færre integrerte foretak blir omfattet av kravet, vil gi kostnadsinnsparing for de konsernene som ikke lenger er omfattet. De kan bruke de samme personene i ledende stillinger i flere selskap i konsernet. Vi mener det er fornuftig.

En heving av grensen vil dessuten føre til at selskapene som blir omfattet av kravet, er så store at det vil være naturlig for dem å inneha funksjonelt skille. Forslaget har vært på høring, og et flertall av høringsinnspillene støtter forslaget.

Kraftsystemet er i endring, og det er viktig at endringsprosessene ikke blir mer kostbare enn nødvendig. På samme tid vil likere rammevilkår sikre konkurranse og effektivitet, noe som igjen er med på å gjøre endringene i kraftsystemet mest mulig kostnadseffektive.

Jeg mener lovforslaget fjerner et fordyrende krav til små og mellomstore nettselskaper, noe som bidrar til mindre kostnader for nettkundene. Jeg mener derfor, i motsetning til noen av dem som har hatt innlegg før, at dette forslaget absolutt bør støttes.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:22:59] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen og departementet for godt samarbeid i denne saken. Vi skal diskutere og vedta en viktig proposisjon og innstilling. I dokumentene foreslås det, gjennom endringer i energiloven og naturgassloven, å stille krav til utnyttelse av overskuddsvarme, krav til energikartlegging i store foretak samt måling og fakturering av varme og naturgass. Som oftest er energiområdet preget av store, heftige diskusjoner og uenighet, men i denne saken er komiteen enstemmig og stiller seg bak de foreslåtte endringene fra regjeringen.

Det er bred enighet om at vi i Norge har stort potensial for energieffektivisering og å utnytte energien best mulig. Det er en fordel med energikartlegging for å se hvordan vi kan få utnyttet spillvarme fra industri og avfallsforbrenning. Det er et formål i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at alle som har kommet med høringssvar, i utgangspunktet stiller seg positiv til at det innføres en form for krav knyttet til utnyttelse av spillvarme. Det er samtidig et viktig poeng, som understrekes av flere, at Norge ikke bør stille strengere krav enn andre europeiske land, da dette kan føre til at selskaper får høyere kostnader og konkurranseulemper og velger å ikke etablere seg i Norge.

Det er videre et viktig poeng at energikartleggingen bør kunne gjennomføres på en effektiv måte, til lavest mulig kostnad. Komiteen mener kartlegging er et nyttig verktøy for dette. Komiteen merker seg også at en rekke høringsinstanser støtter forslaget om å innføre hjemmel for å gi forskrift om måling og fakturering.

Komiteen stiller seg enstemmig bak tilrådingen, og jeg ser fram til en opplysende debatt.

Ola Elvestuen (V) [10:25:19]: Jeg synes jeg må si noe i denne saken også, selv om det ikke er noen uenighet om forslagene. Det jeg tar ordet for, er egentlig for å gi en kommentar til hvor lang tid vi bruker for å vedta disse endringene. Det gjelder bl.a. bygningsenergidirektivet. Det er 13 år siden EU vedtok sitt andre bygningsenergidirektiv. Det burde vært innført i Norge langt raskere.

Endringene i energiloven og naturgassloven har vi forhandlet om lenge. I Jeløya-plattformen – da Venstre gikk inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet – var en av enighetene at man skulle ta energieffektiviseringsdirektivet inn i norsk lov. Det ble sendt ut på høring i 2018 og 2021, men nå blir det likevel ikke tatt inn. Vi gjør vedtak, og det er bra at vi nå får energikartlegging og krav om det, men dette er altså krav som ellers i Europa har vært der siden 2010.

Disse sakene viser igjen at vi trenger å være mye raskere til å implementere vedtak når direktivene vedtas i Europa. Det er et problem hvis vi blir hengende etter når regelverksutviklingen har et så høyt tempo som nå. Jeg er enig i vedtakene, men disse sakene illustrerer behovet for å være mye raskere på når EU gjør endringer i sine direktiver. Vi bør ta inn gode direktiver i Norge – som energieffektiviseringsdirektivet – for det er gode vedtak, helt uavhengig av om det strengt tatt skal defineres som en del av EØS-avtalen eller ikke.

Statsråd Terje Aasland [10:27:52]: Jeg tenkte egentlig ikke at det var behov for å ta ordet i og med at innstillingen er enstemmig. Jeg vil takke komiteen for en god behandling av en for så vidt viktig sak.

Til det siste innlegget: Jeg er enig i at vi trenger å innføre gode regler i Norge raskt, men vi trenger også å tenke gjennom hvilke konsekvenser det har, og hvordan en gjør ting. Jeg er enig i at vi skal gjennomføre ting raskt, men vi må vite konsekvensene, og vi må bruke den tiden som er nødvendig for å gjøre dette på en grundig og god måte, når regelverksutviklingen er som den er. Det må tilpasses norske forhold, og vi må sørge for at det innpasses i det norske systemet på en god måte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:38] (ordfører for sakene nr. 3 og 4): Jeg hadde kanskje heller ikke nødvendigvis trengt å ta ordet, men en kort merknad fra min side.

Det er en enstemmig komité som ber om at vi slutter oss til direktivet. Det er, som det allerede har vært nevnt i forrige sak, et direktiv som ble vedtatt i 2010, og som nå er vedtatt er EØS-relevant, og vi må derfor gjøre noen lovendringer. Det går på energikrav til bygninger, bygningselementer og tekniske systemer, krav til energimerking og bruk av energiattest og krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg. Formålet er opplagt: energisparing, bedre utnyttelse av den energien vi har, og som vi vet det er knapphet på. Så er det fattet nye vedtak i EU knyttet til ulike bygningsdirektiver etter dette som jeg nok tror kommer til å skape mye større debatt i det norske storting og samfunn.

Jeg vil også bare kort nevne at det foreligger et mindretallsforslag – ikke nødvendigvis motstand mot å slutte seg til direktivet, men et eget forslag fra SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om å bruke levert energi som målepunkt heller enn nettoenergi. Men det regner jeg med at forslagsstillerne redegjør for selv.

Sofie Marhaug (R) [10:31:09]: Jeg tar ordet for å redegjøre for mindretallsforslaget i L-delen av det vi behandler.

Generelt om innlemmelse av direktiv som bidrar til energieffektivisering: Det er bra. Det er viktig og bra at vi får en politikk som bidrar til mer energiøkonomisering, at vi bruker mindre energi enn vi gjør i dag, sparer energi og på den måten skaper mer kraft. Samtidig er det gode grunner til å gjøre dette på egen hånd og også å framforhandle endringer som er fordelaktige for norske forhold. Så det er både–og, og jeg må si at jeg – og Rødt – er ikke spesielt imponert over det som har vært norsk politikk fram til nå, der vi verken har vært så gode til å implementere positive endringer som kommer fra EU, eller gjøre det som er bra for norske forhold på egen hånd.

Det vi fremmer forslag om, handler om dagens energimerkeordning i Norge, hvor målepunktet for energieffektivitet i bygg er netto energi i stedet for levert energi. Det oppfordrer dermed ikke til spesielt energieffektive løsninger. Dette er noe som ikke rettes opp med de endringene i lov og forskrifter som foreslås i denne proposisjonen, siden Norge har gjort en tilpasning for å kunne beholde dagens metode for beregning og fastsettelse av energikrav i bygg. For oss er det uforståelig, og vi fremmer da et forslag, sammen med SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke levert energi som målepunkt i energimerkeordningene heller enn netto energi.»

Så ja takk til tilpasninger, men nei takk til dårlige tilpasninger, som gjør at vi sparer mindre energi enn vi kunne gjort.

Statsråd Terje Aasland [10:33:37]: Hovedelementene i energieffiktiviseringsdirektiv II bygger i stor grad på innholdet i bygningsenergidirektiv I, som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. De omhandler energikrav til bygninger, bygningselementer og tekniske systemer, krav til energimerking og krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg.

Forslaget innebærer endringer i hvilke bygg som skal ha synlig energiattest og justeringer av hvilke varme- og klimaanlegg som må energivurderes. Gjennomføringen av direktivet er i stor grad en videreføring av gjeldende regelverk i Norge. Norge har framforhandlet tilpasninger til direktivet. Tilpasningene ivaretar behovet Norge har for å kunne regulere våre nasjonale energikrav til bygg på en måte som er godt egnet for norske forhold.

Jeg mener at vi med dette har benyttet handlingsrommet i EØS-avtalen på en god måte, og jeg mener at de forslagene som er fremmet, og de endringene som nå gjøres, er viktige for at vi skal møte både dagens og framtidens krav til energieffektive bygg. Jeg mener det er et godt lovforslag som bidrar til å fremme energieffektivisering i bygg, som nå er oppe til behandling.

Ola Elvestuen (V) [10:38:23] (ordfører for saken): Jeg får takke for samarbeidet i komiteen. Dette er et forslag fra representantene fra Rødt om at en eventuell søknad fra Statnett om utenlandsforbindelser til Danmark skal legges fram for Stortinget, og at man ikke skal fornye eksisterende kabler til Danmark når de når sin tekniske levetid. Det foreslås også at dersom Danmark fortsatt ønsker å ha disse kablene, må man åpne for å reforhandle dem.

Jeg går ut fra at forslagsstillerne vil argumentere for sine forslag. Jeg skal ikke gjøre det. Jeg finner ingen argumenter for å gå inn for disse forslagene. Vi har et velfungerende integrert kraftmarked både i Norden og i Europa, og det er bra for Norge at vi har kablene til Danmark. Det har vi fordeler av. Det har også Danmark og resten av Skandinavia en stor fordel av. Det gir både forsyningssikkerhet og en mer effektiv kraftutnyttelse.

Fra Venstres side mener vi også at vi kunne hatt flere utenlandskabler. Jeg er uenig i det regjeringen har gjort når de har sagt nei til NorthConnect, selv om det ikke er en del av denne saken.

Jeg er litt urolig for regjeringspartienes merknader i saken. De støtter ikke forslagene, men i sine merknader reiser de likevel tvil om de vil godkjenne det som er definert som «nye mellomlandsforbindelser», som regjeringspartiene sier at de ikke vil godkjenne. Det ville være bra om regjeringspartiene kunne klargjøre sitt synspunkt. Jeg vil si at utenlandskablene til Danmark har tjent Norge veldig godt. De er en del av det integrerte energimarkedet i Skandinavia. Jeg håper også at en forlengelse av dem er noe regjeringen vil være for.

Stein Erik Lauvås (A) [10:41:03]: Som beskrevet i saken forventes disse to eldste utenlandskablene til Danmark å nå sin såkalte tekniske levetid om få år. Dersom det kommer søknader om nye anleggskonsesjoner for sånne kabler, behandles de av norske energimyndigheter, jeg hadde nær sagt som vanlig.

For den sittende regjerings del har vi i Hurdalsplattformen slått tydelig fast at det ikke vil bli gitt noen konsesjoner til nye utenlandskabler i denne stortingsperioden. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har også avslått søknaden om utbygging av NorthConnect mellom Norge og Skottland for bare noen få uker siden. Det er en beslutning som i dagens situasjon var og er helt riktig. Situasjonen vi nå opplever, krever at vi styrker forsyningssikkerheten, og at vi kan skjerme norske forbrukere fra høye kraftpriser. Derfor er det også innført strømstøtteordning for husholdningene, frivilligheten og landbruket, noe som har tatt brodden av de høyeste prisutslagene vi har sett. Det er innført energitilskuddsordninger for andre utsatte næringer. Det er også innført en ny styringsordning som skal bidra til at vi styrker den norske forsyningssikkerheten i en ustabil tid for kraftmarkedet.

Utover det viser jeg til statsrådens svarbrev til komiteen, hvor det anbefales at forslagene ikke vedtas.

Nikolai Astrup (H) [10:42:50]: I hvert fall ett av de forslagene som fremmes i denne saken, må kunne kalles å være noe prematurt. Det foreligger ingen søknad per i dag, meg bekjent, om fornyelse av utenlandsforbindelsene til Danmark, og det betyr at det heller ikke foreligger noe beslutningsgrunnlag, noen utredning eller noe annet kunnskapsgrunnlag. Stortinget har derfor ikke, slik jeg ser det, noe grunnlag for å ta stilling til denne saken nå. Det tilligger også energimyndighetene å behandle en eventuell slik søknad.

Hvordan behovet for forlengelse av disse forbindelsene til Danmark vil være når de når sin levetid, vil avhenge av hvordan kraftsituasjonen i Norge utvikler seg de neste årene. Dersom vi får et betydelig kraftunderskudd i Norge, er det klart at behovet for disse kablene for å sikre forsyningssikkerheten vår vil være stort og vil kunne veie tungt i en vurdering av om de skal fornyes eller ikke. Men som sagt, den vurderingen vil vi få når en eventuell søknad foreligger.

Det kunne vært interessant om statsråden i sitt innlegg kunne redegjøre litt for om en slik fornyelse av disse kablene vil representere en ny mellomlandsforbindelse slik det er definert i Hurdalsplattformen. Noen vil mene at det er ikke en ny forbindelse når det er en forbindelse der fra før, men ettersom det er nevnt eksplisitt med referanse til Hurdalsplattformen av regjeringspartiene, aktualiserer jo det denne problemstillingen. Dersom det er slik at regjeringen definerer en fornyelse av eksisterende kabel som en ny mellomlandsforbindelse, er regjeringen i henhold til regjeringsplattformen forpliktet til å si nei. Det er i så fall veldig relevant informasjon for Stortinget.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:45:19]: Jeg vil takke forslagsstillerne for å sette søkelyset på utenlandskabler igjen. I dag er det altså debatt rundt de to eldste utenlandskablene til Danmark, de såkalte Skagerrak-forbindelsene.

Utenlandskabler har vært gjenstand for skarp debatt nå gjennom flere år, særlig etter at Erna Solberg og høyreregjeringen åpnet for bygging av private utenlandskabler i regjeringsplattformen mellom Høyre og Fremskrittspartiet i 2013. Det resulterte også i en søknad fra det private selskapet NorthConnect om å bygge en ny kabel mellom Norge og Storbritannia. Nå har heldigvis Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen skrinlagt det for godt. Konsesjonssøknaden er endelig avslått, noe som var en fornuftig beslutning.

Det er ingen tvil om at Norge trenger noe utveksling av kraft, men vi trenger også å opprettholde norsk kraft som en konkurransefordel for å bygge ny, grønn industri til konkurransedyktige priser. Det er bedrifter som står i kø for å koble seg til nettet.

Hurdalsplattformen slår fast at det ikke skal godkjennes nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden, og at Statnett skal eie og drive alle mellomlandsforbindelser til utlandet. Det viser en stor forskjell mellom denne regjeringen og den forrige høyreregjeringen. Erna Solberg og Fremskrittspartiet ville ha både nye og private utenlandsforbindelser. Det var i den tiden da Fremskrittspartiets energiminister Tord Lien uttalte at han ville ha dyrere strøm og flere kraftkabler til utlandet. Det har de fått så det holdt.

Tilbake til dagens debatt om utenlandskabler, Skagerrak-forbindelsene: Det er riktig at de når sin tekniske levetid om få år. Er det da fornuftig å fornye disse kablene? Det er en debatt vi må ta hvis det kommer nye søknader om det. Norge har hatt utenlandsforbindelser kontinuerlig siden 1960, og som jeg nevnte, er noe likeverdig kraftutveksling klokt av beredskapshensyn, men i dagens situasjon kan det være enda klokere å redusere overføringskapasiteten som finnes etter igangsettelsen av North Sea Link og nå NordLink med stor eksport og høy prissmitte. Det er også et faktum at Danmark i større og større grad framstår som et kryss for kraftutveksling, der danskene tjener på å eksportere norsk kraft videre til kontinentet. De bygger sågar en ny kabel fra Jylland til Storbritannia.

Status i denne saken er at Statnett ikke har tatt noen beslutning om danmarkskablene. Det er ingen søknad om anleggskonsesjon til behandling hos energimyndighetene. Statnett forutsetter at slik myndighetsbehandling må på plass om disse skal fornyes. Det er da en beslutning om å fornye eller ikke fornye utenlandskablene som skal tas. Derfor er det ikke riktig å stemme for dette nå, men ta debatten når den først foreligger.

Lars Haltbrekken (SV) [10:48:26]: Dette er en sak som krever en mye større utredning enn det man får gjennom et Dokument 8-forslag. Det foreligger heller ikke noen søknad i dag fra Statnett om en forlengelse. Kommer det en sånn søknad, må man både utrede konsekvensene av å forlenge disse kablene, og også utrede konsekvensene av eventuelt ikke å forlenge dem.

Derfor kommer ikke SV til å støtte de to forslagene som er lagt fram i dag. Det synes også litt ulogisk at man skal vedta både å si nei til en eventuell søknad og å be om stortingsbehandling. Det siste trengs jo ikke dersom det første blir vedtatt.

Sofie Marhaug (R) [10:49:38]: SV kan jo stemme for forslag nr. 1. Det var noe av poenget med å sette det fram, at det kanskje kunne få flertall. Etter de rundene vi har hatt de to siste årene om konsekvensene av nye utenlandskabler og den prissmitten vi får fra kontinentet og Storbritannia, mener vi det er demokratisk og viktig. Det vil bøte på et demokratisk underskudd at vi får en stortingsbehandling av søknader om å bygge nye kabler. Rent praktisk er det nye kabler. Den tekniske levetiden går ut. De gamle kablene vil ikke fungere lenger. Det har vært varslet lenge i Statnetts rapporter. Den søknaden vil nok komme i denne regjeringsperioden, altså før 2025, fordi det er da kablene vil gå ut av drift. Derfor mener vi i Rødt at det er riktig allerede nå å signalisere at vi ikke ønsker å bygge nye kabler. Det kan man være uenig i, men man kunne i hvert fall vært enig i at det er riktig at Stortinget skal få det til behandling.

Statsråd Aasland har tidligere uttalt til Nettavisen:

«Utenlandskablene har gitt prissmitte, og med det vi vet i dag er det usikkert om Stortinget ville sagt ja».

Det var ikke Stortinget som sa ja til de siste utenlandskablene. Det var det regjeringen som gjorde gjennom søknad til NVE.

På meg virker det som om det er litt tilfeldig hvilke deler av energikommisjonens rapport denne regjeringen har lest og ikke lest, senest ved at Jonas Gahr Støre i dag ble overrasket over at lederen av kommisjonen var en del av et mindretall som ikke på død og liv ønsker å bygge vindkraft, og heller ikke vil tallfeste at vi trenger nye 60 TWh innen 2030. Det hadde ikke statsministeren fått med seg.

En annen ting som står i denne rapporten fra energikommisjonen, er at de anbefaler at behandling av utenlandskabler skal flyttes fra NVE til Olje- og energidepartementet. Det handler nettopp om at det har vært et demokratisk underskudd ved behandlingen av nye utenlandskabler.

Vi mener at det bør flyttes ut av regjering også. Det bør flyttes til Stortinget, for det har noe å si for prisene våre. Denne regjeringen sier at den ønsker å bygge mer kraft for å få lavere priser. En måte å sikre at en slik politikk i det hele tatt skal fungere på, er faktisk å dempe noe av den prissmitten som kommer bl.a. fra Danmark. Det er helt riktig, som representanten Myhrvold sa, at Danmark i større grad har blitt et «kryss for kraftutveksling», ikke en del av vår forsyningssikkerhet, det er Sverige i mye større grad. – Med dette tar jeg opp forslagene vi har sammen med Fremskrittspartiet.

Statsråd Terje Aasland [10:52:52]: Statnett opplyser at foretaket mest sannsynlig vil ta stilling til reinvestering i de to Skagerrak-forbindelsene innen 2025 og forutsetter at det vil være behov for myndighetsbehandling. Jeg vil ta stilling til saken hvis Olje- og energidepartementet får den til behandling. Det er foreløpig uvisst når dette vil skje.

For å bygge, eie eller drive anlegg for overføring av elektrisk energi kreves konsesjon etter energiloven. Energilovens formål er å sikre at bl.a. overføring av energi

«foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»

Bakgrunnen for representantforslaget er kraftsituasjonen og strømprisen i Sør-Norge det siste halvannet året. Regjeringens målsetting er å finne gode og langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at det er tilstrekkelig med rimelig energi tilgjengelig. På kort sikt har vi prioritert å få på plass gode stønadsordninger til husholdninger, frivillighet og landbruk. Vi gjennomfører tiltak for å øke tilgangen på nett og kraftproduksjon innenlands og for å utløse potensialet for energieffektivisering på forbrukssiden. Vi har også fattet klare vedtak når det gjelder nye utenlandsforbindelser, eksempelvis NorthConnect.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser, og som samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Utvalget skal se på disse modellene innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Det er naturlig at utvalget også ser på hvordan forhold i de andre europeiske land kan påvirke prisdannelsen på kraft i Norge. En slik utredning av strømmarkedet vil gi bedre grunnlag for å ta gode beslutninger på lang sikt, herunder også når det gjelder behandling av eventuelle framtidige saker om utenlandskabler. Derfor er det ikke tilrådelig å fatte konkrete vedtak i denne saken, og vi må følge situasjonen nøye og tett i fortsettelsen. Hvilken situasjon en har når disse reinvesteringene skal gjennomføres, vil være svært avgjørende, men vi trenger god kraftutveksling og god kapasitet på det i tiden framover også.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:08:25]: Energi- og miljøkomiteen var på komitéreise til Sverige for en stund siden. Da fikk vi en gjennomgang hos Svenska kraftnät og fikk deres syn på nettsituasjonen o.l. En av sjefsingeniørene deres uttalte at det nordiske kraftsamarbeidet fungerte perfekt før man hadde den tette tilknytningen til Europa. Det var et system som gjorde at man utfylte hverandre. Man kunne belage seg på import og eksport ut ifra sesongvariasjoner og forskjeller i kraftproduksjonsmetode og produksjonskilde. Så knyttet vi oss til et Europa som har vesentlig mer variabel og uregulerbar kraft, og vi har sett en storstilt nedlegging av kraftproduksjon i flere land, deriblant Danmark. Dette kraftsamarbeidet stammer fra 1960-tallet og videre framover, da man i stor grad integrerte det norske og svenske kraftnettet. Senere har det kommet en god del likestrømskabler, som går til land som Nederland, Tyskland, Storbritannia og enkelte til Danmark.

Det som er viktig framover, og det som må avklares og vedtas, er om det fremdeles skal være en prioritert oppgave å ha ren og rimelig kraft som et varig konkurransegode og konkurransefortrinn i Norge. Fremskrittspartiet mener det. Derfor mener vi også at vi må ha en annen tilnærming til disse utenlandskablene. Man kan ikke ukritisk bare vedta fornyelse, og man kan ikke ukritisk vedta enda flere kabler, for dette har konsekvenser. Kanskje kan Statnett regne hjem et samfunnsøkonomisk lønnsomt regnestykke, men ser man på hele AS Norge, som er det vi som stortingspolitikere bør gjøre, kan regnestykket bli noe helt annet. Det må tas med i betraktning. Derfor støtter vi forslag nr. 1, om at «søknad fra Statnett om utenlandsforbindelser til Danmark legges fram til behandling for Stortinget», når den kommer, og den er skissert å skulle komme i 2025. Det må gjøres en helhetsvurdering.

I tillegg må hele Statnetts utredning og premissene som legges til grunn for deres vurderinger og konklusjoner, gjennomgås vesentlig bedre, med tanke på fadesen med deres prognoser og estimater for framtidig prispåvirkning av NordLink og North Sea Link.

Vi går ut av forslag nr. 2. Det er en feil at vi er med på det forslaget. Fremskrittspartiet vil stemme imot det.

Forhåpentligvis kan de andre partiene slutte seg til forslag nr. 1, for det er Stortinget som må ta den helhetlige vurderingen av dette.

Sofie Marhaug (R) [11:11:40]: Det er selvfølgelig helt greit å være uenig med Rødt og å mene at man ikke har noe grunnlag for å beslutte dette her og nå, men det jeg ikke forstår, er at så mange partier stemmer ned forslag nr. 1, som handler om å løfte dette til den folkevalgte forsamlingen, Stortinget, nettopp fordi det er ulike interessekonflikter og ulike hensyn å ta når man skal gjøre denne vurderingen. Det er stor politisk interesse for dette. Er det noe de siste par årene har vist oss, er det at det er en stor politisk interesse og debatt rundt effekten av utenlandskabler og den prissmitten og de høye strømprisene de gir. Så det synes jeg rett og slett er underlig. Det er all grunn til å tro at den søknaden kommer i denne stortingsperioden.

Jeg tok også ordet for å utfordre statsråden på en ting jeg ikke rakk å utfordre statsråden på. I april kom Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, med en liste på 20 områder som kan være aktuelle for havvindutbygging. Et av områdene som har gått igjennom, og som ikke har blitt silt ut – det er for meg en gåte – er det området som heter Sønnavind A. Det ligger i Skagerrak og i nærheten av disse kablene. Det er ikke konsekvensutredet, men både Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet mener det er en forferdelig dårlig idé å bygge ut havvind der, av hensyn til natur og fiskeri. Likevel har dette prosjektet gått gjennom. Det NVE er gode på og det de kan, er nettilknytning. Så min gjetning er at dette er et prosjekt som passer godt sammen med en fornyelse av f.eks. disse utenlandskablene mellom Danmark og Norge.

Jeg ønsker å utfordre statsråden på om han kan si noe om Sønnavind A, om det er tenkt i forbindelse med de kablene som potensielt kan avslås når den søknaden kommer, og om det er grunnen til at det prosjektet er med videre, på tross av at det altså er fullstendig på kollisjonskurs med både fiskeriinteresser og fuglelivet som er akkurat der, og som to direktorater, både Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet, allerede har sagt at de mener burde være helt uaktuelt for havvindutbygging.

Statsråd Terje Aasland [11:14:46]: Den siste utfordringen jeg fikk, ligger egentlig langt utenfor denne saken, men siden spørsmålet ble stilt, synes jeg det er riktig å besvare det. Det er ingen av de 20 områdene som har kommet igjennom åpningen, men det er områder som kan være aktuelle for utbygging av havvind. Det som er viktig for denne regjeringen, er å gjennomføre havvindsatsingen med utgangspunkt i sameksistens knyttet til fiskeri og andre næringsformål på havet, samtidig som vi ivaretar natur, bærekraft og hensynet til miljø på en god måte. Derfor har vi opprettet et samarbeidsforum for havvind, hvor en av arbeidsgruppene handler om sameksistens. Det er viktig at det arbeidet foregår på en god måte. Vi har ikke startet noen åpningsprosess for noen av disse 20 områdene. Vi kommer i nær framtid til å ta stilling til hvilke områder vi mener er best egnet til å ta tak i først. Det prosjektet som en viste til, Sønnavind A, som er omdiskutert, eller hvor direktoratgruppen ikke var enstemmig, er et område vi må behandle med større varsomhet.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:17:04] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne innstillingen. Vi behandler to ulike representantforslag der det er fremmet totalt åtte ulike forslag som omhandler en strengere prioritering av kraften og mer bærekraftig tildeling av kraft.

Selv om en ikke slutter seg til de forslagene som er fremmet, viser en samlet komité til at et overordnet mål i energipolitikken er å sikre høy verdiskaping gjennom en effektiv og god forvaltning av energiressursene. Komiteen mener videre at økt utbygging av fornybar kraft, mer effektiv energibruk og forsterkning av nettet er forutsetninger for den ønskede samfunnsutviklingen framover.

Forslagene som berører prioritering av prosjekter for tilknytning til strømnettet, blir avvist av et flertall i komiteen. Flertallet viser til strømnettutvalgets rapport, som kom i 2022, og regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og en mer effektiv utnyttelse av nettet. Et stort flertall viser til at tilgang på ren og rimelig kraft i årtier har vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Slik ønsker vi at det også skal være i framtiden. For å nå denne energipolitiske målsettingen samt Norges omstillingsmål vil det kreve energisparing og betydelig utbygging av ny fornybar kraft og nettinfrastruktur.

Videre ber en regjeringen om å utarbeide et forslag til forbud mot kryptovalutautvinning. Dette blir avvist av et flertall av komiteens medlemmer, der de viser til regjeringens pågående arbeid med ny datasenterstrategi.

Forslagene som gjelder utslipp fra energiproduksjon og elektrifisering av sokkelen, blir også avvist. Komiteen viser samtidig til at klimagassutslipp knyttet til olje- og gassutvinning står for omtrent 25 pst. av Norges totale klimagassutslipp i dag, og at denne sektoren også må bidra for å redusere norske klimagassutslipp. Komiteen viser til rapporten Kraft fra land til norsk sokkel, fra 2020. Den understreker at en viktig forutsetning for elektrifisering med kraft fra land er at det ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten til eksisterende kunder.

Videre er det et forslag om å pålegge olje- og gassektoren å stoppe alle sine utslipp ved hjelp av egen strømproduksjon offshore, CCS eller annet. Det er også et forslag der regjeringen bes legge fram en plan for å rense alle store punktutslipp innen 2030 og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Disse har heller ikke fått flertall i komiteen.

Jeg er sikker på at de ulike partiene vil begrunne sine standpunkt gjennom denne debatten.

Hadia Tajik (A) [11:20:06]: Denne regjeringa har vore oppteken av å prioritera bruken av kraft på ein betre måte og ikkje minst forsøkja å få opp tempoet i saksbehandlingstida når ein behandlar konsesjonssøknader. Difor har ein sett av eigne midlar for å få ned den tidsbruken. Denne våren la regjeringa fram handlingsplanen for raskare nettutbygging og meir effektiv utnytting av nettet. I handlingsplanen står det konkrete tiltak for å få til både raskare behandling, ei meir effektiv tilknyting til straumnettet og betre utnytting av den nettkapasiteten ein har i dag.

Eg trur ein har vorte meir bevisst på at kraft er eit gode det er knapt med, og at det då er riktig å gjera nokre prioriteringar. Regjeringa viser gjennom handlingsplanen at me tek eit skritt vekk frå det som er situasjonen i dag, med lange tilknytingskøar og førstemann-til-mølla-prinsippet. Regjeringa introduserer i staden nokre kriterium for å prioritera mellom prosjekt som ønskjer nettkapasitet. Det handlar særleg om å prioritera modne prosjekt over umodne og eksisterande verksemder framfor verksemder som ikkje finst per i dag. Enklare forklart handlar det om å sikra arbeidsplassar og å auka tempoet for den grøne omstillinga i etablerte bedrifter. Det handlar rett og slett om å tryggja jobbar og om å kutta utslepp.

Det er viktig at kriteria for prioritering av krafta ikkje vert så detaljerte at etablering av ny næringsverksemd vert unødvendig politisert. Det er nøydt til å vera kriterium på eit heilt overordna nivå, og det er bakgrunnen for vurderingane i handlingsplanen.

Det er likevel slik at me har arva eit betydeleg etterslep når det gjeld nettkapasitet frå den førre regjeringa, og det er eit stort behov for å få opp dette tempoet. Fleire stader i landet har ein opplevd at det har vore aktuelt med investeringar til det som kunne vorte arbeidsplassar, men som har gått vidare til andre lokasjonar, òg i andre land, fordi det ikkje har vore tilstrekkeleg kapasitet i nettet. Difor er det gledeleg å sjå at investeringane i nett i år aukar med 1,5 mrd. kr. Regjeringa kjem til å jobba for at denne utviklinga fortset framover. Det er òg noko av grunnen til at regjeringa har meir kraft, meir nett og meir energieffektivisering som sitt prosjekt på feltet framover.

Nikolai Astrup (H) [11:23:01]: Det er behov for å bygge mer nett. Det er behov for å bygge nett raskere, og det er behov for å utnytte det nettet vi har, på en mer effektiv måte. Det har aldri blitt investert så mye i nettet som det som ble gjort under den forrige regjeringen, men det er uten tvil slik at det er behov for å investere mye mer i årene som kommer.

For nettopp å bygge nett raskere satte den forrige regjeringen ned strømnettutvalget, Nakstad-utvalget, som leverte sin rapport, Nett i tide, i juni i fjor. Der diskuteres også kriterier for nettilkobling. Det er uten tvil sånn at mange steder er køene for nettilkobling for lange, og førstemann til mølla er ikke et prinsipp som alene kan være styrende.

Det kan være fristende for oss i Stortinget å liste opp gode formål for hvem som skal få tilgang på kraft. Først er det likevel verdt å minne om advarselen fra strømnettutvalget om nettopp å politisere kriteriene for nettilkoblingen. Diffuse politiske målsettinger som tjener som prioriteringskriterier, vil gjøre nettilgangen mer vilkårlig, med den konsekvens at det blir mindre forutsigbart og attraktivt å investere i Norge for kraftkrevende virksomheter.

Regjeringens nylig fremlagte handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet er en god start på oppfølgingen av Nakstad-utvalgets anbefalinger og å tilnærme seg en bedre prioritering av kraften. Mange av prinsippene for bedre utnyttelse av nettet som regjeringen lanserer, er vi enig i.

Regjeringen har også fulgt opp utvalgets anbefalinger om å konkretisere modenhetskriterier for prioritering av nettilkobling. Her mener vi at regjeringen ikke er konkret nok, og i realiteten er det få holdepunkter for nettaktørenes prioritering. Dette er et område som Høyre vil se nærmere på, ikke minst i lys av at f.eks. kryptovirksomhet kan synes å favoriseres som vanlig industrietablering med de retningslinjene som gjelder i dag. Fra Høyres side mener vi at nasjonale beredskapshensyn må være overordnet, noe som saken med manglende krafttilgang for forsvarsindustribedriften Nammo tidligere i år illustrerer behovet for. Dette håper jeg at regjeringen følger opp fremover.

Til sist må vi ikke skal miste av syne at mer kraft og nett raskere er oppskriften på å løse opp i køen og dermed redusere behovet for å prioritere. I den sammenheng vil vi vise til tidligere foreslått politikk fra Høyre i Stortinget for mer kraftutbygging og raskere nettutbygging og konsesjonsprosesser for å løse den underliggende utfordringen.

La meg avslutte der jeg startet, med at det er behov for å utnytte det nettet vi har, på en bedre måte, bl.a. gjennom digitalisering av sensorteknologi. Her håper vi at regjeringen legger til rette for det i tiden fremover.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Lars Haltbrekken (SV) [11:26:24]: Det er behov for å prioritere hva vi bruker den fornybare kraften til framover, strengere. De retningslinjene som har kommet fra regjeringen, er overhodet ikke gode nok til å møte de utfordringene vi står foran. Vi må bl.a. legge stor vekt på om de nye industrietableringene som søker tilknytning til nettet, bidrar til utslippskutt av farlige klimagasser.

Vi ser også at det er etablert en del datasentre med kryptovalutaproduksjon i Norge. Det mener vi er svært beklagelig, og vi kommer derfor til å støtte det løse forslaget fra Rødt som er lagt fram her i dag. Mens jeg er inne på det å støtte forslag som vi ikke står inne i: Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 6, hvor Stortinget ber regjeringen pålegge olje- og gassektoren å redusere egne utslipp ved hjelp av egen strømproduksjon offshore eller karbonfangst og -lagring.

Det er viktig at selv om forslagene knyttet til utslippskutt fra store punktutslipp ikke får flertall, er regjeringen forpliktet til å følge opp intensjonen i disse forslagene gjennom punktutslippsprogrammet i Enova som SV fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene med regjeringen i fjor høst. Skal vi klare å nå våre klimamål, er det helt avgjørende at vi får kuttet utslippene fra de store punktutslippene.

Det har de siste dagene kommet nedslående nyheter fra Equinor om at de ikke lenger går videre med Trollvind-prosjektet sitt. Det viser at det er for billig og for enkelt for oljeselskapene å elektrifisere sin produksjon med strøm fra land. Derfor har SV tatt til orde for å innføre en elavgift for oljeselskapene for å gjøre dette mindre lønnsomt og for å øke lønnsomheten i offshore vindkraftproduksjon i regi av oljeselskapene. Vi vil også pålegge dem i større grad faktisk å gjøre det, og sammen med en økt CO₂-avgift vil vi få økt lønnsomhet i dette.

Jeg tar med det opp de forslag som SV står bak.

Sofie Marhaug (R) [11:29:25]: Det kan hende det er riktig at det ble satt rekord i investeringer i nettutbygging under den forrige regjeringen, for det ble jo bygget to nye utenlandskabler, bl.a. verdens lengste undersjøiske utenlandskabel til England. Det kostet mange titalls milliarder, men det betyr jo ikke at nettet på land, infrastrukturen vår, ble forbedret i den perioden.

Vi må prioritere kraften strengere. Jeg har vært i så uendelig mange debatter om at vi går mot kraftunderskudd, og det er jo mantraet til særlig styringspartiene at vi må bygge ut mer for å skaffe mer kraft. Jeg tror ikke det er mulig å bygge ut så mye mer kraft som enkelte partier ønsker. Jeg mener heller ikke at det er ønskelig, for det byr på store inngrep i naturen, og vi har også en naturkrise, der arealnedbygging er den største trusselen. Kraft er rett og slett en begrenset ressurs, derfor må vi prioritere det strengere.

Jeg syns det er rart at det ikke blir flertall for å si det helt klart og tydelig, akkurat sånn som landsmøtet til Arbeiderpartiet sa. De presiserte til og med at Arbeiderpartiet skal si tydelig nei til kryptoutvinning. Likevel stemmer ikke Arbeiderpartiet for forslaget som er lagt på bordet, det løse anmodningsforslaget Rødt fremmer i dag, som vi mener er helt i tråd med Arbeiderpartiets vedtatte politikk. Det syns jeg er underlig.

Kriteriet om modenhet griper ikke inn i det som handler om kryptoutvinning eller ikke. Tvert imot har det egentlig ingenting med saken å gjøre. Det handler om hvorvidt nettet blir brukt eller ikke, sånn jeg har skjønt det.

Jeg syns også det er rart at regjeringen ikke støtter forslag nr. 1, men i stedet danner en grå hestesko sammen med Fremskrittspartiet om å si nei til å lage en plan for utslippskutt for fastlandsindustrien. Det er nettopp den vi bør prioritere. Det er den som bør få kraften, for det er en måte vi kan skape jobber og kutte utslipp på samtidig. Det er det Arbeiderpartiet sier at de ønsker, og som vi også ønsker, men da må vi faktisk gjøre det – prioritere det, ikke prioritere kryptodatasentre.

Så vil jeg også si at det ikke er diffuse kriterier. Det vi ber om, er at vi får en utredning av kriterier, som så ulike aktører som Industri Energi og Naturvernforbundet har bedt om. Det er et ønske om det, for det er en begrenset ressurs. Da er vi nødt til å be om det.

Med dette er våre forslag fremmet.

Ola Elvestuen (V) [11:32:48]: Venstre er helt klart for at vi må ha strengere prioritering når det gjelder kraften. Det er derfor vi tidligere i vinter foreslo helt eksplisitt at vi skal ha karbonfangst og lagring og ikke kraft fra land på Melkøya i Hammerfest. Vi fikk da også tilslutning fra et samlet storting om at regjeringen skal utrede karbonfangst og lagring. Testen er da om regjeringen faktisk går inn for karbonfangst- og lagring sånn at man ikke, skal vi si, bruker opp hele kraftoverskuddet i nord på Melkøya.

Venstre har også tidligere lagt fram forslag om mer karbonfangst og lagring på Melkøya, men også ellers på sokkelen, for å begrense behovet for kraft fra land for å få ned utslippene på sokkelen. Det er en tydelig prioritering. Og da er det egentlig bare regjeringen som må vise vilje til å prioritere, nemlig ved å gå inn for karbonfangst og lagring på Melkøya. Den beslutningen som tas, er vel den største beslutningen regjeringen skal ta innenfor dette feltet i den nærmeste framtiden, og det vil være helt avgjørende for kraftsituasjonen i nord i lang tid framover.

Som det er tatt opp tidligere, er Venstre likevel også enig med strømnettutvalgets Nett i tide, der det advares mot å politisere nettilgangen for mye. Samtidig er vi enig i at vi må ha strengere regler. Regjeringen har gått inn for modenhet som et tydelig kriterium. Jeg tror kanskje ikke det er nok. Vi er også med på merknader som ser på naturhensyn, når vi skal vurdere og prioritere nettilgang framover, men uten å gå inn på forslagene.

Så er det andre radikale forslag her. Venstre er, selv om vi er veldig for karbonfangst og lagring på Melkøya – vi må ha mer karbonfangst og lagring på sokkelen – likevel ikke mot at vi har kraft fra land. Kraft fra land er også en løsning for å få ned utslippene innenfor norsk petroleumsnæring, og den må ned 50 pst. innen 2030, som Stortinget har vedtatt.

Den energikrevende kryptovalutaen må reguleres strengere, uten at vi har konkludert på akkurat hvordan. Vi avventer datasenterstrategien og følger nøye med på hvilke prosesser som er i EU på dette feltet. Så med det er Venstre for noen forslag, men ikke alle.

Une Bastholm (MDG) [11:36:10]: Allerede om fire år forventes det at vi vil ha et høyere forbruk av elektrisk energi enn det Norge i dag produserer. Før jul i fjor sto over hundre bedrifter i kø for å få strøm i Norge. Mange av prosjektene som har søkt om tilknytning, blir derfor satt på vent eller droppet. Bedrifter som ønsker å starte opp, men ikke får strøm, vil måtte flytte investeringene sine og arbeidsplassene. Likedan må eksisterende bedrifter som ikke får økt tilgang på strøm, revurdere sine investeringsplaner. Det betyr tapte arbeidsplasser og mindre investeringer i tiltak som vil kutte norske utslipp.

Fram til nå har det vært førstemann til mølla som gjelder for søknader om nettilknytning og kraftleveranser. Regjeringen har nå gitt lokale nettselskaper mulighet til å prioritere basert på prosjektenes modenhet. Det gjøres imidlertid ingen prioritering ut fra hvilke prosjekter som vil bidra til utslippskutt, grønn omstilling eller lokal sysselsetting, eller som vil sikre kritiske funksjoner i samfunnet vårt nå i en kommende og økende energikrise.

Det finnes allerede mange eksempler på at strøm planlegges prioritert til bedrifter som har klart lavere samfunnsnytte enn bedrifter som er satt lenger bak i køen. Det kan vi gjøre noe med. Etter vår oppfatning er ikke modenhet et godt nok kriterium. Også for å klare å kutte utslippene med 50 pst. de neste sju årene, som er veldig raskt, må den fornybare strømmen prioriteres til de formålene som bidrar til det. Vi fremmer derfor, sammen med flere andre partier, i dag forslag om at regjeringen må utrede en annen form for prioritering av kraften, hvor utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting tillegges størst vekt.

I en periode hvor vi mangler kraft og sliter med å bygge ut nok ny kraftproduksjon uten å forsterke en naturkrise, må elektrifisering av sokkelen med kraft fra land stoppes. Vi fremmer derfor forslag om å stoppe elektrifiseringen av sokkelen med kraft fra land, men at klimamålene offshore skal ligge fast og må nås ved hjelp av andre nullutslippsløsninger. Vi fremmer også forslag om å utrede hvordan vi kan forby utvinning av kryptovaluta, og vil støtte det løse forslaget om å sørge for at sånne datasentre ikke får tilknytning til strømnettet.

Til slutt: Miljøpartiet De Grønne fremmer også forslag om å be regjeringen legge fram en plan for å fjerne alle store punktutslipp innen 2030. Det er også relevant for denne saken fordi det er noe som vil øke kraftbehovet framover. Organisasjonen ZERO har gjort et veldig grundig faglig arbeid med å foreslå hvordan dette kan oppnås i 2030. Jeg vil understreke at for å nå Norges klimamål innen 2030 er vi nødt til å gjøre noe med de store punktutslippene. Det overrasker meg at ikke flere partier er med på forslaget. Jeg håper det bare skyldes en inkurie og håper på støtte under voteringen etterpå. Jeg tar med det opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:39:33]: Vi diskuterer her forslag fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, et sammensurium av forslag som tar for seg mye forskjellig. De fleste av disse har nok gode intensjoner, men veien til et veldig varmt sted er som oftest brolagt med gode intensjoner. Det er utrolig mange forslag som ikke henger sammen og ikke henger helt på greip.

En av de mest overraskende tingene er egentlig at Høyre er med på forslag nr. 1, uten at man har med budsjettkonsekvens og inngangsvinkel ved omfattende kutt fra punktutslipp i norsk industri. Hva vil dette koste, og hvordan skal man nå dette?

Forslag nr. 9 er vel enda verre, der Stortinget skal be regjeringen

«legge frem en plan for å fjerne alle store punktutslipp innen 2030, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Det enkleste er jo å legge ned disse punktutslippene, og det er det slik politikk vil føre til: skyhøye strømpriser, avgifter – store negative konsekvenser for norsk næringsliv og befolkningen. Sånn får vi kuttet klimagassutslippene – ved at næringsliv og befolkning flytter vekk.

Vi stemmer imot alt, også det løse forslaget, ene og alene fordi våre tidligere forslag som dekker dette, er bedre. Vi har tatt til orde for erstatningskraft, og vi har politikk som kutter klimagassutslipp enda bedre enn det regjeringen, de andre partiene og disse forslagene tar til orde for.

I korte trekk er denne diskusjonen for så vidt viktig og riktig, men den foregår på feil premisser. Dette er et energisystem og et nett, og hele politikken her må henge sammen. Det vi nå ser her, der man skal stoppe elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjoner, og man skal stoppe leting etter olje – det er vel ikke akkurat her, men likevel – henger ikke på greip med det som sies fra Det internasjonale energibyrået, fra IPCC og lignende. Olje og gass vil fremdeles være en viktig del av energimiksen i 2050, og da må vi ha en politikk som fører til at vi har god, stabil, levedyktig og bærekraftig norsk olje og gass i 2050 også. Derfor må politikkforslagene som kommer på disse områdene, henge mer sammen.

Vi er også skeptiske til elektrifisering av sokkelen med kraft fra land, vi ønsker erstatningskraft, men her handler det i større grad om å stoppe dem og påby dem kostbare tiltak. Det må være forslag om alternative kraftkilder de skal komme med, men såpass mye påbud og reguleringer som disse forslagene tar til orde for, stemmer vi imot.

Statsråd Terje Aasland [11:42:46]: Regjeringen fører en energipolitikk som skal bidra til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Tilgang på rikelig med ren og rimelig fornybar kraft skal fortsette å være et konkurransefortrinn for industrien, et gode for samfunnet og noe som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Omlegging fra fossil energi og framveksten av nye, grønne næringer krever mye kraft. Til sammen vil dette kreve et sterkere strømnett og økt produksjon av fornybar kraft. I tillegg må vi legge til rette for mer effektiv bruk av energien.

Jeg er glad for at det er vekst i norsk industri og næringsvirksomhet. Tilknytningsplikten legger til rette for at alle som ønsker det, har rett til å bli tilknyttet nettet, og den bidrar til stabile og gode rammevilkår for næringsutvikling i Norge. Dette er avgjørende for at Norge skal være et attraktivt land å henvende seg til når man skal etablere seg.

Over hele landet står det i dag prosjekter i kø for å få nettilknytning. Køen består bl.a. av prosjekter som legger til rette for direkte utslippsreduksjoner og nyetableringer som vil bidra til det grønne skiftet. Det viktigste tiltaket for å sørge for nett i tide er å bygge ut den nødvendige kapasiteten. Da må det gå raskere å etablere nettanlegg i framtiden. På kort sikt er det imidlertid avgjørende at nettet også utnyttes mest mulig effektivt.

Jeg har nettopp lagt fram regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Handlingsplanen tar for seg konsesjonsprosessen og gir nærmere føringer for nettselskapenes tilknytningsprosess og utnyttelse av nettet. Vi varsler bl.a. forskriftsendringer som skal sikre at prosjekter som prioriteres i tilknytningskøen, har gjennomføringsevne og tilstrekkelig framdrift. Vi gir prioritet til prosjekter som ligger an til å realiseres, og som dermed faktisk bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser.

Modenhetskriterier legger også til rette for at eksisterende virksomheter kan omstille seg og vokse, fordi slike virksomheter bør ha gode forutsetninger for å demonstrere gjennomføringsevne. Dette er viktig for å bevare arbeidsplasser og kutte klimagassutslipp.

Dersom to prosjekter vurderes likt med hensyn til modenhet og framdrift, legger regjeringen til grunn at eksisterende virksomheter skal prioriteres.

Regjeringen vil sørge for at alle som etablerer anlegg med mye overskuddsvarme, gjør en grundig vurdering av om denne varmen kan utnyttes. Vi har derfor nå fremmet og behandlet Prop. 100 L for 2022–2023 med forslag til endringer i energiloven som skal sørge for at nettopp bedrifter som har mye overskuddsvarme, undersøker muligheten for å utnytte den.

Regjeringen vil også utvikle petroleumssektoren slik at den bidrar til verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter, og til at Norge fortsatt er en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til våre allierte i Europa. Samtidig skal utslippene i sektoren ned. Fram mot 2030 er omlegging til drift med kraft fra land, gjerne og fortrinnsvis kombinert med havvind, det viktigste tiltaket. Kraft fra land er imidlertid ikke en hensiktsmessig løsning overalt og må vurderes fra sak til sak.

Aktørene i næringen arbeider også med andre teknologier som kan kutte utslippene på lengre sikt, bl.a. CO₂-håndtering, ammoniakk, hydrogen og brenselceller. Disse teknologiene framstår per i dag ikke som realistiske løsninger, og vi vil måtte gjøre dette på en realistisk, bærekraftig og økonomisk forsvarlig måte.

Geir Jørgensen (R) [12:02:05]: En klok og ikke ubetydelig tenker ble en gang stilt overfor et vanskelig valg: Vil du ha melk eller honning til brødet? Ja, takk, begge deler, sa Ole Brumm. Han syntes vel at det hørtes litt grådig ut, så han sa til slutt at det ikke var så nøye med brødet. Der er vi – han kunne like gjerne ha sagt: mer av alt, raskere. Men vi får ikke mer av alt, raskere. Har vi kommet dit at vi ikke evner å prioritere? Det kan se slik ut.

Vi legger i dag fram et løst forslag der vi ber regjeringen sørge for at datasentrene for utvinning av kryptovaluta ikke får tilknytning til strømnettet. Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi situasjonen i Industri-Norge er slik at det står etablering etter etablering på vent. I Rana står det kryptovalutaservere og trekker like mye strøm ut av nettet som hele smelteverket. I Glomfjord, hvor man forsøker å komme i gang med et solcelleanlegg, står anlegget på vent fordi dataserverne til kryptoen har fått reservert kapasitet i nettet. Nå når datasenterstrategien skal komme, har vi forventninger til at regjeringen skjønner beskjeden som kommer fra så mange kommuner – og som også kommer fra Nordland fylkesting, fra dette tunge industrifylket – om at man ønsker et nasjonalt forbud mot kryptovalutautvinning.

I min egen hjemkommune, Hadsel, med 8 000 innbyggere, har vi fått et kryptoanlegg som ingen vil ha. Ingen politiske partier i dette lokaldemokratiet vil ha det. Det trekker strøm tilsvarende 4 000 personer. Halvparten av forbruket til kommunens befolkning går altså til dette ene kryptoanlegget som ingen vil ha, og som vi nå ikke klarer å bli kvitt. Dette må vi endre på.

Når vi i Rødt legger fram disse forslagene, er det ikke fordi vi er imot industrien. Det er fordi vi er for industriarbeidsplassene. Da må vi få vekk dette meningsløse sløseriet som pågår, og begynne å prioritere den kraften vi har, til de industrietableringene som gir arbeidsplasser og verdiskaping rundt omkring i hele landet.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:05:13]: Det er et politisk ansvar å sikre at vi har den infrastrukturen vi trenger for å utvikle samfunnet i den retningen vi ønsker. Tilgang på kraft er en av de viktigste innsatsfaktorene som trengs for å lykkes. Der er vi ikke i mål, og vi er heller ikke i rute. Det er et betydelig etterslep, og det har ikke kommet de to siste årene.

Norsk industri skal utvikles, og i dag er det for mange industriaktører som ønsker å være med og utvikle Norge, som ikke får tilgang på kraft i tide. Senterpartiet er derfor veldig glad for handlingsplanen for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet som regjeringen har lagt fram. Raskere konsesjonsbehandling, forenklet konsesjonsbehandling og mer innflytelse til lokale folkevalgte gjennom modenhetskriterier – det er det regjeringen har lagt fram. Tilbakemeldingene så langt er svært positive om de endringene som er lagt fram. Det folk er opptatt av, er hvor fort dette kan gjennomføres.

Men hvorfor er ikke dette gjort før? Hvor var Solberg-regjeringens fokus på forenklinger, på økt saksbehandlingskapasitet og bedre utnyttelse av nettet? Disse utfordringene er slett ikke nye. Strømnettutvalget, som Astrup nevnte tidligere, ble oppnevnt først i juni 2021 – etter nesten åtte år med Solberg-regjeringen.

Når det gjelder nettutbygging, er det helt klart at i tiden framover vil også kommunene som er eiere av kraftselskapene i Norge, være med og ha et betydelig økt fokus på dette. Det handler ikke bare om statlig utbygging – det handler også om regionalnettet. Her er det en viktig jobb for de kommunale eierne av selskapene.

Når det gjelder overskuddsvarme, opplever en at det har blitt et betydelig fokus på denne saken, og det har økt i takt med strømprisene. Det er klart at da vi hadde 20 øre i strømpris, var det færre som var opptatt av både energieffektivisering og hvordan vi bruker overskuddsvarmen. Når jeg i dag er ute og snakker med næringsliv, bedrifter og industri, opplever jeg at dette har et betydelig større fokus.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er endret dramatisk. Kraftsituasjonen er svært krevende, og det er stadig større behov for datakraft i takt med økende digitalisering. Samtidig legger kryptoutvinning beslag på viktige kraftressurser, så det er viktig at datasenterstrategien blir revidert, noe regjeringen har varslet og allerede er i gang med, og det er bra.

Marianne Sivertsen Næss (A) [12:08:18] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at vi står i en situasjon hvor kraft virkelig er et knapphetsgode. Det viser alle debattene vi har hatt de siste nærmere to årene i denne salen. Vi er nødt til å prioritere strengere når det gjelder hva vi bruker kraften på. Der vil jeg referere til landsmøtet til Arbeiderpartiet, selv om jeg hører at alle de andre representantene kjenner veldig godt til landsmøtet til Arbeiderpartiet, der vi var veldig tydelige på at vi sier nei til kryptovaluta og ja til eksisterende industri og framveksten av nye grønne industrier.

Når det er sagt, er jeg derfor veldig glad for at regjeringen allerede er godt i gang med nettopp å følge opp det samme som vi vedtok på landsmøtet, gjennom den nye handlingsplanen for prioritering av tilknytning til nettet. Det har blitt sagt av flere at vi nå går bort fra førstemann til mølla-prinsippet, og man velger, og skal prioritere, modne prosjekter og eksisterende virksomhet. Det har vært et replikkordskifte om akkurat hva det betyr. Jeg skal prøve å være enda litt mer konkret. Det vil bl.a. bety at nettselskapene nå skal prioritere prosjekter som kan demonstrere gjennomføringsevne. Et av kriteriene som ligger der, er nettopp tilgang til areal for formålet. Dette vil gi lokalpolitikerne en styrket innflytelse over næringsutviklingen i egen kommune.

Det er også blitt henvist til hvordan man ønsker å regulere dette med datasentre. Her har regjeringen allerede kommet med en veileder om nettopp etablering av datasentre, og den gir kommunene verktøy til å regulere hvordan man ønsker at etablering av datasentre skal foregå. Blant annet kan man være med på å unngå at et prosjekt blir solgt inn som et datasenter som gir mange arbeidsplasser, men ender opp med kryptoutvinning, som gir få arbeidsplasser. Verktøyene finnes allerede i veldig stor grad i dagens lovverk, men de må altså tas i bruk.

Samtidig vil jeg presisere at datasentre er også grunnleggende infrastruktur i et moderne samfunn. Vi trenger datasentre, men vi kan ikke prioritere alle typer datasentre akkurat nå, bl.a. til kryptoutvinning, f.eks. bitcoin. Det må gi tilstrekkelig samfunnsnytte.

Helt til sist vil jeg si at hvis man klarer å følge opp den veilederen og bruke den aktivt, vil kommunene ha gode verktøy for å ta valg om hvordan datasentre skal kunne etableres i kommunene. Også gjennom regulering av næringsareal har lokalpolitikerne viktige verktøy for å påvirke hvilken næringsvirksomhet de ønsker i sin kommune.

Det er også begrunnelsen for at vi ikke støtter forslag presentert over bordet her i dag om å si et absolutt nei. Vi mener at verktøyene er fullt og tilstrekkelig til stede, og at det gis gode muligheter for lokalpolitikere til å følge dette opp på en god måte.

Ola Elvestuen (V) [12:11:32]: Jeg ble ikke beroliget av statsrådens svar på vurderingene av karbonfangst og -lagring som en mulighet på Melkøya. Her framstår det bare som om dette er et internt arbeid i departementet, mens vedtaket fra Stortinget jo er tydeligere. Der ber Stortinget om at man i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future foretar en egen vurdering av fangst og lagring av CO₂ og om det kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 – og noen flere. Det innebærer at det må være en separat vurdering, ikke et internseminar i departementet der noen gjør en ny vurdering, og så fortsetter man som før.

Jeg vil mene at stortingsvedtaket er en bestilling, og at det må gjøres et eget, separat arbeid med en egen vurdering av karbonfangst og -lagring, der vurderingen også kan ettergås i etterkant av et storting. Hvis ikke mener jeg at departementet og statsråden ikke følger opp det som er stortingsvedtaket. Da blir dette et for enkelt arbeid.

Jeg tror også jeg må understreke at dette er den ene store saken om prioritering av kraft i nord, og den fortjener den grundigheten. Karbonfangst og -lagring er et reelt alternativ. Det er kjent teknologi, det kan gjennomføres innenfor det som er rimelige kostnader, det binder ikke opp kraftoverskuddet – eller kraften, det er jo ikke noe overskudd i dag heller – og det binder ikke opp de enorme mengdene med kraft i nord.

Jeg vil igjen be om at statsråden bekrefter at det her gjennomføres et grundig arbeid som oppfyller forventningene etter at stortingsvedtaket enstemmig ble gjort – forventningene i Stortinget, og ikke minst forventningene der ute. Dette er en sak som har fått veldig stor oppmerksomhet, og det er store forventninger til det arbeidet regjeringen nå skal gjøre, før det skal tas en beslutning.

Statsråd Terje Aasland [12:14:17]: Jeg vil bare understreke igjen at regjeringen og jeg kommer til å følge opp Stortingets vedtak. Der står det altså at vi skal vurdere karbonfangst og -lagring som et alternativ. Det kommer vi til å gjøre.

Debatten om dette vedtaket var nok kanskje noe mer nyansert enn det Ola Elvestuen nettopp nå ga uttrykk for, men jeg kan forsikre om at vi følger opp Stortingets vedtak om at vi skal gjøre denne vurderingen, til punkt og prikke.

Stein Erik Lauvås (A) [12:15:43] (ordfører for saken): I denne proposisjonen foreslår Klima- og miljødepartementet endringer i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall.

For det første foreslår departementet hjemmel til å endre tillatelser når det er påkrevd etter direktivet om industriutslipp, og formålet med endringen er å gi forurensningsmyndighetene tilstrekkelig hjemmel til å overholde Norges folkerettslige forpliktelser etter EØS-avtalen. Forslaget innebærer at forurensningsloven § 18 tilføyes et nytt fjerde ledd.

For det andre foreslår departementet hjemmel for at statsforvalteren kan føre tilsyn med kommunenes internkontroll etter kommuneloven § 25-1 på saksområdene som omfattes av forurensningsloven § 48 a. Formålet med å utvide tilsynshjemmelen er å legge til rette for at tilsyn kan være mest mulig målrettet.

Det har vært særdeles rent trav i komiteen i denne saken, og tilrådingen fremmes av en samlet komité.

Statsråd Espen Barth Eide [12:16:54]: Jeg er glad for rent trav i komiteen og veldig glad også for at man har en enstemmig innstilling på to tilsynelatende ganske tekniske, men egentlig ganske viktige justeringer i forurensningsloven, som saksordfører Lauvås har redegjort godt for.

Den første er å etablere en hjemmel i loven som muliggjør endringer av utslippstillatelser der det er påkrevd etter industriutslippsdirektivet, som legger til grunn dette vi kaller BAT, eller beste tilgjengelige teknologi – «best available techniques».

Den andre justeringen går på at statsforvalteren kan utføre et utvidet tilsyn med kommunene og gjøre dem mer effektive, målrettede og helhetlige, uten at kommunene dermed får noen nye oppgaver.

Mye av dette er i praksis implementert i Norge, men det vil være gunstig at vi får gjort disse to regelendringene. Siden det er stor enstemmighet i komiteen, regner jeg med det ikke blir en veldig lang og krevende debatt, men jeg vil bare uttrykke takknemlighet for godt arbeid i komiteen.

Even A. Røed (A) [12:19:10]: Jeg tror det er liten uenighet om at tilgang til nye behandlingsmetoder kan gi pasienter med alvorlige og sjeldne sykdommer flere gode leveår og bedre liv. Det er derfor neppe uenighet om at målet må være å sikre rask tilgang til trygge og effektive metoder også for pasientgruppen vi her snakker om.

Når det er sagt: Arbeiderpartiet mener at forslagene som her fremmes, vil føre til mindre likeverdig tilgang til behandlingsmetoder på tvers av pasientgrupper og til dårligere ressursutnyttelse i helsetjenestene våre – dette fordi det vil åpne for at enkelte pasientgrupper unntas fra prinsippene for prioritering i helse- og omsorgstjenesten som vi i denne sal har vedtatt.

Arbeiderpartiet har som mål at helsepolitikken i Norge skal være bærekraftig, og at den offentlige helse- og omsorgstjenesten, som er finansiert over skatteseddelen, skal gi likeverdige tilbud over hele landet. Prioriteringskriteriene bidrar til å realisere dette målet. Konsekvensene er imidlertid at enkelte metoder og behandlinger som ikke tilfredsstiller prioriteringskriteriene, ikke blir innført. Om vi endrer på dette prinsippet og gjør unntak fra måten vi ellers prioriterer i helsetjenestene, vil vi øke sjansen for forskjellsbehandling og derav for et mindre likeverdig tilbud.

De særskilte utfordringene som kjennetegner vurdering av tiltak rettet mot små pasientgrupper, er allerede hensyntatt i prinsippene for prioritering. I prioriteringsmeldingen er det lagt til grunn at ved vurdering av tiltak rettet mot små pasientgrupper med alvorlige tilstander hvor det er vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier av effekt, kan et lavere krav til dokumentasjon aksepteres. I tillegg kan det aksepteres høyere ressursbruk ved vurdering av tiltak rettet inn mot særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig sykdom. Dette kan f.eks. være barn med medfødt genetisk sykdom der det ikke finnes god dokumentasjon av tiltakenes nytte. Disse prinsippene er implementert i beslutningsprosessene for refusjon av legemidler i blåreseptordningen samt i system for Nye metoder, ved at det er opprettet en ordning for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand. Ordningen åpner for at det ved visse tilstander kan godtas lavere kvalitet på dokumentasjonen av effekt og sikkerhet samt en høyere betalingsvillighet.

Det betyr imidlertid ikke at alt er perfekt. Regjeringen har lansert en nasjonal strategi for persontilpasset medisin, og vi vil også legge fram en ny melding om prioritering i helsetjenestene, der persontilpasset medisin, åpenhet og forutsigbarhet i prioriteringsbeslutningene vil tillegges vekt. Dette arbeidet vil også være relevant for prioriteringen av behandlingstilbudet til pasienter med sjeldne diagnoser.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:21:59] (komiteens leder): Sjeldne diagnoser omfatter veldig mange komplekse tilstander som ofte er medfødte og arvelige. Norge er et lite land, og det vil derfor være få pasienter med hver diagnose og bare noen få fagpersoner og helsepersonell og forskere som kjenner tilstandene godt.

Vi mener at systemet for Nye metoder har åpenbare svakheter for sjeldenfeltet. Blant annet fremstår det som en stor svakhet i det systemet at mennesker med svært sjeldne sykdommer opplever at tilgangen til medisin og behandling avhenger av økonomien til det helseforetaket den enkelte pasient tilhører.

Solberg-regjeringen la i august 2021 frem den første norske strategien for sjeldne diagnoser, og den ble utarbeidet med innspill fra brukerorganisasjoner og fagpersoner i tjenestene. Denne strategien synes vi det er rart at ikke regjeringspartiene og regjeringen legger større vekt på i den saken vi behandler i dag. Vi mener likevel ikke at en egen finansieringsordning er løsningen for å rette opp de ulikhetene som foreligger.

Vi peker også på det som er drøftet i den forrige prioriteringsmeldingen, hvor man faktisk er usikker på om et nasjonalt fond for finansiering av legemidler vil kunne bidra til mindre likeverdig tilgang til helsetjenester på tvers av pasientgruppene. Vi er rett og slett usikre på om det ville være en riktig måte å gjøre dette på. Vi er opptatt av at man i arbeidet med å tilby nye medisiner og nye metoder til sjeldenfeltet må anerkjenne sjeldenfeltets egenart. Som Even Røed fra Arbeiderpartiet la vekt på før meg, er det tydelige kriterier for dette i prioriteringene vi foretar i helsetjenesten.

Derfor mener heller ikke vi at sjeldenhet skal være et eget kriterium, i hvert fall ikke før vi har en ny prioriteringsmelding hvor vi kan ta bredere stilling til det her i Stortinget. Dette er viktige spørsmål for noen få som trenger at vi særlig er der for dem, men disse spørsmålene kan ikke kobles fra de store, viktige prioriteringsdiskusjonene som legger grunnlag for det viktige prioriteringsarbeidet som skjer i helsetjenestene.

Jeg tar også opp det forslaget som Høyre har i saken, hvor vi gjentar at vi mener regjeringen burde nedsette et utvalg i forkant av prioriteringsmeldingen.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:25:15]: Målet til denne regjeringa er at me har ei helse- og omsorgsteneste med likeverdige tilbod over heile landet. Dei felles prinsippa våre om prioriteringar i helsetenesta legg eit viktig grunnlag for dette. Me skal ha ei rettferdig fordeling av ressursane til fellesskapet, slik at dei kjem flest mogleg til gode og sikrar berekraftig utvikling av helsetenesta.

Det kjem jamt og trutt gode nyheiter om nye behandlingsmetodar som blir godkjende, bl.a. metreleptin, som tvillingane Kaja og Thea i Bjerkreim treng. Den nyheita kom i januar i år. Vurdering og prioritering av nye behandlingar for sjeldne sjukdommar møter særskilte utfordringar knytte til bl.a. behovet for godt kunnskapsgrunnlag om nytte, sikkerheit og kostnadseffektivitet. I tidlegare prioriteringsmeldingar har me likevel vedteke at eit lågare krav til dokumentasjon er akseptert, og at det kan aksepterast høgare ressursbruk enn for andre tiltak.

Evalueringa av systemet for Nye metodar viste at Noreg ikkje innfører færre metodar enn samanliknbare land, og at Noreg scorar høgt på tilgang i internasjonale samanhengar. Senterpartiet påpeikte ved innføringa av systemet for Nye metodar at det var ein risiko for at lovendringa innskrenka rettane norske pasientar har der avgjerdene blir tekne på gruppenivå, særleg i ei tid då persontilpassa medisin spelar ei viktigare rolle i helsetenesta.

Regjeringa har lansert Nasjonal strategi for persontilpassa medisin, med tiltak for likeverdig tilgang til persontilpassa medisin. Helseministeren vil leggje fram ei ny melding til Stortinget om prioriteringar, med vekt på persontilpassa medisin, openheit og føreseielege prioriteringsavgjerder. Dette vil òg vere relevant for prioriteringar av behandlingstilbodet for personar med sjeldne diagnosar.

Bård Hoksrud (FrP) [12:27:20]: Det finnes over 7 000 sjeldne sykdomsdiagnoser som bare noen få mennesker har. For de fleste sykdommene finnes det dessverre ikke noen medisin, men de siste 10–15 årene har det kommet medisiner til stadig flere sjeldne sykdommer. Disse medisinene kan kurere eller bremse en sykdom og gjøre det lettere å leve med den. Det finnes i dag bare behandling for ca. 5 pst. av de sjeldne diagnosene, men dessverre er det mange norske pasienter som ikke får benytte seg av disse medisinene.

Nye tall viser at bare 34 pst. av nye legemidler for sjeldne sykdommer er gjort tilgjengelig i Norge. Selv om det i snitt bare er 20–30 nordmenn som har den samme sjeldne sykdommen, er det 300 000 nordmenn som lever med en sjelden sykdom. Det er mange. Det er ikke godt nok at så mange pasienter i verdens rikeste land opplever ikke å få tilgang til nødvendig helsehjelp og medisiner som er gjort tilgjengelig for pasienter i andre land.

Jeg må si at jeg ble veldig skuffet da vi fremmet dette forslaget og komiteen ikke engang ville ha en skriftlig høring. Det viser liten vilje til å høre på alle dem som blir berørt av svakhetene i dagens system. Det mener jeg er veldig synd. Derfor avholdt Fremskrittspartiet et eget innspillsmøte der vi fikk mange gode innspill og flere historier som tydelig viste behovet for en ny finansieringsordning i Norge. Det var tydelig i møtet at vi i dag ikke har et helsevesen som gir et likeverdig tilbud i hele landet.

Jeg tenker på treåringen som ble født som kortvokst. Foreldrene hans vet at det finnes en banebrytende medisin som kunne gjort livet hans mye enklere, men denne får de ikke tilgang til i Norge, selv om den er godkjent i EU. Medisinen har bare virkning på barn i vekstalder, derfor er tre år allerede tapt for ham. Jeg synes det er helt forferdelig å sette foreldrene i en slik situasjon, hvor de vurderer å flytte ut av Norge for å kunne gi medisin til sitt barn.

Det er ikke bare manglende tilgjengelighet for medisiner i Norge som er en utfordring i dag. Gang på gang ser vi at det nærmest er et postkodelotteri om man som pasient som har en sjelden sykdom, får god nok hjelp i Norge.

Norsk helsevesen skal ikke være Norsk Tipping. I dag går behandling av pasienter med sjeldne sykdommer ut over det enkelte sykehus sin økonomi. Det har gjort at vi ser situasjoner som f.eks. den til Jan Petter i Molde. Han har en alvorlig sykdom som gjør at musklene svinner hen. De seks andre pasientene i Norge med samme diagnose får tilgang til en livsviktig medisin som bremser sykdommen, men Helse Møre og Romsdal har bestemt at de ikke vil gi Jan Petter denne medisinen. Det gjør at han er den eneste av syv pasienter i Norge som ikke får medisin.

For Fremskrittspartiet er det viktig at ingen pasienter skal få sine pasientrettigheter svekket som følge av at finansieringsansvaret for behandling ligger hos de regionale helseforetakene. Derfor mener vi at ansvaret må flyttes, for å sikre lik tilgang til behandling for pasienter uavhengig av hvor i landet de bor. Jeg tar derfor opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:30:23]: For mange med sjeldne diagnoser finnes det i dag ingen kurativ behandling. Framskritt innen persontilpasset medisin har likevel åpnet for mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og jeg deler målet om å sikre rask tilgang til trygge og effektive metoder for mennesker med sjeldne diagnoser. Jeg mener imidlertid at forslagene som fremmes, vil føre til mindre likeverdig tilgang på tvers av pasientgrupper og dårlig ressursutnyttelse fordi en egen behandling av sjeldne sykdommer vil unnta denne gruppen de samme prinsippene for prioritering som gjelder for andre diagnoser.

Regjeringen arbeider for at tjenestene våre er godt rustet til å ta i bruk nye, avanserte behandlingsmetoder. I januar i år lanserte vi en nasjonal strategi for persontilpasset medisin, hvor likeverdig tilgang er et av satsingsområdene.

Videre følger regjeringen opp strategien for sjeldne diagnoser. Vi har bedt helseregionene utrede hvordan likeverdig og rask tilgang til høyspesialisert utredning, diagnostikk og behandling av personer med sjeldne diagnoser best kan ivaretas. Helseregionene vurderer om det bør etableres nye nasjonale og regionale tilbud og etablering av et nasjonalt register for sjeldne diagnoser.

Vi arbeider med å videreutvikle system for Nye metoder, som vurderer innføring av nye behandlingsmetoder. Det er iverksatt tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden og styrke medvirkning og åpenhet, og allerede i år har rekordmange nye metoder blitt vurdert og innført, samtidig som produktiviteten har økt. Statens legemiddelverk har halvert antall saker som venter på behandling.

Flertallet av metodene som blir vurdert i Nye metoder, innføres. Det er likevel en del metoder som ikke tilfredsstiller prioriteringskriteriene, og de blir ikke innført. Det er en del av en helt nødvendig prioritering, uavhengig av finansieringsmekanismen.

For å kunne bidra til enda større åpenhet og forutsigbarhet vil regjeringen legge fram en ny melding om prioritering som særlig vurderer utviklingen innenfor persontilpasset medisin. I vår skal jeg nedsette tre ekspertgrupper som skal gi oss viktig kunnskap i arbeidet med denne meldingen. Jeg mener at denne meldingen gjennom bred politisk forankring vil imøtekomme forslagsstillernes forslag om en plan for hvordan man kan sikre rask tilgang til nye og tilgjengelige medisiner for pasienter med sjeldne diagnoser.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:40:03] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, og så vil jeg anta at de respektive partier bruker sin taletid på å snakke om sine løsninger. Derfor vil jeg gå rett på det som er Høyres synspunkter på saken om hvorvidt man skal etablere et utbyggingsselskap for sykehus.

Høyre er helt tydelig på at moderne og samfunnsrettede sykehusbygg, utstyr og IKT-løsninger er helt avgjørende hvis vi skal møte de store utfordringene som helsetjenesten står overfor i årene fremover. Derfor gjennomførte Solberg-regjeringen et investeringsløft i sykehusene over hele landet for å legge til rette for god og effektiv pasientbehandling, enerom og økt grad av tekniske løsninger. Det ble muliggjort gjennom regjeringens sykehusbudsjett og av at sykehusene selv har hatt kontroll med egen drift og prioritert oppgradering av bygg, utstyr og IKT. Vi er svært tilfreds med at dette bekreftes av nåværende statsråd i sitt svarbrev til Stortinget, der hun sier:

«Denne satsingen på sykehusbygg har vært mulig som følge av at helseforetakene har hatt kontroll på økonomien og at det har vært vekst i de årlige budsjettene til sykehusene.»

Høyre mener at dagens finansieringsmodell understøtter helseforetakenes sørge-for-ansvar, altså at det gir sykehusene ansvar for å se både drift og kapitalressurser i sammenheng. Investeringer er ikke en utgift som går på bekostning av pasientbehandling, men en helt grunnleggende forutsetning for god pasientbehandling og utvikling av tjenestene. Høyre mener at sykehusene, på samme måte som de har ansvar for å ha riktig sammensatte operasjonsteam og riktig antall helsearbeidere på jobb, også har ansvaret for å ha nødvendig utstyr og funksjonelle sykehusbygg, og at dette hører sammen. Videre har vi merket oss at sykehusutvalgets utredning, som nå er på høring, heller ikke anbefaler en modell hvor ansvaret for å finansiere investeringer blir skilt fra ansvaret for drift.

Vi mener også at denne saken, altså det å diskutere dette spørsmålet, må man komme tilbake til når utvalgets rapport har vært på høring, og når vi ser hva regjeringen kommer frem til i sine anbefalinger.

Cecilie Myrseth (A) [12:43:06]: I revidert budsjett har regjeringen foreslått å øke lånerammene til sykehusene med 5,4 mrd. kr og øke årets lånebevilgning med om lag 1,5 mrd. kr. Byggekostnadene har økt betraktelig de siste årene, og det har vært krevende for flere av prosjektene. Nå får de nødvendig hjelp for å kunne fullføre de pågående prosjektene.

Krigen i Ukraina har også hatt uventede konsekvenser for bygging av sykehus i Norge. Jeg har, som mange andre, vært på besøk på byggeplassen til nye Drammen sykehus. Der er det utfordringer med både tidsplanen og økonomien siden armeringsstålet til bygget var både bestilt og under produksjon på stålverket i Mariupol i Ukraina.

Uansett bygges det og oppgraderes over hele landet. Det er en lang liste med prosjekter. Vi har UNN i Narvik, sikkerhetsbygg på Østmarka på St. Olavs, Radiumhospitalet, Stavanger sykehus og tilpasning av helikopterlandingsplasser, for å nevne noen. Det er både mange bygg som er i konseptfase, og mange forprosjekter, som f.eks. nybygget på Åsgård for psykiatri og rus på UNN, Ålesund sykehus og akuttbygg i Kristiansand.

Vi er utålmodige etter å få oppgradert sykehusene, og vi må gjøre det lettere for sykehusene å bygge når de trenger det, også med den størrelsen de trenger. Vi har over tid sett at dette har fått utvikle seg. Jeg er derfor glad for at helseministeren satte ned sykehusutvalget, som har kommet med mange gode, konstruktive forslag. De er nå på høring, og jeg ser fram til at vi skal kunne behandle dem når vi får nasjonal helse- og samhandlingsplan hit til Stortinget.

Det hevdes også at det er helseforetaksmodellen som gjør at flere prosjekter nå står i fare for å bli skrinlagt. Det stemmer ikke. Når foretakene har valgt å utsette prosjekter, henger det også sammen med både prisveksten og inflasjonen. Det er utfordringer et investeringsselskap også ville hatt.

Det å skille mellom drift og investeringer i foretakene ville hatt store både økonomiske og administrative konsekvenser. Det er stor forskjell på å bygge og vedlikeholde sykehusbygg og bygge og vedlikeholde veier. Å skille mellom drift og investering vil ikke i seg selv gi mer penger til verken drift eller nye bygg. Det er vi i denne salen som bestemmer hvor mye penger som skal gå til sykehusene. Det er også veldig tydelig fra sykehusutvalget at man overhodet ikke anbefaler å skille dette, sånn som man ønsker.

Arbeiderpartiet mener dette ikke er noen god idé, og kommer heller ikke til å stemme for forslagene i saken.

Hans Inge Myrvold (Sp) [12:46:21]: Representantforslaget om ein ny modell for utbygging og drift av sjukehus etter modell frå Nye vegar AS har inga utgreiing eller fagleg grunngjeving bak seg. Dette er eit forslag som på ingen måte kan vedtakast av Stortinget på noverande tidspunkt, og forslagsstillarane har heller ingen reell argumentasjon for kvifor eit slikt forslag bør vedtakast.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i regjering teke tak i dette utfordringsbiletet frå dag éin. Ei rekkje byggjeklossar har kome på plass.

Sjukehusutvalet har gjennomført eit stort arbeid og kome med si faglege utgreiing, som òg inkluderer korleis ein skal innretta investeringsprosjekt i sjukehussektoren i tida framover. Over tid har og vil den samla lånebelastninga etter dagens finansieringsmodell, skjerpa inn tilgangen for reelle, nye investeringsprosjekt. Difor vil det verta naudsynt med endringar som understøttar ei berekraftig finansiell utvikling òg for helseføretaka.

Regjeringa har ved framlegginga av revidert nasjonalbudsjett kome med nye, viktige prinsipp for korleis utbyggingsprosjekt skal halda seg til den reelle prisveksten innanfor bygg og anlegg. Vedtekne lånerammer og tilsegner som er gjevne til dei regionale helseføretaka, skal no verta kopla til ein eigen indeks for byggjekostnader, som òg vil få tilbakeverkande kraft. I inneverande år vil det bety 1,5 mrd. kr i auka låneløyving. Dette er ei utvikling som over tid vil jamna ut det som vert opplevd som store differansar og overskridingar i utbyggingsprosjekt.

Når det kjem til framtidas utbyggingsprosjekt som til no ikkje er starta opp, vil Senterpartiet ved behandlinga av Nasjonal helse- og samhandlingsplan koma attende med dei endringane som er naudsynte innanfor finansieringsmodell for utbyggingsprosjekt i sjukehussektoren. Her må ein sjå på alle momenta som sjukehusutvalet tek opp, både krav til eigenkapital og avskrivingsreglar mv.

På vegen til målet om tidsriktige, oppdaterte og fungerande sjukehusbygg, som varetek pasientar og tilsette på ein god måte, er ikkje mindre folkevald styring vegen å gå, slik som Framstegspartiet her tek til orde for. Nei, det er heller tvert om – sikre og gode rammevilkår for sjukehusutbygging må forankrast og prioriterast med ei stødig hand frå Stortinget og ikkje gjennom eit perifert selskap som ein ikkje har naudsynt kontroll over.

Bård Hoksrud (FrP) [12:49:32]: Vi står foran store investeringer i sykehusbygg over hele landet. Mye er svært gammelt og utdatert. Med dagens organisering forvalter sykehusene og helseforetakene dette som egne enheter, der man ikke politisk vedtar å gi penger til å bygge nye sykehus. Forutsetningen for at man skal kunne investere i nye sykehusbygg er at helseforetakene har en egenkapitalen som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Det er en slags sparekonto, og denne sparekontoen brukes når det skal bygges nye sykehus, der man tar opp investeringslån med en egenkapital på 30 pst.

Regjeringen legger nå opp til at dette kan reduseres til 10 pst. Det gjør det noe bedre for sykehusene. Men når f.eks. Oslo universitetssykehus nå skal bygge ut, må man kverke sparegrisen for det sykehuset har, og sannsynligvis mer enn det. Nye Oslo universitetssykehus skal i utgangspunktet koste 40 mrd. kr. Det betyr at man må ha en egenkapital på minst 4 mrd. kr. Samtidig vet vi alle, med den dyrtiden vi står midt oppe i, at det vil det koste langt mer, og det vil med stor sannsynlighet gå på bekostning av andre sykehusprosjekter i Helse Sør-Øst, eller Helse Størst, som mange kaller det.

Med dagens finansieringsordning er det sånn at investeringslånet skal betales av sykehuset, og eventuelle overskridelser må også dekkes inn av det enkelte sykehus. Det vil ramme pasientene når penger som skulle gått til pasientbehandling, må brukes for å betale nye bygninger.

Dagens modell vil med stor sannsynlighet gjøre at flere sykehusprosjekter står i fare. Det er allerede besluttet å utsette ny kvinneklinikk ved Sørlandet sykehus, å utsette utbygging ved Ålesund sykehus og andre byggetrinn på nytt sykehus i Stavanger står i fare. Et siste eksempel er Sykehuset Telemark, som trenger ca. 600 mill. kr ekstra for å realisere utbygging av strålesenteret og bl.a. ny sengepost på sykehuset. Hvis vi ikke får på plass en annen måte å finansiere sykehusutbygging på, vil det kunne få store konsekvenser for pasientene her også.

Fremskrittspartiet er klar og tydelig på at finansiering av nye sykehusbygg ikke må få konsekvens for sykehusenes driftsbudsjetter og heller bør ses på som en helhetlig investering gjennom et eget utbyggingsselskap. Selskapene må sørge for at byggene bygges etter størrelse og modell som er tilpasset helseregionens behov, framfor hva egenkapitalen til hvert enkelt helseforetak kan dekke. Flere nye sykehus har blitt bygget med for lite kapasitet på grunn av økonomi i de enkelte helseforetakene. Budsjettsprekk eller økte kostnader kan fort bety kutt i planlagt infrastruktur og kutt i pasientbehandling ved eksisterende sykehus. Konsekvensen er at sykehuset er underdimensjonert allerede ved åpning.

Fremskrittspartiet vil derfor at det tas kontroll over utbygging av sykehusene, og at finansiering av infrastruktur ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling. Jeg vil også peke på at Nye veier har vært et glimrende eksempel på hvordan man klarer å få mer ut av pengene, og man får like gode eller enda bedre tilbud fordi man kan jobbe og tenke på en helt annen måte og bygge ut mer helhetlig og ikke trinnvis, som man f.eks. har sett i Oslo.

Så vil jeg ta opp de forslag Fremskrittspartiet har og er med på i saken.

Marian Hussein (SV) [12:52:46]: Vi står i en avgjørende tid for offentlig velferd. Vi ser framveksten av et todelt helsevesen, og privatiseringen har slått inn for fullt. Derfor er det også riktig tid å ta et steg tilbake og se hva som førte oss hit. Helseforetaksmodellen, en modell som tenker at sykehus er det samme som butikk, har gitt oss et stykkevis og delt helsevesen. Det har gitt oss altfor små sykehus, det har gitt oss milliardsprekker i mange prosjekter, det har gitt oss små sykehus som ikke er funksjonelle for ansatte og pasienter, og det har gitt oss korridorpasienter.

Vi trenger ikke å erstatte butikktankesettet med veitankesettet til Fremskrittspartiet, så SV støtter ikke forslaget til Fremskrittspartiet. Men det er viktig at vi tar et steg tilbake og ser på hvordan vi kan sikre framtidig offentlig velferd. Det er viktig at vi ser på hvorvidt vi kan gjøre mer. Sykehusutvalget har, som flere har vært inne på, ikke foreslått å skille drift fra investeringer. Når vi ser hvordan situasjonen har vært i Stavanger, hvor offentlige sykehus må stoppe byggeprosesser fordi sykehuset sliter med likviditet, ser vi at denne måten å tenke sykehusbygging på trenger at vi tenker gjennom det.

I denne saken har SV, sammen med Rødt, fremmet et forslag om at man i forbindelse med den varslede nasjonale helse- og sykehusplanen kommer tilbake med en finansieringsmodell som skiller mellom drift og investeringer, og som sikrer tilstrekkelig finansiering av sykehusbygging. I tiden som kommer kan vi ikke fortsette på samme måte som vi har sett under helseforetaksmodellen de siste 20 årene: at vi stadig bygger sykehusprosjekter som må nedskalere kapasitet og byggestørrelse, eller som bruker enda lengre tid på å komme i mål.

Vi så også sist i dagens nyheter at Helse Midt-Norge nå har stoppet byggingen av psykiatribygning fordi man har en milliardsprekk på IKT. Dette er problemet med ikke å skille investeringer og sykehusbygg, og det må vi få gjort noe med før det er for sent.

Seher Aydar (R) [12:56:05]: Egentlig vil jeg gå så langt som å si at det at sykehusene selv må spare til nye bygg, har vært en katastrofe for sykehusutviklingen. Hvert eneste sykehus som har vært bygget under helseforetaksmodellen, har vært for lite i det øyeblikket det åpner. I dag ser vi at pasienttilbudet kuttes fordi betong er blitt dyrere. Sånn kan vi ikke drive samfunnskritiske helsetjenester. Det vi ser, er at fordi utbygging og drift skal i balanse, er den økonomiske innsparingen og mulighetene for økonomisk realisering av tomtesalg viktigere enn faglig kvalitet når sykehusene skal bygges. Sparekniven er framme før blekket på arkitektenes tegninger har tørket. Det har vi sett gang på gang. Det er realiteten. Man kan godt mene at ideen om at sykehusene skal ha sørge-for-ansvar gjennom en modell, er god, men realiteten er at det ikke fungerer til det beste for tilbudet for befolkningen. Både Drammen, Hammerfest, Ahus og Kalnes har blitt utsatt for kutt underveis i prosessen og har blitt nedskalert, selv om man har visst at det vil innebære at de er for små i det øyeblikket dørene åpner. Det er finansieringsmodellen som setter rammene, ikke fagfolkenes vurderinger eller de faktiske behovene for befolkningen. De gjør det kanskje på papiret i starten, men når prosjektene er i gang, ser vi gang på gang at det prosjektet som ble satt i gang, og det prosjektet som er resultatet, ikke alltid er det samme, for det blir nedskaleringer underveis, uten politisk vedtak eller bakgrunn for avgjørelsen.

Nå bygges det et prestisjeprosjekt i Oslo – et sykehus med så store mangler at fagforeningene ved sykehuset er alvorlig bekymret for driften. Det mangler kontorplasser til forskere, arbeidsplasser og møterom til klinikere, og det mangler kjøkken. Det vi ser, er at det spares på driften, ved et sykehus som allerede har stor økonomisk risiko.

Rødt er enig med forslagsstillerne om at det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen av sykehusene våre, men vi mener at Nye veier ikke kan tjene som mal. Nye veier har flyttet makt over prioriteringsrekkefølgen og dimensjoneringen ut av Stortinget og inn i styrerommene. En slik modell, som er uegnet for store samferdselsprosjekter, er heller ikke egnet for utbygging av sykehus.

Rødt mener at vi må ta tilbake kontrollen over sykehusene våre. Vi kan ikke tillate at vedtatte planer nedskaleres på styrerommene. Vi trenger en bedre finansiering av sykehusutbygginger, som sikrer at det er tilstrekkelige midler til å bygge sykehus med tilstrekkelig kapasitet og areal, uten at investeringene går på bekostning av driften. Derfor har vi fremmet forslag i forbindelse med helse- og sykehusplanen som viser vei for en ny finansieringsmodell, og det mener jeg er på tide.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:59:20]: I representantforslaget hevdes det at det er den valgte styringsmodellen som gjør at flere sykehusprosjekter nå står i fare. Utfordringene vi nå står overfor, med krig, energikrise i Europa og høy prisvekst, påvirker hele samfunnet, også offentlig sektor. Det er altså ikke styringsmodellen som har medført at pågående sykehusprosjekter har opplevd økte kostnader, og at helseforetakene har satt planlagte prosjekter på vent. Det er den spesielle økonomiske situasjonen med økte priser som er utfordringen.

Helsepersonellkommisjonen har vist at vi framover må bli flinkere til å investere i nye bygg og nytt utstyr. Det krever stabil og forutsigbar finansiering. Derfor foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett at lånerammene til sykehusene nå skal kobles til en egen indeks for byggekostnader med tilbakevirkende kraft. Dette vil gi 1,5 mrd. kr i økte lånebevilgninger i 2023, og lånene til sykehusbygg vil framover i større grad reguleres i tråd med kostnadsutviklingen i byggemarkedet.

Å skille drift og investeringer i helseforetakene vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser. Det er stor forskjell på å bygge og vedlikeholde sykehusbygg og å bygge og vedlikeholde veier. Å skille drift og investeringer vil i seg selv ikke gi mer penger til verken sykehusdrift eller nye sykehusbygg. Det vil bli trukket midler ut av rammene til helseforetakene til en egen post på statsbudsjettet. Prioriteringen av nye sykehusbygg vil måtte skje nasjonalt og ikke som følge av regional prioritering og forankring, slik som i dag.

Sykehusutvalget la fram sin utredning før påske. Utvalget har bl.a. vurdert ordningen for finansiering av sykehusbygg og foreslår flere endringer som utvalget mener vil føre til at økonomifokuset i sykehusene ikke får for stor plass på bekostning av fag og kvalitet. Utredningen fra utvalget er nå på høring, og jeg ser fram til å få mange gode innspill. Regjeringens forslag til oppfølging av sykehusutvalgets utredning vil bli lagt fram for Stortinget i nasjonal helse- og samhandlingsplan til høsten.

Bård Hoksrud (FrP) [13:15:54]: Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare på spørsmål, og det betyr altså at hun mener det er helt greit at Stavanger sykehus skal fortsette å holde på på en komplisert måte, at man skal vente med å få bygd det andre byggetrinnet ferdig, fordi man ikke vil se på andre måter å finansiere utbygginger på. Jeg registrerer også at statsråden da mener at det er greit at pasientene i Vestre Viken er dem som skal rammes, ved at man sannsynligvis må vente lenger, eller at sykehuset må effektivisere på en måte som sannsynligvis kommer til å ramme pasientbehandlingen.

Jeg er kjempebekymret for pasientene i Telemark, der vi nå altså ser at man trenger 600 mill. kr mer enn det som var den opprinnelige kostnadsrammen for å bygge ut sykehuset, og man ikke har vilje til å skille det og sørge for at investeringer ikke går ut over driften. Det er det som er utfordringen med den finansieringsordningen man har i dag, at det er de enkelte sykehusene som må sørge for egenfinansieringen, og som også må ta deler av det hvis det blir overskridelser. Sånn er det i dag.

Representanten fra Senterpartiet er imot Nye veier eller mener i hvert fall at den modellen ikke er mulig. Også statsråden mener det er en dårlig modell: Nei, dette er en sinnssykt god modell. Den fungerer knallbra, og den vil fungere kjempebra også når man skal bygge ut bygg. Den vil sørge for at istedenfor å bygge ett byggetrinn, kan man bygge hele med én gang. Det er da man får de store effektene.

Det er bare å se på Tusenfryd. Da man bygde klattvis og delt, som man gjorde før i tiden, brukte man altså flere hundre millioner på å bygge opp riggen og rive ned riggen. Det er der man skal sørge for å ha anleggsfolkene til å gjøre det. Man kaster bort millioner av kroner, istedenfor å sørge for å bygge skikkelig med en gang. Da sparer man penger, og det er det man burde gjort. Det er derfor dette er et sinnssykt godt forslag, og jeg håper at Høyre tenker seg om en gang til og støtter forslaget.

Hans Inge Myrvold (Sp) [13:17:57]: Eg tek eigentleg ordet som ei oppfølging til replikkordskiftet, for eg opplevde det som veldig spesielt å verta skildra som ein klamp om foten knytt til det utfordringsbildet som me faktisk står i. Med Senterpartiet har ein over tid peikt på nettopp utfordringsbildet i berekrafta og den økonomisk-finansielle situasjonen knytt til både noverande og framtidige utbyggingsprosjekt. Så har nettopp Senterpartiet, gjennom regjeringsmakt, fått på plass sjukehusutvalet for å gjera nødvendige utgreiingar, som òg vil ha ei linje som skånar skiljet mellom drift og investering i større grad. Fleire av dei tiltakspunkta som er komne fram frå sjukehusutvalet, vil vera grunnlag for det.

Det er spesielt at Høgre bruker taletid i eit replikkordskifte på å kritisera oss – dei som i 2013 faktisk gjekk til val på ganske store endringar i helseføretaksmodellen og finansieringsbildet, og som gjekk ut av Stortinget og inn i regjering, men kom ut med absolutt ingenting. Dei har heller ikkje vist, verken i si regjeringstid eller til no i denne stortingsperioden, noka form for endringsvilje.

Lene Vågslid (A) [13:20:12] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Fyrst og fremst: Takk til komiteen for samarbeidet, og takk til komitéråden.

I denne proposisjonen blir det lagt fram forslag til endringar i lov om mellombelse endringar i lovverket som følgje av at det kjem fordrivne frå Ukraina. Dei mellombelse endringane som blei vedtekne her i Stortinget i juni i fjor, blir føreslått vidareførte til 1. juli 2024. I tillegg blir det føreslått ei ny mellombels endring i husleigelova som opnar for å inngå tidsbestemte leigekontraktar med ei minstetid på eitt år ved utleige av fritidsbustad, og at deltakarar i introduksjonsprogram skal ha både rett og plikt til kompetansekartlegging.

Over 33 000 personar fekk innvilga mellombels kollektiv beskyttelse her i Noreg frå Ukraina i fjor. I tillegg kom det nærmare 4 500 asylsøkjarar frå andre land, og dei siste anslaga for inneverande år er at det kan kome over 43 000 personar frå Ukraina dette året.

Komiteen understrekar, som tidlegare, at kommunane har gjort ein enormt viktig jobb, og rosar norske kommunar for arbeidet med dette. Eg vil òg nytte anledninga til å rose statsråden og regjeringa for løypande å gjere heilt nødvendige grep for å handtere situasjonen på best mogleg måte.

Tilrådinga blir fremja av ein samla komité, med unntak av romartal I del II og del XI nr. 2, som blir fremja av medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, SV og Raudt. Høgre kjem sjølv til å gjere greie for sitt syn.

Eg viser elles til innstillinga og proposisjonen.

Så, på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet, vil eg berre kommentere kort forslag nr. 3, som blir fremja av Høgre, om mobilisering av pensjonert personell. Det er partane i kommunal sektor som bestemmer om det skal gjelde ein særskilt sats for pensjonistløn for slik teneste, og dersom partane ynskjer ei forlenging av verkeperioden, er det ikkje nødvendig å behandle det i Stortinget. Det krev då berre ei forskriftsendring utført av departementet. I tillegg meiner me at lovsporet i akkurat denne føresegna kan vere lite eigna for hurtige avgjerder og kan bli utdatert. Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med Framstegspartiet, SV og Raudt, støttar i innstillinga difor regjeringa si vurdering òg i denne saka.

Mari Holm Lønseth (H) [13:23:09]: Vi opplever nå den største flyktningkrisen i Europa siden annen verdenskrig. I fjor kom i overkant av 35 000 flyktninger fra Ukraina til Norge, og i år må vi regne med at det kanskje kommer over 40 000. Det kan bli flere, og det kan bli færre. For Høyre har det vært viktig fra dag én at vi skal slå fast at Norge skal stille opp for Ukraina, både humanitært, militært og ved å ta imot flyktninger til Norge.

Vi støtter i det store og hele regjeringens forslag om å videreføre de midlertidige endringene for å håndtere de store flyktningankomstene. Det er viktig at dette er midlertidige endringer og beredskapshjemler for å håndtere en krevende situasjon. Jeg registrerer at det ikke har vært behov for å bruke f.eks. unntakene i barnevernslovgivningen eller i helselovgivningen, noe vi ser på som positivt.

Kommunene har til nå lagt ned en formidabel innsats for å ta imot de mange flyktningene som har kommet. Det er veldig mange kommuner som nå opplever store utfordringer med å svare på den anmodningen som har kommet fra IMDi om å bosette flyktninger. Det handler f.eks. om kapasitetsutfordringer når det gjelder bolig og ellers, og det er viktig at man også setter inn tiltak for å avhjelpe denne situasjonen.

Vi trenger også flere tiltak for å øke kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet. Da er vi også nødt til å ta i bruk kapasiteten vi har i pensjonister, selv om dette ikke skal løse kapasitetsutfordringene alene. Så forstår jeg at regjeringen er av den forståelse at det ikke er nødvendig å videreføre dette som en hjemmel eksplisitt i folketrygdloven, fordi det kan forskriftsfestes. Det har vi også forståelse for at regjeringen kan gjøre, men vi vil være sikre på at denne hjemmelen vil bli benyttet, og at det ikke bare er opp til regjeringen å bestemme om den skal innføres eller ikke. Derfor foreslår vi at det eksplisitt tas inn i folketrygdloven midlertidig.

Jeg vil også kommentere noe av det regjeringen har foreslått som Høyre har vært uenig i. Dagens hjemmel for unntak fra pasientlovgivningen mener vi gir en for lav terskel til å gjøre unntak fra viktige pasientrettigheter for befolkningen. Vi fremmer derfor det samme forslaget som ved forrige behandling, om å heve denne terskelen noe.

Vi foreslår også en bredere beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven, som gir regjeringen større hjemler i en krevende situasjon. Det er likevel viktig for meg å understreke at Høyre subsidiært har støttet regjeringens forslag om endringer i plan- og bygningsloven, som gir en rekke beredskapshjemler.

I den tiden vi har foran oss, vil det antakelig komme flere flyktninger enn det kommunene har sagt at de kan ta imot. Det kan by på noen utfordringer, og det har også regjeringen et ansvar for at man klarer å håndtere på en god måte.

Jeg tar til slutt opp våre forslag til saken.

Erlend Wiborg (FrP) [13:26:19]: I fjor kom det rundt 35 000 asylsøkere fra Ukraina. I år er vel anslagene på rundt 40 000, men man forbereder seg på opp mot 120 000. Det er et enormt antall. Ingen her kan heller si eksakt hvor mange det til slutt blir, for hvordan den brutale krigen til Russland utvikler seg, er det ingen av oss som vet. Skal Norge klare – noe alle partier heldigvis ønsker – å ta imot ukrainere på flukt, spesielt når vi snakker om et så stort antall, krever det fleksibilitet og justeringer. Derfor har Fremskrittspartiet fra dag én gitt støtte til regjeringen når de har ønsket å få fleksibilitet og justeringer i lover og regler, slik at man på en best mulig måte kan håndtere denne store flyktningstrømmen.

Når det gjelder Høyres forslag, er mye av det Høyre tar opp, forslag og tanker som også Fremskrittspartiet tidligere har vært en del av, og tatt til orde for. Grunnen til at vi ikke støtter Høyres forslag i dag, er at vi er redd for at det kan bidra til økt byråkrati og gi mindre fleksibilitet til regjeringen. Vi mener regjeringen trenger fleksibilitet i den uoversiktlige situasjonen vi er i nå.

La det ikke herske noen tvil: Alle i denne sal er enig i at Norge skal stille opp for ukrainere på flukt. Samtidig vet vi at det er over 100 millioner mennesker på flukt rundt om i verden, og det sier seg selv at Norge ikke kan hjelpe alle. Det er derfor Fremskrittspartiet har sagt at vi må prioritere dem som kommer fra våre nærområder, først. Det er derfor vi også var tidlig ute med å ønske kollektiv beskyttelse for ukrainere på flukt. Når det kommer så mange, og det potensielt kan komme enda flere, skaper det de utfordringene jeg har vært inne på, med press på kommunene når det gjelder bolig, skole, barnehage, helsevesen osv. Det er en av grunnene til at Fremskrittspartiet har sagt at det er naturlig at vi nå begrenser innvandringen fra andre steder i verden, slik at vi får tatt imot ukrainske flyktninger på en best mulig måte. Så skal andre flyktninger, fra andre deler av verden, hjelpes i sine nærområder.

Tobias Drevland Lund (R) [13:29:29]: Den brutale og folkerettsstridige krigen Russland fører mot Ukraina, har nå pågått i godt over et år, og for hver eneste dag ser vi den hensynsløse brutaliteten som krigen har ført med seg mot Ukraina og dets folk. Hver dag kommer det mennesker som flykter fra krigen, også hit til Norge. Norge skal selvfølgelig ta dem imot, noe vi har gjort. Norske kommuner, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn i hele landet skal ha stor takk for den responsen de har vist ved å huse og hjelpe dem som kommer hit på flukt fra den pågående krigen.

Da vi for omtrent et år siden vedtok de midlertidige endringene i lovverket som følge av krigen og antall fordrevne fra Ukraina, var det ingen skal kunne ane hvor lenge krigen ville vare, hva som ville skje dersom den tok slutt, eller hva slags land som var tilbake for dem som flyktet. Det var viktig at de midlertidige lovendringene ble vedtatt, slik at både mottakssystemet, kommunene og tjenesteyterne kunne ha forutsigbarhet og mulighet til kjapt å omstille seg til å ta imot mange mennesker på kort tid.

Likevel må vi begynne å stille oss spørsmålet om de midlertidige endringene faktisk er hensiktsmessige på sikt. Vi må forberede oss både på at krigen kan vare lenger enn det vi først antok, og at flere av de som har flyktet til Norge, kommer til å bli værende her. Det er noe som flere av de skriftlige innspillene vi har fått ved behandlingen av denne saken, peker på, og de spør om det er hensiktsmessig med midlertidige lovendringer, eller om man må begynne å planlegge for mer langsiktige løsninger.

Det er også problematisk at vi forskjellsbehandler ulike flyktninggrupper. Derfor foreslår Rødt at den fleksibiliteten vi nå gir til ukrainerne med opphold etter utlendingsloven § 34, bør utvides til å gjelde alle flyktninger i Norge. Vi foreslår videre at alle som deltar i introduksjonsprogrammet, gis mulighet til å ta det på deltid dersom de er forhindret fra å ta det på heltid. Det vil også gjøre veien til arbeid enklere.

Vi har nå sett at de fleste av de midlertidige endringene har fungert godt, og ser derfor ikke noe hinder for at de ikke kan gjøres mer permanente og omfatte alle flyktninger i Norge. La oss ta til oss de positive lærdommene vi har gjort oss, bygge på dem og sørge for gode mottaksprosesser, bosetting og integrering også framover for alle flyktninger som kommer til Norge.

Helt til slutt vil jeg bare gjøre noe klinkende klart: Til dem som fremdeles tar til orde for at Norge skal hjelpe ukrainere på flukt, er det viktig å si at en flyktning er en flyktning uavhengig av hvor man flykter fra. Rødt mener derfor at flyktninger fra Ukraina kan ikke og bør ikke brukes som et påskudd for ikke å ta imot andre flyktninger fra andre deler av verden. Norge må også stille opp for disse.

Med det tar jeg opp de forslag Rødt er en del av.

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:32:36]: Det er over ett år siden Russland brøt folkeretten og gikk til krig mot Ukraina. Norge mottok over 35 500 asylsøkere fra Ukraina i 2022. I tillegg kom det nærmere 4 500 asylsøkere fra andre land.

Regjeringens målsetting er at fordrevne fra Ukraina skal ha et trygt og godt opphold her. De skal raskt kunne delta i samfunnet. Voksne skal komme i arbeid eller annen aktivitet. Barn skal få gå på skole eller i barnehage. Kommunene har gjort en solid innsats med å bosette og integrere flyktninger. Det er gjennom 2022 og til nå i år bosatt rundt 40 000 flyktninger i hele landet. 35 000 av disse er fordrevne fra Ukraina.

I forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023 har regjeringen lagt til grunn at det kan bli behov for å bosette 43 000 flyktninger i 2023. Tallene er usikre. Vi må være forberedt på at det kan komme flere eller færre enn dette. Det høyeste anslaget i de siste scenarioene er at det kan komme mellom 60 000 og 80 000.

Situasjonen nå er en annen enn den var for ett år siden. Vi vet godt at noen kommuner begynner å oppleve kapasitetsutfordringer. Det er særlig kapasitet på egnede boliger som bekymrer, men også i tjenestene. For å lykkes med både mottak, bosetting og integrering av mange på én gang er det fortsatt behov for å innrette noen tjenester annerledes enn i en normalsituasjon.

KS har nylig informert departementet om at virkeperioden for særskilt sats for pensjonistlønn for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med ankomst av personer fordrevet fra Ukraina, forlenges ut 2023. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil på samme måte som tidligere ta stilling til om det skal gjøres unntak fra inntektsprøvingen av AFP i perioden fra 1. juli, tidlig i juni.

Vi foreslår å videreføre de midlertidige endringene i lovverket til 1. juli 2024, med enkelte endringer.

Vi foreslår at deltakere i introduksjonsprogram skal ha rett og plikt til kompetansekartlegging, bl.a. for å bidra til at flere kommer raskt ut i arbeid.

Vi foreslår også en midlertidig adgang til å inngå leieavtaler for fritidsboliger for å støtte kommunenes arbeid med å bosette.

Flere av de midlertidige regelverksendringene og forskriftshjemlene er ennå ikke tatt i bruk. Vi har dermed rom for å iverksette flere tilpasninger i regelverket dersom det blir nødvendig.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår vi flere tiltak som skal gjøre det lettere for kommunene å bosette. Framover vil vi også vurdere om det er behov for å foreslå nye lovendringer for å håndtere situasjonen i 2023.