Ine Eriksen Søreide (H) [10:06:33]: Jeg kan bare si på Høyres vegne at vi har en klar forventning om at regjeringa involverer Stortinget på forhånd, for dette er en stor og viktig sak som kommer til å ha enorm betydning for innretningen av Forsvaret og vår forsvarsevne i årene framover.

Et klart flertall i forsvarskommisjonen foreslår også at regjeringa går i dialog med EU om mulighetene for en rammeavtale om norsk tilknytning til EUs felles utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. De skriver at norske myndigheter ikke kan ta for gitt at Norge involveres tidlig nok i politikkutvikling, eller at det er mulig å påvirke beslutninger som Norge har stor interesse av. Når europeisk samarbeid endres, må også norsk politikk utvikles og tilpasses, sier kommisjonen. De peker også på at det åpenbart er en ulempe for Norge at deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken som både angår oss og kan påvirke oss, drøftes og besluttes på arenaer i EU der vi ikke er til stede. Det er en analyse Høyre deler fullt ut, og også har gitt over tid. Deler forsvarsministeren forsvarskommisjonens analyse av dette?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:07:37]: For et par uker siden fikk vi framlagt forsvarskommisjonens rapport. Den er på 350 sider. Det er en omfattende rapport som gir råd om svært mange forhold knyttet til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Rapporten er sendt på høring. Vi venter som sagt på ytterligere råd fra forsvarssjefen og totalberedskapskommisjonen. Det er derfor ikke naturlig for meg å gå konkret inn på enkeltproblemstillinger når det gjelder de ulike forslagene, de omfattende forslagene som kommisjonen har lagt fram.

Det jeg kan si til problemstillingen på generelt grunnlag, er for det første at det er NATO som er vår helt grunnleggende sikkerhetspolitiske forankring. Land som står utenfor EU, sto i 2022 for om lag 80 pst. av NATOs forsvarsbudsjett og også det aller meste av bidragene til Ukraina.

Vi har et pragmatisk, godt forhold til EU og samarbeider med EU på en rekke områder. Det samarbeidet er i utvikling.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:08:54]: Spørsmålet kunne like godt vært stilt til forrige spørrer. Når det gjelder å sette ned et bredt politisk utvalg for å se på en bred sammensetning for Forsvarets finansiering fremover, fremmet Fremskrittspartiet et slikt forslag i forrige uke. Posisjonen til Høyre var at de ikke ønsket å være med, men likevel sier partiet nå at de synes det er veldig viktig.

Jeg synes likevel at svaret fra statsråden var svakt. Nå har denne rapporten vært her i tre uker. Da må jeg spørre: Hva har statsråden drevet med i tre uker? Det går an å trekke noen konklusjoner om fremdriften og hva man skal gjøre når man skal behandle forsvarskommisjonens rapport. Er det slik at man fremdeles diskuterer hva man skal gjøre fremover? Eller er det slik som forsvarsministeren innledet med å si – at vi har lang erfaring med å skaffe brede forlik? Hvis vi har lang erfaring med å skaffe brede forlik, må jo regjeringen invitere Stortinget til å skaffe et sånt bredt forlik. Er det ikke mulig for statsråden å si at de vil invitere Stortinget til å skape et bredt forlik om finansiering av Forsvaret fremover?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:09:49]: Jeg har lest rapporten de siste tre ukene. Jeg har sendt den på høring. Jeg håper det blir en god debatt fram til høringsfristen – som jeg tror er 17. august – og venter på ytterligere råd for å ha et godt grunnlag for å legge fram en ny langtidsplan.

Som jeg sa, er det god tradisjon i Norge for å samle seg bredt rundt ikke minst forsvars- og sikkerhetspolitikken. Jeg har sagt at jeg er positiv til det, men nøyaktig hvordan det skal skje, må jeg få lov til å komme tilbake til.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:10:27]: Jeg er ikke fornøyd med det svaret – å komme tilbake til det. Det går vel an å trekke en konklusjon, at statsråden ønsker å trekke partiene inn i finansieringen av det fremtidige Forsvaret? Statsråden trenger ikke flere råd for å få det samme rådet om å komme til Stortinget for å få råd. Det går an å ta imot råd, sette seg ned og diskutere om vi kan bli enige om finansieringen av Forsvaret. Kanskje er det ulike former for finansiering, at vi har ulike løsninger for å finne penger til Forsvaret, men at man kan finne en måte å dimensjonere Forsvaret på som er i tråd med forsvarskommisjonens ønsker og anbefalinger. De har tross alt jobbet med dette i ett og et halvt år og har tenkt gjennom en del ting. Jeg antar at statsråden også har tenkt noen tanker selv. Ønsker han å ha Stortinget med, eller ønsker han ikke å ha Stortinget med?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:11:09]: Under enhver omstendighet skal jeg legge fram en sak for Stortinget hvor Stortinget blir invitert til å ta stilling til langtidsplanen for Forsvaret og de økonomiske rammene som vil ligge til grunn i et langsiktig perspektiv. Så er spørsmålet om det også kan gjennomføres dialog og prosesser i forkant av at man legger fram en sak. Jeg har sagt at jeg ønsker å se på hvordan vi inviterer og samhandler med Stortinget for å ha bred tilslutning til forsvarspolitikken, men nøyaktig hvordan det skal skje, må jeg få lov til å komme tilbake til.

Ola Elvestuen (V) [10:11:56]: Det er krig i Europa. Utviklingen av det norske forsvaret og vår sikkerhet henger nøye sammen med Ukrainas kamp for sin frihet. Det har lenge pågått en diskusjon om hvorvidt Ukraina bør få kampfly – og da spesielt F-16. Det har vært litt krevende å vite hva regjeringen har ment om dette. Den 3. mai sa statsministeren at kampfly til Ukraina ikke er et aktuelt tema for oss, og deretter sa han at de store statene må ta avgjørelsen. Jeg tror alle her er enige om at det til syvende og sist er de store statene – og for F-16 er det USA – som må ta avgjørelsen, men det kan virke som om regjeringen mener at Norge ikke skal ha en selvstendig mening om hva som er rett å gjøre. Det er lenge siden Danmark uttalte seg positivt, Storbritannia og Nederland har nylig inngått en kampflykoalisjon, og som kjent uttalte Biden seg positivt i forrige uke.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er regjeringen for at Ukraina bør få tildelt F-16, og vil Norge bidra til dette?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:13:09]: Regjeringen er opptatt av å støtte Ukraina tungt i sin forsvarskamp. Slik har det vært helt siden krigen brøt ut. Norge har gjennom en rekke ulike donasjoner bidratt til noen av de mest prioriterte ønskene som Ukraina har hatt når det gjelder våpen og materiellstøtte, bl.a. knyttet til luftvern, stridsvogner, tungt artilleri, rakettartilleri og en rekke andre donasjoner. Vi har tenkt å fortsette med å støtte Ukraina og bidra med ytterligere donasjoner. Vi har hatt som policy at vi ikke har kommunisert de ulike donasjonene utad på forhånd, og jeg har tenkt å holde meg til den politikken. Vi har løpende vurderinger av hvordan vi best mulig kan legge til rette for å støtte Ukraina, og vi vil selvsagt også konsultere Stortingets organer i det arbeidet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:18:08]: Hele poenget med forsvarskommisjonens rapport var jo at fortid er fortid. Jeg ser at statsråden har hengt seg opp i fortiden, og hvis vi skal fortsette slik, får vi ikke den nødvendige finansieringen som Forsvaret trenger. Det jeg er opptatt av, er at statsråden nå sier at han vil bevilge mer penger, og ikke sier at han skal fortsette i det samme sporet, for rapporten sier at det ikke holder. Man trenger en satsing. Man trenger å gjøre noe nytt. Jeg ramset opp alle de tingene som man trenger å gjøre noe med, mens forsvarsministeren henger seg opp i akkurat det regjeringen gjør. Regjeringen gjør en for dårlig jobb. Det hjelper ikke at en annen regjering har gjort en akkurat like dårlig jobb. Vi ønsker å gjøre noe bedre. Vi ønsker å styrke Forsvaret. Vi ønsker et bedre forhold til allierte. Vi ønsker at dette skal fungere, og akkurat som kommisjonslederen Knut Storberget sa, må det skje nå, ikke i august. Det må skje nå, at man får et forlik, og det må vi satse på. Da kan man ikke skylde på andre.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig i at man bør skille drift og investeringer, på lik linje med det statsministeren snakket om i forbindelse med pakken til Ukraina, som gikk utenfor budsjett og rett fra Statens pensjonsfond?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:19:12]: Nei, det er jeg ikke enig i. Tvert imot – vi må se drift og investering i mye nærmere sammenheng enn det en har greid i sektoren. Det er det som er en av utfordringene vi har sett i forsvarssektoren, at vi ikke har en balansert utvikling, at det ikke er god nok sammenheng mellom de investeringene vi gjør, den oppbemanningen vi har behov for, og den nødvendige bygningsmassen som må til for å skape en helhetlig forsvarsevne. Det er det som har vært en av de grunnleggende manglene, og derfor er min og regjeringens politikk å se det i nær sammenheng når vi nå trapper opp Forsvaret, når Forsvaret skal vokse. Når vi skal bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap, gjelder det nettopp å få til den balanserte utviklingen som er nødvendig når vi skal styrke beredskap og forsvarsevne.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:20:00]: Det betyr at man ikke har sjans til å nå forsvarskommisjonens konklusjoner på 70 mrd. kr. Det sier seg selv at man ikke kan gå fra 76 mrd. kr til pluss 70 mrd. kr i løpet av noen få år. Det forsvarskommisjonen anbefaler, er at man tar 30 mrd. kr på forsvarsbudsjettet og 400 mrd. kr utenfor, altså 40 mrd. kr ganger ti, altså i ti år fremover. Det er for å satse på maritim sektor, for å få tak i nye fartøyer i maritim sektor, og det er for å få bukt med etterslepet i Forsvaret – derfor utenfor forsvarsbudsjettet, for dette er en helt, helt spesiell tid. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er helt annerledes enn den var tidligere.

Jeg ber om at forsvarsministeren nå kommer på banen og gjør noe med det, og ikke sier at han skal gjøre akkurat som man har gjort før, for det er for dårlig. Jeg vil oppfordre forsvarsministeren til, be ham om, å tenke seg om en gang til, gå til Stortinget og få til forlik og satse på Forsvaret i tråd med forsvarskommisjonens anbefaling og det som helt sikkert kommer i beredskapskommisjonen og LTP fremover. Er statsråden villig til å gjøre det?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:21:01]: Den budsjettekniske tilnærmingen som representanten nå forsøker seg på, er veldig konstruert og gir egentlig ingen mening i debatten. Spørsmålet koker ned til: Hvor mye av samfunnets ressurser ønsker vi å bruke på forsvars- og sikkerhetsformål? Om man sier at noe er innenfor eller utenfor forsvarsbudsjettet, er jo mindre interessant. Spørsmålet er: Hvor mye samlede ressurser ønsker vi å bruke? Regjeringen ønsker å bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap. Det helt nødvendig i den tiden vi står i nå. Det handler ikke om budsjetteknikk. Det handler om reelle prioriteringer. Det blir vanskelige prioriteringer. Forsvarsbudsjettet skal øke, men det skal samtidig avstemmes mot de samlede prioriteringene som vi er nødt til å gjøre i statsbudsjettet og i samfunnet.

Hårek Elvenes (H) [10:21:56]: I forbindelse med framleggelsen av RNB annonserte regjeringen en økning i forsvarsbudsjettet på 2 mrd. kr. Går man inn i dokumentet, ser man at det i alt vesentlig går med til kompensasjon for økning i lønn og pris og valutasvingninger. Den 2. mai holdt regjeringen en pressekonferanse der man med brask og bram annonserte en kraftig økning i forsvarsbudsjettet i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og sa: Derfor må forsvarsbudsjettene øke mer og raskere.

Hvorfor er det så lite spor å finne av disse økningene i revidert nasjonalbudsjett, når regjeringen har vært så tydelig på behovet for å øke mer og raskt?

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:22:48]: Det er litt spesielt å bli minnet på 2-prosentmålet av representanten Elvenes og Høyre – Høyre, som altså hadde forsvarsministeren i de åtte årene etter at NATO ble enig om det målet, og som ikke klarte å legge fram en slik forpliktelse. Nå leverer regjeringen på det. Jeg blir kritisert for hvilken dag vi la det fram på, men jeg er veldig glad for at vi la det fram, og for at vi forplikter regjeringen og Norge på et nødvendig mål.

Når vi har lagt fram revidert budsjett, er det altså usedvanlig viktig at vi nå kompenserer Forsvaret for den kraftige lønns- og prisstigningen, at vi kompenserer for kronesvekkelsen og de valutaeffektene det har for Forsvarets investeringsbudsjett. I tillegg har vi lagt fram flere prioriteringer, ikke minst knyttet til den situasjonen vi står i, med å styrke Etterretningstjenesten, legge til rette for nettløsninger på hemmelig nivå og ikke minst også legge bedre til rette for alliert mottak og forsterkning gjennom å styrke Andøya.

Hårek Elvenes (H) [10:23:53]: Med respekt å melde tror jeg ministeren nå var litt for bundet av sitt ferdigskrevne manuskript fra departementet, for etter egen hukommelse kan jeg ikke huske at jeg nevnte 2-prosentmålet i mitt innledende spørsmål. Det var faktisk ikke tema. Temaet var hvorfor ikke regjeringen benyttet denne anledningen til å handle raskt og øke forsvarsbudsjettet i tråd med de behovene som regjeringen selv har beskrevet. Det er bl.a. varslet et nedtrekk på øvingsaktiviteten i Hæren og Luftforsvaret. Dette henger jo ikke sammen med den pressekonferansen som regjeringen holdt 2. mai – at nå skulle det satses hardt, raskt og merkbart.

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:24:35]: Pressekonferansen som det refereres til, handlet altså om 2-prosentmålet, så jeg føler at jeg har mine ord rimelig godt i behold.

Forsvarssjefen har foreslått en omdisponering i tillegg til de satsingene vi legger inn. Forsvarssjefen har nå gått inn for noen omdisponeringer, hvor han bl.a. har vridd fra noe øvingsaktivitet til å styrke beholdningen. Jeg mener at regjeringen her har lagt fram et godt grep for å styrke forsvarsbudsjettet i årene framover. Det er ikke noen ny budsjettbehandling i revidert, vi har først og fremst kompensert for nødvendige tilpasninger gjennom året. Det er jo det revidert er der for. Som jeg sa, har vi i tillegg lagt inn noen ekstra satsinger bl.a. knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, når det gjelder alliert mottak og forsterkning. Det gjelder også Etterretningstjenesten. Så vil vi som sagt levere på de målene vi kommuniserte utad i mai, i de årlige budsjettene fram mot 2026 – i 2024, 2025 og 2026.

Lars Haltbrekken (SV) [10:28:21]: Jeg registrerer at statsråden ikke er like skråsikker som statsministeren var. La meg da fortsette. FNs menneskerettighetskomité ga Australia en frist på 180 dager til å varsle om hva slags tiltak de har iverksatt for å oppheve menneskerettighetsbruddet overfor urfolksgruppen Torres Strait Islanders. Deres menneskerettigheter brytes fordi det ikke er iverksatt nok tiltak for å beskytte dem mot de dramatiske klimaendringene. Olje- og energidepartementet legger opp til et løp som tar svært mye lengre tid enn 180 dager. Snart er det, som sagt, 600 dager siden høyesterettsdommen falt. Hva mener statsråden er rimelig tid for å oppheve et brudd på menneskerettighetene i Norge?

Statsråd Terje Aasland [10:29:12]: Umiddelbart etter at høyesterettsdommen var avsagt, tok vi kontakt med både reindriften, Sametinget og utbyggerne og redegjorde for at vi må gjøre et omgjøringsvedtak, og at vi må få i gang en utredning på det. Ja, det har tatt tid å få på plass dette utredningsprogrammet, men utgangspunktet for den tiden som er brukt, er at en har forsøkt å få en enighet mellom Sametinget, reindriftsutøverne og utbyggerne om innholdet i utredningsprogrammet. Det har vi ikke lykkes med.

Det er allikevel viktig at vi får utredningen på plass, og at vi får det kunnskapsgrunnlaget som gjør at vi kan fatte et omgjøringsvedtak som på en god måte ikke bryter med SP artikkel 27 eller menneskerettighetene, og at reindriften får trygghet for at de kan drive videre i et generasjonsperspektiv. Det er svært viktig. I tillegg har vi satt i gang et meklingsspor hvor Riksmekleren nå bidrar som mekler, nettopp for å legge grunnlaget for gode samtaler og mulige løsninger for en avtale.

Lars Haltbrekken (SV) [10:30:19]: Jeg registrerer at jeg fortsatt ikke har fått svar på spørsmålet mitt, men mye av det samme svaret som i forrige svar.

Reindriftsutøverne på Fosen ønsker aller mest å bruke sin tid på videreføring av kunnskap og tradisjoner. Det har vært en enorm påkjenning for mange å stå i denne kampen i 20 år. Tid som skulle ha vært brukt på å bygge opp framtidens reindriftsutøvere, er brukt på endeløse konsultasjoner og rettsrunder. En ny omkamp tar enda flere år fra ungene til Leif Arne Jåma og de andre i reindriften. Tid blir igjen brukt på konflikt istedenfor på reindrift og videreføring av en viktig kultur.

Kan statsråden forklare hvorfor Olje- og energidepartementet tar omkamp på faktagrunnlaget som Høyesterett allerede har vurdert?

Statsråd Terje Aasland [10:31:14]: Vi tar overhodet ikke noen omkamp på det grunnlaget som Høyesterett har lagt til grunn, men vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å fatte et nytt vedtak – et nytt vedtak som står seg når det gjelder SP 27 og menneskerettighetene, så vi er på trygg side av den grensen som må settes med hensyn til det.

Jeg har god dialog med reindriften. Jeg har besøkt reindriftsgruppene og snakket med dem. Jeg opplever at de er konstruktive i sin tilnærming. De ønsker å få til en avtale. Det avtalesporet har vi startet. Vi har lagt til rette for at riksmekleren deltar, for å etablere trygghet for at samtalene foregår på en ryddig, ordentlig og konstruktiv måte, hvor også reindriften blir godt hørt.

Jeg håper og tror det er mulig å finne en løsning gjennom avtalesporet som gjør at vi ivaretar rettighetene til reindriften på Fosen. Jeg tror meklingsporet er lovende, og jeg håper det kan resultere i snarlige løsninger.

Lars Haltbrekken (SV) [10:32:16]: Det statsråden sier, står i motstrid til hva reindriften selv sier, som opplever at Olje- og energidepartementet tar omkamp nettopp på det faktagrunnlaget som Høyesterett vurderte.

Jeg hører også statsråden si at det er behov for grundige utredninger og vurderinger, og at man skal ha en god prosess med reindriften. For oss som står litt på utsiden, er det litt vanskelig å skjønne hva slags prosess Olje- og energidepartementet egentlig har planer om å gjennomføre.

Kan statsråden redegjøre konkret for prosessen regjeringen legger opp til? Og ikke minst: Hva kommer status for saken til å være i oktober 2023, når det har gått to år siden høyesterettsdommen falt?

Statsråd Terje Aasland [10:33:01]: Alt arbeid vi gjør, er innrettet for at vi skal ivareta rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Det handler om det utredningsprogrammet som vi kommer til å sette i gang, og det handler om det meklingssporet som vi har satt i gang. Begge spor er for å ivareta rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Kan vi klare å lykkes med meklingssporet, som jeg mener er lovende, kan vi ha en snarlig løsning. For å fatte et nytt omgjøringsvedtak, som må stå seg med hensyn til alle interesserte, alle partene i denne saken, må det være et kunnskapsgrunnlag som ligger i bunnen av det.

Der har vi sagt veldig tydelig fra om at det er utrederne som selv må bestemme om de skal bruke kunnskapen som kommer fram gjennom høyesterettsdommen, tidligere kunnskap og utredninger og forskningsrapporter som foreligger, eller om det er noe nytt de må hente inn. Dette må utrederne selv bestemme, sånn at de kan levere en rapport som har høy faglig integritet, og som de kan stå inne for, som grunnlag for at vi kan gjøre et omgjøringsvedtak.

Lars Haltbrekken (SV) [10:34:06]: Det er fristende å spørre hva som egentlig skal megles om i denne saken. Det er en enstemmig høyesterettsdom som fastslår at samenes menneskerettigheter er brutt, og det tilligger regjeringen å sørge for at det bruddet på menneskerettighetene snarest opphører. For meg høres det ut som statsråden forsøker å utrede seg bort fra høyesterettsdommen, og hvis det stemmer, er det bekymringsverdig for maktfordelingsprinsippet i Norge.

Rettsstaten Norge er bygd på at regjeringen må føye seg etter dommer fra Høyesterett. Mener statsråden at han har myndighet til på nytt å vurdere spørsmål som Høyesterett allerede har konkludert i?

Statsråd Terje Aasland [10:34:54]: Høyesterett sier ingenting om hva som skal skje med vindkraftanleggene. Det er det vi må ta stilling til gjennom et omgjøringsvedtak, det er det som er utgangspunktet for utredningsprogrammet. Begge prosessene, både utredningsprogrammet og meklingsrunden, har ett formål, og det er at vi skal ivareta rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Det må gjøres på en trygg og god måte, og vi er godt i gang med det arbeidet. Jeg tror meklingssporet, som jeg opplever at reindriftsutøverne selv har stor tro på, kan ende med en løsning som ivaretar rettighetene til reindriften på Fosen.

Ola Elvestuen (V) [10:39:23]: Da blir jeg jo forundret. Regjeringen er vel nesten de eneste som mener at et subsidiegrunnlag på 15 mrd. kr for å ha en radial er å finne en god løsning. Det er klart at en her kunne hatt en hybridkabel som kunne knyttet oss opp til den utviklingen som er ellers rundt Nordsjøen også. Det ville gitt et helt annet økonomisk grunnlag for prosjektet. Da blir bekymringen framover: Hvis regjeringen skal legge opp til et subsidieløp på hvert prosjekt framover, hvor mye skal det faktisk koste skattebetalere?

Nå er det vel utlyst 19 eller 20 nye områder. Vil regjeringen sørge for at kostnadene over tid går ned? Og hva gjør regjeringen for at kostnadene for havvind skal gå nedover, sånn at dette blir prosjekter som går av seg selv, når man i utgangspunktet ikke er villig til å finne den rimeligste løsningen på de første prosjektene?

Statsråd Terje Aasland [10:40:21]: Vi er opptatt av å finne de beste løsningene på prosjektene, og det er det vi har gjort når vi nå har startet med Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. Vi legger til rette for at norsk industri, norske leverandører, kan delta i havvindutbyggingen. Vi legger til rette for at vi får økt tilgang på fornybar kraft, som vi sårt trenger i det norske kraftsystemet, både for å kutte klimagassutslipp og for å legge til rette for ny industriell vekst i den delen av landet. Det er svært viktig at vi gjør det. Ikke minst, gjennom den utlysningen vi nå er i gang med, legger vi til rette for en ny industriell æra i Norge.

Vi kommer til å vurdere de ulike prosjektene i fortsettelsen ut fra det som er situasjonen, og det kommer vi tilbake igjen til når vi lyser ut de neste områdene. Vi har fått et veldig godt grunnlag. Norge har kanskje de beste forutsetningene for å lykkes med havvind, basert på det arbeidet som denne regjeringen har gjort, og vi kommer til å fortsette denne satsingen.

Ola Elvestuen (V) [10:41:18]: Ja, vi har veldig gode forutsetninger for å utnytte havvind, for vi har gode vindforhold. Problemet er at vi har en regjering som ikke lager prosesser som gjør at dette går så raskt som det kunne ha gjort. I Sørlige Nordsjø II velger man en omvei som koster minst 15 mrd. kr, og man legger også opp til en framtidig prosess hvor man ikke sikrer at vi får kostnadene ned over tid. Jeg spør igjen: Hva gjør regjeringen konkret for at havvind over tid skal bli konkurransedyktig på norsk sokkel, og for at vi skal få ned kostnadene, når man legger opp til et så tungt og unødvendig subsidieløp fra starten av?

Statsråd Terje Aasland [10:42:01]: Vi gjør akkurat det motsatte av det den regjeringen Elvestuen var en del av, gjorde. Vi satser på havvindutbygging i Norge. Vi legger til rette for å bygge ut havvind, og vi gjør det gjennom de to første prosjektene på Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. Vi gjør det på den måten at vi bringer strømmen til land. Det trenger vi for å kutte klimagassutslipp. Vi trenger det fordi vi trenger mer fornybar energi, og vi trenger å legge til rette for en ny industriell æra. Det gjør vi med disse to prosjektene, og vi kommer til å fortsette denne satsingen med nye områder. Vi har fått et godt grunnlag som viser at vi kan lyse ut svært store områder til havvindutbygging, og vi kommer til å gjøre det på en måte som gjør at vi kan industrialisere, skalere og få ned kostnadene.

Nikolai Astrup (H) [10:42:54]: Statsråden hadde en rekke henvisninger til den forrige regjeringens politikk på dette området. Det kan være verdt å minne om at den forrige regjeringen sørget for at verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, ble bygget ut – og det ganske raskt. Planen var å lyse ut hele Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i fjor.

Det regjeringen har gjort i dette «temposkiftet», er å lyse ut halvparten av Sørlige Nordsjø II i år, fremfor hele Sørlige Nordsjø II i fjor. Kraften fra dette området vil vi få glede av et sted rundt 2033/2034. I hvilken verden er dette et temposkifte?

Statsråd Terje Aasland [10:43:44]: Det er et markant temposkifte denne regjeringen har gjort med hensyn til havvindsatsingen. Det var ikke noen havvindsatsing fra den foregående regjeringen, men vi kommer til å bygge ut og legge til rette for at en kan bygge ut 30 000 MW fram mot 2040. Vi er godt i gang. Vi har lyst ut de to første prosjektområdene, Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. De kommer til å bli realisert, og de kommer til å danne grunnlaget for videre utvikling av havvind på norsk sokkel.

Jeg er veldig glad for at vi ikke har gjort som Høyre nå insinuerer eller antyder gjennom spørsmålet, og lyst ut Sørlige Nordsjø med 3 000 MW. Den siste direktoratrapporten som har kommet fra NVE og de andre direktoratene som har jobbet sammen om dette, viser at potensialet for Sørlige Nordsjø er mye større. Jeg mener det er riktig å ta det i det tempoet som denne regjeringen har lagt opp til, og at vi har en større utlysning i 2025, noe vi har til hensikt å gjennomføre.

Nikolai Astrup (H) [10:44:40]: Det er helt riktig at potensialet er større. Derfor ba Høyre allerede i fjor, da vi behandlet energimeldingen, om at en skulle lyse ut mer enn 3 GW på Sørlige Nordsjø II, at en skulle gjøre det i ett sveip, og at en skulle gjøre det med hybridkabel, slik at det fikk økonomiske ben å stå på.

Isteden har regjeringen altså valgt å legge frem en proposisjon om en halv utbygging, som vi vet at vil gi kraft først rundt 2034, noe som er veldig lenge til og lenge etter at vi hadde trengt denne kraften for å nå klimamålene i 2030. Så i den grad dette er et temposkifte, er det å skru ned tempoet betydelig og å skynde seg veldig, veldig langsomt.

Kan statsråden virkelig være fornøyd med at vi først får kraft fra havvind, og Sørlige Nordsjø II, langt ut på 2030-tallet?

Statsråd Terje Aasland [10:45:31]: Jeg tror den havvinden som vi nå legger til rette for at kan bygges ut i Sørlige Nordsjø, kommer til å være i gang lenge før det tidspunktet representanten spør om. Jeg tror vi kommer til å være i gang før 2030. Vi kommer til å videreutvikle dette og de industrielle mulighetene som ligger i tilknytning til havvindsatsingen vår.

Det er ingen tvil om at det er et markant temposkifte. Regjeringen hadde en havkonferanse for noen uker siden i Bergen, og da sa også direktøren i Offshore Norge at denne regjeringen, altså den regjering som nå sitter, har levert til punkt og prikke på havvindsatsingen, og at det er et markert temposkifte.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:50:24]: Høyre er fortsatt mer opptatt av mennesker enn milliarder.

Grunnen til at offentlig sektor var i den situasjonen finansministeren nå beskriver, er at finansministeren og regjeringen glemte å prisjustere sitt statsbudsjett, så det er i så fall en situasjon regjeringen selv har satt offentlig sektor i. Finansministeren avlyste jo sitt budsjett allerede i februar, da han sa at man kunne se vekk fra det budsjettet som var lagt fram, og at forsvar, politi og sykehus skulle fortsette å bruke penger. Jeg lurer fortsatt på hvorfor regjeringen har snudd 180 grader i sin egen argumentasjon om budsjettet. Det svarer ikke finansministeren på. I høst gjentok regjeringspartiene gang på gang at man ikke kunne løse problemene ved å bruke mer oljepenger. Nå hører vi Senterpartiets finanspolitiske talsperson, Geir Pollestad, si at dette er en «game changer», at nå prioriterer man igjen egen politikk.

Jeg spør derfor finansministeren igjen: Har det vært endringer i situasjonen for norsk økonomi som innebærer at konsekvensene av økt oljepengebruk nå er mindre farlig for folks økonomi enn da finansministeren kom med sine advarsler i høst?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:51:34]: Vi må jo tilpasse politikken til hvordan virkeligheten er. Når prisveksten er høyere enn det som ligger til grunn for budsjettet, har man to valg. Man kan selvfølgelig si: Nei, vi bare kjører videre. Konsekvensene av det er at vi må si opp sykepleiere. Det blir dårligere tjenester for dem som er avhengig av at helsefagarbeideren kommer, som er avhengig av at bioingeniøren gjør jobben sin, som er avhengig av at politiet er der, som er avhengig av at vi har et godt forsvar. Det kan vi selvfølgelig gjøre. Det er et politisk valg. Vi mente at det var feil. Vi mente at vi skulle bruke folk på samme måte i mai som vi mente det i november–desember, da denne diskusjonen gikk. Derfor må vi gjøre den prisjusteringen. Vi kunne selvfølgelig også ment, som Høyre mener på sin hjemmeside, at måten vi beregner pensjon på, er feil, at man burde hatt et dårligere pensjonsoppgjør, og at pensjonistene skulle fått mindre. Det går an å mene, men vi mener det var riktig å ha det pensjonsoppgjøret vi nå har, for landets pensjonister har merket prisveksten. Regjeringen gleder seg over at strømprisen er lavere nå enn det lå an til i fjor høst. Selvfølgelig har det en konsekvens for budsjettet, og det kommer folk i Norge til gode.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:52:38]: Jeg er glad for at finansministeren ønsker å forholde seg til situasjonen slik den er. Det kunne man også gjort da man la fram statsbudsjettet. Man kunne gjort en riktig prisjustering allerede da, slik at offentlig sektor ikke trengte å sveve i uvitenhet i hele fem måneder før det kom en revisjon eller en reparering av budsjettet.

Jeg har lyst til å gå videre til reformer, for Solberg-regjeringen satte i gang en rekke reformer for å ruste Norge for framtiden – med lavere inntekter fra oljen som kommer samtidig med eldrebølgen. Disse reformene er regjeringen i full gang med å reversere samtidig som de bruker midlertidig økte inntekter på varige utgifter. Det bekymrer. Inflasjonen ligger an til å holde seg høy og vil fortsette å spise av handlingsrommet. Folketrygden vil bli stadig dyrere på grunn av eldrebølgen, og offentlig sektors utgifter er nå høyere enn de var under pandemien i 2020. Vi har store, langsiktige utfordringer vi må løse som samfunn. Hvis vi ikke gjør det, er det fare for at den negative utviklingen fortsetter, med stadig økende skatter og svak økonomisk utvikling for vanlige folk. Jeg lurer på hvilke reformer og effektiviseringstiltak finansministeren har satt i gang for å øke vekstkraften og skape handlingsrom på statsbudsjettet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:53:45]: Det er viktig at man også der ser på realitetene. Hvis man ser på investeringene i norske fastlandsbedrifter i fjor, var de rekordhøye – om lag 450 mrd. kr i norske fastlandsbedrifter, altså en voldsom investering. Det var innenfor privat sektor at det ble flest arbeidsplasser. Det ble i overkant 100 000 nye arbeidsplasser i privat sektor – ikke så mange flere i offentlig sektor, men spesielt i privat sektor. Vi ser at den utviklingen fortsetter i år.

La oss gå inn i Høyres budsjett siden Høyre klager over økt oljepengebruk. Hva var et av de største kuttene Høyre gjorde i fjor? Jo, det var kutt i feriepenger for arbeidsledige, for man mente det var for raust at arbeidsledige skulle få den milliarden i feriepenger. Det kuttet Høyre i. Man mente det var for raust med mer forutsigbarhet for folk som gikk på arbeidsavklaringspenger. Det kuttet man 660 mill. kr i.

Det er der Høyre har et kjempeproblem. Når man kommer til den konkrete politikken, er det slik at den politikken Høyre står for, rammer folk, og politikk handler om folk. Hvis Høyre nå mener at vi skal kutte 56 mrd. kr, må de synliggjøre hvor de kuttene er. Det vil være svært brutalt for folk rundt omkring i Norge hvis det gjennomføres.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:54:55]: Det hadde vært hyggelig å høre finansministeren forholde seg til realitetene når han selv sier at han er opptatt av det. Men som vi hørte i en replikkutveksling med forsvarsministeren tidligere i dag, sa han at det ikke var naturlig å gå inn i enkeltproblemstillinger i en rapport som kom for tre uker siden. Likevel forventer regjeringen at Høyre skal ha klare svar på sitt alternative budsjett. Det skal de få.

Men var det noe Solberg-regjeringen viste, var det at det ikke trenger å være noen motsetning mellom å gi skattelette til vanlige folk og å bedre rammevilkårene for investeringer, og å styrke velferden gjennom f.eks. økt barnetrygd og gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier. Men denne regjeringen, som reverserer alle reformer som kunne ruste Norge for framtiden, har altså ingen svar på hvordan de skal klare å reformere offentlig sektor, som nå er større enn under pandemiåret 2020, og sørge for et handlingsrom i budsjettene framover. Kan finansministeren vise til én reform som vil skape et større handlingsrom for regjeringen framover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:55:58]: Det aller viktigste for både din og min trygghet, for privat sektor og offentlig sektor, er at vi har en ansvarlig økonomisk politikk – det gjennomføres nå – og at det også gjøres investeringer i Fastlands-Norge. Jeg vet at Høyre ikke liker å forholde seg til at vi har de høyeste investeringene i fastlandsbedriftene siden 2007–2008. Det er nettopp fordi det er trygt og godt å investere i Norge, og det handler om vekstkraften i norsk økonomi.

Representanten tok opp runden med forsvarsminister Bjørn Arild Gram, og at alt var så bra under Solberg-regjeringen. Jeg husker hva statsminister Erna Solberg sa om NATOs 2-prosentmål da hun hadde ansvaret. Da kalte hun det tåpelig. Det var den typen språkbruk Høyre brukte da de hadde ansvaret. Vi mener at det ikke er tåpelig. Vi mener det er klokt å prioritere forsvar. Derfor legger vi også inn en pris- og lønnskompensasjon for Forsvaret i revidert nasjonalbudsjett. Hvis Høyre mener det er feil, får man synliggjøre det. Vi mener det er klokt å prioritere forsvar, trygghet og sikkerhet – som vi har prioritert høyt de siste to årene.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:57:10]: Samtidig som regjeringen kompenserer offentlig sektor for lønns- og prisveksten, øker renten, og vanlige folk får ingen tilsvarende kompensasjon i revidert budsjett. Nye tall fra Institutt for forbruksforskning viser nå at prisene på nødvendighetsvarer har steget med hele 15 pst. det siste året, altså langt mer enn den ordinære prisstigningen, og det er varslet en ytterligere prisøkning bl.a. på grunn av svak kronekurs. Forutsetningen for lønnsoppgjøret var en prisvekst på 4,9 pst. I revidert budsjett er anslaget endret til 5,4 pst., og så langt har vi en prisvekst på 6,3 pst.

Er finansministeren bekymret for at vanlige folk i dette landet, vanlige norske familier, vil oppleve den samme reduksjonen i kjøpekraften i år som i fjor? Og i så fall: Hvilke konsekvenser vil det få for folks privatøkonomi?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:58:10]: Prognosene som også ligger til grunn for revidert nasjonalbudsjett, er at prisveksten i Norge er på vei ned, at vi gjennom året vil ha en lavere prisvekst, og at vi også går inn i neste år med lavere prisvekst. Så har det siste året vist oss at ting har vært mer uforutsigbart, men at vi nå er på vei inn i et svalere farvann, og at vi opplever at vi skal gå inn i en fase med lavere prisvekst.

Vi har vært opptatt av å gjøre prioriteringer for folk. I revidert nasjonalbudsjett var vi spesielt opptatt av pensjonistene. Derfor har vi tatt det skattegrepet for landets pensjonister. En pensjonist som har ca. 300 000 i pensjon, vil få 4 500 kr lavere skatt, og takket være den endringen på pensjon som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og også Fremskrittspartiet bidro til i 2021, får vi gode pensjonsoppgjør. Så det er mange grep man nå gjør spesielt for dem som har merket prisveksten hardt. Jeg er spesielt glad for at vi har fått til den endringen på pensjon, som gjør at mange pensjonister opplever at de får en bedre utvikling enn om vi ikke hadde gjort det.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:59:20]: Nå har statsråden fått så mye kritikk fra Høyre at han kanskje har fått kink i nakken. Jeg får prøve å bidra til å rette det opp.

Samtidig som priskrisen går veldig hardt ut over mange, er det også dem som tjener store penger på den samme situasjonen. I dag så vi tall som viste at verdens utbytteutbetalinger er rekordhøye i første kvartal i år. Her hjemme vet vi at dagligvareprodusenten Orkla har hatt rekordresultat i første kvartal og sier rett ut at det er fordi prisene har økt mer enn kostnadene. Norske banker og finansforetak har også rekordhøye marginer på sine renter og dermed også rekordhøye inntekter. Nicolai Tangen kalte dette en grådighetsinflasjon fordi det er et gjennomgående tema at når prisene øker, er det lettere for bedrifter og banker å øke dem et lite knepp ekstra og dermed tjene store penger.

Mitt spørsmål er: Er finansministeren bekymret for at en slik prisprofittspiral kan være med på å drive inflasjonen oppover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:00:18]: Jeg mener at alle som har makt i et samfunn, har ansvar i et samfunn. Hvis man f.eks. er en stor dagligvareaktør, har man makt. Da har man også et samfunnsansvar. Et av samfunnsansvarene er selvfølgelig å se på hvordan egen prispolitikk er, som gjør at man kan bidra. Selvfølgelig skal det være konkurranse mellom de gode dagligvarekjedene våre, men man må sørge for å ikke ta ut ekstra store marginer når folk har det krevende.

Det jeg synes Høyre hopper veldig bukk over, er at vi ser at det i Bedrifts-Norge er rekordhøye investeringer. Når vi leser en del av innspillene vi får fra enkelte, spesielt Høyre, kan man få inntrykk av det motsatte. Veldig mange bedrifter går godt, men så er det mange enkeltpersoner som har det tøft. Det er da vi som politikere må klare å prioritere dem som har det spesielt krevende. Derfor mener jeg det er veldig riktig det vi har gjort i skattepolitikken, der de som har lave og vanlige inntekter, har fått skattekuttene – det er de som virkelig har merket prisveksten hardest.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:01:19]: Det er fristende å stille mange spørsmål til Høyre, men i spørretimen skal man spørre ministeren, så da får jeg fortsette med det.

Det er et mysterium hvor alle disse milliardene skulle kommet fra eller hvor de skulle vært kuttet. Den gode nyheten er at det finnes veldig mye penger i Norge. Statsrådens kollega i regjeringen, statsråd Vestre, har satt i gang en marginstudie, og han vil se på konkurransevilkårene i dagligvarebransjen fordi man er bekymret for konkurransen der. Jeg mener det er grunn til å være bekymret for situasjonen i bank- og finansnæringen når vi ser disse høye rentemarginene og at man øker renten på innskudd mye tregere enn man øker renten på utlån – som er en praksis som kanskje får lite å si for meg og deg, men som får enormt mye å si på toppen. I tillegg vet vi at finansnæringen har en skattesubsidie i form av at de ikke betaler moms.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden følge sin kollegas eksempel og se på konkurranseforholdene og marginene i bank- og finansnæringen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:02:22]: Vi kommer ikke til å varsle noen stor politikkendring overfor norsk bank- og finansnæring. Noe av det som er bra med norsk bank- og finansnæring, er at den er solid, den er godt finansiert. Det tjener oss godt når det er urolige tider. Vi må sikre at vi har en mangfoldig bank- og finansnæring – at vi ikke bare har DNB og tilsvarende store lokomotiv, men at vi også har et mangfold av småbanker, som vi har i Norge. Der gjorde vi noen grep i fjor for å klare å sikre nettopp det mangfoldet, som består av både den lille sparebanken og DNB. Jeg mener det er en styrke at det er en veldig klar konkurranse. Derfor er oppfordringen min til lånekunder å være bevisst på egen rente og ta den telefonen, for det er et velfungerende bankmarked i Norge. Jeg tror mange kan tjene på å bruke litt tid på å se på renten og si fra til sin bank, for vi har et velfungerende bankmarked. Vi har solide banker, og det skal vi være glade for spesielt i de tidene vi er inne i nå.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:03:34]: Det er mange vanlige folk som kjenner på presset fra økte renter og økte priser om dagen. Samtidig som det er viktig å dempe presset i norsk økonomi, har vi en investeringsboom på norsk sokkel, noe som øker den økonomiske aktiviteten i Norge. Sist uke stilte jeg derfor finansministeren et skriftlig spørsmål om i hvilken grad oljeskattepakken har bidratt til inflasjonspresset og rentehevingene som folk nå føler på kroppen. Svaret var, hvis jeg legger godviljen til, litt uklart, så jeg prøver meg igjen, og jeg gjør det litt enklere. Jeg vil gjerne kun ha et ja- eller nei-svar. Har oljeskattepakken fra 2020 bidratt til økte renter for vanlige folk i Norge – ja eller nei?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:04:23]: Heldigvis er verden full av nyanser. Vi har – takk og pris – hatt et stortingsflertall som har ønsket å legge til rette for en norsk olje- og gassnæring. Tidligere i denne runden ble jeg kritisert for at vi har brukt oljepenger, selv om Høyre hadde kommet til å bruke akkurat de samme oljepengene selv. Grunnen til at vi gjør det, er nettopp at vi har hatt store overskudd fra norsk olje- og gassnæring. Det siste året har også vist hvor viktig norsk olje- og gassnæring er for europeisk stabilitet og sikkerhet.

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har bare ulike syn. Vi ønsker å legge til rette for denne lønnsomme næringen også framover. All aktivitet kan selvfølgelig skape ulike former for press i økonomien, sånn er det jo, men vi mener at det at vi har en superlønnsom næring i olje- og gassnæringen, er et gode, ikke et onde. Vi ønsker å legge til rette for det samtidig som vi skal stille strenge og klare klima- og miljøkrav til norsk olje- og gassnæring – og det gjør vi.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:05:19]: Jeg synes finansministeren gjør dette litt komplisert, for det er et veldig enkelt ja- eller nei-spørsmål. Men hvis jeg forsto finansministeren riktig nå, er han enig i at oljeskattepakken har bidratt til press i norsk økonomi.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:05:38]: Nå valgte representanten å legge veldig mange forutsetninger i sitt spørsmål nummer to. Det var hennes forutsetninger, ikke mine.

Hadde vi lagt ned norsk olje- og gassnæring i morgen, hadde det selvfølgelig blitt bråstopp i store deler av norsk økonomi, og det hadde vært helt krise. Det går veldig bra, vi ser at det er høyt aktivitetsnivå på vestlandskysten og i Rogaland fordi vi har en veldig aktivitet i olje- og gassnæringen. Det skyldes ikke minst den forferdelige situasjonen med at energi har blitt brukt som middel i en krig, som gjør at det har vært ekstra lønnsomt å produsere olje og gass det siste året, men det har også vært enda mer nødvendig å produsere olje og gass. Regjeringen har vært tydelig overfor den norske olje- og gassindustrien på at den spesielt skal klare å holde produksjonstakten oppe på gass, fordi det er så viktig at vi klarer å levere mest mulig gass til Europa i den situasjonen Europa nå er i.

Terje Halleland (FrP) [11:10:23]: Det er altså sju år til 2030. På et tidligere spørsmål i dag svarte statsråden at det er havvind som bl.a. skal løse klimaproblematikken, med tanke på behovet for kraft for å innfri klimamålene. Jeg regner med at når han får tenkt seg om, har han sikkert ikke store ambisjoner om å få kraft på land innen 2030. Vi vet at det er store kostnader knyttet til dette. Vi vet også at statsråden har sagt at han ønsker å etablere billig kraft til norsk industri. Det at vi har billig kraft, er i grunnen den eneste årsaken til at vi har kraftforedlende industri i Norge. Det er ingen grunn til å etablere seg i Norge hvis vi ikke klarer å få til det. Når vi sitter i den situasjonen vi er i nå, hva vil prioriteringen være når vi må begynne å prioritere – eksisterende industri framfor ny industri?

Statsråd Terje Aasland [11:11:26]: Det har regjeringen klargjort i handlingsplanen for raskere utbygging av nett. Der har vi sagt at det er de modne prosjektene, de prosjektene som er ferdige til å realiseres, som skal gis prioritet. I tillegg har vi sagt at eksisterende virksomhet skal ha forrang foran ny virksomhet, og det mener jeg er helt riktig prioritering. Det både bygger oppunder klimatiltak og trygger eksisterende industri.

Når det gjelder rammebetingelsene for kraftforedlende industri i Norge, har jeg vært med på signering av en langsiktig kraftkontrakt, og utgangspunktet for den kontrakten er at den er svært konkurransedyktig i forhold til andre land i Europa og hva de kan varte opp med. I går besøkte jeg Elkem Salten, som var svært godt fornøyd med rammebetingelsene og mulighetene for å videreutvikle seg i Norge med det utgangspunktet som er der. Vi prioriterer, og vi har satt i gang en rekke tiltak for å få på plass mer fornybar energi på en god måte i det norske kraftsystemet, sånn at vi skal ha tilstrekkelig tilgang på rimelig energi som en konkurransefordel også i fortsettelsen.

Terje Halleland (FrP) [11:12:25]: Ja, en kan vel svare som statsråden gjør. Det går nok litt tid ennå før en innser at klimamål og behov for energi ikke lar seg forene, men når en stadig vekk kommer tilbake til at det er havvind som skal løse problemene med nye 40–50 TWh som vi trenger før 2030, er det en kjempeutfordring. Det er sju år til 2030. NVE har vel i dag en saksbehandlingstid alene som overstiger sju år. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å få ned saksbehandlingstiden og etablere ny kraft og eventuelt nye kraftlinjer?

Statsråd Terje Aasland [11:13:11]: Havvind vil absolutt være en del av løsningene for mer fornybar energi, og jeg er veldig glad for at denne regjeringen har lagt til rette for at vi bygger ut de to første prosjektene med radial til Norge, sånn at vi sikrer oss at den kraften kommer til det norske kraftsystemet og kan understøtte gode klimatiltak og nye industrielle muligheter knyttet til det.

Vi har satt i gang en rekke tiltak på en rekke områder, nettopp for å få mer kraft inn i systemet raskere og samtidig bygge ut nett raskere. Vi har også gjort noe som den forrige regjeringen ikke gjorde. Det var å styrke energimyndighetene, sørge for at det blir flere folk til å behandle søknadene som ligger der, og at de kan gjøre det raskere. Vi er i gang med storstilt digitalisering, nettopp for å få raskere konsesjonsprosesser, og vi har nå gitt NVE tydelige beskjeder om parallelle behandlinger og raskere prosesser. Vi har lagt et veldig godt grunnlag for at vi skal kunne løse oppgaven i tiden framover. Jeg er enig i at sju år, fram til 2030, er kort tid, men i løpet av det siste året har vi gjort en rekke gode tiltak som danner grunnlag for at vi skal kunne lykkes bedre enn det som var forutsetningen.

Nikolai Astrup (H) [11:16:58]: Det er fantastisk at statsråden har et håp om det, men hvorfor sender han da en proposisjon til Stortinget der han skisserer en helt annen tidslinje? Dette er jo litt underlig. Skal vi tro på den proposisjonen som regjeringen har sendt til Stortinget, eller skal vi tro på det statsråden nå sier i denne sal? De to versjonene står i klar motstrid til hverandre. Nå er det i og for seg ikke noe nytt at Prop. 93 S er litt utdatert, det har statsråden selv vært ute i media og sagt, at de visste i grunnen da de sendte den fra seg, at det var behov for å oppdatere kostnadsestimatene som ligger til grunn for differansekontraktene på Sørlige Nordsjø II. Det i seg selv er jo oppsiktsvekkende, at man sender fra seg et dokument og så overlater til Stortinget å rydde opp i regjeringens rot. Den oppgaven og det ansvaret tar vi, men kan statsråden svare på hvilken versjon vi skal lytte til? Er det den som er fremlagt i et skriftlig dokument, eller det statsråden nå sier i salen?

Statsråd Terje Aasland [11:17:59]: Vi jobber kontinuerlig med å gjøre disse prosessene så raske, effektive og tydelige som overhodet mulig. Vi har mål om og tar sikte på å kunne realisere havvind så raskt som overhodet mulig.

Til kostnadsestimatene og det som er lagt fram i proposisjonen: Vi fikk siste rapport fra auksjonsrådgiver 20. mars. De foreslår der at det er NVEs kostnadsestimater for Sørlige Nordsjø II som ligger til grunn, pluss 15 pst. Det gir en reservasjonspris på 66 øre og et forventet støttebehov på 9 mrd. kr. I det vi skriver til Stortinget, legger vi det til grunn, men vi setter altså en ramme for dette som vi øker til 15 mrd. kr. Så har auksjonsrådgiver korrigert og oppdatert sitt notat, og vi har også tatt høyde for det og kommunisert det til Stortinget.

Nikolai Astrup (H) [11:18:54]: Jeg oppfatter ikke at jeg fikk svar på det som var mitt hovedspørsmål. Skal vi legge til grunn det som står i Prop. 93 S om fremdrift og konsesjonsbehandlingstid for første fase av Sørlige Nordsjø II, som da gir kraft fra Sørlige Nordsjø II et sted rundt 2035, eller skal vi lytte til det statsråden sa i salen, både nå og i sted, om at det vil være kraft fra Sørlige Nordsjø II i god tid før 2030?

Statsråd Terje Aasland [11:19:29]: Som jeg sa i mitt forrige svar: Vi jobber kontinuerlig med å forbedre, forenkle og gjøre prosessene så raske som overhodet mulig. Regjeringens mål er veldig tydelig: Havvind skal bidra til mer fornybar energi i det norske kraftsystemet så raskt som overhodet mulig. De prosessene og rammene som ligger i proposisjonen, skal Stortinget selvfølgelig forholde seg til, men regjeringen har en ambisjon om å kunne gjøre ting raskere enn det som også ligger i proposisjonen. Det jobber vi kontinuerlig med, og vi holder selvfølgelig Stortinget oppdatert på det underveis.