Stortinget - Møte onsdag den 24. mai 2023

Dato: 24.05.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:20:04]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Fredrik Holm til statsministeren, er overført til forsvarsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Ingjerd Schou.

Spørsmål 1

Ingjerd Schou (H) []: «Statsminister Jonas Gahr Støre deltok 16. mai på Europarådets 4. toppmøte i Reykjavik for stats- og regjeringsledere fra de 46 medlemslandene. Temaet var hvordan man kan styrke og fornye Europarådets arbeidet med demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Temaet er viktig, særlig i lys av krigen i Ukraina, men også fordi vi opplever at demokratiets stilling er i tilbakegang i Europa.

Hvordan bedømmer statsministeren viktigheten av igjen å aktualisere arbeidet for disse verdiene, og hvordan vurderer han Europarådets rolle?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Arbeidet for demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter er aktualisert i lys av krigen i Ukraina og tilbakegangen vi ser for disse verdiene i mange land i Europa. Det var bakteppet for det fjerde toppmøtet i Europarådets historie. At 39 av de 46 medlemslandene stilte på stats- eller regjeringssjefsnivå, viser betydningen organisasjonen tillegges. Gjennom toppmøteerklæringen har medlemslandene fornyet sin forpliktelse til prinsippene organisasjonen er tuftet på, og gitt utvetydig støtte til Ukraina. Som vedlegg til erklæringen vedtok man ti prinsipper for demokrati, Reykjavik-prinsippene, som danner grunnlag for videre arbeid med å styrke demokratiet i Europa.

Europarådet har en lederrolle i kampen for rettsstat, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Organisasjonen og konvensjonssystemet er et globalt referansepunkt. Europarådet er en del av arkitekturen som har sikret en regelbasert og forutsigbar verdensorden siden andre verdenskrig. Denne ordenen er nå truet og må forsvares.

Konvensjonssystemet og overvåkingsmekanismene er Europarådets verktøy for å sikre respekt for at disse verdiene etterleves. Den europeiske menneskerettsdomstol er en suksess og vår mest effektive internasjonale domstol, men statens etterlevelse av dommer kunne vært bedre. Der det står på manglende ressurser, er styrket bistand et svar. Der det er snakk om mangel på politisk vilje, er sakene vanskeligere. Europarådet har ikke økonomiske virkemidler. Politisk press, besøk av overvåkingsorganer samt offentliggjøring av overvåkningsrapporter og tilstandsbeskrivelser er måten organisasjonen arbeider på.

Russland ble ekskludert fra Europarådet da krigen startet. Det var en riktig beslutning. Støtte til Ukraina og ansvarliggjøring av Russland fikk stor plass på toppmøtet. Det ble besluttet å opprette et register over skader påført Ukraina. Registeret er et første skritt på veien mot en kompensasjonsmekanisme. Norge har tilsluttet seg avtalen som oppretter registeret, og vil delta i finansieringen. Det er et viktig steg for ansvarliggjøring av Russland og i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.

Ingjerd Schou (H) []: Takk for svaret på vegne av statsministeren.

Jeg leder selv Stortingets delegasjon til Europarådet og var saksordfører for Europarådets enstemmige beslutning om å ekskludere Russland. I etterkant av toppmøtet i Reykjavik uttalte statsministeren at Norge akter å fortsette vår ubendige støtte til Europarådet, med henvisning til betydningen av institusjoner som fremmer demokrati, rettsstat og folkestyre.

Hvordan mener regjeringen og statsministeren at denne støtten best kan sikres?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg har selv erfaringer fra Europarådet, i kommunalkongressen. Jeg har erfart det som veldig meningsfylt og har sett betydningen av Europarådet. Man sa nå, i slutterklæringen på toppmøtet, en rekke ting om visjon og utviklingen av Europarådet videre og pekte på hvordan rollen kan utvikles når det gjelder partnerskap med andre land, også utover Europa. Når det gjelder å sikre at Europarådet og domstolen har skikkelig, tilstrekkelig finansiering og kontakt med sivilsamfunnet, organisasjoner, nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner osv., er det pekt på en rekke ting i slutterklæringen som Norge stiller seg bak og vil følge opp gjennom arbeidet.

Ingjerd Schou (H) []: «Democratic backsliding» er et begrep som ofte brukes. Demokratier er ute og sklir. I en del medlemsland i Europarådet er det nettopp det vi ser. Når det gjelder demokratiutviklingen i enkelte land, er klart at den skliingen ikke først og fremst kommer i NATO, EU, Europarådet, OSE eller FN. Den kommer i hvert enkelt hjem, i det sivile samfunn. Velfungerende demokratier må pleies kontinuerlig. Folkestyret kommer ikke av seg selv, men må fremmes daglig i samfunnets institusjoner og finne støtte i innbyggernes sinn.

Jeg merker meg at statsråden, på vegne av statsministeren, sier at vi kommer til å trenge bedre finansiell fundamentering. Når Russland trekker seg ut, er det ganske mange tiprosenter som blir redusert. For å holde oppe tempoet må man sikre demokratiets grunnmur også i form av finansiell støtte.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg er enig i det. Dette har vært et tema over noen år i Europarådet, og det er fortsatt veldig viktig å finne gode svar.

For øvrig: Når det gjelder økonomi, viste jeg til mitt første svar, og at det registeret over skader påført Ukraina som man er enige om å opprette – som et første ledd for å kunne komme til en kompensasjonsmekanisme – krever finansiering, som også Norge vil bidra med. Her vil Nansen-programmet være en viktig del av arbeidet.

Spørsmål 2

Hege Bae Nyholt (R) []: «Det brukes betydelige ressurser på å føre tilsyn med privatskolesektoren i Norge. Mest kjent er kanskje Akademiet-saken. Det har kommet fram at skolekjeden har motarbeidet selve tilsynsprosessen og slik generert enda mer arbeid og en større økonomisk belastning.

Ser statsråden utfordringen i at så mye av fellesskapets ressurser brukes på å ettergå hvorvidt fellesskapets ressurser brukes i henhold til gjeldende lover og regler?»

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å si at privatskoler er private aktører som påtar seg et stort ansvar når de starter skole for barn og unge. Staten må kunne ha tillit til at skolene blir drevet til beste for elevene, og at skolene følger regelverket. Jeg har en klar forventning om at privatskolene er seg sitt ansvar bevisst både når det gjelder lovens krav til innhold i opplæringen, og når det gjelder bruken av statstilskudd og skolepenger.

Det er likevel viktig for meg å understreke at jeg mener vi som samfunn er tjent med å føre tilsyn for å sikre at fellesskapets midler benyttes til det som Stortinget til enhver tid har bestemt. Det bygger tillit og sikrer oppslutning om beslutningene som fattes i denne sal.

Ulike tilsynsordninger finner vi på flere områder der det offentlige eller private har fått eller påtatt seg et ansvar. Men det krever selvfølgelig også ressurser. Det må imidlertid være en målsetting å ha et så effektivt og målrettet tilsyn som mulig.

Det er Utdanningsdirektoratet som fører tilsyn med skoler godkjent etter privatskoleloven. Departementet har i styringen av direktoratet løpende oppmerksomhet på å videreutvikle tilsynsmetodikken for å sikre et mest mulig effektivt og målrettet tilsyn med våre privatskoler.

Etter min vurdering utfører direktoratet tilsynet med privatskolene i samsvar med Stortingets forutsetning. Det følger av forarbeidene til privatskoleloven at tilsynsordningen bygger på stikkprøvekontroll, og at den er tillitsbasert. Utdanningsdirektoratet gjennomfører fortløpende risikovurderinger som danner grunnlag for hvordan tilsynsressursene disponeres.

Representanten nevner Akademiet-skolene særskilt i sitt spørsmål. Bakgrunnen for dette er at Utdanningsdirektoratet nå går gjennom skolenes økonomiforvaltning for perioden 2015–2019. Direktoratet skal innen 1. juni oversende en rapport til departementet med sine vurderinger og funn. Basert på denne rapporten vil jeg ta stilling til om det er grunnlag for å kreve tilbakebetaling av statstilskudd. Jeg har per nå ikke grunnlag for å uttale meg om hvordan Akademiet har bidratt til direktoratets gjennomgang, men jeg vil se på dette når direktoratet etter hvert overleverer sin rapport.

Hege Bae Nyholt (R) []: Klassekampen har vist at tilsynsførerne i departementet og Utdanningsdirektoratet har hatt problemer med å få den riktige dokumentasjonen fra Akademiet. I den forrige runden fikk Akademiet en avtale med departementet om at det ikke skulle åpnes eller fullføres tilsyn for årene 2015–2019. Samtidig kunne staten fortsatt kreve tilbakebetaling av statstilskudd dersom det ble oppdaget vesentlige nye forhold fra denne perioden. Akademiet henviste nettopp til denne avtalen som grunn til at de ikke må utlevere mer dokumentasjon. Men dersom man ikke får tak i den riktige dokumentasjonen, hvordan vet da staten og statsråden at det ikke er snakk om nye vesentlige forhold?

Ingrid Fiskaa hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Tonje Brenna []: Det stemmer at det ble inngått et forlik mellom staten og Akademiet-kjeden for en tid tilbake. Da var det en annen statsråd som var ansvarlig i Kunnskapsdepartementet, nemlig Guri Melby. Jeg mener allikevel at det som gjøres nå, nemlig en gjennomgang, er nyttig og bra. Vi skal være sikre på at vi har orden på tilskuddene vi gir, at privatskolene følger loven, og at den avtalen heller ikke er til hinder for at vi kan gjøre nettopp det tilsynet. Akkurat nå mener jeg det er en litt hypotetisk problemstilling – før jeg har fått rapporten og sett om det er et problem at Akademiet i en eller annen grad har bidratt til å opplyse saken – så jeg nøyer meg med å si at jeg ser fram til å få den rapporten, og vil selvfølgelig gå inn i den også med det for øye å sikre at man har fått den dokumentasjonen man trenger for å kunne levere en fullstendig rapport til departementet.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg tror vi alle venter på den rapporten, men Akademiet har tidligere truet med erstatningssak dersom det de kaller et «sniktilsyn», gir dem for mye merarbeid, og har henvist til den tidligere avtalen. Vil det være aktuelt for statsråden å inngå en lignende avtale igjen, og hvilken makt tenker statsråden at dette gir kommersielle velferdsaktører?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er krevende avveininger som gjøres når man inngår forlik på den måten som er gjort i Akademiet-saken, rett og slett fordi det til sammen er flere hensyn som må tas. Det handler om ressursbruk, det handler om hvor mye det er snakk om. Det er mange hensyn som skal tas.

Om den forliksavtalen som er inngått med Akademiet tidligere, er god eller ikke, kommer ikke jeg til å karakterisere nå. Det jeg er opptatt av, er hva vi gjør videre. Da er jeg opptatt av å få en rapport som er så god at den er mulig å forstå, at vi har det underlaget vi trenger for å kunne vurdere om det er grunn for å be om tilbakebetaling. Alle problemstillinger om hvorvidt den rapporten er god nok per nå, er hypotetiske, og jeg kommer ikke til å gå inn på det.

Spørsmål 3

Bjørnar Moxnes (R) []: «I NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet foreslår forsvarskommisjonen tre løft for å møte sikkerhetssituasjonen de neste 10–20 årene. Under overskriften «Løft 1 – kritiske tiltak for å styrke egenevnen» nevnes behovet for rask oppgradering av luftvern og utdanningskapasitet. Under løft 2 og 3 nevnes behov for mer personell i hele Forsvaret, en større hær og lagdelt, inkludert langtrekkende, luftvernbeskyttelse rundt blant annet Oslo, Bergen og Trondheim.

Hvordan vil statsråden følge opp disse anbefalingene?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Forsvarskommisjonen ble oppnevnt av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i 2021 for å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20-årsperspektiv, og for å bidra til offentlig debatt og nytenkning. Det er over 30 år siden forrige forsvarskommisjon avleverte sin rapport. Vi ser fram til å gjennomgå rapporten og de mange anbefalingene og forslagene. Det gjelder også det kommisjonen sier om det framtidige luftvernet. Rapporten er nå sendt på offentlig høring. Forsvarskommisjonens rapport vil sammen med rapporten fra totalberedskapskommisjonen, sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og forsvarssjefens fagmilitære råd bli et viktig innspill til regjeringens videre arbeid med langtidsplanen for forsvarssektoren, som regjeringen skal legge fram i 2024.

Bjørnar Moxnes (R) []: Takk for svaret, hvor det refereres til langtidsplanen for Forsvaret, men den blir altså ikke vedtatt før langt ut i 2024, kanskje i 2025. Hvis regjeringen skal vente på vedtak av langtidsplanen, er det trolig egentlig det samme som å skrote det forsvarskommisjonen kaller et kritisk minimumstiltak, dvs. å framskynde planlagt oppgradering av eksisterende luftvern. Kommisjonen fastslår at store deler av Norges befolkning, kritisk infrastruktur og strategisk viktige militære anlegg står ubeskyttet mot lufttrusler. Derfor ønsker jeg et tydelig svar: Vil regjeringen ta grep for å framskynde oppgraderingen av Forsvarets NASAMS-batterier før langtidsplanen blir behandlet av Stortinget, eller vil de ikke?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Forsvarskommisjonen er satt ned for å gi et råd, for at vi skal kunne lage en ny langtidsplan. Jeg tror det er veldig viktig at vi nå har en helhetlig tilnærming til hvilke behov vi skal løse i Forsvaret framover, i hele sektoren, og at vi greier å tenke langsiktig.

Når det gjelder luftvern konkret, pågår det en kontinuerlig oppgradering og utvikling av luftvernet vi har. Det gjelder oppgradering av NASAMS med mer moderne sensorer og nytt missil for kortere hold, og det gjelder Hæren, hvor kampluftvernet er under oppbygging med både NASAMS og IRIS-T. Vi har også tatt en beslutning om å anskaffe bærbart luftvern for Hæren, særlig rettet mot Finnmark. Dette pågår nå fortløpende og vil komme i årene framover. Vi har også fremmet forslag om å utvikle eiendom, bygg og anlegg som er tilknyttet de behovene som denne luftvernoppgraderingen har.

Bjørnar Moxnes (R) []: Ikke bare er luftvernet redusert fra 32 til 4 batterier de siste tiårene, men de få vi har, er også mangelfullt utstyrt, ikke minst med tanke på utskytningsramper. Det er høy etterspørsel og også lang kø når det gjelder luftvern, på grunn av Ukraina-krigen, men det er i alle fall ingen grunn til ikke å skynde seg med å bestille det som trengs. Jeg vil derfor gjerne vite om regjeringen har sørget for å spørre leverandøren om hva som er leveringstid på launchere til NASAMS, som trengs for å øke ildkraften til luftvernet vårt. Hvis ja: Kan vi få høre hva svaret fra leverandøren var? Hvis nei: Vil i så fall statsråden og regjeringen ta kontakt med leverandøren for å undersøke hva som kan leveres av launchere, altså utskytningsramper, på kort sikt?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Vi har generelt veldig god dialog med forsvarsindustrien, herunder Kongsberg, som er den sentrale aktøren for å levere NASAMS luftvernsystem. Jeg har ikke her og nå konkret tidspunkt for når de ulike elementene av NASAMS-systemet kan leveres, men det pågår et kontinuerlig arbeid med dette. NASAMS består av ulike deler som til sammen skal utgjøre et system. Launcherne er én del av det.

Vi har også donert luftvern, NASAMS, til Ukraina, som vi har behov for å erstatte. Noe av dette har ikke vært i operativ bruk, det har vært lagret i Forsvaret. Nå er det donert til bruk i Ukraina. Det er veldig viktig og en av de aller mest etterspurte kapasitetene. Dette må gjenanskaffes, og den rebestillingen vil føre til en oppgradering av det norske luftvernet.

Spørsmål 4

Fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til samferdselsministeren:

«Lavere pris er viktig for at flere skal velge kollektivtransport, slik at Norge kutter utslipp raskt nok. MDG har foreslått et nasjonalt reisekort til 499 kr i måneden, hvor du kan reise så mye du vil over hele landet. Tyskland har nettopp innført dette. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å se på reisekort, men bare for unge. MDG har fått 12 000 underskrifter på at nordmenn i alle aldre vil ha billigere kollektivtransport. Nå som statsrådens parti har gått inn for reisekort til deler av befolkningen, vil statsråden også se på å innføre et nasjonalt reisekort for alle?»

Presidenten []: Spørsmålsstillaren er ikkje til stades, så me går vidare til spørsmål nr. 5.

Spørsmål 5

Ola Elvestuen (V) []: «En ny forskningsrapport om transnasjonal undertrykkelse, bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser at den norske regjeringen for tiden ikke prioriterer kampen mot transnasjonal undertrykkelse høyt. Rapporten peker på justis- og utenrikssektoren. Vi har altså eritreere, etiopiere, tsjetsjenere, tyrkere og uigurer som ikke lever frie liv i Norge, men blir utsatt for press og kontroll fra hjemlandet. Eritreere i Norge blir for eksempel pålagt å betale to prosent skatt til Eritrea. Innkrevingskontoret ligger i Karl Johans gate.

Hvordan vil regjeringen beskytte norske innbyggere mot transnasjonal undertrykkelse?»

Statsråd Emilie Mehl []: Proba samfunnsanalyse har utarbeidet rapporten «Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar». Formålet med rapporten har først og fremst vært å styrke begrepsforståelsen av det som har blitt omtalt som økonomisk, ideologisk eller religiøst press og kontroll mot diasporagrupper fra opprinnelseslandets myndigheter, eller personer som kan opptre på deres vegne.

Betegnelsen «press og kontroll» er ikke gitt en presis definisjon, men benyttes mer som en samlebetegnelse på ulike situasjoner og aktiviteter. Det kan være utfordrende å skille mellom hva som er lovlig aktivitet og påvirkning, hva som er uønsket, og hva som er ulovlig press eller kontroll.

Press og kontroll mot diasporagrupper er et internasjonalt fenomen, og det foregår i mange land, også i Norge. Det er alvorlig når personer i Norge opplever press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet.

Tidligere i år framla Politiets sikkerhetstjeneste sin nasjonale trusselvurdering for 2023. Tjenesten vurderer at flere autoritære stater vil bruke sine etterretningstjenester til å kartlegge, overvåke og påvirke egne borgere bosatt i Norge. Hensikten med det er ofte å legge bånd på, undergrave eller eliminere en politisk opposisjon. PST har ansvaret for å forebygge og etterforske det som etter straffeloven faller inn under flyktningspionasje. Politiet har ansvar for å forebygge og etterforske andre typer lovbrudd som diasporamiljøene er utsatt for.

Det er svært krevende for politiet og PST å forebygge og etterforske denne typen saker da den som utøver presset eller kontrollen, hovedsakelig oppholder seg utenfor Norge. Derfor må vi jobbe bredt med å forebygge og motvirke ulovlig press og kontroll. Foruten de oppgavene som politiet og PST har, er det også et poeng å øke kunnskapen om tematikken.

Fra norsk side er det en forventning om at andre lands ambassader og deres diplomater i Norge respekterer norske lover og bestemmelser, og at innhenting av informasjon om norske forhold skjer på lovlig vis. I saker der det fra politiets eller PSTs side avdekkes forhold hvor det kan være tale om brudd på norsk straffelov eller brudd på Wien-konvensjonen om diplomatisk og konsulært samkvem, er Utenriksdepartementet beredt til å følge opp slike forhold med dem dette gjelder, gjennom diplomatiske kanaler.

Probas rapport er et viktig bidrag til en begrepsavklaring. Det har vært samarbeid på tvers av departementer om disse problemstillingene, og Justisdepartementet vil i samarbeid med relevante departementer vurdere de anbefalingene som ligger i rapporten.

Ola Elvestuen (V) []: Dette er jo den andre rapporten – den forrige regjeringen hadde også en. Det er en alvorlig situasjon. Én ting er press som legges på personer, som her – og det legges også press på deres familier i hjemlandet. For eritreere er dette en kjensgjerning. Men det er også et problem at det går ganske store pengeoverføringer fra Norge til diktaturene, og det går også offentlige penger fra Norge. Når det gjelder eritreere, har diktaturet kontroll, gjennom personer i Norge, på de fleste kirkene. Det er ingen tvil om at det går pengestøtte til diktaturet i Eritrea gjennom de kirkene som de får lov til å kontrollere her, mens opposisjonen presses ut. Det samme skjer gjennom kulturaktivitet. Opposisjonen får ikke delta, det er bare de regimetro som kommer inn. Det gjøres pengeoverføringer der også, i tillegg til denne 2-prosentskatten som de påføres, og innkrevingskontoret ligger da her i Karl Johan. Hva kan regjeringen gjøre for å få slutt på disse pengeoverføringene som går til diktaturer?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror det er viktig at man har en høy bevissthet om dette på tvers av ulike sider av sakskomplekset, både fra utenrikssiden, som jeg var inne på i mitt innlegg, og ikke minst fra politiet og PST, som har som oppgave å følge opp det som eventuelt er ulovlig, eller som er flyktningspionasje i Norge. Dersom det er slik at noen i Norge opplever at de blir utsatt for ubehagelig press eller noe som kan være ulovlig, er det viktig at disse personene, dersom de ønsker det, tar kontakt med politiet slik at de kan få hjelp.

Ola Elvestuen (V) []: Det gjør de jo. Man har bl.a. opposisjonen i Bodø som gikk imot en kirke, men som har tapt en rettssak i Norge. De er kastet ut av kirkesamfunnet, og det er de regimetro som sitter tilbake. I Karl Johans gt. 4 er det altså innkrevingskontor for 2 pst. skatt til Eritrea – det har vært der i 20 år. Man har også kulturelle arrangementer i offentlige bygg der man blir utestengt, og det er ingen tvil om at der går det også penger til regimet. Det er på mange måter vår naivitet som tillater det, og en mangel på et helhetlig, samlet arbeid for å stoppe dette. Så spørsmålet mitt blir: Dette skjer jo ikke bare her, så vil vi kunne samarbeide med flere land for å finne tiltak? Og vil vi også kunne samarbeide med både kommuner og med andre for å stoppe dette, bl.a. stoppe utleien av offentlige bygg til disse organisasjonene?

Statsråd Emilie Mehl []: Som sagt er det viktig for oss nå å vurdere hvordan vi skal følge opp anbefalingene som ligger i rapporten. Det vil Justisdepartementet gjøre i samarbeid med andre departementer. Så er det Utenriksdepartementet som har en viktig rolle i det å følge opp andre lands tilstedeværelse i Norge og dialogen med ambassader, hvordan man opptrer slik at det holder seg innenfor gjeldende lover og regler for diplomati. Politiet og PST har også en viktig rolle i å håndheve norsk lovverk og sørge for at de som blir utsatt for ulovlig aktivitet eller forfølgelse i Norge, kan få hjelp til det.

Jeg kjenner ikke til den konkrete rettssaken i Bodø som ble nevnt, det må jeg bare understreke – jeg kan ikke kommentere det. Hvis det er en utlendingssak, er det opp til utlendingsmyndighetene å gjøre vurderinger i de spørsmålene, og de er uavhengige.

Spørsmål 6

Sandra Bruflot (H) []: «Et regjeringsnedsatt utvalg skal vurdere om politiet kan og bør gis tilgang til andre straffeprosessuelle tvangsmidler enn etter gjeldende rett i saker som gjelder bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Slike tvangsmidler kan for eksempel være ransaking, pågripelse eller varetektsfengsling.

Hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler ser statsråden for seg at politiet skal få, som de ikke har i dag?»

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen vil legge fram en helhetlig rus- og behandlingsreform hvor forebygging og det å gi hjelp til dem som trenger det mest, er det sentrale. Vi må styrke kvaliteten i behandlingen, og vi må gi en bedre oppfølging til personer som har rusproblemer. Det er også sånn at dette området og forebyggings- og behandlingsreformen reiser en del strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål.

Regjeringen ønsker ikke å avkriminalisere narkotika, men å møte rusavhengige med hjelp istedenfor følbare straffereaksjoner. Det står i Hurdalsplattformen. Samtidig er vi opptatt av å sikre at politiet har gode virkemidler i sitt arbeid for å kunne avdekke og motvirke bl.a. narkotikabruk blant ungdom, for å kunne oppdage omsetning av narkotika i samfunnet og slå ned på det. Det er også viktig at vi har egnede virkemidler for å kunne etterforske innførsel og salg av større mengder narkotika og til å kunne avdekke bakmenn, for å bekjempe organisert kriminalitet og den kriminelle økonomien som narkotika ofte er en del av.

Lovutredningen som regjeringen nå har satt i gang, skal utrede hvordan man kan sikre at rusavhengige ikke møtes med følbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk og befatning med narkotika til egen bruk, i tråd med det som er målsettingen i Hurdalsplattformen. I tillegg har utvalget fått et åpent mandat – som besvarer spørsmålet til representanten – til å vurdere om politiet kan og bør gis tilgang til andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett.

Som jeg var inne på i starten, er en av politiets viktigste oppgaver å jobbe forebyggende, gjerne i samarbeid med andre aktører, som f.eks. skole og helse. Det er viktig, mener jeg, at vi forebygger at folk begynner med illegale rusmidler. Det bekymrer meg når vi ser undersøkelser som viser at det bl.a. har vært en stor økning i kokainbruk blant unge helt ned i 16-årsalderen. Da er det mange instanser som må ha gode virkemidler og samarbeide godt for å kunne oppnå det.

Det er opp til utvalget å ta stilling til hvilke straffeprosessuelle virkemidler politiet eventuelt har behov for, eller om dagens tilstand er tilstrekkelig. Så må vi gjøre vurderinger på bakgrunn av det utredningen legger fram. Jeg ønsker ikke å forskuttere den. Formålet med det er å sikre at straffeprosessuelle sider blir best mulig belyst, slik at regjeringen får et godt grunnlag for å vurdere eventuelle lovendringer på feltet, som blir lagt fram for Stortinget på vanlig måte.

Sandra Bruflot (H) []: Den store økningen i kokainbruk blant unge er en økning fra 2 pst. til 4 pst. Det er riktignok en stor økning, men jeg tror likevel vi skal understreke at de aller fleste ungdommer ikke bruker kokain og heller aldri har gjort det.

Det må jo være en grunn til at dette utvalget er satt ned. Vi satt i en debatt for ett år siden der helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet sa at vi ikke kan la den enkelte rusavhengige stå ansvarlig for organisert kriminalitet, og at vi ikke kan endre loven for fortsatt å få lov til å krenke rusbrukere, i motsetning til andre, fordi vi må ha forholdsmessighet når politiet skal utøve tvang overfor befolkningen.

Jeg opplever egentlig ikke at jeg får noe svar fra statsråden. Det må være en grunn til at utvalget er satt ned. Hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler ser statsråden for seg at politiet skal få som de ikke har i dag?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg reagerer på at representanten fra Høyre tar veldig lett på at 4 pst. av ungdom mellom 16 år og 30 år har prøvd kokain i løpet av de siste tolv månedene. Jeg synes det er et høyt tall, et tall jeg ønsker å redusere, og det kommer jeg til å jobbe for å få til.

Vi har satt ned utvalget bl.a. fordi det har kommet bekymringer fra deler av politiet, fra skoler og fra foreldre om at man opplever en usikkerhet med hensyn til hva politiet kan gjøre, og at enkelte mener at politiet ikke har tilstrekkelige virkemidler. Jeg har som sagt ikke trukket noen konklusjoner her, men jeg mener det er viktig å få belyst disse problemstillingene på en god måte.

Det har kommet nye retningslinjer fra Riksadvokaten. Høyesterett har også kommet med noen uttalelser som har fått betydning for dette feltet. Det er viktig og riktig at Riksadvokaten presiserer retningslinjene for å sikre at politiet til enhver tid holder seg innenfor gjeldende rett. Så er det et politisk spørsmål om man eventuelt skal gjøre endringer. Uansett ligger forholdsmessighetskravet til grunn for det.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg tar ikke lett på at 4 pst. av ungdom svarer at de har tatt kokain. Jeg ønsker også å redusere det tallet. Problemet til statsråden er jo at deres politikk ikke nødvendigvis kommer til å sørge for det, for straff og trusler om straff dytter ungdom, og spesielt sårbar ungdom, lenger unna hjelpeapparatet. Målet vårt er det samme, vi er bare uenige om hvordan vi kommer oss dit.

Jeg opplever fortsatt ikke at jeg får noe svar på hvilke tvangsmidler statsråden mener at politiet skal ha. Hvordan er det mulig både å signalisere at straffenivået ikke skal skjerpes og rusavhengige ikke møtes med følbare reaksjoner, og samtidig si at man ønsker å gi politiet nye tvangsmidler for å avdekke bruk og besittelse? Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig både å ha en tanke om at man ikke skal ha en følbar reaksjon, og samtidig innføre nye skjerpende tvangsmidler – som alle andre deler av befolkningen kan regne med at de ikke får imot seg – fordi politiet skal ha forholdsmessighet.

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg tror representanten er vel kjent med, er dette et svært krevende område. Noe av det vi i Senterpartiet var veldig uenige i i det forrige forslaget til rusreform som ble lagt fram, var at det gikk for langt i å avkriminalisere narkotika. Vi ønsker ikke å gå den veien.

Det er viktig at vi klarer å møte dem som har et omfattende helseproblem knyttet til rus, med hjelp. Det er lite formålstjenlig å straffe igjen og igjen uten at man klarer å gi den helsehjelpen som er nødvendig for å komme seg ut av det uføret.

Samtidig mener jeg det er helt nødvendig å sende et tydelig signal ut i samfunnet om at det ikke er aktuelt å gjøre narkotika mer lovlig enn det det er i dag. Det gjelder særlig overfor barn og unge. Vi ser at noen står fram og sier at de opplever at det har blitt nærmest vanlig i enkelte kretser. Det synes jeg er synd. Det er også en del som aldri har prøvd det, som representanten understreker, noe jeg også har sagt en del om de siste dagene.

Spørsmål 7

Presidenten []: Neste spørsmål, frå representanten Ingunn Foss til justis- og beredskapsministeren, blir teke opp av representanten Mari Holm Lønseth.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Den 21. september 2022 hadde statsråden et utspill i Dagbladet, hvor vi kunne lese følgende: «Nå varsler justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl at regjeringen vil gjøre en rekke tiltak, som å endre reglene for bruk av voldsalarm.» Dette er nå godt over et halvt år siden. Forslaget statsråden lanserte, er et forslag Høyre i regjering sendte på høring for over halvannet år siden. Regjeringen har fortsatt ikke lagt frem noe lovforslag om omvendt voldsalarm.

Hvilke grep har statsråden gjort for å øke bruken av omvendt voldsalarm?»

Statsråd Emilie Mehl []: Å bekjempe vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et høyt prioritert arbeid. Et av tiltakene i den forbindelse er å endre straffeprosessloven, sånn at man kan ta i bruk såkalt omvendt voldsalarm, elektronisk kontroll ved straffeprosessuelle besøksforbud. Det er viktig fordi det kan gi fornærmede bedre beskyttelse på et tidligere tidspunkt enn i dag, ved å flytte byrden.

Siden 2013 har vi hatt en ordning hvor retten kan ilegge kontaktforbud med elektronisk kontroll ved dom i straffesak. Nå har vi høstet gode erfaringer fra sånne saker. Derfor mener jeg det er viktig at vi ser på hvordan vi kan utvide ordningen. Som representanten var inne på, ble det sendt et forslag på høring høsten 2021. Det har kommet inn en rekke positive høringssvar. Samtidig er det sånn at høringen viser at det å ha elektronisk kontroll ved besøksforbud reiser noen vanskelige spørsmål. Vi har jobbet med dette over tid. Det er viktig at det gjøres grundig. Jeg tar sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget så raskt det lar seg gjøre, og vi nærmer oss en sluttfase på dette arbeidet.

Så har det skjedd en positiv utvikling i omfanget av bruken av kontaktforbud med elektronisk kontroll fra 2019. Det er byttet ut utstyr og teknisk plattform. Det har gjort at ordningen har fått bedre stabilitet og bedre brukervennlighet for politi, for andre aktører som er involvert, og ikke minst for domfelte. Det har vært satset mye på opplæring og kompetanseheving i distriktene, både for politi og påtale, og politiet kommer til å jobbe videre i 2023 med enda flere tiltak for å få mer kompetanse og kunnskap om ordningen, så man kan bruke den enda mer.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll er et tema på ledermøter på ulike nivåer. Så er det et inngående samarbeid med flere etater for å sikre en god drift og oppfølging av ordningen med omvendt voldsalarm. Politiet har også vært en pådriver for å samarbeide enda bedre med andre etater, bl.a. Kriminalomsorgen og Nav, som har en rolle i oppfølgingen av dette.

Dette arbeidet med å øke bruken av omvendt voldsalarm, som jeg var inne på i starten, går inn i en helhetlig satsing fra regjeringen for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har dette vært en høy prioritet. Det er bl.a. gjort med en målrettet styrking av politiet, og vi arbeider også med en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn, som vi tar sikte på å legge fram i høst.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er positivt å høre at regjeringen og statsråden her har høy prioritet, men det er jo spesielt at et lovforslag som ble sendt på høring for et halvt år siden, der Stortinget i mai 2022 fattet et vedtak om at dette skulle følges opp, ikke er presentert for Stortinget. Jeg er litt usikker på om det kan sies at man da har høy prioritet, når man ikke legger fram forslaget raskere.

Det er også tall fra politiet som viser at antall brudd på besøksforbud har økt kraftig. Bare siden 2018 har antall brudd økt med 50 pst. Det er veldig alvorlig, og det viser at det er viktig at man tar tak i dette.

I februar 2022 sa statsråden at et lovforslag om dette var på trappene. Nå sier statsråden at dette lovforslaget skal legges fram så raskt det lar seg gjøre. Men for et år siden var dette altså «på trappene». Kan statsråden svare på når hun faktisk har tenkt å legge fram dette lovforslaget?

Statsråd Emilie Mehl []: Nei, i tråd med praksis som også høyreregjeringen fulgte, annonserer jeg ikke det på forhånd.

Mari Holm Lønseth (H) []: Da er det sånn at vi bare får vente i tålmodighet. Stortinget har for snart ett år siden fattet vedtak om at regjeringen må følge opp dette, og her er Høyre fortsatt svært utålmodig.

Jeg vil videre stille spørsmål om det som handler om bedre tekniske løsninger når det gjelder oppfølging av beskyttelsestiltak. Også i Riksrevisjonens rapport var nettopp det et tema, og i brevet til Riksrevisjonen svarte statsråden:

«Når det gjelder bedre oversikt over bruken og oppfølging av beskyttelsestiltak, vil POD vurdere muligheten for bedre tekniske løsninger.»

Dette er også knyttet til oppfølging av brudd på besøksforbud.

Det snart et år siden den kritikken, noe vi i Høyre også tar på stort alvor og har stort engasjement for å følge opp på en god måte.

Kan statsråden svare på om Politidirektoratet har vurdert muligheten for bedre tekniske løsninger, om det eventuelt vil komme på plass?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa i mitt første innlegg, har det vært en positiv utvikling knyttet til bruken av kontaktforbud med elektronisk kontroll fra 2019 når det gjelder omfang, og det er også sånn at teknisk plattform og utstyr er byttet ut. Det er, slik jeg forstår det, noe som har gjort at man har fått mer stabilitet og brukervennlighet for domfelte, men også for politiet. Det vil jeg tro at gir en bedre mulighet til å følge opp enkeltpersonene, også når det eventuelt gjelder brudd.

Spørsmål 8

Sveinung Stensland (H) []: «I februar spurte jeg statsråden om hvorvidt utvalget som skal granske terrorangrepet i Oslo i 2022 har tilstrekkelig bredt mandat og sammensetning til å belyse alle sider ved samhandlingen mellom PST og E-tjenesten. Statsrådens svar var bekreftende. Siden da har det kommet frem flere nye opplysninger i media, særlig VGs avsløringer av dialogen E-tjenesten hadde med en islamist.

Mener statsråden fortsatt at mandatet til og sammensetningen av utvalget er brede nok til å belyse samspillet mellom PST og E-tjenesten i forkant av terrorangrepet?»

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil først understreke at jeg ikke kan ta stilling til uverifiserte opplysninger som er publisert i VG.

Det er viktig for alle at vi undersøker håndteringen av masseskytingen i Oslo sentrum natt til 25. juni i fjor. Derfor var det også et poeng at vi kom i gang med evaluering; det ble satt ned et evalueringsutvalg i høst. Det er et evalueringsutvalg som skal se på politiets og PSTs håndtering av masseskytingen i Oslo. De fikk sitt mandat av Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste, og det er et bredt mandat når det gjelder hendelsene. De skal evaluere hendelsesforløpet fram til masseskytingen skjedde, natt til 25. juni 2022, og de skal også evaluere PSTs og politiets håndtering av hendelsen.

Det ligger utenfor Politidirektoratets og PSTs myndighet å evaluere Etterretningstjenesten, det er forsvarsministerens konstitusjonelle ansvar. Jeg vil likevel understreke at evalueringen skal vurdere informasjonen som PST fikk fra Etterretningstjenesten i forkant av masseskytingen. Det er viktig for å kunne forstå hva PST visste i forkant av masseskytingen, og også som et ledd i å forstå om dette er en hendelse som kunne vært unngått.

Som stadfestet i mandatet administreres evalueringen av Politihøgskolen, med bistand fra definerte kontaktpunkt fra PST, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt. Utvalget ledes av førsteamanuensis Pia Therese Jansen ved Forsvarets høgskole, og ellers har det en bred sammensetning fra flere sektorer. Mandatet og informasjon om sammensetningen er offentlig tilgjengelig.

Jeg er veldig opptatt av at vi får fram informasjon. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne ta lærdom av det som skjedde. EOS-utvalget har også opplyst at de ser på saken. Så vil jeg peke på at angrepet fortsatt er under en pågående etterforskning, som eventuelt vil kunne gi ytterligere informasjon.

Evalueringen av politiets og PSTs håndtering av hendelsen vil danne grunnlag for en vurdering av om det er behov for videre oppfølging. Etter det jeg har fått opplyst, tar utvalget sikte på å legge fram sin rapport 8. juni, så det er om ikke veldig lenge. Den skal være ugradert og egnet for offentliggjøring. Jeg ser veldig fram til å få den og til å lese anbefalingene fra utvalget.

Sveinung Stensland (H) []: Det var jo noen oppklarende opplysninger her, bl.a. med hensyn til fremleggelse og den slags.

Jeg har tidligere, både her i salen og i media, kritisert sammensetningen av utvalget, bl.a. at det ikke var med skeiv kompetanse. I tillegg er det heller ikke kompetanse på etterretningsvirksomhet i utvalget. Som statsråden er inne på, er det umulig for en statsråd å kommentere en del av påstandene som har kommet frem i media, men det vi begge kan kommentere, er det faktum at de kommer ut i media. En av forsvarerne har sågar antydet at Etterretningstjenesten har bidratt til å fremprovosere angrepet.

Et spørsmål fra meg er da: Hvordan ser statsråden på at denne type opplysninger er så åpent tilgjengelig at de lekker ut til pressen? Er det ikke et problem for en god etterforskning og en god evaluering at dette kommer ut stykkevis og delt i media?

Statsråd Emilie Mehl []: Som sagt kan jeg ikke kommentere uverifiserte opplysninger fra VG. Etterretningstjenesten er forsvarsministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Det er en pågående etterforskning, og det er ikke riktig av meg på noen som helst måte å kommentere det.

Sveinung Stensland (H) []: Ok, jeg får ta det til etterretning. Samtidig er det nå engang slik at hendelsen har funnet sted, uavhengig av hvilken statsråd som er konstitusjonelt ansvarlig, og dette skal da ende opp i en offentlig rapport som er ugradert. En del av dette omhandler jo de hemmelige tjenestene og samkvemmet mellom dem. Kan statsråden kommentere på om en dersom rapporten viser at det er noe som er uavklart som heller ikke kommer frem i den ugraderte rapporten, vil jobbe videre med det, utover at EOS-utvalget skal se på saken? For nå er det så mange åpne spørsmål her, så mange antydninger i media og så mye usikkerhet. Jeg har også notert meg at SV har sendt inn en interpellasjon til neste uke. Dette er en sak som har stor offentlig interesse, og som det er viktig å komme til bunns i. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i denne situasjonen?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg har sagt hele veien, egentlig, fra den dagen angrepet skjedde, har jeg veldig stor forståelse for at hele samfunnet, og særlig det skeive miljøet, har behov for å få svar på veldig mange spørsmål her. Det har jeg også. Derfor er jeg opptatt av at vi får en grundig evaluering av hvordan dette ble håndtert, ikke minst i den tiden som ledet opp til angrepet. Det er kjempeviktig for å få svar på hva som skjedde den dagen, men også for å kunne ta lærdom med tanke på hvordan vi kan forebygge lignende hendelser i framtiden. Vi vet dessverre at terrortrusselen er noe vi har med oss i samfunnet, og som vi må leve med – uten at vi ennå vet om det er tilfellet her, for det er fortsatt en pågående etterforskning. EOS-utvalget er viktig, og de har opplyst at de skal se på saken, og det forholder jeg meg til. Så må vi komme tilbake til eventuelle videre skritt etter at evalueringsutvalget har levert rapporten sin.

Spørsmål 9

Henrik Asheim (H) []: «I over 400 dager har Olje- og energidepartementet hatt klage om ny 420 kV-høyspentlinje fra Hamang til Smestad til behandling. Statnett mener kabel i bakken og luftspenn er teknisk likeverdige og har søkt konsesjon for begge alternativer, men NVE valgte luftspenn på grunn av lavere investeringskostnad. Saken har prinsipiell betydning: Aldri før er slike luftspenn ført gjennom boligområder.

Hvordan vil statsråden sørge for en helhetlig samfunnsøkonomisk alternativanalyse i tråd med rundskriv R-109, inkludert oppdatert grunnlag fra Oslo og Bærum kommuner?»

Statsråd Terje Aasland []: Konsesjonsbehandling etter energiloven skal sikre at utbygging av kraftproduksjon og nett skjer på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det tas hensyn til berørte interesser. Det gjennomføres nå omfattende utredninger og høringer av større nettiltak. Høringsuttalelsene fra lokale interesser og virkninger for arealbruk, natur og andre berørte interesser blir grundig vurdert og avveid i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Nettanlegg som får konsesjon, skal være samfunnsmessig rasjonelle. En samfunnsøkonomisk analyse som sammenligner og rangerer alternative tiltak, er en viktig del av beslutningsgrunnlaget.

I klagesaken knyttet til 420 kV-ledningen fra Hamang i Bærum til Smestad i Oslo kommune er det omsøkt to alternativer i eksisterende traseer, luftspenn og kabel under bakken. Ved vurdering i konkrete saker av om kabel er mer samfunnsmessig rasjonelt enn luftledning, må gevinsten ved reduserte eller endrede arealinngrep veies opp mot de økte kostnadene og andre ulemper bruk av kabel innebærer. Departementet vil, i tråd med prinsippene jeg har nevnt, legge til grunn en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering ved behandlingen av klagesaken knyttet til 420 kV-ledningen fra Hamang til Smestad. Jeg kan opplyse om at departementet har lyst ut et oppdrag for å få gjennomført en ekstern vurdering av nytteverdien ved å kable ledningen sammenliknet med å la den gå i luft, som i dag.

Henrik Asheim (H) []: Jeg takker statsråden for svaret, og det er gledelig at det er utlyst et slikt oppdrag. Som jeg sa i mitt innledende spørsmål, er dette også et spørsmål som har prinsipielle konsekvenser. Det er jo ikke bare i akkurat dette området at dette kan bli aktuelt i fremtiden, og derfor vil regjeringens beslutning ha mye å si, også for f.eks. Oslo øst eller Bergen og Stavanger, som har lignende prosjekter på gang.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Stortinget vedtok i februar 2022 at man skulle ha en samfunnsøkonomisk analyse som også tok hensyn til Bærum og Oslo kommuner, og Bærum og Oslo kommuner har begge uttalt at de ønsker dette i bakken, nettopp fordi det frigjør areal og man unngår at mange mennesker, opp mot 6 000, vil bo svært nær disse mastene. Kan statsråden si noe om hva han tenker om den helhetlige samfunnsøkonomiske analysen, som også betyr frigjøring av areal?

Statsråd Terje Aasland []: Det er det vi nå har bedt om en ekstern vurdering av, og det er viktig. Dette er en prinsipiell sak og egentlig en vanskelig sak, for den berører mange mennesker. At vi klarer å håndtere denne saken på en god måte, vil ha virkninger for ettertiden.

Jeg tror vi begge er opptatt av at linjeutbygging skal foregå på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte, og at vi ikke ukritisk skal overføre kostnader til strømkundene. Derfor har vi nå en grundig prosess og bruker også eksterne vurderinger knyttet til dette. Jeg må komme tilbake til de ulike vurderingene som trekkes inn i dette, når vi har konkludert, men det er ingen tvil om at de samfunnsøkonomiske kostnadene, frigjøring av areal og ulempen ved kabling istedenfor luftledning – alt dette – vil bli grundig vurdert før vi tar en endelig beslutning.

Henrik Asheim (H) []: Da er mitt avsluttende spørsmål, og jeg forstår at det er umulig å gi et presist svar: Kan statsråden gi noe anslag over når dette oppdraget skal være fullført, og når vi kan forvente en beslutning fra statsråden?

Statsråd Terje Aasland []: Som det ble nevnt, er dette en prinsipiell og krevende sak, og det er en sak som helt sikkert også kommer til å bli brukt i ettertid ved tilsvarende utbygginger. Så det er viktig at vi nå gjennomfører dette på en grundig måte. Jeg har et håp om at vi kan trekke en konklusjon i denne saken i hvert fall i løpet av året, men gjerne så tidlig som mulig. Vi jobber tett og godt med denne saken. Selv om det har tatt noe tid, gjør vi grundige vurderinger av det for å ha en god konklusjon når vi endelig trekker den.

Spørsmål 10

Sofie Marhaug (R) []: «I Hurdalsplattformen sier regjeringen: «Klima og miljø skal vurderes mer helhetlig i TFO-rundene.» Den 10. mai utlyste regjeringen nytt leteareal gjennom ordningen, uten at dette ble nevnt, og uten et oppdatert faktagrunnlag om klima og miljø. Det samme skjedde i 2022, men da skrev regjeringen at de ville komme tilbake til hvordan formuleringen ville bli fulgt opp for senere runder. Det ble det tilsynelatende ikke noe av.

Har regjeringen avlyst Hurdalsplattformens punkt om en mer helhetlig vurdering av klima og miljø?»

Statsråd Terje Aasland []: Petroleumspolitikkens rammer for virksomheten og hensynet til natur, klima og miljø samt andre samfunnsforhold har vært gjenstand for grundige vurderinger og avveininger i Stortinget over flere tiår. Hensynet til det ytre miljøet og andre næringer har fra starten av vært en integrert del av forvaltningen av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel. Dette gjelder i alle faser av virksomheten, fra åpning av nye områder, via tildelinger av utvinningstillatelser og til gjennomføring av leting, utbygging, drift og avslutting av felt.

Næringen er strengt regulert gjennom sektorregelverket. Før et område er tilgjengelig for tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomheten, må Stortinget ha åpnet et område for petroleumsvirksomhet. Etter åpning vurderes arealmessige rammer gjennom forvaltningsplanene. Petroleumspolitikken er også underlagt etablert klimapolitikk og klimaregelverk.

Hensynet til havmiljøet gis en helhetlig vurdering gjennom det etablerte rammeverket som er utviklet gjennom tiår. Miljøhensynene, både havmiljø og klima, blir godt ivaretatt gjennom lovgivningen og etablerte prosesser. Vi har inngående kunnskap om våre havområder og mulige miljøeffekter av petroleumsvirksomheten. Forvaltningsplanene viser at miljøtilstanden i havområdene våre generelt er god, og reguleringen av virksomheten til havs fungerer bra.

Regjeringen følger opp Hurdalsplattformen. I departementets behandling av innkomne høringsuttalelser gjøres det helhetlige miljøvurderinger, og vi har bestemt at departementets samlede vurderinger av høringsinnspillene fra nå av skal framgå av utlysningen. Dette har blitt gjort for TFO 2023. Regjeringen har styrket vurderingen av klimahensyn i petroleumssektoren gjennom pålegg om at rettighetshavergruppene skal vurdere finansiell klimarisiko i alle utbyggingsplaner som søkes godkjent. Vi har også styrket arbeidet med å oppfylle utredningsplikten knyttet til Grunnloven § 112. Ved nye utbyggingsplaner gjøres det nå derfor eksplisitte beregninger og vurderinger opp mot den grunnlovsparagrafen, også knyttet til forbrenningsutslipp i utlandet av petroleum knyttet til utbyggingsplanen.

Regjeringen vil utvikle norsk petroleumsindustri. Fortsatt tildeling av utvinningstillatelser gjennom TFO-runder er en viktig del av å videreutvikle næringen og derfor også en sentral del i regjeringens petroleumspolitikk. Vi skal videreføre vår forsvarlige, ansvarlige og langsiktige forvaltning av olje- og gassressursene – det inkluderer også hensynet til miljøet – på en god måte.

Sofie Marhaug (R) []: Statsråden viser til etablert praksis, og at høringsrunden på en måte er den vurderingen man legger til grunn. Det får jeg ikke til å henge helt sammen. Høringsnotatet presiserer kun at man ber om innspill på ny informasjon om hvor det kan være petroleumsaktivitet, som har kommet etter forvaltningsplanen i 2020. Både Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og flere organisasjoner har kommet med kritiske høringssvar om både klima og miljø. De ser ikke at Hurdalsplattformen følges opp, og påpeker at en ny, mer helhetlig vurdering av klima og miljø ikke er nevnt. Utlysningsteksten fra Oljedirektoratet inneholder ingen vurderinger eller føringer som skiller seg fra tidligere runder, som har vært kritisert for å være for dårlige.

Mener statsråden at man har gitt en samlet vurdering av disse innspillene i utlysningen, som faktisk utgjør en mer helhetlig vurdering av klima og miljø enn tidligere?

Statsråd Terje Aasland []: Ja, regjeringen følger opp Hurdalsplattformen. I departementets behandling av innkomne høringsuttalelser har det vært gjort helhetlige miljøvurderinger. Vi har også bestemt at departementets samlede vurderinger av høringsinnspillene fra nå av skal framgå av utlysningen. Dette har blitt gjort i TFO 2023.

Regjeringen har styrket vurderingen av klimahensyn i petroleumssektoren gjennom pålegget om at rettighetshavergruppen skal vurdere finansiell klimarisiko i alle utbyggingsplaner som søkes godkjent. Vi har også styrket arbeidet med å oppfylle utredningsplikten i henhold til Grunnloven § 112, og ved nye utbyggingsplaner gjøres det nå derfor eksplisitte beregninger og vurderinger opp mot grunnlovsparagrafen også knyttet til forbrenningsutslipp i utlandet.

Jeg mener vi følger opp Hurdalsplattformen på en god og trygg måte. Vi har også inkludert klimahensyn i vårt arbeid med videreutvikling av norsk sokkel, som jeg mener er svært viktig for Norge, for trygghet for arbeid og ikke minst for energisikkerheten i Europa.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg ble ikke så veldig klok av disse svarene, for å være helt ærlig. På meg virker det som at man skal ta disse vurderingene på et eller annet senere tidspunkt. Jeg ser ikke hvordan disse utlysningene oppfyller det nye kravet i Hurdalsplattformen, og det er det en rekke høringsinstanser som heller ikke gjør. Det åpnes områder innenfor den sårbare iskantsonen, i områder langt unna eksisterende infrastruktur, og man tøyer dermed strikken for selve TFO-ordningen. På den måten omgår regjeringen prosessen med ny konsesjonsrunde, men åpner stadig nye felt innenfor sårbare områder. De seriøse vurderingene av klima og miljø er tilsynelatende utsatt til forvaltningsplanene, som kommer en gang neste år. Da kan regjeringen potensielt ha gjennomført tre TFO-runder uten å holde det de har lovet i Hurdalsplattformen. Er regjeringen fornøyd med sin egen måloppnåelse?

Statsråd Terje Aasland []: Ja, jeg er veldig fornøyd med hvordan vi inkluderer Hurdalsplattformens formuleringer i det arbeidet vi gjør rundt videreutvikling av norsk olje og gass.

Det er ingen tvil om at representanten og undertegnede har ulikt syn på hvordan vi bør håndtere olje- og gassressursene våre. Vi ønsker å videreutvikle dette. Representanten og partiet Rødt ønsker å avvikle det. Vi ønsker å legge til rette for at det skal være forutsigbarhet knyttet til ny letevirksomhet, som vi da utlyser gjennom nye områder, nye letelisenser i tilknytning til TFO, men vi forholder oss til den forvaltningsplanen som er vedtatt av Stortinget, og som Stortinget har hatt en grundig behandling av. I tillegg følger vi opp Hurdalsplattformen og gjør en rekke beregninger, bl.a. av klimahensyn, på basis av det.

Presidenten []: Sak nr. 2, ordinær spørjetime, er dermed avslutta.

Forrige kapittel
Neste kapittel